johncons

Stikkord: Newcastle

  • Min Bok 6 – Kapittel 75: Fler erindringer fra Sunderland V

    Det var også sånn.

    At universitetet, (må det vel ha vært), opplyste oss utvekslingsstudentene, om det.

    At vi ikke burde ha med for eksempel laptop-er.

    Hvis vi gikk tilbake, til the Forge, om kvelden, (fra det døgnåpne biblioteket Murray Library, som lå på the City Campus).

    (Noe sånt).

    For det var visst risiko, for at disse laptop-ene. da ville bli stjålet, på ‘student-veien’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At Iwo en gang viste meg det, at han hadde kjøpt fire to liters-flasker, med vann, på Aldi.

    (Det kostet et pund, for en sånn fire-pakning, mener jeg å huske).

    Eller, det er mulig at det var to fire-pakninger, som han hadde kjøpt.

    Uansett, så var det ihvertfall sånn, at Iwo gjorde et poeng av det, at han hadde stablet mange vannflasker, (fra Aldi), inn i et kjøkkenskap, da.

    (Dette var vel antagelig i juleferien, før Pia og dem, dukka opp der.

    Noe sånt).

    Men hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det veit jeg ikke.

    Men det vet han vel kanskje selv.

    Man kan vel kanskje si det sånn, at det var litt lumpent gjort, av Iwo, (og Dörte, som han hadde felles husholdning med), å liksom bruke all skap-plassen.

    Men dette var et lavt plassert kjøkkenskap, som jeg selv vel aldri brukte, (av en eller annen grunn), mener jeg å huske.

    Jeg hadde vel et eget skap liksom, (som var hengt opp ganske høyt, på kjøkkenveggen), som jeg brukte til å ha engangsglass, og sånt, i.

    Og så hadde jeg vel litt plass, i kjøleskapet.

    Og det var vel det.

    (For fryseren var så liten, at man vel må si, at det ville blitt som noe dumt, (og upraktisk), å dele opp plassen.

    Noe sånt.

    Så fryseren bare brukte jeg vanlig liksom, da.

    Det vil si at jeg kunne ha for eksempel kyllingnuggets eller iskrem der.

    Men aldri mer enn en pakke, av hver vare, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At da jeg gikk hjem fra Sunderland sentrum.

    Etter å ha vært ute på en slags pub til pub-runde.

    En natt til søndag.

    Så var det sånn, at jeg av en eller annen grunn, begynte å ‘bable’ litt.

    Men en britisk ‘fyllefant’, som studerte, ved Northumbria University, (i Newcastle), husker jeg.

    Han var i lag med ihvertfall to damer, og vel også en eller flere kamerater, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og disse gikk, i samme retning, som meg, hjem fra byen, da.

    Og de bodde, cirka midtveis, mellom the Forge, og Sunderland sentrum, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg så jo det, at disse folka, forsvant inn i en leilighet, som lå langs fortauet, på den veien, som vi gikk ved.

    (Det var vel den veien, som gikk forbi sykehuset, (som Magnar hadde praksis ved, som sykepleier-student), tror jeg.

    Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at disse folka, inviterte meg inn, (på nachspiel), eller noe sånt.

    Og det var ikke sånn, at jeg ville trenge meg på, heller.

    Så det ble bare til, at jeg gikk aleine hjem, til the Forge, da.

    (Selv om jeg nok hadd blitt med, på noe mer festing, hvis jeg hadde blitt invitert, da.

    Men det ble jeg ikke, da.

    Av en eller annen grunn.

    Selv om jeg nesten ble litt kjent, med de her folka, mens vi dreiv og ‘trava’ hjemover, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 66: Og enda mer fra 2005

    Like etter at Iwo og Dörte, hadde flytta tilbake, til Tyskland, (i midten av januar, var det vel).

    Så dukka hu tyske ‘science-dama’, (som hadde flytta fra leiligheten, sammen med Nelufer, to-tre måneder tidligere), opp i lounge-en, (husker jeg).


    ‘Science-dama’ prata mest med Rosario, (var det vel).

    (Mens hu var veldig blid, og gliste ganske mye, (der hu stod da), mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Brusk hadde jo liksom kjefta på meg, siden at ‘science-dama’ og Nelufer, hadde flytta, fra ‘min’ leilighet, (noen måneder tidligere).

    Og Brusk hadde spurt meg, om hva grunnen var, til denne flyttinga, da.


    Så derfor, så spurte jeg hu ‘science-dama’, om hvorfor hu og Nelufer hadde flytta.

    (Siden hu hadde dukket opp, i leiligheten igjen, mener jeg.

    Så var det vel greit, at jeg spurte henne, om det her, tenkte jeg.

    Noe sånt).

    Og ‘science-dama’, hu svarte bare det, at dette var noe internt, som hadde å gjøre, med: ‘Us Germans’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke så glad, i å være i leiligheten, under besøket, til faren til Federica, (husker jeg).

    (Siden han var nesten litt ‘brautende’, vel.

    Noe sånt).

    Så en dag, mens han var på besøk, hos Federica.

    Så dro jeg til Murray Library, (husker jeg).

    Dette var det av universitetets biblioteker, som lå nærmest the Forge, (nemlig ved the City Campus, heter det vel), husker jeg.

    Og dette biblioteket var åpent 24 timer, i døgnet, vel.

    (Unntatt i juleferien, når ‘alt’ liksom var stengt, må man vel si.

    Inkludert the Sports Centre.

    Noe som jeg syntes at var kjedelig.

    Siden jeg liksom var en slags ‘treningsnarkoman’, (den tiden jeg bodde i Sunderland), da).

    Og så satt jeg på det biblioteket, i en del timer, (istedet for å sitte foran PC-en, på rommet mitt), da.

