johncons

Stikkord: Nille

  • Mer fra Bærum

    På onsdag 2. august, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992) så hadde butikken et slags ‘mantra’, som gikk ut på, at vaskinga (fra vaske-firmaet ISS, var det vel) skulle foregå før eller etter stengetid.

    (Sånn at vaskerne ikke gikk i veien for kundene (eller kjørte på de, med ‘vaske-bilene’).

    Og sånn at kundene ikke skulle skli, på de nyvaskede gulvene.

    Noe sånt).

    Men så ikke på Bekkestua Senter (som er eiet av den kjente Røkke-kompanjongen/kompisen Gjelsten).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det kunne virke som, at en Nille-medarbeider/leder, hadde tatt kvelden, uten å rydde etter seg:

    PS 4.

    Meny hadde litt dårlig utvalg av deo-spray (må man vel si):

    PS 5.

    Noen Bærum-folk synes visst ikke at: ‘Bekkestua’ høres fint/jålete nok ut, så de bruker heller det gammeldagse: ‘Bechenstuen’ (som navn på sameier osv.) kan det virke som:

    PS 6.

    Hm:

    PS 7.

    Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) hadde noen varer, som hadde gått ut på dato:

    PS 8.

    Det var også ganske rotete/kaotisk i butikken (med masse kjøle-varer som stod og ‘smelta’ (uten noen butikk-folk i sikte) osv.):

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Hvis man ville ha den billige colaen (av merket Xtra) så måtte man stå med rumpa i været (mer eller mindre) for de varene var ikke trekt fram (som de sa i Rimi-kjeden, hvor jeg jobba fra 1992 til 2004):

    PS 12.

    Man kan vel også se, på bildet overfor.

    At bånn-hyllene, ikke har vært vaska, på år og dag.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Hver gang (mer eller mindre) som jeg har handla, i denne butikken (siden sankthansaften 2022) så har det vært sånn, at når jeg står i selvbetjenings-avdelinga, så kommer det med en gang en ‘kiosk-kunde’ (som handler ganske lite) og plasserer seg, i den nærmeste selvbetjenings-kassa (så jeg blir utsatt for såkalt: ‘Elging’, må man vel si):

    PS 14.

    Det var jo sånn, at jeg en periode slutta å handle i denne butikken.

    Ettersom at en farget Extra-medarbeider elga (han spilte muligens en kunde, og gikk i den selvbetjenings-kassa som var nærmest min (selv om det var mange andre ledige kasser) og begynte å slå inn varer).

    Men så var det sånn, at en butikkmedarbeider elga (han gikk kjempenærme meg) på Extra Bekkestua Nord (i Coop Torget-senteret, et steinkast unna).

    Så jeg bytta derfor tilbake til Extra Bekkestua igjen.

    Men det tok ikke lang tid, før elginga begynte igjen.

    Og etterhvert så ble det så ille (noe jeg skal blogge mer om i en av de neste skildringene).

    At jeg nå har slutta å handle, i begge de klamme Extra-butikkene, på Bekkestua.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Dette klamme/ekle/homsete ‘elging-fenomenet’ har jeg blogget om mange ganger tidligere:

    https://johncons-blogg.net/2022/12/mer-fra-brum-9/

    PS 16.

    Det er liksom sånn.

    At jeg går til selvbetjenings-kassa.

    Og så teller jeg til ti (inni meg).

    Og så kommer elgen.

    Og sånn har det vært, siden sankthansaften 2022.

    Da ei som minna, om min stesøster Christell (må man vel si) elga på denne måten, på Extra Bekkestua.

    (For å si det sånn).

    Og dette har også spredd seg.

    Så det var også noe lignende elging (fra en svarting/utlending) på Meny Vika, i forrige uke.

    (Noe jeg skal blogge mer om, når den tid kommer.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Er dette den samme homse-jævelen/utlendingen, som i PS 13, tro:

    https://johncons-blogg.net/2022/07/mer-fra-bekkestua_16/

  • Mer fra Norge

    På mandag kveld, så dro jeg ned til sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I Bekkestua sentrum, så satt det, en slags pøbel.

    Som ropte etter folk: ‘Vet du hvor du er?’.

    (Noe sånt).

    Mens han muligens snakka på mobil.

    (Kunne det virke som).

    Men hadde han falt ned fra månen, eller?

    Det går jo ikke an å rope noe sånt til folk, (vil jeg si).

    Så dette var nok noe slags gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Jeg dro til Burger King Klingenberg.

    Og jeg tenkte at jeg burde kanskje kjøpe sånn ‘Rene Hender’.

    For at man slår koden på kort-automaten og så holder på en burger.

    Da blir det jo, litt uhygienisk, (for å si det sånn).

    Men Vika Mat var stengt.

    Så jeg gikk til Nille, (like ved Klingenberg kino).

    Og der var det, en albansk familie.

    Og det var en mann og kone.

    Med barnevogn.

    Og en datter, som hadde med seg, en liten hund, (i bånd), inn i butikken.

    Så det var jo umulig, å kjøpe noe der.

    For det var jo den verste proppen der, (laget av denne nevnte familien), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    På Burger King så venta de lenge, med å legge fram brus-begeret mitt.

    Og da jeg fikk det, så stod det to russere, (eller noe lignende), foran brus-dispenseren.

    Disse lot som at de ikke skjønte, at jeg skulle ha brus.

    Disse burger-restaurantene har ofte, nok folk, som svirrer hit og dit, fra før.

    (Det er ofte en utfordring, å skjønne, hvem som venter på mat og hvem som venter på å bestille.

    Så det er liksom to køer der, da.

    Og midt oppi dette, så skal kundene fylle opp brus selv).

    Så det er kanskje bedre, hvis restaurantene selv fyller opp brus.

    (For da blir det mindre ‘kollisjoner’, ute i selve restauranten.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Etterhvert så flytta russerne seg.

    Og jeg fylte cola.

    Og da ropte en svær albaner, (var det vel), at maten min var ferdig.

    Så jeg ble liksom avbrutt midt i brus-fyllinga, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Denne Burger King-restauranten.

    De flytta plutselig sugerørene til disken, i sommer, (var det vel).

    Og så var det sånn, at jeg noen dager etter dette, ba om å få et sugerør, (av ei Burger King-dame).

