Stikkord: Newcastle

(På begynnelsen av tredje semester, var det vel muligens).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagga sa også det en gang, (husker jeg).

At det hadde dukket opp en ny TV-kanal, som var gratis, vel.

Og der viste de mange klassiske filmer, i sort-hvitt da, (sa Dagga).

Og Dagga anbefalte meg å se på denne TV-kanalen da, (som jeg har glemt hva heter nå), av en eller annen grunn.

For da jeg spurte han Dagga, om hva han syntes, at var så kult, med svart-hvitt-filmer.

Så kom vel ikke han Dag Anders Rougseth med noe særlig klart svar, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at den dagen, som jeg flytta alle tingene mine, til City Self-Storage.

Så ringte bestemor Ingeborg meg, midt i flyttinga, (husker jeg).

Sånn at jeg stod i gangen, i tredje etasje, i Rimi-bygget, og prata med bestemor Ingeborg, på mobilen, da.

Mens jeg hadde heisen der, full av banan-kasser, med bøker osv., da.

(Som jeg skulle kjøre, bort til City Self-Storage, på Majorstua, da).

Og akkurat mens jeg stod der, (utafor døra, til leiligheten min), og prata, med bestemor Ingeborg, (på mobilen).

(For bestemor Ingeborg skulle vel si ‘hadet’, (eller noe sånt), vel

Siden jeg jo skulle flytte, til England).

Så dukka det opp ei dame, som bodde i enten fjerde eller femte etasje, (i Rimi-bygget der), vel.

(Ei ung dame i begynnelsen av 20-årene, vel).

Som gikk alle trappene, ned mot første etasje, da.

Og jeg måtte jo bare nikke, (eller noe sånt), og liksom gjøre tegn med hodet, mot mobilen min, da.

For å prøve å forklare det, at det var mormora mi, som ringte, da.

Og at jeg derfor liksom måtte ‘bable’ en del, i telefonen, da.

Istedet for å få alle tingene mine, ut av heisen, med en gang, da.

Så det ble litt flaut, med den flyttinga mi da, (må man vel si).

Så det er kanskje et tips til folk, å skru av ringelyden, på mobilen, mens man driver og flytter.

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til at bestemor Ingeborg ringte meg, på et uheldig tidspunkt.

Det kan ha vært på grunn av det, at jeg hadde tulla litt, i Drøbak, da min mors slektninger, spurte meg, om når jeg skulle flytte, (til England), på den cafeen vi satt på der, da.

(Etter at vi hadde vært ved graven til min mor.

For å liksom minnes henne, siden det var fem år siden, at hu døde, da).

For jeg tulla vel litt, og sa det, at jeg skulle flytte til England, på torsdagen, (var det vel kanskje).

Men så hadde jeg bestilt billetter, med et fly som gikk dagen før, da.

For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Så jeg stolte ikke engang på mine egne slektninger, (på den her tida), må jeg innrømme.

Så jeg tulla litt med dem, når de liksom begynte å forhøre meg litt da, om den her flyttinga, da.

(Mens vi satt på den cafeen, i Drøbak der).

Og jeg sa at jeg skulle flytte til Newcastle, (og ikke til Sunderland), da.

Og sa også at jeg skulle flytte på torsdagen, (var det vel), og ikke på dagen før, (som var riktig), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At mens jeg stod utafor Rimi-bygget, og lasset disse banan-kassene mine, (med bøker osv.), inn i den varebilen, som jeg hadde leiet, fra Bislett Bilutleie.

(For å kjøre disse tingene, bort til City Self-Storage, på Majorstua, da).

Så stod det to St. Hanshaugen-karer, i 20-åra vel, og kommenterte om meg, (mener jeg å huske).

(De var vel kanskje på vei til Rimi, eller noe sånt, da).

Og han ene sa noe sånt, (til han andre), som at: ‘Det er jo han som er mesterhjernen, de får jo aldri tak i han nå’.

(Noe sånt.

Hvis jeg hørte det riktig.

Og uten at jeg skjønte helt hva det her skulle bety, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.