https://www.nb.no/items/896fb2b409418d7d2c3862a3fa43fa0d?page=7&searchText=”linda%20myrberg”
Stikkord: Nord-Norge
-
Min morfar Johannes Ribsskog var noen ganger upopulær som rådmann. (Fra Nordlys 21. mai 1962)
https://www.nb.no/items/d917d33367068201a4fdb93db73b8f2f?page=5&searchText=”johannes%20ribsskog”
PS.
Mer om min morfar Johannes Ribsskog:
PS 2.Enda mer om min morfar Johannes Ribsskog, (fra Lofotposten 14. november 1962):
https://www.nb.no/items/6e25f110412ce25e8a56c8358de7af33?page=9&searchText=”johannes%20ribsskog”
-
Tom Ivar Myrberg er visst født året før meg. Og likevel så ville min barneskole-klasseforstander Tore Allum, at jeg skulle være, en slags hjelpelærer, for Tom Ivar, (husker jeg). Så han er en slags idiot da, (som nok må ha dumpa i Nord-Norge, før han flytta til Berger), må man vel si. (Fra DT/BB 13. september 1999)
PS.Ronny kan jeg ikke huske, (fra Bergeråsen).Så det må antagelig være kjæresten/samboeren/ektemannen til Tom Ivar sin storesøster Linda.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Tom Ivar sin yngre bror Tore.
Det er en slask.
Som visst en gang, klinte sin penis, inntil et av vinduene, til min onde stemor Haldis.
Mens min lillesøster Pia og stesøster Christell, var inne i huset, rett på den andre siden av vinduet.
(Ifølge min yngre søster Pia).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra DT/BB 15. november 1997):
PS 4.
Den yngste broren Ole Petter, har visst blitt lurt, når han kjøpte bil:
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere, så fikk Ole Petter sprengt av seg fire fingre, noen år etter at de flytta fra Bergeråsen, (noe min farmor viste meg, i DT/BB, en gang, (4. mai 1988), når jeg kom ‘hjem’ fra skolen):
PS 6.
Her er mer om dette, (fra DT/BB 4. mai 1988):
PS 7.
Ole Petter pleide å prate om ‘finnsaman’, (husker jeg), på Bergeråsen.
(På begynnelsen av 80-tallet).
Hva nå det skulle bety.
Det må antagelig ha vært noe de sa, oppe i Nord-Norge.
Det menes kanskje samene fra Finland, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Men hvorfor Ole Petter ‘babla’ om dette, (som gutt, mens han traska rundt aleine, i Havnehagen), det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Den mellomste broren Tore.
Han pleide noen ganger å si, (til meg), at: ‘Gå hjem og lekk ekk’.
(Noe sånt).
Hva nå det skulle bety.
Hm.
Fornærmelsene pleide vel å hagle, på Bergeråsen.
Så jeg undret meg vel over det Tore sa.
Men det var ikke sånn at jeg banka han opp.
(Jeg hadde faktisk banka han opp, en gang, (før jeg ble kjent med disse brødrene).
Da Tore hang i hagen, til min nabo Aina Svendsen.
Som bodde, på ‘min’ vei liksom, (som var mellom mitt hus og Haldis sitt hus, (på Bergeråsen), for å si det sånn)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Den eldste søsteren Linda.
(Som var et par år eldre enn meg).
Hu lukta engang på min kattunge Kitty, (som jeg hadde fått av min stesøster Christell).
Og så sa hu, at katta, lukta godt.
(Da hang hu vel i lag, med hu Kalsaas-frøkna, (hu med rødt hår, (Tone heter hu vel), som var venninne av min kusine Lene, og som jobber som tjener, i den norske klubb/selskap, eller noe lignende)).
Og seinere en gang, så sa Linda, (som pleide å lage sin egen sjampo, av egg, (og som hadde en lur lås, som hu festa, inni den ‘vanlige’ låsen, sånn at brødrene ikke kunne spionere, på rommet hennes, med en standard åtte-nøkkel)), at den samme katta, lukta vondt.
Så hu kødda muligens.
Og hu gikk kanskje litt nærme, siden at hu dreiv, og snuste, på katta mi, (like ved der Fritjof og de bodde, i Leirfaret 1 A eller B/postkasse-stativet), hele tida.