    Og da hadde de flytta sugerørene _tilbake_ til ‘serviett-bordet’.

    Og det var i sommer.

    Og det var nok tull, (må man vel si).

    Men, neida.

    Burger King syntes ikke at det var nok tull.

    For da jeg tok servietter og ketsjup.

    Så så jeg, at sugerørene nå, var flytta tilbake igjen, (for andre gang), til disken.

    For Burger King har sett på TV, om at hvaler har hatt mye plast i magen.

    Så de prøver å lure folk, til å ikke bruke sugerør, da.

    (For å si det sånn).

    Og når man drikker med sugerør, så kjennes brusen kaldere, (synes jeg).

    Så jeg ble litt misfornøyd, av å drikke colaen, av begeret, (som om det var et glass).

    For jeg orka ikke, å stresse meg, gjennom en slags menneske-mengde, og bort til den uhøflige/ropende albaneren.

    For å hente et sugerør.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Ambassadestrøket pleide tidligere å ligge litt vest for sentrum, (vil jeg si), men nå begynner visst ambassadene å spre seg, til strøket rundt St. Olavs plass:

    PS 9.

    ‘Vietnams ambassade’, (eller ‘Den vietnamesiske ambassaden’), er kanskje bedre norsk.

    Hm.

    Island har forresten en ambassade, (eller om det er et konsulat), på skrått over gaten, (som vel er ring en), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder bra norsk.

    Så tulla jeg litt, når det gjaldt det norske navnet, på det engelske ordet ‘flashback’, (da jeg blogga, for noen dager siden).

    Men jeg tenkte litt på det.

    (Mens jeg gikk til t-banen, her om dagen).

    Og: ‘Tilbakeglimt’, er kanskje en grei oversettelse, av dette utenlandske ordet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når det gjelder burger-restauranter.

    Så var de sånn, på 80-tallet.

    At de lagde burgere, uten stopp, (må man vel si).

    Og så fikk man en burger, med en gang, (når man bestilte).

    Så da slapp man, å stå, i mer enn en kø.

    Det var kun hvis man skulle ha fiske-burger eller ikke ville ha løk på burgeren, (som min tremenning Øystein Andersen).

    At man måtte vente, på maten.

    (For å si det sånn).

    Så her har burger-kjedene begynt å tulle, (siden 80-tallet), kan det nesten virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    På Extra Pilestredet Park, så så det ut som, at det var krig, (eller noe sånt), siden at de hadde så tomme hyller:

    PS 13.

    På Rema Parkveien, så har de visst ikke, noen fast plass, for Prima toalettpapir, (så de bare hiver det inn i hylla, der hvor det tilfeldigvis er plass, (hver uke), kan det virke som, (sånn at pris-labelen blir feil)):

    PS 14.

    Denne butikken var også utsolgt, for billige to-pakninger, med ‘Rema-EMV-pizza’.

    Og de hadde plassert en pall, med bæreposer, sånn at jeg ikke kom forbi, med handlevogna mi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Så denne butikken, trenger nok å bygges ut.

    Det er mange varer som ikke har plass i hylla.

    Som Prima dopapir, to-pakninger EMV-pizza, billig barberskum, billig shavegel, stekespader osv., billige fem-pakninger med nudler.

    (Og sikkert mange fler varer.

    Som jeg ikke pleier å handle).

    Og de har visst dårlig plass, på lageret.

    (Siden at de setter paller sånn, at handlevogner ikke kommer forbi.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Siden at jeg ikke kom forbi pallen, så måtte jeg gå rundt.

    For jeg skulle ha billig håndsåpe.

    Og denne varen ligger bak ‘kasse to’.

    Så dette er enda et tegn på, at Rema Parkveien, skulle ha vært bygget ut.

    (Vil jeg si).

    Og da må man sette fra seg handlevogna.

    For handlevogna er det ikke plass til, bak ‘kasse to’.

    (For å si det sånn).

    Så Rema Parkveien mangler vel her, såkalt: ‘Universal utforming’.

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom tilbake igjen til handlevogna.

    Så stod det et par, (som snakka engelsk vel), og stirra, på hylla.

    (Der hvor jeg nettopp hadde gått en omvei.

    Siden at pallen stod i veien).

    Og da stod de ikke ved hylla.

    Neida, de stod sånn, at de brukte, hele midtgangen.

    (De var kanskje langsynte.

    Som det vel heter).

    Og de hadde en slags seanse der, da.

    (Må man vel si, at det virka som).

    Og da begynte kassadama å mase på meg, om hu skulle flytte pallen.

    (Så hu var muligens sånn, at hu var litt nysgjerrig.

    Og overvåket kundene, liksom.

    For jeg hadde ikke sagt noe til henne.

    For å si det sånn).

    Og jeg sa da, at det var litt folkeforsamling der.

    (For jeg ville liksom ikke gå, gjennom ‘stirre-sonen’, til ‘seanse-paret’.

    For det ville blitt litt ekkelt/intimt, vil jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Og kassadama klarte ikke å flytte pallen.

    (Så hu var muligens fra Manpower, eller noe lignende).

    Men hu klarte, (på en eller annen måte), å smelle hånda si, inn i et fryse-skap, (for iskrem), som stod bak henne.

    Og da endte det med, at jeg sa, at jeg kunne gå rundt.

    Jeg sa at jeg skulle være tålmodig, (med ‘seanse-paret’).

    Og da flytta ‘seanse-mannen’ seg nærmere hylla.

    Så kun ‘seanse-dama’ stod i veien.

    Og da kjørte jeg mot henne, (med handlevogna).

    (For jeg var litt lei av dette paret.

    Som ikke klarte å føre seg, i butikken.

    For å si det sånn).

    Og da flytta hu ‘seanse-dama’ også på seg.

    (Bort til der ‘seanse-mannen’ stod).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Da jeg kom fram til kassa, så var ikke kassadama, i ‘jobb-modus’.

    Hu begynte å si, at: ‘Jeg håper at jeg ikke får blåmerke’.

    Så hu var i ‘kone-modus’, (kunne det nesten virke som).

    (Noe sånt).

    Så hu var litt uprofesjonell, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Jeg la også merke til, at kassadama, (som var ei brunette), hadde svart/mørk neglelakk.

