Stikkord: New World Order?

Da jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, så ble vi en dag, uformelt, inspisert av en amerikansk offiser.

Alle smilte og lo, av amerikaneren, som sa ‘What’s the spirit of the bayonet’?

Og det betyr, ‘hva er bajonettens ånd’.

Og svaret var: ‘To kill!!!!’.

Så da skulle den vernepliktige da, gå i nærkamps-angrepsposisjon med AG3-en, da og stikke den ut i lufta, med bajonetten på da, og late som at han drepte en inbilt fiende, ved å stikke bajonetten, med hard kraft, inn i magen, på ‘fienden’ da.

Så sånn var det.

Og dette hadde jo aldri vår tropp hørt om, og alle syntes at det var artig, at en kul, eller ‘kul’, amerikansk offiser, lagde show og underholdning, for oss menige da, som hadde en til tider kjedelig førstegangstjeneste.

Så sånn var det.

Det var Bækklund, forresten, hvis jeg husker riktig, en kar fra Hedmark-traktene, med lyst hår, og tynn, (den eneste der, som var like tynn som meg, tror jeg, men han var en tøffing, han røyka vel ikke og sånn, så han var i bedre form enn meg, vil jeg si).

Så sånn var det.

Så kom amerikaneren bort til meg da, og spurte om det var 80 skudd vi hadde i magasinene våre.

Men det er en drill, i Norge, at vi har 100 skudd, for vi regner med magasinet som er i AG-en også.

Så da svarte jeg ‘one hundred’, da.

For jeg svarte det vi hadde lært å si, men på engelsk da.

Så spurte han igjen, om det var åtti.

Og jeg svarte vel hundre igjen, for det var det vi hadde lært.

Jeg syntes jo ikke at det var så artig, med en sånn amerikansk offiser, som ‘klovna’ da, med mine medsoldater i troppen, for jeg hadde jo vært i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.

Så jeg var vant med briter, og folk som snakka engelsk, da.

Og der i Shoreham, ved Brighton, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var, sommeren 1988 og sommeren 1990, og jeg dro alene sommeren 1989, det var hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea, ved Brighton.

Og de var veldig kule og morsomme da, og vi satt og drakk sammen med faren i huset, om kvelden da, og så på fotball-VM osv., ihvertfall gjorde jeg det, Øysten mest bare satt der.

Så jeg var ganske vant med folk som prata engelsk.

Så jeg syntes ikke amerikanske offiseren, på Terningmoen, var så artig, så jeg våkna ikke helt, av han.

Men han tror jeg ble sur på meg, fordi jeg retta på han, og sa hundre og ikke åtti skudd.

For en dag eller to senere, så så jeg han og en annen amerikaner, assistenten hans, eller noe, at de luska på meg, ved brakkene våre.

Så hørte jeg at han sa til assistenten sin da, på amerikansk-engelsk, at jeg var han som hadde retta på han da, om antallet skudd, som norske soldater hadde.

Så de amerikanerne, fra CIA, eller hva de var, de dreiv og hang rundt brakkene våre da, (til oss vanlige, vernepliktige infanterisoldatene), i en dag eller to kanskje, etter tjenestetiden, for å spionere på meg, når jeg gikk for å spise middag da, etter dagens slutt, en eller to dager etter at den episoden med den uformelle inspeksjonen fra han amerikanske offiseren var.

Så sånn var det.

Men jeg tenkte jo sånn, at vi var jo i Norge, så da fikk jeg si det på den måten vi hadde lært i Norge, at det var hundre skudd, som hver soldat hadde kapasitet, til å ha med seg, fire magasiner av tjue skudd, i magasintaskene, dvs. åtti skudd.

Også tjue i det siste magasinet, som gjerne var i AG-en da, eller i lomma.

(Men man kunne jo ha flere patroner i lommene og sånn og da, men det var ikke egentlig ‘lov’, eller det ville vel ha vært litt på kanten da, for man skulle vel ikke legge skarpe skudd i lomma, og vi fylte vel aldri opp med så mange skudd, tror jeg.

Ikke som jeg kan huske ihvertfall.

Hvem vet.

Men, noen syntes det var artig å si 101 skudd da, for du kunne faktisk ha et skudd i kammeret på AG-en og.

Når du hadde lada AG-en, og spent avtrekkerfjæra da.

Så kunne du ta ut magasinet, og sette i enda et skudd, i teorien.

Så da kunne man ha 101 skudd i våpen og magasintasker.

Men det var mest for morro skyld, tror jeg, at de sa det.

Vi kunne jo fylt opp stridssekken med skudd og sikkert, hvis det hadde vært krig.

Men i norske soldaters standardutrustning, så kunne man ha hundre skudd da.

Det var derfor jeg svarte amerikaneren det, for det var vi så godt drillet, i å svare.

Så jeg tenkte meg ikke om engang, jeg svarte det automatisk, for vi var jo drilla og nesten hjernevaska, til å svare et hundre da.

Så begynte kanskje amerikanerne å tulle med meg, etter militæret, siden han CIA-offiseren, eller hva han var, antagelig ble sur på meg.

Sånn var nok det.

Så derfor fikk ikke jeg en jobb på kontor, f.eks., som jeg gjerne ville ha, sånn at jeg kunne drive med systemutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.

Men jeg måtte få meg en jobb i Rimi, hvor jeg måtte stå på skikkelig, for å få fler arbeidstimer og for å få en karriære, så det ble ikke sånn at jeg hadde mye ekstra ‘ork’, som jeg kunne bruke til å lage dataprogrammer på fritiden, osv.

Nei, det orka jeg ikke ved siden av Rimi, gitt.

Så her var det nok noe CIA som tulla med norske folk, og det forsvaret lot CIA uoffisielt, inspisere og evaluere/granske de norske vernepliktssoldatene, som jeg forstår det.

Så her er det mye møkk, i Norge, vil jeg si.

Det er verneplikt, så folk har ikke noe valg, de _må_ avtjene verneplikten.

Og så tuller forsvaret med folka i et år.

Og ikke nok med det, de lar amerikanerne gå inn og, og finne folk de kan tulle med, resten av livene deres, mens de avtjener den ufrivillige verneplikten, da.

Så Norge er råttent på rot, når det gjelder hvordan norske folk, (les blonde/lyshårede), blir behandlet i Norge.

Her har nok egypterne kontrollen vil jeg si.

(Les New World Order, som har pyramiden som symbol, dvs. de egyptiske faraoenes symbol).

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog