Stikkord: Nicole Erwin

PS.

Hu her bodde i nabo-leiligheten, (hvor jeg ofte ble dratt inn, av en syrer, (ved navn Brusk), som også var utvekslingsstudent fra HiO IU):

PS 2.

Mer om Brusk, (fra Dagsavisen 1. oktober 2001):

PS 3.

Brusk har fortalt om Sunderland-oppholdet i avisa, (fra Aftenposten 7. februar 2007):

PS 4.

Som jeg har skrevet om i Min Bok 6.

Så var det ei tysk dame, (som var IT-student), i ‘min’ leilighet.

(Jeg lurer på om hu het Katrin Fisher.

Noe sånt).

Og hu insisterte på, at jeg måtte møte Brusk, (som bodde i nabo-leiligheten), siden at vi begge var, fra samme høyskole, (HiO IU).

(Jeg lurer på om hu og Brusk gikk i samme ‘klasse’, i noen fag, (på St. Peters Campus).

Noe sånt).

Og Katrin Fisher og ei tyrkisk dame, (Nelufer), flytta ut, (etter et par måneder), fra ‘min’ leilighet.

Men Brusk bodde jo fortsatt over gangen.

Og han maste på meg, minst en gang hver dag, (i perioder), må jeg si.

Han er jo muslim, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og dro med meg, (som ikke er religiøs), på religion-diskusjons-gruppe, (med Nelufer), i fellesrommet/stua, i ‘min’ leilighet.

(Hver søndag, (den første tida der).

Var det vel).

Så det var et evig mas, (for meg), når det gjaldt banking på døra.

(Pluss at brannalarmen gikk der, (med oppstilling utafor osv.), minst en gang hver dag, de første ukene/månedene.

For å si det sånn).

Jeg ble sett på som utvekslingsstudentene sin data-guru, (ihvertfall for vår trappeoppgang), og mange maste, om at jeg skulle hjelpe, med PC/internett-problemer.

(Noe jeg delvis har skrevet om på VGD.

Hvis det var noe jeg ikke kunne i huet.

Så ga noen norske folk meg råd der.

Og det Brusk sier om briter, (at han ikke ble kjent med noen), det stemmer vel ikke helt.

(Må man vel si).

En gang, som Brusk og jeg, (og muligens Brusk sin tyske ‘flat-mate’ Julian), gikk mellom leilighetene våre.

Så stod det ei lita/vever kurdisk jente, (Leila K. fra London), og liksom dansa fugledansen, (eller noe lignende), i trappe-oppgangen, (på plassen mellom inngangsdørene til leilighetene for utvekslingsstudenter).

(Av en eller annen grunn).

Og Brusk er også kurder.

Men Leila var jo oppvokst i England.

Så hu snakka jo engelsk, som førstespråk, (for å si det sånn).

Men etter noen uker/måneder, så ble Brusk en gang rabiat/voldelig/truende, (var det vel), mot Leyla, (som da liksom hadde blitt med i utvekslingsstudent-gjengen).

Og disse ble uvenner.

Og det var nesten sånn, at Brusk måtte flytte.

(For han hadde visst blitt rapport om, til universitetet, på grunn av episoden med Leyla.

Noe sånt).

Og det var sånn, at Brusk kom på døra mi, (jeg måtte slippe han inn på rommet mitt), og ba om råd, fra meg.

Brusk var opprørt/frustrert, (for å si det sånn).

Noe sånt).

For Leila lurte på hvordan det kunne ha seg, at jeg kunne være på talefot med både Brusk og henne, (husker jeg at hu sa, til min ‘flat-mate’ Dorthe Gensow, (fra tidligere Øst-Tyskland), en gang jeg gikk ut i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet, i ‘min’ leilighet, for å lage noe mat, var det vel).

Men jeg hadde mange års bakgrunn som Rimi-leder, (i perioder hvor butikk-jobbing ikke var så populært).

Så jeg var vant til å ligge lavt, og nesten smiske med folk, (det vil si med Rimi-medarbeidere, men jeg var nok litt preget, av disse ti butikkleder-årene, (jeg hadde også jobba mye, (heltid pluss overtid hver dag/helg), som butikksjef-vikar, den sommeren/høsten, på Rimi Langhus)).

Så jeg var liksom, så vant til, å være Rimi-leder, (etter å ha jobba som det, i ti år), at jeg var muligens nesten som en butikk-leder der, (når det gjaldt å være sosial og prøve å motivere osv.), på the Forge.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 5.

Og så kom min søster Pia, hennes venninne Siv, Pia sin unge sønn Daniel og Siv sin unge sønn Dennis, over til Sunderland, i juleferien.

Og da beklagde jeg meg til Brusk over, at begge disse guttene var halvt afrikanske, (eller de var ihvertfall fargede, Daniel er halvt somalier og Dennis er halvt kinesisk, eller noe i den duren), husker jeg.

(Jeg hadde også mange andre bekymringer.

Blant annet det med Lånekassa, (studielånet var fire måneder forsinket, eller noe)).

Og da sa Brusk, (dette var i fellesrommet, i hans leilighet), at han også var fra Afrika.

(Jeg visste jo at Syria lå i Afrika.

For å si det sånn).

Så jeg var kanskje litt uhøflig, mot disse fargede.

Men det ble litt rart, å ha Pia og Siv på besøk, når disse hadde med mulatt-unger.

Det hadde vært rart nok, uten disse ungene.

(For ingen andre hadde søsken på besøk der, (fra utlandet), i jula.

For å si det sånn).

Og det var også sånn, at Pia leide Brusk sitt rom, (for universitetet ville ikke leie ut en billig ‘slektning/besøk-bolig’ til Pia og de, universitetet sa at disse kunne vel bo på Travelodge, (en hotell-kjede som jeg ikke hadde hørt om før, så jeg ble litt satt ut/fremmedgjort av disse universitet-bolig-damene, (for da gikk pratinga, (i det nevnte møtet), litt over hue på meg, må jeg så))).

Og Siv, (og hennes sønn), leide et rom, (for hundre pund), av han som ble kalt fransk, i Aftenposten-artikkelen.

Jeg lurer på om han het Muhammed, (eller noe), og egentlig var fra Marokko.

(Noe sånt).

Og Brusk hadde selv bodd i mange år, i Tyskland, (før han flytta videre til Norge).

Så Brusk snakka flytende tysk, og var med i den tyske gjengen, liksom.

(Noe som ikke fremgår av Aftenposten-artikkelen.

For å si det sånn).

Og jeg skaffa tyskerne, (i Brusk sin leilighet, (og min leilighet)), tyske filmer, (sånn at det ble som en slags film-klubb nesten).

(For jeg var vant til å laste ned filmer, fra nettet, (for jeg syntes at det var artig, med nettet sine muligheter osv., på slutten av 90-tallet, og jeg pleide å bruke det med musikk og filmer, (som jeg brant på CD-er), som en slags ‘icebreaker’, overfor en del av medarbeiderne, i Rimi-butikkene)).

Og Pia og de, ble kjent med hu Leila, (eller om det skrives Leyla), i jula.

(For Leila pleide å henge, i vår leilighet.

Av en eller annen grunn.

Og jeg lot Pia ha nøklene mine, (i jula).

Siden at det vel var meninga, at Pia og de skulle henge, i min leilighet.

Og ikke hos naboen.

For å si det sånn).

Dette har jeg skrevet mer om, i Min Bok 6.

(Blant annet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Travelodge koster forresten, cirka 500 norske, for et rom, per døgn.

(Sånn som jeg husker det).

Det er mulig at Pia og Siv, (og ungene deres), kunne ha klart seg, med et rom, (på Travelodge).

I såfall så hadde det kosta dem, cirka 5.000 norske, til sammen, for de cirka ti døgnene, som de var, (i Sunderland).

Og så måtte de istedet ut med 1.500, (150 pund tilsammen), for rommene til Brusk og Muhammed, som dro hjem, (til Norge og Frankrike), i jula.

Så for cirka 2.000 til, (per voksen), så kunne Pia og Siv ha bodd, på hotell, (i Sunderland), da.

(For å si det sånn).

Det hadde kanskje vært bedre.

Men de hadde dårlig råd.

(Sånn som jeg forstod det).

Begge er vel kanskje typiske bohemer, (som ikke er så nøye på det).

(Noe sånt).

Pia drakk også øl, som en brygge-sjauer, (noe Siv også tildels gjorde), i denne ferien, (i fellesrommet i min leilighet).

Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Brusk fikk mindre penger, (enn Muhammed), for å leie ut sitt rom.

Muhammed fikk 100 pund.

Og Brusk fikk 50 pund.

Men Brusk fikk også en helflaske vodka, (var det vel), som Siv hadde hatt med, som gave, (fra Kristiansand-Newcastle-ferja).

(For å si det sånn).

Brusk var ganske vestlig, til å være muslim, da.

(Må man vel si.

Siden at han festa og sånn).

Men han burde kanskje fått litt fler gaver, (sånn at det ble 100 pund tilsammen), som Muhammed fikk.

(Noe sånt).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var vel forresten sånn.

At Brusk muligens bytta leilighet, før det siste semesteret.

(Utvekslings-studentene ble liksom stuet sammen på nytt.

Etter at de som bare skulle være der et halvt år, reise hjem.

For å si det sånn).

Mens jeg flytta til London, (etter å endelig ha fått studielån).

(Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 6 og Min Bok 7.

For å si det sånn).

Så det er mulig at Brusk bodde sammen med for eksempel Claire, (fra Paris), der.

(Fra februar.

I 2005).

Hm.

Hu som blir kalt ungarsk.

Det er nok Gabriella Szvacsek.

For hu fornærmet/æreskrenket meg grovt der, og kalte meg Erika.

For å si det sånn).

Jeg mener å huske, at hu var fra Bulgaria.

(Hu studerte ihvertfall idrett/sport, (som Dominika Teske, fra Polen).

Husker jeg).

Men dette er jo nå mange år siden nå.

Så det er mulig at jeg blander Ungarn og Bulgaria.

Hm.

Det var ihvertfall sånn, at Gabriella hadde sin mor på besøk der, (før jul muligens).

(Husker jeg).

Og disse lagde noen slags øst-europeiske lomper/kaker.

Som de kom med, (pakket inn i aluminiums-folie), på døra mi.

(Av en eller annen grunn).

Selv om Gabriella bodde i nabo-leiligheten, (og ikke i ‘min’ leilighet).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Gabriella pleide ikke å stripe håret, (og bruke så mye tid på utseendet sitt), i Sunderland, (sånn som jeg husker det):

PS 10.

Jeg ønsket egentlig å ha min egen bolig, i Sunderland, (noe som visst skulle være mulig, ifølge noe reklame som jeg fikk i posten, (en såkalt ‘leaflet’, som lå i samme konvolutt, som noe generell informasjon, av noe slag), mens jeg fortsatt bodde i Oslo).

(Siden at jeg var i 30-åra.

Og jeg hadde bodd aleine fra jeg var ni år.

For å si det sånn).

Men disse universitet-bolig-damene, (på the accommodation-office), var noen ganger veldig vanskelige, å ha med å gjøre, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det var sånn, at Brusk fikk studielånet sitt, (pluss Erasmus-stipend), før meg.

(Så han kjøpte en liten TV, (til sin leilighet sitt fellesrom), blant annet.

Noe vår leilighet ikke hadde.

Men jeg kjøpte en CD/mp3-radio der, (for Rimi Langhus-lønninga), den første tida der).

Det var sånn, at Høyskolen i Oslo sin leder for utenlands-studier.

Nemlig Frode Eika Sandnes.

Han, (og HiO IU), motarbeidet min søknad, til Sunderland.

De nektet meg Erasmus-stipend, (selv om jeg kunne dokumenter at jeg hadde grunnlaget, for jeg skaffet noen papirer om dette, fra NHI/NITH, hvor jeg hadde studert tidligere).

Og de rotet også bort min ordinære søknad, (uten Erasmus-stipend), som jeg hadde levert for sikkerhets skyld.

Så jeg måtte dra til Sunderland, via det danske firmaet Kilroy Education, (som holdt til i en sidegate til Karl Johan).

Og det ble masse problemer med studielånet.

Ei på HiO sitt internasjonale kontor, hadde insistert på, at hu ville søke om studielån for meg.

(Når jeg snakka med henne.

Og grunnen til at jeg snakket med henne, (på Bislett-avdelinga til HiO), var at Frode Eika Sandnes, var så negativ/korrupt.

For å si det sånn).

Men det viste seg at hu ikke hadde sendt noe søknad.

Så måtte overtrekke min DNB-konto, (i en minibank i Sunderland), for å få penger til mat.

Og også de pengene ble etterhvert borte, (siden at studielånet drøyde, til over nyttår).

Så jeg måtte låne 100 pund av min yngre søster Pia, da hu, (og hennes ‘familie’, eller hva man skal si), dukka opp der, rundt lille julaften.

Så mine utlandsstudier ble sabotert mot, (da jeg prøvde å flykte til England, (ettersom at jeg hadde overhørt noe om, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, eller noe lignende, på jobb, på Rimi Bjørndal, noen uker før jul, i 2003)).

(Må jeg si).

For Brusk så gikk dette mer på skinner, (kunne det virke som).

Han fikk ihvertfall studielånet før meg.

(Selv om hans studielån også muligens var litt forsinket, (han okka seg noen ganger, over HiO/Lånekassa, (må det vel ha vært), sånn som jeg husker det).

Det var ikke sånn at Brusk kjøpte den nevnte TV-en, den første uka der liksom, (da jeg handla mye, for sommerjobb-lønna).

Men det var kanskje en måned før jul, at Brusk kjøpte den nevnte TV-en.

(Noe sånt).

Mens jeg fikk den første halvdelen av studielånet, på begynnelsen av januar.

Før jeg fikk resten, uka etter, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det kan også ha vært sånn.

At Brusk og Muhammed kjøpte en liten TV, til sin leilighet.

Og at Brusk fikk studielånet sitt, enda tidligere.

(Det hang forresten en sånn ‘sovjetisk’ plakat på veggen der, (på fellesrommet, i de forskjellige leilighetene).

Om at det var stengt forbudt, å se på TV, uten å ha først kjøpt britisk TV-lisens.

Så det var ikke sånn, at jeg løp og kjøpte en TV, når jeg fikk studielånet.

For det med britisk TV-lisens, ble som noe gresk for meg, (angående hvordan man skulle ordne).

Må jeg si.

Og jeg fikk jo studielånet så seint.

At det ikke ble noe særlig poeng, å ha TV der.

Men hvis jeg hadde blitt der i et helt år, (noe som ikke virka så smart i januar, for studiene var også forsinka, på grunn av at jeg måtte drive med budsjett-ringing til kreditorer i Norge, data-guru-virksomhet og ‘hotell-vert-greier’ (for Pia og de), og også det som Brusk sier, (i avisa), at man må prøve å få fagene til å passe, jeg syntes vel, (på den tida), at det virka mest gjevt/normalt, å ha norsk grad, så jeg gikk for en norsk bachelor-grad, og da ble det surr med fagene, (også på grunn av at jeg jobba mye ved siden av studiene i Norge), noe som ikke var så lett å rydde opp i, for det var sånt som skulle ha vært ordna, før jeg dro over), så ville jeg nok ha kjøpt en TV.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.