    Så dette var kanskje en agent, fra Blitz.

    Eller fra Depeche-gjengen i Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Jeg måtte trøste kassadama litt.

    Siden at hu klagde på at hu hadde vondt i hånda.

    Så jeg sa, at de hadde kanskje førstehjelps-skrin.

    (For det hadde vi, på spiserommet, på Rimi Bjørndal.

    Husker jeg).

    Og i et sånt førstehjelps-skrin, så har de muligens kjøle-spray, (heter det vel).

    Og også Paracet.

    (Jeg husker, at jeg noen ganger, dro på apoteket, og kjøpte Paracet, til butikken, da jeg var butikksjef.

    For det var vanlig, å ha en pakke Paracet liggende, (på kontoret for eksempel).

    I tilfelle de ansatte spurte etter det.

    For å si det sånn).

    Men kassadama ropte ikke på en kollega.

    Hverken da hu skulle flytte pallen.

    Eller da hu fikk vondt i hånda.

    Så hu virka ikke så hjemme der, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var også sånn, at jeg lurte på, om det var noe tull, at de hadde, den bærepose-pallen der.

    Så jeg sa, at: ‘Bæreposer må man ha’.

    (Noe sånt).

    Og da sa kassadama at det var tomt for bæreposer, i kassa.

    Så derfor hadde de satt den pallen der.

    (Noe sånt).

    Men da jeg jobba, i butikk.

    Så bestilte vi bæreposer i esker, (husker jeg).

    (Selv om jeg likte å ha, et bur, (som Elisabeth Falkenberg kalte det), med 10-20 bærepose-esker, i reserve, på lageret.

    For en gang, (før jeg ble butikksjef), så gikk vi tom, (eller nesten tom), for bæreposer.

    Og det var veldig pinlig, husker jeg).

    Men hvis man da gikk tom, for bæreposer.

    Så kunne man ha henta, en eske, med bæreposer, (med en handlevogn/fruktvogn), på lageret.

    (Fra det reserve-buret).

    Men jeg ville ikke da, ha kjørt opp, hele buret.

    (Selv om jeg vel også kunne ha gjort det.

    Kanskje litt avhengig av, om det var mange bur, i butikken, fra før.

    Og så kunne man ha kjørt ned det buret igjen, når det var fylt opp, med bæreposer).

    Man klarer seg ganske lenge, med en eske, (eller to), med bæreposer.

    (Det er ikke så ofte man bytter bærepose-esker.

    Selv om man sitter en hel dag, i kassa.

    For å si det sånn).

    Og så får man jo varer, dagen etter, (eller noe sånt), og da får man bæreposer, (som regel), sammen med de varene.

    (For bæreposer er noe, som man har på en huskelapp, (ved siden av bestillings-scanneren/terminalen).

    At man må huske, å bestille.

    Og en butikkleder som glemmer å bestille bæreposer.

    Han/hun blir noen ganger ‘driti ut’, (hvis arbeidsmiljøet er tøft), for å si det sånn.

    Noe sånt.

    Det å glemme, å bestille bæreposer.

    Det er nesten en kardinal-synd, i en matbutikk, da.

    For å si det sånn.

    For når man bestiller varer, så går man, langs varehyllene, (og scanner pris-labelene/etikettene).

    Men bæreposene har ikke noen egen hylleplass, (sånn som de ‘vanlige’ varene).

    Så det er lett å glemme, å bestille bæreposer, da.

    For å si det sånn).

    Så hvis man går tom for bæreposer.

    Så trenger man bare noen få bærepose-esker.

    For da er det som regel sånn, at man får bæreposer, noen timer seinere, (levert sammen med tørr-varene, fra grossisten).

    (Vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    De siste årene, som jeg jobba, i Rimi.

    Så hadde vi automatisk vare-bestilling.

    (Fra et butikkdata-program).

    Og det har nok Rema også fått nå, (hvis jeg skulle tippe).

    (For Rimi fikk jo dette, for snart 20 år siden.

    For å si det sånn).

    Og da kan man fin-stille det butikk-data-programmet.

    Sånn at det bestiller bæreposer, sånn at man får de, på akkurat passe tidspunkt, liksom.

    Og da at man får bæreposene i esker, (og ikke på paller).

    (Det kan nok butikkene velge selv).

    Så når det plutselig står, en sånn ‘sperre-pall’ der, (midt i butikken).

    Så er nok dette, noe tull, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Kiwi Sorgenfrigata.

    Så la jeg merke til, at Henning Olsen is, har slutta, å tulle, med min favoritt-is.

    (Nemlig deres sjokolade-is.

    Som jeg pleide å kjøpe, under ‘Min Bok 4-tida’, osv.).

    For den kalte de: ‘Sjokolate’, (av en eller annen grunn).

    (Mens jeg bodde i England).

    Men nå har den fått en etikett, som ligner mer, på de andre is-smakene, (i den samme serien).

    Det eneste er, at da jeg pleide å kjøpe sjokolade is, (på Kiwi Etterstad, på 90-tallet).

    Så var den varen, i to liters-bokser.

    Men nå er den i 1.4 liters-boks.

    Selv om for eksempel krokan-isen, (i den samme serien), er i to liters-boks.

    Så her tuller Hennig Olsen is, (med min favoritt is), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    På 90-tallet.

    Så var det også sånn, at Henning Olsen is sin sjokolade-is, kosta det samme.

    Som krokan-is, vanilje-is og Tricolor, (som er Henning Olsen is sin tress-versjon), på Kiwi.

    (Det var vel cirka 20 kroner, for en boks).

    Mens nå, så koster sjokolade-isen nesten 50 kroner.

    Og det er 10-20 kroner mer enn Tricolor, (for eksempel).

    Og det er etter at sjokolade-isen har fått mindre boks, (noe ikke Tricolor har fått).

    Og hvis man ser på andre dagligvarer, (som dopapir og kokt skinke, for eksempel).

    Så er prisen, cirka den samme, som på 90-tallet.

    Mens på andre varer, (som på denne sjokolade-isen), så har det vært kjempehøy prisstigning, da.

    (Må man vel si).

