johncons

Stikkord: Norsk Hagetidend

  • Min Bok 3 – Kapittel 41: Mer fra Terningmoen

    På Terningmoen, så var det også noen kurs, som vi soldatene kunne følge, på fritiden.

    Blant annet så tilbydde de ex-phil-kurs der.

    (For de som ville begynne på universitetet da).

    Nå hadde jo jeg studert to år på NHI, før jeg avtjente førstegangstjenesten.

    Og jeg hadde jo også lest til ex-phil, som privatist, ved UIO, våren 1991, (altså et par år før det her da).

    Så da jeg hørte at jeg kunne ta ex-phil, også i militæret, så ble jeg med på det da.

    Mest for å få litt avveksling, fra tjenesten, som geværmann, som jeg syntes at var ensformig og slitsom, og jeg var også ganske selvstendig, så jeg trivdes bedre, i et klasserom, enn med masse befal rundt meg, hele tida, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg er ikke hundre prosent sikker, på hvem det var, som arrangerte dette ex-phil-kurset, (som var i skolebygningen, på Terningmoen).

    Jeg har skrevet at det var Høgskolen i Hedmark, på CV-en min.

    Men det kan for alt jeg vet også ha vært UIO, eller noen andre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu som foreleste, på det ex-phil-kurset, det var ei eldre dame, som jeg ikke syntes, at var så flink, til å forklare.

    Jeg skjønte ihvertfall ikke noe, av hule-lignelsen, til Platon, som hu prøvde å forklare oss om da.

    Så etter dette, så mista jeg litt av interessen, for dette kurset, da.

    Spesielt siden jeg jo egentlig var ferdig å studere og.

    Så dette kurset, det var bare noe begynte på, for å få litt avveksling liksom, fra militæret da.

    (Så dette var bare et kurs jeg begynte på, men ikke fullførte da.

    Det var ikke sånn at jeg prøvde meg på å ta noen ex-phil-eksamen igjen, våren 1993.

    Så langt kom jeg ikke.

    Jeg var vel bare med på en forelesning, (eller noe), etter at jeg falt av litt, når vi kom til det her med hulelignelsen til Platon, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også et slag bibliotek, eller noe, i en brakke, ikke så langt fra kantina vel, på Terningmoen.

    Og der stod det noen PC-er, som man kunne få bruke.

    Så en gang, våren 1993, så fikk jeg låne en av de PC-ene, og jeg skrev så et brev, til OBS Triaden, (og butikksjef John Ellingsen der), hvor jeg spurte om jeg kunne få en attest, for den tiden jeg hadde jobbet, på Matland og OBS Triaden, da.

    Men det jeg fikk i posten, det var bare et skjema, hvor det stod hvor mange timer jeg hadde jobba, osv.

    Men så arrangerte militæret et jobbsøker-kurs, som jeg var med på, en av de siste ukene, av førstegangstjenesten.

    Og der, så fikk jeg lov til å skrive et nytt brev, til OBS Triaden, (og John Ellingsen da), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Men jeg fikk fortsatt ikke noe ‘ordentlig’ attest liksom, fra OBS Triaden da.

    Jeg fikk bare et sånt skjema, og ikke noe lignende av den bra attesten, som jeg hadde fått, av redaktør Knut Lønø, i Norsk Hagetidend, et par-tre år før det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den skolebygningen, den var vi også noen ganger i, når vi fikk undervisning om russiske fly, og sånt, fra militæret.

    Og jeg husker at troppsass. Øverland, han satt og delte ut koffeinpiller, like ved der jeg satt, under noe undervisning der, en gang da.

    For det var lett å sovne, når man hadde sånn her undervisning, etter en lang dag utendørs kanskje, med mye fysisk trening osv., ofte da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller så kan jeg jo ta med om det.

    At i 1992/93, da jeg var i militæret.

    Så var jo dette like etter at muren hadde falt og Sovjetunionen hadde gått i oppløsning.

    Så det var ikke så veldig lett å motivere seg for, å åle seg rundt i gjørma, i et år, på den her tida.

    Hvor det ikke virka som at det var så veldig høy fare, for at det skulle bli krig, akkurat.

    Dette var jo like etter at det hadde blitt fred.

    Terrorbalansen hadde jo ligget som noe forferdelig, (må man vel si), over livet mitt, helt fra jeg første gang hadde hørt om atombomber.

    Så når muren falt og Warszawa-pakten gikk ned.

    Så var jo dette som noe veldig bra, husker jeg, at jeg syntes.

    For da forsvant jo dette som hadde hengt over folk, i Norge, under hele mitt liv, (må man vel si).

    Nemlig at det når som helst, kunne bli en atomkrig, som kunne ødelegge hele verden, (og ihvertfall Europa, som lå midt mellom USA og Sovjet, da).

    Så jeg syntes ikke at det var lett, å motivere meg, for å være i militæret, på den her tida, da.

    Det var sånn at man måtte ta seg skikkelig sammen, for å klare å komme seg igjennom det, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 24: Mer fra Terningmoen

    Mer jeg husker fra Terningmoen, det er at jeg overhørte det, at lagfører Quigstad, (fra Oslo), på lag 1, prata om det, at han og noen kamerater, pleide å gå rundt i Oslo, og banke opp folk, i helgene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lagfører Warming, på lag 3, han prøvde å bli marinejeger, (eller noe sånt).

    Og da babla 10 Torp, (fra Romerike muligens vel), om han, og sa at han ikke trodde at Warming hadde psyken, til å klare den opptaksprøven.

    (Som vel inkluderte en helvetesuke, osv.).

    Og Torp fikk ihvertfall rett i at Warming, (og også muligens Furuset og Andersen på lag 3 vel), kom tilbake igjen, uten å klare det, å bli jeger da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Randen, han slutta plutselig i Geværkompaniet, da han hadde igjen to-tre måneder, av tjenesten sin kanskje.

