johncons

Stikkord: Norske Vannsenger

  • Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)

    https://www.nb.no/items/3b2c2cc72f71647c4d7ece4e495fb466?page=11&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).

    Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.

    Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.

    (Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.

    Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.

    Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).

    Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.

    Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.

    Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.

    Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).

    Min far gjorde kanskje det (noen ganger).

    Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.

    (Før han ble stjålet av Humblen-familien.

    Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).

    Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).

    (Dette var forresten på den nye fabrikken.

    Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).

    Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Min farfar hadde jobba for Jebsen.

    Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.

    Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.

    Og da satt han nok og løste kryssord, osv.

    (Som på den tida jeg bodde der).

    Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.

    Men han hadde egentlig tre.

    Min far er den eldste (født i 1944).

    Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.

    Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).

    Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.

    Og så har de utvidet mange ganger.

    Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.

    (For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.

    Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.

    Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.

    (Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.

    Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.

    For å si det sånn).

    Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.

    Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).

    Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.

    Og alt var alltid helt strøkent der.

    (Må man vel si).

    Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).

    Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.

    Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.

    (Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).

    Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.

    (Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).

    Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.

    Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.

    Noe sånt).

    Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).

    Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.

    Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.

    Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).

    (Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.

    Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.

    Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.

    Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.

    Nemlig Eastwood.

    For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.

    Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.

    Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).

    Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.

    Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.

    (Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).

    Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.

    Noe sånt).

    Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.

    (Noe sånt).

    Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.

    (Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.

    Sa min far en gang (på telefonen).

    Mens jeg bodde i England).

    Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS 10.

    Det var også sånn.

    At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.

    Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.

    Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.

    At min far heller ville lage vannsenger, osv.

    (Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).

    Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).

    Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).

    Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).

    Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.

    (Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.

    Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).

    Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.

    (Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).

    Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.

    Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).

    At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.

    (Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.

    For det var et slit/herk, mente min far.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 12.

    Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):

    https://www.nb.no/items/1c53cc98c63bcb5633ecc8965185d86a?page=15&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22~1

    PS 13.

    Når det gjelder min fars båter.

    Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.

    Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).

    Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).

    Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.

    (Som lyn fra klar himmel).

    Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.

    Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.

    Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).

    Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.

    Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.

    (Ihvertfall var det til Holmestrand.

    Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.

    Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).

    Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.

    Noe sånt).

    Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).

    Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.

    Og han karen henta min far.

    Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.

    (Han var da full).

    Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.

    (Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).

    Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.

    Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.

    For å si det sånn).

    Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).

    Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).

    Det var forresten sånn.

    At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.

    (Husker jeg).

    Min far skrøyt til marina-mannen.

    Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).

    For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Sande Avis

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Påminnelse/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com 16. januar 2024 kl. 08:31
    Til: redaksjonen@sandeavis.no
    Kopi: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no, Kjersti Sortland kjersti.sortland@budstikka.no, juridisk juridisk@datatilsynet.no, Drammens Tidende – Personalia personalia@dt.no, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, post post@finkn.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, “inger.lise.blyverket” inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, post post@spesialenheten.no
    Hei,

    nå søkte jeg på navnet mitt på ‘Bokhylla’.

    Og da så jeg at den homse-dritten deres stod der enda.

    Hvem er det som har satt inn denne dritten, som får meg til å se homo ut, lurer jeg.

    Jeg er har gått på Sande videregående, i en klasse med mange pene damer (på økonomi-linja på handel og kontor, etter grunnkurs-året).

    Og jeg er fra Berger, som ligger i deres nabo-kommune.

    Og jeg har spilt mye fotball, for Berger.

    Det var vel sånn at deres kjendis Knut Th. Gleditch ropte meg opp, som turneringens beste spiller, på Vinn Sande Cup, en gang, på midten av 80-tallet.

    (Selv om jeg da var i kiosken.

    Og ikke fikk med meg akkurat hva som skjedde.

    Men trener Skjelsbek ga meg et trofe (uten å si et ord).

    Og så solgte min far ‘min’ leilighet på Bergeråsen (jeg bodde i en leilighet tilhørende min farfars firma Strømm Trevare, men min far ble stjålet av Haldis Humblen, som fikk min far til å jobbe for henne i en vannseng-butikk på Strømsø, i Drammen).

    Og så får jeg lese dette homse-greiene, i avisa deres, 40 år seinere.

    Hva skal dette bety.

    Jeg har også klint med ei tenåringsdame på deres forsamlingslokale Fremad, hvor min yngre stesøster Christell dro meg med, da jeg var russ 89 i Drammen, og jobba på CC Storkjøp.

    Så dette veit Sande-folk godt, at jeg er en odelsgutt/gromgutt fra Roksvold/Sand/Berger, som ikke har det minste til overs for noe slags perverse homse-greier.

    Det var ingen homser på Berger, da jeg vokste opp der (på 80-tallet).

    Men min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund, har seinere kommet ut av skapet, og er nå åpent homofil.

    Så det er kanskje han dere mener.

    Han var helt forskjellig fra sin tvilling-bror Eirik, husker jeg, på 80-tallet.

    Men det var ingen som skjønte at Arnt var homo.

    For det var helt utenkelig (på den tida) at noen fra Berger skulle være homo (husker jeg).

    Så dette er bare tull og tøys og nedrakking fra deres side.

    Dere er kanskje sure fordi at jeg hadde bedre drag, på Fremad-damene, enn mange Sande-folk.

    Det var også sånn at ei Tina ‘Turbo’ Hansen bøy seg fram til meg der (husker jeg).

    Men jeg var nesten kamerat med hennes kjæreste Stekke (som bodde like ved).

    Så da meldte jeg pass, husker jeg, når hu Tina ville knulle (eller hva hu mente) nedi en skråning (utafor Fremad).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: lør. 18. feb. 2023 kl. 00:07
    Subject: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: redaksjonen@sandeavis.no
    Cc: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no, Kjersti Sortland kjersti.sortland@budstikka.no, juridisk juridisk@datatilsynet.no, Drammens Tidende – Personalia personalia@dt.no, postkasse@datatilsynet.no, post post@finkn.no, sfovpost@statsforvalteren.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, tr@forbrukertilsynet.no, abuse@telia.com, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, eian@eianadvokat.no

    Hei,

    det er noen nett-troll som har satt inn en homo-aktig bursdagsannonse om meg, i Sande Avis, i 2015.

    (3. september 2015).

    Og dette har jeg klagd på til PFU blant annet.

    Men PFU har visst ikke tatt dette med dere.

    Denne annonsen stod også i Drammens Tidende og Budstikka.

    Og de fjerna dette.

    Men jeg fikk meg et sånn pluss alt-abonnement nå ganske nylig.

    Og da så jeg dere har den annonsen fortsatt, i deres e-avis.

    Og dere har også sendt dette til Nasjonalbiblioteket.

