Stikkord: Njål Kristiansen (fra Rimi)

Mer fra Skandinavia
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):

PS 2.

De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):

PS 3.

Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):

PS 4.

Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:

PS 5.

Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.

(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.

For å si det sånn).

Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.

Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.

(For å si det sånn).

Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.

Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

PS 7.

Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.

Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.

Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.

(Og muligens også flere kjede).

Så dette er ikke bare en kjede.

Men såvidt meg bekjent.

(Jeg har bodd mange år i England.

Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).

Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.

Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.

Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).

Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
- Hvem fant opp disse kontrollene
- Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
- Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
- Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
- Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
- Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
- Osv., osv.
PS 8.

Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.

Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.

(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.

Noe jeg har blogget om tidligere).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):

PS 11.

Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:

PS 12.

På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.

(Sånn som jeg husker det).

Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.

(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.

For å si det sånn).

Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.

Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.

Før de festa den nye kortautomaten der.

(For å sånn det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

På Burger King Klingenberg.

Så er det sånn.

At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).

Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.

Når de skulle ta seg brus.

Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Her er mer om dette:

PS 19.

Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):

PS 20.

Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Og enda mer om dette:

PS 24.

Og enda enda mer om dette:

PS 25.

Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.

(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).

Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.

Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).

Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).

Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.

Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.

Så jeg var litt lei av bofelleskap.

Og jeg åt derfor på rommet mitt.

Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.

Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.

Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).

Og det var god og billig (og sunn) mat.

(Må jeg si).

Noen mener kanskje, at man må varme maten først.

Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.

Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.

(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.

Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.

Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).

Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Man kan se (på bildet i PS 24).

At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).

Og det høres kanskje fristende ut.

Men jeg har lest bak, på de pakkene.

At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.

Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.

(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.

Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.

For å si det sånn).

Så derfor skyr jeg det merket litt.

(Må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):

PS 28.

Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):

PS 29.

Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.

(På bildet overfor).

Så kan man se at det står: ‘EF’.

Og de har tulla med meg.

For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).

(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.

Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.

Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.

Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).

Må man vel si).

Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.

(Sånn som jeg husker det).

Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).

Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.

Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.

For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.

Og i den kofferten, så lå den permen min.

Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.

(For å si det sånn).

Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.

(For å prøve å rydde opp i livet mitt.

Må man vel kalle det).

Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.

(Av en eller annen grunn).

Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.

For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.

Så det hører ikke hjemme noen steder.

(Vil jeg si).

Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.

(Sommeren 1988).

Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).

(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.

Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.

Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.

Hm.

At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.

Noe sånt).

Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.

(Mener jeg å huske).

Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.

(Må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:

PS 31.

Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):

PS 32.

Her er mer om dette:

PS 33.

Og enda mer om dette:

PS 34.

Og enda enda mer om dette:

PS 35.

Det har tidligere skjedd meg noe lignende.

Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.

Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.

Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.

(For å si det sånn).

Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.

(Av de slagene som skal være ferdig stekt).

Det kan man kanskje lure på.

Man må vel si at det er besynderlig.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/

PS 37.

Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):

PS 38.

Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):

https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

PS 39.

Det var forresten sånn.

(Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).

At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.

(For jeg skulle begynne å studere igjen).

Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.

Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.

Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.

Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.

Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.

(Njål var også butikkleder.

For å si det sånn).

Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.

(Av en eller annen grunn).

Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.

Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.

(For å si det sånn).

Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.

Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.

Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.

Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.

(Må jeg si).

Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.

(Må man vel si).

Men det er mulig, at mora hans døde.

(Eller noe lignende).

Hm.

Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.

(Tenker jeg nå).

Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

Vasken på lugaren var tett:

PS 41.

Her er mer om dette:

PS 42.

De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:

PS 43.

TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):

PS 44.

På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.

(Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.

Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.

Må man vel si).

Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).

Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 45.

Her er mer om dette:

PS 46.

Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):

https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

PS 47.

Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:

PS 48.

Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):

https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters

PS 49.

Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):

https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto

PS 50.

Mer om det med Cort Adeler:

https://johncons.net/cortadeler400aar.html

PS 51.

Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:

PS 52.

På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):

PS 53.

Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:

PS 54.

På bildet overfor, så kan man se.

At selv om danskene prøver så godt de kan.

(Må man vel si).

Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 55.

Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):

https://johncons.net/arvettermormorsak.html

PS 56.

Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):

PS 57.

Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):

PS 58.

Her er mer om dette:

PS 59.

Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):

PS 60.

Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):

PS 61.

I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:

PS 62.

Jeg søkte på nettet nå.

Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.

Men dette var på Burger King, i Brighton.

Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.

For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

(Husker jeg).

Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.

Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 63.

Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.

(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.

Høsten 1979).

Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.

Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).

Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.

Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.

(Husker jeg).

Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.

(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.

Det er mulig).

Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.

Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.

Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.

(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.

Og noen av hans bekjente/kamerater).

De dro meg med, til McDonalds.

(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.

Og disse var fra steder som Gøteborg.

Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).

Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.

(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.

Men de var mer som sjokolademelk i forhold.

Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.

For å si det sånn).

Det var de dagene der.

(Sommeren 1985).

For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.

(Sånn som jeg husker det).

Men disse dro meg ikke med til Burger King.

Men når jeg dro på min tredje språkreise.

(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).

Sommeren 1988.

Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

(Som nevnt overfor).

Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.

(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.

Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.

Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.

For å si det sånn.

Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.

Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.

(Husker jeg).

Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.

(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.

Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).

Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).

Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.

Men jeg var ikke vant til å spise der.

Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.

Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.

Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.

(Var det vel).

Og da sa jeg det samme.

(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.

Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.

For å si det sånn).

Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.

Så bestilte jeg etterhvert det samme.

For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 64.

‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):

PS 65.

Bilka er en hypermarked-kjede.

(Noe lignende av OBS i Norge).

Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).

Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.

For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 66.

Her er mer om dette:

PS 67.

Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:

PS 68:

De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):

PS 69.

Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:

PS 70.

DFDS hadde problemer med landgangen.

Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.

Og folk måtte da gå i land, via bildekket.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 71.

Her er mer om dette:

PS 72.

Enda mer om dette:

PS 73.

Og enda mer om dette:

PS 74.

Mer om Big Gulp:

https://en.wikipedia.org/wiki/Big_Gulp
2. januar 2025
Jeg kræsjer visst ‘alltid’, med Astrid Meland. Men da jeg jobbet, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, så stakk min lederkollega Njål Kristiansen av, til Trøndelag, (av en eller annen grunn). Og da måtte jeg jobbe, (som eneste leder), fra morgen til kveld, i flere uker. Og det hadde nok ikke gått bra, hvis vi hadde hatt, søndagsåpne butikker. For da hadde jeg nok ikke orka, å jobbe sånn, (det vil si, både tidlig og seinvakt, hver dag, i flere uker), hvis jeg ikke, hadde fått hvilt ut litt, på søndagene, (for å si det sånn)

http://www.vg.no/nyheter/meninger/mat/et-dusteforbud-staar-for-fall/a/23672646/

PS.

Jeg fyller 46 år, seinere i år.

Så jeg tror ikke, at jeg er noe yngre, enn Astrid Meland.

Og min mor, hadde svart/hvitt-TV-apparater, på 70-tallet, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Men jeg kan ikke huske, å ha hørt noe, om noe _motstand_, mot farge-fjernsyn.

Grunnen til at min mor, hadde svart/hvitt-fjernsyn, var vel fordi, at det var dyrt, med farge-fjernsyn.

Eller fordi, at NRK, ennå ikke hadde begynt, å sende, i farger.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

5. mai 2016
Njål Kristiansen, fra Rimi, (han som bare sykmeldte seg, og dro opp til Trøndelag, da vi skulle drive Rimi Bjørndal sammen, sommeren 2002), har visst blitt omtalt, i Aftenposten

http://www.aftenposten.no/kultur/Doden-er-et-sartegn–7047315.html

PS.

Jeg så et Njål Kristiansens-søk, på StatCounter, så det var derfor jeg Googlet navnet hans nå:

20. august 2013
Min Bok 5 – Kapittel 130: Mer fra Rimi Bjørndal

Jeg var jo en slags ‘super-butikksjef’, på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.

Siden ambulerende butikksjef Njål, bare stakk opp til Trøndelag, (etter å ha lagt en lapp på kontoret, (eller om han ringte), om at han var syk).

Men da butikksjef Irene Ottesen kom tilbake på jobb igjen, etter ferien sin.

(Som hu fikk beskjed av Anne-Katrine Skodvin, om å korte av litt på, vel.

Siden han Njål hadde stikki av, da).

Så ble det en veldig forandring for meg, husker jeg.

For jeg, som hadde styrt hele butikken og tatt alle bestillingene osv., i en tre ukers tid, (eller noe sånt).

Jeg ble plutselig så bare brukt som en slags ‘robot’, av butikksjef Irene Ottesen, da.

Som detaljstyrte meg helt, da.

Så dette ble en veldig brå overgang, for meg, husker jeg.

Det var som å gå fra konge til slave på en dag, omtrent.

(For å bruke litt rare titler, men likevel).

Så da butikksjef Irene Ottesen kom tilbake på jobb, så føltes det nesten som å bli kvalt, (på jobben), for meg.

(Eller hvilket uttrykk jeg skal bruke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Som del av denne detaljstyringa, til butikksjef Irene Ottesen.

Så fikk hu meg til å kjøre rundt omkring, for å kjøpe noe greier, for å reparere garderobeskapene.

(Noe sånt).

Og som del av dette prosjektet hennes da, (som vel aldri ble ferdig).

Så sendte hu meg til byggvare-butikken Bygger’n, (var det vel), som lå/ligger ved krysset Slimeveien/Geviret vel, på Bjørndal, da.

(Noe sånt).

Og på Bygger’n, (hvis det ikke var en nabobutikk, eller noe sånt), så jobba det en kar som het Fredrick, (viste det seg seinere).

Og like etter at jeg hadde kjørt med Sierra-en min til Bygger’n, (og også til noen andre butikker nærmere sentrum vel), og gjort innkjøp, for butikksjef Irene Ottesen, der.

Så begynte han Bygger’n-medarbeideren Fredrick, å jobbe, på Rimi Bjørndal, da.

(Av en eller annen grunn).

Og han ble ganske fort låseansvarlig, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, (mener jeg at det var).

Så begynte også en ny assistent, som het Ivan, (fra Sørlandet vel), å jobbe der, da.

Og også en kar fra Iran, som het Khaldoon, (som seinere begynte å jobbe, på 7-eleven, på Grønland), han jobba ganske mye vel, på Rimi Bjørndal, den her sommeren, da.

Men om han hadde jobba der før jeg begynte der, (eller ikke), det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

Men jeg mener å huske at han kunne jobbe en del ekstra, de ukene, som butikksjef Irene Ottesen, var på ferie, da.

(Etter at han Njål hadde stukket av, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og ikke så lenge etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal.

Så dro butikksjef Irene Ottesen med butikken ut på byen, da.

Vi skulle møtes på Peppes i Stortingsgata, (husker jeg).

Og jeg husker det, at jeg prata med han Fredrick, like utafor Peppes der, vel.

(Altså ikke så langt unna Stortinget, da).

Og Fredrick, han viste meg det, (av en eller annen grunn), noe porno, som han hadde, på sitt digitale kamera, som han hadde med seg, da.

(Og han Fredrick, han dreiv mye med data, osv.

Blant annet mye med noe slags avansert AI, (kunstig intelligens), spill-programmering, vel.

(Noe sånt).

Så det er mulig at man kan si at han var en nerd, da.

Noe sånt.

Så jeg tenkte vel at dette var noe ‘nerde-greier’, da.

Og derfor så tok jeg det ikke så nøye, at jeg ikke skjønte, hvorfor han Fredrick dreiv og viste meg noe porno, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Peppes der, så drakk jeg noen øl, (til maten), da.

Og etterhvert, så viste det seg det, at nede i kjelleren der, hvor vi Rimi Bjørndal-folka satt.

Så satt også tidligere butikksjef Anders, fra Rimi Manglerud, (i den andre enden av rommet), da.

(Og han hadde i mellomtiden jobbet, som butikksjef, på min tidligere butikk, Rimi Nylænde.

Noe som jeg syntes at var litt rart.

At en butikksjef gikk fra en av de største Rimi-butikkenen, til en av de minste Rimi-butikkene, liksom.

Og han butikksjef Anders, han hadde visst flytta rundt på hele butikken, mange ganger, (eller noe sånt).

(For han prøvde visst å finne plass til Rimi’s mellomsortiment, i den butikken, (som var en Rimi grunnsortiment-butikk), da.

