http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10112518
Stikkord: NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi. Nå NITH)
-
Min Bok 5 – Kapittel 243: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVI
Det var også sånn en gang, mens jeg jobba som butikksjef, (noe jeg jo gjorde fra 1998 til 2002), må det vel ha vært.
At søstera mi Pia en gang dro med Axel og meg, på Peppes Pizza, på Aker Brygge, (av en eller annen grunn).
Det var ikke ofte at vi tre dro på Peppes, (for å si det sånn).
Dette var vel et engangstilfelle, (vil jeg si), at vi tre søsknene gikk ut sammen, for å spise.
Og jeg skjønte vel kanskje ikke hvorfor vi måtte dra helt ned på Aker Brygge for å spise pizza på Peppes.
Jeg hadde aldri vært på den Peppes-restauranten før.
For jeg var mest vant med å dra på den Peppes-restauranten som ligger i Stortingsgata, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens vi tre satt og spiste pizza, på Peppes, på Aker Brygge der.
Så var det ikke sånn at vi prata om noe viktig.
Vi hadde vel kanskje ikke noe viktig å prate om, (kan man vel kanskje si).
Det var ikke sånn at vi prata om å spleise på å kjøpe en hytte, på Krok, (like ved der bestemor Ågot hadde bodd), for eksempel.
(Hvor jeg hadde lagt merke til det, (på nettet eller i Aftenposten vel), at de hadde lave hytte-priser).
Nei, vi prata ikke om noe lignende, viktige ting.
Og vi prata heller ikke om noen hyggelige ting.
(Som hvordan det var å vokse opp sammen i Larvik, for eksempel).
Så hva som var poenget, med den her Peppes-møtinga, til Pia.
Det veit jeg ikke.
Men det veit hu vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Pia, Axel og jeg, gikk gjennom noen slags ganger, på Aker Brygge-senteret der.
For å komme fram til der Peppes Pizza lå, da.
Så stod det to tenåringsjenter og hang der, (husker jeg).
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at Pia og Axel begynte å diskutere angående.
Om jeg liksom hadde rett til å se på to tenåringsjentene, eller ikke, da.
Så det ble litt rart da, husker jeg, at jeg syntes.
At Pia og Axel liksom diskuterte sånn, (om meg), bak ryggen min, da.
(Hvis jeg skjønte det riktig, da).
Jeg hadde jo forresten vært en del, og sett, nede på Aker Brygge der.
Det første året, som jeg bodde, i Oslo.
(For jeg var ikke så mye på NHI, det året, egentlig.
For jeg syntes at det var like artig å gå rundt i Oslo og se litt, da.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).
Og at det hang tenåringsjenter på Aker Brygge, (på den måten).
Det kunne jeg ikke huske, fra den tida.
(Nemlig fra skoleåret 1989/90).
Så det er mulig at det var noe rart, rundt de her to tenåringsjentene, som Pia, Axel og jeg møtte, på vei til Peppes Pizza, (på Aker Brygge der), da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som fra mai 1996 til oktober 1998.
Var det vel).
Så tok jeg en gang bussen hjem, fra jobben, (husker jeg).
(Så dette må nok ha vært etter at jeg skrota HiAce-en min.
Noe jeg jo gjorde i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).
Og da satt Thomas Sæther, (fra Rimi Bjørndal), på den samme bussen, (husker jeg).
Og Thomas Sæther, han fortalte det, at han også var glad i å chatte på nettet da, (husker jeg).
Jeg husker spesielt at Thomas Sæther sa det, at han syntes at disse smiley-ene osv., var så fascinerende da, (når man chatta på nettet).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang mens jeg jobba som assistent, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 1994 til mai 1996).
Så husker jeg det, at jeg dreiv og lærte opp hu Charlotte, (som seinere ble butikksjef, på Rimi Kolbotn, var det vel), i kassa.
(Noe sånt).
Ihvertfall så husker jeg det, at hu Charlotte, lukta vondt, da.
(Fra under arma, eller noe sånt).
Så hu var kanskje ikke så renslig, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.
(Dette må vel ha vært på den tida jeg jobba som låseansvarlig der.
Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det en gang en kunde, (en kar i 50-åra vel), som sa til meg det.
At dem hadde funnet noe dynamitt, i kjelleren, under den blokka som Rimi-butikken lå i.
(Noe sånt).
Og da regna jeg med det, at det måtte ha vært han Percy.
(Som folk sa at var gæern, vel).
Som hadde gjemt noe dynamitt, i en lagerbod, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 226: Enda mer om flyttinga til Sunderland
En annen ting, som var et problem, når jeg skulle flytte, til Sunderland.
Det var den Jackie Chan DVD-en, til Khaldoon, (fra Rimi Bjørndal).
(Den DVD-en som jeg egentlig ikke hadde hatt lyst til å låne.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Jeg lurte på om jeg skulle dra til den 7-Eleven-butikken, som Khaldoon jobba i, (på Grønland), med DVD-en.
Men jeg bestemte meg for å ikke ta noen unødvendige sjanser, da.
For kunne jeg stole på Khaldoon, liksom?
(Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Så den DVD-en, (eller om det var en VHS-kassett), den ligger sammen med de andre tingene mine, (hos City Self-Storage), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også to boder, i Rimi-bygget.
(En i kjelleren og en på loftet).
Og jeg mener å huske at jeg rydda disse bodene, før jeg flytta.
Ihvertfall så var jeg og så gjennom de, for å se om det var noe jeg skulle ta vare på, av tingene, som jeg hadde, i disse bodene da, (husker jeg).
Og jeg fant den grå ranselen min, (fra det siste året på videregående og som jeg også brukte mens jeg studerte ved NHI vel), i boden på loftet.
(Og oppi den ranselen, så lå vel kryssordprogrammet mitt, (og andre dataprogrammer, som jeg hadde lagd, i sin tid), mener jeg å huske).
Og jeg fant også den 20 tommers Mitsubishi TV-en, som jeg hadde kjøpt, på Spaceworld i Drammen, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(For jeg fikk stipend, (fra Lånekassa), var det vel.
Etter at Kjetil Holshagen, (var det vel), hadde rådet meg til å søke om det, da).
Og den Mitsubishi TV-en, den var sånn, at mange av knappene på den, ikke virket ordentlig, vel.
Sånn at når man hadde sett en stund, på en kanal, så hoppet knappen ut igjen, og man fikk bare se noe slags snø, (eller hva man skal kalle det), på skjermen, da.
(For den TV-en, den fulgte det vel ikke fjernkontroll med, da den var ny).
Men den TV-en, den kjøpte jeg vel, på midten av 80-tallet.
Så den var jo nesten 20 år gammel, i 2004.
Og den TV-en, den hadde jeg jo hatt, mens jeg bodde, på Bergeråsen, også.
Så jeg bestemte meg for det.
(Av en eller annen grunn).
Å ta vare på den TV-en, da.