    Og det er på toppen av, det nevnte tullet, (at det stod: ‘Sjokolate’, i en del år), med vare-etiketten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det var gate-teater-bonanza, på Kiwi Sorgenfrigate.

    Det var et par.

    (Jeg lurte seinere på, om det kan ha vært ‘seanse-paret’, fra Rema Parkveien.

    Hm).

    Og de gikk hele tida, fra handlevogna si.

    Og de gikk mest mulig i veien for meg, (som om de ville at jeg skulle få hjerte-attakk), virka det som.

    (Noe sånt).

    Og da de gikk ut kassa.

    Så peip en sånn ‘kjøpepunkt-alarm’.

    (Checkpoint-alarm, heter det vel).

    Og da ville kassadama se posen, til ‘seanse-mannen’.

    Og kassadama sa, (blant annet), at det kunne ha vært noe, fra en annen butikk.

    (Noe sånt).

    Så det var, en slags scene, da dette paret, (som muligens var ‘seanse-paret’), gikk ut av butikken, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det var også sånn, at en slags ‘pakkis’, (hvis det er lov å si det), i Kiwi-uniform.

    Han kom plutselig kjørende, (mens han lagde mye bråk), med en stor tørrvare-pall.

    (Mens jeg stod, og studerte de nye iskrem-pakkene.

    Til Henning Olsen is).

    Og han gikk av en eller annen grunn, mellom pallen og hylla.

    (Som om han var en slags sirkus-artist).

    Og det så litt risikabelt ut, (som om han nesten kvestet, sine ‘private deler’).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Det var også sånn.

    At mens kassadama slo inn varene mine.

    Så kom den samme pakkisen stormende ut, av et kontor, (eller om det er en garderobe), som ligger, rett bak kassa-området.

    Og han hadde da på seg private klær.

    Og han spurte kassadama om han kunne få låne mobilen hennes.

    For han hadde ikke signal, på sin egen mobil.

    (Noe sånt).

    Og han gikk da bort fra kassa.

    Og så kom han tilbake, og prata igjen, med kassadama.

    Og sa at mobilen hennes lå der og der.

    Så disse var, i ‘spiserom-modus’, (må man vel si).

    Og ikke i ‘jobb-modus’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så dette var dårlig kundeservice.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Jeg kjøpte en ny lyspære, (til Ikea-lampa).

    For denne butikken hadde, en litt sterkere lyspære, enn de jeg fant, (i farta), på Kiwi Ensjø.

    Og jeg var ikke sikker på, hvor dreven kassadama var.

    (Hu virka ikke så vant med Checkpoint-alarmen, må jeg si.

    Det normale ville vel vært å ropt på en leder.

    Når den alarmen begynte å pipe).

    Så jeg la opp varene, sånn at lyspæren lå til slutt, (på kassabåndet).

    Men da fulgte ikke hu kassadama med, (må jeg si).

    Så da jeg la opp noen esker, med engangs-bestikk, (foran lyspæra).

    Så holdt kassadama hånda si der, (må jeg si).

    Så hu fikk også, litt vondt, i hånda, (som hu på Rema Parkveien).

    (Lot hu som, ihvertfall).

    Så jeg lurte på, om dette var, noe slags gateteater, (fra kassadama).

    Og hu la heller ikke lyspæra, på egg-plassen.

    Hu bare kjørte den ned, sammen med de ‘vanlige’ varene.

    Så hu hadde nok fått sparken, på OBS, (hvis jeg skulle tippe).

    For selv om lyspæra var den siste varen, (på båndet).

    Så kan man legge den pent, på ‘egg-plassen’.

    Sånn at den ikke forsvinner under en pose, eller forskyver seg, (og kanskje blir knust av noen andre varer, mens bakbåndet går), for eksempel.

    Men på ‘egg-plassen’, så lå det bæreposer, (la jeg merke til).

    Enda de vel hører mer hjemme, i bærepose-esken, inne i kassa.

    (For å si det sånn).

    Hva er poenget, med å ta ut noen poser av esken, og så seinere gi kundene disse posene.

    Det blir vel dobbeltarbeid, (som min Rimi-distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin pleide å si).

    (Noe sånt).

    Og det er også, en uting.

    For varer kan havne under disse ‘flyte-bæreposene’.

    (Sånn at kundene ikke får med seg varer de har betalt for).

    Og til slutt, (som i England, må man vel si), så tror kassadamene, at den nærmeste pakke-båsen, er ‘deres’.

    Og så begynner de, å _kun_ bruke den borteste pakke-båsen.

    Sånn at det blir som noe stress/helvete, for kundene, å handle der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Vanligvis så står det to sykler, med Skan-Kontroll-klistremerker, i utgangsområdet, i denne butikken.

    Men nå stod det hele tre Skan-Kontroll-sykler der.

    Så jeg vet ikke, hva det skal bety.

    Mener de, at de som driver med gate-teater, er Skan Kontroll-vektere, (som spiller Kiwi-ansatte)?

    Og at disse sykler til butikken, (i full fart), nå og da.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette:

    PS 32.

    Tress er forresten et eksempel, på et degenerert varemerke, (som Coca-Cola kaller det).

    Når folk på Østlandet kjøper Tricolor-is.

    Så sier de nok ofte ‘Tress’.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det blir noe lignende, av ‘potetgull-saken’.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så hvis Henning Olsen, (hvis han lever ennå), er som Rimi-Hagen.

    Så ønsker han, å kalle den isen, en ‘tress-is’, på pakken.

    (For Rimi-Hagen kalte Kims potetløv, for potetgull, på pakken.

    Noe Pringles/Procter and Gamble også gjorde, (som jeg har blogget om, så gjorde Pringles dette, allerede i 1998, fortalte de om, på Rimi sitt Storefjell-butikksjef-seminar).

    Og Rimi-Hagen vant en rettsak, om retten til å gjøre dette).

    Men om Henning Olsen-is vil kalle sin vare, for en ‘tress-is’, (på pakken).

    Det veit jeg ikke.

    Og om hva Diplom Is da ville ha gjort.

    Det veit jeg heller ikke.

    Men det er nok ihvertfall, et eksempel, (på et degenerert varemerke), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Hennig-Olsen Is.

    (Som det vel het på 70/80-tallet.

    Jeg vokste opp i Larvik på 70-tallet.

