Stikkord: NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi. Nå NITH)
-
Min Bok 5 – Kapittel 25: Internett
Høsten 1996, så studerte Magne Winnem, på BI, på Schous Plass, i Oslo, (husker jeg).
Grunnen til at jeg husker det, det var det, at Magne Winnem, dro meg med ned dit, en gang jeg hadde kort-uke, (må det vel ha vært), for siden vi var tre ledere, på Rimi Bjørndal, så måtte jeg jobbe hver tredje lørdag, (som eneste leder der), da.
Og da hadde jeg en sånn turnus, at jeg jobba fire dager, en uke, fem dager uka etter, og så seks dager, den uka, som jeg jobba lørdagen, da.
Det var en turnus som dem hadde på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der, da.
Så enten så var det nok en fri-fredag, (for jeg hadde fredagen fri, da jeg hadde kort-uke), da.
Ellers så kan det ha vært sånn, at jeg fortsatt hadde sommerferie, da BI begynte for høsten.
Siden jeg fikk sommerferie så seint, fra Rimi, sommeren 1996, da.
Uansett så dro ihvertfall Magne Winnem meg med, ned på BI, ved Schous Plass, en dag jeg hadde fri fra Rimi Bjørndal, da.
(Eller om dette kan ha vært en ettermiddag etter jobben).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det her må vel ha vært våren 1996, tror jeg.
Også kjøpte jeg meg nok PC da, sommeren 1996.
Så det var kanskje derfor, at jeg hadde så dårlig råd, på den dansketuren.
For Magne Winnem viste meg nemlig datasalen, på BI, i 1996, en gang, da.
Og der hadde de internett, på en ‘haug’ av PC-er da, (husker jeg).
(På kanskje 20 PC-er, eller noe sånt, da).
Og på menyen til disse BI PC-ene.
Så stod det linket til flere web-chatter da, (husker jeg).
Som web-master, hos BI, hadde linket til, da.
Og de chattene, de fikk litt dilla på, da.
(Siden jeg syntes det, at de minna litt om kontakttelefonen, som min klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde tipset meg om, mens jeg bodde alene som barn, på Bergeråsen, på begynnelsen av 80-tallet.
Men som vel hadde blitt en del dyrere, å ringe til, etter det, vel.
Eller ihvertfall en god del mer harry.
Og å sitte i Rimi-leiligheten min der, å ringe kontakttelefonen, det var kanskje ikke så fristende, da.
Siden det vel var ganske lytt der, (sånn som jeg husker det), ihvertfall).
Mens jeg satt i datasalen, på BI der, sammen med Magne Winnem, da.
(Siden vi satt ved hver vår PC der, da.
For jeg husker at jeg chatta selvstendig der, da.
Og at jeg prøvde mange chatte-program, som web-master hos BI, hadde linket til, fra startskjermen, på de PC-ene der da, må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han hadde forresten fått seg internett, hjemme i Avstikkeren, på Bergkrystallen, en del måneder, før det her, da.
Så det er mulig at han fikk seg internett så tidlig som i 1995, da.
Enten det, eller så var det rett etter nyttår, i 1996.
(Noe sånt).
Og da dro Magne Winnem meg opp til han, husker jeg.
For da han hadde også kjøpt seg en bok, med masse URL-er i, til forskjellige websteder, da.
Også dreiv vi og prøvde å knote inn de her web-adressene riktig da, (husker jeg), inne på et hjemmekontor-rom, (var det vel), som han hadde der.
(Med ‘html’, ‘www’ og ‘://’, og det hele, da).
For å få se på noen ofte litt kjedelig websider, da.
Og jeg hadde vel ikke hørt om internett før det her, (hvis jeg skal være ærlig).
Så jeg syntes vel at det her var litt morsomt, (men også litt døvt, siden de linkene, som stod i den boka, ikke var så artige ofte, da).
Men hvis vi hadde sett på VG.no, (for eksempel), så hadde jeg nok skjønt litt mer av poenget, med internett, under det her besøket mitt, hos Magne Winnem.
(Hvis VG.no fantes på den her tida, da).
Men vi så bare på noen sånne ganske amatørmessige websteder da, (må man vel si).
Og jeg syntes ikke at det her var så utrolig artig, for de webstedene, som det stod om, i den boka.
De syntes jeg ikke at var så artige, da.
Og det var ikke sånn at jeg fikk tid til å lese så mye i fred og ro, i den boka, heller.
For Magne Winnem dreiv jo å skulle taste inn masse URL-ene, (og sånn), da, hele tida.
Så jeg fikk liksom ikke helt oversikten, over den boka, da.
Men jeg liksom bare skumleste litt i den, da.
(Må jeg vel si).
Og da ble det ikke så morsomt, (husker jeg).
For mange av de web-stedene, som det stod om, i den boka.
De syntes jeg ikke at var så artige, da.
Og Magne Winnem, han forklarte vel det, at han hadde fått e-post også, tror jeg.
Og det hadde jeg vel heller ikke hørt om før, (tror jeg).
For på NHI, hvor jeg gikk fram til 1992, (altså fram til tre-fire år, før det her), så hadde vi ikke lært noe om internett, da.
Vi lærte om nettverk, (som koblet sammen PC-ene, for eksempel i en bedrift), og at de het ting som ‘token-ring’-nettverk, osv.
Men vi lærte ikke noe om internett, da.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da jeg var hos Magne Winnem der, og han visste meg internett.
Så syntes jeg ikke at det var så artig, da.
Men da jeg testa internett, i datasalen, hos BI, der.
Så syntes jeg at det var ganske artig, da.
Siden man kunne chatte osv., på mange web-chatter da, (som var engelskspråklige riktignok, men likevel).
Så etter at Magne Winnem dro meg med, til datasalen, på BI der, så bestemte jeg meg for det, at jeg skulle prøve å få meg internett selv, da.
Og da måtte jeg ha en ny PC, på grunn av at den jeg hadde kjøpt, for 1000 kroner, (den som ikke hadde harddisk), av han Rune, på Ungbo, noen år før det her.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).
Den mangla vel nettverkskort, (tror jeg at det var).
(I tillegg til at den mangla harddisk, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En eller annen person.
(Jeg lurer på om det kan ha vært Glenn Hesler, for eksempel).
Tipset meg vel om det, at et firma som het Vision, (på Bislett vel), bygde bra, (og ganske billige), PC-er, da.
Så jeg bestilte en ganske billig PC, av dem, da.
For jeg skulle bare for det meste bruke den til internett, da.
Så jeg trengte ikke så utrolig bra skjermkort og grafikk-kort, og sånn, da.
Og jeg bestilte vel ikke så bra lydkort heller, tror jeg.
(Så den PC-en ble ikke så utrolig dyr, da).
Og jeg mener også å huske, at det jobba, (eller ihvertfall hang), ei ganske pen, ung brunette der vel, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Fra da jeg henta den PC-en, fra et lokale, som holdt til nede i en kjeller vel, i nærheten av Bislett et sted, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og internett, det kjøpte jeg på Spaceworld, i Tanum-bygget, i Karl Johan der, husker jeg.
Jeg kjøpte en internett-pakke, som bestod av et modem og et internett-abonnement, fra Schibsted Nett da, (husker jeg).
(En internett-pakke som ikke var så utrolig dyr, da).
Og denne pakken, den kjøpte jeg på omtrent den samme tiden, som jeg kjøpte meg PC, da.
Og jeg fikk meg også fasttelefon, i Rimi-leiligheten min der da, (husker jeg).
(For jeg måtte jo ha fasttelefon, for at PC-en skulle komme seg på nettet, via modemet, da).
For husleia, i Rimi-bygget, den lå vel bare på 1600 kroner, (eller noe sånt), i måneden, (på den her tiden), mener jeg å huske.
Og den ble betalt på etterskudd, vel.
Og strøm var inkludert i husleia, da.
Så selv om jeg ikke tjente mer enn 160.000-170.000 som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Så hadde jeg faktisk råd til å ha både bil, internett og mobil samtidig, (husker jeg), en kort stund, i 1996, da.
Men da det ble litt vel mye utgifter i lengden, (husker jeg).
Så etterhvert, så kutta jeg ut den Alcatel-mobilen, da.
(For jeg hadde jo personsøker også).