(Den katten var da, nesten en kattunge.
Og den var veldig tam, (må man vel si).
Og seinere ble den overkjørt av moped.
Så den måtte avlives, hos en dyrlege, i Sande.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da klasseforstander Allum, (som vi hadde som klasseforstander fra fjerde til sjette klasse), på Berger skole.
Sa til meg, (i klasserommet), at jeg måtte være som en lærer, for Tom Ivar.
Så syntes jeg, (husker jeg), at de ba meg om, å være, myk og kvinnelig.
(Noe sånt).
Og det ble veldig rart/fremmed for meg.
Så jeg klarte ikke å si noe, når Allum sa dette.
(Og jeg hadde heller aldri hørt om noe lignende.
At en elev skulle være som en lærer, for en annen elev.
Og jeg hadde også masse plikter, (fra før), både borte på vårt slekt sin møbelfabrikk, og i leiligheten hvor jeg ble tvunget til å bo aleine).
Tom Ivar sa heller ikke noe.
Og våre klassekamerater, (som vel måtte ha hørt hva Allum sa, bakerst i klasserommet), de sa heller ikke noe.
Tom Ivar og jeg satt ved siden av hverandre.
(Pultene stod ikke på rekke og rad, som på Torstrand skole i Larvik, for eksempel).
Og det var ikke sånn, at jeg absolutt ikke ville hjelpe Tom Ivar.
Hvis han lurte på noe, så kunne han vel spørre, (tenkte jeg).
Men at jeg skulle liksom henge over skulderen, til Tom Ivar, som en jente/storesøster/mor, og dulle med han.
Det ble litt rart/fremmed/merkelig, (syntes jeg).
Min mor ‘messet’ om, at jeg måtte være flink på skole, (da jeg begynte i første klasse, på Østre Halsen skole), husker jeg.
Men hu sa ikke, at jeg måtte være flink, til å dulle med de andre elevene.
Jeg gikk på skolen, for å være en flink elev, (og ikke for å være en flink lærer), må jeg si.
Så dette, (fra Allum), ble som noe rart/merkelig, for meg, (må jeg si).
Og det kan ha ødelagt for meg.
For Myrberg-familien kan jo da skylde på meg, for at Tom Ivar er en idiot/skole-taper.
(For å si det sånn).
Det kan vel tenkes, at de da har begynt å gi meg skylda, for at Tom Ivar er en taper/idiot, (hvis han er det enda).
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Tom Ivar var lavere enn meg.
Men han var vel kraftigere/mer bredskuldra, enn meg.
Og han fikk også hår på tissen, mange år før meg.
(Han fikk vel det, i femte/sjette klasse, (vi begynte i femte klasse høsten 1981).
Og jeg sommeren da jeg var søtten, (sommeren 1987)).
Så Tom Ivar kunne ikke passere, som en lillebror, (av meg), liksom.
(Vil jeg si).
Og jeg hadde jo en lillebror, (Axel), i Larvik.
Og en yngre søster, (Pia), og en yngre stesøster, (Christell).
(Og Tom-Ivar og brødrene hans var kåte på disse, (og min nabo Aina, som min kamerat i Spania Christian Grønli var kjæreste med)).
Pluss at jeg måtte passe på ungene til Runar, (det var snakk om fire søskenbarn), hele tida, (borte på Sand), og min yngre fetter Tommy, (på Bergeråsen).
Så dette, (fra Allum), ble veldig rart, (må jeg si).
Jeg hadde også min firemenning Linda Moen, (som jeg ikke var på hils med), i klassen.
Og så ber læreren meg, om å begynne, å oppføre meg, som en jente/myk gutt/lærer, (mot en ‘random’ medelev, som var innflytter, fra Nord-Norge).
Hvordan kunne de be meg, om noe sånt, lurer jeg.
(Oppi alt det andre, som foregikk, (på Berger/Sand/Bergeråsen)).
Det kan man vel lure på.
(For å si det sånn).
Det var nesten som at de ba meg om, å være myk, ovenfor en gorilla, (og dulle med en gorilla).
(Noe sånt).
Jeg skjønner at en gorilla ikke klarer å be om hjelp.