    Og besøkte ofte min mor i Larvik på 80-tallet.

    Så jeg er litt vant med Hennig-Olsen Is, (selv om jeg trodde at det het Henning Olsen Is).

    For det hadde de blant annet, på en bensinstasjon, (like ved Torstrand skole).

    Sånn som jeg husker det.

    For der solgte de vel pære-is, (på 80-tallet).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    De kaller seg nå: ‘Sørlandsis’.

    (Kan det virke som).

    Men de skriver de også ‘Hennig Olsen’, på pakken.

    Så her er de litt schizofrene, (må man vel si).

    Er de Hennig Olsen Is.

    Eller er de Sørlandsis, liksom.

    (For å si det sånn).

    Dette kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Wikipedia kaller Hennig Olsen Is, for Hennig-Olsen Is, (med bindestrek).

    Men i logoen, så bruker ikke firmaet bindestrek, (mellom Hennig og Olsen).

    Så derfor skjønner kanskje ikke folk, at Hennig-Olsen er et etternavn.

    De tror kanskje at det er snakk om fornavnet Henning.

    Og etternavnet Olsen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Hennig-Olsen_Is

    PS 36.

    ‘Sørlandsis’, er kanskje ikke ment, å være et slags firma-navn, (som hos Sørlandschips).

    Det er mulig, at ‘Sørlandsis’, er navnet på iskrem-serien, (som Tricolor og sjokolade-is osv., er med i).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    På nettstedet, (på de gamle etikettene?), er det enklere å se, at ‘Sørlandsis’, nok er en produkt-serie, (og ikke et slags firma/fabrikk-navn):

    https://www.hennig-olsen.no/produkter/sorlandsis-tricolor-2/

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    https://www.hennig-olsen.no/merkevarer/sorlandsis/

    PS 39.

    Jeg hadde også, en klassekamerat, det første året, på handel og kontor.

    (På Sande videregående).

    Og han het Jan Tore Hagen, (hvis jeg ikke husker feil).

    Og han sa, (av en eller annen grunn), en gang, det andre året, (da han gikk på KA/kontor og administrasjon, og jeg gikk på økonomilinja/markedsføring), at hans favoritt-is, var: ‘Sjoko-pistasj’.

    (Noe sånt).

    Men Hennig-Olsen kaller denne isen, (for det er en sjoko-pistasj), kun for ‘pistasj’, i PS 38.

    Så det kan man kanskje lure på.

    Hennig-Olsen er jo en iskrem-produsent.

    Så sånt burde de vel ikke surre med.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Jeg tror det må ha vært den første jula, i Leirfaret, (på Bergeråsen).

    Det vil si jula 1981.

    Så dro min far meg med, på jule-handletur, på CC Storkjøp.

    Og der solgte de to litere, med Hennig-Olsen-is, for 15-16 kroner, per boks.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg både sjokolade-is og pistasj-is, (etter å ha mast/spurt, i butikken vel), til jul, (husker jeg).

    (Disse lå vel forresten, i en fryser, på det første rommet mitt.

    Mener jeg å huske.

    Og det var min fars samboer Haldis som hadde hevet inn en fryser der.

    Og det var etter at jeg flytta skrivebordet som stod der, inn på rommet til min far.

    Så da var det nok ikke jula 1981.

    Det var nok seinere.

    Kanskje jula 1982.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Så det var egentlig vanlig pistasj, som er en Hennig-Olsen-original, (vil jeg si).

    Og nå kaller Hennig-Olsen sjoko-pistasj, for pistasj, og en original, (i PS 38).

    Men det er tull, (vil jeg nesten si).

    For nå selger de pistasj-is og sjokolade-is med sjokolade-biter.

    Men de originale var uten sjokolade-biter.

    Og Hennig-Olsen kaller en tulle-is, (pistasj som egentlig er sjoko-pistasj), for en original.

    Mens en annen tulle-is, (sjokolade som egentlig er sjokolade-is med sjokoladebiter), har blitt kalt: ‘Sjokolatte’, i flere år.

    Og på Sørlandet, så skjønner de kanskje dette Sjokolatte.

    Men det skjønner ikke jeg, (må jeg innrømme).

    Er det ordspill på kaffetypen latte?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Når jeg søkte på Google nå.

    Så så jeg, at Freia har en vare, som heter Sjokolatte.

    Så dette, (at Hennig-Olsen-is kalte sin sjokolade-is med sjokoladebiter for Sjokolatte), kan muligens ha vært et slags samarbeid, med Freia.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Og siden at Hennig-Olsen-is samarbeidet med Freia.

    Så ble Hennig-Olsen sin sjokoladeis med sjokoladebiter, (som egentlig var en slags original, fra 80/90-tallet), plutselig mye dyrere.

    Og boksen ble mye mindre.

    Men hvis ikke mine smaksløker har lurt meg.

    Så er det som var i Sjokolatte-is-boksene.

    Det var den samme isen, som ble solgt, under det mer trauste navnet Hennig Olsen sjokoladeis med sjokoladebiter, (på Kiwi osv.), på 90-tallet.

    Og etter at Hennig Olsen-is og Freia avsluttet sitt samarbeid.

    Så er fortsatt sjokolade-isen, (med sjokoladebiter), dyrere, (og har mye mindre boks), enn de andre ‘originalene’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Normal blir hyllet, for at de er så billige. Men dette er tidstyveri, (må man vel si)

    https://www.nettavisen.no/na24/normal-sjef-forklarer-de-lave-prisene—vi-er-en-veldig-liten-organisasjon-med-lave-utgifter/3423457635.html

    PS.

    Man kan ikke gå inn på Normal, med en handlelapp.

    For da finner man kanskje en ting av ti, liksom.

    For Normal har ikke middagsmat, (for eksempel).

    De har vel bare tørrvarer og småvarer.

    (Som vi sa i Rimi).

    Og selv om de har en del tannpasta, osv.

    Så har de nok ofte ikke akkurat den som man vanligvis bruker.

    Og så kan man kanskje spørre: ‘Har dere tannpastaen min’?

    Og så sier de: ‘Nei, dessverre’.

    (Noe sånt).

    Og så sier man: ‘Får dere den inn etterhvert, da’.