    Og Warming, (lagføreren til Randen), fortalte meg det, at han trodde at Randen hadde hatt fått noen problemer med psyken, (eller noe).

    Og jeg husker også at Randen oppførte seg litt rart der, like før han dimma.

    For han sa til meg at det lukta sæd, på doen, på brakka vår, husker jeg, en gang som jeg skulle på do der, (må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så spurte Øverland, Løvenskiold, Frydenlund, og noen andre Oslo-gutter vel, om jeg ville sitte på med dem, i en ganske liten bil, tilbake igjen til Oslo, (etter endt tjeneste, en fredag da).

    Jeg kunne ikke takke nei til det, syntes jeg.

    Men jeg hadde ikke lyst til å handle mat, i den litt kjedelige Prix-butikken, på Ellingsrudåsen da.

    Så jeg ba dem om å slippe meg av, ved Furuset-senteret, sånn at jeg kunne handle noe mat, (Pizza Grandiosa osv. da, som jeg var glad i da, når det var helgeperm osv.), på Rema-butikken der da.

    (Hvor Helene og Carmen, fra OBS Triaden, jobba, blant annet).

    ‘Bor du her altså Ribsskog’, sa Løvenskiold til meg, da jeg gikk ut av bilen, ved Furuset Senter der.

    Jeg svarte ‘ja’, for jeg syntes ikke at jeg kunne svare nei, siden jeg jo bodde på Ellingsrudåsen, like ved, og siden jeg hadde bodd i Høybråtenveien, og tatt T-banen fra ved Furuset Senteret der, når jeg jobba i Norsk Hagetidend, osv., da.

    (Men Løvenskiold var skikkelig nedlatende da, (må man vel si), siden jeg bodde i Oslo Øst da.

    Han trodde kanskje at jeg var derfra og.

    Jeg tror ikke han visste at jeg bare hadde bodd i Oslo, i tre år, som student, og at jeg egentlig var fra Larvik og Berger da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sundheim, Skjellum og meg, vi begynte å henge litt sammen, på fritida, de siste par månedene, på Terningmoen.

    Dem dro meg med på kino, for å se ‘Bram Stoker’s Dracula’, (var det vel), i Hamar.

    (For kinoen i Elverum hadde brent ned, var det vel).

    Og vi dro også for å sole oss, ved et tjern, (som var en kjent badeplass da), i Elverum.

    (Hvor vi også dro litt for å se litt på damene og sånn vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens vi tre, kjørte rundt i Elverum, i bilen til Sundheim eller Skjellum vel.

    Så spurte noen engelske folk oss, om veien, til hotellet, i byen.

    Og jeg, (som satt i baksetet), jeg måtte svare da, for det klarte ikke Sundheim eller Skjellum å gjøre, på engelsk da, (virka det som).

    Og Skjellum måpte vel litt, (tror jeg), når han hørte engelsken min da.

    (Hvis jeg ikke misforstod da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo fått meg til å begynne å digge sånne skrekkfilmer og zombie-filmer, og sånn, på slutten av 80-tallet.

    (Selv om jeg hadde sansen får skrekkfilmer før det og.

    Jan Snoghøj pleide å ta med skrekkfilmer og actionfilmer, opp til meg, i Leirfaret 4B, noen ganger, tidligere på 80-tallet.

    Og da ville ofte Christell, (og Pia etter at hu flytta dit), og noen kamerater av Snoghøj, også sitte i stua mi og se de filmene da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og høsten 1992, (var det kanskje), så skulle filmen Evil Dead 3, (eller noe), bli vist, på Rockefeller.

    Og Øystein Andersen, han spurte om jeg skulle være med, (siden vi hadde pleid å se på de tidligere Evil Dead-filmene da, og Øystein Andersen var en stor fan av Evil Dead 2, blant annet da).

    Og Kjetil Holshagen, (fra Sande), var vel også med, (mener jeg å huske).

    Og muligens fler av Øystein Andersen sine kamerater da.

    Og på kinoen der, på Rockefeller, så traff vi faktisk Berget, fra lag 3, i troppen min, på Terningmoen, husker jeg.

    (Og dette var vel en av de siste gangene forresten, som jeg fant på noe, sammen med Øystein Andersen og dem da.

    Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 4).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, når jeg hadde vakt, på Terningmoen, etter jul engang vel.

    Så måtte jeg plutselig ha vakt, to dager på rad.

    For nettopp Berget, han hadde plutselig tatt tyvperm, (må man vel kalle det), og dratt inn til Oslo, (av en eller annen grunn da).

    Og jeg var også oppført som reserve, på vaktlistene, for den neste dagen.

    Så jeg måtte ha vakt 48 timer i strekk da.

    Og fikk liksom ikke sovet ut da.

    For når man hadde vakt, så ble man vekket, hver fjerde time, (eller noe), for da måtte man gå streifvakt eller sitte i vaktbua da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg var ferdig med å ha vakt, (i to dager i strekk da), så hadde jeg en ‘kræsj’ med sersjant Dybvig, husker jeg.

    Og sa noe sånt som at, ‘det skjønner kanskje du og, hvis du tenker deg om’.

    At jeg ble sur, siden jeg måtte ha vakt, to dager på rad da.

    (Jeg var i litt dårlig humør da, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 44: Enda mer fra høsten 1990

    Ikke så lenge før jeg slutta å jobbe i Hageselskapet, (husker jeg).

    Så måtte jeg også sitte litt i sentralbordet der, husker jeg.

    Mens de hadde personalmøte der.

    (Siden jeg var praktikant, og ikke jobba der fast da).

    Og da ringte det noen folk, som ikke ville abonnere lenger, på Norsk Hagetidend, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel mens jeg satt og jobbet på sentralbordet, (som vel muligens også var resepsjonen), at jeg først hørte ordtaket, (som Gro Harlem Brundtland fremførte, på radio, mener jeg at det var), at ‘det er typisk norsk å være god’.

    Dette var som noe nytt for meg, husker jeg.