    Og jeg mener også at jeg overhørte det, at noen student-damer, prata norsk, ikke så langt unna der jeg satt, denne dagen, (inne på Murray Library).

    Men disse norske damene, de satt et stykke unna meg, da.

    Så det ble ikke til at jeg sa hei til de, (eller noe lignende).

    Men jeg husker det, at det var noen norske studentdamer der, (den dagen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro også på et par dagsturer, (eller hva man skal kalle det), med Metro-en, til Newcastle, i januar, (husker jeg).

    (Mest fordi at jeg følte for å komme meg bort litt, vel.

    Noe sånt).

    Og en av disse dagsturene, var vel under faren til Federica sitt besøk, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og fra den siste av disse to dagsturene.

    Så husker jeg det, at jeg sjekka saldoen, på kontoen min, (hos Barclays), i en minibank, i Newcastle sentrum.

    Og da var det sånn, at studielånet mitt, endelig hadde kommet inn, på kontoen min, da.

    (Dette må vel ha vært i midten/slutten av januar.

    Altså mer enn fire måneder etter at jeg dukka opp, i Nordøst-England.

    Noe jeg jo gjorde, i midten av september, året før.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og saldoen på kontoen min, den var cirka 13-14.000 pund da, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så det var jo kjempe-artig, (husker jeg).

    At jeg plutselig hadde fått inn så masse penger, på kontoen.

    Etter at jeg kun hadde hatt de hundre pundene, (som jeg fikk låne av Pia, i begynnelsen av juleferien), i ukene før jeg fikk studielånet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tidas som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 57: Enda mer fra the Forge

    Iwo klikka nesten, en gang, (den første tida som jeg bodde, på the Forge), husker jeg.

    Og det var fordi at jeg hadde kjøpt avisen the Mirror, (må det vel ha vært), husker jeg.

    Iwo mente at sånne aviser ikke var noe, da.

    (Noe sånt).

    Og han brukte et negativ tysk uttrykk, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall), om løssalgsaviser, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De eneste avisene, som Iwo likte.

    Det var aviser som the Guardian og the Times, (husker jeg).

    Og jeg ble nok litt overrasket, over det, at Iwo reagerte så negativ, på den avisen, som jeg hadde kjøpt.

    Så etter dette, så gikk jeg over til å kjøpe the Times, (husker jeg).

    Siden denne avisen like før dette, hadde gått over til tabloid-formatet, (husker jeg).

    (Sånn at det liksom var mulig å lese avisen, på Metro-en, da.

    For eksempel hvis jeg skulle til Newcastle.

    Hvor jeg noen ganger dro og shoppet, da.

    Siden det kun tok cirka en time, med Metro-en, å komme seg til Newcastle.

    Som var en by, med finere arkitektur osv., (må man vel si), enn Sunderland.

    Og det kosta bare 3-4 pund, for et dagskort, på Metro-en.

    Og det var noen ganger litt artig, (må jeg vel si), å komme seg bort litt, fra the Forge og Sunderland, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At i juleferien, da Pia og Siv og dem, var på besøk, på the Forge.

    Så pleide jo Daniel, Dennis, (og også noen ganger Siv), å sitte, inne på rommet mitt, og spille online spill, tegne tegninger i Paint og se på filmer, (på PC-en min), da.

    Og jeg må innrømme det, at jeg lurte litt på, hva de ungene egentlig dreiv med, (hele dagen), på PC-en min, da.

    Så en kveld, etter at Daniel og Dennis hadde vært inne på rommet mitt, hele dagen, (eller noe sånt).

    (Og sitti foran PC-en min, da).

    Så sjekka jeg ‘history’, på Internet Explorer, (var det vel), husker jeg.

    Og da visste det seg det, at noen, hadde kikka på nettporno, fra PC-en min, (den dagen), da.

    Og det var vel fra det porno-nettstedet Snakesworld, (mener jeg å huske), som Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad), fra #blablabla, hadde anbefalt meg, noen år tidligere.

    (Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg husker at jeg lurte på, om det var Siv, som hadde drevet og tulla, (og sett på nettporno, på PC-en min), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Federica, Iwo, Dörte og jeg, var i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet samtidig.

    Så sa Federica det, (husker jeg).

    Om Iwo og Dörte.

    (Av en eller annen grunn).

    At: ‘They are always eating. All the time’.

    (Noe sånt).

    Mens hu gjorde noen fakter, vel.

    (Noe sånt).

    Og det var vel sant, at Dörte og Iwo spiste ganske ofte.

    Men de spiste mye suppe, (og sånn), tror jeg.

    For de hadde ikke så mye penger, (i Sunderland), da.

    Så det var ikke sånn at de pleide å lage for eksempel biff, (som jeg selv noen ganger pleide å lage), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 55: Mer fra Newcastle

    En morgen, som jeg gikk fra St. Peter’s Metro-stasjon, og i retning, av St. Peter’s Campus.

    (I samme ‘flokk’ liksom, som en ‘haug’ andre studenter, som skulle rekke dagens første forelesning, da).

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at en av de sa, (om meg), at: ‘He looks like something left over from the eighties’.

    (Noe sånt).

    Så det var liksom et slags press, om å se så og så kul ut da, ved University of Sunderland da, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg tenkte det, at jeg måtte kjøpe meg en del nye klær.

    For å unngå å bli stigmatisert, for å liksom se døll ut, i klesveien, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg husker det, at jeg blant annet kjøpte meg tre nye jakker, den første tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og det var to jakker, (som begge var ganske så billige, mener jeg å huske), fra Matalan, (i Pallion).

    (Nemlig en slags brun skinnjakke, (av mange skinnlapper som var sydd sammen vel), og en slags mørkegrå vinterfrakk-aktig jakke, vel.