Og jeg lurer på om Thomas Kvehaugen ønsket å kjøpe den Alcatel-mobilen, av meg, på jobben, på Rimi Bjørndal.
Men dette er bare som noe vagt, for meg, (må jeg innrømme).
Så det tørr jeg ikke å si helt sikkert, (at det var sånn), at Thomas Kvehaugen faktisk kjøpte den mobilen.
(For det her er en del år siden, da.
Men jeg mener å huske rimelig vagt, at det muligens kan ha vært sånn, ihvertfall).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant vel forresten også en data-pult, i kjelleren, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, (mener jeg å huske).
Og etter at jeg hadde fått modemet til å funke, og sånn, til PC-en min, da.
Så mener jeg, at jeg overhørte det, at to karer, som gikk utafor døra mi, i Rimi-bygget der, (og som jeg ikke skjønte hvem var), dreiv og prata sammen om meg, da.
Og da sa han ene det, (hvis jeg hørte det riktig), at ‘jeg lurer på om han har fått seg internett og’.
(Noe sånt).
Og da svarte han andre ‘nei’, (som om at han ikke likte det, at jeg hadde fått meg internett, da).
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Så det var noen som liksom fulgte med litt på meg, i Rimi-bygget der da, virka det som, for meg, ihvertfall.
(Noen som jeg ikke visste hvem var, da.
For da jeg fikk meg internett, så hadde jeg jo bare bodd, i Rimi-bygget der, i et halvt år, eller noe sånt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til NFFO
Gmail – Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Innkjøpsordningen for (e)-bøker/Fwd: How to get your ISBN registered to your book. 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Innkjøpsordningen for (e)-bøker/Fwd: How to get your ISBN registered to your book.
-
Min Bok 4 – Kapittel 88: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXVII
Noen måneder før jeg skulle operere kneet, på Aker Sykehus, våren 1996.
(Mens jeg fortsatt jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde).
Så pratet butikksjef Elisabeth Falkenberg med ei dame, i kassaområdet, (husker jeg).
Hu dama fortalte om at hu hadde ei datter, som hadde skadet kneet, mens hu spilte håndball.
Og de hadde funnet ut det, at hun ikke skulle operere skaden, men bare kutte ut idretten, da.
Og jeg syntes at denne samtalen, (som foregikk like foran meg), var rimelig spesiell, (husker jeg).
Det var nesten som at denne pratinga var spesielt myntet på meg, (husker jeg at jeg syntes at det virka litt som).
(For jeg venta jo på operasjon, for en lignende skade, på Aker Sykehus, på den her tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Henning Sanne, han sa en gang, på Rimi Nylænde, på den her tida, (husker jeg).
At det ikke var noen som gikk med hvite skjorter lenger, på byen.
De eneste som gikk med hvite skjorter, på byen, (fremdeles), det var Jehovas Vitner, (eller noe sånt da), sa Henning Sanne, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Henning Sanne mente også at fredag var en kjedelig dag å gå ut på, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Han mente at det var onsdag, som var ‘lille lørdag’, (hvis jeg husker det riktig).
(Og de her tingene, (om at onsdag var lille lørdag og at ingen gikk med hvite skjorter på byen lenger).
Det sa Henning Sanne ‘utenom sammenhengen’ da, mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første året, som jeg bodde, på Ungbo.
Så smurte jeg meg noen brødskiver, en gang, (husker jeg).
Noe jeg vel vanligvis ikke pleide å gjøre.
For jeg spiste vel for det meste pizza og potetgull, (og sånn), i årene før det her.
Men jeg prøvde vel å være litt ‘normal’, når jeg flytta inn på Ungbo der, da.
(Og jeg tømte vel til og med askebegeret, på stuebordet, om kvelden, før jeg la meg, (den første kvelden der), mener jeg å huske.
Siden jeg måtte gjøre det, da jeg leide et rom, hos Mette Holter og Arne Thomassen, hvor jeg bodde, før jeg flytta til Ungbo.
For Mette Holter, (mener jeg å huske at det var), mente det, at den siste som gikk og la seg, måtte rydde stuebordet, (og tømme askebegeret osv., da).
(Noe jeg nok ikke ville ha gjort, hvis jeg hadde bodd aleine.
