Nå drømte jeg at jeg dro til Norge.
Med buss var det vel, og jeg hadde med den Apache-sykkelen, som jeg fikk av bestefar Johannes, på 70-tallet.
Jeg gikk ikke av bussen i Oslo, for det var ingen jeg hadde lyst til å besøke der.
Men jeg dro innom Christell i Drammen, som hadde sin egen leilighet, (men som ikke var gift og hadde unger som hu egentlig har men).
Broren hennes Jan begynte å slåss med meg, og også noen andre folk som var der.
Så dukka søstra mi opp der, og et eller annet skjedde.
Og en av mine tidligere biler, av merke Tiger, dukka plutselig opp der, (jeg tror at søstra mi, (som egentlig ikke har lappen), hadde brukt den bilen mens jeg hadde vært i England, eller noe).
(Den bilen ble seinere til en motorsykkel, husker jeg.
Men men).
Så dro jeg tilbake til Christell, og hu hadde da typen sin på besøk.
Som var en ung, mørk afrikaner, med høy og bustete rasta-frisyre.
Christell ville ha telefonnummeret til bestemor Ingeborg, (som døde ifjor sommer).
(Og som jeg fant på mobilen min da.
Som jeg tror var en Nokia 3210, eller ihvertfall en Nokia).
Men jeg slapp ikke inn i leiligheten.
Jeg bare så dem gjennom en slags glassvegg som var i oppgangen der.
Så kjørte jeg ut mot Sand, i bilen av merke Tiger.
Og jeg stoppa bilen, (som da var blitt til en motorsykkel, for å ringe bestemor Ågot, (som egentlig er død), for å høre om det var greit at jeg besøkte henne.
Men da var det onkel Håkon, eller noen, nede på verkstedet, som sa at det var han som hadde tatt over der nå.
Men jeg hørte også at Ågot, (litt svak og skrøpelig i stemmen), svarte at det var greit, at jeg kom på besøk, fra telefonen oppe i huset, som var på samme linja.
Etter det, så var det kø osv., ute ved Glassverket, og der traff jeg noen tidligere klassekamerater osv., fra videregående i Sande vel.
(Jeg fortalte det, at Christell hadde spurt om telefonnummeret til bestemor Ingeborg, så jeg lurte på om min fars og min mors familie, skulle samarbeide om å drepe meg).
Men det kan være det samme, hvem det var.
For det ble litt flaut vel.
Også våkna jeg.
Jeg føler meg litt sliten for tida, så jeg sov ganske lenge, må jeg si.
Faren min kom innom, utafor der Christell bodde, på Strømsø, for å ta med søstra mi ned til Fredrikstad, fordi det var noe problem, med noe olje fra Full City-ulykken, som hadde nådd fram dit.
Men han sa ikke noe, når søstra mi fortalte at jeg var i Norge.
Men men.
Så det er mye rart.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