    Noe sånt).

    Dessuten, så fant jeg meg en tredje jakke, på Debenhams, (husker jeg).

    Og det var en grønn jakke, (som hang litt for seg selv, og som var den siste igjen vel), fra Yves Saint Laurent, (husker jeg).

    (En jakke som kosta over hundre pund, vel.

    Men jeg hadde en god del ‘Rimi Langhus-penger’, den første tida, i Sunderland, da.

    Og jeg regna med å få studielånet mitt ganske kjapt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også med meg to jakker, fra Norge, (til Sunderland), husker jeg.

    Og den ene var en svart jakke, som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, mellom Oslo City og Storgata der.

    (En jakke som var noe lignende av en kort, mørkeblå jakke.

    Som jeg hadde brukt i mange år.

    Og som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, på Oslo City, vel).

    Og den andre var en dyr jakke, (som kosta mer enn 3000 vel, og som også var svart, (med noe slags fint mønster, på foret)), som jeg hadde kjøpt, i Marlboro-butikken, i Oslo City, høsten 2002, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle til Newcastle denne kvelden.

    Så hadde jeg på meg den nyinnkjøpte ‘frakk-aktige’ jakka, (husker jeg).

    Men i Newcastle, (og Sunderland), så var det vanlig, å gå ut på byen, uten jakke.

    (Uansett om det var i desember, liksom).

    Så utestedene hadde ikke garderobe, da.

    Så jeg så så dum ut, på det stedet hvor de hadde sånne nakne cabaret-damer, liksom.

     (Hvis ikke dette var på et annet utested like ved).

    Så jeg la fra meg jakka mi et sted, inne på det utestedet, da.

    Og da jeg kom tilbake etter å ha kjøpt øl, (eller noe sånt).

    Så var det en brite, (i begynnelsen av 20-åra vel), som tulle med den jakka, (husker jeg).

    (Han stod der sammen med noen unge damer, mener jeg å huske).

    For han briten, han hadde begynt å prøve jakka mi, (eller noe sånt), da.

    Men jeg fikk den jakka tilbake, uten å behøve å slåss da, (for å si det sånn).

    Så det var vel bare noe tull, antagelig.

    Og ikke noe forsøk på å rappe jakka mi, (som vel kanskje ikke så så fin ut akkurat, siden den var ganske billig, og fra Matalan), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til slutt denne kvelden, så endte jeg opp på et hip-hop utested, (mener jeg å huske).

    Og jeg husker at jeg var rimelig full, da.

    Og da dette utstedet stengte, (sånn i 3-4-tida kanskje).

    Så gikk jeg ned trappa der, da.

    Og da var det ei ung blondinne som gikk foran meg, ut av det utestedet, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og hu gikk barbeint, (med skoa sine i hånda), da hu kom ut på gata, (husker jeg).

    Og jeg lurte på om jeg skulle prøve å sjekke opp hu unge, britiske dama.

    (Siden jeg var ganske full, da).

    Så jeg gikk i samme retning som henne, noen meter, da.

    (Dette var nesten som en slags hovedgate, eller noe lignende, da).

    Men så stod det en gjeng der, som liksom fulgte med, på hva som hendte, (i den gata), da.

    Og da syntes jeg at det ble så flaut liksom, å følge etter hu unge dama, da.

    Så da snudde jeg, og gikk den andre veien, da.

    (Uten at jeg fikk sagt noe, til hu unge blondinna, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at det ikke gikk noe nattbuss, fra Newcastle til Sunderland.

    Så det var egentlig ikke så smart, å dra til Newcastle, for å gå på fylla, hvis man bodde, i Sunderland.

    For den siste Metro-en gikk rundt midnatt, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg regna vel med, at jeg skulle finne noen utesteder, som var åpne, til i 6-7-tida.

    (Siden Newcastle var kjent for å være en party-by, liksom).

    Men det fant jeg ikke, da.

    Så det endte med at jeg gikk til Gateshead, (som jo liksom ligger en togstasjon nærmere Sunderland), husker jeg.

    Og der gikk jeg litt rundt, (for å holde varmen da), husker jeg.

    Og jeg lå også og halvsov litt, på en benk, (eller noen stoler), på/ved Metro-stasjonen, da.

    (Omtrent som jeg hadde gjort et i Oslo, på den tida som jeg bodde, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg ikke rakk den siste nattbussen).

    Da pleide jeg noen ganger å sove, (i et par timer), i en stol, som stod i en gang, (litt opp i etasjene), inne på Galleri Oslo der, husker jeg.

    Og så ta den første t-banen, tilbake til Ellingsrudåsen, da).

    Og så tok jeg det første Metro-toget, tilbake til Sunderland, på søndag morgen, da.

    (For jeg hadde ikke lyst til å bruke 30-40 pund, på taxi, liksom.

    For de pengene tenkte jeg at jeg kunne få mer nytte for, ved å bruke, på andre måter, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn.

    At da jeg skulle gå av Metro-toget, i Newcastle sentrum, på lørdagskvelden.

    (Ved jernbanestasjonen, vel).

    Så var det en lokal kar, i 50-åra, kanskje.

    Som var drita full, da.

    Og han begynte å ‘bable’ til meg, om et eller annet, da.

    Og så nekta han å la Metro-toget kjøre, da.

    (For han stod i døra, liksom.

    Sånn at dørene ikke lukket seg, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte faktisk bli med Metro-toget en eller to stasjoner til.

    For at han fylliken skulle la toget kjøre, da.

    (For Metro-sjåføren, (eller noen andre), gjorde ikke noe, da).

    For han skippern-aktige fylikken, han skulle absolutt ‘bable’ om et eller annet, da.

    Og lot ikke Metro-toget kjøre, fordi han skulle spørre meg, om et eller annet, da.