Noe han vel ikke klarte å finne plass til.

Noe sånt).

Ifølge tidligere min tidligere assistent, på Rimi Nylænde, Stian Eriksen, da.

Noe han vel må ha fortalt meg på et butikksjefmøte på Sinsen, (eller noe sånt), etter at han selv hadde begynt som butikksjef, på Rimi Jernbaneveien, da.

Noe sånt).

Og han butikksjef Anders.

(Som vel må ha vært på Peppes, som privatperson).

Han sa det, at han nå skulle slutte, som butikksjef, i Rimi.

For å hjelpe han kjente MC-kjøreren Pål Ullevålseter, som skulle være med på Paris-Dakar-løpet, nede i Afrika, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at jeg ringte til Pia, mens vi satt, nede på Peppe’s der.

For Norge spilte fotball-landskamp den her kvelden, da.

Men ingen i det rommet vi satt, (på Peppe’s), visste om Norge hadde vunnet, (eller ikke), da.

Og Pia sa at Norge hadde vunnet 1-0, (eller noe sånt), da jeg spurte om resultatet, da.

Og så sa hu hvem som scorte, da.

(Uten at jeg hadde spurt om det, vel).

Og så ringte hu tilbake seinere.

Og så sa hu at det var Riise som hadde scoret, og ikke Solskjær da, (eller noe sånt).

(Så hu surra litt, da.

Så hu er det nok ikke så smart å ringe, om noe særlig.

For i mellomtiden så hadde jo jeg ‘kringkastet’ det, for alle de andre, som også satt nede i det kjellerrommet, på Peppes der, at det var en annen som hadde scoret, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var sånne klikker, på Rimi Bjørndal.

For vi skulle på et show, som het ‘To Rustne Herrer’, med Ole Paus og Odd Børretzen vel, (på SAS-hotellet), da.

(Og det er mulig at dette var istedet for å ha julebord, eller noe sånt, dette året.

For jeg kan ikke huske at jeg var på noe julebord, i år 2002).

Og da dro butikksjef Irene Ottesen i forveien, med en gjeng, da.

Mens assistent Ivan, han satt igjen på Peppe’s der, med en annen gjeng, da.

(Av en eller annen grunn).

Og han ambulerende butikksjef Njål Kristiansen.

(Han som hadde sykmeldt seg og dratt opp til Trondheim, en del uker tidligere).

Han la seg plutselig til å sove, på en benk, inne på Peppe’s der, da.

Så han Njål Kristiansen, han var litt av en skrue, (må man vel si).

Så hva som foregikk, inni huet hans, det er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å vite.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var vel fortsatt ganske overarbeidet, på den her tida.

(Etter at jeg hadde måttet jobbe så mye, da ambulerende butikksjef Njål Kristiansen, stakk av til Trondheim).

Så ølen gikk raskt til hodet på meg, da.

Så under det her showet, på SAS-hotellet, så hadde jeg visst ledd tørt, av Ole Paus og Odd Børretzen, da.

Siden jeg syntes at det her showet deres var litt kjedelig, da.

(Fortalte butikksjef Irene Ottesen meg, på jobben, seinere.

Selv om jeg ikke tror at jeg var verst, når det gjaldt å bråke, under det her showet, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter det her showet, så var en gjeng av oss, i en bar, (cirka på bakkeplan vel), på SAS-hotellet der, da.

Og jeg var vel litt kjent, for at jeg dreiv og lasta ned filmer, på den her tida.

Så en Rimi Bjørndal-medarbeider, ved navn Gezim, (han albaneren, som hadde rappa en iskrem, til hu norske dama si, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapitell.

Han, (som før han begynte på Rimi Bjørndal, hadde jobbet på Shell på St. Hanshaugen, hvor han hadde sett meg bruke lang tid på å handle, på søndagene, fortalte han meg en gang, på jobb, på Rimi Bjørndal), spurte meg, om jeg hadde lasta ned noen bra filmer i det siste.

(Hvis det ikke var Rimi-medarbeider Fahkar fra Pakistan, som spurte om det her, da.

Eller om det kan ha vært Khaldoon).

Og jeg nevnte en film som jeg dreiv og lasta ned, på den her tida, som het ‘Road to Perdition’, da.

(Som jeg lurte på om var litt bra.

Men som jeg aldri fikk tid til å se ordentlig, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en høy og rimelig kraftig pakistaner, (som jeg ikke husker navnet på nå, men som jeg seinere så at jobba, på Narvesen, på skrått ovenfor Gunerius der, i Storgata).

Han spurte meg om han skulle spandere en Jägermaister på meg, da.

Men da svarte jeg det samme, (husker jeg), som det min tremenning Øystein Andersen, (fra Lørenskog), hadde sagt.

Da min tidligere Larvik-kamerat Frode Kølner, hadde spurt han, om han likte Jägermaister.

(På 18-års festen min, på Bergeråsen.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Nemlig at det var ‘hostesaft’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen av oss Rimi Bjørndal-folka, vi gikk etterhvert i ganske samlet flokk, fra SAS-hotellet der, og tilbake mot Stortinget da, (husker jeg).

(For vi så kanskje etter flere utesteder å gå på, da.

Noe sånt).

Og jeg husker at i krysset mellom Stortingsgata og den gangveien, som går på skrått, forbi Stortinget.

Der havna assisterende butikksjef Ivan, i en slags krangel, (eller nesten slåsskamp), med to svære innvandrere, da.

Men Rimi Bjørndal-medarbeider Khaldoon, (som var ganske edru vel), han gikk bort til de her tøffe innvandrerne.

Og fikk roa ned dem litt, da.

For assisterende butikksjef Ivan, han hadde visst sagt et eller annet, da.

Som de her tøffe innvandrerne ikke likte.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

15. november 2012
Min Bok 5 – Kapittel 126: Rimi Bjørndal

Etter ferien min, (sommeren 2002).

Så skulle jeg jobbe som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

(For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Hu hadde villet det, at jeg skulle jobbe i Irene Ottesen sin butikk, da.

Det vil si Rimi Bjørndal).

Der skulle jeg jobbe to vakter i uka da, ved siden av studiene mine, ved HiO IU.

Men først så skulle jeg jobbe der heltid, i noen uker da, før skolen begynte.

