Stikkord: Norsk Slektshistorisk Forening

Hei,

Når man snakker om norsk adel, er det entydig knyttet til historien.

Treschow er ikke lenger en adelsslekt, selv om de i sin tid var

det. Slektens overhode i dag, Mille Marie Treschow, har ingen titler og

ingen privilegier, hun er ikke adelig og hun har aldri vært det. For

ikke å lage en semantisk diskusjonen om hva "er en adelsslekt"

innebærer, gjør jeg dette tydelige skillet på hva de var og hva

de er. Man må ta hensyn til det historiske aspektet når

man likevel i presens gjerne sier at f.eks. "Treschow er en norsk

adelsslekt". De er altså likevel ikke det, ikke idag, tross

presens i språkbruken.

Den eventuelt danske (oftest) tilknytning norske adelsslekter hadde,

ble ikke påvirket av norsk lov – de beholdt sitt danske adelskap om de

hadde det, men mistet det i Norge. Ditt spørsmål går jo nettopp på

dette: Den danske grenen er dødd ut, og du ønsker å føre tittelen

tilbake til Norge fordi du mener at du er arveberettiget til selve

tittelen. Jeg skal ikke gå inn på hvorvidt du ville vært rett mann til

barontittelen iht arverekken om du kunne arvet den her – men du kan

altså uansett ikke føre den tittelen tilbake til Norge.

Grunnlovens § 108. "Ingen Grevskaber,

Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden oprettes."

Det gjaldt nye hus.

Adelsloven av 1821 handler blant annet om overføring av privilegier

(makt) fra eksisterende gravskaper osv til sivile myndigheter (dvs

amtmennene = fylkene) (se hele lovteksten i

http://hoelseth.com/acts/act18210801.html). Adelslovens § 6

handler om nålevende (altså i 1821) personers rett til å bære titler

til sin død – de selv, og deres ektefødte, arveberittigede barn etter

visse kriterier. Ikke lenger enn det. Loven slutter slik: "Efter de

Personers Død, som saaledes vedblive i Besiddelse af visse

adelige Rettigheder, ophører alt arveligt Adelskab her i Riget."

Det gjaldt alle de gamle husene. Dermed er både nye hus og arvelige

adelshus opphørt.

Du får se det positive i det. Som det er, slipper du i alle fall å ta

hensyn til om du synes Løvenkiold er fine nok for en forening du vil

være medlem av, all den til det ikke finnes noen norsk adelsforening.

Hverken for de fine eller de ikke fullt så fine. Jeg tror vel ikke

adelsforeningene tar slike hensyn, selv om det vel var slik i de

virkelig gode, gamle (franske adels)dager at det tok tre generasjoner

fra en adelsfamilie ble opprettet til den virkelig var akseptert inn i

det gode selskap. Jeg tror vel Løvenskioldene fint hadde kommet seg

gjennom det kravet.

Ellers hadde jo Groucho Marx en fin regel for hvilke foreninger han

ville og ikke ville være medlem av: "Do I want to join a group that

would have me as a member?" Jeg har brukt den regelen noen

ganger. Men Norsk Slektshistorisk Forening slapp (meg) nå gjennom

nåløyet allikvel… 😉

Mvh

Carsten

Erik Ribsskog skrev:

Hei,

du sier det ikke er adel i Norge, men det er noe som heter

'norske adelsslekter':

http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter

Så begrepet adel blir nok brukt om noen norske familier likevel,

vil jeg si, selv om adelen formelt er avskaffet.

Så det var derfor jeg tok opp dette.

Så adelen i Norge er vel kanskje ikke avskaffet, men

privilegiene til adelen er avskaffet.

Men det blir en annen diskusjon.

F.eks. Treschow, (fra Larviks-distriktet), skal visst være en

adelig familie som holder til i Norge da, ifølge Wikipedia.

Og også f.eks. Løvenskiold, selv om min mormor Ingeborg Ribsskog, sa på

telefon, ifjor, var det vel, at disse Løvenskiold ikke var så fine som

Gjedde, for Gjedde kom nordover mye tidligere.

(Ifølge min mormor som døde i sommer).

Så derfor er det ikke så fristende for meg, å være med i noe eventuell

norsk adelsforening, hvis Løvenskioldene skal være med, for de synes

jeg ikke er så fine da.

Så derfor har jeg prøvd å ta det her med dere da.

Men jeg får finne noen som er eksperter på det her med Gjedde og

Adeler-adel osv.

Eller at jeg prøver den heraldiske foreningen f.eks. som du

foreslo.

Tusen takk for hjelpen med å foreslå nettsteder og foreninger osv.!