    Så jeg måtte gå på togen igjen, for å få han fylliken, til å la toget kjøre, da.

    Og så gikk jeg av Metro-en en eller to stasjoner seinere, da.

    Og der spurte jeg noen unge briter, som skulle på en fest, (eller noe sånt), vel.

    Om hvilken vei jeg skulle gå, for å komme meg ned til sentrum igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg gikk, fra dette ukjente stedet, (i Newcastle).

    Og til der utestedene var, liksom.

    Så fant jeg en kebab-sjappe, (husker jeg).

    Og der gikk jeg inn og kjøpte meg en kebab, da.

    Men jeg overhørte at noen unge, britiske damer, sa det, at jeg ikke klarte å bestille kebab.

    (Noe sånt).

    For jeg surra litt, da.

    For ‘doner kebab’, hva er det, liksom?

    Nei, i Oslo, så sier man bare: ‘En kebab’.

    Men i England, så var det ikke så lett da, (skjønte jeg).

    Og jeg fikk vel bare noe kebabkjøtt, på en tallerken, vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg bestilte nok feil, da.

    Så kebab i England, og kebab i Oslo, det er ikke akkurat det samme, (vil jeg si).

    I Oslo så blir man skikkelig mett, (må man vel si), hvis man bestiller, en kebab.

    Men i England, så får man faktisk litt mindre mat, (vil jeg si).

    Ihvertfall noen steder, da.

    Og jeg hadde jo kjøpt kebab, i Brighton, sommeren 1990, (var det vel).

    (Siden min tremenning Øystein Andersen, absolutt ville kjøpe det).

    Og der var kebabene store, gode og mettende, (mener jeg å huske).

    Og der spurte de vel bare om hvordan saus man ville ha på kebaben, (tror jeg).

    (Og da pekte jeg vel bare, på en eller annen saus, (som lå i noen metallkar vel), tror jeg.

    Siden jeg ikke var noen ekspert, på kebab, da).

    Men så enkelt var det ikke, å bestille kebab, i Newcastle, da.

    (For i 2004, så hadde de visst innført flere kebab-typer, (som kylling-kebab, doner-kebab og shish-kebab, var det vel muligens.

    Noe sånt.

    Så da ble det litt vanskeligere, (å bestille kebab), da.

    For å si det sånn).

    Og i Norge, så får man mer kinakål og mais, (oppi pitabrødet), når man bestiller kebab, (vil jeg si).

    Og konsistensen, på kebab-kjøttet er også forskjellig, vil jeg si.

    I England, så får man strimler av kjøtt, som er skåret rett av et stort roterende kjøttstykke.

    Mens i Norge, så er kebab-kjøttet ofte hakket opp, i mindre biter, vel.

    (Noe sånt).

    Sånn at alle ingrediensene, i kebaben, (i Norge), liksom danner en slags masse nesten, da.

    (Noe sånt).

    Mens i England, så får man lange kjøttstrimler, oppi pitabrødet, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 54: Newcastle

    En av de første lørdagene, som jeg bodde, på the Forge.

    Så bestemte jeg meg for å gå på fylla, i Newcastle, (husker jeg).

    (For Newcastle er jo en kjent ‘party-by’.

    For det hadde jeg lest om, i VG eller Dagbladet, (eller noe sånt), noen år tidligere, (under ‘Min Bok 5-tida’, vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også sånn.

    At liksom følte at jeg trengte litt ‘luft’, på the Forge.

    Jeg husker ikke nøyaktig hvordan det var.

    Men det var sånn, at Nelufer, (var det vel), og ei annen student-dame.

    De hadde stått og prata om noe hemmelig liksom, utafor døra, til rommet mitt, da.

    Mens jeg lå på senga, og prøvde å slappe av litt, da.

    Og da sa jeg fra til disse to student-damene, da.

    Om at jeg kunne høre ‘hemmelighetskremmeriet’ deres, gjennom døra mi, da.

    Og jeg var ikke sikker på, om jeg hadde gjort det riktig.

    (Siden det kanskje virka litt rart, at jeg plutselig kom ut, av rommet mitt.

    Og liksom begynte å ‘bable’, om det her, da).

    Så det var litt anspent, i student-leiligheten da, (mener jeg å huske).

    Så jeg hadde lyst til å komme meg litt bort, da.

    Nelufer hadde jo også banka på døra mi, (en annen gang), og sagt at hu ville at jeg skulle være som jeg var før, (eller noe sånt).

    Og det var også veldig rart da, (må jeg si).

    (For jeg skjønte ikke helt hva hu Nelufer mente, da.

    Men hu var jo tyrkisk-tysk, og vi måtte kommunisere på engelsk.

    Som ingen av oss hadde som førstespråk.

    Så kommunikasjonen var nok ikke helt på topp, da.

    Noe sånt).

    Så jeg følte vel for å komme meg bort litt, fra den student-leiligheten, (en kveld), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Å dra til Newcastle, for å feste.

    Det er ganske enkelt, når man bor, på the Forge, da.

    Det var bare å ta Metro-en, fra enten Millfield eller Pallion Metro-stasjon, da.

    Og det kostet kanskje cirka tre pund da, å ta Metro-en, til Newcastle.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Newcastle, så prøvde jeg å finne noen kule utesteder, (husker jeg).

    Og jeg havnet på mange forskjellige utesteder.

    På et utested, så var det sånn, at det plutselig dukka opp en del unge damer, (i 18-20-årene kanskje), som hadde noe slags strippe-show, (husker jeg).

    (De strippet ned til trusa, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og dette var ikke egentlig en strippe-klubb.

    Men det var bare sånn det var, i Newcastle, liksom.

    Nemlig at det var en party-by, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo også en del, ute på byen, i Sunderland.

