johncons

Stikkord: NHI

  • Er det arbeiderklassen som tuller

    Det som jeg tenkte på, da jeg våkna, i dag.

    Er at det med safta, på Rema Fredensborg.

    (Det at de bruker brus-industrien sin emballasje, liksom).

    Det minnet meg om, at jeg hadde EMV-brus, (EMV betyr (Rimi sine) egne merkevarer), i brus-kasser, på Rimi Lambertseter.

    (Da jeg jobba, som butikksjef der, fra 1998 til 2000).

    Og da stod det et tårn liksom der, med gule 1.5 liters bruskasser.

    (Og Rimi brukte også de bruskassene, til kampanjer.

    For de hadde noe som kaltes kasse-skjørt.

    Og det var rød papp, (med Rimi-logo på), som skulle tres, utenpå store, gule brus-kasser, (for 1.5 liters brus), da).

    Og det minner meg på.

    At Magne Winnem, var landets yngste Rimi-butikksjef, i sin tid.

    (Noe hans far, sa i hans bryllup, (hvor jeg var forlover), husker jeg).

    Og da.

    (Etter at Winnem ble landets yngste Rimi-butikksjef).

    Så inviterte Winnem meg, til å besøke han, i butikken hans, (på Rimi Munkelia), da.

    Og da, så viste Winnem meg brus-avdelinga der, (som jeg har skrevet om tidligere, på blogg og i memoarer), vel.

    Og dette var i 1991.

    Og der skulle jeg egentlig bli butikksjef, i 1998.

    Men så ble det Rimi Lambertseter, istedet.

    Og da var det tull med brusen, husker jeg.

    ‘Audi-Monika’, (som var Winnem sin assistent, i 1991, vel), hadde vært butikksjef før meg, på Rimi Lambertseter.

    Og hu hadde fyllt opp inngangspartiet, med halvpaller, med EMV-brus.

    Så det hindret innsynet, i butikken, da.

    Og på et jobbintervju, som jeg var på, på Rimi Klemetsrud, i 1994, (var det vel).

    (Det var den dagen Johan Jørgen Holst døde, mener jeg å huske).

    Så var det noe, med en far, på pause-rommet, husker jeg.

    Så dette kan være, at noen innen Rimi, (og muligens også innen Coop, siden at Rimi Klemetsrud-butikksjefen Rune Løvdahl, hadde jobbet, i Coop, før han begynte, i Rimi).

    Ikke likte det, at jeg besøkte Winnem, på Rimi Munkelia.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men så kan man lure på.

    Hvorfor inviterte Magne Winnem meg, til å besøke han, på Rimi Munkelia?

    Jeg jobba, på den her tida, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.

    Og det var jo en konkurrent, (til Rimi), må man vel si.

    Jeg skjønte vel egentlig ikke poenget helt, med dette besøket selv.

    Det er mulig.

    Det var som noe sosialt da, at jeg var som en slags støttekontakt, for Winnem, kan man vel kanskje si.

    At Winnem ville ha skryt, liksom.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men det blir vel ihvertfall en interessant diskusjon.

    Er det greit, å be kamerater, om å besøke en, på jobb?

    I ‘gamle dager’, (mens jeg bodde i Oslo, hvor jeg bodde, fra 1989 til 2004).

    Så kunne jeg diskutere sånne her ‘handel og kontor-ting’, med Magne Winnem.

    Men han gjemmer seg liksom nå, (må man vel si), av en eller annen grunn.

    (Etter at jeg begynte å blogge osv., i 2007).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå har jeg skrevet om dette, på blogg, tidligere.

    Og Winnem var sånn, (ifølge vår medruss Raymond fra Drammen), at han alltid fant på mye rart.

    Så det ble kanskje litt mye, til tider.

    Så jeg glemte kanskje, å spørre så grundig alltid, angående Winnem sine forslag, til ting vi skulle gjøre.

    (Det var ikke bare det, at Winnem ville, at jeg skulle besøke han, på jobb.

    Det var også sånn, at Winnem dro meg med, til Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata).

    Og også på en generalforsamling, i et aksjefond, (hvor han hadde aksjer).

    Og dette var på rundt den samme tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), da).

    Men hvorfor Winnem fant på så mye rart, (som han ville ha med meg på), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men Winnem var også ‘sånn’, da vi gikk i samme klasse, på handel og kontor.

    Han ville at vi skulle inspisere matbutikker, (i Drammen sentrum), i storefri, liksom.

    Så dette var noe handel og kontor-greier, må jeg si.

    Eller, vi gikk jo, på datalinja.

    Men det var jo egentlig dataøkonom-linja.

    Så om dette var noe handel og kontor/økonom-greier, (fra Winnem), da.

    (Noe sånt).

    Og vi jobba jo også begge, i matbutikker.

    (Winnem jobba, (som leder), på en Rimi-butikk, i Asker.

    Og jeg jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, (hvor jeg var utvekslingselev, dette skoleåret, da)).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Men jeg husker det, fra russeåret, (på Gjerdes videregående), i Drammen.

    At de fleste, i klassen vår, (inkludert meg selv), ønsket å studere, etter at vi var ferdige, med tolv års skolegang.

    Men ikke Winnem, da.

    Han ville jobbe, som Rimi-leder, (husker jeg).

    Så det var kanskje sånn, at Winnem følte seg litt ‘noldus’.

    Siden at ‘alle de andre’, liksom skulle studere, da.

    Og at han derfor, ønsket å henge litt sammen med meg, som gikk, på NHI osv., da.

    Det er mulig.

    Men i Rimi, så var det veldig få, som hadde, høyere utdannelse, (som NHI jo er), husker jeg.

    Så det er kanskje sånn, at butikkfolk, (både her og der), føler seg litt ‘noldus’, når de møter meg, som har gått, på NHI osv., da.

    (Hva vet jeg).

    Og at de derfor, tuller med meg, i butikkene osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Men da Winnem ville, at han og jeg, skulle inspisere en matbutikk, (i Gågata), i Drammen sentrum, (skoleåret 1988/89).

    Så syntes jeg, at dette, virka litt merkelig.

    (At vi skulle inspisere, en matbutikk, som ingen av oss jobba i, liksom).

    Men da var det sånn, at Winnem bare smilte litt kanskje, og ikke ville forklare, da.

    (Noe sånt).

    Så Winnem kan være litt hemmelighetsfull, (vil jeg si).

    Så Winnem er kanskje litt som et mysterium, (noen ganger), må man vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om kurs

    studieteknikk 2

  • Og enda enda enda enda mer om verv

    web designer

  • Mer om verv

    nhi 4

  • Mer fra UIO

    I dag, så hadde jeg en dobbelt-forelesning, (i ex-phil), på UIO.

    UIO står for Universitetet i Oslo.

    Eller skal vi si Ungdomsskolen i Oslo?

    Foreleser-dama, (ei førsteamanuensis, ved navn Ingvild Torsen).

    Var som ei grunnskole-lærerinne.

    Og sa til folk at: ‘Vi venter på dere’.

    Og: ‘Forelesningen er ikke slutt’, (når noen ville gå, før spørsmålsrunden, på slutten).

    Det blir som patronisering, tenkte jeg.

    Jeg kan ikke huske noe lignende.

    Fra NHI, HiO IU eller University of Sunderland.

    Så da noen hadde glemt igjen, en hanske.

    (Etter at forelesningen, var slutt).

    Så gikk jeg ned, og ga den, til foreleser-dama.

    Og sa: ‘Noen har glemt igjen en hanske, frøken’.

    For dette var som å være tilbake igjen, på barneskolen, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og grunnen, til at jeg ikke tok dette.

    Under spørsmålsrunden.

    Det var fordi, at UIO, driver og knebler meg, (må jeg si, at jeg synes det virker som).

    På debattforum, så skrives det.

    At det som gjør universitet, (som UIO), så fine, er at de er demokratisk oppbygget.