Mens butikksjef Irene Ottesen hadde ferie, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og ambulerende butikksjef Njål.

(Som bodde i etasjen over meg, i Rimi-bygget, da).

Han sykmeldte seg, den første dagen, (var det vel), etter at butikksjef Irene Ottesen, dro på ferie, da.

Og han dro opp til Trondheim, da.

Så jeg måtte jo jobbe ‘sinnsykt’ mye, den her ferien, på Rimi Bjørndal, da.

Siden jeg var den eneste lederen der, vel.

Bortsett fra Toro, som da hadde blitt låseansvarlig, vel.

Men han kunne vel ikke jobbe så mange vakter, tror jeg.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en dag, mens jeg jobbet, som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Bjørndal, da.

Så dukket David Hjort opp, inne på lageret der, med ei nye dame, da.

Og det var ei dame som het Melina, og som David Hjort seinere sa at hadde vært ‘Bandidos-hore’, vel.

Og de bodde sammen, i en svær blokk, på Ammerud, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på Rimi Bjørndal, så jobba det også en lagerhjelp, som het Christoffer aka. Chris, (husker jeg).

Og han sa det, (den første tida som jeg jobba der).

At hvis jeg ville ha noen drept, så måtte jeg prate med en som het Petter, (som også jobba som lagerhjelp vel, på Rimi Bjørndal, på den her tida), da.

Og han Petter, han var vel sønn av en av de Bandidos-folka.

Som jeg nesten hadde havnet i konflikt med, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den her sommeren.

Så var det en kar, fra Nord-Norge, som jobba heltid, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

Og han bodde i en Rimi-leilighet, på Carl Berner, (eller noe sånt), vel.

Hvor Toro også bodde, på den her tida, vel.

(For de pleide å sitte på med meg, på vei hjem fra jobben, da).

Og han nordlendingen, han var det skikkelig fart i da, (husker jeg).

Så han fikk satt opp mye varer og sånn, (husker jeg).

Og jeg måtte låne han en svær bunke med tegneserier, (husker jeg).

For jeg var liksom butikksjef der da, (på Rimi Bjørndal), denne sommeren.

Så jeg måtte liksom prøve å motivere han nordlendingen litt, (siden han måtte jobbe så mye), da.

Og jeg tror at han nordlendingen da også fikk med seg noen Preacher-blader, som egentlig var Ove sine, (i farta), vel.

(Siden jeg ble ganske stressa, de her ukene, da.

Siden jeg måtte jobbe så mye, da).

Så de Preacher-bladene, de har han kanskje enda.

For jeg kan ikke huske at jeg noen ganger fikk tilbake disse tegneseriene, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Sobia, (som hadde jobba, som vanlig medarbeider, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som assisterende butikksjef der, fra 1996 til 1998).

Hu jobba på den her tida, som butikksjef, på Rimi Ljabru, vel.

Og like før stengetid, en lørdag.

(Som det var sånn ‘Texas’ der liksom, da.

På Rimi Bjørndal.

Siden jeg måtte jobbe så lange vakter.

Siden han Njål hadde stikki av, til Trøndelag).

Hu begynte å skrike til meg.

Om at det var nesten tomt for poteter, i potetbingen der.

Men det var jeg klar over.

Men jeg mente at jeg hadde skjønt det, at det ikke solgte så mye poteter, på Rimi Bjørndal, den siste timen, på en lørdag.

For de som skal koke poteter, de handler ofte tidligere på dagen, da.

De som handler den siste timen, de handler mest øl og potetgull og pizza og sånn, vel.

Noe sånt.

(For jeg hadde vel jobba lørdagen før det her og, (tror jeg).

Så jeg hadde fulgt med litt på potetsalget, på Rimi Bjørndal, på lørdagene, da.

For jeg dreiv mye med frukta der, (den her sommeren), da.

Så jeg hadde liksom fått tenkt litt over sånne her ting, da).

Men jeg gadd ikke å krangle, med hu Sobia, om det her, da.

Så jeg fikk bare en taxi, til å hente en sekk poteter, på en annen Rimi, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og butikksjef Irene Ottesen, hu bodde på den her tida, på Bjørndal, da.

(I Elgtråkket, eller noe sånt, vel).

Og hu hadde fått overtalt meg, til å mate kattene hennes, mens hu var borte på ferie, da.

Så noen ganger i uka, så måtte jeg dra innom hos Irene Ottesen, da.

For å mate de to-tre kattene hennes, da.

(Som var ganske skye forresten, må man vel si).

Men Irene Ottesen, hu hadde også sagt det, at jeg kunne få se på filmer hos henne, (hvis jeg ville), da.

Og hu hadde en sånn widescreen-TV der, (husker jeg).

Men det var vel bare Borettslaget, (eller noe sånt), som hu hadde, av filmer, som var litt artig, å se på, (tror jeg).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter to-tre uker, (eller hva det kan ha vært, igjen).

Så dukka plutselig Irene Ottesen opp, på Rimi Bjørndal igjen.

(Som kunde, da).

Og da handlet hu der i lag, med butikksjef Arne Risvåg, (fra Rimi Karlsrud), husker jeg.

Så de to hadde nok et forhold.

(Virka det som, for meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen få uker etter det her.

(Må det vel ha vært).

Så begynte studiene mine, ved HiO IU, da.

Og den første uka der.

Så var vi HiO IU-studentene, på et utested, i Spikersuppa, som het Saras Telt, (eller noe sånt), da.

(Noe som var i regi av HiO IU-fadderne, vel.

Noe sånt).

Og da ringte plutselig mobilen min da, (husker jeg).

Og det var butikksjef Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), som lurte på hvor en Hakon-faktura lå, da.

Og da svarte jeg det, at den lå under ‘H’, i ‘alfabet-mappa’, da.

Så hu butikksjef Irene Ottesen.

Hu hadde ikke sjekka det her så nøye, (før hu ringte), da.

Og en medstudent av meg der, (ved HiO IU), ved navn Dag Anders Rougseth aka. Dagga, (som tidligere hadde vært vokalist, i Hamar-bandet Autopulver).

Han sa til meg det, at sånne masete telefoner.

Det ville ikke han ha funnet seg i, da.

Så hu butikksjef Irene Ottesen, hu var kanskje litt slitsom, da.

(Må man vel kanskje si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

12. november 2012
Mer fra Njål Kristiansen, fra Rimi
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  God dag. Jeg satt og søkte på Irene Ottesen og fant en hel blogg med skriverier som du har begått om henne.
  Jeg arbeidet sammen henne særlig på Bjørndal i 2002/3. Har du og jeg jobbet sammen? Var du noen gang på Kalbakken eller noe sånt? Eller bodde vi i samme hus i Waldemar Thranes gt. Navnet virker kjent, men det begynner å bli en stund siden.
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei Njål,
  
  ja vi jobba sammen på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, (like etter at jeg slutta som butikksjef), da du plutselig stakk opp til Trøndelag, og jeg måtte styre butikken aleine, mens Irene var på ferie.
  
  Jeg bodde også i Waldemar Thranes gate, og du banka på døra mi der en gang, med en beskjed fra Anne-Katrine Skodvin vel, (eller noe sånt).
  
  Du bodde vel i fjerde etasje og jeg i tredje etasje.
  
  (Det var jeg som hadde det store stereoanlegget, som PC-en og TV-en var kobla til).
  
  Vi var på bytur, med Rimi Bjørndal, for å gå på Peppes og se på 'to rustne herrer', med Ole Paus, på SAS-hotellet.
  
  (For Rimi Bjørndal hadde vunnet en konkurranse vel).
  
  Du la deg plutselig bare ned, for å sove, på en benk, inne på Peppes der, husker jeg.
  
  Jeg var også butikksjef på Rimi Kalbakken ja, fra høsten 2000 til våren 2001.
  
  Men jeg kan ikke huske å ha prata med deg der.
  
  Er en stund siden ja.
  
  Hva driver du med for tida da, (hvis det er lov å spørre), jeg bor selv i England, etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  Jøss. Alt du husker. Vi vant en konkurranse ja, jeg husker ikke hvilken. Og jeg var på To Rustne Herrer, og jeg husker at Ole PAus ba om svar fra salen og jeg svarte og da ble han småsur og jeg følte at han dreit meg ut foran publikum. Jeg kan ikke huske at jeg la meg til å sove på Peppes men jeg regner med at jeg var sliten. Likevel var jeg med til langt på natt.
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  Jeg vikarierte på Kalbakken noen vakter fordi alle de faste, du inkludert, var syk en periode, og butikken ble drevet bare med vikarer kanskje et par uker.
  Jeg skjønner ikke dette med mafia. Var det lokalbefolkningen?
  
  Jeg er uføretrygdet nå. Jeg jobbet på Langhus og Nesodden og til sist møtte jeg veggen pga en del ytre omstendigheter først og fremst. Jeg har ikke jobbet siden i september 2003. Nå bor jeg i Trondheim og har det etter måten greit.
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei,
  
  jeg var med til langt på natt jeg og, og en pakistansk kollega spurte om jeg skulle ha Jagermaister, i baren på SAS-hotellet der, husker jeg.
  
  Men da sa jeg som min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, at det var hostesaft.
  
  Så jeg var nok litt full jeg og.
  
  Fredrick viste meg også porno på kameraet sitt, før vi gikk inn på Peppes i Stortingsgata der, husker jeg.
  
  Jeg var full, da vi så To Rustne Herrer og, og syntes det var kjedelig, (Ole Paus har til og med vært i Holmsbu, som er rett over fjorden fra der jeg er fra, så jeg en gang jeg var på marinaen der, og onkelen min Runar, fra Son, spurte faren min om å de skulle dra dit).
  
  Jeg var aldri syk da jeg jobba på Kalbakken.
  
  Men jeg sleit noe jævlig der, og tok dette opp med driftsdirektør Rune Hestenes, som var innom like før 17. mai 2001, sammen med regionsjefen Steinar et eller annet.
  
  Men Hestenes sa bare at de problemene var avgjort, så jeg har en arbeidssak.
  
  Så det var pga. de problemene at jeg sykmeldte meg, da jeg seinere var butikksjef på Rimi Langhus, (rett etter at jeg vant Rimi Gullårer), rundt årsskiftet 2001/2002.
  
  Skriver memoarer hvor jeg skal komme tilbake til dette.
  
  Jeg vet ikke hvem den mafiaen er.
  
  Jeg har kontaktet politiet om dette, men blir bare møtt med taushet.
  
  Ja, jeg så det var fin kunst du hadde fått laget, med nakenmotiv av deg selv.
  
  Min søster har jeg ikke mer kontakt med, men hu jobber i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
  
  Og jeg husker at sjefen der var på utkikk etter kunst å kjøpe, fra min onkel Martin sin dame Grete Ingebrigtsen.
  
  Så kanskje de vil kjøpe kunst med motiv av deg og?
  
  Du så ut som en stor baby, på et av de bildene, syntes jeg.
  
  Som min mor sa en gang, om min kamerat Frode Kølner, i Larvik.
  
  At han så ut som en stor baby.
  
  Hvis det er lov å tulle om det.
  
  Irene jobba i Meny, sist jeg hørte noe vel.
  
  Hu har jo jobba i Bunnpris oppe i Trøndelag, mener jeg å huske.
  
  Ikke nok med at jeg måtte jobbe fra 7 – 21 hver dag, i flere uker, etter at du stakk til Trondheim, sommeren år 2002.
  
  Jeg måtte også passe kattene til Irene, husker jeg.
  
  Men men, jeg var glad at jeg var ferdig å jobbe som butikksjef.
  
  Det var sånn at da mora mi døde, så var det vanskelig for meg å få dratt til begravelsen hennes, osv.
  
  Så det var litt som å være i fengsel, å være butikksjef, syntes jeg.
  
  Så jeg savner ikke det, så mye, selv om jeg fikk med meg mye lærdom fra det og.
  
  Man lærer jo å holde holde kaldt, og takle press en del, når man er butikksjef og skal ha ansvaret for alt i butikken, i en lengre periode.
  
  Så det merka jeg, da jeg gikk fra å være assistent til å bli butikksjef, at det var en litt større overgang, enn jeg hadde regna med.
  
  Når det gjaldt press og at man måtte være selvstendig og prioritere , osv.
  
  Men nå skal jeg ikke skrive meg bort.
  