    (Både før og etter denne Newcastle-turen).

    Og på et utested, i Sunderland sentrum.

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At bar-damene, de stod bak bar-disken, (og jobba), kun iført en liten bikini, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på et av utestedene jeg var på, i Newcastle.

    At mens jeg stod og drakk øl, like ved tre unge damer.

    (Mens DJ-en spilte musikk).

    Så begynte plutselig disse tre Newcastle-damene å klå på meg, (husker jeg).

    Siden den sangen som ble spilt, var om noe klåing, (eller noe lignende), da.

    Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, (husker jeg).

    Siden jeg var fra Norge, da.

    For jeg husker det, at da jeg var i Ayia Napa, sommeren 1998.

    Så gikk praten med de engelske damene greit.

    Helt til jeg nevnte at jeg var fra Norge, da.

    Da ble de stille, liksom.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte vel med, at jeg ikke sa noe, til de her ‘gærne’ Newcastle-damene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på doen, på det her utestedet.

    At det jobba en neger, inne på do.

    Og det hadde jeg ikke sett før, husker jeg.

    At det jobba en neger, inne på doen liksom, (på et utested), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde sett en sånn ‘do-neger’ før.

    Så visste jeg ikke hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    Da han do-negeren prøvde å få meg til å betale, for en dusj after-shave.

    (Og jeg var vel rimelig full også, tror jeg).

    Så derfor endte det med det.

    At jeg kjøpte en dusj med after-shave, (av han do-negeren), liksom.

    (En after-shave som ikke lukta så utrolig godt, vel.

    Og som også var ganske sterk, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 41: Nyttårsaften 2004

    Jeg husker ikke så mye fra nyttårsaften 2004.

    Men jeg husker der, at Pia, Siv og meg, var ute på den plassen, som ligger mellom Jobling House og Marr House, (på the Forge), for å se på rakettene, rundt midnatt.

    Det var ikke så mange raketter, (mener jeg å huske).

    Men Siv ga meg en nyttårsklem, (mener jeg å huske).

    Og jeg mener også at jeg overhørte det, at Siv sa til søstera mi Pia, at den klemmen var ‘nesten som sex’, (eller noe sånt).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Brusk jo hadde fått studielånet sitt, like før jul, (var det vel).

    Så han hadde kjøpt en liten TV, (siden de norske studielånene er mye høyere, enn det for eksempel tyskerne får), som han hadde plassert, på spisebordet, i lounge-en, i ‘sin’ leilighet, da.

    Og en kveld, (under besøket til Pia og dem).

    Så sa Pia og dem til meg det, at jeg kunne komme inn, til ‘dem’, og se på TV, seinere om kvelden, hvis jeg ville.

    (Noe sånt).

    Og da jeg dukket opp der, så stod liksom Siv på armene, (med rumpa i været), over bordet da, (mens hu så på TV).

    (Med en litt for kort topp, vel.

    Sånn at man så bar hud mellom buksa og toppen, vel).

    Noe sånt.

    Og det var et et program, på ITV, (eller noe sånt), som de så på, (mener jeg å huske).

    Nemlig et program som kåret den beste komikeren, gjennom alle tider, (eller noe lignende).

    Og så fikk man se glimt av de hundre beste komikerne, gjennom alle tider, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian oppførte seg litt rart, i denne juleferien, (mener jeg å huske).

    En kveld, så kom han på døra mi, (mener jeg å huske).

    Og så ville han absolutt at jeg skulle bli med han å gå tur, (husker jeg).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare.

    Så det endte opp med at jeg ble med Julian å gå tur, da.

    Og han ville gå bort til ved Millfield Metro-stasjon, da.

    Og så forbi den bensinstasjonen, hvor jeg hadde tatt ut penger til den drosjen, som kjørte meg til Sunderland, (fra flyplassen i Newcastle).

    Og så tilbake til the Forge igjen, da.

    (Så vi gikk en slags rundtur, i Millfield/Pallion-distriktet, da).

    Men hvorfor Julian absolutt ville gå tur.

    Det veit jeg ikke.

    Men han er jo fra Tyskland.

    Og jeg snakker jo ikke så bra tysk, liksom.

    Så kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp, da.

    Det er mulig.

    Men jeg husker at jeg spurte Julian igjen, (mens vi gikk den her gåturen).

    Om hva det tyske julemarkedet i byen het igjen.

    Og Julian svarte vel igjen at det het ‘Weinachtsmarkt’, da.

    (Mens han lo litt, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian og Iwo, (som noen ganger hang sammen, i ‘vår’ leilighet).

    De oppførte seg forresten rimelig ‘mongo’, mens Pia og dem var i Skottland, (var det vel).

    Mens jeg satt i lounge-en, så dro plutselig Iwo med seg Julian.

    Og så tok de iskrem, fra min boks, med sjokolade-is, (fra Aldi), som lå, i fryseren, (under kjøleskapet).

    Da lurte jeg på hva som var galt med dem, (må jeg innrømme).

    For vi hadde jo ikke felles husholdning der, (for å si det sånn).

    Det som var ‘default’ liksom, det var jo at hver person hadde sine egne matvarer der.

    (Ihvertfall sånn som jeg forstod det).