Da hadde jeg nok heller rydda stuebordet, etter at jeg hadde stått opp, dagen etter, (for å si det sånn).
Så jeg var nok nesten litt ‘under pisken’, da jeg bodde, hos Mette Holter og Arne Thomassen der, på Furuset).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg smurte meg noen brødskiver, det første året, som jeg bodde, på Ungbo der, da.
Så smalt det fra Wenche, (som var en av de tre, som bodde på Ungbo, da jeg flytta inn der), at ‘har hesten bursdag, eller?’.
Så hu Wenche, hu gikk litt nærme da, vil jeg si.
Jeg var vel ingen frøken som spiste veldig tynne brødskiver, heller.
Men jeg var vel heller litt bortskjemt, fra å ha bodd, hos faren min, på 80-tallet.
Så det var vel heller sånn, at jeg pleide å bare spise ferskt brød.
Og så kaste resten av brødet, (hvis det var noe igjen), dagen etter, da.
(Det mener jeg at jeg gjorde, det året jeg bodde, på Abildsø, ihvertfall).
Så derfor skjærte jeg kanskje litt tjukke brødskiver, da.
Men det var vel firkanta brød, som jeg spiste og, tror jeg.
Men hva spiller det for noen rolle, liksom.
Hvis jeg tok mye pålegg på brødet også, mener jeg.
Jeg skjønte egentlig ikke hvor hu Wenche ville hen.
Hva angikk dette henne, liksom.
Det var nemlig sånn, på Ungbo, at vi hadde vært vårt skap.
Og hver vår husholdning, da.
Så det var ikke sånn at det ble mindre brødmat på Wenche liksom, hvis jeg spiste tjukke brødskiver.
Så hvorfor hu fikk et sånt ‘anfall’, på grunn av måten jeg lagde brødskiver på, det veit jeg ikke.
Selv om hu viste meg vaskekjelleren der, en gang.
(Som var vanskelig, for meg å finne, siden den vaskekjelleren, lå gjennom rimelig mange kjellerganger, osv., da).
Så betydde jo ikke det, at jeg ville det, at hu Wenche skulle blande seg opp i hvordan mat jeg spiste, osv.
Jeg flytta ikke til Ungbo fordi at jeg ville ha en mor, liksom.
Nei, grunnen til at jeg flytta til Ungbo, det var bare fordi at Mette Holter sa at jeg måtte flytte, og jeg ikke fant noe annet, siden jeg ikke fikk så lang frist til å flytte da, (sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om onkel Håkon hadde sagt det, på 80-tallet, at Drammens Is var den beste isen.
Så var det ikke sånn, at jeg hørte så mye på onkel Håkon, akkurat.
(For han var liksom en skøyer og en luring, da.
Så man måtte liksom ta det han sa med en liten klype salt, noen ganger, syntes jeg.
Han var liksom en morsom person da, som ofte hadde et skøyeraktig uttrykk, mens han pratet om noe, ofte på et ‘halvkvedet’ eller gåtefullt vis, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg må innrømme det, at jeg syntes det at Henning Olsen is, var den beste isen, når det gjaldt to-liters plastbokser, ihvertfall.
Og jeg hadde jo ‘dilla’ på Crystal Pepsi, (og jeg syntes også at 7-UP var en god brus), som de ikke solgte, på Rimi, da.
Så noen ganger, så kunne jeg ta T-banen en stasjon lenger, til Helsfyr, (istedet for til Brynseng), når jeg skulle hjem fra jobb, (hvis jeg ikke jobbet seinvakt, da).
Og da kunne jeg dra innom en Kiwi-butikk, som jeg visste om, som lå der Etterstad Supermarked, (eller noe), hadde ligget, det siste året, som jeg gikk, på NHI.
Og der hadde de 7-UP, til en ganske billig pris, for to-litere, da.
Og det kom bra med for meg, som hadde slutta å drikke cola.
Og som ikke tjente så utrolig bra, på Rimi.
Og de hadde også billige to-liters spann, med Henning Olsen-is, der da.
Den isen kosta kanskje 17-18 kroner, for to liter, da.
(Noe sånt).