    Men jeg klagde på en foreleser, (ved juridisk fakultet), og får skriftlig advarsel.

    (For å ha brukt ytringsfriheten min, kan det virke som).

    Så hvor er demokratiet?

    Dette er jo et tyrani.

    Så her er det stor forskjell mellom liv og lære, (det er helt sikkert).

    Ungdomsskolen i Oslo, tenker jeg, at vi sier.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I dag lærte vi forresten, om en skotsk filosof, ved navn David Hume.

    Hume levde på 1700-tallet, (var det vel).

    Og hans tanker var visst viktige, for USA, når det landet ble grunnlagt, på rundt den tida, som Hume levde.

    (Noe sånt).

    Hume mente ting, som at rettferdighet, _ikke_ var en dyd.

    Men at vittighet, var det.

    Så derfor, er det vel, at vi nå, i vår moderne verden, ikke får våre rettigheter, (kan det kanskje virke som).

    For alt skal liksom være så morsomt, da.

    Og ikke noe skal være rettferdig.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Lignende problemer, kunne man ha unngått, ved å ha brukt mitt kryssord-program, (som jeg lagde, som student, ved NHI, i studieåret 1991/92). Ved å for eksempel gå gjennom synonym-ordlisten, og fjernet eventuelt ‘rare/uønskede’ synonymer

    synonymer

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/allers-kryssord-afrikanere-er-lik-buskmenn/a/23334181/

    PS.

    Man kunne også, hatt en kvalitets-sjekk, av kryssordene, etter at de var ferdig generert.

    Og sjekket, om alle synonymene, (i kryssordet, som datamaskinen nettopp har ‘spydd’ ut), var ok.

    Man måtte kanskje, også hatt en rutine, for å sjekke, at det kryssordet, som PC-en nettopp har ‘spydd’ ut, ikke var brukt tidligere.

    Dette kunne kanskje løses, ved å fjerne synonymene, (som ble brukt, i et kryssord), fra synonym-ordlisten, (ihvertfall for en tid).

    Eller at man fikk et nytt del-program, til å søke gjennom en database, av tidligere kryssord.

    (Noe sånt).

    Og dette nye del-programmet, kunne da forkastet kryssord, som inneholdt for mange like synonymer, som tidligere publiserte kryssord, (for eksempel).

    Eller at ukebladene kjøpte kryssordene ferdig, av et firma, (hvor jeg og en investor, var eiere, for eksempel).

    Og så sørget det firmaet, for at kryssordene ikke ble for like, (for eksempel).

    Her måtte han ha hatt rutiner rundt.

    Og det kunne vært mennesker som jobbet med disse rutinene.

    Eller det kunne vært dataprogrammer.

    Man kunne latt andre folk, lage del-programmer.

    (Som fungerte, sammen med mitt kryssord-program, (og min kryssord-algoritme)).

    Her kunne det vokst opp en ny industri.

    Dette, (kryssord), er vel underholdning.

    Så sektoren her, blir kanskje underholdningsindustrien, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Her er det veldig store  muligheter, (vil jeg si).

    Alle aviser/ukeblader i verden, (over en viss størrelse), kunne for eksempel ha hatt en kryssord-ansvarlig, som jobbet med mitt kryssord-program, (og gjorde sine kryssord unike, ved å jobbe med/trimme, sin egen synonym-ordliste, for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så dette, (‘automatisk kryssord-generering ved hjelp av IT’, som jeg har oppfunnet, (virker det som), kunne nok ha utviklet seg, til å blitt, en milliard-industri, (vil jeg si).

    (Men det er kanskje tilfeldigheter, som avgjør.

    Hva vet jeg).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Tidligere landbruksminister Lars Sponheim, sa jo det, (i Stortinget), for noen år siden, at: ‘Hver mann sin høne’.

    Men man kunne kanskje også ha sagt det, at: ‘Hver mann sitt kryssord-program’.

    Og så kunne folk bare ha printet ut ferdige, (‘løse-klare’) kryssord, hjemme i stua, (fra sin hjemme-PC).

    Eller løst disse kryssordene, på skjermen.

    (For eksempel på sin smart-telefon.

    På toget, på vei til jobben, (for eksempel).

    Noe sånt).

    Så her er det nærmest uante muligheter, som kan utvikles, med basis, i min kryssord-algoritme, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Ved å utnytte min kryssord-algoritme, så forsvinner kryssordforfatteren, (på samme måte som at Gutenberg sin boktrykkerkunst, gjorde munkene, (som tidligere ‘tegnet’ bøkene), overflødige):

    kuttes ut

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/allers-kryssord-afrikanere-er-lik-buskmenn/a/23334181/

    PS 4.

    Så for å prøve å si det, som en markedsfører.

    Så får man, (ved å utnytte min oppfinnelse).

    En kryssordforfatter, som skriver et nytt kryssord, i sekundet, (eller noe i den duren).

    Og en kryssordforfatter, som ikke blir sur, hvis det er et enkelt kryssord, som ukebladet/avisen, ikke liker.

    Og, (ikke minst), en kryssordforfatter, som jobber gratis!

    (Ukebladet/avisen trenger bare å kjøpe mitt kryssord-program.

    Og muligens ha en sekretær, (eller noe i den duren), som jobber litt, med synonym-ordlisten, nå og da.

    Eller, dette kan også kanskje også unngås, ved at det blir laget, fler del-program, (noe som burde være relativt ‘plankekjøring’), rundt selve kryssord-algoritmen.

    Noe sånt).

    Så her er det veldig store muligheter, for aviser og ukeblader, (som klager over at de selger mindre), til å spare penger.

    (Og de kan  kanskje også få fler lesere.

    Siden at de da, (ved å bruke min oppfinnelse), kan ha fler morsomme/bra kryssord, i avisene/ukebladene sine.

    Det er ikke umulig, at  man ved å bruke min oppfinnelse riktig, kan få ‘høykvalitets-kryssord’, som blir mer populære, enn dagens kryssord.

    Dette har jeg testet litt, (i 1992), da jeg hadde laget den første versjonen, av min oppfinnelse.

    Og test-kryssordløserne, (de som bodde, i samme bofelleskap som meg, på Ungbo, (det vil si Wenche, Anne-Lise og Per vel)), de syntes at kryssordene ble greie.

    (Selv om det ikke var snakk om. noen kjempestore kryssord, (på den tiden), må jeg innrømme.

    Men med en større synonym-ordliste, (‘sekretær-arbeid’, eller søking på nett, etter eventuelle ‘public domain’ synonym-ordlister), og dagens hurtigere PC-er, så ville kryssordene nå kunne lages i mye større format, (ved å gjøre noe ‘delprogram-jobbing’, som burde være relativt ‘plankekjøring’), vil jeg nok tippe på).

    Men jeg har ikke noe ferdig produkt/løsning, å tilby avisene/ukebladene, for øyeblikket.

    Mitt nettverk, har ikke vært der for meg, (må jeg si).

    Så jeg har ikke kommet noen vei, med dette.

    (Ingen har hjulpet meg, å komme i kontakt, med investorer, for eksempel.

    Og ingen har liksom vært i ‘heia-gjengen’ min, (og gitt meg støtte/råd/oppmuntring), når det gjelder det, å utnytte oppfinnelsen min videre, (må jeg si)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    nhi westerdals

    https://www.facebook.com/groups/2425370951/

  • Denne damen hadde rollen kunde. Og som kunde, så har man vel en plikt nærmest, å klage, hvis man ikke er fornøyd. (I det minste, så har man ihvertfall en rett til å klage, vil jeg si). Så hun var her en god borger, må man vel nesten si. Enhver medarbeider skal kunne ta imot en klage, lærte jeg, i Rimi. Og så er det denne medarbeideren sin jobb, å sende denne klagen videre, til sin overordnede. Noe sånt

    rolle som kunde

    http://www.side3.no/article3721191.ece

    PS.