    Så den annonsen er også på ‘Bokhylla’ (Nasjonalbiblioteket sitt nettbibliotek) hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så om dere kan rydde opp i dette (som burde ha vært rydda opp for mange år tilbake).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: søn. 13. des. 2015 kl. 04:29
    Subject: Oppdatering/Fwd: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no
    Cc: Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no, Kjersti Sortland kjersti.sortland@budstikka.no, juridisk juridisk@datatilsynet.no, Drammens Tidende – Personalia personalia@dt.no

    Hei,

    jeg har også skrevet om dette, på blogg, (i august):

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/08/og-enda-enda-enda-enda-enda-enda-enda_24.html

    Og det er en ting, at Budstikka nå har sletta, denne falske, (og
    trakasserende), annonsen.

    Men de kunne også, har trykket, en beklagelse, (sånn som Aftenposten
    gjorde, da de nylig ‘dreit seg ut’, på lignende vis, ettersom jeg har
    forstått det).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Jørgen Dahl Kristensen Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no
    Date: 2015-12-07 8:59 GMT+01:00
    Subject: SV: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny
    oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: “eribsskog@gmail.com” eribsskog@gmail.com

    Hei.

    Vi har nå fjernet denne bursdagshilsenen.

    Med vennlig hilsen

    Jørgen Dahl Kristensen
    Redaksjonssjef Budstikka

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Kjersti Sortland
    Sendt: 6. desember 2015 16:29
    Til: Jørgen Dahl Kristensen Jorgen.DahlKristensen@budstikka.no
    Emne: VS: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Kjersti Sortland
    Sendt: 6. desember 2015 16:26
    Til: ‘Erik Ribsskog’ eribsskog@gmail.com; PFU Pressens faglige
    utvalg pfu@presse.no
    Emne: SV: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754

    Hei.

    Dette er aller første gang jeg blir gjort oppmerksom på at Budstikka i
    august skal ha publisert en bursdagshilsen som var uønsket.
    Jeg var altså ukjent med at så skal ha skjedd, og med at du skal ha
    ønsket en beklagelse fra oss.
    Jeg skal få noen i ledelsen i Budstikka til å ta kontakt med deg i
    morgen, for å sette seg inn i dette.

    For øvrig må jeg si at jeg synes det er leit, hvis noen har brukt en
    så fin tjeneste som bursdagshilsenene, til å tulle – hvis det er det
    som har skjedd.

    Med vennlig hilsen
    Kjersti Sortland,
    Redaktør.

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 6. desember 2015 16:14
    Til: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no
    Kopi: Kjersti Sortland Kjersti.Sortland@budstikka.no
    Emne: FKlage/Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754

    Hei,

    på Dagbladet.no, så står det, at Aftenposten, har publisert, en falsk
    dødsannonse, om at julenissen, er død:

    http://www.dagbladet.no/2015/12/06/nyheter/innenriks/aftenposten/dodsannonse/42262095/

    Og Budstikka, de publiserte, en falsk annonse, om meg, i høst, hvor
    det ser ut som, at jeg er homo, (for det står: ‘Elsker deg gutten
    min’. Og: ‘Klem fra Glenn’. Osv.):

    http://www.budstikka.no/vis/personalia/greetings/16528380

    Og dette har ikke Budstikka beklaget.

    For jeg er heterofil, og har ikke noe ønske, og har ikke noe ønske, om
    å få mitt rykte ødelagt, for å si det sånn.

    Jeg sendte vel om dette, til Datatilsynet, (og de aktuelle avisene,
    for denne falske annonsen, var også publisert, i Sande Avis, var det
    vel, varslet noen meg om, anonymt, var det vel), når jeg først så det.

    Men Aftenposten, har visst beklaget, at de publiserte en falsk
    annonse, om at julenissen er død.

    Men det er visst så vanskelig, å fjerne denne falske, (og
    æreskrenkende), annonsen, om meg, virker det som.

    Så da vil jeg ha erstatning, for tort og svie, (som det heter), fra
    PFU, for dette svineriet, til Budstikka, (må jeg kalle det).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2015-12-01 2:56 GMT+01:00
    Subject: Deres brev av 25. november/Fwd: Ny oppdatering/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: kringkastingsradet@nrk.no
    Cc: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, lisens@nrk.no,
    info@nrk.no, “Hilde I. Slevigen” post@inkassoklagenemnda.no,
    post@forbrukerradet.no

    Hei,

    jeg viser til Deres brev, av 25. november, (som jeg vedlegger en
    skannet kopi av), hvor dere ber meg, om å betale kringkastingsavgift.

    Problemet er, at jeg ikke har hatt TV, siden jeg bodde, i England,
    (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).

    Jeg ble utsatt, for en tvilsom utkastelse, i Liverpool, høsten 2011.

    Og etter det, så har jeg ikke hatt TV.

    Så dere får sende erstatningen, som dere skylder meg, for å ha løyet
    og prata dritt om meg, i programmet Tweet 4 Tweet, noen måneder etter
    at jeg ble kastet ut, og kun fikk lov å ta med, en brøkdel av mine
    ting, må jeg si, at det var.

    Så kanskje jeg kjøper meg TV da.

    Det er vel Jenny Skavlan, som har tulla med meg igjen, tenker jeg, og
    sendt denne regningen.

    For jeg har ikke kontaktet dere, ihvertfall.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er heller ikke tradisjon, i min slekt, for å betale, NRK-avgift.

    Det mener jeg ihvertall å huske, fra 80-tallet, at min far ikke ‘gadd’ det.

    Men han var etterkommer, etter den svenske spionsjefen Ødel Ødla.

    Så det er mulig, at min far regner seg, som diplomat, og derfor slapp, å betale.

    Noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 2.

    Har dere funnet igjen kåseriene, etter min morfar Johannes Ribsskog nå?

    Det må da være noe rart, når dere ikke klarer å finne disse?

    Det må være snakk om, 10-20 kåserier, fra krigens dager og fram til 80-tallet.

    (Min NRK-programleder-morfar, var også kjent under navnet Johs. Ribsskog).

    Skjerpings igjen, må jeg si da.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2015-11-27 12:06 GMT+01:00
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak
    ref: 26/3754
    To: kringkastingsradet@nrk.no
    Cc: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no

    Hei,

    jeg leste på Dagbladet.no i dag, at Kokkvold, nå er ny leder, i
    Kringkastingsrådet:

    http://www.dagbladet.no/2015/11/27/kultur/nrk/kringkastingsradet/42145278/

    Det blir ‘klient’, (for å bruke et ‘ny-ord’), må jeg si.

    For han har tulla med meg, i PFU, (jeg sendte ymse klager dit, da jeg
    bodde, i Leather Lane, i Liverpool, hvor jeg bodde, fra 2006 til
    2011).

    Og nå tuller Kringkastingsrådet med meg, og vil ikke sende erstatning,
    for at Jenny Skavlan og Thomas Selzter har prata dritt om meg, (og
    sagt at det ‘lukter psykose’ osv., når de prata om meg).

    Så dette blir som noe klamt, vil jeg si.

    Er ikke ‘andedammen’ Norge større, enn at samme person, skal få lov
    til, å tulle, med folk, ‘overalt’, liksom.

    Dette må jeg klage på, synes jeg.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere skylder meg, for tort og svie, i forbindelse med, at dere prata
    dritt om meg, på Tweet 4 Tweet.

    Dere har også nå, fulgt rådet mitt, (se de tidligere e-postene), om å
    ha en e-post-adresse, som ikke er personlig, ser jeg.

    Da burde erstatningen min fordobles, mener jeg, siden jeg også må få
    erstatning, for det, at jeg liksom også, må styre/lede dere.

    Nå har jeg ventet, i mange måneder/år, på disse erstatningspengene.

    Hvor blir de av, lurer jeg.

    Så pengene, før jul, (adressen min finnes på mitt nettsted).

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2015-01-31 17:03 GMT+01:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på
    NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: pfu@presse.no
    Cc: “erik.berg.hansen” erik.berg.hansen@nrk.no

    Hei,

    NRK kaller dette programmet en ‘humorserie’:

    http://tv.nrk.no/serie/tweet4tweet

    Men Wikipedia kaller det et ‘talkshow’:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Tweet4tweet

    Så formen på programmet er sånn, at det ikker opplagt, om dette er
    dokumentar eller komikveld.

    Det er greit, å le litt, på lørdagskvelden, (på TV), av de som har
    vært på boksen, hele uka, liksom.

    Men å bare le.

    Og latterliggjøre, og lyve.

    Om folk, uten at de er kjente først, og er vel-etablerte.

    Det blir som noe fascistisk, synes jeg.

    Og dette med den rare formen, på programmet.

    Man kan lure på, om poenget med programmet var, å ødelegge ryktet
    mitt, eller noe i den duren.

    Dette kan man lure på, mener jeg.

    Så dette vil jeg klage på.

    De løgnene jeg nevner.

    Det er blant annet det, at Seltzer sier, i TV-programmet, at jeg er en
    nettbutikk-kar, som har begynt, å blogge.

    Men han snudde ting på hodet.

    For jeg begynte å blogge, i 2007.

    Og begynte med nettbutikk, i 2010.

    Og bloggen er en nød/rettighets-blogg.

    Og det ble ikke nevnt, i programmet.

    En annen løgn, var at jeg skrev ‘hundre sider hver dag’.

    Men det var en overdrivelse.

    Og Skavlan sa at jeg ‘blander børs og katedral’.

    Men jeg er ikke kristen.

    Jeg er ateist eller hedning.

    Så jeg synes at katedral blir som noe fjernt, for meg.

    Og som jeg ikke vil forbindes med.

    Og dessuten, en blogg, er en logg.

    Og at man skriver om forskjellig på en blogg.

    Det er ikke imot bloggens natur liksom, (mener jeg), for å si det sånn.

    Da forstår ikke den selverklærte ‘IT-jenta’ Skavlan noe om hva en
    blogg er, mener jeg.

    At jeg blogger om hva jeg driver med, på min nød/rettighets-blogg.

    Det er det at jeg ikke får rettighetene mine, som er det underliggende.

    Og at jeg da prøver å få en nettbutikk til å gå bra.

    Det er også en del av min kamp, for å få mine rettigheter.

    Jeg vet ikke hvorfor, jeg ikke får rettighetene mine.

    Men det kan være, at folk er fascistiske, og ikke vil hjelpe andre,
    som er arbeidsledige, for eksempel.

    Men at de er mer villige til å hjelpe, hvis man jobber med noe.

    Hva vet jeg.

    Det kan jeg ikke vite.

    Så at jeg skal bli dømt, fordi at jeg prøver å finne meg et levebrød.

    Dette, (at jeg ikke har fått mine rettigheter, og at jeg har blogget
    om dette), det hadde foregått, siden 2007.

    Og TV-programmet kom ut, i 2012.

    Så det er en grense, for hvor lenge, man kun kan varsle, liksom.

    At Norge og nordmenn, har latt som at de har ‘raue saue-auer’, ved å
    ignorere de sakene jeg har skrevet om, på bloggen min, i fem år, (som
    det var, i 2012).

    Det er jo ikke min feil, (for å si det sånn).

    Så her er det kanskje NRK, som skjønner det, at de skulle ha skrevet,
    i 2006, (da jeg mailet de, om min arbeidssak, mot Arvato).

    Og så kødder de med meg, seks år seinere, fordi at de frykter, at
    deres ‘unlateles-synd’ og svik, vil bli avslørt.

    Det må nok heller være noe sånt, tror jeg.

    Dessuten, ei fra Oslo Katedralskole, spurte meg, om jeg ville gi
    penger, til en innsamlingsaksjon, som de hadde, ved Aker Brygge, ifjor
    høst.

    Så hu blanda også børs og katedral.

    Skal ikke NRK drite ut henne da?

    Og Jenny Skavlan selv, er jo både skuespiller og sydame.

    Så hu driver også med mer enn en ting.

    Så er det galt liksom, da.

    Hun/NRK har ikke noen rett, til å dømme meg.

    (Som de jo gjør, når de sier dette, med børs og katedral).

    Så her er det løgn og fanteri.

    Innpakket i et ‘lumskt’ konsept, som jeg må si, at Tweet 4 Tweet virker som.

    Som en oppdatering.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nyhus, het han hos dere, som prata om å ‘pisse i motvind’, da jeg
    ringte dere, i 2009 deromkring, var det vel.

    En ufordragelig og kvalm type, spørr dere meg.

    Jeg har ikke gått på journalisthøyskolen eller dranket på Dasslokket.

    Så at jeg skal få en sånn uhøvla og vulgær Dasslokket-tone, i trynet,
    når jeg ringer dere, fra England.

    Det vil jeg ha meg frabedt.

    Men han er vel dau nå, av kreft, hvis jeg skulle tippe, etter å ha
    sitti for mye, i smog-en, på Dasslokket.

    Jeg vil ikke engang, gå så langt, som til å prøve å tolke denne
    setningen hans, (om å pisse i motvind).

    For da blir jeg bare kvalm må jeg si, av dette oppgulpet.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: Sat, 31 Jan 2015 16:06:21 +0100
    Subject: Klage på NRK/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på
    NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no

    Hei,

    har jeg sendt om dette til dere?

    Jeg leste en artikkel, på Dagbladet.no nå, om Kringkastingsrådet.

    (http://www.dagbladet.no/2015/01/31/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/kringkastingsradet/37466326/).