Og den isen, den var laget av ekte kremfløte da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og her i England, (hvor jeg bor nå), så får man ikke halvparten så god iskrem, for den samme prisen, (vil jeg si).
Fløte-iskrem, er vel en av de få matvarene, som er billigere i Norge, enn i England, (tørr jeg å påstå, ihvertfall).
For den isen, som er like billig, her i England.
Det er ikke fløteiskrem, (vil jeg si).
Men den isen, den smaker som om den er laget på laboratorium, (eller noe sånt), synes jeg.
Og hvis jeg kjøper den billigste iskremen, (her i England), så ender det vel oftest med at jeg kaster den uspist, (må jeg innrømme).
Så ikke med de to-liters plastboksene, med fløteis, fra Henning Olsen-is, (som jeg pleide å kjøpe, i Norge).
De var veldig gode, (og også billige da), vil jeg si.
Jeg pleide å kjøpe to-liters-bokser der, med smaken sjokoladeis med sjokoladebiter.
Også la jeg den boksen i fryseren da, på Ungbo.
Og så fant jeg meg en spiseskje, i bestikkskuffen der, (som vel var felles), på kjøkkenet, på Ungbo, da.
Også spiste jeg iskrem rett fra boksen da, foran TV-en, i stua, på Ungbo, der.
Noe som kanskje hjalp litt på humøret mitt, på den her tida.
For jeg var nok litt nedfor, de gangene, som jeg satt, og spiste den iskremen.
(Vil jeg tippe på, ihvertfall).
Antagelig siden man vel ikke kan si, at det var et så utrolig bra arbeidsmiljø, på Rimi Nylænde.
Og de to-liters-boksene, med is, som de solgte, på Rimi.
De var mye kjedeligere, (det var Tress og krokan-is, osv., vel), enn de slagene, som de hadde, på Kiwi da, (vil jeg si).
For Rimi sluttet vel med sjokolade-is, i to-liter-bokser, (mener jeg å huske).
Og Kiwi, de hadde jo den kjempegode smaken, i billige to-liters-spann, nemlig sjokoladeis med sjokoladebiter da, (fra Henning Olsen-is, (som nevnt ovenfor)).
Så da hendte det at jeg nesten snek meg inn, på Kiwi, (selv om jeg jo jobba, på Rimi), på Helsfyr der da, og kjøpte noen is og brus-slag, som de ikke hadde på Rimi, da.
(For det ble litt vel kjedelig, (noen ganger), vil jeg si, å bare spise mat, fra Rimi og ICA, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud fortsatt jobba på Rimi Nylænde, vel.
Så husker jeg det, at butikksjef Elisabeth Falkenberg, skulle fikse noe av den ‘finurlige’ mekanikken, på den ‘rare’ flaskeautomaten, som vi hadde der, (flaskene gikk jo i et rør ned i kjelleren, så flaskebordet så litt ut som noe professor Baltazar kunne ha laget kanskje, med masse forskjellige valser, (og andre deler da), som det ganske ofte var problemer med), med vaselin.
Butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde tatt med seg noe vaselin hjemmefra vel, og prøvde å fikse flaskeautomaten, ved å smøre på den vaselinen, på noen valser, (eller noe), da.
Mens hu sa at det var mye man kunne bruke vaselin til, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post angående patentsøknad
Gmail – Patenter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Patenter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Aug 8, 2012 at 2:21 AM
To:
Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>Cc:
NITH Oslo <oslo@nith.no>Hei, ja, men problemet er at NITH ikke vil sende meg kryssordprogrammet, som jeg planlegger å ta patent på.Har dere hatt problem med NHI/NITH tidligere?Er det vanlig at de saboterer for tidligere studenter?
Mvh.
Erik Ribsskog
2012/8/7 Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>Hei!