Men et menneske må vel klare å be om hjelp selv, (skulle man vel tro).
(For å si det sånn).
Allum ville, at jeg liksom skulle være synsk, og skjønne, når Tom Ivar trengte hjelp.
(Noe sånt).
Og det var vel en umulig oppgave, som de ba meg om, (må man vel si).
Dette ble veldig rart for meg, (må jeg si).
Og Tom Ivar var vel ikke så idiot/fordervet/mongo/ødelagt, at han ikke klarte å be om hjelp, hvis han ville ha hjelp.
(For å si det sånn).
Min far ville også, at jeg skulle få meg, en karriere, (en jobb med 300.000 i begynnerlønn, på begynnelsen av 80-tallet), i det private næringslivet, i Oslo-gryta.
(Dette ble tatt opp i et slags slektsråd, på mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda.
Hvor min farfar Øivind også var med/hørte på).
Men å dulle med gorillaer, var liksom aldri, inne i bildet.
Så jeg fikk litt bakoversveis, da Allum, begynte å kreve, at jeg skulle være, som myk og synsk jente liksom, ovenfor Tom Ivar.
(For å si det sånn).
Jeg hadde også en uvenn, (som også gikk i klassen min), som het Geir Arne.
Og han bodde, like ved mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda.
Og der herja han vilt, (og stjal sprengtråd og dreit på et gulv i et lager/skjul i utkanten av mitt ‘gromgutt-territorium’ osv.).
Så å være som en jente, var egentlig ikke en ‘option’, (som de sier).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det kan ha vært denne veksten, som min morfar Johannes fant et par av, da han gikk tur, i Nevlunghavn, på 70-tallet. Disse viste han til min mor, min lillesøster Pia og meg, (en gang vi gikk søndagstur). Og på den neste søndagsturen, så plukka min mor og min lillesøster disse blomstene, (som min morfar hadde sagt om, at var sjeldne/freda), bare for å være slemme, virka det som for meg, (som de viste den pistrete blomsterbuketten til, bak ryggen på min morfar)
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullkløver
PS.
Gullkløver er visst egentlig ikke så sjeldne, på Østlandet.
(Som man kan se hvis man leser skjermbildet ovenfor.
Eller hvis man søker på ‘gullkløver’ på nettet).
Så det er mulig, at min morfar, (som kunne være veldig tøysete), tulla når han sa at disse blomstene, var så sjeldne.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hva som gikk av min mor.
Da hu plukka disse sjeldne blomstene, bak ryggen, på min morfar.
(Det var vel sånn, at min mor og Pia, sa at de måtte tisse.
Når vi var like ved disse blomstene, på søndagsturen etter at min morfar viste oss dem.
Eller om det var sånn, at dette var på tilbakeveien, på den søndagsturen, som bestefar Johannes, visste oss disse kløver-plantene).
Det kan man kanskje lure på.
For det kan jo ha vært sånn, at min morfar, ble deprimert/melankolsk, når han så, (på sin neste fottur forbi Omrestranda), at noen hadde plukket, hans kjære gullkløver-blomster, (som det litt virket som, at var, hans stolthet og glede).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hva de lokale Nevlunghavn-folka syntes, om disse gullkløver-blomstene.
Det veit jeg ikke.
De visste kanskje ikke om de.
Ellers så var det kanskje sånn, at alle prata om de.
Antagelig så prata de vel mer, om svanene osv., (og livet rundt fiskebåtene ved havna).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min morfar, hadde jo jobba, i cirka ti år, som rådmann, i Hadsel, (i Vesterålen), på 50/60-tallet.
(I feriene, så gikk min morfar rundt i naturen der, (sammen med sin sønn Martin, som var noe yngre, enn min mor og hennes lillesøster Ellen).
Og han fant blant annet en bestand av hegre-fugler der.
Noe han rapporterte om, til en regionsavis.
Var det vel).
Og i Nord-Norge så kan muligens min morfar ha hørt, at disse plantene, (gullkløver), er veldig sjeldne.
Men det er kanskje riktig å si, i Nord-Norge.
Men så langt sør, som i Nevlunghavn.
Så er visst ikke disse plantene, like sjeldne.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min mor, var muligens, en sånn ‘back to nature-hippie’.
