
https://www.noblad.no/siri-haraldsen-73-fra-nordstrand-de-tingen-som-var-viktig-for-er-ikke-like-bra-i-dag/s/5-56-362722 (bak betalingsmur)
PS.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

https://www.noblad.no/siri-haraldsen-73-fra-nordstrand-de-tingen-som-var-viktig-for-er-ikke-like-bra-i-dag/s/5-56-362722 (bak betalingsmur)
PS.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor)

https://www.nb.no/items/c0dfe2f9f491b29840a63af48ec1e7e5?page=9&searchText=%22ica%20nyl%C3%A6nde%22
PS.
I artikkelen overfor.
Så nevnes det, at det også fantes matbutikker, på Lambertseter Senter (ikke så langt unna).
Og mens jeg jobba som assistent på Rimi Nylænde.
(Noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så åpna det et ICA Supermarked, på Lambertseter Senter.
Og ICA Supermarked, de var på størrelsen, med en Mega eller en Meny-butikk.
(Noe sånt).
Selv om det ICA-supermarkedet på Lamberseter Senter, vel var et av de minste ICA-supermarkedene.
(Noe sånt).
Og ICA-butikken på Lambertseter Senter.
Den bytta visst først navn til Rimi Stormarked.
(Noe sånt).
Og så ble det ICA Supermarked igjen.
(Noe sånt).
Og så Rimi igjen.
(Noe sånt).
Så det er kanskje ikke så rart, at man ikke har Rimi/ICA-butikker lenger, i Norge.
For kundene ble vel surrete, av alle navne-endringene.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og det var nesten noe lignende, når det gjaldt ‘min’ butikk på Lambertseter (nemlig Rimi Nylænde aka. Rimi 3164 Lambertseter).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Butikken ble reddet, og da jeg flytta tilbake fra England (høsten 2014) så var det Bunnpris-butikk der, husker jeg (fra Nordstrands Blad 15. juni 2005):

https://www.nb.no/items/f9468a1c8c95860da3fdef8a1c64a7d1?page=17&searchText=%22ica%20nyl%C3%A6nde%22
PS 3.
Butikksjefen fra 2005 (Knut Lislegaard) har nylig vært i Aftenposten, og uttalt seg om selvbetjeningskasser:

PS 4.
Dagligvarehandelen (et bransje-blad for dagligvarebransjen) var innom denne butikken i 2008, og de forklarer, at butikken er litt større, enn Bunnpris-butikkene i Oslo sentrum, og at den derfor ikke er åpen på søndager (den er for stor, iforhold til reglene for Brustad-buer):

https://www.dagligvarehandelen.no/nyheter/ryddig-men-mandags-tom-bunnpris/769408
PS 5.
Men i våre dager, så er visst butikken åpen 365 dager i året, og butikken har vel ikke blitt noe mindre, så man må vel muligens si, at det er noe slags regelbrudd, som foregår:

PS 6.
Brustad-buer (søndagsåpne butikker) har visst ikke lov til, å ha et salgsareal, som er på mer enn hundre kvadrat:

https://no.wikipedia.org/wiki/Brustad-bu
PS 7.
Ifølge Kartverket, så er butikkens totale areal (lager, bakrom pluss butikkgulv) på 678,5 kvadrat.
Og mer enn halvparten av dette (blant annet hele kjelleren) er lager/’uthus’, osv.
Og så må man også trekke fra kontor, lager oppe, tellerom, garderobe, osv.
Men likevel så blir vel salgsarealet på mer enn 200 kvadrat (uansett hvordan man vrir og vrenger på det).
(Vil jeg si).
Men de selger visst mye blomster/planter der.
Og det er visst unntak (fra Brustad-bu-reglene) for plante-utsalg.
Så det er mulig at Bunnpris Lambertseter har funnet et smutthull, når det gjelder reglene for søndagsåpne butikker.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:

PS 9.
Rimi Kalbakken (hvor jeg begynte som butikksjef høsten 2000) hadde et salgsareal på mer enn 1.000 kvadrat.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så den butikken var mye større (enn Rimi Nylænde) både når det gjaldt areal og omsetning.
(Omsetninga på Rimi Nylænde, pleide å ligge på mellom 350.000 og 400.000 i uka (på andre halvdel av 90-tallet).
Sånn som jeg husker det.
Mens Rimi Kalbakken pleide å ha mellom 750.000 og 800.000 i ukentlig omsetning.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var jeg som ansatte (og sparka) Warsan Adam, på Rimi Nylænde (fra Nordstrands Blad 2. mars 2005):

https://www.nb.no/items/3b413ec80fd058fd9ae8c1993fd3f8c6?page=13&searchText=%22warsan%20adam%22~1

PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Etter at jeg flytta/flykta til England, for andre gang, i 2005.
Så var det sånn, at jeg etter noen år ringte Rimi/ICA, for å få tilsendt kopien av et skryte-brev som jeg fikk (fra Rimi-Hagen) etter å ha vunnet drifts-konkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001.
(Siden at original-brevet lå på gården til min mors yngre bror Martin (og de) i Kvelde.
For å si det sånn).
Og da fikk jeg snakke med Kristian Kvehaugen sin datter Therese, som da jobba på Rimi/ICA sitt hovedkontor (på Sinsen).
Men hu begynte bare å tulle, og ville ikke sende meg noe dokumentasjon på at jeg vant den drifts-konkurransen (som var ganske høyt-hengende, sånn som jeg husker det).
Så hva disse Kvehaugen-folka (som er fra Gudbrandsdalen) driver med.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5.
Så prøvde Kristian Kvehaugen å prakke på meg en Lada (som muligens hadde tilhørt hans mor) da jeg måtte skrote min Toyota HiAce, i 1997.
Og Kristian Kvehaugen var muligens en av de første som sa, at Rimi-Hagen var homo.
(Dette var lenge før Rimi-Hagen selv sa noe lignende, i media.
For å si det sånn).
Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.
Og et av de første årene, så kom Kristian Kvehaugen og min assistent-kollega Irene Ottesen tilbake fra et butikksjef-seminar (antagelig på Storefjell).
Og da hadde Rimi-Hagen fornærmet Kvehaugen (som hadde jobba lenge i Rimi/dagligvarebransjen).
Kristian Kvehaugen hadde sagt hei til Rimi-Hagen, men Rimi-Hagen ville da ikke hilse tilbake.
(Noe sånt).
Og Kvehaugen sa, at Rimi-Hagen nok var homo.
For Rimi-Hagen smilte sånn og sånn, på bildene i avisene/ukebladene, osv.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om Therese Kvehaugen (fra Aftenposten 12. august 2008):

PS 5.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så fulgte jeg jo ikke med, på dødsannonsene, i Aftenposten, osv.
(For å si det sånn).
Så jeg visste vel ikke, at Kristian Kvehaugen var død, når jeg ringte om disse ‘attest-formalitetene’, fra England.
Da jeg prøvde å få min tredje jobb der (under finanskrisen).
Så da ville jeg gjerne ha litt dokumentasjon, angående det jeg nevnte, i jobb-søknadene.
For å si det sånn).
Så det er mulig at Therese Kvehaugen ble fornærma.
Siden at jeg ikke kondolerte, angående at hennes far var død.
Hm.
Men man må vel si, at det var uprofesjonelt av henne, hvis det var sånn det var.
For hu skal vel klare å gjøre jobben sin, selv om en i slekta hennes er død.
(Jeg ringte jo som en tidligere ansatt/borger.
For å si det sånn).
Hvis ikke så burde hu vel sykmelde seg (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Både Therese og hennes storesøster Tonje pleide å jobbe enkelte vakter, på Rimi Bjørndal, på den tida jeg jobba som assisterende butikksjef der.
(Sånn som jeg husker det).
Og Tonje er nå gift med en Morten.
(Kan man se i dødsannonsen i PS 4.).
Og han Morten, det er Magne Winnem sin kamerat (og tidligere Bergkrystallen-nabo) Morten Jenker (som også jobba som Rimi-butikksjef og seinere jobba med internkontroll (eller noe lignende) på Rimi/ICA sitt hovedkontor).
Og jeg husker at Magne Winnem dro meg med, til Morten Jenker sitt 30 års-lag (på Bergkrystallen).
(I 1993 eller 1994.
Kan det vel ha vært).
Så Morten Jenker var 6-7 år eldre, enn Magne Winnem og meg.
(Og han så enda eldre ut.
Siden at han var delvis skalla og også var rimelig feit/utrent.
Må man vel si.
Hvis man skulle ha laget en film, om tegneserie-figuren Rhesus, fra Pyton.
Så kunne muligens Morten Jenker ha spilt han.
For å si det sånn).
Og Morten Jenker klagde på, at jeg forsynte meg feil, av gryteretten som han hadde laget (husker jeg).
Det var vel biff stroganoff.
Og da skulle man legge på ris først på asjetten, og så toppe med gryterett.
(Husker jeg at Jenker (som tydligvis åt mye strogranoff) sa).
Og denne gryteretten, ble servert, som en slags buffet.
(Må man vel si).
Siden at man skulle forsyne seg, fra to gryter, som stod (og muligens putret litt) på Jenker sin komfyr.
(Var det vel).
Og sånn serverte ingen i slekta mi.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dro også Magne Winnem meg med, på en fest (muligens en bursdag-fest) hos sin Rimi Karlsrud-assistent Geir Solberg.
Og da var også Jenker der.
Samt Magne Winnem sin ansatte Sophie Gauguin.
(Som er tippoldebarn av en veldig kjent fransk kunstner.
Har jeg funnet ut seinere).
Og da dro jeg hjem først, fra festen.
(Selv om det hadde blitt ganske seint (for festen varte i mange timer, for å si det sånn).
Det var ei nord-norsk Rimi Karlsrud-dame på festen også (husker jeg).
Så det er mulig at jeg gikk hjem som nummer to.
Noe sånt).
Og da jeg sa hadet (jeg var ganske pussa).
Så sa Sophie noe.
(Jeg pleide å chatte med Sophie på t-banen, siden at vi tok de samme t-bane-linjene til og fra jobb, og jeg kjente henne fra ekstrahjelp-jobbing på Rimi Karlsrud, som jeg dreiv med, ved siden av deltids-jobbing i to andre Rimi-butikker på Lambertseter (før jeg ble forfremmet til Rimi-leder sommeren 1994)).
Og så hørte jeg ikke hva hu sa.
Og da sa Jenker, at Sophie (som var ferdig med videregående året før) hadde sagt, at hu skulle suge meg.
(Noe sånt).
Og året etter (dette må vel ha vært i 1994 eller 1995).
Så arrangerte Magne Winnem fotball-sparking (for Rimi Karlsrud-ansatte og bekjente) på Lambertseter (på en slette like ved Lambertseter Gård og de kommunale tennis-banene).
Og da apet Jenker min morfar sin måte å løpe etter meg på, da jeg var i fem-års-alderen (når min mor dro meg med til sine foreldre i Nevlunghavn).
Jenker løp som en robot, liksom.
Beina hans løfta seg ikke fra bakken.
Men han subba bortover (som en leke-robot, eller noe lignende).
Og når Jenker da løp meg ned bakfra.
(Siden at det var en del klynge-fotball, osv.
Må man vel si).
Så lurte jeg på, om han prøvde å klippe av akilles-scenene mine (med sin rare løpe/subbe-måte) husker jeg.
Så da klinte jeg til Jenker (som av en eller annen ‘mongo-grunn’ hadde bøyd seg forover) i ryggen (på ‘Seoul-Øystein-vis’, med armen/albuen) husker jeg.
For da ble det litt for mye for meg.
Med både den Sophie-blowjob-pratinga og den bestefar Johannes-subbinga.
Og det var også sånn, at Jenker en gang ville (en gang Winnem dro meg med, til en eller annen fest) at jeg skulle bære øl-en hans.
(Husker jeg).
Noe som vel var litt rart.
(Må man vel si).
For jeg er vel ikke noen slave heller.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder gryterett.
(Som Morten Jenker serverte i sitt 30 års-selskap).
(Må man vel si).
Og jeg lurer på om min mor (som hadde vært au-pair, i England).
Serverte gryterett sånn, at hu la risen, på en siden av tallerkenen, og sjølve gryteretten ved siden av.
(Noe sånt).
Men å legge gryteretten sånn.
Det er kanskje ikke så lett, hvis man må holde asjetten, i hånda.
(Som man måtte, hjemme hos Jenker.
Siden at han hadde en slags ‘buffet-aktig’ serverings-løsning.
For å si det sånn).
Men hvis man legger man tallerknene på et bord (sammen med bestikk og en serviett).
(Og har grytene stående, på sånne kork-plater, eller noe lignende.
For å beskytte bordet).
Så er det enklere å dandere maten (sånn og sånn) på tallerkenen, da.
(For å si det sånni).
Men sånn gjør tydeligvis ikke tyskere det (Jenker er vel et tysk-klingende navn, må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det at Jenker løp rundt på ‘subbe-vis’, når Magne Winnem arrangerte fotball-sparking (på Lambertseter) i 1994/1995.
Og det at Jenker plutselig bøyde seg forover (som om han var en dame, som ga en avsuging) midt under fotball-sparkinga.
Det var muligens noe ‘mongo-greier’ (fra Jenker).
Og at Jenker muligens lot som, at han var Sophie Gauguin (som visst hadde lovet meg en blowjob (ifølge Jenker) noen måneder tidligere).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu hadde noe som nesten må kalles et slags party-triks.
En gang jeg jobba, som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud.
(Dette var muligens vinteren 1993/1994.
Noe sånt).
Så hadde de felles utpassering (om kvelden).
(Dette var en regel fra Rimi sin sikkerhetsavdeling.
For de tenkte at det var mindre fristende for ranere, å angripe, hvis alle gikk ut av butikken samtidig (istedet for å gå ut en og en).
Noe sånt).
Og mens Sophie og jeg, stod og hang.
(Mens vi venta på at Magne Winnem, skulle bli ferdig med dagsoppgjøret.
Eller noe lignende).
Så la jeg merke til, at Sophie sin ene kåpe-lomme, ikke var kneppet igjen.
Jeg var nettopp ferdig med min førstegangstjeneste i infanteriet.
Og der var det veldig strengt, når det gjaldt sånt.
Alle lommer skulle til enhver tid være kneppet igjen, når man gikk rundt, i og utenfor leiren.
(For å si det sånn).
Og da klarte ikke å Sophie å forklare, om hvorfor hu ikke hadde kneppet igjen lomma.
Men hu viste meg hva grunnen var.
Hu knepte igjen knappen.
Og så stramma hu puppen litt (eller noe lignende).
Og så spratt knappen opp igjen.
Så det kunne muligens ha vært et slags party-triks.
(Må man vel si).
Hu skyldte på, at det var venninna si kåpe.
(Så hu venninna hadde tydeligvis litt mindre pupper, da.
Noe sånt).
Men det er mulig at hu fleipa.
Og at det var en kåpe, som hu hadde vokst litt fra.
(Ettersom at hu fikk større og større pupper.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Sophie klarer nok ikke det party-trikset sitt lenger nå (hvis jeg skulle tippe):

PS 12.
Når det gjelder hvem den nevnte ‘partytriks-kåpa’ tilhørte.
Så sa ikke Sophie noe om det.
Men det kan kanskje ha vært hu Cathrine Eriksen (som var med på en leder-middag, som Rimi Bjørndal (butikksjef Kristian Kvehaugen) og Rimi Karlsrud (butikksjef Cille) arrangerte sammen, på Karlsrud (hos en biff-restaurant i Raschs vei) i 1997).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er Sophie og Cathrine rundt 2008 (man kan se at Cathrine (som vel egentlig er blondine) har mindre ‘fordeler’, for å si det sånn):


PS.
Jeg jobba på Rimi Bjørndal på den tida.
(Noe jeg har skrevet om i Min Bok 5).
Dette var ved siden av heltidsstudier på HiO sin ingeniørutdanning (i Vika).
Og jeg jobba to leder-vakter der (som låseansvarlig) i uka.
(Etter at jeg slutta som butikksjef på Rimi Langhus.
Noe jeg gjorde sommeren 2002).
Og det var vel først tirsdager og torsdager.
Men så bytta jeg til torsdager og lørdager.
(For å få mer driv over studiene.
Da var jeg på HiO IU på begynnelsen av uka.
Og så jobba jeg i Rimi på slutten av uka.
For jeg jobba også en ledervakt på Rimi Langhus, på fredagene).
Men jeg kan ikke huske at noen nevnte dette ransforsøket.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
Ivan jobbet visst en periode som butikksjef på Rimi Skullerud (fra Aftenposten 16. september 2004):

PS 2.
Ivan jobber visst nå som daglig leder for Fiskelaget Mandal:

PS 3.
Ivan minner forresten veldig om min tidligere butikksjef-kollega Leif Jørgensen (som jobba som assisterende butikksjef på Rimi Munkelia, på den tida som jeg begynte der, i desember 1992).
Begge er skalla (og lave) sørlendinger, som fikk seg jobb, som Rimi-butikkledere i Oslo.
(Leif bruker nå forresten sin kones etternavn Resvoll (av en eller annen grunn).
Og jobber vel nå som Maxbo-leder.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:
