johncons

Stikkord: Nord-Jarlsberg Museum

  • Jeg sendte en klage på forhjemmetyskingen av Berger Museum







    Gmail – Klage på Berger Museum/Fwd: Lokalhistorisk konsulent







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Klage på Berger Museum/Fwd: Lokalhistorisk konsulent




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Dec 10, 2010 at 11:48 PM





    To:

    post@n-jm.org



    Hei,

    Berger Museum flytter inn i lokalet Tyskland, noe som jeg ser på som historieløst.
    En annen ting, er at dere skriver på Berger Museum sin Facebook-siden:
    'Berger museum


    En liten oppklaring til de som ikke følger bloggen: Lokalet kalles Tyskland fordi det sto tyske tekstilmaskiner der fra etableringen i Fossekleiva i 1889. Det har derfor ingen ting å gjøre med verken 1. eller 2. verdenskrig.

    Familien Jebsen kom opprinnelig fra Danmark til Arna utenfor Bergen i 1845 for å etablere tekstilindustri der. Det var barnebarnet av denne Jebsen som etablerte tekstilindustri på Berger.'.






    Men Peter Jebsen kom fra Broager, i Nord Slesvig/Sønderjylland, helt sør-øst, i Danmark:

    Peter Jebsen (født 6. mai 1824, Broager, Danmark, død 30. oktober 1892, Bergen) var en norsk industripioner, skipsreder og politiker.


    På engelsk Wikipedia kan man se at Broager lå i hertugdømme Slesvig:
    Peter Jebsen (born 1824 in Duchy of Schleswig, died October 30, 1892) was a Norwegian businessperson and politician.


    Her kan man se at Broager ligger i Sønderjylland nå:
    Broager kommune er en tidligere kommune i Sønderjyllands amt i Danmark

    Dette står det om området, på Wikipedia:


    Sønderjylland var en del av Preussen etter Danmarks nederlag i krigen i 1864. Ved en folkeavstemning i 1920etter Tysklands nederlag i første verdenskrig kom den nordlige del tilbake til Danmark.



    Så en som var fra Sønderjylland, det er ikke en vanlig danske, mener jeg.


    I den sammenhengen, som det snakkes om på Facebook-siden ovenfor, så er Danmark eller Tyskland, med i konteksten.


    Så da blir det historieforfalskning, mener jeg, å si at Jebsen-familien var fra Danmark.


    Da må man også ta med at de var fra Nord-Slesvig/Sønderjylland, mener jeg.

    Hvis ikke blir det misvisende.


    For i den delen av Norden, så slet/sliter de fælt med noe de kalte 'hjemmetyskere', som var folk som snakket dansk og hadde danskklingende navn, men som følte seg som tyske:



    Hjemmetysker er en navnlig tidligere anvendt betegnelse for medlemmer af det tyske mindretal i Sønderjylland.

    Betegnelsen opstod blandt danskere i midten af det 19. århundrede for en person, der talte dansk, og som ofte havde et danskklingende navn, men som følte sig som tysk. Oprindelig var det i kampen mellem dansk og tysk tænkt som en nedsættende betegnelse i betydningen hjemmelavet tysker. Fra dansk side stod man uforstående over for, at en befolkningsgruppe, som skulle være af dansk afstamning, kunne føle sig som tyskere. Der gjaldt en ofte negativ vurdering af hjemmetyskerne, som blev betragtet som nationale forrædere eller i hvert fald ansås at følge en forkert vej. I den tyske lejr tog man efterhånden betegnelsen til sig uden at gøre den til genstand for nærmere analyse.


    http://da.wikipedia.org/wiki/Hjemmetysker


    Så Berger Museum, de glemmer hjemmetyskerne, mener jeg.

    Og det er enten historieløst eller historieforfalskning, vil jeg si.