    Jeg var så vant til å høre, (om musikk osv.), at ‘det er bra til å være norsk’.

    Men dette om, at ‘det er typisk norsk å være god’, noe sånt hadde jeg ikke hørt før.

    Så selv om jeg var Høyremann, så syntes jeg at dette ordtaket, som vel var del av en slags kampanje, for å få folk i Norge til å bli blidere osv., før vinter-OL, på Lillehammer, i 1994.

    Så syntes jeg at dette var en litt oppmuntrende ting, å høre da, (husker jeg), på radioen der da.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det mens jeg var på jobb hos Hageselskapet, at jeg først hørte dette ordtaket).

    Og de hadde vel også noen ‘Folk i form til OL’-plakater, (eller noe sånt), der og, mener jeg.

    Så det var nesten litt som å bo i Nord-Korea, (kan man vel kanskje si), å bo i Norge, på begynnelsen av 90-tallet.

    Flere statlige kampanjer for å fikse opp nordmenn, for at landet liksom skulle bli sånn noenlunde presentabelt, ovenfor utenlandske TV-tittere og turister, (i forbindelse med OL på Lillehammer), var i full gang, (virket det som for meg, ihvertfall, husker jeg).

    Så jeg syntes at dette også var litt pussig/merkverdig da, husker jeg.

    Men jeg husker også at jeg ble litt muntret opp da, av at det var typisk norsk å være god.

    For det hadde jeg ikke hørt noe om før.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke alltid like positiv, til Gro Harlem Bruntland.

    Hennes TV-opptredener, fra 80-tallet, hvor hun hisset seg veldig opp, i debatt-dueller, med Høyre-formann Kåre Willoch, hadde jeg ganske friskt i minne.

    Og en gang, i leiligheten til Mette og Arne, når det var snakk om Gro Harlem Bruntland, på TV-nyhetene, (eller om Arne Thomassen hadde nevnt henne).

    Så kom jeg med en negativ kommentar da, (siden jeg var Høyremann), om Gro Harlem Bruntland da.

    Og da eksploderte nesten Mette Holter, (husker jeg).

    Og sa noe sånt som at, Gro Harlem Brundtland, hun ville ikke Mette Holter høre noe stygt om da.

    For Gro var flink og sånn da.

    Og det visste seg at Mette Holter kjente Gro Harlem Brundtland personlig, siden de hadde vokst opp sammen og gått på skole sammen, (eller noe lignende ihvertfall), i området rundt Parkveien, i Oslo Sentrum da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det å kjenne noen som kjente Gro Harlem Brundtland, det kom litt som et sjokk for meg, (må jeg innrømme).

    (Kanskje spesielt siden at denne personen var akkurat Mette Holter).

    For Mette Holter var liksom den arbeiderklasse-bingo-dama da.

    (Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).

    Og jeg syntes at det kunne være litt vanskelig å ta hu Mette Holter helt på alvor, siden hu liksom var så ‘kitschy’ og sånn da.

    Hu så på seg selv, som ‘hu dama som alltid vant på bingo’, og gikk med sånne spesielle amerikansk-aktige røde plast-briller vel, og samla på elefant-figurer og sånn da.

    Så hu var liksom ikke som en akademiker akkurat, (eller hvordan man skal forklare det), hu Mette Holter da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så at Mette Holter hadde vokst opp sammen med, (og kjente), Gro Harlem Brundtland.

    Det var noe som nesten skremte meg litt, må jeg innrømme.

    Siden jeg ikke stolte helt på dømmekraften, til Mette Holter da.

    For Mette Holter virka ikke så smart for meg, (må jeg innrømme).

    Og hu virka også ganske så følelses-styrt, for meg, noen ganger.

    Samtidig med at hu var inne i en personlig krise, på den her tiden, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Hu kom med utbrudd om at hu ikke klarte å få seg selv til å se noe fiks/fin ut lenger, til dattera si Kirsten, osv., (sånn at man kunne høre det i hele leiligheten da, husker jeg).

    Og hu hadde jo allerede kommet med et utbrudd, ovenfor meg, studieåret før, (en gang jeg var på besøk hos Arne og Metter der, på Furuset), om at hu ble lei seg, på grunn av Pia og meg, siden det å se oss, minte henne på det, at hun ikke var ordentlige mammaen til Axel da.

    (Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel, av Min Bok 2).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Jeg fikk ikke avsluttet dette kapittelet igår, (6. februar 2012), da jeg skreiv det.

    For det ble litt seint her, og jeg sovna.

    Men det var fortsatt en god del, som skjedde, denne høsten, i 1990.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 43: Mer fra høsten 1990

    Det var vanskelig å ikke bli litt betatt av Bergljot Gundersen, syntes jeg forresten, da jeg jobbet for Hageselskapet der.

    Jeg leste på nettet nå, at hun var født i 1962.

    Og altså var åtte år eldre enn meg.

    Men jeg husker godt at jeg syntes at hun var veldig attraktiv og pen.

    Det var egentlig vanskelig å finne noen svake sider, ved Bergljot Gundersen, (syntes jeg).

    Hun var pen og vakker, (må man vel si), og hun hadde utstråling og virket også veldig intelligent, (syntes jeg).

    Hun var også veldig høflig og hyggelig, må man vel si.

    Og var vel også ganske atletisk, tror jeg.

    Og jeg ville ikke gjettet på at hun var mer enn 25 år gammel, (eller noe sånt).

    Jeg trodde ikke at hun var gammel som 28, den høsten, som jeg jobbet sammen med henne.

    Jeg var jo bare såvidt fylt 20 år da, men jeg ville ikke ha tippet på, at hun var så mye som åtte år eldre enn meg vel.

    Jeg syntes ihvertfall ikke at det virket sånn, som at hun var som en annen generasjon enn meg, for å si det sånn.

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Jeg husker ihvertfall at jeg syntes at hun var veldig attraktiv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn sånn var det.

    Navnet hennes var jo forresten kanskje litt rart da.

