johncons

Stikkord: Nordea

  • Mer fra Norge

    På onsdag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat og drive med noe slektsforskning osv., på Nasjonalbiblioteket.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mega Bekkestua har fortsatt ikke bytta sine fillete flagg:

    PS 2.

    Siden at Nordea og Rema har begynt med hyper-inflasjon, på sine priser.

    Så har jeg gått over til reisepenger, denne måneden.

    (Det er første gang jeg tester det).

    Og det har jeg tenkt litt på.

    I ‘gamle dager’, så fikk man en papirbillett.

    Så hvis det bare var fem minutter igjen, på den gamle billetten.

    Så kunne man kjøpe en ny billett, (og kaste den gamle).

    Men nytt reisekort koster 50 kroner.

    Så å kaste reisekortet, det er ingen aktuell løsning, (må man vel si).

    Så hva gjør man da, når det er fem minutter igjen, til at billetten ens går ut, (på reisekortet).

    Jo, man må vel henge, rundt ‘Beep-maskinen’, (eller hva den maskinen heter).

    (For å kjøpe/aktivere en ny billett.

    Siden at t-banen går om kanskje ti minutter, (fra plattformen, noen titalls meter unna).

    Og da vil den første billetten være utgått.

    For å si det sånn).

    Og er det virkelig vente-område rundt ‘Beep-maskinen’?

    Nei.

    Det er venteområde nede på plattformen.

    Man har nok ikke bygget med tanke på, at folk skal henge, rundt ‘Beep-maskinen’.

    Så at tidspunktet er når man går på t-banen.

    Sånn kunne man ha det før, når man stemplet et kort, inne på t-banen.

    Men nå må tidspunktet når man passerer ‘Beep-maskinen’, være det som gjelder, (mener jeg).

    (Og ikke når man går på toget/t-banen).

    For å stå der og henge, (ved ‘Beep-maskinen’), det går ikke an, (må man vel si).

    Så derfor behøver man ikke tenke på når t-banen går.

    Men man istedet tenke på når man passerer ‘Beep-maskinen’.

    (Vil jeg si).

    Noe som selvfølgelig, kan være et aktuelt tema, hvis det er billett-kontroll, (på t-banen), for eksempel.

    Så sånt burde egentlig vært klart, (fra Ruter/NSB/EnTur), vil jeg si.

    For det er også aktuelt med overgang.

    (Har jeg lært om, av Laila Johansen og de, (på Skøyen), var det vel muligens).

    For det er fri overgang, innen en time.

    Og hvis man da regner tidspunktet man går på t-banen.

    Så kan en time ha blitt passert, (hvis man bytter t-bane/buss, i sentrum).

    (Hvis man har vært innom butikken, for eksempel).

    Men hvis man regner tidspunktet man går inn på stasjonen.

    Så kan det være, at man likevel, ikke har brukt, mer enn en time.

    Og som jeg har forklart ovenfor, så kan man nesten ikke stå og lage propp, (og henge), ved ‘Beep-maskinen’.

    Så det må vel være ‘Beep-tidspunktet’, som gjelder.

    Men prøv å forklare noe sånt, til noen fremmedkulturelle ‘adrenalin-kontrollører’.

    Det er kanskje ikke det enkleste i verden.

    Selv om jeg har pleid å ha månedskort.

    Så jeg har ikke hatt, noen langvarige diskusjoner, med utenlandske kontrollører.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg har sett, at det finnes, en del av de, (som gjerne opererer i grupper).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Man kunne kanskje ha sagt, at ‘Beep-maskinen’ skulle ha stått, der man tidligere stemplet, (noe som var da man gikk på t-banen/toget vel).

    Hm.

    Det er mulig at man stemplet på toget.

    Og at man stemplet før plattformen, på t-banen.

    (Noe sånt).

    Og det er også mulig, at man kan kjøpe billett, (fra automatene), uten å ha reisekort.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg tenkte, at jeg skulle kjøpe meg, en baguette og en flaske cola, (på Kiwi).

    Og så ete det, i kantina, som har trapp/inngang fra Nasjonalbiblioteket.

    Men det er litt ‘russisk’.

    For det henger plakat i den kantina, om at medbragt mat, ikke er ønsket, mellom da og da.

    (Og kantine/Sodexo-baguettene er dobbelt så dyre som Kiwi-baguettene, vel.

    Så hvis man prøver å være økonomisk.

    Så er det ikke lett).

    Og jeg huska ikke akkurat når, som det ikke er lov, å spise Kiwi-baguetter, i Nasjonalbiblioteket-kantina.

    Så jeg gikk ikke innom butikken på vei til Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg satt der i et par timer, (foran en PC).

    Og så skulle jeg se på en plakat, om når det var lov å spise Kiwi-baguetter.

    (Og så hadde jeg muligens dratt på Kiwi, og handla.

    Og så gått tilbake til kantina.

    En gåtur på hundre meter kanskje.

    Noe sånt).

    Men de dreiv og bygde der.

    Og det er også sånn, at Nasjonalbiblioteket har fått en cafe, (som heter ‘Å’ vel), i andre etasje.

    Men det blir også ‘russisk’.

    For man må låse inn jakka osv., i et garderobeskap, for å gå opp i andre etasje.

    (Ihvertfall var det sånn, høsten 2014, (like etter at jeg flytta tilbake fra England).

    Husker jeg).

    Og hva koster en baguette, på ‘Å’, liksom.

    Nei, det er nok kjempedyrt, (hvis jeg skulle tippe).

    Så det endte med, at jeg bare kjøpte en sjokolade, (og en brus), på Kiwi.

    (Hvor jeg skulle uansett, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda mer om dette:

    PS 9.

    Jeg liker ikke sånn kaldt:

    PS 10.

    Pallene er glatte, på Kiwi Solli Plass:

    PS 11.

    Kundene før meg, (et russisk par, kunne det virke som), klarte ikke å pante flaska si, (selv om de brukte lang tid), så her er det snakk om dårlig patent, fra Tomra, (må man vel si):

    PS 12.

    Patenten ‘i våre dager’, er vel sånn, at strekkoden må være hel, for at man skal få pant.

    Men kan kundene noe for, om strek-koden er utydelig?

    Da må det være sånn, at man kan få butikk-folka, til å lage en ekstra pantelapp, (for kronglete flasker), må man vel si.

    Se på vrakpanten på bil.

    Hvis vindusviskeren ikke virker perfekt.

    Så får man ikke vrakpanten.

    Nei, sånn er det ikke.

    Og hvis man går tilbake i tid.

    Så leste ikke panteautomaten strekkoden.

    Men den brukte en slags sensor, for å lese flasken.

    Og dette var muligens før noen hadde hørt om strekkode, til og med.

    (Og før det igjen.

    Så var det butikkfolk, som telte tomflaskene, og man fikk noen mynter tilbake, (hvis man ikke skulle ha noen varer).

    Og de brydde seg ikke noe om strekkoden på flasken.

    Det var ikke sånn, at de fin-gransket strekkoden.

    For å si det sånn.

    De bare telte flaskene.

    Og da burde det nye systemet også være sånn.

    Må man vel si.

    Men det er det kanskje.

    For det er visst mulig, å pante tomflasker, på kiosker/bensinstasjoner, osv.

    De ser da bare på pantemerket.

    Så problemet var kanskje, at russerne, ikke gadd å mase, på butikkfolka, om sin flaske.

    Noe sånt).

    Så her snyter systemet kundene, på en daglig basis, (må man vel si).

    Så dette er et slags ‘skrot-system’, (fra Tomra/myndighetene), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Her må folk få pant for flaskene sine, (må man vel si).

    Og pante-systemet gir muligens rom for det.

    Butikkene kan vel ikke nekte, å ta imot flasker.

    Men flaskeautomatene er nå så vanskelige.

    At de nekter å ta imot flasken, hvis det er en slunk i den.

    Så panteautomatene har blitt mer vrange.

    Og folk har kanskje fått litt bakoversveis, av de.

    Og derfor så står de kanskje ikke, så på krava, når det gjelder panten sin lenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Denne butikken, har også, en del varer, som andre Kiwi-butikker ikke selger.

    (De selger de på basar-vis.

    Må man vel si).

    Og da blir det som, at man ikke er lojale, til Kiwi-konseptet, (må man vel si).

    For Kiwi-butikkene er vel ment å ha det samme sortimentet.

    For hvis de har noen billige varer, i en Kiwi-butikk.

    Så vil vel folk regne med, at de også har det, i andre Kiwi-butikker.

    (Må man vel si).

    Og så sliter de seg kanskje ut, (i Kiwi-butikken borti gata, (i Bygdøy Alle for eksempel)), mens de prøver, å finne, de samme varene.

    (Noe sånt).

    Ellers så tror de kanskje at de har vært hos en annen kjede.

    (Selv om man vel da muligens må til Mars, (eller noe lignende).

    For å finne, noen andre butikker, som ligner, (når det gjelder farge-bruk, osv.)

    For å tulle litt, men likevel).

    Og man kan også se, på bildet ovenfor, at de har tatt inn veldig mye avocado og amerikanske søt-poteter, (var det vel).

    Og så lurer de på hvorfor de får mye matsvinn.

    Det er jo gale-matias, (må man vel si).

    Selv om de riktignok ikke, har avocado, i de nederste eskene.

    Men kundene kan se, at det er falske bunner/tomme esker.

    Noe som ser ‘jukse-aktig’ ut, (må man vel si).

    Jeg husker at jeg så en kirke, i Weymouth en gang, (da jeg satt på bussen sammen med Kenneth Sevland).

    (Da jeg var på språkreise der, sommeren 1986.

    Må det vel ha vært).

    Og den kirken, hadde en fasade, som det ikke var noe bak, (til en stor del).

    (Noe man så, når bussen, kjørte rundt et hjørne.

    Var det vel).

    Så bygget blåste seg opp, liksom.

    Og da sa jeg vel noen negative gloser, om dette ‘jukse-bygget’, til Kenneth Sevland.

    (Mener jeg å huske).

    Og det kan det vel hende, at noen Hvermansen-kunder også sier.

    Når det ser denne ‘amatør-aktige’ eksponeringen.

    (Må man vel kalle den).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Siden at man ser de tomme eskene under avocadoene.

    Så vil kanskje folk tenke negativt, om denne eksponeringen.

    Og de tomme eskene, fører til, at varene, kommer 5-10 centimeter, nærmere ‘ideal-salgshøyden’, (som er skulderhøyde, (ihverfall hvis det er snakk om en hylle)).