For den TV-en, den var vel ikke verdt noe.
Så jeg tenkte vel ikke på det, å prøve å selge den TV-en, til han brukthandelen, som blant annet kjøpte min ganske nye 28 tommers Grundig stereo-TV.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
En TV som jeg hadde kjøpt for cirka 4000 kroner vel, (på Elkjøp på Carl Berner), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Så jeg bestemte meg for det, å ta vare på, den Mitsubishi TV-en, da.
(Av sentimentale grunner liksom, må man vel si).
Så den Mitsubishi TV-en, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok. vel), den ligger sammen med de andre tingene mine da, hos City Self-Storage.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at mens jeg bodde, på Bergeråsen.
(På 80-tallet).
Så var mora mi på besøk der, en gang.
Og da hadde hu med seg en gave, (til meg), og det var noe slags treskjæring, som bestefar Johannes, (hennes far), hadde laget, mens han levde, da.
(Noe treskjæring, som skulle forestille jomfru Maria, (eller noe sånt), tror jeg).
Og det var ganske fin treskjæring, (må jeg vel si), selv om jeg ikke er religiøs, da.
(Og jeg hadde ikke noe annet, etter morfaren min).
Så den treskjæringa, den pleide jeg å ha stående, enten inni eller oppå en av reolene mine, i Rimi-leiligheten min, (på St. Hanshaugen), da.
Og den treskjæringa, den pakka jeg inn i en genser, (eller om det var noen håndklær, eller noe lignende), mener jeg å huske.
(Før jeg flytta til Sunderland, da).
Sånn at den treskjæringa, (til bestefar Johannes), ikke skulle bli skada, under flyttinga, da.
Så den treskjærings-kunsten, (til bestefar Johannes), den ligger også sammen med de andre tingene mine, hos City Self-Storage, (på Majorstua), da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurte også på om jeg skulle selge bøkene mine, før jeg dro til Sunderland.
Jeg hadde jo samlet litt på bøker, for jeg tenkte at jeg skulle prøve å få meg et biliotek, etterhvert.
(Sånn som onkel Runar hadde, i det store huset sitt, i Son).
Så jeg hadde den nederste hylla, i begge stue-reolene mine, fulle av bøker, da.
Og jeg hadde også en del bøker, i boden, på loftet.
Og dette var bøker, som var etter min mor, da.
Og som jeg hadde fått, da Pia, onkel Martin og jeg, liksom skulle rydde leiligheten til mora mi, etter at hu døde, (i 1999), da.
Men jeg bestemte meg etterhvert, for å ikke selge disse bøkene, da.
(Selv om jeg var innom et antikvariat, i Ullevålsveien vel, husker jeg.
Og spurte om de kjøpte brukte bøker, var det vel.
Noe sånt).
Så jeg stabla bøkene mine, oppi noen banan-kasser, (som jeg vel muligens fant, på lager-rampa, til den Rimi-butikken, som holdt til, i det samme bygget, hvor jeg bodde).
Og så kjørte jeg, utpå kvelden, dagen før jeg skulle flytte, til Sunderland.
Med den leiebilen, fra Bislett Bilutleie.
Med en del ting, (som jeg ikke skulle ha med til England), bort til den lagerboden, (hos City Self-Storage), da.
Og det holdt å kjøre en gang, (mener jeg å huske).
Og jeg fikk fint plass til disse eskene mine, (med for det meste bøker og klær da), i den lagerboden.
(For jeg hadde ganske mange klær, på den her tida, husker jeg.
Og noen av de klærna, som jeg hadde, de var liksom så kule, at jeg sjelden gikk med de, da.
Noe sånt).
Og jeg tok med to kofferter, til Sunderland.
Men likevel, så fikk jeg ikke plass, til alle klærna mine, da.
Og en del ting, kasta jeg bare, i søppel-dunken, som stod utafor Rimi-bygget, (husker jeg).
Jeg kasta blant annet tennstempelet og tennstempelfjæra, til AG-en min.
(De delene som jeg hadde kjøpt, fra USA.
Noen måneder tidligere).
For jeg ville ikke at noen skulle klare å bruke AG-en min, i tilfelle den ble stjålet, fra den lagerboden min, hos City Self-Storage, da.
Så de delene, (som HV-folk hadde måttet sende til Heimevernet, men som jeg etter dette igjen, hadde bestilt, fra USA, etter å ha lest i en nettavis, at det var lov).
De delene, de bare kasta jeg, da.
(Dagen før jeg skulle flytte, til Sunderland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ting, som jeg husker, at jeg pakket i banan-kasser, og satte, i den lagerboden, (hos City Self-Storage).
Det var platesamlingen min, (altså vinyl-plater, CD-er og noen kassetter).
Det var gamle kjærestebrev, (fra Nina Monsen, Siri Rognli Olsen og Sari Arokivi, osv.).
Og russekort, (fra russetida mi), osv.
Ting som jeg muligens hadde hatt i en skuff, i leiligheten.
(Hvis jeg ikke hadde lagt disse tingene, i den gamle ranselen min, i boden, på loftet, (og at de lå der noen år), da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig, nå.
Men disse tingene havnet ihvertfall uansett i den boden, hos City Self Storage, til slutt da, (husker jeg)).
Og jeg hadde også et frimerkealbum, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette albumet, det var fra 70/80-tallet, da.
Og der hadde jeg sånne spesielle førstedagsbrev osv., som jeg ikke hadde villet selge, da.
(Og som ikke var verdt så mye.
Men de var fra 70-tallet.
Så de hadde litt sentimental verdi, da.
For å si det sånn).
Og i det frimerkealbumet, så lå også det kortet, som min mormors morfar, (var det vel), nemlig Anders Gjedde Nyholm.
Hadde fått av danskekongen.
En gang som min tippoldefar, (som pleide å være en slags forsvarssjef, i Danmark, i mellomkrigstiden), hadde bedt danskekongen, i sin bursdag.
Og jeg husker at det stod på det kortet, (som hadde svart ramme, vel).
At danskekongen ikke kunne dukke opp alltid, når han ble bedt på noe.
For han hadde så mye på programmet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde også et fotoalbum, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Og det var et album som jeg hadde hatt, fra den tida jeg bodde, på Bergeråsen.
Det var blant annet bilder av meg selv, under oppveksten, da.
(Blant annet fra ferien til Jugoslavia, sommeren 1980).
Og det var et bilde jeg hadde tatt av en sirkus-elefant en gang, (i Karlstad, på begynnelsen av 80-tallet).
En elefant, som det satt en sirkus-ansatt oppå, (var det vel).
Og som gikk gjennom byen, (Karlstad), for å reklamere for sirkuset, da.
(Noe sånt).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ting, som jeg hadde, da jeg bodde på St. Hanshaugen.
(Og som havnet i den lagerboden min, hos City Self-Storage, da).
Det var flere antikke ting, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, (på 80- og 90-tallet, må det vel ha vært).
Det var et blant annet et askebeger av sølv, (uten sølvstempel), som jeg en gang fikk, (i bursdaggave, eller noe sånt, vel), av bestemor Ingeborg.
(Et askebeger som hadde en figur av en Lama på blant annet, vel).
Og det var et gammelt, innrammet fransk kart, over Norge og Sverige, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, på begynnelsen av 90-tallet, vel.
(I bursdaggave, eller noe sånt, kanskje).
Og det var en gammel bok, av Shakespeare, som jeg en gang fikk, (i bursdaggave, eller noe sånt, vel), av bestemor Ingeborg.
Og over TV-en min, (mens jeg bodde, på St. Hanshaugen), så pleide det å henge en gammel, innrammet tegning, (av et forslag, til blå brannuniformer, for Christiania eller Oslo sitt brannvesen), som jeg hadde funnet, da jeg var med på å tømme et slags skrot-lager, for Forsvarets Overkommando, i 1990, (var det vel).
(Dette har jeg skrevet om, i Min Bok 2.
Det var min tidligere stefar, Arne Thomassen.
Som dro meg med, på den her jobbinga.
Og som sa at jeg kunne beholde det bildet, (som hadde en litt knust ramme), da.
Så jeg redda denne tegningen fra å bli kasta da, må man vel si.
For dette var både helgearbeid og hastearbeid.
Og vel også overtid, for de fleste av oss.
Og vi hadde instruks om å kaste det som ikke var helt, i en container, da.
Så hvis noen andre, (i det sjaue-firmaet, som var med på den her jobbinga), hadde funnet den tegningen, så hadde den nok muligens endt opp i den containeren, da.
Siden glasset i ramma, (til den tegningen), hadde blitt knust, da.
Det var vel antagelig derfor, at denne ganske fine tegningen, hadde havnet, på dette skrot-lageret, (må man vel kalle det), da).
Og alle disse fine, antikke tingene.
De havnet, (sammen med det tidligere nevnte sølv-ølkruset, som jo også var antikk), i den nevnte lagerboden min, hos City Self-Storage, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også en blå adressebok, (som jeg faktisk hadde rappa, på Lyches bokhandel, i Gågata, i Drammen, det året, som jeg var russ).
Og i den boka, så hadde jeg blant annet adressen til min tidligere klassekamerat, (fra russeåret i Drammen), Fred Bing.
Og også adressen til blant annet Hege Furfjord, (som jeg møtte på danskebåten det skoleåret), husker jeg.
(Og sikkert til Sari Arokivi, fra Vantaa, i Finland, også.
Som jeg jo møtte i Brighton, sommeren etter, det skoleåret).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde i Oslo, så hadde jeg også en vase, fra NHI, (husker jeg).
Og det var en vase, som jeg fikk, på slutten av vår-semesteret, i 1992.
Og på den vasen, så stod det: ‘NHI 1990 – 1992’, (eller noe sånt).
Det ble litt dumt, for meg da, med den vasen.
Siden jeg jo hadde hatt et friår, studieåret 1990/91.
(Så jeg hadde jo begynt der, i 1989, (og ikke i 1990, som det stod på den vasen)).
Men jeg hadde jo gått på NHI, i studieåret 1991/92, ihvertfall.
Så jeg hadde likevel den vasen stående framme, (i den ene reolen min), da.
Og oppi den vasen, så hadde jeg mange ting, fra militæret, osv.
Blant annet så hadde jeg vernepliktsmedaljen.
(Som jeg fikk etter førstegangstjenesten min, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra juli 1992 til juni 1993, var det vel).
Og jeg hadde også noen merker, (oppi den vasen), som jeg hadde fått, under førstegangstjenesten.
Og det var infanterimerket, skiskytter-merket, skyttermerket i bronsje, skyttermerket i sølv og feltidretts-merket.
Jeg var i ganske god form, mens jeg avtjente førstegangstjenesten.
Så jeg klarte mange merker, da.
Troppsjefen vår, det første drøye halvåret, i Geværkompaniet.
Det var Sverre Frøshaug.
Og han var skytter.
Så jeg hadde også det frivillige skyttervesenet sitt bronsjemerke, oppi den vasen, (husker jeg).
Og Nais-medaljen, i bronsje.
Den hadde jeg også klart, under førstegangstjenesten.
Men det merket, det var det noen som stjal, under førstegangstjenesten, (husker jeg).
(Hvis det ikke det hadde falt av perm-uniformen min, (eller noe sånt), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også et birkebeiner-tøymerke, (altså logoen til Geværkompaniet/Oppland regiment), oppi den vasen, (mener jeg å huske).
For det merket fikk jeg aldri tid til å sy på perm-uniformen min, på slutten, av førstegangstjenesten, (husker jeg).
Og jeg hadde vel også muligens et Haraldsmerke, oppi den vasen.
For det fikk jeg aldri tid til å sy på feltlua mi, mens jeg var i Heimevernet, (mellom 1996 og 2004), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ting, som hadde oppi den vasen.
Det var dødsbrikken min, fra førstegangstjenesten.
Og vi skøyt jo veldig mye, (med AG-3), under førstegangstjenesten.
Så vi måtte ofte rydde tomhylser, da.
Og da var det noen av mine soldat-kolleger, som mente det, at det var kult, å spare på noen brukte kuler.
(Altså ikke selve patronen.
Men bare kula, som hadde vært i spissen, av den brukte patronen, da).
Så jeg hadde også en eller to sånne kuler, (fra militæret), oppi den vasen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Oppi den vasen, så hadde jeg også et merke, som jeg hadde fått, da jeg var med Rimi Munkelia, (og butikksjef Magne Winnem der), på Osloløpet, våren 1993, (mens jeg var i militæret), husker jeg.
Og jeg hadde også et merke fra Manpower-stafetten vel, (også med Rimi Munkelia), fra høsten 1993, vel.
(Og under disse to konkurransene, så var jeg forresten på samme lag, (blir det vel), som hu Ihne Vagmo, som seinere har blitt kjent fra Robinson-ekspedisjonen, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde forresten mer etter morfaren min, (Johannes Ribsskog), kom jeg på nå.
For oppi den vasen, (fra NHI), så lå også to par, (var det vel), med mansjett-knapper, etter bestefar Johannes, (husker jeg).
Og dette var noe jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, (i bursdaggave, eller noe sånt, vel), på begynnelsen av 90-tallet, kanskje.
(Og bestemor Ingeborg, hu hadde nok sendt med dette, med søstera mi Pia, til Oslo, da.
For det var sånn hu pleide å gjøre det, med de andre gavene, (antikviteter osv.), som jeg fikk av henne, på den her tida, (nemlig på 80/90-tallet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og oppi den vasen, så lå også det eneste jeg har etter min fars foreldre, (husker jeg).
For etter at farfaren min, (Øivind Olsen), døde, på første halvdel av 80-tallet.
Så fikk jeg en minnemynt, (med litt jord på), med Eidsvoll-bygningen, som motiv, (var det vel).
(Hvis det ikke var et motiv, fra frigjøringen, eller noe sånt, (på den mynten), da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men det var ihvertfall en norsk minnemynt, fra 60/70-tallet, (eller noe sånt), da).
Av farmora mi Ågot, da.
Og den mynten, den sa bestemor Ågot om, (mens hu fant den fram, og ga den til meg), at den hadde Øivind funnet, en gang.
Og bestemor Ågot, trodde det, (sa hu), at Øivind ville ha ønsket, at jeg skulle få den mynten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Så var det noen kunder, som pleide å betale, med noen gamle kronestykker, med hull i.
(Dette var før de nye kronestykkene med hull i, dukka opp, vel).
Og jeg hadde ikke hjerte, til å sende disse gamle kronestykkene, til banken.
(For jeg hadde nemlig tidligere pleid å samle på gamle mynter, da.
På 80-tallet, osv.
En myntsamling som broren min Axel tagg til seg.
På begynnelsen av 90-tallet, en gang, var det vel.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg byttet ut noen av de gamle kronestykkene, (som en, (eller om det var flere), kunder betalte med, i kassa, på Rimi Lambertseter), med mine egne mynter, (som jeg hadde i lommeboka mi), da.
Og de gamle kronestykkene, (fra 1920/30-tallet kanskje), de ligger også, oppi den vasen, fra NHI-da.
(Det er vel snakk om 3-4-5 sånne gamle kronestykker, (med hull i), kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og oppi den vasen, (fra NHI), så lå det også en Everton-slipsnål, (mener jeg å huske).
En slipsnål, som jeg hadde fått, da jeg ble medlem, (i den da ganske nystartede Everton Supporters Club Scandinavian Branch vel), mens jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
Og det lå også diverse pins, som jeg hadde fått, på den tida, som jeg jobba, i Rimi, (oppi den vasen), husker jeg.
Det var vel snakk om to-tre Lillehammer OL-pins.
Og også en pin, som het ‘the Third Pole’, (eller noe sånt), og det var angående at han eventyreren, som ble forlegger, (nemlig Erling Kagge), klatret til toppen av Mount Everest, (eller noe sånt). var det vel.
Og da var han kanskje sponset, av Rimi da, (eller noe lignende).
Ihvertfall så fikk alle som jobba i Rimi, (på den her tiden).
Hver sin Erling Kagge-pin, da.
(Litt utpå 90-tallet en gang, (var vel det her, antagelig).
Og jeg lurer også på om jeg hadde enda et skyttermerke, oppi den vasen, (fra NHI).
Nemlig et skyttermerke, for luftpistol.
Som jeg tok, en gang Magne Winnem, Stein fra Røyken/Hurum og meg, var på Hjem og Hobby-messa, på Sjølyst, under russetida, vel.
(Det vil si våren 1989, da).
For da tok vi alle tre et sånt skyttermerke, (som vel må ha vært i bronsje), for luftpistol, da.
Og jeg måtte skyte flest ganger, (av oss tre), for å klare det merket, (husker jeg).
(Men jeg ga meg ikke, før jeg hadde klart det, jeg og da, husker jeg).
Så Magne Winnem og Stein fra Røyken/Hurum, de var noen gode skyttere da, (må jeg nok innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 219: Enda mer fra Nevlunghavn
Dagen etter den lørdagen, som jeg dukket opp, i Nevlunghavn, sommeren 2004.
Så var det å dra hjem til Oslo igjen, da.
For jeg skulle jo jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, dagen etter, (nemlig mandagen).
Så jeg tok buss til Larvik, da.
Og så tog fra Larvik til Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da toget kom til Tønsberg, (eller noe sånt).
Så skulle det plutselig være buss for tog, (husker jeg).
Så jeg måtte flytte meg over i en buss da, (husker jeg).
Og jeg satt ganske langt bak i bussen, (husker jeg).
Og ovenfor midtgangen så satt det seg ei veldig pen ungjente, (husker jeg).
(Og det satt også et par, som var litt eldre enn meg vel, et par seter foran meg.
Som kommenterte litt om meg, (eller noe sånt), tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bussen stoppa ved Nasjonalteateret, så hadde jeg tenkt å gå av der.
Men hu pene ungjenta, hu gikk av der, da.
Så jeg tenkte at det ville kanskje sett litt rart ut, å gå av bussen, rett bak henne.
Så jeg ble med bussen til Jernbanetorget, da.
Og på den strekningen, så kikka jeg ut av bussvinduet, (jeg satt på venstre side av bussen), og i en av gatene, i Kvadraturen, så fikk jeg øye på to kurdiske jenter, (eller noe sånt), da.
Hvorav hu ene hadde veldig tettsittende klær.
Og hu kunne kanskje minne litt om, hu Sema Özgyr, fra Rimi Bjørndal.
Jeg hadde jo fått i meg noe slags rar middag, hos bestemor Ingeborg.
(Noe skikkelig krydret mat).
Og jeg hadde jo fått et veldig fint, antikk sølv-ølkrus.
Og masse penger.
Og hu ungjenta, som satt like ovenfor meg, på bussen, var veldig pen, og litt sexy kledd, vel.
Så jeg ble litt gæern da, (må man vel si).
Og tenkte at jeg kunne jo bruke de lommepengene, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, på å kjøpe hu pene mørkhudede hora, som jeg hadde sett, fra bussen.
Så jeg la bagen min, i en oppbevaringsboks, på Østbanehallen.
Og fikk etterhvert med meg hu hora, inn i en taxi, da.
Og fikk så den taxi-en til å kjøre, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Rimi-leiligheten min, så lå AG3-en min på gulvet, (husker jeg).
Men hu hora reagerte ikke på det, da.
Jeg måtte gå på do, (husker jeg), og det lukta veldig vondt.
(På grunn av den middagen, som bestemor Ingeborg hadde laget, da).
Og det prøvde jeg å forklare, til hu hora.
Da hu også ville bruke doen.
Men hu så ut som at hu ikke brydde seg noe særlig om det, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at hu hora gikk rundt, i leiligheten min, i bare BH-en.
Og den nakne underkroppen hennes, så veldig sexy ut, mens hu gikk rundt i leiligheten min, (husker jeg).
Jeg sa at hu ikke fikk gå på baksiden av den ‘pervo-sofaen’, (må det vel ha vært).
For jeg ville ikke at hu skulle gå i nærheten av der AG-en min lå, da.
Og så begynte hu hora å suge pikken min, (husker jeg), mens jeg drakk en øl, (fra kjøleskapet), da.
Jeg syntes ikke at hu hora sugde så utrolig bra.
Så etterhvert så ba jeg hu hora om å komme seg opp i senga mi, da.
Og så ba jeg hu hora om å legge seg på ryggen der da, (husker jeg).