    Og så sier de: ‘Kanskje hvis vi får tak i et overskudds-parti av den’.

    (Noe sånt).

    Så disse har ikke noe fast sortiment, (må man vel si).

    Så det er som å gå på basar, virker det som.

    (Noe sånt).

    For denne kjeden, (Normal), har de hatt, i Danmark, i en del år.

    Så jeg kjenner denne kjeden, fra Frederikshavn og København, da.

    Og som oftest, så går jeg ut, av disse butikkene, uten å finne noe som helst, (må jeg innrømme).

    Selv om jeg prøver å være økonomisk, osv.

    Så er det vanligvis ikke noe som frister, (når jeg drar innom denne kjeden på vei til Føtex, for eksempel).

    Så for meg, så er dette mest noen slags tulle-butikker, med morsomme/’morsomme’ tegneserie-plakater.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og hvis man er kresen, og vil ha den tannpastaen som man vanligvis bruker, liksom.

    Da er man liksom ikke normal, da.

    Så man blir stigmatisert, (vil jeg si).

    Så dette Normal oser nesten litt av mafia eller jihadisme, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Man kunne kanskje sagt, at Normal var som Rimi 500, (i sin tid).

    For Rimi 500 innrømte at: ‘Her finner du ikke alle varene’.

    (Noe sånt).

    Men Rimi 500 hadde varene på paller.

    Sånn at de slapp å bruke så mye tid på å stable.

    Så her har de heller ikke prøvd å gjøre det billigst mulig, (virker det som).

    (Siden at de ikke har varene på halvpaller/paller).

    Så å bruke navnet Normal, på disse butikkene.

    Det blir mest tull, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Normal har jo ikke matvarer.

    Så å kalle matbutikker for konkurrenter, (sånn som Nettavisen gjør).

    Det blir kanskje dumt.

    Man kanskje kalle Normal, for en ‘krimskrams/restparti/overskuddsparti-butikk’.

    En butikk som har alt unntatt mat, liksom.

    Eller basar.

    Men en ‘krimskrams/restparti/overskuddsparti-butikk’ som ikke har alle varene innen noen varekategori, liksom.

    Det blir litt som Nille muligens, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så de konkurrerer kanskje mest mot Nille, (og ikke mot Kiwi og Rema), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 69: Enda mer fra OBS Triaden, mm.

    På OBS Triaden, så begynte det også å jobbe en ung mann etterhvert, som var sønn av en Nille-grunder, husker jeg.

    Dette var en kar med lyst hår, (og briller muligens), mener jeg å huske.

    På julebordet, (det andre, altså det i 1991), så fikk jeg med han, for å sjekke opp ei dame, som satt alene, hele kvelden vel.

    Og det var ei som het Helene vel.

    Det var liksom litt mer kjedelig, dette julebordet, i det forsamlingslokalet.

    Så hu pene kassadama satt der uten å bli sjekka opp hele kvelden vel.

    Hu sa til meg og han Nille-sønnen at hu hadde kjeda seg, men at det var bedre der, når vi dukka opp hos henne.

    Noe sånt.

    Dette var ikke kassaleder-Helene, men ei annen Helene.

    Hu hadde øyer som skinte/lyste, overhørte jeg at broren til hu lyshåra snella i frukta sa en gang, på spiserommet vel, (og det skulle visst være muligens som mine øyne og, hvis jeg husker det jeg overhørte riktig. Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kassa så hadde det også begynt ei dame, som jeg syntes at var litt for naturlig nesten.

    (80-tallet var jo såvidt passert).

    Så hu dama var ganske deilig, men hu ble litt for naturlig for meg.

    Og hu hadde også ‘kommune-farget’ hår vel.

    På julebordet, i 1991, (i det forsamlingslokaet, på Rasta der), så hintet vel kassaleder-Helene, om at jeg skulle sjekke opp hu naturlige unge dama, (mener jeg å huske).

    Hu var ganske fin hu naturlige dama.

    Hu hadde fin og sexy kropp vel.

    Men hu minte meg kanskje litt om for eksempel Vigdis Tysnes, (eller noe), i trynet, (ei jente fra Bergeråsen, som ikke gikk for å være så populær da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men, jeg kjeda meg etterhvert litt, på det julebordet.

    Og gikk ned i kjelleren der.

    (For dette julebordet hadde ikke for eksempel gratis røyk da, som det forrige.

    Og ikke fri bar heller, tror jeg.

    Butikksjef John Ellingsen hadde vel til og med glemt å ta med smør).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men da jeg var nede i første etasje der, husker jeg.

    Litt utpå kvelden da.

    Så så jeg plutselig at en ung dame og en ung mann, kom ut fra herredoen der.

    Og det var hu naturlige dama, (som ganske nylig hadde begynt i kassa da), og han Nille-sønnen da, (husker jeg).

    (Så de hadde hatt sex inne på doen der da, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også noe slags konkurranse, på det her julebordet.

    Jeg tror det var sånn, at alle måtte ta med seg en gave.

    Også var det ei kjedelig kontordame, (eller noe), som delte ut disse gavene.

    Og da vant jeg en halvoppdrukket halv whiskey-flaske, (mener jeg det var), som var gitt av broren til Cathrine Løvdahl, (mener jeg at det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde hatt fri denne lørdagen, (mener jeg å huske).

    Dagen før så hadde jeg igjen vært på Radio 1 Club, husker jeg

    Og der møtte jeg ei ung, nett, (og veldig ‘hot’, må man vel si), dame, (i slutten av tenårene vel), som ble med meg ut, etter at diskoteket stengte.

    Men jeg fikk vel ikke prata ordentlig med henne, (tror jeg).

    Og det var ikke sånn at hu skikkelig runka meg, (med hånda inni buksa mi), ved et bord, inne på Radio 1 Club der, sånn som hu Ragnhild fra Stovner hadde gjort, et drøyt år før det her, liksom.

    Og når vi kom bort til Jernbanetorget, så spøy hu.

    Og da visste ikke jeg hva jeg skulle gjøre.

    For hu spøy borte ved en gjeng med pakistanske tenåringsgutter der.

    (Og jeg var rimelig pinglete på den her tida, for å si det sånn.