    Jeg husker at Redaktør Lønø nevnte noe om en Bergljot, den første dagen, som jeg jobbet der vel.

    Men det navnet hadde jeg aldri hørt før, (husker jeg).

    Og jeg ville vel trodd det, at hvis noen het Bergljot, så var det kanskje en gammel grandtante, eller noe sånn.

    Men når jeg så at det var hu unge, pene blonde dama vel, som het Bergljot.

    Nei, da syntes jeg det var litt spesielt, må jeg si.

    Så hun var en veldig spesiell dame, må man vel si, hun Bergljot Gundersen.

    (Altså på en positiv måte da.

    Hun var ikke en person som man lett glemte, for å si det sånn).

    Og det var nesten som at det var et friskt pust, i kontorene til Norsk Hagetidend der, når hun var der, må man vel nesten si.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Likevel, så kan jeg ikke si det, at Norsk Hagetidend sine lokaler, var som et sjekkested akkurat.

    Neida, Redaktør Lønø var veldig konform.

    Og det var vel også Bjerregaard og Bergljot Gundersen, må man vel si.

    Så det var ikke sånn at man var veldig personlige der akkurat, (til vanlig).

    Alle satt ved sitt skrivebord da.

    Og alle unntatt meg hadde sitt eget kontor vel.

    Så det var veldig konformt og ordentlig der da.

    Og det var ikke sånn at folk satt ved siden av hverandre og samarbeidet, og sånn, hele tiden.

    Neida, man satt ved hvert sitt skrivebord, og gjorde de arbeidsoppgavene, som man hadde fått tildelt, av redaktøren da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg slutta hos Hageselskapet der, så fikk jeg en veldig bra attest, husker jeg, av Redaktør Knut Lønø da.

    Det stod at jeg var flink osv., da.

    Men jeg reagerte litt, på at det ikke stod personnummeret mitt, på den attesten da.

    Men da sa Lønø det, at han ikke var noen stor tilhenger, av personnumre.

    Han forklarte det, at hvis vi hadde hatt personnumre, i Norge, under krigen.

    Så ville tyskerne ha fått kontroll, på veldig kort tid, sa han, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at jeg fikk sjansen, til å lære litt om planter, osv., da jeg jobbet for Hageselskapet.

    Blomster, (eller om det var stauder), de kunne være et-årige, eller to-årige, osv. da, (husker jeg).

    (Uten at jeg vel noen gang skjønte helt hva det betydde).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg husker også det, at jeg leste om hvordan man la torvtak, i en eller annen bok eller artikkel, som jeg skulle gjøre et eller annet jobb-relaterte greier med der da.

    (Og på julebord og sånn, seinere, så har det hendt at jeg har prøvd meg på det, å fortelle, litt etterhvert, under middagen, om hvordan man legger torvtak og sånn da.

    Etter at man har fått i seg noen halvlitere eller drinker da.

    Og man ikke finner på noe særlig mye andre ting å prate om da).

    Og det er to måter egentlig, som man kan legge torvtak på da, husker jeg.

    Den ene er, at man kan spa opp noen jordflekker, med gress på, og legge oppå taket på huset eller hytta da.

    Men det som er viktig da, det er at man tar gress-tuster, som vokser, i nærheten av hytta da.

    Hvis ikke, så kan det tenkes, at gresset ikke vil trives, oppå taket av hytta da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det finnes også en annen måte, å legge torvtak på.

    Og det er å først legge jord, og så så gress-frø, i jorda, oppå taket av hytta da.

    Men da, så er det viktig, å bruke mange forskjellige typer, av gress-frø, (når man sår da).

    (I en slags blanding da, må man vel si).

    For det er vanskelig å vite, akkurat hvilke gress-typer, som vil klare å overleve, akkurat i det klimaet, som er der hvor den spesielle hytta ligger da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og sånn er det vel, på julebord, at man liksom skal fortelle noen sånne historier og sånn da, (noen ganger ihvertfall vel).

    Så det har hendt, (ihvertfall da jeg var sånn i begynnelsen av 20-årene), at jeg har begynte å bable, om torvtak og sånn da, under middagen, på diverse julebord, med OBS Triaden og sånn vel.

    Mest for tull da.

    Mens jeg har lata som at jeg var veldig opptatt av det her og sånn da, kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hageselskapet hadde også noen bøker, (eller artikler), som jeg skulle arkivere, (eller noe), om bonsai-trær, husker jeg.

    Bonsai var noen japanske trær da, som man liksom skar til på en spesiell måte, (eller noe), sånn at de skulle bli som små miniatyrer, (var det vel), av vanlige trær da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I forbindelse med at noen pressemeldinger, skulle sendes til noen danske aviser.

    (Eller til det danske Hageselskapet, eller noe sånt, kanskje).

    Så la jeg også merke til det, plutselig.

    Der jeg satt ved skrivebordet mitt, og dreiv på med noe Hageselskap-arbeid da.

    At de hadde en Anker Heegaards gate, i København da.

    Hvor en av Hageselskapet sine kontakter, (av noe slag), holdt til da.

    Og da måtte jeg nesten skryte litt, til hun Bjerregaard da.

    (Som vel var den eneste, som jobba så sent, for det var fleksitid der, og jeg er jo rimelig b-menneske, så jeg var vel ikke akkurat den første som dukka opp på jobb der vanligvis, klokka sju om morgenen, for å si det sånn.

    Det var vel heller sånn, at jeg oftere dukka opp der, mellom klokka ni og ti, eller noe sånn vel).

    For Anker Heegaard, det var en kjent dansk fabrikkdirektør da, som var min tipptippoldefar, (eller noe), siden han var bestemor Ingeborg sin oldefar da, (eller noe).

    Men seinere, så har jeg jo bodd, i Waldemar Thranes gate, i Oslo.

    (Hvor jeg leide en hybelleilighet, av Rimi).

    Og da la jeg jo fort merke til det, at en av parallellgatene der, til Waldemar Thranes gate, den het nettopp Bjerregaards gate da.