    Jeg har en danskfødt mormor, og jeg skjønner det, at navnet Jürg, som i Jürg Jebsen, som grunnla Fossekleiva fabrikker på Berger, ikke er et dansk navn, ihvertfall.

    Her er mer om dette:


    Jürg Jebsen grunnla ullvarefabrikk i Fossekleivane i Berger i Vestfold.


    http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Jebsen


    Så det er noe hjemmetysk, over dette som Berger Museum driver med nå, synes jeg.

    Jeg skjønner det, at hjemmetyskerne har flytta seg fra Sønderjylland, til Nordre Vestfold, på denne tiden, siden dette utrykket 'hjemmetysker' oppstod, i Sønderjylland, for et eller to hundre år siden.


    Min farmor, Ågot Mogan Olsen, hun jobbet som tjenestepike, for en Jebsen-direktør, på Berger, under krigen.

    Og da hadde han bestilt dram, på rasjoneringskortet, til farmora mi.

    Men postmann' hadde sagt fra, og da tok Ågot med seg flaska ned til 'n Ola, som var broren hennes, har min grandonkel Idar Sandersen, fra Bergstø ved Holmsbu, fortalt meg på telefonen, i forrige uke.


    Men Ågot sa også, på 80-tallet, at 'de var ikke noe snille med tyskerjentene'.


    Og da, så lurer jeg på, om bestemor Ågot, gikk for å være tyskertøs etter krigen.

    Direktør Jebsen fikk nok et grep på bestemor Ågot, under krigen, på grunn av dram-flaska, fra Drammen.

    Og da har nok bestemor Ågot gått for å være tyskerjente, etter krigen, kan det tyde på.

    Så å gjøre som Berger Museum, å si at disse Jebsen, var fra Danmark.

    Hvis de hadde vært fra Nord-Jylland, eller Fyn eller Sjælland, ja så kanskje.

    Men ikke når de er hjemmetyskere fra Sønderjylland/Nord-Slesvig.

    Hjembyen til Peter Jebsen, Kroager, ble hærtatt av tyskerne/preuserne, etter at han hadde flytta til Norge.

    Og i 1889, da Jürg Jebsen kalte produksjonslokalet, i Fossekleiva fabrikker, for 'Tyskland', så var Sønderjylland/Nord-Slesvig og hans farfar, Peter Jebsen, sin hjemby, Broager, en del av Tyskland, som man kan si det Wikipedia-sitatet ovenfor, som jeg gjentar her:


    Sønderjylland var en del av Preussen etter Danmarks nederlag i krigen i 1864. Ved en folkeavstemning i 1920etter Tysklands nederlag i første verdenskrig kom den nordlige del tilbake til Danmark.



    Så, siden jeg er kvart dansk, (men ikke har bodd i Danmark, men har slekt fra Danmark, og har lest mye om Danmark, på internett).


    Dette er nok et traume for Danmark, dette med Sønderjylland, og Slesvig.

    Danmark har mistet landområder til Sverige og Tyskland, og hadde jo også Norge og Island.


    Så de er nok litt flaue nå, siden de bare har noen få øyer og Jylland.

    Men men.


    Så å kalle disse dansker, jeg tror at dansker nok ville kalt de quislinger, siden de dyrket Tyskland så høyt, og kalte fabrikklokalet sitt for 'Tyskland', under den tyske okkupasjonen av Sønderjylland.


    Så så som nordmann, og også som kvart dansk, så protesterer jeg mot Berger Museum og de hjemmetyske tendesene som de driver med nå.

    Med anti-hjemmetysk hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Altså, i tilfelle dere har glemt det, så var jo Tyskland, den eneste nasjon, som har okkupert Norge, siden grunnlovens dager, i 1814 og selvstendigheten fra Sverige, i 1905.

    Så å hylle Tyskland, på den måten de gjør nå, ved å flytte Berger Museum til et lokale ved navn Tyskland, og ved å fordanske hjemmetyskerne, nei det synes jeg er en skandale.