    Dette her var før jeg var i militæret, osv., så jeg veide vel bare såvidt over 60 kilo vel).

    Og jeg fikk liksom ikke noe særlig mer kontakt med henne.

    Så det ble ikke til at jeg ble med henne hjem, eller at hu ble med meg hjem, liksom.

    Men til slutt så prata vi ikke mer med hverandre engang, på Jernbanetorget der, så jeg tok vel bare nattbussen hjem, (eller noe), tror jeg.

    Uten at jeg vet hvordan hu kom seg hjem.

    Men det stod så mange pakistanske tenåringsgutter, like ved der hu stod.

    Så jeg var kanskje litt redd for de og, må jeg innrømme.

    (Siden jeg var så pinglete).

    Jeg tenkte at de kanskje ikke likte at jeg hang sammen med hu fulle tenåringsjenta da.

    (For jeg syntes kanskje at de så litt stygt på meg da).

    Selv om jeg bare var 21 år gammel selv da.

    Så var jeg jo to-tre år eldre enn henne vel, hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og jeg selv hadde også drukket mye, på Radio 1 Club.

    (Eller om det utestedet hadde byttet navn til Hit House, på den her tida).

    Selv om jeg ikke spøy selv, på Jernbanetorget der.

    Men jeg husker at jeg brukte lang tid, på å finne ‘varmen’ liksom da, på det her julebordet da.

    (Som var dagen etter at jeg var på Radio 1 Club/Hit House).

    Så jeg satt vel og så bleik ut der, mener jeg at Frank, (eller hvem det kan ha vært), sa.

    Før jeg etterhvert våkna da.

    (Kanskje etter at jeg hadde fått drukket en del, osv).

    Så jeg var nok rimelig fullesjuk og utafor da, (i begynnelsen av det her julebordet, ihvertfall), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på Radio 1 Club/Hit House forresten.

    Så traff jeg hu fine dama, i den trappa, som gikk fra ved dansegulvet og opp til ikke langt fra garderoben der, på Radio 1 Club da.

    Og hu virka like interessert som meg, må jeg vel si.

    Jeg spurte henne hvor hu var fra.

    Og hu svarte ‘Holmenkollen’.

    Og jeg trodde jo at det liksom skulle bli den samme rutinen, som med Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner.

    (Som jeg også møtte på Radio 1 Club).

    At vi skulle først drikke og flørte der, og så dra hjem til en av oss, og ha one-night-stand kanskje, (eller noe sånt da).

    For hu var veldig fin, og virka interessert, og kjemien stemte liksom da, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Også kommer plutselig vakta der bort til oss.

    (En svær kar med hvit skjorte og som veide over hundre kilo vel).

    Til oss to unge voksne som stod der og prata på en veldig sivilisert og dannet måte, (må man vel nesten si).

    Jeg hadde vel dress på meg antagelig, og hu dama hadde vel kjole, tror jeg, (eller vi var ihvertfall begge to veldig formelt kledd da).

    Også brauter bare han vakta fram, at ‘her i trappa kan dere ikke stå’.

    (Noe sånt).

    Det var akkurat som at han gikk inn for å ødelegge for meg, mener jeg.

    Vi hadde vel ikke tenkt å stå i trappa hele natta heller.

    Men vi bare flørta litt der da, og prøvde bare å bli litt kjent med hverandre da.

    Og hu Holmenkollen-dama var jo dritfin da.

    Så han vakta på Radio 1 Club/Hit House, han gjorde jo sånn at jeg mista hu strøkne, deilige og fine dama, vil jeg si.

    Han ble vel antagelig sjalu, (eller noe), hvis jeg skulle gjette.

    (Hvem vet).

    Så det husker jeg at var skikkelig døvt, for å si det sånn.

    Ihvertfall når dette skjedde et par ganger da.

    For hu nette og hotte dama, som jeg møtte på Radio 1 Club der, dagen før julebordet, til OBS Triaden, i 1991.

    Det opplegget med henne.

    Det falt jo også i fisk liksom.

    Når hu begynte å spy, på Jernbanetorget der da.

    Så selv om jeg traff to damer, på Radio 1 Club, som jeg hadde sex med, (for å si det sånn).

    (Nemlig Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner).

    Så var det også to veldig fine damer, som det liksom virka som at jeg skulle få snøret i bånn hos da.

    Men så skjedde det noe tull da, (eller sabotasje, kan man kanskje kalle det, fra han Radio 1 Club-vakta, og den pakistanske guttegjengen da), sånn at jeg ikke fikk snøret i bånn likevel da liksom.

    Så disse to episodene, de gjorde meg kanskje litt utilfreds da.

    Siden jeg var så nære, å få snøret i bånn, med to sånne skikkelig hotte og deilige unge damer da.

    Uten å lykkes likevel liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg satt på med Knut Hauge og Lene fra Rælingen etter jobben, på OBS Triaden.

    Så begynte Knut Hauge og jeg, å prate om musikk da.

    Og så begynner Knut Hauge å si, at han digga Koto.

    (Et 80-tallsband vel).

    Også sier svarer jeg, åja Koto ja, det er de som har den ‘Dragons Lair’-sangen det.

    Men sangen het ‘Dragons Legend’ da, rettet Knut Hauge på meg da.

    Men den sangen, den var faktisk på en reklame, for et spill.

    Som het Dragons Lair, til Commodore 64.

    Det husker jeg, fordi at Kjetil Holshagen, han dro meg med til Spaceworld, i Risto-senteret, i Drammen, midt på 80-tallet.

    Spesielt for å vise meg den reklamen, (nærmest), vel.

    Den reklamen, den var for et spill, om en prinsesse, som en ridder skulle redde fra en drage da.

    (Eller noe sånt).

    Så derfra husker jeg den sangen da.

    Men jeg kjøpte vel også den sangen, på et samlealbum, det første året, som jeg bodde i Oslo, (nemlig da jeg bodde på Abildsø der).

    (Noe sånt).

    Sånn at jeg egentlig visste at den sangen het ‘Dragons Legend’ da.

    Men jeg sa vel bare ‘Dragons Lair’ da, uten å tenke meg så mye om kanskje.

    Siden jeg var litt ‘laid back’, muligens.

    Men Knut Hauge var vel ikke like laid back, tror jeg.