    Og hvis den klagen blir sendt oppover og oppover, i organisasjonen, (altså flyselskapet).

    Så havner den tilslutt hos direktørene.

    Som da kan ha den klagen med seg, på styremøter osv., og bruke den som grunn for å velge en løsning fremfor en annen, kanskje.

    (For å gi et eksempel.

    Dette er en type organisasjon, som kalles ‘linje-organisasjon’.

    Og dette er et eget fag/felt, som heter organisasjon.

    Som man lærer om på handel og kontor/handelsskole/handelsgymnas og enkelte høyskoler, osv.

    Og dette faget, (organisasjon), det kan man helt sikkert kjøpe bøker om, hos bokhandlerne).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten, så gikk jo jeg, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det siste året, på videregående.

    Og da, så var det sånn, at jeg lærte det.

    At hvis en NSB-buss, var forsinket, så ville den neste bussen vente.

    (Hvis jeg tok bussen om Sande, for eksempel.

    Så kunne NSB-bussen fra Berger til Holmestrand være forsinket.

    Men da ville NSB-bussen fra Holmestrand til Drammen, vente i Sande.

    (Ihvertfall hvis det bare var snakk om noen få minutter, å vente.

    Siden disse bussene ikke gikk så ofte, da.

    Og man måtte vel muligens si fra til sjåføren.

    Sånn at han kunne ringe til sin kollega, på den bussen som man skulle videre med.

    Noe sånt)).

    Og derfor, så sa jeg en gang fra, (en julaften, på begynnelsen/midten av 90-tallet).

    Da jeg tok toget, fra Oslo til Sande.

    (For jeg skulle til bestemor Ågot, på Sand, og feire jul.

    Så jeg skulle videre med NSB-buss, fra Sande til Sand/Berger, da).

    For jeg regnet da med, at hvis jeg sa fra til NSB-konduktøren på Vestfoldbanen.

    Om at jeg skulle videre, med NSB-bussen, til Berger.

    Så ville NSB-bussen, (som var den siste Berger/Svelvik-bussen, på julaften), vente noen få minutter på meg.

    Siden at NSB-bussene, (i Sande/Drammensområdet), pleide å vente på forsinkede NSB-busser, (på slutten av 80-tallet, ihvertfall).

    Så hvis NSB hadde vært bra organisert.

    Så kunne jo NSB-bussen, ha venta, på NSB-toget.

    Men så ikke.

    Men det kunne jo ha vært noe lignende, i USA.

    At fly-personalet kunne ha fått det neste flyet, til å vente, noen få minutter, liksom.

    (Jeg har jo sett britiske TV-programmer, om livet på flyplasser, osv.

    Og der venta de lenge på noen folk som dreiv og surra veldig lenge, i tax-free-en, osv.

    Så noen ganger, så er flyselskaper fleksible, virker det som.

    Så det måtte da være en god ide, å forklare, om det her, til de ansatte, på flyet, skulle man vel kanskje tro).

    Hvem vet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og han som satt noen seter bak.

    Og som begynte å tulle, med hu kona.

    Han forstod nok ikke det, at hu dama gjorde sin borger/samfunnsplikt, nærmest.

    Og at hu dama hadde rollen kunde her.

    Så han må vel sies å være en forvirret nerd, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 68: Mer fra den siste tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde fått studielånet mitt, inn på den engelske bankkontoen min.

    (I midten/slutten av januar, i 2005).

    Så begynte jeg liksom, å stikke fingeren i jorda, (som de sier).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg fikk både vanlig studielån og skolepenger, (som jeg egentlig skulle betale videre, til universitetet), inn på kontoen min samtidig, da.

    Og jeg husker også at jeg undret meg over, om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

    Siden at det samlede beløpet, som jeg fikk betalt inn, på kontoen min, (fra Lånekassa), vel muligens var litt høyere, enn det jeg hadde regnet med.

    (Selv om dette beløpet, (som jeg fikk utbetalt), vel var i pund.

    Så dette fremstod ikke som helt klart, da).