    Men da er det kanskje bedre, å fjerne de tomme eskene, fra eksponeringen.

    Så ser ikke eksponeringen så falsk/simpel ut.

    Selv om jeg må si, at det er, en tulle-eksponering.

    Hvis de tar inn så mye avocado, (som forbindes med Israel vel), så er det noe politisk, (fra russerne for eksempel), må man vel si.

    (Spesielt ved siden av de amerikanske søtpotetene.

    For å si det sånn).

    I Rimi så var avocado, en gang et tema, da jeg jobba som butikksjef, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    (På et butikksjef-møte).

    En butikksjef-dame spurte, om hva man skulle si, hvis kundene lurte på, om avocadoene var fra Israel.

    ‘Jeg sier alltid at de er fra Kypros’, svarte en annen butikksjef-dame.

    Så avocado er en slags ‘politisk ladet’ vare, (som forbindes med Israel), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det kan også være, at det er en lov/regel, (eller en intern Kiwi-regel), som sier.

    At man ikke kan ha frukt, rett oppå en pall.

    Men at man må ha en tom eske, (eller et display), under.

    Fordi at det er fare for kryss-forurensing, (som Rimi kalte det).

    Siden at pallene også brukes til andre varer enn frukt.

    Men nå som vi har disse ‘bakterie-diskene’, (hvor alle kjølevarer blandes, uansett hva det er vel).

    Så virker vel det veldig firkanta.

    Men det var vel sånn, at frukt og kjøtt, ikke skulle deles, med samme kniv, osv.

    For da var det fare for kryss-forurensing.

    Og det er mulig, at butikkene ikke har frukt, i ‘bakterie-diskene’ sine.

    Hm.

    De har vel bare dato-varer, (når jeg tenker på det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jordbær-selgere, (langs veikanten), har kanskje, sånne eksponeringer, med tomme esker under, nå og da.

    Men i butikker, så har man jo tilgang, til et lager, (med en papp-presse).

    Men det ser kanskje litt ut som, at noen helt fremmede, har gått inn i butikken, og stabla opp noen kasser med frukt.

    Og så har de ikke hatt noe sted å gjøre av tomkassene.

    Så de har bare satt de underst.

    Som om de var noen jordbær-selgere, (langs en landevei), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I Rimi så brukte vi ikke sånne tre-kasser, som på bildet ovenfor.

    Men jeg har jobba med emballasje, (for Packaging Europe, (fra 2007 til 2008)).

    Og de kasse-pallene, (eller hva man skal kalle det), har vel samme mål, som europaller.

    Så man får nok kjøpt de, på noen av de stedene, hvor man kjøper paller.

    Så de er ikke så skreddersydd, for Kiwi, (vil jeg si).

    Rimi brukte kasse-skjørt, (med Rimi-logo på), som man kunne sette aktiviteter på.

    Og røde palleskjørt, (som man satt på 1-3 vanlige europaller vel, og de kunne man gjerne ha fler av i høyden).

    Og sånne grønne gittere, som man ser øverst, på noen av kassene.

    Det er vel kanskje ikke så selgende.

    Jeg flytta en grå sjokkselger, (i metall), som Rimi hadde smågodt i, fra frukt-avdelinga, på Rimi Langhus, da jeg jobba som butikksjef der, (fra 2001 til 2002).

    Og så satt jeg sjokkselgere/display, (i papp), fra Norgesfrukt, der hvor smågodtet hadde stått.

    (Noen sjokkselgere, som jeg hadde brukt, nokså flittig, (i nærheten av frukt-disken), på Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000).

    Etter at vi flytta frukta til ved inngangen.

    Et prosjekt jeg arvet/tok over der.

    For å si det sånn).

    Og da jeg begynte, som låseansvarlig der, (ved siden av studier), i 2003.

    Så hadde noen bygget, en flott tre-disk, der hvor jeg hadde hatt sjokk-selgere.

    Så disse uprofilerte grønne kassene, (på bildet i PS 13).

    Med jern-beslag, (heter det vel), og gitter.

    Det gir kanskje et litt røft/’kinky’ preg, (må man vel si).

    Så Kiwi har vel, på mange måter, ikke tatt igjen Rimi enda, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mer om at denne butikken har ‘snodige’ varer, (som de andre Kiwi-butikkene vel ikke har):

    PS 20.

    Jeg gikk inn på Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ved den tidligere amerikanske ambassaden), for å drikke litt av den nevnte brusen, (var det vel), og der hadde NSB reklame/profilering, fra mange tiår tilbake, (kunne det virke som):

    PS 21.

    Før jeg flytta til England, i 2004.

    Så så man aldri rasfare-skilt, (i Oslo).

    (Ihvertfall ikke skreddersydde rasfare-skilt.

    Vil jeg si).

    Men nå ser man mange sånne skilt, hver vinter.

    Men er det ikke sånn, at gårdeierne, har plikt til, å fjerne farlige istapper, osv.

    Er disse rasfare-skiltene, en unnskyldning, (for gårdeierne), for å ikke fjerne istapper, (lurer jeg).

    For hva skal man egentlig gjøre, når man ser disse skiltene?

    Skal man gå over på motsatt side av gata?

    Ifjor vinter, (var det vel), så var det kjempemange av disse skiltene, (på Grunerløkka), mener jeg å huske.

    Man våkner ikke av de, når det er så mange av de, (må man vel si).

    Så man må vel nesten si, at sånne skilt, er noe tull.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Jeg dro til Rema Sporveisgata.

    For den butikken, har vært stengt, på grunn av oppussing.

    Og jeg lurte litt på, hvordan denne butikken hadde blitt.

    Og det første jeg la merke til, var at hjul-handlekurvene, hadde forsvunnet.

    (De har ikke pleid å ha handlevogner, i denne butikken.

    Det er vel for trangt mellom hyllene).

    Kun ‘vanlige’ handlekurver hadde de nå.

    Så dette er nå en butikk, for folk, som handler, hver dag.

    (Må man vel si).

    Selv om andre Rema-butikker har handlevogner, (og det som er).

    Så her blir det noe lignende av, at Kiwi Solli Plass, har varer, (som de godteposene i PS 19), som andre Kiwi-butikker ikke har.

    (Må man vel si).

    For her er det ikke likt, i alle Rema-butikkene.

    Så folk som skal gjøre helge-handel osv., (for en hel familie), får muligens ødelagt helga, siden at de også må handle, på lørdagen, (istedet for å koble av), for å si det sånn.

    Så man jo blir jo litt skuffet, (over butikker som Rema Sporveisgata), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Hvis man ser på han butikksjefen/franchise-tageren, på bildet ovenfor.

    Så kan man kanskje si at det er dårlig barbering.

    Hvis jeg hadde hatt sånn skjegg, da jeg avtjente førstegangstjenesten, på Terningmoen, (jeg var juli 1992-kontingent).

    Så hadde jeg ikke fått lov til, å gått ut av leieren, før jeg hadde fått helskjegg.

    Man skulle enten være velbarbert eller ha helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    (Hvis det ikke har kommet nye regler, siden da.

    Det er mulig, at kjøpmannen på bildet ovenfor, har en skjeggtype, som vi på Terningmoen, ikke hadde hørt om, i 1992.

    Det er vel det som kalles ‘smultring’.

    Men den skjegg-typen hadde ingen hørt om, i 1992/1993, (vil jeg si).

    Det var ingen som spurte om det var lov å ha smultring, (sånn som jeg husker det).

    Ingen, (av soldatene i tropp/kompaniet), hadde skjegg.

    Diskusjonstemaet, (fra min medsoldat Henriksveen), var om det var lov for modeller, å ha langt hår/kant i nakken.

    (Noe sånt).

    Men andre skjeggtyper enn helskjegg, ble ikke nevnt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det hang bilder, av våre ‘forgjenger-soldater’, på kompani-brakka, (hvor jeg bodde som ukehavende, i 3-4 dager, under rekrutten).

    Og på slutten av 60-tallet, så hadde så og si alle helskjegg, (sånn som jeg husker det).

    Men da var det hippie/’68-er’/’raddis’-tida.

    En livsstil, (eller om det er snakk om flere livsstiler), som gikk av moten, på 80-tallet.

    Må man vel si).

    Men det skjegget, (til kjøpmannen ovenfor), er ikke et ‘næringsliv/forretningsmann-skjegg’, (må man vel si).

    (Ihvertfall ikke under jappetida.

    Må man vel si).

    Man må vel si, at det nevnte skjegget, virker litt kinky/’new age’/russisk.

    (Noe sånt).

    Og vedkommende kjøpmann, bruker heller ikke navnskilt.

    (Kan det virke som.

    Fra bildet ovenfor).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Når de har hatt butikken stengt, så lenge, (det er vel snakk om flere uker), så kunne de vel kanskje ha rydda litt der og:

    PS 27.

    Billig dopapir hadde de kun på topphylla, (de som er lavere enn 1.70, må bruke venstrehånda, (noe min stesøster Christell visst hadde gjort, på en jorda rundt-reise, på første halvdel av 90-tallet)):

    PS 28.

    Denne butikken, var også utsolgt, for store/vanlige Grans-cola, (noe Rema-butikker ofte er, har jeg inntrykk av, (selv om Rema/Reitan eier en stor prosentdel, av Grans-bryggeriet)):

    PS 29.

    Denne butikken, har nå fått selvbetjeningskasser.

    Og det har jeg aldri sett før, i en Rema-butikk.

    (Såvidt jeg kan huske).

    Og jeg handlet hele handlekurven full.

    (For jeg skriver jo ‘Mer fra Norge’.

    Og det er så mye tull, i butikkene, (må jeg si).

    Så for å få tid til å skrive om alt.

    Så kan jeg ikke handle hver dag.

    For jeg har andre ting å gjøre og, (enn å blogge om matbutikker).

    For å si det sånn).

    Og så skulle jeg pakke varene.

    Og da skjedde det noe kjemperart.

    Ei kundedame, (ei brunette i 30-åra muligens).

    Hu gikk bort til ‘min’ selvbetjeningskasse.

    (Hvor jeg stod og pakka).

    Selv om det var andre selvbetjeningskasser, som var ledige.

    (Mener jeg at jeg la merke til).

    Og så la hu bare varene, oppi en handlekurv.

    (Som stod i ‘min’ selvbetjeningskasse).

    Etter å ha scannet varene.

    Og så gikk hu ut, (av butikken), før jeg var ferdig med å pakke.

    (For jeg handla fire bæreposer.

    For å si det sånn).

    Så det var jo ny verdensrekord, i ‘elging’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Det var også en scene, i kassa.

    En kunde, (som muligens var litt spesiell, må man vel si).

    Han stod faktisk, inne i den ‘vanlige’ kassa.

    (Der kassamedarbeideren også stod).

    Så jeg lurte på, om jeg så feil.

    Og at kunden stod, på riktig side.

    (Og at kassa var litt rar).

    For det stod en eller to Rema-ansatte til, på ‘kunde-kø-plassen’, i kassa.

    Og kunden stod på ‘kassamedarbeider-plassen’.

    Så det var bakvendt-land der.

    (For å si det sånn).

    Og en av de Rema-ansatte, (som ligna på Erik Ancona vel).

    Han gikk bort til selvbetjeningskassene, (på en litt rask/brå måte vel), og kikka/snoka, nå og da.

    Så det var en eller flere scener der, (må jeg si).

    Han ‘bakvendt-kunden’, hadde hatt noe problemer med Visa-kortet muligens.

    (Noe sånt).

    Og de snakka om dette problemet osv., da.

    (For å si det sånn).

    Og Rema hadde ikke kontroll, på han kunden, (virka det som).

    For han var overalt, (også hvor det egentlig bare var for butikk-folk), i kassa, (så det ut som).

    Så jeg måtte nesten gni meg i øynene, for å skjønne, hva som foregikk, i den ‘vanlige’ kassa der.

    Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (og mange av disse årene i kassa).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Denne butikken ligger, på den andre siden av gata, for en skole.

    Og tre gutter som snakka tysk vel, kom ut fra skolen.

    (Og de skulle også inn på Rema).

    Men ligger Oslo i Tyskland.

    Nei, sånn er det selvfølgelig ikke.

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn, at denne butikken, var utsolgt, for Nordfjord-kjøttpølser.

    (De jeg har blogget om.

    Som er uten skinn/tarm og hodekjøtt/skoltekjøtt.

    Og som selges i rimelige stor-pakninger).

    Men de hadde noen lignende pølser, som var del av Rema sitt ‘program’: Middag for hele familien for under hundre kroner.

    Men de pakkene, måtte man lese det med liten skrift på, for å skjønne, at de var laget, av Nordfjord-kjøtt.

    (Husker jeg).

    Og når jeg åt de, så merka jeg, at kvaliteten nok ikke, var like bra, på de, (som de ‘vanlige’).

    Og jeg kjøpte også noen billige karbonader der, (som også var laget av Nordfjord, noe de skrev med stor skrift, på denne pakken).

    Og de karbonadene var gode.

    Men de skinnfrie pølsene, ble jeg nesten kvalm av.

    (Må jeg si).

    Selv om jeg ikke ble kvalm av karbonadene.

    Så det var ikke fordi at det tok en time cirka, å komme meg hjem, med varene, (at kvaliteten på pølsene var dårlig).

    (For da ville vel karbonadene også vært dårlige).

    Og folk drar jo på harry-tur til Sverige, og kjøper ferskvarer.

    Så ferskvarer skal vel tåle, at man ikke bor hundre meter, unna butikken, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så Nordfjord-varene har litt ymse kvalitet, (kan det virke som).

    Men de pølsene jeg kjøpte, på Rema Skøyen, (i fjor), som jeg ikke kunne spise.

    De stod det Nordfjord på, med store bokstaver.

    Så de skulle være av beste kvalitet, (må man vel si).

    Så de var nok bedervet/forgiftet, (med vilje), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk til Majorstua t-bane-stasjon.

    Så var det nesten som, å være med, i vinter-OL, (må jeg si).

    Det var mange folk, på fortauet, (som var nokså dårlig brøyta/måket, må jeg si.

    (Danske turister tror visst noen ganger at Bogstadveien er hovedgata i Oslo.

    Sånn som jeg har forstått det, (fra avis-innlegg).

    Så varmekabler i fortauet hadde kanskje vært en ide.

    Det har man vel andre steder.

    For å si det sånn).

    Og på grunn av det var mange, på fortauet.

    Så måtte jeg gå slalom cirka, (rundt noen slags ‘gjerde-stenger’, som stod, utafor Espresso House).

    Og så var det plutselig som, at jeg var med på skøyteløp.

    For det var ‘plutselig’ veldig glatt, på fortauet, (husker jeg).

    (Sånn at jeg mer eller mindre sklei bortover.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    PS 36.

    Her er mer om dette, (noen damer som var inne på Espresso House stilte seg litt i veien for de nevnte ‘gjerde-stengene’, når jeg skulle ta bilde):

    PS 37.

    Før det ‘vinter-OL-greiene’.

    Så var det, et eldre par, som ‘elga’/kvema, (like ved meg), på fortauet.

    Gubben sa at det var glatt, osv.

    (Til kona).

    Og de kom fra ingensteder, liksom.

    Så det var nok noen pensjonerte politifolk, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom fram til Majorstua t-banestasjon.

    Så det stod det samme paret, (hvis jeg ikke tar helt feil), og ‘kvema’, ved EnTur-maskinen.

    (Som de muligens skjønte, at jeg skulle bruke.

    Noe sånt).

    Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    ‘Beep-maskinen’ stod, på venstre hånd, (en ‘duo-beep-maskin’), når man gikk under skjermen, på bildet ovenfor.

    Men på høyre hånd, så stod det ikke noen ‘beep-maskin’.

    Ikke før noen meter lenger framme.

    Men den ‘beep-maskinen’ var i forbindelse med en annen inngang, (for noen som kommer med buss muligens, som det pleier å stå en hel rad av, langs t-banestasjonen).

    Og det er lite plass, der jeg tok bilde fra.

    Og når jeg skulle bruke ‘beep-maskinen’.

    Så kom det to lubne damer, rett bak/mot meg.

    Og de trakk mot ‘beep-maskinen’.

    Selv om de vel ikke skulle bruke den.

    Så det er et helvete, å aktivere/’beep-e’ reisekortet, (på Majorstua), må jeg si.

    Så hva med flere ‘beep-maskiner’.

    Og litt mer sterke farger kanskje, på ‘beep-maskinene’.

    Sånn at babushka-er, (som kanskje helst ikke vil se hvor de går), også ser de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Rema Sporveisgata, var også utsolgt, for Rema sine billige ostepop.

    (La jeg merke til).

    Det virka ikke som, at de engang førte denne varen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På mandag, så dro jeg, til Ensjø, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På veien fra Ensjø t-banestasjon til Kiwi Ensjø.

    Så ble jeg vitne til, en bil, som drev, med noe slags villmannskjøring.

    Det regna.

    Og derfor var det skummelt.

    For bilen vingla, fra side til side, (må man vel si).

    (På grunn av vannplaning.

    Må man vel kalle det).

    Og den bilen kjørte også veldig fort, (som om den var med, i en konkurranse).

    Så jeg synes at det var skummelt.

    For den bilen, kunne når som helst, ha skeia ut, av veien, og kjørt ned meg, på fortauet.

    (For å si det sånn).

    Så dette var, som et slags terror-angrep, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og det var muligens, et av ti tusen gateteater-angrep, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette, (bilen man ser baksiden til, var det som drev, med den nevnte råkjøringa):

    PS 3.

    Det er forresten sånn, at Bekkestua t-banestasjon, er litt ‘russisk’.

    Det er en kombinert t-banestasjon og trikkestasjon.

    Og t-bane-stasjonen har bare en benk, (for de som skal i retning Oslo sentrum).

    (Enda det ville vært plass til mange fler benker.

    Vil jeg si).

    Og den nevnte benken, er delt, i tre deler, (av noen slags armlener).

    Og den delen, som er lengst fra trappa.

    Der kan man ikke sitte, for det lukter noen ganger veldig vondt, fra søppelkassene like ved.

    Og den delen i midten.

    Den kan man nesten ikke sette seg ned på.

    For da tar man liksom hele benken.

    Og den delen nærmest trappa.

    Da sier vel folk, at man liker å vise seg fram, hvis man setter seg der.

    (Noe sånt).

    Så det er litt tull, når det gjelder benker, på Bekkestua t-banestasjon, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    I går, (da jeg skulle ta t-banen ned til sentrum), så endte jeg opp, på den benk-delen, som var lengst fra søppelkassene.

    (På Bekkestua t-banestasjon).

    Og da dukka det etterhvert opp en slags ‘filur’ der.

    Og han la, en paraply, oppå benken.

    (På den delen av benken, som er, like ved søppelkassene).

    Og så ble han stående, (ved siden av benken).

    Som for å hevde seg, muligens.

    Så jeg syntes det ble litt ekkelt/ukomfortabelt, å sitte der.

    Så jeg gikk litt ‘borti der’.

    Men da var det plustelig, et slags rush, av folk, som skulle med t-banen, (i 22/23-tida, på en mandag kveld).

    Så det var muligens ‘gateteater-folk-bonanza’ der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Kiwi Ensjø, så var jeg, cirka 20 minutter før stengetid.

    (Som var klokka 23).

    Og jeg la merke til, at det stod, en stabel med brød, like ved lager-døra.

    Men de brøda, var ikke rest-beholdningen av brød, (virka det som).

    (I noen butikker, så rydder de brøda, lenge før stengetid.

    Av en eller annen grunn).

    Men de brøda, så ut som, at de var ‘nye’.

    Altså på den måten, at alle brød-kurvene var fulle.

    (Og brøda lå heller ikke blandet, i brødkurvene sine.

    Så det virka ikke som, at dette, var noe som var rydda sammen, (i brød-avdelinga), av en butikkmedarbeider.

    For å si det sånn).

    Så de brøda, må vel ha stått, inne på lageret, i en god del timer.

    Og så, (en halvtime/time før stengetid), så har de liksom blitt funnet, av Kiwi-medarbeiderne.

    (Etter å ha stått på lageret, siden 15/16-tida, kanskje.

    Noe sånt).

    Og inne på lageret, så selger ikke brøda noe.

    Nå var det ikke tomt, (på langt nær), i brød-avdelinga heller.

    (Der stod det, noen ‘homsete svartinger’, (som liksom lagde propp, både i brødavdelinga og andre steder i butikken), med rumpa i været liksom, (og lagde ablegøyer).

    Og de strevde, for en av de mista brødet, (som da muligens lå oppskåret i en pose), på gulvet osv., (ut av brødposen), virka det som.

    Noe sånt).

    Så det var som at det var lille juleaften.

    (Kan man kanskje si).

    Eller påskeaften.

    Eller sekstende mai.

    For disse dagene, er det kundene husker best, resten av året, (når det gjelder hvordan butikkens standard er).

    (Lærte jeg, som Rimi-leder).

    Så da vil man ofte, bestilte så mye brød, (som butikk-leder), at man ihvertfall ikke går tom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Og ‘papir-brød’ i Norge.

    De selges bare, en dag.

    (Ihvertfall var det sånn, i de butikkene/kjedene som jeg jobba i.

    Nemlig CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og Rimi-kjeden).

    Så de brød-kurvene, på bildet ovenfor.

    De blir sendt tilbake, til Bakers, (var det Rimi fikk brød fra ihvertfall), dagen etter.

    (Uten at et eneste brød er solgt.

    Må man vel si).

    Så da hadde nok Kiwi sin distriktsjef, (eller region-sjef), klikka.

    Hvis de hadde sett de ‘lager-brøda’.

    Og så ville de muligens ha kjefta, og sagt, at de brøda ikke selger noe, inne på lageret.

    Og så lurt på, om Kiwi-medarbeiderne, var dumme i hue.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Nå sier kanskje folk.

    At om det ligger hundre brød eller ti brød, i brød-avdelinga.

    Så selger det uansett ikke noe mer brød.

    Men det tror jeg at blir feil.

    Folk vil ha sitt favoritt-brød.

    (De kjøper kanskje et brød på 7-Eleven.

    Hvis de ikke finner sitt favoritt-brød, i butikken).

    Og noen kjøper flere brød, (hvis de finner sine favoritt-brød), og så fryser de kanskje ned et eller to av brøda.

    (Brød som de kanskje ellers ville ha kjøpt, hos konkurrentene).

    Så jeg ville nok tippe på, at det selger mer brød, hvis brød-avdelinga er velfylt.

    (Enn hvis det bare ligger noen rester der, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Når jeg blogger nå.

    Så lurer jeg på.

    Om Kiwi faktisk selger gamle ‘papir-brød’, dagen etter.

    (Når jeg ser de brød-kurvene på bildet, i PS 6).

    Jeg har noen ganger, kjøpt ‘vondt’ kneip-brød, (av merket First Price), på Kiwi.

    (Vil jeg si).

    Dette var vel på Kiwi St. Olavs Plass.

    (Noe sånt).

    Så jeg har lurt litt, på rutinene til Kiwi, (når det gjelder brød).

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    En triks man kan gjøre, (som jeg vel lærte, av mine ‘oldermenn’/butikksjefer, i Rimi).

    (Hvis man har mye retur-brød).

    Det er at man kan fryse ned brøda.

    (Altså plassere de inne på fryse-lageret).

    Og hvis man så, går tomt, før brød, en kveld.

    Så kan man hente frosne brød, på fryse-lageret.

    (Og kanskje prise de ned litt).

    Men da skal det helst være ‘plast-kneip’.

    (Altså billige kneipbrød, som kommer, i plast-pose).

    Ellers så kan man vel muligens, finne fram noen brødposer, og så fryse ned brøda.

    (Selv om vi vel aldri gjorde det, i Rimi.

    Såvidt jeg kan huske, ihvertfall.

    Hvis det var snakk om å fryse ned brød.

    Så var det plast-kneip og plast-birkebeiner-brød, (som det var snakk om).

    Mener jeg å huske).

    Og da blir kundene ofte sure, hvis brøda er frosne.

    Så det er bare som en nød-løsning, (hvis man ikke får tak i brød, fra andre butikker, for eksempel).

    At man setter fram fryste brød.

    (Vil jeg si).

    Og da kan man kanskje prise ned de brøda litt også.

    Sånn at kundene muligens, blir litt midlere stemt, siden at de brøda, ikke er tinte/ferske.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Handlevogna mi, (den borterste på bildet), passa ikke, sammen med de andre handlevognene.

    Så at Kiwi da ikke skroter, de ukurante handlevognene.

    Da sliter de ut kundene, (som må rykke og nappe fælt, (når de tar løs handlevognene)), må man vel si.

    Så dette skaper unødvendig slitasje, på kroppene, til Kiwi Ensjø sine kunder, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Mens jeg tok bilde, av handlevogna.

    Så gikk en neger, ‘borti der’.

    Og så gikk jeg ut.

    Og da fulgte negeren etter meg.

    (Må jeg si).

    Og da ble det tydelig, at negeren, (som kjørte avgårde i en svart el-bil), var ‘tunet’ til meg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    For negeren tok liksom, en slags ‘kunst-pause’, mens jeg tok det nevnte bildet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Det var også sånn, at en Kiwi-ansatt, som minna, om Skippern.

    Han ‘elga’ liksom på meg, mens han handla.

    (Må man vel si.

    Muligens for å hevde seg).

    Så dette var litt ukomfortabelt/ekkelt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Hva skal dette bety, (det er frukt-kasser foran handlevognene, og mynt-løsningen blir ikke brukt), på Rema Ensjø:

    PS 17.

    Rema Ensjø vaska gulvet, mens det fortsatt, var kunder, i butikken, (noe jeg husker, at for eksempel Matland/OBS Triaden, holdt seg for gode, til å gjøre):

    PS 18.

    Da MyHeritage/Bluesnap plutselig trakk et beløp, (på 1.400-1.500 kroner), automatisk fra min konto.

    (For noen dager siden).

    Så kontakta jeg Nordea, for å høre, om de kunne stoppe overføringa.

    (For jeg hadde ikke budsjettert, med denne betalingen.

    Denne måneden).

    Det kunne de ikke, (sa Nordea), men de lurte på om jeg ville sperre kontoen.

    Og siden at det har vært et tema, (å sperre kontoen), så tok jeg ut, de siste hundrelappene på kontoen.

    (For Nordea har også sagt, at de skal sende meg et nytt kort.

    Selv om det ikke var så mye som en reklame-avis, (noe det alltid pleier å være, vil jeg si), i postkassa mi, på mandag kveld).

    Så jeg betalte med kontanter, på Rema.

    Og så fikk jeg tilbake, en kjempestygg 20-kroning.

    Og kassamassen sa også ‘hadetbra’.

    (Dette var en mørk en, liksom.

    Som de vel sier, i Innlandet.

    Eller om man skal si ‘degos’/albaner.

    Noe sånt).

    Og det synes jeg, at er en uting.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Når ungkarer handler.

    Så kan godt Rema, holde konformitetene, til et minimum.

    Og å si: ‘Hadebra’.

    Det er ikke med i kasserer-opplæringa, (sånn som jeg husker det, fra CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og Rimi Munkelia).

    (Vi lærte bare at vi måtte si ‘takk’ og ‘værsågod’, (av sånne høflighets-fraser).

    Sånn som jeg husker det).

    Så dette var en slibrig kasserer, (må man vel si).

    (Og at dette var, i midnatts-timen liksom, (mellom klokka 23 og 24), gjorde kanskje sitt til, at dette virka enda mer ekkelt/slibrig/nærgående.

    For å si det sånn).

    Og kassereren sa også ‘hadetbra’, til en ung mann/’elg’, som kjøpte Grandiosa, (på ‘elge-vis’, rett etter meg).

    (La jeg merke til).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Stygge mynter, de sendte vi vel, til banken, (sammen med dagsomsetninga), da jeg jobba i butikk.

    (Sånn som jeg husker det).

    Å gi noen en så stygg mynt, (som veksel).

    Det tror jeg aldri, at jeg gjorde, iløpet av de femten årene, som jeg jobba, i butikk.

    Så her kan man lure, på Rema Ensjø-medarbeideren, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

  • Nordea sliter

  • Mer fra Norge

    I dag skulle jeg til skatte-kontoret i Sandvika, for å melde om adresse-forandring.

    Men det var lettere sagt enn gjort.

    (For å si det mildt).

    På Nasjonalteateret stasjon, så skulle jeg kjøpe tilleggsbillett, til Sandvika.

    (Siden at jeg har månedskort sone 1).

    Men tilleggsbillett-knappen funka ikke.

    Det ble feilmelding.

    Og det på alle tre billett-automatene.

    Så jeg gikk på et Drammens-tog.

    På en vanlig vogn, (og ikke en månedskort-vogn).

    Og ei konduktør-dame dukka opp.

    Og hu skulle ut på plattformen, osv.

    Så hu virka ikke så dreven.

    For da hadde hu vel klart å markere det, (at hu skulle ut på plattformen).

    (For det ble en del ‘løs-prat’ liksom, før hu gikk ut på plattformen).

    Og hu løste problemet, ved å selge meg, en honnør-billett.

    For hu klarte ikke å selge/lage tilleggsbilletter, sa hu.

    Så hu ydmyket meg da, (ved å selge meg en billett, for gamlinger).

    Og hu gjorde også narr av meg, siden at jeg ikke bare hadde kjøpt en ‘vanlig’ billett, til Sandvika.

    (Noe som er dyrere, enn en tilleggsbillett:

    For å si det sånn).

    Men da sa jeg, at det var jo det som ble kalt _overgang_, i gamle dager.

    Hvis jeg dro til Roksvold/Sand, på helge/ferie-besøk.

    Så kunne jeg si, i en hvilken som helst NSB-billett-luke, (og også til tog-konduktørene), i sone 1, at: ‘Jeg skal til Drammen, og så har jeg månedskort/halvårskort for Oslo’.

    Og så ble billetten, (til Drammen), X antall kroner billigere, da.

    (For å si det sånn).

    Så at konduktørdama, (som hadde farget håret rødt vel), ikke hadde hørt om overgangs-billett.

    Nei, da lurer jeg litt.

    Hu gikk kanskje på norsk-kurset, på spion-skolen, i Moskva.

    På den tida, som jeg studerte, på NHI, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), og dro på helge/ferie-besøk til Sand/Roksvold.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ei som hadde satt seg ned ovenfor meg, (på noen klappseter ved utgangen, (siden at det kun var der, som man slapp, å dele sete-gruppe liksom, med noen andre)).

    Hu sa hu skulle til Asker.

    Og hu begynte å prate med tog-dama, før tog-dama var ferdig med meg, (og sine plattform-arbeidsoppgaver), liksom.

    (Noe sånt).

    Og hu fra Asker.

    Hu hadde hatt problemer, med NSB sin app.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I Sandvika, så hadde skatteetaten fått nye kontorer.

    (I en gate, som man nesten må være lokal-kjent, for å finne.

    Må man vel nesten si).

    Og jeg inn i bygget.

    Og ingen publikums-mottak i første etasje.

    Og jeg opp i andre etasje.

    Trodde jeg.

    For heisen ville heller ned i kjelleren.

    (Viste det seg).

    Og sånn fortsatte det en stund.

    Til at jeg hadde vært i både første, andre og tredje etasje.

    (Siden at skatte-etaten holdt til, i alle disse etasjene.

    Noe som stod, på et skilt, utafor heisen.

    Var det vel).

    Og _ikke noe_ publikums-mottak noe sted.

    Jeg tenkte så, at publikums-mottaket må være, der hvor de holdt til tidligere, (like ved togstasjonen).

    Men jeg tenkte, at jeg først fikk prøve, å snakke med de, på ‘callinga’.

    Men en gammel gubbe, (som virka ekstremt gubbete), hadde plassert seg, rett foran callinga, (på utsida av det nye forretnings-bygget).

    Så det var lettere sagt enn gjort.

    (For å si det sånn).

    Men jeg så da forbi gubben, (i motsatt retning av ‘allfarvei’, liksom).

    Og jaggu stod det ikke en plakat der, (med en pil på), om at skattekontoret lå der og der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På skattekontoret, så kunne man kun trekke kølapp, hvis man hadde avtale.

    (Dette er noe slags sært system.

    Som de ikke hadde, da de holdt til, like ved togstasjonen, for noen få år tilbake.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte gå derfra igjen, uten å ha fått snakket med noen.

    Men jeg tok et bilde, av en plakat.

    Hvor det stod linken, som man måtte gå til, for å avtale time.

    (Noe sånt).

    Og så fikk jeg time hos de, i slutten av måneden, (via internett), etter at jeg kom hjem.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Bærum kommune krever, at man har innbo-forsikring, når man leier av de.

    (Og Nav gir støtte til dette.

    Etter at man leverer regning).

    Og siden at jeg har min brukskonto hos Nordea, (for tida).

    Så skulle jeg også innom Nordea, (i Sandvika), for å snakke med de, om forsikring.

    (Jeg var hos de, i Sandvika sentrum, (like ved togstasjonen), for et par år tilbake.

    I forbindelse med at jeg trengte nytt Visa-kort.

    Siden at det gamle gikk ut på dato).

    Og Nordea holdt nå også de til, (viste det seg), i dette nye forretningsbygget.

    (Der hvor skatteetaten holdt til, i de tre nederste etasjene).

    Og jeg opp i heisen igjen.

    Og hos Nordea, så var det faktisk, et slags publikums-mottak.

    Men de hadde ikke kølapp-system der.

    Så det var som noe slags kaos der.

    (Det var som noe slags ‘marked i Marrakesj’ der, liksom.

    Som de sier, i en radio-reklame).

    Det satt to fargede, (en mann og en dame), i ‘lobbyen’ der, da jeg dukka opp.

    Men hvem som var først av de.

    Det veit jeg ikke.

    Og mens jeg stod der, (litt bak disse).

    Så kom den nevnte gubben inn, (dette var en som sa at han het Alf Monsen, flere ganger).

    Og han sneik rett forbi meg, (sammen med sin sønn, var det vel muligens).

    Så det var kaos der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da Alf Monsen og sønn sneik.

    Så satt jeg meg bare ned i en sofa der.

    Og da sa ei Nordea-dama noe, til en mannlig kollega.

    (Dette kan ha vært ‘triggered’ av, at jeg satt meg ned i sofaen.

    Kunne det virke som).

    Og Nordea-dama, (som vel sa at hu het Siw).

    Hu spurte meg, hva jeg skulle der.

    (Hu gikk inn i et slags ‘vimse-resepsjonist’-modus.

    Kunne det virke som).

    Og hu forklarte, at de hadde blitt kasta ut, av sine tidligere lokaler, i sentrum.

    (Da jeg nevnte, at de holdt til nærmere togstasjonen tidligere).

    For der skulle det bli leiligheter, (forklarte hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    De hadde vel forresten, et slags ‘russisk’ skilt, i resepsjonen.

    Om at man måtte ha timeavtale der, for å få snakke med noen.

    Men dette var visst ikke så innarbeidet.

    For jeg fikk snakke med, en kar der, (som viste seg å være, en kjempesvær neger, ved navn Gular).

    (Noe sånt).

    Og han sa, at jeg måtte kontakte Tryg selv.

    For jeg hadde så dårlig kreditt-score.

    Og jeg forklarte at Larvik forliksråd, hadde hatt et møte, bak min rygg, mens jeg bodde, i utlandet.

    Og at de i det nevnte møtet, (som var bak min rygg), ødela min kreditt-score.

    Og jeg sa også, at det var greit å vite, at jeg hadde så dårlig kreditt-score.

    For det hadde vært greit, å fått fiksa dette.

    For jeg får heller ikke ordentlig mobil-abonnement osv., på grunn av dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    ‘Nordea-negeren’ fikk jo, masse informasjon, om meg.

    (Jeg måtte gi han Visa-kortet, osv.

    I møtet).

    Men han ville først ikke si, (etter møtet), hva han het.

    Han lurte på, om jeg skulle si navnet hans, til Nav.

    (Var det vel).

    Så han ville først ikke si hva han het.

    Men det ble jo latterlig, (syntes jeg).

    For selv så måtte jeg jo oppgi, så mye informasjon, (i møtet).

    At Nordea kunne ha levert selvangivelsen min for meg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg spurte ‘Nordea-negeren’, om hva han het igjen, (på slutten av møtet).

    Så sa ‘Nordea-negeren’ først, at han egentlig jobba, med andre ting.

    (Og at han derfor ikke ville si navnet sitt.

    Var det vel).

    Og det hørtes, rimelig merkelig ut, (synes jeg).

    Var dette bare et ‘tulle-møte’, liksom.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg satt i lobbyen, hos Nordea, så så jeg, at de kalte, et av sine møterom, for Holmsbu, (så dette er muligens Nordea sin lokalbank, for folk i Holmsbu):

    PS 11.

    ‘Tog-dama’ sa forresten, at en billett til Sandvika, kosta noen og tredve kroner.

    Men jeg mente at den kosta noen og femti.

    Og det koster en billett, fra Oslo til Sandvika.

    (Sjekka jeg på nettet nå).

    Så togdama må ha visst, at jeg bodde, på Bekkestua.

    (Noe sånt).

    Men å ta noen ‘klamme’ busser, (hvor man må snakke med fremmedkulturelle buss-sjåfører osv., som ‘skikken’ er, i Bærum).

    Det frister ikke så mye.

    Det er mulig, at jeg kan gå til Sandvika.

    Og det er mulig, at jeg begynner å ta ‘grønn-bussene’, (som er rimelig trange, for å si det sånn), seinere.

    Men det er veldig enkelt, å bare ta t-banen til Nasjonalteateret.

    Og så ta toget derfra.

    (Da slipper jeg, å sitte, på noen trange/klamme busser.

    For å si det sånn).

    Og da fikk jeg også kjøpt meg, en halv baguette og en halvliter cola, på en Narvesen-kiosk der, (hvor min da tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersott’ Selma jobba, rundt 2003, var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg skulle med toget, tilbake til Oslo.

    Så turte jeg ikke, å satse på, å bruke honnør-billetten.

    (For sånne billetter gjelder, i enten en time eller halvannen time.

    Etter at man har kjøpt de.

    Hvis det er en tilleggsbillett, (for en ekstra sone), så gjelder de vel, i halvannen time.

    Noe sånt).

    Så jeg prøvde å kjøpe en tilleggsbillett, til Oslo.

    (Noe jeg har kjøpt mange ganger før.

    De koster 22 kroner).

    Men det funka ikke.

    Jeg fikk en feilmelding.

    (På samme måte som når jeg skulle reise til Sandvika).

    Og så spørsmål om jeg ville kjøpe en ‘vanlig’ billett.

    Og da kosta den kun 22 kroner.

    Så det er bare surr, (må jeg si), med Ruter/NSB sine billettautomater.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Her er feilmeldingen jeg fikk, da jeg skulle reise, fra Oslo til Sandvika, (på vanlig vis, med en såkalt ’tilleggsbillett’), noen timer før:

    PS 15.

    Jeg tenkte, at jeg fikk gå og klippe meg.

    Sånn at det ikke bare ble bomturer liksom, denne dagen.

    Men på Cutters Oslo City, så likte jeg ikke køen.

    (Det var ei middelaldrende ‘pakkis/sigøyner-dame’ med hijab og en gammel gubbe.

    Noe sånt).

    Så jeg dro istedet til Cutters Grensen.

    Og på veien, så kjøpte jeg en halvliter cola.

    I en brus-automat, (inne på Oslo City).

    Men den maskinen, var ikke så ‘intuitiv’, (synes jeg).

    (Fokuset blir mest på betalingsmåtene, som vanligvis varierer mellom SMS, Visa, cash og kontaktløs betaling.

    På ‘nerdete vis’, må man vel si).

    Så jeg måtte betale dobbelt så mye, for brusen.

    For jeg klarte først å kjøpe, en cola uten sukker.

    Og det er jeg ikke sikker på, om er så sunt, (på grunn av ‘rare’ søtningsstoffer som aspartam og stevia, osv.).

    Så Coca-Cola burde muligens, få sine sukkerfrie varianter, til å se litt mer forskjellige ut, fra originalen.

    (Begge hadde rød etikett.

    Den sukkerfrie hadde nå bare, en liten svart stripe, øverst på etiketten.

    (Før var hele etiketten svart, vel).

    Og da er det lett å se feil, hvis man er litt stressa.

    Noe man vel ofte er, hvis man har lyst, på en kald brus.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Liverpool

    I går, så var jeg, hos RBS, (i Dale Street), for å melde, om adresseforandring.

    RBS hadde ingen folk, i sin resepsjon, (må man vel kalle det).

    Så jeg gikk til kassene.

    Og der satt det, ei Michelle, som muligens er den samme Michelle, som jeg hadde et møte med der, (for cirka ti år siden), angående at jeg byttet ‘lønnskonto’, fra Barclays til RBS.

    Og hu Michelle tulla, (vil jeg si).

    For hu lot som, at hu ikke hørte, hva jeg sa.

    Så jeg måtte prate kjempehøyt.

    Og jeg tok også opp det, at da jeg skulle betale husleia, (den dagen jeg fikk nøklene, til den nye leiligheten), så måtte jeg bruke Nordea-kortet mitt, for RBS-kortet virka ikke, (selv om det skulle ha vært, nok penger, på den kontoen, siden at jeg har satt inn diverse reisepenger der, osv.).

    Men hu Michelle sa, at det hadde vært ‘no attempts of payment’, på den aktuelle dagen.

    Så hva som egentlig har foregått, det virker ikke, helt klart.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg våkna tidligere i dag, av at en av naboene, (det er ganske lytt her tydeligvis), snakka høyt, (på utenlandsk), i telefonen.

    Og da satt jeg på TV-en.

    (For å slippe å høre på, den ‘brumminga’).

    Og det var tilfeldigvis et program, (på BBC2 vel), om den britiske landskapsmaleren John Constable.

    (Noe sånt).

    Og da våkna jeg litt.

    For jeg har jo brukt nicket johncons/john_cons, siden 1997.

    Men det nicket har altså ikke noe, med denne landskapsmaleren, (John Constable), å gjøre.

    Jeg har skrevet om, i mine memoarer, (i ‘Min Bok-bøkene’), om hvordan det hang sammen, at jeg begynte å bruke, det nicket, (mens jeg bodde, i Rimi-leilighetene, (som visst ble kalt ‘Rugekassa’), på St. Hanshaugen).

    Men det er mulig, at det britiske politiet, tenker på John Constable, (som vel betyr ‘John Konstabel’), når de ser nicket mitt.

    Og så begynner de muligens, å tulle med meg da, (siden at de kanskje synes, at det liksom er dem selv, som er konstabel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    john constabel wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/John_Constable

  • Mer fra Høvik

    Nå dukka det ikke opp, noen penger, (altså sosialstøtte til livsopphold), fra Nav, på kontoen min, i dag.

    (De pleier ‘alltid’ å dukke opp, cirka klokka 14.15, på utbetalingsdagen, som skal være, i dag, (den første), mener jeg).

    Så da er det muligens, ‘noe gæernt som ikke er rekti’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette er _ikke_ den samme saken, som min pensjonsbeholdning-sak, som jeg har skrevet om, på mitt nettsted, (selv om den også, har med Nav å gjøre, for å si det sånn):

    pensjonsbeholdingssak

    http://johncons.angelfire.com/pensjonsbeholdningsak.html

    PS 2.

    Nå, (cirka klokka 15.45), så hadde livsopphold-pengene kommet inn.

    Så det var bare Nordea, (eller Nav), som har hatt, noen tekniske problemer, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så hadde jeg, en assistent-kollega der, som het Irene Ottesen, (som var, litt ‘skravlete’, må man vel si).

    Og hu visste ‘alltid’, (på minuttet/timen liksom), når lønninga kom inn.

    Så jeg har kanskje blitt, litt påvirka, av Irene Ottesen, på dette punktet, (siden at vi noen ganger, dreiv og snakka, om løst og fast liksom, mens vi jobba), da.

    Og derfor, så er jeg vant til, å ha i bakhue liksom, når på dagen, som jeg får penger, (på den tida lønning), inn på kontoen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nordea har sine tidspunkter, for når pengene skal være disponible, på kontoen, (men i dag, så skar det seg visst, for overføringen var bortimot halvannen time forsinket, vil jeg si):

    nordea tidspunkter

    https://www.nordea.no/privat/daglig-bruk/internett-mobil-og-telefon/tidsfrister-for-betaling-innland.html

    PS 5.

    Det kan også være, at det var noe, med nettleseren, (nemlig Opera).

    Og at den ikke klarte, å oppdatere skjermbildet ordentlig, når jeg trykte, på ‘oppdater-ikonet’.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Intrum Justitia

    Erik Ribsskog
    Klage/Fwd: Saksnummer: 1224072 mellom RIBSSKOG ERIK LØVENBALK og ENTERCARD NORGE AS med ref nr :285752
    Erik Ribsskog  Thu, Nov 17, 2016 at 5:48 PM

    To: no.kundesenter@intrum.com


    Cc: post@finkn.no, post , “post@inkassoklagenemnda.no” , tilsynsutvalget@domstol.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs”


    Hei,


    jeg viser til Deres brev, fra 27. oktober, (se vedlegg).

    Hvis dette er i forbindelse med at jeg overtrakk min Nordea-konto, i 2006, mens jeg holdt på med en arbeidssak, i England.

    Så hadde jeg en tilbakebetalingsavtale på plass, med Nordea og Aktiv Kaptial.

    Jeg skulle sende penger fra min Barclays-konto, til min Nordea-konto, hver måned.

    (For så å sende penger videre, (hver måned), fra min Nordea-konto, til Aktiv Kaptial og City Self-Storage, (som jeg leide en lagerbod fra)).

    Men så brøt Nordea denne avtalen, ved å slette, min norske konto, (hos dem).

    Og så får jeg dette nå.

    Dette har forresten vært, hos Finansklagenemnda, i mange år.

    Så jeg avventer fortsatt svar fra de, må jeg si.

    Nordea hadde også nektet meg, (noen måneder før kontoen ble overtrukket), å få lån, på et sameie, som jeg eier en del av, i Støaveien, i Holmsbu.

    (Jeg ringte og fakset, til Nordea Tveita, (som jeg ble satt over til), fra Liverpool, høsten 2006).

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er også sånn, at nå er mine fine slekts-klenodier/antikviteter, gamle kjærestebrev og HV-ting osv. forsvunnet, fra City Self-Storage.


    Hvor aktiv er denne aktive kapitalen, (til Aktiv Kapital), kan man kanskje lure på.

    Hm.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Intrum Justitia Nova <svc.no.nova@intrum.com>
    Date: 2015-10-30 14:54 GMT+01:00
    Subject: Saksnummer: 1224072 mellom RIBSSKOG ERIK LØVENBALK og ENTERCARD NORGE AS med ref nr :285752
    To: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    Viser til deres henvendelse vedr sak 1224072 ( ENTERCARD NORGE AS).

    Vi bekrefter med dette at saken er avsluttet hos oss i dag som foreldet.

    Dette til din orientering.

    Med hilsen
    Saksbehandler :Team Bank
    Telefon :23 17 11 10
    Intrum Justitia AS

    IBAN: NO1563180520351
    BIC : NDEANOKK
    ————————————
    KUN TIL INTERN BRUK: X0Z010122407200199894143
    KUN TIL INTERN BRUK: X0Z1300661895360
    NB: Oppgi alltid saksnummer 1224072 ved henvendelse til oss.


    img395.jpg
    274K

    PS.

    Her er vedlegget:

    img395

  • Gjør som Nordea. Les johncons-blogg

    gjør som nordea

  • Min Bok 10 – Kapittel 46

    I dag, (29. juli 2016), så var det i nyhetene, om at banken Lloyds, (i England), må si opp folk.

    Og da jeg leste den nettavis-artikkelen.

    Så kom jeg på det, at han Steven Norris, fra Mandeville Street, hadde konto, hos Lloyds.

    For vi fikk all posten, gjennom ei luke, i hoveddøra, (i Mandeville Street).

    (Så det var som, da jeg bodde, hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, (noe jeg gjorde, fra våren 1978 til høsten 1979).

    For der fikk vi også posten, gjennom ei luke, i hoveddøra, da).

    Og jeg la noen ganger merke til, at Steven Norris, (fra Australia), fikk brev, (antagelig kontoutskrifter), fra Lloyds.

    En bank, som jeg vel hadde vært i, for å veksle inn mine reisesjekker.

    Da jeg var på språkreise, i England, (i Brighton og Weymouth), på 80-tallet.

    (Selv om det vel var Midland Bank, som jeg først gikk i, for å veksle reisesjekker, (i Brighton, sommeren 1985).

    Sånn som jeg husker det).

    Og Steven Norris, han hadde jo vært rimelig innpåsliten, (må man vel si), mot meg, (i Mandeville Street).

    (Siden at han ville holde med Norge, i fotball.

    Og han ville også besøke mine kamerater, (hvem nå det skulle ha vært), i Oslo.

    Og han ville også, vite adressen, til Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til, i Mandeville Street), i Irland.

    Noe sånt).

    Og derfor, så ble det ikke til, at jeg prøvde å få konto, hos Lloyds, i de seinere åra, som jeg bodde, i England.

    (Jeg bodde i England, fram til 2014).

    For jeg var liksom litt lei, av han Steven Norris, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ønsket ikke, å møte han, i banken liksom da, (må jeg innrømme).

    Så Lloyds var liksom utelukket da, (for å si det sånn), selv om jeg etterhvert trengte, en firma-konto, for min nettbutikk, (Godtebutikken.net), i 2010, (noe RBS da ikke ville gi meg, av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker, at en gang, som jeg var på jobb, på Arvato.

    (Var det vel).

    Så prata jeg, med min yngre søster Pia, på telefonen.

    (I en pause, antagelig).

    Og Pia sa: ‘Har du ringt han’, (mener jeg å huske).

    (Eller om hu sa: ‘Skal du ringe han’.

    Noe sånt).

    Mens hu hørtes litt redd ut, (eller om man skal, at hu hørtes, litt ‘pissredd’ ut), muligens.

    (Noe sånt).

    Og da var det snakk om, å ringe faren min, angående en arv, etter noen av hans onkler, i Holmsbu.

    En arv som Pia først hadde kontaktet meg om, (noen uker tidligere), vel.

    Og da, så ville jeg vel ikke, la meg styre, av min lillesøster Pia.

    Og derfor, så ble det vel til, at jeg ringte, til min far, (angående denne arven).

    (Muligens fra Arvato).

    Selv om jeg vel egentlig prøvde, å kutte ut min far, (etter problemene, (som hadde vært), da jeg bodde, på min fars hjemsted Berger, på 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så var det vel sånn, at noen av de norske Arvato-damene, fikk med seg det, at jeg skulle få, en arv, (fra Norge).

    (Noe sånt).

    Men da måtte jeg liksom, roe det litt ned.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og forklare, at det ikke var snakk om, mer enn cirka 50.000 kroner.

    (Jeg fikk jo cirka dobbelt så mye penger, da min mor døde, (i 1999).

    Siden at hu vel hadde hatt, en slags livsforsikring.

    Og da jeg jobbet som butikksjef, og fikk en vanlig månedslønn og feriepenger cirka samtidig.

    Så kunne det også, bli noe sånt, som drøyt 50.000, tilsammen.

    Så det var ikke sånn, at dette, (cirka 50.000 NOK), var en kjempehøy sum, for meg, liksom).

    Og at det andre, (at jeg arvet, noen slags ‘rare’ brøkdeler, av noen slags ‘uforståelige’ eiendoms-lapper, på Hurumlandet).

    Det kunne jeg vel nesten ikke nevne, (syntes jeg nok).

    Siden at det vel også, stod noe om, at min fars lengstlevde onkel, (Idar Sandersen), skulle få bo der, (på disse eiendommene), til han døde.

    Og min eierandel, var vel bare, noe sånt, som en atten-del, (hvis man regnet sammen disse brøkene).

    (Og jeg arvet også, sammen med slektninger, som jeg ikke hadde hørt om før, (som Marit Olsen).

    Og slektninger, som jeg ikke gikk så bra sammen med, (som min fars yngre brødre Håkon og Runar).

    Så denne arven, var ikke noe særlig, å skryte av, (tenkte jeg nok, på den tida).

    Noe sånt).

    Femti tusen, det var greit, å få inn, på kontoen liksom, (når jeg hadde, en lavt betalt jobb, i England).

    Men det var ikke sånn, at jeg aldri hadde hatt, så mye penger, på kontoen min før, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så det var ikke sånn, at jeg liksom ‘tok av’ skikkelig, fordi at jeg fikk, denne arven, da.

    Men det var nyttige penger, å få, i den situasjonen, som jeg var i.

    (Siden at jeg bodde, i et slags ‘klamt’ bofelleskap, (i England), sammen med noen, (mer eller mindre), ‘halv-kriminelle’ folk, som jeg egentlig ikke kjente, så bra, da.

    For så si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg snakket, med min far, (på mobil), fra Cunard-bygningen, (hvor Arvato holdt til).

    (Det var vel sånn, at min far, ville ha adressen min, i England.

    Sånn at han kunne sende meg, disse nevnte arve-dokumentene, (som vel skulle signeres), da.

    Noe sånt.

    Hvis ikke det var kontonummeret mitt, (som min far trengte), da.

    Hm).

    Så forklarte jeg vel, at jeg jobbet, med å aktivere Microsoft-programmer, osv.

    Men jeg fortalte ikke, om det som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, i 2003, (da jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).

    Eller om det som skjedde, da jeg måtte rømme, fra gården til onkel Martin og dem, (nemlig Løvås gård, i Kvelde), sommeren 2005.

    Og det virket ikke som, at min far forstod, at denne jobben, (for Arvato MSPA), var en nødjobb, liksom.

    (Uten at jeg gikk så mye inn, på dette.

    For å snakke om ‘mafian’ osv., mens jeg ringte, fra Arvato sine lokaler.

    Da ville det nok, blitt vanskelig, å forklare om den samtalen, for de norske Arvato-damene, som var på jobb, mens jeg ringte).

    Så min far trodde visst, at dette var, en kjempebra betalt jobb, for Microsoft, (fikk jeg inntrykk av).

    (Hvis han ikke fleipa, da.

    Hm).

    Og jeg gadd ikke, å forklare, at det bare var en jobb, hvor man såvidt fikk utbetalt, britisk minstelønn, (eller ‘tariff’, som vel Magne Winnem kalte det, når vi snakka, om Rimi, på 90-tallet).

    (Og minstelønn i England, er vel, en del lavere, (under halvparten vel, hvis jeg skulle tippe), enn minstelønnen i Norge.

    For å si det sånn).

    Og min far sa vel også, (enten i denne samtalen, eller om det var, i en seinere samtale, om den samme arven), at han kjente, Bill Gates.

    Min far sa, at Bill Gates, var en bekjent, av Solveig Rasmussen, (som var min fars samboer Haldis Humblen sin venninne), sin nabo.

    (Vi feiret blant annet jul, hos Solveig Rasmussen, (i Holmen, på Oslos vestkant), jula 1988.

    Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Og Solveig Rasmussen var også på jobb, (som telegrafist), under Scandinavian Star-ulykken, i sin tid.

    Og hu hadde vel også, vært telegrafist, på Holger Danske, (i mange år), før hu begynte, å jobbe, på Scandinavian Star.

    Noe sånt).

    Men om dette faktisk stemte, (at min far kjente Bill Gates).

    Det har jeg aldri fått bekreftet.

    For Solveig Rasmussen har vel ikke Facebook, for eksempel.

    (Ikke såvidt jeg vet, ihvertfall).

    Og å ringe henne, for å spørre, om noe sånt.

    Det vet jeg ikke, om er, så fristende.

    For det er ikke sånn, at jeg egentlig kjenner, hu Solveig Rasmussen, så bra liksom, (selv om jeg ble dratt med, til henne, på den nevnte julaftenen, på 80-tallet).

    Hu Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star), var bare, ei dame, som jeg så, en gang i året kanskje, (og knapt nok det liksom), på den tida, som jeg bodde, på min fars hjemsted Berger, (på 80-tallet).

    Det var min fars stedatter Christell Humblen, som var mest, hos Solveig Rasmussen, (på 80-tallet).

    (For Christell pleide å være der, (uten sin mor vel), i en eller flere uker, om somrene.

    Noe sånt).

    Så Solveig Rasmussen var/er kanskje litt, som min stesøster Christell Humblen sin tante, (eller bestemor), da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg ringte min stesøster Christell Humblen, (fra England), litt seinere, på 00-tallet.

    Så ville ikke hu snakke, om gamle dager, osv.

    Så å få bekreftet noe sånt, (som det om Bill Gates), av henne.

    Det er nok, ikke så lett, (vil jeg si)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.           

    PS.

    Her er mer om Solveig Rasmussen:

    solveig rasmussen scandinavian star

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/dette-er-min-fars-nye-dame-haldis.html

    PS 2.

    Cirka et halvt år etter, at min yngre søster Pia og jeg, fikk halvparten hver, av den nevnte arven, (på Hurumlandet), som min far, ikke ville ha, (av en eller annen grunn).

    Så hadde jeg tenkt mer, på den arven.

    Og jeg tenkte, at selv en attendel, blir jo penger, i våre dager.

    (Siden at prisen, på eiendommer, vel har steget ganske mye, (i Norge), de siste tiårene).

    Og jeg skulle vel antagelig arve mer, (sånn at jeg da ville få, til sammen, en tolvdel), når min siste grandonkel, (nemlig Idar Sandersen), døde.

    (Sånn som jeg forestilte meg det, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Og muligens enda mer, når hu Marit Olsen døde.

    (Men hu veit jeg ingenting om.

    Så det er mulig, at hu, har etterkommere.

    Og isåfall, så arver jeg nok ikke noe mer, når hu dør.

    For å si det sånn).

    Og en tolvdel, (eller en attendel), av en eiendom, på Hurumlandet.

    Det kan jo bli mye penger.

    (For jeg hadde jo vært, og besøkt Bergstø, (hvor min fars onkler, (som alle var ungkarer), bodde), en del ganger, på 80-tallet, (med min far eller hans yngre bror Runar).

    Og jeg var også, på Bergstø, på noe slags ‘grav-kaffe’, for min grandonkel Gunnar Bergstø, (Holmsbu-maleren), som døde, i 2001).

    Og under det ‘grav-kaffe’-besøket mitt der, i 2001.

    Så la jeg merke til, at den eiendommen, (det vil si ‘hoved-stua’, i hoved-huset), hadde en fantastisk utsikt, (må man vel si), til Drammensfjorden og Berger, (hvor jeg bodde, i mange år, under oppveksten).

    Og den eiendommen hadde også et slags ‘ekstra-hus’, ved siden av ‘hoved-huset’, husket jeg, fra 80-tallet og 2001.

    Og det var vel også sånn, (på Bergstø), at de hadde, en slags garasje, (eller hvordan bygg det kan ha vært), nede ved Støaveien, (selv om ingen av min fars onkler, vel har/hadde lappen, såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    (Og jeg har seinere sett, (etter at jeg flytta tilbake, til Norge, i 2014), at det også finnes, et slags tidligere kvernhus, på en av de fire ‘eiendoms-lappene’, (som jeg arvet, noen brøkdeler av).

    Og på en av de fire eiendoms-lappene, er visst også, et eller flere svaberg, (nede ved Drammensfjorden), som muligens også, kan være verdt, en del penger.

    Selv om det vel også, kan være problematisk, å eie, i strandsonen.

    (For å si det sånn).

    For da kommer det vel ofte, i avisa, hvis man bygger noe.

    (Hvis det i det hele tatt, er lov, å bygge, på eiendommen).

    Siden at det finnes noe, som heter allemannsretten, (som man må ta hensyn til).

    Og den allemansretten sier vel, (noe sånt som), at alle folk, (i Norge), har lov til, å benytte seg, av eiendom, som ligger, ved sjøen.

    Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (på Arvato).

    At jeg ble lovet, en forfremmelse, (til Team Leader), som jeg ikke fikk.

    Og da, (med Team Leader-lønn), så ville jeg akkurat, hatt råd til, å betale regninger og mat, (mens jeg bodde, i Leather Lane).

    Men med ‘vanlig’ Arvato-lønn, så ble det vanskelig.

    (Fant jeg seinere ut).

    Men siden at jeg hadde blitt lovet, den forfremmelsen.

    Så var det ikke sånn, at jeg sparte noe særlig, på de arve-pengene, som jeg hadde, på Barclays-kontoen min, (fra Sunderland), da jeg flytta, til Leather Lane, (i Liverpool), i juli 2006.

    For i Leather Lane, så skulle det liksom, være møblert.

    Men jeg kjøpte ting, som microbølgeovn og en ny TV osv., da.

    Og jeg kjøpte også en del klær, (både til jobb og fritid), og sko.

    Og ting som dyner/sengetøy, kjøkkenutstyr, varmovner, mobiler, osv., osv.

    Så til slutt, (etter en del måneder), så var det ikke så mye igjen, av den nevnte arven, da.

    (For å si det sånn).

    Og det at jeg skulle bli forfremmet, (til Team Leader), det drøyde også ut.

    Så etterhvert, (utover høsten 2006), så fikk jeg dårligere og dårligere råd, (i England da), for å si det sånn.

    Og derfor, så ble det til, at jeg ringte Nordea, (som jeg hadde hatt lønnskonto hos, før jeg ble butikksjef, i 1998, (da jeg byttet til DNB)).

    Og da jeg ringte deres sentralbord.

    Så satt de meg over, til Nordea Tveita.

    (For det var liksom min lokalbank, sa Nordea sitt sentralbord.

    Men jeg hadde aldri engang vært, på Nordea Tveita.

    Men da jeg leide av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter på Furuset, (studieåret 1990/91).

    Så stengte banken, (det var vel en Sparebanken Nor-filial), på Furuset-senteret.

    Og derfor, så bytta jeg, til Kreditkassen.

    Siden at de hadde en filial, like ved T-banestasjonen, på Lindeberg, (hvis det ikke var Trosterud).

    Og det var bare en eller to stasjoner, fra Furuset.

    Og de hadde også Kredittkassen, på Triaden-senteret, (hvor jeg jobba, (for Matland/OBS Triaden), på den tida).

    Men i 2006, (da jeg ringte Nordea, fra Liverpool).

    Så var den tidligere Kredittkassen-filialen på Lindeberg/Trosterud, blitt lagt ned.

    Og kontoene, fra den Kredittkassen-filialen, hadde visst blitt overført, til Nordea Tveita, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg fikk snakke, med ei dame, (som hørtes ut, som om hu var, i 20/30-årene kanskje), hos Nordea Tveita.

    For jeg lurte på, om det var mulig, å få lånt noen penger, med sikkerhet, i den nevnte eiendommen, (som jeg hadde arvet), da.

    Og da, så ba hu Nordea-dama meg, om å sende en faks til henne, med mer informasjon, om denne eiendommen, da.

    (Noe sånt).

    Noe jeg gjorde, fra den samme butikken, (i/ved Dale Street), hvor jeg hadde fakset, til Genesis Communications, (om trådløst bredbånd-abonnement), noen måneder tidligere.

    Men da jeg ringte hu Nordea-dama, (som jeg ikke lenger husker, hva het), en uke eller to seinere.

    Så sa hu bare, at jeg ikke fikk noe lån.

    Men hu ga ikke, noen begrunnelse.

    Så det syntes jeg, at var rimelig rart, da.

    (For å si det sånn).

    Men dette var Tveita.

    Som har et dårlig rykte, (grunnet Tveita-gjengen osv), vel.

    (Jeg husker at min lillebror Axel Thomassen, noen ganger, pleide å nevne, (han kom med noen slags ‘halvkvedede viser’ vel), en tøffing ved navn Jan Kvalen.

    Det året, som jeg leide, av Arne Thomassen og Mette Holter, i Høybråtenveien, (studieåret 1990/91).

    Og Axel er født, i 1978.

    Så han var 11-12 år, på den tida, da.

    Og sa, en del forskjellige ting, (som hørtes rimelig rare ut, må man vel si), da.

    Og etter det, at Axel prata om, en kar, ved navn Kvalen, (som jobba, på Tveita senter), som liksom skulle være, så tøff.

    Så har jeg vel lest litt nøyere, (og ikke bare skumlest liksom), hvis det har vært noe, om Jan Kvalen og Tveita/Tveita-gjengen, i avisa, da.

    Så jeg visste, (i 2006), at Tveita, var et sted, som hadde dårlig rykte, på grunn av disse ‘gangsterne’, (i Tveita-gjengen), da.

    (For å si det sånn).

    Og derfor, så likte jeg vel ikke, at jeg måtte prate, med noen hos Nordea sin Tveita-avdeling, om å få låne penger.

    Jeg forestilte meg nok heller, (før jeg ringte), at jeg kom til å få prate, med noen, på Nordea sitt hovedkontor.

    (Som jeg forestilte meg, at lå et eller annet sted, i indre Oslo by, for eksempel).

    Så jeg ble ikke så skuffet, da jeg ikke fikk lån, av Nordea Tveita.

    Skuffelsen min dukket opp, i to omganger liksom, (må jeg si).

    Cirka halvparten av skuffelsen min, dukka opp, da Nordea sitt sentralbord, sendte meg, til Nordea sin avdeling, på Tveita, (for å prate, om denne lånesøknaden).

    Og så dukket, cirka den andre halvparten, av skuffelsen min opp, når jeg fikk avslag, (av en eller annen dum ‘Tveita-grunn’, må man vel si), på denne lånesøknaden min, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Jan Kvalen:

    jan kvalen wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Kvalen

    PS 4.

    Og så gikk det noen måneder til, (var det vel).

    Og jeg fikk fortsatt ikke den lovede forfremmelsen, (til Team Leader), på Arvato.

    Så til slutt, så fant jeg, en offline minibank, (i Dale Street).

    Og da, så overtrakk jeg Nordea-kontoen min, med cirka 800 pund, (var det vel).

    (På cirka samme måte, som jeg hadde overtrukket min tidligere lønnskonto, (fra da jeg var butikksjef osv.), hos DNB.

    Cirka to år tidligere.

    Da jeg studerte i Sunderland, (og måtte vente, i nærmere et halvt år, på studielånet.

    For da fant jeg også, en offline minibank, (noe som jeg ikke vet, om er mulig, å finne lenger liksom, på 10-tallet), og overtrakk kontoen, med cirka 800-pund.

    Noe som kom godt med, (for å få penger, til mat osv.), i Sunderland, mens jeg ventet, (i flere måneder), på studielånet.

    For å si det sånn).

    For på den tida, (dette var vel i oktober/november, i 2006), så var jeg nokså utsultet og også overarbeidet da, (må man vel si).

    For jeg måtte jobbe mye ekstra, (på Arvato), for å få nok penger, til mat og regninger osv. da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn.

    At jeg var rimelig skuffa, over Kripos, (som jeg ringte mange ganger, (fra TV-stua), fra Mandeville Street, når det ikke var noen andre hjemme).

    (Og jeg snakket med både en mann og en dame der, (hos Kripos).

    Sånn som jeg husker det).

    Og derfor, så var min neste plan, å reise, på en dagstur, (eller noe lignende), til Norge.

    For så å dukke opp, hos Kripos, på Brynseng.

    Og spørre de, hva de drev med, (når det gjaldt ‘Lilyhammer-sakene’ mine).

    Og derfor, så trengte jeg penger, da.

    (Til flybillett og hotell osv., i Norge).

    Så det var muligens derfor, at jeg ringte, til Nordea, (for å høre, om jeg kunne få et lån, med sikkerhet, i min eiendom, på Hurumlandet), før jeg hadde brukt opp, de nevnte arve-pengene helt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det her, er et bilde, av Solveig Rasmussen, (som forresten også hadde, en slags ‘pløsete’ dobbelthake, husker jeg, fra 80-tallet), fra Scandinavian Star og Min Bok-bøkene:

    solveig scandinavian star bilde

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

    PS 7.

    Solveig Rasmussen hadde visst ikke, noen etterkommere, så min stesøster Christell, har arvet alt, (det vil si, en stor eiendom, på Oslo vest, blant annet), kan det virke som, (for de som står nevnt, i denne dødsannonsen, er min stesøster Christell, hennes svenske ektemann, deres unger, og Christell sin tante ‘Lete’ og onkel Per, (fra Stavanger), og de to siste, (Kjell og Solbjørg), er nok også, i Christell sin slekt, hvis jeg skulle tippe):

    solveig ikke noe slekt

    (Samme link som ovenfor).

    PS 8.

    Solveig Rasmussen bodde, i Eddaveien 30, (på Holmen), kan man se her:

    eddaveien 30

    (Samme link som ovenfor).

    PS 9.

    Jeg lurer på, om det kan være, i det røde huset her, at Bill Gates sin norske kamerat bor, (hvis det min far sa, da jeg snakket med han, på telefon, fra England, (nemlig at Solveig sin nabo pleide å ha besøk, av Bill Gates, var det vel), mens jeg jobbet, på vegne av Microsoft, (i the Cunard Building, i Liverpool), var riktig):

    bill gates kamerat hm

    (Samme link som ovenfor).

    PS 10.

    Jeg husker forresten, at en gang, (på begynnelsen/midten, av 80-tallet, må det vel ha vært), da min far, lillesøster Pia og jeg, (var det vel), var og henta Christell, hos Solveig, (etter et av Christell sine mange feriebesøk der), så var det sånn, at Christell klagde, på Solveig Rasmussen, i bilen, (på veien tilbake, til Berger), husker jeg.

    For Christell sa, at hu Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star-ulykken), bare hadde tannpasta, som hadde gått ut, på dato, (på badet sitt).

    (Noe sånt).

    Så Solveig Rasmussen, var ei slags sjuske da, (kan det virke som).

    Hvis det ikke var enda verre, (må man vel si), og at Solveig Rasmussen, var ei slags lesbe, (som var cirka 40 år eldre, enn Christell), som Christell lesba med, da.

    (Noe sånt).

    Og Bill Gates var kanskje også med, når han var på sine besøk, hos naboen.

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg husker også, at det var sånn, at min far, pleide å dra, på overnattings-besøk, (var det vel), til Solveig Rasmussen.

    (Det må vel ha vært, på 80/90-tallet, en gang.

    At min far fortalte meg, at han skulle, på et sånt besøk.

    Noe sånt).

    Og da lurte jeg på, om det var sånn, at min far, var som en slags ‘gigolo’, (for Solveig Rasmussen), husker jeg.

    Kanskje det er sånn, at min fars samboer Haldis Humblen, er så glad, i penger, at hu lot Solveig Rasmussen, få ‘låne’, sin datter Christell og min far, for å tilfredsstille seg med, seksuelt?

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg husker også, en episode, fra den julekvelden, som jeg var på besøk, (min far og Haldis dro meg med), hos Solveig Rasmussen, jula 1988.

    (I det huset, som pleide å stå, på den eiendommen, på den tida).

    Og da var det sånn, at jeg gikk og la meg tidlig, (fordi at jeg ikke følte meg, så hjemme vel), husker jeg.

    (Det var, i et rom, i andre etasje.

    Hvor jeg, (og muligens også min søster Pia), skulle ligge, husker jeg).

    Og da lå jeg, og leste på senga, (eller halvsov), husker jeg.

    Og plutselig, så kom Christell, inn på soverommet mitt.

    Og da hadde hu bare på seg, en hvit ‘body’, (noe slags undertøy vel), som hu hadde fått, i julegave, (muligens av sin eks-kjæreste Iver), husker jeg.

    Og så gikk Christell liksom, en slags ‘æresrunde’, inne på rommet/kammerset ‘mitt’, (som om hu var, på en slags catwalk, (eller noe i den duren), må man vel si).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg fikk et brev fra Nordea

    img310 paint