Stikkord: #Norge

Det var forresten sånn, på Arvato.

At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.

(Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).

Noe sånt.

Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.

(Noe sånt).

Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.

(Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.

Hvis jeg husker riktig.

Noe sånt).

Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).

(Fra lederne, på Arvato MSPA).

At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.

Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.

Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.

De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.

Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.

Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.

(Noe sånt).

Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.

For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

(Noe sånt).

Men hvis man samlet inn e-post-adresser.

(På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).

Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.

(Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).

De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.

Og det var da, deler av et installasjons-ID.

Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.

(Noe sånt).

Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.

(Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.

Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).

Av en eller annen grunn).

Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.

For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.

Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).

Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.

Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).

For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).

For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.

(Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).

Dette var jo, i 2005/2006.

Så det er jo nå, cirka ti år siden.

Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.

Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.

Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.

Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sånn som jeg husker det.

Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.

(Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).

Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).

Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.

Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.

Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.

Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.

Det var nok, en større utfordring.

Enn det var, for danskene.

(Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).

Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.

Enn det var, for en danske, da.

Så hva disse danskene drev med.

De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.

Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.

Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.

For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.

Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.

(Og få dårligere renome, liksom).

Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).

Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.

Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.

(Noe sånt).

Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).

Så var det sånn, at jeg en gang.

(Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.

Eller noe i den duren).

Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).

Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.

(Noe sånt).

Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.

(Noe sånt).

Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.

For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.

Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.

(Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.

Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.

Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).

Noe sånt).

Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.

Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.

Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.

(Hva vet jeg).

Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.

Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.

Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.

For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.

(Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).

Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).

Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.

Noe sånt, kan det jo ha vært.

Men det kan jeg ikke, si sikkert.

For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).

Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.