    Så her var det tydeligvis noen rare, tyske skikker, som jeg ikke forstod, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her kan man se Metro-kortet, som jeg hadde, for å ta ‘t-banen’, fra der jeg bodde, (på the Forge), og til St. Peter’s Campus, (hvor Faculty of Applied Sciences holdt til, på den andre siden av elven Wear). Hvis man ville til Newcastle, så kunne man kjøpe et dagskort, for 30 kroner cirka, med den samme Metro-en, (som man kan se, et eksempel på, (oppe til høyre), som så ut som at var fra september 2004, da jeg forstørret det). Jeg lurer også på om det Matalan-kortet, er fra Sunderland. Det lå en Matalan-butikk, ikke så langt fra the Forge, og jeg trodde at man måtte ha et sånt kort, for å handle der, (siden de spurte meg, om jeg hadde Matalan-kort, da jeg skulle betale)

    sunderland mer

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=pb.1059338080.-2207520000.1380449744.&type=3&theater

  • Min Bok 6 – Kapittel 3: Mer fra Sunderland

    Jeg husker at etter at jeg dukket opp, på the Forge der, med koffertene mine.

    Så var det vel ikke så lenge, som jeg ble på rommet mitt der.

    Før jeg gikk ut, av campus, (må man vel kalle det), for å se mer på byen, (nemlig Sunderland), som jeg nå bodde i, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk ut fra the Forge.

    Og bort noen gater.

    Og endte opp i den gaten i Pallion, hvor den bensinstasjonen lå, hvor drosjen hadde stoppet, (og jeg hadde tatt ut penger).

    (Men litt nærmere the Forge, enn der bensinstasjonen lå, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den gata heter visst St. Luke’s Terrace, så jeg, på Google Maps nå.

    Og jeg gikk inn i en slags storkiosk da, (husker jeg).

    Og kjøpte en pose engelsk konfekt, (som jeg syntes at var ganske billig), og noe å drikke antagelig, vel.

    Etter dette, så endte jeg opp, på en buss, som gikk ned, til sentrum, da.

    Og jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ta en tur til Newcastle, med Metro-en, etter at jeg hadde dukket opp, nede i sentrum.

    Jeg kjøpte meg vel et dagskort, (eller noe sånt), som var ganske billig der.

    (Jeg hadde jo ganske mange penger.

    Siden jeg jo hadde jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus.

    I månedene før jeg dro til Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg gikk av Metro-en, på en stasjon, mellom Sunderland og Newcastle, da.

    (Men mye nærmere Sunderland enn Newcastle).

    Av en eller annen grunn.

    Og på den Metro-stasjonen, så var det et par tenåringsjenter, som spurte om jeg hadde noen ‘tabs’, (var det vel), husker jeg.

    Jeg visste ikke hva tabs var.

    Men de forklarte at det var slang for sigaretter, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg ga dem et par røyk, da.

    (For jeg røyka vel, på den her tida, da).

    Og så tok jeg Metro-en videre, enten til Sunderland eller Newcastle, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg var i Newcastle, på den her tida.

    (Altså på den tida, som jeg bodde aleine, i student-leiligheten.

    Og det var enten en eller to kvelder).

    Jeg gikk på en slags pub til pub-runde, i Newcastle, (husker jeg).

    Pubene/utestedene, var nesten som i Soho, (i London), må man vel si.

    Det var fine skinnmøbler ofte, på utestedene.

    Og man måtte liksom sette ølglasset ned, på den pappbrikken, som lå, på bordene, da.

    Og jeg husker at jeg ble sittende ved siden av noen britiske folk, (som jeg ikke kjente), på en av disse pubene, da.

    Før jeg gikk videre, til neste pub.

    (Uten at jeg kom i snakk, med de her Newcastle-folka, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg var på byen, i Sunderland, på den her tida.

    Jeg havnet blant annet, på et harry utested.

    Hvor det fantes en elektrisk hest eller okse, som var der, for at noen damer, skulle ri på den, (tror jeg).

    (Sånn at det nesten ble som porno, da.

    Hvis disse damene hadde skjørt på seg.

    Siden dette elektriske dyret, nok svingte og hoppa mye, (vil jeg tippe på, ihvertfall)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også utafor et diskotek, (muligens Diva vel), i Sunderland sentrum, (på den her tida), husker jeg.

    Og der, så kom jeg i snakk, med ei norsk studinne, (husker jeg).

    Dette var ei med lyst hår, vel.

    Og hu hadde vel vært i Sunderland, ihvertfall et år allerede, (mener jeg at hu sa).

    Og jeg husker at jeg spurte henne, om hvilket mobil-selskap, som var det beste, i England.

    Og hu dama, hu mente det, at Virgin var det beste mobil-firmaet da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at jeg så en slåsskamp, (mens jeg spiste kebab vel), den første tida, som jeg var, i Sunderland.

    Politiet stod rett rundt hjørnet, og nesten gjemte seg, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Mens en kar, som lå på bakken, fikk seg mange på trynet, da.

    Av to karer, som virka som at de var på speed, (eller noe sånt), kanskje.

    Men han som ble slått, han begynte ikke å blø, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Og de kara som slo, (eller om det var bare en som slo), de løp plutselig videre, da.

    Men det var vel ikke så alvorlig, tror jeg.

    Og jeg var rimelig full også, vel.

    Og jeg har jo et dårlig kne og.

    Så det var ikke sånn at jeg gikk imellom, (eller noe sånt), når de her folka, begynte å slåss da, (må jeg innrømme).

    (Eller, det var vel mer som et overfall, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Grunnen til at jeg dro til Newcastle, den første dagen, (var det vel).

    Det var vel fordi at noen folk, på det Everton-forumet, (Blue Kipper).

    De sa til meg det, at det var ganske lett å finne ekstrajobber, (siden jeg hadde pleid å jobbe, to-tre dager i uka, mens jeg studerte, i Norge), i Gateshead.

    (Som lå mellom Sunderland og Newcastle, da.

    Men mye nærmere Newcastle enn Sunderland).

    Og da jeg gikk rundt, i Gateshead, for å finne det store senteret, (Metro-senteret, heter det vel), som de folka, på det fotball-forumet, hadde fortalt meg om.