Og jeg syntes at hu jenta var litt tynn.
Så jeg hadde utstrakte armer, mens jeg liksom lå over henne, og pulte henne, da.
(Husker jeg).
I tilfelle vekten min ble litt for mye for henne.
Så det var nesten som å ta armhevinger da, å pule hu hora da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu hora fant ikke veien, ned til sentrum selv.
Så jeg måtte følge henne da, (husker jeg).
Og det var nesten sånn, at jeg dro henne med på bussen, (ned til sentrum), husker jeg.
(For jeg var kanskje litt likeglad.
Siden jeg jo skulle flytte til England snart uansett, liksom).
Men vi rakk akkurat ikke bussen da, (husker jeg).
Så jeg stoppa en drosje.
Og da vi kom fram, til der hu ‘hore-kollegaen’, til hu hora stod.
Så var det sånn, at taxi-sjåføren, (en pakistaner vel), klinte taxi-døra inn i meg, like etter at jeg hadde gått ut, av drosjen.
Men jeg falt ikke, da.
For jeg klarte på en eller annen måte å gjenvinne balansen, før jeg gikk i bakken.
Og jeg bare gikk fra der han drosjesjåføren og de to horene var.
For det er så mange utlendinger, i Oslo.
Så det er vanskelig å gjøre noe, hvis de begynner å tulle med en, (for å si det sånn).
Så jeg orka ikke å starte noen slåsskamp, med han drosjesjåføren, da.
For jeg skulle jo hente det sølv-ølkruset mitt, (som lå i bagen min).
Før Østbanehallen stengte.
Så jeg hadde en del andre ting i tankene da, (enn å være med på slåsskamp), for å si det sånn.
Jeg henta bagen min, (som jeg hadde lagt i en oppbevaringsboks, i Østbanehallen), og gikk mot Oslo City.
Og akkurat mens jeg gikk forbi hovedinngangen, til Oslo City.
Så gikk to pakistanske tenåringsguttter forbi meg, (husker jeg).
Og han ene av disse tenåringsguttene, han gikk rett inn i bagen min, da.
Sånn at det sa ‘klung’, (eller noe sånt), i det nevnte sølv-ølkruset, da.
Og da jeg kom hjem.
Så så jeg det, at en av taggene, på kronen, til løven, (som var på toppen av sølv-ølkruset), var bøyd.
Så jeg tenkte at dette var på grunn av at han pakistanske unggutten, hadde gått rett inn i bagen min, da.
Så jeg prøvde jo da å bøye tilbake den taggen, da.
Men da røyk den taggen, (husker jeg).
Men det var ikke en så veldig stor tag, da.
(Den var på et par millimeter, kanskje).
Men dette var jo et sølv-ølkrus, som var fra 1700-tallet.
Så jeg ble liksom litt ‘vonbråten’, over at den taggen ble ødelagt, da.
Men jeg tenkte vel det, at det var ikke noe, som jeg kunne få gjort, med dette.
(Og den skaden, på kruset, var rimelig vanskelig, å få øye på, og).
Så jeg la bare den brukne taggen, oppi sølv-ølkruset, da.
(Sammen med postkortet av Højris, som lå oppi kruset, fra før.
Sammen med et brev, fra en som hadde taksert kruset, vel.
På 80-tallet, (eller noe sånt), må det vel ha vært).
Så jeg satt bare det sølv-ølkruset i reolen min, da.
(Sammen med blant annet den blomstervasen, som jeg hadde fått, da jeg var ferdig, på NHI, (i 1992).
Og det sølv-askebeger, (uten sølvstempel), som jeg tidligere hadde fått, av bestemor Ingeborg. da.
Sånne ting).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Mer fra Facebook-gruppen ‘Du vet du er fra Drammen når…’
Du veit du er fra Drammen når du husker Vladimir som dørvakt på Terrassen på 80 tallet… 🙂
4 personer liker dette.
Ronald Thomassen he he ja husker han MEGET godt
Erik Ribsskog Min stebror, (eller min fars stesønn), Viggo Snoghøj, (også kjent som bodybuilderen Viggo Snowhill), var også dørvakt, på et utested, ovenfor Drammen bad, på slutten av 80-tallet, (husker jeg).
Noen som husker dette utestedet?
Dette stedet spilte Fra
…Vis mer
Christian Helgesen Det hete vel Grev Vedel. Var vel ca 1986-87 det åpnet, og var blant Norges største disco den gangen…
Erik Ribsskog Ok,
jeg husker at jeg var student, på NHI, i Oslo, på den tida, som Viggo Snoghøj var dørvakt der.
(Nemlig studieåret 1989/90).
Og jeg var russ, på Gjerde, året før.
Så jeg kjeda meg der, husker jeg.
Syntes ikke at det utestedet, (Grev Vedel), virka så stort.
Men jeg var der bare en gang da, (var det vel).
Og jeg skjønte ikke hvorfor alle plutselig dreiv med allsang der, når den Frankie Goes To Hollowood-sangen dukka opp.
Så det var ikke sånn at følte meg så hjemme der.
Selv om jeg kjente mange fra Depeche/Lyche-gjengen, som vanka der.
For søstera mi var i den gjengen, og jeg pleide å møte henne i Gågata, etter skolen, det året jeg gikk på Gjerde.
Og jeg pleide å sitte på Cafe Lyche, noen ganger, og få i meg noe mat, før jeg skulle på jobb, på CC Storkjøp.
Så jeg ble kjent med alle disse ‘raringene’, da.
Siden søstera mi vanka i Gågata, som liksom var kantina, til Gjerdes videregående, da.
Kan ikke huske Grev Wedel, fra før jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).
Selv om jeg var russ i Drammen, og hadde også en søster, (Pia Ribsskog), og en slags stesøster, (Christell Humblen), som dro meg med på utesteder, det siste året, før jeg flytta til Oslo.
Men men.
Mvh.
-
Min Bok 5 – Kapittel 213: Mer fra fjerde semester ved HiO IU
Når det gjaldt faget Relasjonsdatabaser.
(Som var et andre semester-fag).
Så bare sendte jeg en e-post, til foreleseren, i dette faget.
Og forklarte det, at jeg hadde hatt dette faget, året før, og også gjort de obligatoriske oppgavene, vel.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Jeg mener ihvertfall å huske at jeg spurte om det var greit, at jeg bare tok eksamen, (og ikke behøvde å gjøre de obligatoriske oppgavene), i dette faget, (våren 2004).
(I en e-post til foreleseren, i faget Relasjonsdatabaser, våren 2004, da).
Og han foreleseren svarte at det var greit, da.
Og jeg hadde jo hatt bra karakter, i dette faget, på NHI, (10-12 år tidligere).
(For der lærte vi om relasjonsdatabaser, i et fag, som het ‘O21 Databaser og Datamodeller’.