    (Det samme navnet, som hu svenske dama, hos Hageselskapet het da).

    Også hadde jeg sitti og skryti, 5-6 år tidligere, til hu samme Bjerregaard da, at en gate i København, var oppkalt, etter min danske slektning da.

    Også var det også en gate i Oslo, som var oppkalt etter hu svenske Bjerregaard-dama, (hos Hageselskapet), sin slektning.

    Så da følte jeg meg litt dum, (i 1996), da jeg fant ut dette da, (husker jeg).

    Men da må jeg si det, at hu Bjerregaard, hos Hageselskapet, var veldig høflig da.

    (Og ikke like umoden som meg).

    Siden hun ikke skrøt, av at en gate, i Oslo, het Bjerregaards-gate da.

    Når jeg selv begynte å skryte, av at en gate i København, var oppkalt etter min tipptippoldefar, Anker Heegaard da.

    (Noe jeg ikke visste om fra tidligere, før jeg la merke til det, akkurat da jeg satt og jobba med noen arbeidsoppgaver, for Hageselskapet der da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del ting som hendte, disse par månedene, som jeg jobbet, hos Det Norske Hageselskap.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 41: Mer fra Det Norske Hageselskap

    Noe av det rareste som skjedde.

    Mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Det var at plutselig så dukka det opp en tidligere direktør der.

    (En slags sjuende far i huset nesten).

    Som skulle ha et slags kontor, med egen seng i, (hvis han ble sliten), på det gamle kopi/printer-rommet, (eller noe), som egentlig tilhørte Norsk Hagetidend da.

    Men det som gjorde meg mest irritert.

    (For de hadde en slags fest/feiring der, i anledning av innvielsen, av det nye eks-direktør-kontoret da).

    Det var at en eller annen der, sa at madrassen, til senga, som han gamle direktøren der, skulle ha på kontoret sitt, den het Jensen(!)

    Da blei jeg sur gitt.

    For Jensen Møbler, det var jo de som holdt til ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, der.

    Og hvor alarmen gikk støtt, (uten at noen slo den av), sånn at bestemor Ågot ofte sov dårlig om natta da.

    Som nærmeste nabo til Jensen Møbler.

    Og Jensen Møbler hadde bygd ut og bygd ut da, siden de hadde flytta til Sand, fra Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gjorde unna de arbeidsoppgavene, som de hadde til meg, hos Norsk Hagetidend, ganske kjapt.

    Så etterhvert så ble jeg jobbende like mye, på Hageselskapet sitt lager, på Tøyen.

    Der jobba det en gammal ‘gubbe’ nesten, fra Fredrikstad.

    Og jeg hjalp han da, med å pakke og frankere pakker.

    Som mye bestod av bøker, men også blomsterløk og sånn vel, fra lageret til Hageselskapet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så virka ikke frankeringsmaskinen, husker jeg.

    Også ringte han fra Fredrikstad, etter reparatør da.

    Også var det bare kontakten som hadde falt ut.

    Men det tenkte ikke vi på å sjekke da.

    Så da ble han gubben fra Fredrikstad sur gitt, husker jeg.

    For da hadde vi kosta Hageselskapet mye penger, på grunn av at vi var dumme da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han gubben fra Fredrikstad, han var ofte rimelig sur da.

    Og klagde på kona si, husker jeg, og sa at gamle kjærringer var som ‘tørre kvisthøl’, osv.

    Så han anbefalte meg å holde meg unna dem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen fra Færøyene, hadde vunnet en vervepremie, hos Hageselskapet, husker jeg at han gubben fra Fredrikstad, fortalte meg, en gang, (som jeg jobba på lageret på Tøyen der da).

    Og det var et veksthus, (husker jeg).

    Men han fra Fredrikstad, han hadde bare latt den forsendelses-slippen, ligge nederst i en boks der, i mange måneder da.

    For han visste ikke hvordan han skulle få sendt noe til Færøyene da.

    Jeg hadde jo gått på Handel og Kontor, og hatt et fag som het Kontorlære, noen år før det her.

    Og der var det noen ganger noen eksempler, som hadde med reiser til Færøyene, å gjøre, (eller noe sånt).

    (I forbindelse med at vi lærte å lese noen litt spesielle rutetabell-bøker, eller noe sånt da.

    I første klasse vel, på Handel og Kontor da).

    Så fra Handel og Kontor, (på Sande Videregående), så huska jeg det, at det ble nevnt i noen lærebøker, (i noen eksempler, eller lignende), at det gikk en eller annen rutebåt, fra Bergen til Færøyene da.

    Og jeg nevnte det for han gubben fra Fredrikstad da.

    At det kanskje gikk en båt fra Bergen dit.

    Men da svarte vel ikke han så mye, tror jeg.

    Men han la vel bare vel den ordreseddelen tilbake igjen nederst i den boksen, (eller hva det var), tror jeg.

    Så om de fra Færøyene noen gang fikk veksthuset sitt.

    Det veit jeg ikke.

    Så det husker jeg at jeg syntes at var dårlig kundeservice, fra Hageselskapet.

    Og jeg syntes også at dette var uhøflig, ovenfor noen av våre nordiske naboer da, husker jeg.

    (Hvor noen folk til og med var så ‘norsk-vennlige’, at de hadde begynt å abonnere på et norsk hageblad da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I det samme bygget, som Hageselskapets lager, lå i, på Tøyen.

    Så lå det også en kiosk, drevet av noen innvandrere, (husker jeg).

    (Som så litt skremmende/’Al Quaida-aktige’ ut, kanskje).

    Og der fikk jeg tilbake en svensk femmer en gang, husker jeg.

    Og en svensk femmer er det ikke så lett å bli kvitt igjen, i Oslo, merka jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så dukka også hu litt eldre kontordama, til Norsk Hagetidend, (som hadde vært sykmeldt), opp på jobb igjen da.