    Så kunne jeg se ned til elven Tyne da, (husker jeg).

    Det tok bare 5-10 minutter, å gå ned dit da, (husker jeg).

    Og da kom jeg ned, til Tyne Bridge, (som var en fin bro da), husker jeg.

    Og jeg gikk over den broen, da.

    Og plutselig, så var jeg, i Newcastle sentrum.

    Og der, så er det mange utesteder, (og et bra uteliv), da.

    (Noe som vel også er ganske kjent, i Norge).

    Så jeg bestemte meg for å ta noen halvlitere, (mens jeg først var i Newcastle sentrum der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 2: University of Sunderland

    Da drosjen begynte å nærme seg universitetet, så så jeg litt ut av vinduet, husker jeg.

    (For jeg hadde aldri vært i Nord-England før).


    Jeg husker at jeg så noen 70-talls-aktige blokker, (eller noe lignende).

    Så selve Sunderland ble jeg kanskje ikke så imponert av, da.

    Men Stadium of Light virket imponerende.

    Og drosjesjåføren forklarte vel også, at Sunderland og Newcastle hadde et  felles t-bane-system, (som het the Metro), da.
    Så det var enkelt å komme seg til Newcastle, (som lå ganske nærme da), fra Sunderland.
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg ba drosjesjåføren om å kjøre til Accommodation-avdelingen, ved universitetet.

    Jeg hadde med vilje ikke svart på et brev, om hvordan jeg ville bo, i Sunderland.

    For folk på jobben.

    (Jeg hadde jo jobbet som låseansvarlig, (eller ‘sommer-butikksjef’), på Rimi Langhus, fram til et par uker, før jeg flytta, til Sunderland).

    De hadde ‘babla’ om.

    (Fredrik Karlsen, var det vel).

    At jeg skulle flytte, til London.

    (Av en eller annen grunn, så trodde de visst det).

    Og jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Og i Oslo, så ble jeg jo kjent igjen, ‘over alt’, siden jeg hadde jobbet så mange år, i butikk.

    (Til og med av unge folk, som jeg ikke visste hvem var.

    Så ble jeg noen ganger gjenkjent, som Rimi-leder, da.

    Husker jeg for eksempel, at jeg overhørte, en gang ved regjeringskvartalet, (mens jeg venta på en buss), var det vel).

    Så jeg ville ikke at folk skulle vite det, at jeg skulle flytte, til Sunderland, da.

    Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev dit, da.

    Siden jeg jo liksom skulle flykte, til utlandet, da.

    (Fra noe ‘mafian’).

    Så da ville jeg jo ikke det, at alle skulle vite, hvor jeg skulle flytte, liksom.

    Så derfor, så hadde jeg ikke noe bosted klart, da jeg dukka opp, i Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren surra litt.

    Og kjørte til feil bygning, ved universitetet, (mener jeg å huske).

    Men han fant tilslutt den riktige bygningen, da.

    Og der satt det to koner, (mener jeg å huske).

    Og selv om jeg ikke hadde svart på brevet, om bosted.

    Så husket jeg det, at universitetet hadde sendt meg et skriv, om at det var mulig, å få leiet seg sin egen leilighet, (som student), i Sunderland.

    (Og dette visste jeg også, fra irc.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Så var det engang sånn, at en norsk student, i Sunderland.

    Han chatta på #Oslo, (eller noe), på ef-net.

    Om at han bodde i egen leilighet, i Sunderland.

    For han ville ikke bo sammen med ‘ti kinesere’, da.

    Som han skrev.

    Noe sånt).

    Men da jeg sa til disse ‘Accommodation-konene’ det.

    At jeg ville ha min egen leilighet.

    Så ville de ikke gi meg det, (husker jeg).

    Disse konene, de insisterte derimot, på at jeg måtte bo på et sted som het the Forge, i en leilighet, sammen med mange andre utvekslingsstudenter.

    Og det var ikke dette, som jeg hadde hatt i planene, når jeg dro, til Sunderland.

    Men jeg hadde jo vasket Rimi-leiligheten min hele natten.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var litt trøtt også, da.

    Så jeg orka ikke å stå på det kontoret, og krangle, hele dagen, liksom.

    Og jeg hadde jo også en drosje, som venta på meg, der.

    Og taksameteret tikket jo, mens jeg ‘krangla’, med de her ‘Accommodation-konene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så til slutt så måtte jeg nesten gi meg, da.

    Og si at det var greit, å bo, på the Forge, da.

    (For jeg kunne jo ikke stå der, hele dagen, å krangle liksom, heller).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien til the Forge, så måtte jeg dra innom en minibank, (husker jeg), for å ta ut i underkant av 100 pund, (var det vel), til drosjen.

    (Det var vel minibanken, ved bensinstasjonen i Pallion, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og da jeg kom fram, til the Forge.

    Så gikk jeg inn i resepsjonen der, (må det vel ha vært).

    Og en kar med mørkt hår, i 50/60-åra vel.

    Han ga meg nøklene til leiligheten og rommet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge bestod av to forskjellige bygnings-komplekser.

    Det bygget jeg skulle bo i, det het Jobling House, (mener jeg å huske).

    Og jeg skulle bo i blokk 3, (mener jeg å huske).

    (I en leilighet, i første etasje).

    Og da jeg kom inn i leiligheten, så var jeg den første, som flyttet inn, (dette studieåret), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde rommet, som var nærmest, (nesten rett over gangen), for ‘the lounge’, (husker jeg).

    The lounge var en slags stue, (med et spisebord), husker jeg.

    Og i et med the lounge, så lå det også et kjøkken, (med blant annet komfyr og kjøleskap/fryser), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge hadde trådløst internett.

    (Noe som vel var ganske sjeldent, på den her tiden.

    Nemlig høsten 2004).