Og jeg mener også å huske det, at vi lærte om relasjonsdatabaser, på datalinja, på Gjerdes videregående, (hvor jeg jo gikk russeåret på handel og kontor, nemlig skoleåret 1988/89).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men likevel så fikk jeg bare ‘E’, på eksamenen i Relasjonsdatabaser, (på HiO IU), husker jeg.
Men jeg leste mest til eksamenene i fjerde semester-fagene, da.
Så jeg fikk vel ikke lest noe, før relasjonsdatabaser-eksamenen, tror jeg.
Så jeg tok liksom den eksamenen, på ‘kondisen’, da.
Selv om jeg husker at jeg ble skuffa, da jeg så det, at jeg bare fikk en ‘E’, i det faget.
(Og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rettferdig).
Men jeg tenkte vel som så, at ‘E’ ble ihvertfall regnet som stå-karakter.
(Selv om det var den laveste stå-karakteren).
Så jeg fikk ihvertfall bestått, i dette faget, da.
(Som på resten av eksamene, som jeg tok, dette halvåret).
Så jeg klarte å komme meg under grensen, på et års forsinkelse, i studietid.
(Når man regnet både NHI og HiO IU, til sammen.
Selv om jeg hadde jobbet mye, ved siden av studiene, på begge disse høyskolene).
Så derfor var jeg fornøyd, da jeg fikk vite det, at jeg hadde bestått, på alle de eksamenene, som jeg tok, i fjerde semester.
For ellers så ville jeg vel ikke vært berettiget, til studielån, i femte og sjette semester, da.
(Sånn som jeg forstod reglene, ihvertfall).
Så jeg kom meg gjennom fjerde semester.
Og tok til og med et ekstra fag.
Selv om jeg fikk skada trynet, (noen uker før dette semesteret begynte).
Og selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (også noen uker før dette semester begynte).
(Og selv om jeg jobba, som låseansvarlig, (en dag i uka), på Rimi Langhus, da).
Og jeg var også ganske aktiv, på VG’s debattforum VGD, (under nicket ‘cons’), dette halvåret, (husker jeg).
(Jeg skrev vel mest på fotball-forumet der.
Men jeg var også innom andre forum, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt trynet mitt, så søkte jeg vel på nettet, (må det vel ha vært), og bestilte en time, hos en hudlege, som holdt til i Drammensveien, (hvis det ikke var Bygdøy Alle).
Men han legen, (som visste seg å være nesten en olding), han sa det, at det ikke var noe galt med trynet mitt, da.
For jeg syntes det var flaut å jobbe, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut, da.
Så jeg prøvde å få sykemelding, (mest på grunn av jobben), da.
(Og også for å prøve å finne noe som kunne hjelpe, for at trynet skulle se mer normalt ut, da).
Men det virka ikke som at det var noen mulighet, for at jeg kunne få, en sånn sykmelding, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, (var det vel), så bestilte jeg en time, hos ei russisk hudlege, i enten Bogstadveien eller Hegdehaugsveien.
(Hu som jeg hadde gått til, for å få noe middel mot kviser, noen år før det her.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men jeg fikk ikke sove, natta før jeg skulle på den timen.
Og etter den timen, så var det vel den prøven, i System- og Nettverksadministrasjon, hvor han ‘filmviser-studenten’, dro med Dagga og meg, på en sånn ‘jukse-seanse’, hvor han filmviser-studenten liksom pumpa, ei innvandrer-jente, om innholdet, på den prøven, da.
(Og det møtet mitt med Frode Eika Sandnes, (og hans kamerat fra Sunderland).
Det var vel muligens også den dagen.
Noe sånt).
Og siden jeg ikke fikk sove.
Så tenkte jeg det, at den prøven, ville gå dårlig.
Så jeg sendte hu hudlege-dama en tekstmelding, om at jeg avbestilte den timen, da.
(For jeg var litt lei av hudleger, (og sånn), fra før.
For å si det sånn).
Og så fikk jeg sove noen få timer, før jeg skulle på skolen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 2004.
(Like før jeg dro til Sunderland, vel).
Så hadde jeg søkt mer på nettet.
Og funnet ut at en hudlege, som het Ole Fyrand, gikk for å være veldig flink, da.
Og jeg ringte for å bestille time.
Og de ringte tilbake, og sa at jeg kunne få time, (i Stortingsgata, hvor han holdt til), den samme dagen, da.
Og jeg dro dit.
Og han Ole Fyrand sa også at det ikke var noe galt, med trynet mitt, da.
Og på venteværelset der, så satt det et middelaldrende par, og ventet, samtidig med meg, (husker jeg).
Men de ble vel ikke ropt inn.
Og nå lurer jeg på om det kan ha vært Rimi-Hagen og Mille Marie.
Men jeg er ikke helt sikker.
Men disse kunne ihverfall minne om disse kjendisene, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Heimevernet ringte meg, (husker jeg), like før jeg skulle ha eksamenen mine, ved HiO IU.
De ville at jeg skulle dra på en slags rar rep-øvelse, som bare varte, i en dag, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men det syntes jeg at hørtes ut som en dårlig ide, da.
For dette passet meg dårlig, siden jeg hadde så mange eksamener, (jeg hadde jo til og med en ekstra eksamen), dette semesteret.
(Og dette var midt i eksamesstria, (mer eller mindre ihvertfall), mener jeg å huske).
Så jeg sa at det passa dårlig, da.
Og da slapp jeg å dra på denne merkelige rep-øvelsen, (husker jeg).
(Og jeg var vel også litt flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt.
Så jeg var ganske glad, siden jeg slapp å dra, på noen rep-øvelse, dette året, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Sommerferien 1990, (etter at jeg hadde studert ferdig, det første året mitt, ved NHI, i Oslo), så måtte jeg hjelpe faren min, med å spikre furu-parkett, (var det vel), med spikerpistol, (på veggen), i stua, i den delen av dette bygget, som lå lengst til høyre, (husker jeg). Faren min kjøpte ei rønne her, (midt i Sandsveien), det året jeg var russ, i Drammen, (må det vel ha vært), og han gikk konkurs, under dette byggeprosjektet
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=530706590288782&set=oa.274457776005044&type=1&theater
PS.
De siste månedene, som jeg bodde, i Søndre Strømm.
(Mens jeg bodde hos bestemor Ågot, på Sand.
Fra juni til august, i 1989, var det vel).
Så pleide jeg ganske ofte, å gå bort, til den rønna, som lå her, midt i Sandsveien.
(Se bildet ovenfor).
For å prøve å finne tingene mine, fra Leirfaret, da.
For faren min og Erik Thorhallsson.
De hadde tømt Leirfaret 4B, i fylla, da.
(Virka det som, for meg, ihvertfall).
Ihvertfall så fant jeg ikke ting, som tinnsoldaten jeg hadde fått, av bestefar Johannes, da jeg bodde, i Mellomhagen.