    Men hu mener at jeg overhørte, at sa til Redaktør Lønø, at hu ikke likte meg da.

    For jeg hadde vært så morsk, eller noe sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg begynte å jobbe, hos Norsk Hagetidend der.

    Så var det noen som sa, at det gikk an å gå der og der, og ta seg en røyk, for de som røyka da.

    Men en gang, etter en stund.

    Så fikk jeg kjeft, fordi at jeg hadde gjort det da.

    For de hadde visst sett det, at en innbruddstyv, hadde gått inn, der hvor jeg hadde stått og røyka da, eller noe.

    (Fikk jeg høre, da jeg kom tilbake fra lunsjpausen min, en gang).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble også forklart det, at på noen kontorer, så var det lov å røyke.

    Så jeg kunne bare gå inn på det og det kontoret da, (ble jeg fortalt), hvis jeg ville ha en røykepause da.

    Og jeg prøvde det en gang, (og gikk inn på kontoret til ei dame i 40-åra der, eller noe sånn vel, som jobba i etasjen under Norsk Hagetidend der da).

    (Etter å ha jobba der en stund da).

    Men ble litt rart det og.

    Så det var ikke sånn at jeg gjorde det så mange fler ganger, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Arne og Mette, de hadde Filmnet da, (som jeg ikke var vant til å ha).

    Så Arne Thomassen, (som var arbeidsledig, på den her tida vel), og jeg.

    Vi pleide å sitte oppe bortimot halve natta da, og se på filmer, nesten hver eneste kveld vel.

    Så det hendte at jeg var rimelig trøtt, når jeg dukka opp på jobben, hos Det Norske Hageselskap der da, husker jeg.

    Men dette var jo en jobb, hvor jeg ikke fikk noe ekstra betalt, iforhold til vanlig arbeidsledighetstrygd.

    Og dette var også en jobb som kontor-praktikant, enda mitt felt var markedsføring og data da.

    Denne jobben, var en jobb, som hadde passa, hvis jeg hadde slutta, etter det første året, på Handel og Kontor.

    Men jeg hadde jo gått to år til, på Handel og Kontor.

    Og bestått årskurs fra Markedsføringslinja og Datalinja da.

    Og jeg hadde også gått et år på NHI, og lært data på universitetsnivå derfra.

    Så Arbeidsformidlingen hadde tulla med meg da, og gitt meg en praksisplass, som ikke passa for meg da.

    Og jeg var vel også vært åpen om det, både ovenfor Arbeidsformidlinga og Hageselskapet, at jeg bare hadde et friår fra NHI, for å spare opp penger da.

    Siden at NHI var en privat høgskole, hvor det kosta en god del å studere.

    Sånn at studielånet ikke alltid strakk til, sånn at det varte, gjennom hele studieåret da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som skjedde, den tiden, som jeg jobbet, hos Det Norske Hageselskap.

    Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Denne var ganske gammel, så jeg vet ikke hvorfor de hadde den. Det var nok fra de første månedene på Matland/OBS, året jeg hadde et friår, fra NHI

    img070

    img071

    PS.

    Det skoleåret, (1990/91), så leide jeg egentlig et rom, hos faren og stemora til halvbroren min, Axel Thomassen.

    Men jeg hadde ikke noe skrivebord og sånn der.

    Så jeg fikk ikke rota meg, til å bytte adresse, til Høybråtenveien 25D.

    Så hos Folkeregisteret, så bodde jeg på Abildsø i to år vel.

    Men egentlig så bodde jeg der bare i et år.

    Og da jobba jeg ikke, for jeg fant ikke noe ekstrajobb.

    Ved siden av studiene, førsteåret på NHI.

    Men jeg leste mye science fiction-klassikere osv., som 1984 av George Orwell.

    Og gikk i platebutikker osv.

    Jeg var litt udisiplinert, det første året jeg studerte.

    Jeg var sjelden på forelesninger osv.

    Jeg var nesten litt bohem kanskje, hva nå egentlig det ordet betyr igjen.

    Jeg hadde så lett for å lære data, så jeg tok ikke forelesningene så nøye.

    Jeg var vel mest opptatt av damer på den tida der, må jeg vel innrømme.

    Og musikk og pub til pub-runder og sånn.

    Men men.

    Men jeg skjerpa meg litt etterhvert.

    For økonomien min gikk underskudd, så jeg måtte gå på sosialen, i 2-3 måneder, våren 1990, var det vel.

    Men som man ser, så fikk jeg meg jobb, høsten 1990.

    Så etter den ‘kræsjlandinga’, det første året jeg bodde i Oslo, med egen økonomi, så tok jeg meg sammen da.

    Jeg jobbet også i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, det året der, høsten 1990, før jeg begynte på Matland/OBS Triaden.

    Men der fikk jeg bare 4.000 i måneden i lønn.

    Mens jeg fikk over det dobbelte, på OBS Triaden.

    Så derfor ville jeg heller jobbe i butikk.

    For jeg var ikke garantert videre jobb, hos Norsk Hagetidend, når den tre måneders praksisplassen var ferdig.

    Så derfor satset jeg heller på å få meg jobb.

    For 4.000 i måneden, var litt lite for meg.

    For søstra mi hadde påvirka meg litt, så jeg røyka 10 sigaretter om dagen, eller noe.

    Og sånne ting da.

    Så 3.000 til mat og røyk og klær og månedskort, det var litt lite.

    Og jeg skulle liksom spare, til det neste året på NHI.

    Så derfor var jeg ikke fornøyd med den jobben hos Norsk Hagetidend, siden den jobben var så dårlig betalt.

    Så da begynte jeg heller å jobbe på Matland/OBS Triaden, da jeg fikk tilbud om jobb der, etter å ha jobbet hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, i kanskje ca. to måneder da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå tror jeg at jeg skjønner det.

    Det må ha vært fordi jeg spurte om kopi av selvangivelse, for 1990, i den første e-posten.