  Jeg her ikke vært i den Rimi-butikken på Nesodden, men mener å huske at ei lyshåra dame var butikksjef der.
  
  Hu var vel i Anne Neteland sitt distrikt, mener jeg.
  
  Når var det du jobbet på Kalbakken og alle var syke da?
  
  Jeg begynte høsten 2000 og slutta i slutten av mai, (må det vel ha vært), i 2001.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei igjen,
  
  kan det ha vært mens jeg var på rep-øvelsen i Heimevernet, i slutten av mars, i 2001, at du jobba på Rimi Kalbakken forresten?
  
  For jeg var ikke sjuk noe, mens jeg jobba der.
  
  Jeg var vel borte en dag, på grunn av sykdom, (da jeg blødde fælt med neseblod, en dag, i 1996 eller 1997 vel), de ti første årene, som jeg jobba, i Rimi.
  
  Så jeg var ikke kjent for å være borte, på grunn av sykdom, akkurat.
  
  På den samme tida, (96-98), så jobba jeg også en uke, en vinter, selv om jeg hadde influensa, husker jeg, som assistent, på Rimi Bjørndal.
  
  Så derfor hadde jeg nok huska det, om jeg hadde vært sjuk, mens jeg jobba, på Rimi Kalbakken.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Forresten,
  
  da vi satt på Peppes der, så husker jeg det, at jeg ringte søstera mi, for å spørre om hvordan det gikk med Norge, i en fotballkamp.
  
  For det visste ingen av oss.
  
  Og Pia sa at den og den scorte da.
  
  Også ringte hu tilbake, at det var feil person hu sa, som scorte.
  
  Noe sånt.
  
  Og ved et annet bord, så satt det en annen Rimi-butikksjef, som skulle ta Rimi-pause vel, for å hjelpe han MC-kjøreren Ullevålssæter, i et løp i Afrika vel.
  
  Var det han Anders fra Rimi Manglerud?
  
  Han prata til meg, så han kjente igjen meg, men jeg blanda han litt med en annen butikksjef, i Oslo Nord, (Terje?), husker jeg.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  Steinar Ohr, tenker jeg.
  Jeg syntes pakkisene var kjedelige fordi de aldri kunne drikke, og syntes det var morsomt å snakke urdu mens de kanskje lo av oss andre. De klarte ikke å hevde seg i selskapslivet med å være avholdsfolk.
  
  Resten av det du sier er jeg ikke så sikker på at jeg husker annet enn som skygger i bevisstheten
  Du skjønner, når jeg skrev til deg var det fordi jeg lurte på hvor det var blitt av Irene for jeg kom til å tenke på henne en dag, og så googlet jeg og fant denne bloggen din. Du forteller om mye der som jeg ikke hadde den fjerneste aning om
  
  Det var jeg som tok over på Munkelia etter Thomas Kvehaugen. Han hadde tatt penger og så kom det en ny assist som skulle telle safen. Først fikk han ikke lov, men så måtte han en dag gjøre det, og fikk det ikke til å stemme og så begynte det å rulle.
  
  Jeg fikk en lignende sak på meg på Bjørndal men det forsvant ikke penger, det oppsto en teknisk feil i regnskapsførselen som vi ikke klarte å bli enige om i forbindelse med bytte av kasseskuffer ved overgang til en endring. Det ble en ripe i lakken.
  
  En gang var jeg så dum at jeg spurte Kristian Kvehaugen om hvor gammel han var for jeg trodde han var så gammel at han egentlig var gått av men likte å holde på litt likevel. Det viste seg at han var så alkoholisert og sliten at han virket ti år eldre enn jeg hadde trodd
  
  Irene var veldig nevrotisk og tildels hysterisk og slitsom å jobbe sammen.
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  Det kan godt tenkes at du var på rep og at noen andre var på ferie eller var syk. Jeg husker som sagt ikke detaljer som jeg ikke har lagt vekt på. Alt dette er ting som ligger langt tilbake etter at mye annet har skjedd og jeg har ikke hatt noen grunn til å dvele ved det.
  
  Når jeg begynte å lure på deg var det fordi jeg ble usikker på hvem du var, for siden du kjente Irene så godt og var på Bjørndal lurte jeg på om du kunne være han som overtok etter henne. Han hadde utdannelse fra England og da begynte tankene å rulle litt. Men det er mulig han het Thomas. Homo han også.
  
  Og litt av en yndling for Anne Kathrine
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  Og etter han igjen overtok Zobia på franchise.
  
  Jeg ser du legger ut korrespondansen vår på nettet. Jeg var ikke klar over dette da jeg begynte å skrive til deg. Det jeg skriver er skrevet under konfidensialitet oss i mellom, og jeg vil sette pris på at du fjerner det vi har skrevet om. Det er for personlig til at jeg vil at det skal spredes om meg siden jeg regner med at du har en viss tilhengerskare av gamle kjente som ikke skal vite hva vi har snakket om.
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei,
  
  jeg er enig i at Irene var slitsom å jobbe sammen med.
  
  Da jeg begynte å studere, høsten 2002, så kunne hun ringe meg, på fridager, og spørre hvor fakturaen var.
  
  Sånn at studiekamerater, (Dag Anders Rougseth aka. Dagga, fra bandet Autopulver), reagerte negativt, og sa at sånt ville ikke de funnet seg i.
  
  Men jeg har såvidt kommet til 1996, i memoarene mine, så jeg skal skrive mer om dette.
  
  Irene sa også til meg at Thomas Kvehaugen hadde tulla med safen, (mens vi var på et butikksjefmøte, på Sinsen, like før jeg slutta som butikksjef, i 2002).
  
  Likevel fikk han jobb som butikksjef i Rema, (var det vel), seinere.
  
  Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, så var det ran av tippekassa.
  
  Så spurte jeg tippeansvarlig-dama på Hakon, hva jeg skulle gjøre.
  
  Ta penger fra safen, og skriv en lapp der, sa hu.
  
  Og når jeg begynte som butikksjef, på den større butikken, Rimi Kalbakken, så ringte de nye butikksjefene, (to brødre vel), og klagde da, på den lappen.
  
  Og hu tippe-dama hos Hakon inrømte ikke at hu hadde bedt meg gjøre det sånn.
  
  Så jeg fikk jo nesten skylda for ranet, virka det som.
  