For å få papent på en oppfinnelse må du søke om dette. På vår hjemmeside www.patentstyret.no finner du informasjon om hvordan du søker om patent. Se lenken http://www.patentstyret.no/no/
Patent/Hva-er-et-patent/ hvor du finner informasjon om hvilke krav som stilles til en oppfinnelse for at den skal kunne patenteres, hvordan du søker, kostnader knyttet til patentering, behandling av søknaden etc.Her finner du og informasjon om hvordan du søker om patent i andre land, om internasjonale søknadsordninger etc. Se lenken http://www.patentstyret.no/no/
Patent/Patentering-Utenfor- .Norge/ Håper dette hjelper deg videre
Vennlig hilsen
Per Olaf Ranger
Konsulent
tlf 22 38 75 57
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 6. august 2012 04:16
Til: Ekstern post
Emne: Patenter/Fwd: PatentsHei,
sender kopi av en e-post angående patenter som jeg har sendt til patent-myndighetene, i USA.
Har også kontaktet patent-myndighetene i Storbritannia, angående dette.
Ønsker å registrere disse patentene, sånn at jeg slipper å oppleve det, at noen eventuelt stjeler de, og tjener penger på mine oppfinnelser.
Håper dette er i orden!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte også en e-post til patentmyndighetene i Norge
Gmail – Patenter/Fwd: Patents
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Patenter/Fwd: Patents
-
Jeg sendte en e-post til de amerikanske patent-myndighetene
Gmail – Patents
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Patents
-
Jeg sendte en ny e-post til Frelsesarmeen
Gmail – Ad: Daglig leder
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ad: Daglig leder
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Jul 30, 2012 at 2:12 PM
To:
Anne Hernes Hjelle <Anne.Hjelle@frelsesarmeen.no>
Slette e-post-kontoen?Er dere helt gærne?
Veit dere hvor mange e-poster jeg har der?
Skal man brenne ned bibliotekene og da, fordi at noen stjeler bøker?Nei, dere må spore ip-adressen og henvende dere til internett-leverandøren, og få navnet på styggingen og så anmelde til politiet og sende kopi til meg.
Dette får ikke jeg gjort, for jeg er en privatperson, og jeg blir da stoppet hos internett-leverandøren.Men en IT-avdelingen, hos Frelsesarmeen, vil vel muligens klare å få navnene fra internett-leverandørene.
Ihvertfall hvis dere også har en advokat som kan hjelpe IT-avdelingen.Vil jeg tippe på, ihvertfall.Her sender dere nemlig spam til meg.(Du gjorde det, med din første e-post).For jeg har ikke kontakta dere.Så dere har et ansvar for å få ryddet opp dette, mener jeg.Og han i IT-avdelingen, han er litt lettvint, syntes jeg.Du kan ikke be folk om å slette e-post-kontoen sin.Jeg har masse e-post som jeg ikke vil miste, og bloggen min styres fra den samme kontoen.Dette virker som en nedlatende holdning, til folk, mener jeg.
Skal man flytte da, fordi at man får trusselbrev.Eller skal man spore opp fingeravtrykk osv., på trusselbrev, og sette forbryteren i fengsel?Her er det ofrene som må lide, hvis man gjør det sånn.
Her må man ta forbryterne, mener jeg.Håper dere forstår mer nå.Mvh.Erik Ribsskog
PS.Jeg ble forresten også invitert på en overnatting, (med mye moro), på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, i Oslo, som student, i 1990, en gang.Av hu Kari fra Steinkjer, som også gikk på NHI.Og hu var flink til å runke, det er helt sikkert.Mens venninna lå i en seng, på det samme rommet.Men jeg ville ikke knulle hu Kari, for vi hadde ikke kondom.Så jeg var ansvarlig når det gjaldt Aids-beskyttelse da.Kanskje dere kunne hatt en kondomautomat, på badet, på det hybelhuset deres for damer?Da hadde nok både hu Kari fra Steinkjer og jeg blitt mer fornøyd, den natten, i 1990.Selv om hu ikke var noe deilig akkurat, og jeg mistenker henne for å muligens være lesbe.Men men.Bare noe jeg tenkte på.