(Hu kunne navna på alle slags skogsbær, sopp, blomster og fugler, (noe hu lærte Pia og meg, når vi gikk turer i Larviks-distriktet og også når vi var på hytteferier i Telemark osv.), husker jeg.
For å si det sånn.
Og hu likte også å dra på piknik/skog-turer osv., (med Pia og meg), ut i naturen, (enten i lag med sin samboer Arne Thomassen, eller med en mer eller mindre ‘random’ Halsen/Larvik-tenåringsgutt, som nettopp hadde fått lappen).
Sånn som jeg husker det).
Så min mor kan ha visst, at disse blomstene, (gullkløver), ikke var så sjeldne likevel, på Østlandet.
Og så har hu kanskje plukka de, for å liksom være morsom, (uten å gidde å forklare ståa ordentlig, til min morfar).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2015/09/mer-skriverier-av-bestefar-johannes.html
PS 7.
Det å seile rundt, (i en nordlandsbåt/vikingskip), i både juni og juli.
(Som min morfar skriver om i sitt leserinnlegg, i PS-et ovenfor).
Det er muligens noe min morfar måtte gjøre.
For han ble visst melankolsk, av mørketida der oppe, (sa min mormor, (som var danskfødt), en gang, X antall år etter at min morfar døde).
Så min morfar, ville kanskje, liksom ‘lade seg opp’, med sollys.
Sånn at han overlevde vinteren/mørketida, uten å bli deprimert/melankolsk.
(For å si det sånn).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes og onkel Martin, seilte rundt, i helger, osv.
(Det er jo midnattsol, (mer eller mindre), så langt nord, om sommeren, (husker jeg at min mor en gang fortalte, på slutten av 70-tallet, var det vel).
Så de kan jo ha seilet/rodd rundt, mellom øyene der, om ettermiddagene/kveldene/nettene også, (i tillegg til helgene).
For å si det sånn.
For skolen i Norge, slutter vel, rundt 20. juni.
(Ihvertfall i våre dager).
Så at de seilte rundt i hele juni, er vel ikke helt sannsynlig.
Men det var kanskje snakk om helger/kvelder, (eller bare den siste delen av juni), da.
Må man vel anta).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
I avis-artikkelen i PS 6.
Så kaller forresten min morfar, min mors lillebror, for: Johan-Martin.
Men det slutta de visst å si, X antall år seinere.
(For å si det sånn).
For jeg har aldri hørt, at noen har kalt, min mors bror, for noe annet, enn Martin.
(Må jeg si).
Bortsett fra at min morbror sine Østfold/Askim-kamerater, kalte han, for ‘Ribsskauen’, i 2005.
(Da jeg bodde noen måneder, på min morbror sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Men jeg har aldri hørt, at noen har kalt min morbror, for noe med Johan.
(Selv om han visst heter Johan Martin Ribsskog, hos Folkeregisteret.
Sånn som jeg har forstått det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det fra PS 7.
Om at bestefar Johannes og onkel Martin, dreiv og seilte rundt, i Nord-Norge, om somrene, (på første halvdel av 60-tallet).
Det har min morfar fortalt mer om, i sitt kåseri ‘Hav og fjell farvell’, (som jeg bestilte, av NRK, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Og der forklarer min morfar om, at han og Martin, minst en gang, sov under seilet, (i båten).
Og hvis det var så lyst der, (om somrene), som min mor en gang forklarte om.
Så var det kanskje ikke nødvendig.
(Hvis ikke de var slitne, da.
Og ikke fant noen havn, hvor de kunne slå opp teltet, for eksempel.
Eller sove under en gran, som onkel Martin nevnte, som en mulig ‘sommer-overnattingsplass’, våren/sommeren 2005).
Men de syntes kanskje, at det var mer kos, å sove sammen, under seilet, da.
(Hva vet jeg).