  Enda jeg bare gjorde som jeg fikk beskjed om.
  
  Så det var noe lignende av teknisk regnskapsfeil, som jeg ble utsatt for og.
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Han som tok over etter Irene og var homo, det var en som heter Johan, som var fra Telemark vel.
  
  Du sier at han var homo også, da mener du kanskje at du er homo, siden du har nakenbilder av deg, på Facebook-sida di?
  
  Jeg er ihvertfall ikke homo.
  
  Jeg hadde ikke helt kontroll, på Rimi Kalbakken, for Anne Netland sendte bare butikksjefer dit, for å få opplæring i ferskvaren, og sånn, uten at jeg ba om det.
  
  Så da jeg trodde jeg skulle få bonus, fordi Rimi Nylænde gikk så bra, i år 2000, så sa jeg bare det, til hu butikksjefen, som var på opplæring hos oss, at om hu kunne ta med sjekken min, hvis jeg fikk bonus.
  
  Men jeg fikk ikke bonus, selv om jeg gjorde det bra, på så godt som alle budsjetter vel.
  
  Så det virker litt rart for meg, den dag i dag.
  
  Men men.
  
  Så om du hadde sneket deg inn der en uke, mens jeg var på rep, etter at Anne Neteland sendte deg dit, (til Rimi Kalbakken), så er det ikke sikkert at jeg hadde merka det.
  
  For hu kjente den tidligere assistenten der, Kjetil Prestegarden, så de kommuniserte/samarbeidet mye, over hodet på meg da, må man vel si.
  
  (Som Neteland også innrømmet til meg, siden hun 'kjente Kjetil fra før', som hu sa).
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  OK. Jeg husker bare en Arne fra Nylendet. En som var sammen med Renate? Arne Balto?
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Sobia kjenner jeg.
  
  Da du stakk til Trøndelag, og jeg måtte jobbe alle de 7 – 21 vaktene.
  
  Så kom Sobia, (som da var butikksjef på Rimi Ljabru vel), innom like før klokken 18, en lørdag, og klagde på mangel på poteter, i potetbingen.
  
  Men jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal et par år som assistent og, og veit at de som kjøper poteter, de er gjerne gammeldagse folk, som handler tidlig, på lørdager.
  
  Så jeg syntes ikke at det var krise, da.
  
  Det er mulig at vi hadde 2.5 kilo-sekker med poteter der og.
  
  Det husker jeg ikke.
  
  Men dette var jo i 2002, så det er en del år sida.
  
  Men Sobia kommanderte liksom.
  
  Så det var nesten som at det var sånn som de sier, i nettaviser osv., at muslimene så på meg som en dimmi, eller slave da, og hu Sobia var nesten som en nazist, synes jeg, for hu skreik nesten og klagde da.
  
  Hu var jo ikke en vanlig kunde, når hu også var butikksjef i Rimi, mener jeg.
  
  Så den oppførselen hennes, den syntes jeg var spesiell, da.
  
  Jeg hadde også vært sjefen hennes tidligere, på Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal, og jobba på Rimi Munkelia før henne, så jeg syntes den oppførselen hennes var litt spesiell, da.
  
  Men hun visste kanskje ikke at du hadde dratt til Trondheim, og at jeg jobba 14-timers vakter hver dag, i flere uker.
  
  Og jeg jobba som låseansvarlig der, og ikke butikksjef, så jeg syntes ikke jeg fortjente sånn kommandering.
  
  Men husker ikke om jeg fikk tatt det ordentlig, med Irene.
  
  For etter at jeg hadde styrt Rimi Bjørndal, som eneste leder, i tre ukers tid.
  
  Så kom jo Irene tilbake, og begynte å detaljstyre meg.
  
  Så det ble jo en frustrerende overgang, husker jeg.
  
  Så det var ikke noe artig, når du stakk til Trondheim, husker jeg.
  
  Også skulle hu Sobia liksom straffe meg da.
  
  Men det er kanskje sånn, når man bor i en by, med mye muslimer.
  
  Hvem vet.
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Jeg sier til alle, (inkludert advokat John Elden), at jeg ikke fjerner noe fra bloggen, før jeg får rettighetene mine.
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  Vel, jeg vet ikke hvilke rettigheter du har, men du har ingen rett til å legge ut noe jeg trodde var privat, Elden eller ikke. Jeg er ikke en del av din rettighetskamp for noe som helst.
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996, og som butikksjef der, fra 1998 til 2000.
  
  Jeg vet ikke hvem han Arne er, men jeg tror at han Anders, fra Rimi Manglerud, overtok min butikk, etter meg, (enda Nylænde var mye mindre enn Manglerud).
  
  Og så ble Nylænde etterhvert solgt til to brødre på franchise vel.
  
  Nå er det en Bunnpris-butikk der, (mener jeg å huske, fra Google Maps).
  
  Renate husker jeg, for høsten år 2000, så var vi på rafting-tur, til Dagali, alle vi butikksjefene, i PØF sitt distrikt.
  
  Og en ved navn Terje, fra Oslo Nord, ville sitte i boblebadet, under en oppgaveløsning.
  
  Og det ble litt homsete, med Terje og Mikke i boblebadet, så jeg prøvde å gjemme beinet mitt inntil hu Renate sitt da, for å få det litt mindre homsete.
  
  Og etterpå satt hu, Terje og jeg, i badstua, og han Terje sa til hu Renate at det folk syntes var mest uhygenisk, på andres bad, var hvis de fant kjønnshår.
  
  Men det var mye gratis alkohol og røyk, på den hytteturen, så det skjedde mye tull.
  
  Kristian fra Rimi Ryen, visste fram 'snabelen', til Thomas Kvehaugen og meg, i badstua, blant annet.
  
  Så kanskje han kunne tenkt seg en kosetur til Trondheim.
  
  Du får høre med han.
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Jeg ser på Facebook-meldinger, som folk sender til meg, som 'mine' Facebook-meldinger.
  
  Så de publiserer jeg på bloggen, hvis jeg vil det.
  
  Det blir jo som Twitter.
  