2012/7/30 Anne Hernes Hjelle <Anne.Hjelle@frelsesarmeen.no>
hei !Dette er anbefalingen til deg fra
Frelsesarmeens IT seksjon.Med vennlig hilsen
Anne Hernæs Hjelle
seksjonsleder
Frelsesarmeens barne og familievern,
Postboks 6866 ,
St.Olavs plass 0130 Oslo
Tlf.22990318 mobil 92057870
” for en bedre morgendag
ved hjelp av suppe,såpe og
frelse ”—– Videresendt av Anne
Hernes Hjelle/NOR/SArmy den 30.07.2012 14:44 —–Fra:
FAIT/NOR/SArmy
Til:
Anne Hernes Hjelle/NOR/SArmy@NOR
Dato:
30.07.2012 13:51
Emne:
Ad: Vs: Re: Ad: Daglig leder
Sendt av:
Reidar Myre /table>
Jeg vil vel bare anbefale vedkommende
å slette epostkontoen/gmailkontoen sin og opprette en ny, hvis hun fortsatt
kan administrere den da.I hvertfall lite vi får gjort med dette.
Mvh
Seksjon for IT
Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene
Kontor (+47) 22 99 85 62 (Internnr) 1562
Frelsesarmeen – Suppe, såpe og frelse siden 1865
Fra:
Anne Hernes Hjelle/NOR/SArmy
Til:
FAIT/NOR/SArmy@NOR, FAITadmin/NOR/SArmy@NOR
Dato:
30.07.2012 13:47
Emne:
Vs: Re: Ad: Daglig leder
Er det noe vi kan gjøre ?
Med vennlig hilsen
Anne Hernæs Hjelle
seksjonsleder
Frelsesarmeens barne og familievern,
Postboks 6866 ,
St.Olavs plass 0130 Oslo
Tlf.22990318 mobil 92057870
” for en bedre morgendag
ved hjelp av suppe,såpe og
frelse ”—– Videresendt av Anne
Hernes Hjelle/NOR/SArmy den 30.07.2012 13:47 —–Fra:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Til:
Anne Hernes Hjelle <Anne.Hjelle@frelsesarmeen.no>
Dato:
30.07.2012 13:40
Emne:
Re: Ad: Daglig leder
Hei,
dette er det ikke jeg som har sendt dere.
Det er noen som utgir seg for å være meg.
Jeg har ikke hatt noe med Frelsesarmeen å gjøre, siden jeg var på juleverksted,
hos Frelsesesarmeen, i Larvik, (som var naboen vår, må jeg vel si. Det
huset som seinere brant), på 70-tallet.Så om dere kan få noen datakyndige til å finne ut hvem som begår identitetstyveri,
mot meg?Dere som har en stor organisasjon hadde kanskje klart
det.For politiet, (som lå i samme gate som Frelsesarmeen, i Larvik), de mangler
visst vilje eller evne til å finne ut hvem det er som tuller.(For tullet hos dere er ikke unikt, dette har foregått daglig, i flere
år, så det har blitt sendt tusenvis av lignende e-poster, som jeg jeg har
sendt til politiet, men de sitter bare å ser på.Så her er det noe veldig rart som foregår).
Mvh.
Erik Ribsskog
2012/7/30 Anne Hernes Hjelle <Anne.Hjelle@frelsesarmeen.no>
Denne har nok kommet feil !
Med vennlig hilsen
Anne Hernæs Hjelle
seksjonsleder
Frelsesarmeens barne og familievern,
Postboks 6866 ,
St.Olavs plass 0130 Oslo
Tlf.22990318 mobil 92057870
” for en bedre morgendag
ved hjelp av suppe,såpe og frelse ”
Fra:
"eribsskog@gmail.com
via finn.no"
<ikkesvar@finn.no>
Til:
anne.hjelle@frelsesarmeen.no
Dato:
26.07.2012
01:02
Emne:
Daglig leder
Hei!
FINN.no har sendt deg en melding på vegne
av eribsskog@gmail.com
Hei. Jeg takker herved ja
til stillingen, og jeg kommer 1. august. Innkaller deg herved til møte
på mitt nye kontor kl. 10:00 samme dag. Du må selvsagt vise meg hvor kontoret
er først. Vi møtes ved inngangen kl. 06:00, så tar du en omvisning.
Hilsen Erik Ribsskog
Henvendelsen gjelder annonsen
med FINN-kode 36157970Hilsen FINN.no
______________________________
______________________________ __________ This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service.
For more information please visit http://www.symanteccloud.com
______________________________
______________________________ __________
______________________________
______________________________ __________ This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service.
For more information please visit http://www.symanteccloud.com
______________________________
______________________________ __________