    Og det er ikke fordi at jeg ikke har andre ting å gjøre.

    Men jeg har vært så misfornøyd, med hvordan Kringkastingsrådet har
    behandlet min klage, på NRK’s TV-program Tweet 4 Tweet.

    (Hvor jeg ble tulla med, av Thomas Seltzer og Jenny Skavlan).

    Jeg tror ikke, at jeg har sendt om dette, til dere.

    For pressens faglige utvalg, det navnet, heter jo noe om ‘pressen’.

    Og pressen kommer vel av de maskinene, som trykte aviser.

    Så at man kunne klage på NRK, til PFU, det har jeg vel ikke tenkt på
    som en selvfølge.

    Men det stod noe lignende, i den artikkelen, som at man kunne klage,
    til PFU, på etiske problemer, hos media.

    Og dette at NRK angrep meg, som var en grunder/entrepenør, i
    oppstartfasen, på den måten.

    (Ved å latterliggjøre og le av meg.

    Og lyve om meg.

    Før de har gjort det norske folk kjent med meg, på en bra måte).

    Det syntes jeg, at er uetisk.

    Så det vil jeg klage på.

    Og løgnene i seg selv, (som det står mer om, i den videresendt
    e-posten, som følger med, denne e-posten), de er jo uetiske nok, i seg
    selv, de og.

    Så jeg prøver å sende om det her, til dere.

    Selv om jeg har hatt dårlig respons fra dere tidligere.

    Jeg fikk høre det, fra en sånn ‘Dasslokket-sliter’ hos dere, (da jeg
    ringte dere, fra England, for en del år siden.

    Noe om å: ‘Pisse i motvind’.

    Så det er kanskje ikke så mye håp, i forbindelse med det, at jeg
    sender denne e-posten.

    Det er vel som å si, at det er stor forskjell, på de forskjellige
    endene, i en andedam.

    Men men.

    Jeg får prøve å ta en ‘sendings’, åkke som.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2014-09-17 21:32 GMT+02:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd:
    Erstatningssak ref: 26/3754
    To: “HRET (postmottak)” post@hoyesterett.no
    Cc: erik.berg.hansen@nrk.no, info@nrk.no, Postmottak Sivilombudsmannen
    postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    jeg kom på noe mer, om denne klagen.

    Tweet 4 Tweet-programmet, de snudde også ting på hodet.

    De sa at jeg hadde nettbutikk først, og så blogg.

    Men jeg startet nød-blogg, i 2007, og nettbutikk, i 2010, (etter at
    nødbloggingen hadde blitt en livsstil, liksom).

    Og det var også mye mer tull og tøys, som jeg har tatt med om før.

    Som at jeg skrev flere hundre sider hver dag, (eller noe i den duren).

    Og at jeg liksom blandet børs og katedral.

    (Noe jeg har forklart om, i den forrige e-posten, at helt klart er
    trakassering av meg.

    Alle kan ha nettbutikker.

    Men ikke meg, som har nødblogg, (som har vært oppe så lenge, at det
    har blitt en livsstil).

    Jeg er for tiden i Oslo.

    Og i butikker osv., så ser jeg trynet til denne ‘Selters’, (som jeg
    ikke hadde hørt om, da jeg flytta til England, i 2004. På den tida var
    det Harald Eia og Bård Tufte Johansen og dem, som var kjente), i et
    blad, som heter Campus, (nr. 3, 2014).

    Og i det bladet, så står det, (i et intervju, med Thomas Seltzer), at:
    ‘Han gikk i lære hos ‘Skavlis”.

    Og da menes det vel Frederik Skavlan.

    Så her kan det være, (deres populære program-vert), Fredrik Skavlan,
    som trekker i tråder, (tenkte jeg, etter å ha lest denne
    student-publikasjonen).

    Har Skavlan ‘driti seg ut’, ved å ikke ville ha med meg, i sitt kjente
    program, (siden at jeg er så kjekk, eller noe, og ville fått Skavlan
    til å se mindre kul ut, eller noe sånt?).

    Og så har han får sin niese Jenny Skavlan og sin ‘læregutt’ Seltzer,
    til å drite meg ut, i et ‘nisje-program’.

    For å ødelegge livet mitt.

    For hvis jeg blir kjent, så får Skavlan kjeft, siden at han ikke ville
    ha meg med, i programmet sitt, (på den tida, som jeg begynte å
    nød-blogge).

    Er det noe sånt, som ‘førehev’?

    Med anti-samrøre/kameraderi-hilsen,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2014-09-06 23:39 GMT+01:00
    Subject: Klage på NRK/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: “HRET (postmottak)” post@hoyesterett.no

    Hei,

    jeg ble minnet på denne klagen.

    Siden at det var i en nettavis, om at Jenny Skavlans bikini-designer,
    hadde blitt snytt, eller noe i den duren.

    Sivilombudsmannen har ikke svart.

    Kringkastingsrådet sier at siden jeg har nevnt TV-programmet, (Tweet 4
    Tweet), i e-poster osv., så kan jeg ikke få erstaning.

    Men jeg mener det, at det blir som noe russisk, at de skal inn i huet
    mitt, liksom.

    Og også at det blir som noe overvåking, hvis de sitter der, og
    gransker bloggen min, for å finne noe de kan bruke mot meg, av alt jeg
    har blogget om, i de siste sju årene, (og dette er faktisk en
    nød-blogg).

    Så de bruker min nød-blogg mot meg, noe jeg synes er patetisk og forkastelig.

    Dessuten synes jeg det, at 25.000, er alt for lite i erstatning.

    De sa mye tull og tøys om meg.

    Som at jeg skrev hundre sider hver dag.

    Og gjorde narr av web-design-ferdighetene mine.

    (Men dette var en nødløsning, på grunn av flere hacking/kapring-angrep).

    Og de sa at jeg blandet børs og katedral.

    Siden jeg har en nettbutikk, (og en nød-blogg).

    Det er greit for hvem som helst, å ha en nettbutikk.

    Unntatt for meg, virker det som, (ifølge Jenny Skavlan, på Tweet 4 Tweet).

    Så jeg blir gjentatte ganger her, (både av Jenny Skavlan og
    Kringkastingsrådet), trakassert, fordi at jeg har en nød-blogg, virker
    det som.

    Det er jo helt tulle-ruskt, molbo-land.

    Og det er på Disimilis-stadiet, må jeg si.

    Og Seltzer latterliggjør meg også, på sin ‘Doktor Brille-aktige’ måte,
    må jeg si.

    (På sitt utspekulerte akademiker-vis, (eller om man skal si
    pseudo-akademiker-vis, etter å ha lest hans siste kronikk, hos
    Dagbladet.no, som jeg syntes at var litt sånn Erasmus Montanus, eller
    noe i den duren, for å si det sånn).

    Så dette ville jeg klage på.

    (Siden Sivilombudsmannen ikke svarer.

    Noe dere hos høyesterett jo heller ikke gjør.

    Så jeg jeg må vel sende til høyeste-høyesterett, da.

    Det må vel bli Gro Harlem Brundtland?

    Eller en menneskeretts-domstol).

    Lykke til med å skrive svar denne gangen.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: 2014-05-15 14:15 GMT+01:00
    Subject: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: Postmottak Sivilombudsmannen postmottak@sivilombudsmannen.no
    Cc: info@nrk.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Mary
    Anita Borge mab@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    dette rapporterte jeg først til Google som tulle-epost.

    Men jeg kan jo sende det til dere og, i tilfelle noen sender tulle
    e-poster i NRK’s navn.

    For en erstatning på 25 tusen for et ødelagt rykte.

    Det burde være 25 millioner, mener jeg.

    Og så begynner vedkommende å synse og dømme meg, og sier at jeg ikke
    får pengene.

    Det er jo bare tullball.

    Og hvorfor venter de fra mars til mai med å informere?

    Nei, dette kjøper jeg ikke.

    Kringkastingsrådet burde forresten ha en egen e-post-adresse, (som for
    eksempel kringkastingsrådet@nrk.no).

    De bruker nå bare han avsenderen, (Erik Berg-Hansen), sin personlige
    e-post-adresse.

    Så det er tydelig at de er i hans lomme.

    Men at jeg liksom må rydde opp i alt i Norge.

    Det synes jeg at er for dumt.

    Fem millioner nordmenn gjemmer seg, liksom.

    Nei, det blir som noe veldig patetisk, for meg.

    Og Sivilombudsmannen har også sendt meg noe tull, for noen dager siden.

    Er Norge møkkalandet, eller?

    Nå får dere skjerpe dere.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Jeg har nemlig en oldemor, (har jeg funnet ut, ved å drive
    slektsforskning), som er oppvokst, i North Dakota, i USA.

    Så erstatningene mine burde være litt mer i amerikansk størrelseorden,
    før jeg blir fornøyd, (vil jeg si).

    Jeg liker ikke sånn ‘Ola Dunk’, som faren min pleide å kalle det, på 80-tallet.

    PS 2.

    Mer om tull fra dere:

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com


    Referat fra m te i Arbeidsmilj utvalget (AMU) – Sak nr. 2012/681
    ____________________ Mary Anita Borge
    mab@sivilombudsmannen.no Tue, May 13, 2014 at 7:59 AM
    To: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Hei

    Beklager en masse.

    Kan du være vennlig å slette den er det fint.

    M.A.Borge

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 12. mai 2014 18:41
    Til: Mary Anita Borge
    Kopi: Postmottak Sivilombudsmannen
    Emne: Re: Referat fra m te i Arbeidsmilj utvalget (AMU) – Sak nr. 2012/681

    Hei,

    er dette noe med meg å gjøre, mener du?

    Arbeidsmiljø-utvalget?

    Hva skal dette bety?

    Linken din virker heller ikke.

    Erik Ribsskog

    On Mon, May 12, 2014 at 12:49 PM, Mary Anita Borge
    mab@sivilombudsmannen.no wrote:

    http://ephortesrv/ePhorteWeb/locator/?SHOW=JP&JP_ID=216000&database=EP
    HORTE

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Berg-Hansen erik.berg.hansen@nrk.no
    Date: 2014-05-15 13:37 GMT+01:00
    Subject: Erstatningssak ref: 26/3754
    To: eribsskog@gmail.com

    Erik Ribsskog

    Etter anbefaling fra våre advokater ble det i Kringkastingsrådets møte
    den 05.03.2014 anbefalt at De ble tilkjent en erstatning på kroner
    25.000 for omtalen i programmet ”Tweet4Tweet” med Jenny Skavlan som
    programleder. Det ble ansett at omtalen i programmet kunne være
    belastende for dem, bl.a. fordi De ikke ble kontaktet på forhånd og
    kunne godkjenne omtalen og heller ikke var kjent at De skulle omtales
    på forhånd før sendingen. Kringkastingsrådet ble forelagt utskrifter
    fra Deres blogg http://johncons-mirror.blogspot.no/ der De flere
    ganger i sterke ordelag fordømmer omtalen som nedverdigende og
    løgnaktig.

    Nå har jeg imidlertid, etter å ha kikket gjennom bloggen Deres, sett
    at De flere ganger har vedlagt en YouTube-video fra din omtale i
    programmet når De har tatt kontakt med vilt fremmede over Internett. I
    tillegg virker De å være svært begeistret for Jenny Skavlan, og De
    linker stadig vekk til artikler de finner om henne på nettet. Jeg
    finner det derfor vanskelig å tro at De skal ha lidd noen overlast,
    siden De ikke virker å ha noen problemer med å gi program og
    programleder oppmerksomhet.

    Så med den konklusjonen velger jeg å trekke tilbake vedtaket om erstatning.

    Med hilsen

    Erik Berg-Hansen
    Rådssekretær i kringkastingsrådet.

  • Enda mer fra Facebook

    mer om kerry winsor

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10224390042438581&set=pb.1231113785.-2207520000..&type=3

    PS.

    Her nevner de han Kerry, som jeg mener, (hvis jeg ikke tar helt feil):

    her skriver de om kerry

    (Samme link som overfor).

  • Her står det om min farfars bedrift Strømm Trevareindustri. Det at fabrikken ble utvidet i 1978, kjenner jeg ikke igjen, (det var vel bare sånn, at de kjøpte en dyr høvel-maskin, fra Sverige, på den tida). De bygde det nokså stort og fremtidsrettet på 60-tallet, (og de hadde ikke noen seinere utvidelser), for å si det sånn

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″

    PS.

    Det står at min farfar og de, fikk oppdrag fra Jensen & Co A/S, i 1978.

    Men det var snakk om en enerett, (til produksjon av trevare-elementer, for Jensen-madrasser osv.).

    Og den eneretten, fikk min farfar, flere år, før 1978, (må jeg si at jeg husker, og det er også sånn, at jeg har funnet ut om dette, på ‘Bokhylla’).

    Så man må vel si, at dette, (de to tingene som de sier, at skjedde, i 1978), er snakk om noe slags historieforfalskning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den nevnte høvel-maskinen, (fra Sverige), kosta vel bortimot 100.000.

    (Noe som var mye penger, på den tida.

    På slutten av 70-tallet).

    Og den høvel-maskinen, var det min far, som overtalte min farfar, til å kjøpe.

    (Sånn som jeg har forstått det, på pratinga dems, i årene etterpå.

    Jeg flytta jo til min far, fra min mor i Larvik, høsten 1979).

    Og den dyre høvel-maskinen, kjøpte de ikke, for å lage noe for Jensen.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Men det var vel mer sånn, at de ville satse mer, på sine egne produkter/senger.

    Og derfor kjøpte de denne høvel-maskinen, (muligens fordi, at de da kunne lage dobbeltsenger/kanesenger, (og seinere vannsenger), osv.).

    (I tillegg til køyesengene.

    Som de begynte med, tidligere på 70-tallet).

    Min far blåste, (som de sier), av de såkalte ‘elementene til Jensen’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da svarte vel ikke min farfar noe.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Svelvik-boka nevner ikke, at vannsengene, ble til et lite industri-eventyr.

    Eller til et slags forretnings-imperium, for min far.

    Han fikk seg først en vannseng-butikk, i Hans Kiærs gate, i Drammen, (sammen med sin samboer Haldis Humblen, som hadde jobba i blant annet el-butikk og kles-butikk).

    (Rundt midten av 80-tallet).

    Og et par år seinere, så flytta denne butikken, til Tordenskioldsgate, (hvor min far og Haldis vel fortsatt bor). mer sentralt, på Strømsø.

    Og min far fikk seg også, (han tok vel over driften, etter at de først var fire kompanjonger), en vannsengbutikk, (Neptun Vannsenger), på Billingstadsletta, (på grensa mellom Asker og Bærum).

    Og dette var like ved Ikea Slependen.

    Og Ikea var veldig populære, på 70-tallet.

    Men på 80-tallet, så var alt fra 70-tallet, veldig ut, (min stesøster Christell lo for eksempel, av Stenberg-familien sine 70-talls gardiner, som hang igjen etter de, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, sånn som jeg husker det).

    Så Ikea gikk for å være, ganske traust, på 80-tallet.

    Mens vannsenger, var den nye vinen liksom, (som Ari Behn kanskje ville ha sagt det).

    Men vannsengene, (og de hadde vel også skinnsofaer), tok vel ikke av, så mye, (på Billingstadsletta).

    Men min far, (og ei butikkdame fra Drammen, med pasje-sveis), holdt det gående der, i noen år, (på 80-tallet), da.

    (Rett overfor lokalene til Asker og Bærums Budstikke.

    For å si det sånn).

    Og min far og Haldis sine vannsenger.

    De solgte vel en del, av Strømm Trevare sine vannsenger, (som onkel Håkon vel etterhvert ledet  produksjonen av).

    (Mens min far jobbet litt her og litt der.

    For å si det sånn.

    Han jobbet blant annet mye, med levering, av senger, (og salg/lagerarbeid, i vannsengbutikken, i Drammen), osv.

    Sånn som jeg husker det.

    Og min far hadde også, et nokså stort byggeprosjekt, (av bolighus), i Sandsveien.

    Noen steinkast unna trevarefabrikken.

    Pluss at han, (og onkel Håkon og deres arbeider Erik Thorhallsson), bygde et stort hus, for onkel Runar, i Isdamveien i Son.

    På første halvdel av 80-tallet.

    Så da skjedde det vel ikke så mye, på møbelverkstedet, i disse månedene/årene.

    For å si det sånn).

    Men det var også sånn, at min far og Haldis kjøpte/importerte, en del senger, (fra andre produsenter).

    (Når det gjaldt mer ‘utspjåkede’ vannseng-typer, (i skinn/skai og dyre/eksotiske trematerialer, (og det var vel muligens noen med innebygget stereoanlegg/radio og/eller lamper), osv.).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det virker kanskje rart, at min far og de, først kjøper en kjempedyr høvel-maskin, for å lage kanesenger.

    Og så istedet bygger hus, for min fars yngste bror Runar, i Son.

    Men det var sånn, at min farfar, fikk flere slag, på første halvdel av 80-tallet.

    Og at han ble mer og mer redusert, de siste årene, som han levde.

    Så stua til min farmor, var nesten som en sykestue, de siste årene, som min farfar levde.

    Og derfor ville kanskje min far og de, heller jobbe, et stykke unna.

    Siden at de ikke likte, å se sin far, i en sånn redusert tilstand, da.

    (For å si det sånn).

    Og min farfar døde forresten ikke, i 1985, (som det står i artikkelen øverst i bloggposten).

    Det var min morfar, som døde, i 1985.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min farfar døde vel året før.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det står også, i artikkelen overfor.

    At min farfar og de, produserte sofabenker.

    Men det kjenner jeg heller ikke igjen.

    De lagde køyesenger, kanesenger og vannsenger.

    (Og jeg monterte en del vannsenger, (og muligens også noen køyesenger/kanesenger), husker jeg, (i vannsengbutikken i Drammen og når jeg var med min far for å levere senger, til privat-personer, (og jeg monterte også en seng, på det største soverommet ‘mitt’, i Leirfaret, husker jeg, en seng som jeg seinere måtte lappe, når noen slektninger av min stemor, absolutt skulle ligger over hos meg, en helg, høsten 1988)).

    Men noen sofabenk har jeg aldri montert.

    Sånn som jeg husker det).

    Det kan være, at sofabenkene, var noe Jensen lagde.

    Og at min farfar lagde innmaten, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De Rust-folka, som jobba der, (på Roksvollshøgda), da jeg skulle besøke min farmor Ågot, (og liksom kjøre innom mitt ‘gromgutt-sted’), sommeren 1996, etter å ha vært på ferie, i Løkken, med min brukte Toyota HiAce, (som jeg brukte som campingbil, den sommeren).

    (Min farmor var ikke hjemme, (hu hadde flytta til sykehjemmet i Svelvik, fant jeg ut seinere).

    Så jeg gikk og så litt, nede på verkstedet.

    Selv om jeg ikke visste, hvem som holdt på der.

    Men jeg  forklarte, (jeg jobba da som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), at det var min farfar, som hadde bygget lokalet, (og bolighuset), osv.).

    Disse leide av min far og hans yngre bror Håkon, (sånn som jeg forstod det).

    Men de hadde visst nettopp solgt, (på 80-tallet), en kjempestor virksomhet, (med mange hundre ansatte), i Sigdal, til Norske Skog.

    Så hva de egentlig dreiv med, (når de liksom gikk og dassa, nede på min farfars møbelfabrikk).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.sigdal.com/inspirasjon/sigdals-verden/var-historie/

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor).

    PS 9.

    Den kjøkkenfabrikken, (Sigdal), holder visst til i Eggedal.

    Og det var jo der min tipptippoldemor Gunhild Olsdatter, (som jobba som budeie på Røedgårdene i Filtvet, som tenåringsjente), var fra.