Og de sov kanskje sånn ‘kuk i ræv’, (som man sa i militæret, (og som Staff og Kristiansen visst testa), og som Gjensidige har en reklamefilm om).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Onkel Martin sa forresten våren/sommeren 2005, (cirka 20 år etter at bestefar Johannes døde), at han hata bestefar Johannes, og at han syntes, at bestefar Johannes var en jævel.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at bestefar Johannes misbrukte onkel Martin.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det hadde vært artig, hvis tante Ellen, kunne hatt, en lignende blogg, hvor hun skrev, om hvordan det var, å gå på forsøksgym, (og å være hippie, i Slottsparken), på slutten, av 60-tallet, (som blond tenåringsjente, vokst opp i Nord-Norge)
http://ungdom70tallet.blogspot.no/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/dette-ma-vre-tante-ellen-som-skal-pa.html
PS 2.
Her kan man se, at tante Ellen, er født, i 1951, (så hu var søtten år gammel, i 1968, da forsøksgym averterte, etter bolig, for henne):
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 3.
Og det var noe av det første, som jeg fikk høre, da jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far i Svelvik, (høsten 1979).
(Av onkel Håkon, vel).
At tante Ellen, hadde vært narkoman, i Oslo, (i Slottsparken antagelig), mens hu gikk, på forsøksgym.
(Noe sånt).
Og bestefar Øivind, (var det vel muligens), fortalte at dette, (narkotika-problemene, til tante Ellen), nok var grunnen til, at hennes sønn, (min fetter), Joakim, ble mongolid/hjerneskadet, da.
(Noe sånt).
Og det ble også sagt, at min morfar Johannes, ofte måtte dra inn, til Oslo, (fra Holmsbu/Klokkarstua), for å leite etter tante Ellen, (mens hu gikk, på forsøksgym).
Og bestefar Øivind sa, at bestefar Johannes da, en gang, hadde møtt, en annen ‘gubbe’, som traska rundt, i Oslo.
(Noe sånt).
Og så hadde han ‘gubben’, spurt bestefar Johannes, om hvorfor han traska rundt sånn, i Slottsparken/Oslo.
(Noe sånt).
Og da hadde min morfar Johannes svart, at: ‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’.
(Noe sånt).
Og da hadde han gubben svar, at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.
(Noe sånt).
Så denne hippie-tida, i/rundt 1968, var nok ikke så enkel, for folk, som hadde (blonde) tenåringsdøtre, (og som bodde, i nærheten, av Oslo).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og da min lillesøster Pia og jeg, ble sendt på besøk, (av vår far), til tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.
Så prøvde jeg, å ta opp dette temaet, (om tante Ellen sin narkomani), husker jeg.
(Jeg fortalte vel en fleip, (eller noe sånt), om tante Ellen og narkotika, da.
Noe sånt).
Og da, så forklarte tante Ellen, at hu dyrka, en slags mild marijuana, i hagen sin, (i Aesch, utafor Basel).
Og Ellen forklarte, at dette var noen slags frø, som hu fant, i fuglefrø-poser, (som hu kjøpte, i butikken).
Og tante Ellen fortalte også, at hu til og med, hadde sendt, noe av denne marijuanaen, i posten, til ei venninne, i Danmark.
Og da, så hadde tante Ellen bare, skrevet på pakken, (forklarte hu), at innholdet, var: ‘Urtete’.
Og den pakken, hadde visst kommet, fint fram, (og sånn da), forklarte tante Ellen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og sommeren 1989.
Så ble jeg bedt, ned til bestemor Ingeborg, (i Stavern).
(I en ferieuke, fra CC Storkjøp).
Og da, så var også tante Ellen der, (fra Sveits), mener jeg å huske.
Og da, så skulle jeg begynne, på NHI, (i Oslo), noen uker seinere.
Og da, (etter at hu fikk høre, om dette), så ga tante Ellen meg, en lapp, med et telefonnummer på.
Og det telefonnummeret, (som var til hennes ‘raddis-venner’, i Oslo, vel).
Det skulle jeg liksom ringe da, (sa tante Ellen), hvis jeg kom opp i ‘stry’, (eller noe lignende), i Oslo.
(Noe sånt).
Men det nummeret, (til tante Ellen sine ‘hippie-venner’, i Oslo), det ringte jeg aldri, (må jeg innrømme).
Og det er jeg glad for nå.
For da hadde jeg vel endt opp, på Plata antagelig, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.












