Og Bamse Brakar, som jeg hadde fått, i dåpsgave, av Meme aka. Magna Adeler, vel.
Og stilene mine, fra ungdomsskolen, osv.
Og mange sånne ting, da.
(Togbanene mine, osv.
Ting som jeg ikke brukte lenger, men som jeg gjerne ville vite hvor var, da).
Og det amerikanske flagget, som hadde hengt på det største rommet mitt, i Leirfaret, det fant jeg heller ikke.
Ei heller plakatene mine, (som jeg syntes at var kule).
Og ei heller det treskrinet, (som egentlig var faren min sitt), som jeg pleide å legge hundrelapper oppi.
Og hvor salongbordet og reolen og sofa-gruppen og ‘konge-stolen’ og sånt ble av.
Det veit jeg ikke.
Faren min hadde masse lagre, ‘overalt’, i Vestfold og Buskerud, da.
Men jeg fant bare Everton-vimpelen min, (som hadde hengt ved siden av det amerikanske flagget, på det største soverommet mitt, i Leirfaret), husker jeg.
(Den Everton-vimpelen, som jeg hadde kjøpt i London, sommeren 1985, vel.
Som det stod ‘treble honours’ på, (husker jeg)).
Men den Everton-vimpelen, den hadde fått en brett, som om noen hadde stappa den opp mellom rumpeballene, (eller noe sånt), husker jeg.
(Noe sånt).
Så her ble jeg kødda fælt med, av faren min da, (vil jeg si).
Faren min solgte også min del, av de Donald-bladene, som han hadde funnet, cirka ti år tidligere, på loftet, i den kassefabrikken, til Philip Eastwood og farfaren min, (Øivind Olsen), på Sand.
I Drammen, for et par hundre kroner vel, (som han ga til meg, like før han solgte Leirfaret 4B), da.
Så han var kanskje nære å gå konkurs, allerede i 1989, da.
(Hvem vet).
En gang, etter at jeg hadde vært og leita etter tinga mine, i den rønna.
Så satt ‘Sand-gjengen’, utafor butikken på Sand, (husker jeg).
(Da jeg skulle gå tilbake, til farmora mi sitt hus, da).
Som en gjeng ‘narvere’, (som man vel sier, inne i Oslo).
Og Åse Stadheim, (som bodde i huset ved siden av butikken).
Hu fortalte en vits, da.
Ei dame, hadde sitti på fanget, til en kar, på toget, til Geilo.
Og så hadde hu ridd han karen, da.
Og så spurte hu alle, i tog-vogna, om: ‘Skal du til Geilo?’.
Mens hu reiste seg opp, da.
(For å få litt mer glede ut av sex-en, vel).
Og så til slutt, så hadde hu dama sagt, (mens hu hoppa opp og ned da), at: ‘Alle skal til Geilo, Alle skal til Geilo’. osv.
Så hu Åse Stadheim, hu fortalte en grovis, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det byggeprosjektet, i Sandsveien.
Det hadde faren min egentlig planlagt, at skulle bli til seks boliger.
Men familien Sand, (som hadde Sand gård, og som jeg plukka jordbær for, et par somre, tidligere, på 80-tallet).
De protesterte, til kommunen, på byggplanene, da.
For de mente at det kom til å bli for mye trafikk, i Sandsveien.
(Selv om de bodde lenger ned i Sandsveien, da).
Så faren min, han fikk bare godkjent, å bygge fire boliger der, da.
(Selv om det kanskje ser ut som at det er bare to boliger der).
Så er dette fire boliger, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Hvis ikke det var sånn, at faren min bare rakk å bygge ferdig to boliger, før han gikk konkurs, da.
Det er mulig.
Hm.
Det var ihvertfall sånn, (mener jeg å huske), at Svelvik-banken plutselig ikke ville låne faren min noe mer penger, (til dette prosjektet).
Så faren min fikk ikke bygget ferdig, alle de fire boligene, da.
(Men gikk konkurs istedet, da).
Noe sånt).
Og på baksiden, av bygget, så hadde alle boligene en slags ‘fancy’ garasjeport, da.
Som var elektrisk, (mener jeg å huske).
(Disse garasjeportene var bygget, som larveføtter, omtrent.
Så når man trykket på en knapp, så forsvant en og en bit, av garasjeporten, inn i veggen liksom, (over garasjen), da.
Til hele garasjeporten, var oppe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En seinere gang, (må det vel ha vært).
(Dette kan kanskje ha vært sommeren 1991.
Da Axel var med meg, på besøk, hos bestemor Ågot og Pia.
I ‘Ågot-huset’.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så dro faren min meg med, til dette bygget igjen, da.
(Av en eller annen grunn).
Og en ‘Hitler-type’, (eller hva man skal kalle han), hadde kjøpt det første bygget, (det til venstre vel), viste det seg.
Faren min dro meg med opp til badet, i andre etasje der, da.
Og Hitler-typen, (en med lys frisyre vel), han klagde på det, at baderomsgulvet, ikke lå i vater, da.
(Eller at det ikke hellet riktig.
Sånn at vannet ikke rant ned, i sluket, da.
Noe sånt).
Og faren min, han mumla fram noen korte setninger, (til svar), vel.
Og sa at han skulle fikse det, vel.
(Noe sånt).
Og ute i bilen, så fortalte faren min meg det, at han ikke orka, å ha en sånn Hitler-type, som nabo, da.
(Noe sånt).
Så faren min ville ikke bo, i den siste boligen, (i dette rekkehus-bygget), likevel da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For faren min hadde sagt det, (et år tidligere, (eller noe sånt), vel).
At ‘vi’ skulle ha en av boligene, i dette bolig-prosjektet, da.
Men hvem han mente med ‘vi’.
Det veit jeg ikke.
For faren min bodde jo hos Haldis.
Men det er mulig, at faren min mente det, at dette skulle være en slags ‘feriebolig’, for Pia og meg, da.
(Mens vi bodde inne i Oslo).
Men faren min ville ikke bo der, da.
(Selv om han ikke hadde bodd sammen, med Pia og meg, i tiden før det her.
Faren min bodde jo hos Haldis.
Så hva faren min egentlig mente, det var ikke helt klart, for meg, da.
Må jeg innrømme).
Og faren min gikk jo konkurs også.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så jeg regna med det, at faren min bare brukte han naboen, som en slags unnskyldning.
For at Pia og meg, ikke fikk noe nytt hjem, da.
(Etter at faren min solgte Leirfaret 4B).
Siden at faren min fikk dårlig råd, (eller noe sånt), da.
Siden det var nedgangstider, på den her tida.
Så det var vanskelig å få solgt nye boliger, (på den her tida), da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg ser nå, at det er noe slags ‘harry’ tilbygg, på det rekkehuset, også.
Men hvem som har bygget det, det veit jeg ikke.
Da jeg var der, og jobba, med å legge parkett, (i tre-fire dager, eller noe sånt, var det vel), sommeren 1990.