    Men jeg hadde ikke tatt med hele PC-en min, til England.

    (I koffertene mine).

    Jeg hadde bare tatt med hovedkortet og noen andre deler.

    For jeg hadde med så mange andre ting, i koffertene mine.

    (Siden dette jo mer var som en slags flytting, til England, for meg.

    Så jeg tok kanskje med meg mer ting, enn jeg ville ha tatt med, hvis jeg bare skulle ha studert, i Sunderland, (i en del måneder), da.

    Mye klær osv., må det vel ha vært, at jeg hadde med).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde PC og internett, den første dagen, på the Forge.

    (Og siden jeg ikke fikk sove, selv om jeg var trøtt.

    Siden jeg jo hadde flyttet, til et nytt land).

    Så bestemte jeg meg for å gå ut en tur, av leiligheten, (som jeg var alene i), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 1: Sunderland

    Jeg husker at jeg var på Heathrow flyplass, og lurte på om jeg skulle ta meg en tur, til Kensington Market, før jeg dro videre, til Sunderland.

    (Siden jeg savnet London litt, da).

    Men jeg bestemte meg for det, at det ville bli for mye stress.

    For jeg hadde jo to kofferter.

    Og jeg hadde jo en flybillett, til Newcastle, med BA eller EasyJet, (var det vel muligens).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at jeg muligens hadde litt overvekt.

    (Siden det britiske flyselskapet vel tillot mindre overvekt, enn det norske flyselskapet.

    Noe sånt).

    Den britiske flyselskap-damen, spurte meg, om et eller annet, (mener jeg å huske).

    Og jeg svarte vel at jeg skulle til Sunderland, for å studere, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg ble ikke bedt om å betale, for overvekten, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Flyturen til Newcastle, var litt roligere, (mener jeg å huske), enn flyturen fra Oslo til London.

    Det var vel bare briter, (bortsett fra meg), som var på flyet, (vil jeg vel tippe på).

    Og jeg husker at jeg syntes at landskapet var kjedelig, å se på, gjennom flyvinduet.

    Men da jeg så en elv, (det må vel ha vært Tyne), så våknet jeg litt opp, husker jeg.

    (For da så ikke landskapet like kjedelig ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde lest på University of Sunderland sine nettsider, (må det vel ha vært).

    At de hadde en buss, som kjørte studenter gratis, fra flyplassen i Newcastle, til Sunderland, da.

    Men jeg var litt i sjokk, (siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), da.

    Så etter å ha stått litt, inne på flyplassen i Newcastle, og tenkt en del, fram og tilbake, da.

    (På hvordan jeg skulle komme meg, fra Newcastle til Sunderland).

    Så bestemte jeg meg for det, å bare ta en vanlig taxi, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren var fra Hellas, (av alle steder), husker jeg, at han sa.

    Og han bodde faktisk i Sunderland, (husker jeg forresten også, at han sa).

    (Selv om han stod parkert, utafor flyplassen, i Newcastle, da.

    Men det er ikke så mange mil, mellom disse to byene, (som sammen utgjør distriktet Tyne and Wear), da).

    Drosjesjåføren prata veldig bra engelsk, og forklarte det, at i Newcastle, så snakker folk veldig ‘bredt’ liksom, (som de sier, i Elverum).

    (Altså at de snakker med en utpreget dialekt, da).

    Mens i Sunderland, så er folk mer britiske, liksom.

    Og snakker liksom ikke like ‘bredt’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren forklarte også det, at Sunderland sin fotballbane, var ganske ny, og het Stadium of Light.

    Og at denne fotballbanen, hadde plass til mer enn 50.000 tilskurere, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg innponert, (husker jeg).

    Jeg holder jo med Everton, så jeg husket jo cirka, hvor mange tilskuere, som Goodison Park har plass til.

    (Litt over 40.000, er det vel).

    Fra å ha fulgt med, og studert tabeller og resultater, i avisene, dagen etter fotballkampene, i England, da.

    Og jeg husket også det, at Liverpool sin bane, ikke var så mye større, enn det Everton sin bane var.

    Og jeg mente også å huske det, at Liverpool sin bane, hadde plass til bare noen få tusen fler tilskuere, enn det Everton sin bane hadde, da.

    (Men ikke så mange som 50.000).

    Så da taxi-sjåføren sa noe sånt, som at Sunderland sin bane, hadde plass til fler enn 50.000 tilskuere.

    Så ble jeg imponert da, (husker jeg).

    Og svarte det, at det var jo mer, enn det Anfield hadde plass til.

    (Noe sånt).

    Og at jeg skulle prøve å få tatt meg en tur, til Stadium of Light, (for å se på en kamp), da.

    (Selv om Sunderland på den her tiden ikke spilte, i Premiere League.

    Men kun i the Championship, da.

    Som er det nest høyeste nivået, i England).

    Drosjesjåføren mente at jeg burde gjøre det.

    Men jeg burde ikke dra dit aleine da, (mente han).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Wikipedia nå.

    Og så det, at tilskuerkapasiteten, på Stadium of Light, den er 49.000.

    (Og ikke mer enn 50.000, som jeg skrev, ovenfor).

    Men det er likevel mer enn tilskuerkapasiteten, på Anfield, som er 45.276, (står det, på Wikipedia).

    Så jeg husket riktig, i grove trekk da, (må man vel si).

    (Men dette er jo snart ti år siden nå.

    Så jeg husker nok ikke alt som ble sagt, ord for ord, liksom.

    (Må jeg nok innrømme).

    Men jeg husker nok fortsatt en god del, (fra dette første studieoppholdet mitt, i Sunderland), ganske bra.

    Får jeg håpe, ihvertfall).

    Så sånn er forhåpentlighvis det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.