    Det er antagelig derfor, at hun på skattekontoret sendte det skatteliste-skjemaet, (eller hva det heter), for 1990.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Kanskje jeg kan få sånne, for årene 1991 til 1999.

    Vi får se.

    Det blir artig i såfall.

    Vi får se.

    PS 3.

    Kanskje de er så snille, at de kan sende sånne skattelister, for resten av årene på 80 og 90-tallet også?

    Vi får se.

    Her er mer om dette:







    Gmail – Skatteliste for 1990







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Skatteliste for 1990





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, May 25, 2010 at 12:55 PM





    To:

    "Nordby, Lise Pernille" <lise.nordby@skatteetaten.no>



    Hei,

    tusen takk for alle selvangivelsene, som jeg fikk i posten her i England igår!
    Jeg så at jeg også fikk noe som het Skatteliste, for året 1990.
    (Pluss selvangivelser med lønnsoppgaver for årene 2000 til 2005).

    Men jeg tenkte på det.
    Jeg driver å skriver en slags selvbiografi, på blogg, fordi jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Og en lege i Helgeroa, som kanskje ble litt forvillet av min onkel Martin Ribsskog, har skrevet på en journal, om meg, at jeg kun har jobbet ved siden av skolen.
    (Og det kan man jo se, i selvangivelsene du sendte, at jeg tjente over 300.000 i året, (med frynsegoder), i 2001, f.eks. som butikksjef i Rimi).

    Så det var veldig fint å få dokumentasjon, på det her.
    For Rimi nekter også å sende meg attest og kursbevis, enda jeg har jobba i Rimi, fra 1992 til 2004, dvs. i 12 år.
    Og min slekt i Norge, de nekter å sende meg mine papirer, så jeg har ingen papirer fra Rimi, enda jeg vant en driftskonkurranse, i 2001, som butikksjef på Rimi Langhus, og fikk brev og en penn i premie, fra Rimi-Hagen.

    Så jeg lurte på om jeg kunne være så snill å få sånne skatteliste-skjemaer også, fra årene 1991 til 1999.
    Og fra 1988 og 1989, (da jeg jobba i Drammen).
    Og fra 1984, 85, 86 og 87, da jeg plukka jordbær, ihvertfall to somre.

    For jeg driver å skriver om det her på blogg osv., i et forsøk på å få rettighetene mine.
    Så på forhånd takk hvis dere har muligheten til det!
    Det haster ikke da, det er ikke noe stress liksom.

    Men hvis dere har tid å ordne det, en dag det ikke er så mye å gjøre, så hadde det vært kjempefint, eventuelt!
    Igjen tusen takk for alle de selvangivelsene, det var veldig bra!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/18 Nordby, Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    OK

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent

    – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 12. mai 2010 17:04

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: Re: Skatteliste for 1990

    Hei,

    ok, er det sånn det fungerer.

    Jeg har ingen papirer på at jeg har jobbet på Rimi, for de vil ikke sende.

    Så hvis du har mulighet, mens du holder på med det her, så kan du

    kanskje sende selvangivelsene fra år 1999 til 2005?

    For da får jeg noen papirer som viser hvor mye jeg jobba i Rimi osv.,

    som jeg evt. kan bruke i en arbeidssak, som jeg har hos LO, mot Rimi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/12 Nordby, Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    Hei

    Selvangivelsene for 1990 er makulert. Vi har kun de 10 siste år av

    selangivelsen liggenes i henhold til loven.

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 11. mai 2010 17:51

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: Re: Skatteliste for 1990

    Hei,

    men kanskje dere

    har kopi av selvangivelse da.

    For det står jo på selvangivelsen hvilke firma man jobbet i.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Fødselsnummeret mitt er 250770 30568.

    2010/5/11 Nordby,

    Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    Hei

    Beklager det sene svaret.

    Når det gjelder utskrift fra protukollen for inntektsåret 1990 må

    vi ha fødselsnummeret ditt for å vite at vi gir det riktige opplysninger.

    Vedrørende hva som kan forventes å få ut at protukollene så vil det

    kun være skatteklasse, brutto formue, brutto inntekt, netto inntekt, skatter med

    noe mer. Det står ikke i våre protukoller hvor du jobbet hen eller navnet på

    firmaet.

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Bautz, Wenche

    Sendt: 25. mars 2010 08:18

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: VS: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990




    Fra: Hansen, May Britt

    Sendt: 25. mars 2010 08:16

    Til: Skatt øst – fellespost

    Sentralarkiv

    Emne: VS: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. mars 2010 01:06

    Til: Skatt øst – fellespost

    Emne: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990

    Hei,

    jeg jobba på OBS

    Triaden, i Lørenskog, men bodde i Oslo, i 1990, for jeg leide et rom, hos min

    tidligere stefar, fra da jeg bodde i Larvik, Arne Thomassen, og hans samboer

    Mette Holter, på Furuset, (men året før bodde jeg på Abildsø, og

    kontormulighetene mine var ikke så bra på Furuset, så jeg fikk vel ikke skifta

    adresse, de var vel ikke så blide, hvis jeg brukte telefonen mye, f.eks. Men

    men).

    En fredag, som jeg

    kom hjem fra jobben på OBS, og skulle ha helgefri, så ble jeg mer eller mindre

    mot min vilje, dratt med, av min stefar, Arne Thormod Thomassen, for å rydde et

    lager hos Forsvarets overkommando, som sjauer, ved St. Olavs plass vel.

    For han jobba innen sjauing, som leder, og mangla folk.

    Så da hadde jeg

    ikke noe valg, fikk jeg høre, 'jo da, du skal bli med å jobbe', fikk jeg høre.

    Og jeg var vel litt redde for dem, siden hu Mette Holter hadde vært i den

    italienske mafiaen, og hadde tre barn med en i Ancona-familien, i USA.

    Jeg måtte

    sikkerhetsklareres, sa min tidligere stefar, da vi kom til Forsvarets

    overkommando der.

    Og det gikk greit, jeg ble sikkerhetsklarert.