Så fantes ikke det harry tilbygget.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så jeg har bare skrevet om de to rekkehus-boligene, som er til venstre, (inni rammen), i bloggposen ovenfor.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Den sommeren, som faren min kjøpte denne rønna.
(Det kan vel ha vært sommeren 1988, kanskje).
Så dro han med sin yngre bror Runar.
Og meg.
Og noen av ungene til Runar, vel.
Bort til den her Rønna, da.
Og det stod et kirsebærtre, i hagen, bak den rønna, (husker jeg).
Og faren min sa til meg, (og noen av søskenbarna mine), da.
At vi måtte spise kirsebær, (eller om det var moreller), da.
Enda vi ikke var noe sultne, vel.
Men faren min tenkte økonomisk da, (eller noe sånt), ‘babla’ han vel om, til Runar, da.
(Noe sånt).
Man kunne ikke la alle disse bærene være uspiste da, (sa han).
(Noe sånt).
Men da reagerte jeg litt, (husker jeg).
For faren min behandla liksom oss søskenbarna, som om vi var noen kyr, som han dro med ut, for å beite, (eller noe sånt), husker jeg.
(Noe sånt).
‘Nå må dere spise moreller, da’.
(Eller noe sånt).
Sa faren min, da.
(På en ganske nedlatende måte, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Magne Winnem, han dro meg med på to Danmarksturer, det året, (nemlig russe-året), som vi gikk i samme klasse, i Drammen.
Og den andre Danmarksturen, den må vel ha vært, i juni, i 1989, vel.
(Noe sånt).
Og jeg var sur, på faren min, fordi at jeg ikke fant tinga mine, fra Leirfaret, i den rønna, i Sandsveien, da.
(Hvor faren min sa at de lå).
Så jeg dro bort til faren min, hos Haldis, (på Bergeråsen).
(Dette var mens jeg bodde, hos Ågot, på Høyen/Sand).
Og da hadde jeg en grunn til å kjefte, på faren min.
For jeg skulle jo til Danmark.
Så da sa jeg det, at jeg måtte ha noen ting, som lå i den rønna, i Sandsveien, da.
Og jeg måtte ta bussen, som gikk ti minutter seinere, (eller noe sånt), da.
Siden jeg måtte rekke en buss, (som Magne Winnem og jeg, skulle ta), som gikk fra Drammen og til Larvik, da.
(Magne Winnem og jeg.
Vi skulle møtes.
På Strømsø Torg, i Drammen, da.
Hvor den her ‘Larvik Line-bussen’, gikk fra).
Og da, så var faren min full da, (husker jeg).
(På søndagsettermiddagen.
Han og Haldis var på verandaen til Haldis, og solte seg, mener jeg å huske).
Så jeg, (som ikke hadde lappen, men hadde hatt en del kjøretimer, i Drammen), jeg måtte kjøre en rød varebil, (en Hyundai, eller noe sånt, vel).
Bort til den rønna, da.
Og der lot jeg vel, (mer eller mindre), som at jeg fant noe greier, da.
Og når jeg kom til ved Gamlehjemmet der.
(Med faren min, i passasjersetet, da).
Så var bussen rett foran meg, (eller noe sånt), hvis jeg husker det riktig.
Så jeg tuta på bussen, da.
Og da stoppa bussen.
Og så satt jeg fra meg bilen, (med faren min, som var full, inni).
Men faren min pleide å drikke, mens han kjørte hjem, fra vannsengbutikken, i Drammen.
Så jeg regna med at faren min klarte seg, (det siste stykket, hjem til Haldis), da.
For jeg måtte jo rekke den ‘danskebåt-bussen’, i Drammen, liksom.
Så jeg tok en buss, som gikk rundt Sande, til Drammen, da.
En buss, som var i Drammen, like før den ‘danskebåt-bussen’ gikk, da.
Men Magne Winnem sin kamerat Stein.
Han skulle også være med, til Danmark, da.
(Og Stein kjørte bil, ned til Larvik, da.
Av en eller annen grunn).
Og dette var rett etter russetida.
Så jeg var kanskje litt ør i hue ennå da, (etter russetida).
(Noe sånt).
Så jeg glemte at faren min hadde solgt Leirfaret 4B, da.
(På hjemreisen).
Da jeg satt på med Stein, (og Magne Winnem), tilbake igjen, til Søndre Strømm, da.
Så etter at Stein, (fra Røyken vel), hadde tatt av E18, ved Sande.
(For å kjøre meg hjem, da).
Så ba jeg Stein, om å stoppe, på Samvirkelaget, i Selvik.
(Som lå langs riksveien, da).
Og så kjøpte jeg en Grandiosa, da.
(Hvis det ikke var to).
Som jeg hadde tenkt, at Stein, Magne Winnem og meg.
Liksom skulle spise, da.
Hjemme hos meg, i Leirfaret.
Men da vi kom fram til Leirfaret.
Så huska jeg det, at faren min jo hadde solgt den leiligheten.
Så jeg dreit meg jo skikkelig ut, da.
For jeg var så vant til å bo, i Leirfaret 4B der, liksom.
(For jeg bodde jo der, fra 1981, og til 1989.
For å si det sånn).
Og jeg skulle jo flytte til Oslo, for å studere, to-tre måneder, etter det her.
Så jeg hadde nok det, fremst i hue, da.
Så det tok litt tid for meg, før dette med at Leirfaret 4B, var solgt, gikk helt opp for meg, da.
(Må man vel si).
Og da vi like etter dette, kom fram, til ‘Ågot-huset’.
(Etter den bomturen, ned til Bergeråsen).
Så stod bestemor Ågot og glante, ut av vinduet, i ‘Ågot-huset’, da.
Så jeg turte ikke å med, Stein og Magne Winnem, inn i ‘Ågot-huset’, for å spise Grandiosa, da.
For jeg vet ikke om Ågot hadde likt det, hvis vi hadde brukt kjøkkenet og stua hennes, liksom.
(For å lage noe mat, og sånn, da).
For Ågot var jo ei husmor, som hadde hatt full kontroll, over hjemmet sitt, siden like etter krigen, da.
Så jeg var ikke helt sikker på, om det hadde gått så bra, da.
Å sagt til Ågot, at vi bare skulle spise en Grandiosa, (og kanskje prate litt), der.
Det veit jeg ikke om Ågot hadde begynt å liksom ‘steile’ av.
Og Pia var også der.
Og Pia hang vel bare inni huset til Ågot, tror jeg.
Så disse kvinnefolka, de kunne kanskje blitt litt ‘mannevonde’, da.
(Mistenkte jeg vel kanskje).
Så jeg måtte bare unnskylde meg, ovenfor Stein og Magne Winnem, da.
For at jeg ikke ba dem med inn.
For å spise pizza, da.
For jeg syntes at Ågot og Pia virka litt vel urolige, (eller noe sånt), for å være ærlig.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