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no>

Hei,

Joda, både Sverige og Danmark har adelen sin i behold, de – og sine

respektive adelsforeninger som tar seg av deres ve og vel. Når jeg

henviser til Wikipedia, er det bare for å gi deg mer å lese på – ikke

fordi jeg ikke vet. Adel er og forblir i en saga blott her til lands;

akkurat når det gjelder den saken trenger du nok ingen ekspertise ut

over min.

Heraldisk Selskap (Societas Heraldica Scandinavica) er en annen

forening som sysler dels med gamle adelsætter, men også med heraldikk i

sin alminnelighet; kommunevåpen, byvåpen osv. Redaktør av bladet deres,

Heraldisk Tidsskrift, er den danske Poul greve Holstein, og norsk

redaksjonsmedlem er Kaare Seeberg Sidselrud (hans epost er heraldikk@gmail.com). Heraldikken er jo ikke

strengt knyttet til adelen alene, men likevel en gren som nært knytter

opp til den delen av samfunnet.

Et annet tips, og spesielt når du sitter i England og ikke lett når

bibliotek og arkiver her, er å legge ut spørsmål på Digitalarkivets

brukerforum. Se www.digitalarkivet.no,

klikk /debattforuma/ i venstre ramme, og klikk deg videre inn på

/brukarforum/ som du finner i spalten under "Digitalarkivets

debattforum". Legger du ut velfunderte slektshistoriske spørsmål der,

er det en mulighet for at noen fatter interesse og hjelper deg videre.

Generelt vil jeg anbefale deg å gjøre en del grunnforskning før du spør

om for mye der. Les litt hva andre gjør og se hvilken type spørsmål som

genererer gode svar. Forumet er ikke ment som en "snarvei" til egen

slektsforskning, men mer som et diskusjons- og hjelpeforum for de

tingene man sitter fast på. Ut over det er det et rent diskusjonsforum

om alt som

har med slektsforskning å gjøre. Det står noen retningslinjer for

bruken på Digitalarkivets nettsider. Legg merke til at det ikke er

Digitalarkivet som svarer deg der, bare andre brukere, hvis de har lyst

og føler at de har noe å bidra med.

Lykke til med slektsforskningen!

Mvh

Carsten Berg Høgenhoff

Erik Ribsskog skrev:

Hei,

nei, men de har jo f.eks. en adelsforening i Danmark da.

Så hvis det ikke finnes adel lengre, hvorfor har de en adelsforening da?

Men det finnes vel kanskje ikke noe adelsforening i Norge, så tenkte

jeg at Norsk Slektshistorisk Forening ble det nærmeste.

Jeg bor i England skjønner du, så det blir ikke så lett for meg, å dra

innom biblioteket deres, sånn uten videre.

Men kanskje senere anledning.

Jeg prøver også å finne ut om farfaren min sin slekt nemlig, Øivind

Olsen, fra Holmsbu/Berger, for jeg har klart å finne ut om mine

bestemødres slekter, og litt og om morfaren min, Johannes Ribsskog, men

farfaren min har jeg ikke klart å finne ut så mye om.

Beklager at jeg sendte det til feil e-post adresse, jeg så vel bare den

jeg sendte det til, på websiden deres, men det er mulig at jeg ikke så

nøye nok dessverre, det er nok mulig.

Jeg tenkte kanskje at dere syntes det var artig, at noen norske arvet

baron Adeler, og kanskje kan kalle seg baron Adeler, for det står jo

det, på WIkipedia, at i Norden, så blir hele familiien adelige hvis de

er etterkommer etter en baron.

Men jeg ser at dere også henviser til Wikipedia, så jeg får kanskje

prøve å få tak i noen som er eksperter på slikt.

Så jeg får lete videre etter noen som er eksperter på det her med

baron-titler osv.

Men igjen mange takk for svar, og kanskje jeg dukker opp, hvis det er i

orden, i biblioteket deres, og prøver å finne ut mer om farfaren og

morfaren min, f.eks., ved en senere anledning.

For han Cort Adeler er jo så kjent, så det burde vel ikke være

nødvendig å gå til biblioteket deres, hvis man ønsker å finne ut mer om

han, og det samme vel med han Ove Gjedde, regner jeg med.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no

<mailto:siec@online.no>>

Hei,

Du sendte både den første og denne eposten til webredaksjonen i

Norsk Slektshistorisk Forening, ikke til kontoret. Det er ikke

helt uvanlig at så skjer, men helt rutinemessig videresendes alle

henvendelser som ikke er ment for internettredaksjonen. Jeg

videresender også dette brevet til kontoret på rett adresse dit:

kontor@genealogi.no <mailto:kontor@genealogi.no>. Jeg beklager at

du ikke har hørt fra oss ennå.

Jeg er ingen ekspert på dette, og du får ta dette som svar fra meg

personlig, ikke fra foreningen som sådan, men kort:

Adel er jo noe som for lengst er avskaffet i Norge. Det vi trygt

kan si, er at du nok ikke kan kalle deg baron ut fra tanken om

noen norsk baron-tradisjon, som du skriver. Det finnes ingen slik

tradisjon her til lands lenger. Som det står på wikipedia.no

<http://wikipedia.no>: "Grunnloven av 1814

forbød utnevnelse av ny

adel, og de siste, ganske beskjedne, adelige privilegiene ble i

1821 avskaffet ved lov."

(http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter).

Som en mellomordning fikk endel individer som allerede bar en

tittel beholde den – men bare for seg selv i sin egen levetid.

Deres barn fikk ikke bære noen adelstittel, selv om slekten hadde

hatt slike arvetitler i generasjoner.

Ang det øvrige du spør om: Når det gjelder det rent

slektshistoriske, anbefaler jeg deg å ta en tur på Norsk

Slektshistorisk Forenings bibliotek i Slektsforskernes Hus,

Lakkegata 21 i Oslo. Uten at jeg har registeret foran meg, vil jeg

tro at det der finnes bøker om mange av slektene du nevner. Det

kan være et godt sted å starte. Vi har dessverre ikke kapasitet

til å gjøre forskningsarbeidet for deg, og noen av spørsmålene du

stiller krever kanskje en del leting i arkiver og litteratur. Se

mer om bibliotekets åpningstider på

http://www.genealogi.no/biblioteket/biblioteket.htm.

Det er også store slektshistoriske samlinger for eksempel på

Deichmanske bibliotek i Oslo.

Med vennlig hilsen

Carsten Berg Høgenhoff

Redaktør av www.genealogi.no <http://www.genealogi.no>

Erik Ribsskog skrev:

Hei,

det kunne ha vært artig å fått en eller annen form for

tilbakemelding fra Norsk Slektshistorisk Forening, om at min

mormor arvet den siste baron Adeler.

Og min mor fikk pengene som forskudd på arv.

Siden min mormors tante, var det vel, giftet seg med baron

Adeler, og ble baronesse da.

Min mormor var forresten også i Gjedde-familien.

Så jeg tror det er ganske mulig, at hun var den nærmeste

slektning av både Cort Adeler, og Ove Gjedde, som koloniserte

Trankebar for Danmark-Norge, som var fra den danske delen av

Skåne.

(Gjedde-slekten var visst fra Småland).

Pengene etter baron Adeler, gikk til et hus i Jegersborggate,

i Larvik, i 1978, visstnok.

Men, min mormor skriver forskjellig årstall, (og da indirekte

forskjellig hus, forskjellige steder i testamentet).

Min fars samboer siden 1980, Haldis Humblen, har også

Johanitter-ordenen, i slekta, så jeg i Aftenpostens tekstarkiv.

Og hun har tulla fælt med meg, under oppveksten, og jeg måtte

bo alene fra jeg var ni år.

Og jeg lurer på om bestemor Ingeborg også var i en orden.

Så jeg lurer på om Johanitterordenen her har tullet med

Adeler-slekten, siden den var norsk, eller noe?

Så her hadde det vært artig å fått noe tilbakemelding.

Jeg tror ihvertfall at jeg kan kalle meg baron (Adeler), siden

min mor fikk pengene etter baron Adeler, og er min mor, (som

døde i 1999), sitt eldste barn.

Så jeg kan vel da kalle meg baron Erik Ribsskog da, vil jeg

mene, eller Erik Ribsskog baron Adeler.

Hva sier norsk baron-tradisjon om navneformen?

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/11/25 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com

<mailto:eribsskog@gmail.com>

<mailto:eribsskog@gmail.com

<mailto:eribsskog@gmail.com>>>

Hei,

visste dere at min mor, Karen Ribsskog, som var norsk, (med

danskfødt mor, Ingeborg Ribsskog, riktignok), arvet den siste

Baron Adeler, med navn etter Cort Adeler?

Tror dere det er greit at jeg kaller meg baron Adeler da,

(siden

det var en tittel, og Adeler-slekten er utdødd i Danmark,

ihvertfall), siden jeg er min mor, (som døde i 1999), sitt

eldste

barn?

Jeg sender med kopi av en side om dette, fra min mormor,

(Ingeborg

Ribsskog, som døde i sommer), sitt testamente.

Mvh.

Erik Ribsskog