    Så jeg lurte vel på om jeg også hadde fått Erasmus-stipend.

    (Som jeg jo søkte på, i månedene før jeg flytta, til England).

    Som en slags kompensasjon, (eller noe lignende).

    Siden at studielånet mitt, hadde tatt så lang tid, (det vil si mer enn fire måneder), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På grunn av alle problemene, med studielånet, HiO IU og at trynet mitt liksom var svidd, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så var jeg veldig forsinket, med studiene mine, (i Sunderland), da.

    Ettersom jeg hadde prioritert det, å trene, (fremfor å studere), da.

    Og jeg fikk ikke tatt igjen noe av denne forsinkelsen, i juleferien, (som jeg hadde planlagt).

    Siden at Pia og dem, jo dukka opp hos meg, i juleferien.

    Og siden at jeg da ikke fikk lest på mine ‘research-topics’, (i faget Final Year Project), som jeg egentlig hadde planlagt.

    (Siden at Daniel og Dennis, ‘hele tida’ skulle låne rommet og PC-en min, (i juleferien), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden jeg var i England, og siden at fagene jeg hadde, var veldig vanskelige, (må man vel si).

    Så regna jeg det som usannsynlig, at jeg kom til å klare å ta igjen, denne forsinkelsen, da.

    Og jeg skyldte jo penger, til DNB og universitetet.

    Og jeg hadde jo også mange smålån, (i Norge), som jeg ikke hadde fått betalt på, høsten 2004.

    Så jeg stakk som sagt fingeren i jorda da, liksom.

    Og jeg så noen måneder fram i tid, til sommerferien, da.

    Og jeg så for meg det.

    At jeg sommeren 2005.

    Kom til å være blakk, (etter å ha brukt opp den store studielån-utbetalingen, på å betale gjeld og levekostnader, for de siste månedene i Sunderland).

    Og jeg kom nok også til å være arbeidsledig, (forestilte jeg meg), siden at det var så vanskelig, å skaffe seg jobb, i Sunderland, som Frode Eika Sandnes jo hadde fortalt meg, året før, (i et ‘rart’ HiO IU-møte, som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg kom nok heller ikke til å klare å få meg en bachelor-grad, (fra University of Sunderland), siden jeg var så forsinka, med studiene mine, da.

    (Og jeg hadde vel allerede da, (i januar 2005), mer fravær, enn det som var lov å ha, for hele året, (eller noe sånt), ved University of Sunderland, tror jeg.

    Siden at de førte fravær, ved University of Sunderland.

    Noe de ikke gjorde, ved hverken NHI eller HiO IU, (som var mine tidligere ‘heltids-studiesteder’), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo heller ikke noe hjem, å flytte tilbake til, i Norge.

    For Rimi-leiligheten min, den hadde jeg jo flytta ut fra.

    Og noen andre, (som jobba i Rimi), hadde nok flytta inn i den, iløpet av høsten, året før, da.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, at jeg hadde en tom leilighet, i Norge, som stod og venta på meg heller, liksom.

    Og jeg hadde jo overhørt det, i Norge, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så å dra tilbake til Norge, det var ikke noe jeg hadde planer om da, (for å si det sånn).

    Men jeg forestilte meg det.

    At hvis jeg flytta, til den engelske hovedstaden London.

    (Som jo er en av verdens største byer, med cirka ti millioner innbyggere, vel).

    Så ville det være lett for meg, å liksom gjemme meg litt bort, i mengden der, da.

    Så jeg bestemte meg for det, å ganske raskt flytte, til London, da.

    (Istedet for å flytte inn, i denne nye the Forge-leiligheten, da.

    Som liksom var full, av ‘all verdens’ ukjente, (og slitsomme), utvekslingsstudenter, da).

    For å prøve å skaffe meg en jobb og en bolig der, da.

    (Før disse pengene mine, (fra Lånekassa), liksom tok slutt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    bjerkelunden

    https://www.facebook.com/groups/352826598133513/?hc_location=stream