    Men jeg husker

    ikke hva det firma het.

    Vi jobba fredag, hele lørdag utover kvelden, og også lenge på søndagen, med å

    tømme det lageret da.

    De andre syntes at jeg var morsom, siden jeg var ny, og jeg var nesten som en

    maskott der, og de lot meg kjøre en truck inne i gangene hos Forsvarets

    overkommando, og jeg var så trøtt og sliten, for jeg hadde hatt full

    arbeidsuke, allerede på fredagen, så jeg sovna nesten og kræsja i en dørkarm,

    helt til slutt på søndagen.

    Men han tidligere

    stefaren min døde nesten, for jeg og han måtte stå oppå trucken, og holde fast

    noe greier, og da kom det en stålbjelke, som hverken sjåføren eller Arne

    Thormod så, så jeg måtte klappe han på hue, og da så han bjelken og dukka.

    Hvis ikke så hadde han nok blitt alvorlig skada eller død, er jeg redd, for å

    få en sånn bjelke rett i hue, i 10-20 km/timen, eller hva det var, det er nok

    ikke så artig.

    Så jeg lurer på om

    de folka i det firma var lugubre, for jeg synes at de foreldra til halvbroren

    min kunne være litt lugubre da.

    Jeg var jo bare 20 år, og prøvde å oppføre meg høflig, siden jeg fikk leie et

    rom for 1000 i måneden, hos dem, men det var jo ikke så bra da, synes jeg, at

    de omtrent tvang meg til å jobbe.

    Det likte jeg egnetlig ikke, men jeg var litt sånn fastlåst, siden jeg leide av

    dem.

    Men hadde det vært mulig å fått tak i en ligningsattest, fra 1990, hvor det

    burde stå hva det firmaet heter, hvor jeg jobbet som sjauer, hos Forsvarets

    overkommando.

    På forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Adresse:

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia






  • I Norsk Hagetidend, så jobba jeg med forefallende kontorarbeid, i et par måneder, som praksisplass, fra arb. formidlingen, på beg. av 90-tallet

    hagetidend

    http://www.hageselskapet.no/portal/page?_pageid=33,384786&_dad=portal&_schema=PORTAL

    PS.

    Jeg må prøve å få tak i en referanse derfra.

    Den gamle redaktøren, Knut Lønø, skrev en bra attest.

    Men han er vel pensjonert nå, og hun nye redaktøren, som også jobbet der, på den tiden jeg jobbet der, Bergljot Gundersen, vil ikke være referanse, av en eller annen grunn.

    Jeg har jo arbeidssaker både mot Bertelsmann/Microsoft og Rimi, (og OBS), så jeg trenger referanser fra før jeg begynte i OBS, i 1991.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var blant annet fra da jeg jobbet i Norsk Hagetidend, at jeg lærte om leserundersøkelser.

    For jeg var den som måtte telle og lage statistikk, over svarene som leserne sendte inn da.

    Så sånn var det.

    Jeg leste meg også til, hvordan man legger torvtak, og jeg jobba også en del på Hageselskapets lager, på Tøyen, sammen med en litt eldre kar fra Fredrikstad, som vanligvis jobba aleine der, og pendla ganske langt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg tror vi kan ta en evaluering, av avstemningen, som har vært, på johncons-blogg, de siste dagene. Bra innsats av leserne!

    avstemning

    Det er bare en dag igjen av avstemingen, og den har vært på bloggen, i 5-6 dager, som en del har sett, kan man se, for det har kommet inn 34 stemmer, noe som jeg vel må si at jeg synes er veldig bra, for den avstemningen, den var litt gjemt bort, et stykke ned på bloggen, så dette er faste lesere mye, vil jeg tippe, som har stemt her.

    Jeg husker da jeg jobbet i Norsk Hagetidend, høsten 1990, og da hadde de også leserundersøkelse.

    Og da tror jeg det ikke var så mange fler enn 34 besvarelser, som de fikk inn, så nå begynner snart johncons-blogg å nærme seg Norsk Hagetidend-størrelse, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    (Og dette betyr ikke at jeg har kalt hverken leserne av Norsk Hagetidend eller johncons-blogg, for grønnsaker).

    Men men.

    Bare fleiper.

    Hovedresultatet, vil jeg si, er at 79% av de som har stemt, ønsker mer klager i form av e-poster, til myndighetene osv.

    Så jeg får prøve å skjerpe meg, når det gjelder å sende inn de e-postene, til myndighetene osv., når det gjelder mangel på respekt for mine rettigheter, som er utpreget over hele linja, vil jeg si, spesielt fra myndighetene, men også fra en del organisasjoner og firma.

    Men men.

    Musikk, var ikke så populært, den fikk bare stemmer fra 8% av de som stemte, så jeg lurer på, om jeg skal prøve å fase ut musikken, fra johncons-blogg, og kanskje opprette en egen johncons musikk-blogg f.eks.

    Vi får se, jeg får ha det her litt i bakhue.

    Men det var veldig bra å få tilbakemeldinger, på innholdet, på johncons-blogg, så det synes jeg var veldig bra innsats, fra johncons-blogg sine lesere, så nå synes jeg at bloggens lesere fortjener skryt her.

    Så igjen tusen takk til leserne av johncons-blogg, for hjelpen med dette.

    Det var noen kategorier, som jeg glemte, så jeg skal prøve å få satt opp en ‘Hvilken type innhold ønsker du mer av på johncons-blogg (del 2)’.

    Og etter dette, så har jeg planlagt en avstemning, om det skal være mer avstemninger på bloggen.

    (Bare fleiper igjen).

    Nei vi får se, dette med avstemninger, er litt nytt på bloggen, så jeg prøve meg litt fram med disse, eventuelt.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå har jeg startet en musikkblogg, og det første temaet jeg prøver å finne ut av, er hvilke artister, som var inspirasjonen for Ole I’Dole, og hans femi stil, på 80-tallet:

    http://johncons-musikk.blogspot.com/