    Jeg mener at han lagde et nummer ut av det, at jeg sa feil navn, på den sangen, muligens.

    Men egentlig så var det bandet rimelig sært da.

    Eller ihvertfall rimelig ukjent.

    Så at vi begge hadde hørt om det bandet, (som Knut Hauge digga da, og som jeg syntes at den ene sangen til, var kul da), det var vel rimelig spesielt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at Irene Ottesen, som blant annet har jobba som butikksjef og assistent, på Rimi Bjørndal, har vært ute og syklet Kongerittet

    irene som jobba på rimi bjørndal

    http://www.kongerittet.no/Startlister/Puljevis.pdf

    PS.

    Irene Ottesen pleide også å sykle til jobb, på Rimi Bjørndal, i 1996 vel, da hu vel bodde på Holmlia, eller noe, tror jeg.

    (Da vi begge jobbet som assistenter, på Rimi Bjørndal).

    Og da satt jeg i kassa, (og avløste pause antagelig, hvis jeg ikke hadde ‘langdag’, for vi måtte en dag, annenhver uke, eller noe, jobbe 12-timers vakter, midt i uka, for å spare på lønnsbudsjettet til butikksjef Kvehaugen).

    Så kom Irene og kjøpte deo og våtservietter av meg i kassa.

    For det var det beste, når man ikke hadde dusjmuligheter, sa Irene.

    (Siden hu hadde sykla i en halvtime, eller noe, til jobben da, og var blitt svett da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare et tips hvis noen sykler til jobb.

    (Bare noe jeg tilfeldigvis kom til å tenke på nå, da jeg så Irene Ottesen på StatCounter, og fulgte det søket litt, for se om det stod noe artig).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om irene ottesen nille

    PS 3.

    Irene har også vært med i Grenserittet:

    irene også i grenserittet

    https://secure.onreg.com/onreg2/startlist/index.php?id=708&startrecord=4200&sorttype=ASC&sortby=Klubb/Lag_s_15

  • Nå ringte jeg Irene Ottesen. (In Norwegian)

    Irene huska ikke at hun og Arne Risnes hadde spurt meg i bilen, etter møte på Sinsen, om David Hjort brukte narkotika.

    Irene syntes at jeg huska så mye og at det var spesielt.

    Jeg skjønner det er jantelov i Norge, hvis det ikke er lov å ha god hukommelse.

    Da vi prata sammen så huska hu Irene, at vi hadde svømt, over ei elv, når vi var på raftingtur med distriktet til PØF. (Per Øivind Fjellhøy).

    Og da tilta Irene, hu ville ikke ha hue under vann.

    Så hu boikotta raftingturen, og begynte å grine omtrent og var helt utafor, og vassa i land.

    Jeg spurte om hu ikke var oppvokst i Tønsberg, ved vannet.

    Men hu var oppvokst i innlandet først, sa hu.

    Jeg spurte om det var i Brunstad, i Andebu. (Ved det Smiths venner-greiene).

    For jeg vet at Irene har hatt en lignende oppvekst av meg, fortalte hu da vi jobba på Rimi Bjørndal.

    At hu ikke hadde noe foreldre, eller noe.

    Og hu hadde visst flytta mye rundt, under oppveksten.

    (På samme måte som mora mi og stefaren min gjorde).

    Jeg lurer noen ganger på om Irene kan være i det programmet, som han Illuminati-avhopperen prater om.

    For Illuminati-ofre i Norge.

    Det lurer jeg på.

    Irene jobba visst på Nille nå, på vestkanten sa hu.

    Hu ville egentlig ikke at jeg skulle skrive private ting.

    Men det har aldri vært noe privat mellom oss.

    Jeg spurte henne om hun var sammen med Arne Risnes, for de var nesten som et slags radar-par nesten, noen ganger, husker jeg.

    Men de var visst bare veldig gode venner.

    Men men.

    Så hva det er med henne.

    For hun tror jeg ikke er noe vanlig person, så og si, hvis jeg skal gjette.

    Det var ingen av de andre som fikk sjokk av å svømme noen meter i den elva, ihvertfall.

    Så jeg lurer på om hun kan være med på det Illuminati-programmet muligens.

    Til myndighetene visstnok.

    Her er det nok muligens noe muffens.

    Vi får se.

    Jeg skal se om jeg finner link til det han Illuminati-avhopperen skrev om.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her var det sitatet:

    In Norway the sects and all the various cults are so powerful that the government as even created a special society to deal with the victims of the many abuses that take place.

    http://www.illuminati-news.com/2006/1213a.htm

    PS 2.

    Jeg nevnte også det til Irene, om den vareboka som forsvant fra Rimi Nylænde, til Rema, i 1994, med hun assistent Hilde der.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Hun begynte å grine skikkelig, mener jeg å huske nå, at Irene gjorde, på den raftingturen med PØF, høsten år 2000, var det vel.

    At hu ble rød i tryne og grein med åpen munn vel, som en unge omtrent.

    Noe sånt.

    Så det var rimelig merkelig.

    Det er ikke vanlig for en voksen person å miste så beherskelsen, vil jeg si.

    Og Irene har alltid kontrollen, vil jeg si.

    Så her var det noe traumer, som plutselig kom til overflaten.

    Noe sånt.

    PS 4.

    Jeg husker da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal nå.

    I 2002, må det ha vært.

    Ved juletider.

    Da fikk jeg gavekort fordi jeg hadde jobba 10 år i Rimi.

    Gavekort på 500 kroner, var det vel.

    Og da ble Irene misunnelig, husker jeg.

    Enda hun var butikksjef, og vel måtte hatt den bra lønna.

    Men det husker jeg at jeg har lurt på.

    Hvor Irene gjorde av alle penga hun fikk som butikksjef.

    Men det er ikke min business da.

    Men når Irene hadde ferie, sommeren 2002, og jeg jobba som ansvarlig på Rimi Bjørndal da.

    Da måtte jeg mate kattene hennes, hver dag etter jobben.

    Så da kunne jeg se på DVD-ene hennes sa hun.

    Og da hadde hun fin sånn, hva heter det, sånn TV som er ekstra brei iforhold til høyden.

    Jeg husker ikke hva det heter jeg.

    Men det heter vel noe.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.