    Men jeg får stemme i med dere i Vestfold og si Heil Hitler da(?)

    Deutsland Über Alles!


    Arbeit Macht Frai!


    Gestapo!

    Sieg Heil!


    Rinnan Banden.


    Vidkun Quisling.

    Jeg vet ikke om dette er noe kjent for dere, i Vestfold.

    Ringer dette noen bjeller, eller er hele fylket så forhjemmetysket, at ingen bryr seg?


    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/12/10
    Subject: Re: Lokalhistorisk konsulent
    To: Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>

    Hei,

    jeg lurer nå på denne Peter Jebsen, som dere sendte fra Broager, til Norge, i 1843.
    Han hadde sønnen Jürg Jebsen, som bygget hjørnestensbedriften, Fossekleiva fabrikker, på mitt hjemsted, Berger i Vestfold, og kalte et av rommene for Tyskland, mens Slesvig lå i Tyskland, før 1920.

    Var disse hjemmetyske, vil du si?

    Berger museum sier nå at de var fra Danmark, og ikke Tyskland.

    Men det blir vel nærmest som historieforfalskning?
    Man kan da ikke si av slesvigere er vanlige dansker?

    Det bør vel sies at området lå i Tyskland, og har flere hjemmetyskere?
    Man kan da ikke bare kalle en fra Broager, som en vanlig danske?
    Når man er inne på temaet Danmark/Tyskland?

    (Altså det var i forbindelse med at Berger Museum har flyttet inn i et rom kalt Tyskland, ved Fossekleiva fabrikker).
    Så sier jeg det, at det er følsomt, pga. 2. verdenskrig.

    Så skriver Berger Museum, at Peter Jebsen var fra Danmark.

    Men han var da fra helt sør i Danmark, stemmer ikke dette?

    Bør det ikke da tas med at Jürg vel ikke er et dansk navn, og at Broager var i Tyskland da dette rommet Tyskland ble bygget?

    På forhånd takk for svar om dette med de hjemmetyske!

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/8/26 Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>

    Kære Erik

    Angående din forespørgsel om lokalhistorisk konsulent Viggo Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved Landsarkivet for Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum i Aalborg.

    Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at svare på herfra.

    Mvh.

    Morten Andersen

    Arkivar/Forsker

    Landsarkivet for Sønderjylland

    Haderslevvej 45 6200 Aabenraa

    Tlf. 65480307





  • Jeg sendte en sånn museums-epost til Berger Museum gjennom Nord-Jarlsberg Museene, om de viste noe om farfaren min, som jobba på Berger Fabrikker







    Google Mail – Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM





    To:

    post@n-jm.org



    Hei,

    jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.

    Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.

    Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.
    Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.

    Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.
    Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.

    Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.
    Så jeg har flytta/flykta til England.

    Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.
    Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.

    Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.

    Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.
    Men men.

    Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.
    Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.

    Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.
    Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.

    Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.

    Så sånn er det.
    Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.

    Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.
    Eller muligens fisker.
    Noe sånt.
    Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.

    Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.
    Av en eller annen grunn.
    Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.

    For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.
    Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.

    Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.
    Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.
    Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.

    Så det er mye rart.
    Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.

    Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.
    Hvem vet.
    Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.

    Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.
    Og mora mi var Ingeborgs beste barn.
    Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.

    Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.
    Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.

    Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.

    Hvem vet.
    Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.
    Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.

    Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.
    Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.
    Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.

    Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.

    Noe sånt.
    Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.
    Han likte ikke å gå til legen.

    Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.
    Så sånn var det.
    Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.

    I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.

    Hu grein ihvertfall høyt.
    Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.
    Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.

    Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.
    Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.

    Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.
    Men men.
    Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.

    Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.
    Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.
    Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.

    Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.
    Så det er mye rart her.
    Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.

    De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.
    Men kanskje det er noen andre som skjønner det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog