25
March 2009
21:04
Stikkord: ‘Nick Ewans’
-
E-mail to Mr. Ewans (An American private investigator in London)
25
March 200920:30
-
Tyske biler gjør det skarpt i verdenskonkurransen. Er det ikke der Illuminati er fra og da? En privat etterf. sa at faren min jobbet for en tysk org.
PS.
Da jeg var i Brighton, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, sommeren 1990, på ferie hos den vertsfamilien, som vi bodde hos, da vi var på språkreise i Brighton, i 1988.
Da hadde jeg fått låne en sånn Mercedes-stjerne, som noen hadde rivd av en bil, av hun Lill Gustavsen vel, som var fra Svelvik, som bodde på Grønland, skoleåret 1989/90.
Hun var litt sånn frikete, og hadde flere sånne Mercedes-stjerner.
Så mente hun at jeg skulle låne en sånn Mercedes-stjerne da, og ha med til England.
‘Så slapp jeg å risikere å få problemer med politiet hvis jeg reiv av en sånn stjerne selv’.
Men, jeg tror jeg egentlig var litt vel voksen til det greiene der.
Jeg tror nok ikke at jeg ville revet av en sånn stjerne akkurat.
Det er nok mindre sannsynlig.
Men det er visst en hobby for folk som gjør innbrudd i biler osv., å rive av sånne stjerner.
Selv på 2000-tallet.
For det overhørte jeg, på St. Hanshaugen, at to unge biltyver sa. (Blitzere?). Da jeg gikk tur om kvelden, rundt St. Hanshaugen og ned den veien ved den synagogen der, husker jeg, og W. Thr. gt, og hjem igjen da.
For de Rimi-leilighetene var så små, så man måtte nesten gå ut en gang i blant, og strekke litt på beina.
Og det var ofte så mye folk i parken på St. Hanshaugen, så jeg likte å gå tur om natta og sånn, for det ser litt rart ut å gå tur aleine.
Så jeg pleide å ta en runde, rundt parken, bare for å få litt frisk luft, sånn i 2-3 tida om natta.
Og da dukka det opp både grevlinger og biltyver, husker jeg.
Så sånn var det.
Men hvor hun Lill Gustavsen, eller hva hun het, fikk de Mercedes-stjernene fra, det veit jeg ikke.
Men det vet hun kanskje selv.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Hvis det han amerikaneren Nick Ewans sier er riktig, så kan det være at overvåkningspolitiet har tullet med meg pga. noe med morfaren min. (N)
Lund-rapporten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lund-kommisjonen)
Lund-rapporten (full tittel: «Dokument nr. 15 (1995-96) – Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere») ble presentert for Stortinget 28. mars 1996. Den ble utarbeidet av den såkalte Lund-Kommisjonen, nedsatt 1. februar 1994 og bestående av høyesterettsdommer Ketil Lund (formann), advokat Regine Ramm Bjerke, professor og tidligere politiker Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel. Reidar T. Larsen og Vegard Holm ble også foreslått inn i kommisjonen, men dette ble avvist av et flertall på Stortinget.
Rapporten avslører en omfattende overvåkning av norske kommunister, sosialister og andre personer og grupper overvåkningstjenesten anså for å representere en trussel mot rikets sikkerhet. Den kritiserer flere forhold knyttet til de hemmelive tjenestene:
Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Det norske Arbeiderparti
Instruksstridig registrering
Registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
Uklare myndighetsforhold
Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten
Rapporten viser at den ulovlige overvåkningen fremfor alt har konsentrert seg om Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti, Arbeidernes Kommunistparti og Sosialistisk Venstreparti, samt organisasjoner som ble antatt å stå disse partiene nær, som Nei til Atomvåpen, Sambandet Norge-Sovjetunionen, Palestinakomiteen, Kvinnefronten og Solidaritetskomiteen for Vietnam. Høyreekstreme grupper er også nevnt i forhold til trusselbildet, men det fremkommer ikke noe i rapporten som tilsier at det foregikk ulovlig overvåkning av disse miljøene.
En åpen høring fant sted i Stortinget i kjølvannet av rapporten. Her forsvarte blant annet tidligere statsminister Kåre Willoch overvåkningen av AKP med at det var en ulovlig organisasjon, et syn han ikke fikk støtte for blant eksperter. Høringene og omstendighetene rundt førte blant annet til at olje- og energiminister, tidligere justisminister, Grete Faremo måtte forlate regjeringen. Ingen har blitt stilt rettslig ansvarlig for ulovlighetene, men Stortinget vedtok å opprette en lov om innsyn i mappene. Selv om Innsynsutvalget, som skulle avgjøre hvem som fikk innsyn, foreslo å gjøre loven permanent gikk fristen for å søke om mappeinnsyn ut 31. desember 2002.
Enkeltpersoner som har lidd alvorlig skade som følge av instruksstridig registrering eller overvåking , har kunnet søke om erstatning på opptil 100.000 kroner.
Også i andre land har overvåkningstjenestens metoder blitt belyst, men det er få land utenfor den gamle Sovjet-blokken som har gått så langt som Norge. Sverige ble for eksempel i 2006 dømt av Europadomstolen til å betale erstatning til fem personer for ulovlig overvåkning. På tross av dette hevder overvåkningstjenesten og departementet at de har fulgt regelverket og at dette ikke gir noe grunnlag for å kreve åpning av arkivene.[1]
[rediger]Se ogsåRolf Gerhardsen
Trond Johansen
Hans Henrik Ramm
Johan M. Setsaas
Organisasjonen mot politisk overvåking
[rediger]Eksterne lenkerLund-rapporten
Fire år etter Lund-rapporten av Arne Jørgensen
Sperrer du vegen, Anne Holt? av Erling Folkvord
Rett, makt og overvåkning av Erik Oddvar Eriksen
Mappeinnsyn til besvær av Ronald Bye
Organisasjonen mot politisk overvåkning
Antikommunisme – forelesningsnotat av Torstein Hjellum
Hysj! – lederartikkel i Dag og Tid
[rediger]Referanser^ Lars Rothelius (13. juni 2006). Inte klart att arkiven öppnas. Proletären. Besøkt 10. oktober 2006.
-
E-mail to Nick Ewans
14
March 200906:05
-
E-mail from Nick Ewans
13
March 200923:30
-
E-mail from Nick Ewans
13
March 200923:21