  Jeg ser ikke det dramatiske ved det.
- søndag
  
  Njål Kristiansen
  
  Da får du publisere dette også da; Jeg samtykker ikke til at det jeg har skrevet på FB publiseres på en annens blogg og tar avstand fra handlingen i seg selv. Det jeg har sagt er sagt under inntrykket av at det var konfidensielt mellom den jeg skrev med og meg. Jeg beklager de problemer og ubehag det eventuellt måtte ha forsårsaket for de omtalte personer.
- søndag
  
  Erik Ribsskog
  
  Ja den er grei, jeg får ta med det og.
- I går
  
  Erik Ribsskog
  
  Det blir som at skifter tema, når du tar det med bloggen, synes jeg.
  
  Jeg har forresten publisert Facebook-samtaler på bloggen siden 2007, og er ikke sikker på at det er noe galt.
  
  Selv om det er en annen diskusjon, mener jeg.
  
  Jeg mener at denne diskusjonen er om Rimi, så det blir litt slitsomt å ta to diskusjoner samtidig.
  
  Så jeg går ikke mer i detalj om det Facebook-greiene nå.
  
  (Etter å ha tenkt litt mer om det her).
  
  Vi får heller ta en diskusjon om Facebook en annen gang, eventuelt.
  
  (Selv om jeg ikke er noe ekspert på det.
  
  Jeg har en nødblogg, som tidligere opplyst, så er jeg forfulgt av noe 'mafian', så derfor alt dette skriveriet.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- I går
  
  Njål Kristiansen
  
  Jeg tror mafiaen sitter i ditt hode og at dette er ren og skjær galskap fra din side. Du bør ikke legge ut personlige meldinger på denne måten. Jeg trodde vi snakket eksklusivt sammen og er meget forbannet over at det jeg skrev til deg personlig er blitt allemannseie.
- I går
  
  Erik Ribsskog
  
  Altså, vi snakket om job, og drev ikke med cyber-sex.
  
  Og vi har knapt snakket sammen tidligere.
  
  Hvis du vil fortelle en hemmelighet, så må du si fra først at det er hemmelig.
  
  Var det sånn, da du kom på døra mi, i Waldemar Thranes gate, med en beskjed fra Anne-Katrine Skodvin, at dette var hemmelig, og jeg ikke kunne fortelle dette til noen andre?
  
  Nei, selvfølgelig ikke.
  
  Og da blir det det samme på Facebook.
  
  Så det er nok du som burde ta en sjekk på hodet ditt, hvis du ikke skjønner at det er sånn.
  
  Dessuten, man kan si mye rart om Kristian Kvehaugen.
  
  Han så gammel og sliten og herja ut.
  
  Men jeg tror aldri at han ville ha lagt seg ned på en benk, under en personalfest, sånn som du gjorde, på Peppes den gangen.
  
  Bare noe jeg tenkte på.
  
  Og jeg liker ikke å få råd om hva jeg bør gjøre, hvis jeg ikke først har spurt om råd.
  
  Hvis du vil diskutere Rimi, så er det greit, men publisering det blir en annen diskusjon, mener jeg.
  
  Jeg visste ikke at du jobba i politiet forresten, siden du har så greie på mafia.
- I går
  
  Njål Kristiansen
  
  Jeg tror vi sier takk for følget nå.
- I går
  
  Erik Ribsskog
  
  Ja,
  
  jeg skal hilse Irene hvis jeg hører fra henne.
  
  Jeg har ringt henne et par ganger.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- I går
  
  Erik Ribsskog
  
  Dessuten,
  
  ble du noen gang vanlig butikksjef da?
  
  Du var vel ambulerende butikksjef, også da du tok over på Rimi Munkelia, da Thomas Kvehaugen begikk underslag?
  
  Siden du var på Rimi Bjørndal, like etterpå, sommeren 2002, da du stakk til Trondheim, mener jeg.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- for 17 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Han Bengt Rune fra Rasta, som er sønn av Kurt som er pubeier i Strømmen og eide Biljardhallen på Skårer.
  
  Han kalte tremenningen min Øystein for 'Benk-ern', forresten.
  
  Så da blir det jo Benk-ern og Benk-ern, hvis du møter han.
  
  (Siden du sov på den benken, på Peppes, mener jeg)
  
  Jeg tror han heter Bengt-Rune Holm, etter noen søk på nettet.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- for 11 timer siden
  
  Njål Kristiansen
  
  OK. Illuminati tar seg av dette fra nå av.
- for 3 timer siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Hei,
  
  ja, jeg fant ikke igjen telefonnummeret til Irene nå, for har måttet flytte et par ganger etter at jeg ringte henne.
  
  Men hu kjente han butikksjef i Rimi, Arne Risvåg, fra Kolbotn, ganske godt.
  
  (De hadde vel et forhold tror jeg, for de handla sammen, på Rimi Bjørndal, husker jeg, den sommeren du stakk av til Trøndelag.
  
  Og jeg styrte sjappa der da).
  
  Så du kan jo høre med han.
  
  Eller med Meny, hvor Irene sa hu hadde begynt å jobbe, (mener jeg å huske).
  
  Skal også si fra hvis jeg finner telefonnummeret hennes.
  
  Du får ha god bedring oppe i Trøndelag!
  
  Kjenner også ei Siri Rognli Olsen, fra Ranheim, forresten, og møtte ei lita, sprek trønderdame, i et svømmebasseng, på et treningsstudio, her i Liverpool, for et par år siden.
  
  Men det er vel ikke noe kjent antagelig.
  
  Det var kult at du kontakta uansett, det er ikke så mange andre kolleger som jeg har hørt fra, etter at jeg flytta til England.
  
  Selv om vi vel jobba minimalt sammen.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog
- for ca. en time siden
  
  Njål Kristiansen
  
  Du vet hva du har å gjøre. Jeg bare venter stille på fortsettelsen.
- for 50 minutter siden
  
  Erik Ribsskog
  
  Mener du hu trønderdama som sparka til meg i svømmebassenget, på Adelphi, her i Liverpool?
  
  Jeg aner ikke hva hu heter engang, så der står jeg litt stille.
  
  Men hu studerte dans, på John Moore University eller LIPA, eller noe.
  
  Men men.
  
  Trondheim er vel en stor by, så du vet sikkert ikke hvem dette er.
  
  Men jeg skal si fra til Irene, at du lurer på hvordan det står til med henne, hvis jeg tilfeldigvis hører noe fra henne.
  
  Mvh.
  
  Erik Ribsskog