    Før hu ble smelt på tjukka, av min tipptippoldefar Sander Madsen, (som var enda yngre), og fødte min tippoldefar Ole Martin Sandersen, (som ble hjemmedøpt, av bonden/arbeidsgiveren Even Rød), utenfor ekteskap.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    I DT/BB i 1968, (og ikke 1978), så står det om, at min farfar, har enerett, på produksjonen, av trevare-elementer, for Jensen & Co:

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 11.

    Som det også står, i artikkelen, i PS-et overfor.

    Så bygde de store lokaler, på 60-tallet.

    (Som var ferdige, i 1968).

    Så de trengte ikke å utvide, på 70-tallet.

    Ikke engang, for å få plass, til den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, fra Sverige, (som kosta en formue, på andre halvdel av 70-tallet).

    Den maskinen fikk fint plass, mellom de andre maskinene, inne på verkstedet, (husker jeg).

    (Jeg kunne kjøre rundt, på jekketralle der, (inne på verkstedet, som var bortimot 30 meter langt), når som helst, (og gjerne lage en slags bane, innimellom maskinene og pallene), husker jeg.

    Hvis jeg kjeda meg, om ettermiddagene/kveldene.

    Etter at min far og onkel, (og deres arbeidere), var ferdige med å jobbe.

    Eller på dagtid, hvis min far og onkel, dreiv og jobba, på huset til onkel Runar, (i Son), for eksempel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her står det, at min farfar, produserte halvfabrikata, for møbelindustrien, på midten av 60-tallet.

    Og det er nok noe med Jensen, (hvis jeg skulle tippe).

    Så når det står, i ‘Svelvik-boka’, at det var noe, med 1978.

    (At min farfar fikk oppdrag fra Jensen).

    Så må jeg si, at det var snakk om, noe slags løgn/historieforfalskning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2018/06/da-min-far-var-cirka-20-ar-gammel-sa.html

    PS 14.

    Mer om den nevnte ‘super-høvel-maskinen’, (som visst ble kjøpt, for å lette produksjonen av køyesenger):

    https://johncons-blogg.net/2014/07/det-her-er-olav-tryggvasonsgate-50-i.html

  • Jeg sendte en e-post til Brønnøysundregisteret

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]

    Erik Ribsskog  28. oktober 2019 kl. 12:24

    Til: “Refseth, Kjersti”



    Kopi: “statsarkivet.kongsberg” , “> statsarkivet oslo” , “Statsarkivet Trondheim >” , “Seksjon for brukertjenester >” , PFU Pressens faglige utvalg , juridisk


    Hei,

    jeg har jo sendt kopi-mailer til Statsarkivet, (her og der).

    Så jeg regner med at de ser på det.

    Casa Leonardo hadde forresten postadresse i Tvedestrand, (og ikke i
    Flekkefjord, som jeg skrev i den forrige mailen).

    Og de hadde visst en jule-butikk, på Aker Brygge, jula 1988, (var det vel).

    (Det var vel på nyttårsaften 1988, at min stesøster Christell, (som da
    bare var seksten år), dro meg med, til Casa Leonardo Gulskogen Senter.

    Og da var kanskje sjefene på Aker Brygge, og jobba.

    Min far hadde en forretningsforbindelse som het Justnes, som var sørlending.

    Så det var kanskje Justnes sitt firma, (Casa Leonardo).

    Hvis ikke Justnes hang seg.

    For han fortalte min far og meg, på første halvdel av 80-tallet, at
    det var han som importerte leken Water Snake, til Norge.

    Og den kom det seinere i avisa om, at var ulovlig, å selge, for man
    kunne få dysentri, (av vannet, i vannpølsa, når den sprakk, noe den
    visst lett gjorde).

    Og da hadde Jusnes solgt mange tusen, av det leketøyet, over hele landet.

    Så han ble da muligens upopulær.

    Hvis han hadde skrytt av, til gud og hvermann, at det var han som stod
    bak det leketøyet, i Norge).

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Som de fleste andre, som har blogg/nettsted, så har jeg et tracking
    cookie-program, koblet til min blogg.

    Og jeg kan se at dere hos Brønnøysund-registeret, har lest på min
    blogg, i dag morges.

    Er det riktig bruk av skattebetalernes penger?

    (Å drive med fritidsaktiviteter, på jobb).

    Lurer jeg.

    Har dere noe på folks personlige blogger, å gjøre, lurer jeg.

    Hva synes Datatilsynet om dette.

    28.10.2019 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>:
    > Hei
    >
    > Vi viser til tidligere e-post og har dessverre ikke supplerende
    > opplysninger.
    > Vi anbefaler at du tar kontakt med https://www.arkivverket.no/ for mer
    > informasjon.
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Kjersti Refseth
    > rådgiver
    >
    > Brønnøysundregistrene
    > avdeling forenkling og brukerdialog
    > T: 75 00 60 28 • M: 952 52 389
    >
    brreg.no   •   altinn.no
    >
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Sendt: lørdag 26. oktober 2019 07.16
    > Til: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Kopi: statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>;
    > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>; Statsarkivet Trondheim
    > <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>; Seksjon for brukertjenester
    > <post@arkivverket.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>
    > Emne: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    > [trackid=JN197051100]
    >
    > Hei,
    >
    > I Deres e-post fra 3. mars 2017, så skriver dere at Norske Vannsenger holdt
    > til i Kristiansand.
    >
    > Men dette er min far og hans samboer Haldis Humblen sitt Drammens-firma.
    >
    > Jeg har nå funnet mer om dette, (gjennom ‘Bokhylla’/Nasjonalbiblioteket), i
    > DT/BB fra 20. august 1995.
    >
    > (Se vedlegg).
    >
    > Så jeg lurer på om dere har mer info om dette foretaket.
    >
    > (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning.
    >
    > For dette er snakk om virksomheter som mer eller mindre har sprunget ut fra
    > min farfars industribedrift Strømm Trevareindustri.
    >
    > Og jeg er fra Berger, hvor industrihistorie står høyt i kurs).
    >
    > Og jeg purrer også angående Snakehill Trading, som jeg oppdaterte om, i den
    > forrige e-posten.
    >
    > Samt Casa Leonardo, i Flekkefjord, (som visstnok skulle være verdenskjente,
    > eller noe i den duren).
    >
    > Jeg skjønner at dette kan tolkes som mas, at jeg sender så mange e-poster om
    > dette.
    >
    > Men jeg har vært hos deres lokaler, (Statsarkivet), ved Sognsvann.
    >
    > Og der fant jeg ikke noe firma-arkiv, (for å si det sånn).
    >
    > Så hvor denne informasjonen gjemmes, (på Østlandet).
    >
    > Det kan man kanskje lure på.
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Jeg fant også i DT/BB, (gjennom ‘Bokhylla’), at min far Arne Mogan Olsen,
    > (og onkel Håkon Mogan Olsen), fikk som forskudd på arv/gave, fra min farfar
    > Øivind Olsen, virksomheten Strømm Maskinstasjon.
    >
    > Men det har jeg sendt om til PFU.
    >
    > For det riktige skulle være Strømm Trevareindustri.
    >
    > Har dere, (jeg tenker da både på Statsarkivet og Brønnøysund-registeret),
    > mer om Strømm Trevareindustri og/eller Strømm Maskinstasjon.
    >
    > Som kan oppklare mer om dette?
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    >
    > ———- Forwarded message ———-
    > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    > Date: Sun, 18 Aug 2019 17:09:44 +0200
    > Subject: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    > [trackid=JN197051100]
    > To: “Refseth, Kjersti” <kjersti.refseth@brreg.no>
    > Cc: “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim
    > <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>
    >
    > Hei,
    >
    > nå har jeg funnet mer om en av de aktuelle virksomhetene.
    >
    > I Adressebok for Oslo, for 1986/87, så nevnes min fars stesønn Jan Snoghøj
    > sitt foretak Snakehill Trading.
    >
    > (Se vedlegg).
    >
    > Firmaet nevnes under adressen Uelands gate 34, og dette var en leilighet som
    > min fars samboer/partner Haldis Humblen, (Jans mor), eide, husker jeg.
    >
    > Jeg husker at en amerikaner ved navn Carry, også bodde hos Jan, (og jobbet
    > med bipollen-varene fra Arizona), i Uelands gate.
    >
    > Men står det noe om Carry, hos statsarkivene osv., lurer jeg.
    >
    > Jeg lurer på om Carry egentlig kan ha vært min fars kamerat Atle, (moren
    > hadde telefonnummeret (02) 46 14 46, på Skarpsno, har jeg funnet ut hos
    > ‘Bokhylla’, for hu var min fars telefondame, og solgte køyesenger for vår
    > Berger-slektsfabrikk Strømm Trevare).
    >
    > Når det gjelder Neptun Trading, så fant jeg et telefonnummer, i kretsen
    > rundt Atle, (ved å søke på ‘Bokhylla’).
    >
    > Så jeg lurer på om min fars kamerat Atle, (fra Skarpsno), som han ble uvenn
    > med, (da Atle ble køyeseng-kunde rundt 1980), var en av de tre nevnte
    > kompanjongene, til min far, for firmaet Neptun Trading/Neptun Vannsenger, på
    > Billingstadsletta 22, på 80-tallet.
    >
    > For Atle begynte med carvaner, og Neptun Trading delte visst et
    > telefonnummer med Autocaravan A/S, på samme adresse.
    >
    > Så lurte på om dere hadde noen informasjon om Autocaravan A/S, (og Neptun
    > Trading).
    >
    > Det er mulig at Snakehill Trading kan ha vært et amerikansk-registrert
    > foretak.
    >
    > De solgte propolis og bipollen fra Arizona, (husker jeg).
    >
    > Men da måtte de vel registres, som et NUF-firma, (hvis jeg skulle tippe).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Norske Vannsenger i Kristiansand, var nok et annet foretak, enn min far og
    > Haldis sitt firma.
    >
    > Min far og Haldis hadde ikke skilt over døra, (på vannsengbutikken).
    >
    > Men de kalte det Norske Vannsenger i annonser, osv.
    >
    > Og jeg mener å huske at de prata om, at det også var noen andre, som brukte,
    > det firmanavnet.
    >
    > PS 2.
    >
    > Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter), jobba
    > for Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, skoleåret 1988/89, (mens jeg var
    > utvekslingselev i Drammen), husker jeg.
    >
    > (Hu viste meg hvordan de telte kassa der, en gang, husker jeg.
    >
    > Av en eller annen grunn).
    >
    > Så hvis dere ikke finner noe om det firmaet, (som visstnok skulle være
    > ‘verdenskjent’ ifølge en stillings-annonse i Aftensposten, på 80-tallet), så
    > er det litt merkelig, må jeg si.
    >
    >
    > 03.03.2017 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>:
    >> Hei!
    >>
    >> Det er mulig å søke på foretaksnavn på vår hjemmeside
    >> www.brreg.no<http://www.brreg.no>. Under
    >> «kunngjøringer/kreditorvarsel» har du et valg som heter «avansert søk»
    >> hvor det er mulig å søke på slettete selskaper. Du vil få opp informasjon
    >> fra 01.11.1999.
    >>
    >> Vi har funnet følgende informasjon om de selskapene du etterspør i
    >> e-posten:
    >>
    >> NORSKE VANNSENGER
    >> Når det gjelder Norske Vannsenger finner vi kun et selskap med navnet
    >> AS Norske Vannsenger med organisasjonsnummer 950 332 352.
    >> Dette selskapet hadde adresse i Kristiansand og ble slettet den
    >> 07.05.1991.
    >>
    >> HAJ Vannsenger AS
    >> HAJ VANNSENGER AS var registrert med organisasjonsnummer 950 282 398
    >> og
    >> adresse:
    >> Tordenskjoldsg 36
    >> 3044 Drammen
    >> Det ble slettet den 09.11.1999
    >>
    >> MADRASSHUSET AS
    >> Her finner vi et selskap med organisasjonsnummer 951 407 216 hvor
    >> adressen er i Trondheim. Videre var det også registrert et selskap med
    >> navnet Madrasshuset I Sandefjord AS, organisasjonsnummer 980 959 813.
    >>
    >> CASA LEONARDO
    >> Her finner vi kun et selskap med navnet Casa Leonardo Gjøvik AS med
    >> organisasjonsnummer 977 249 023. Dette selskapet er fortsatt registrert.
    >>
    >> SNAKEHILL TRADING
    >> Vi finner ingens selskap som er eller har vært registrert med det navnet.
    >>
    >> NEPTUM TRADING
    >> Vi finner ingen selskap som er registrert med det navnet i området du
    >> nevner.
    >>
    >> Ønsker du å bestille kopi av dokumenter fra noen av disse selskapene
    >> kan disse bestilles til en pris av kr. 241,- pr dokument i nettbutikken
    >> vår.
    >> Her<https://w2.brreg.no/eHandelPortal/ecomsys/> er en direkte link til
    >> bestillingssiden.
    >>
    >> Med vennlig hilsen
    >>
    >> Kjersti Refseth
    >> Førstekonsulent
    >>
    >> [cid:image001.png@01CBFE81.B33BFB40]
    >>
    >> Tlf: 75 00 75 00
    >> www.brreg.no<http://www.brreg.no/>
    >>
    >>
    >> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    >> Sendt: 31. oktober 2016 15:42
    >> Til: Seksjon for brukertjenester
    >> Kopi:
    >> statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.kongsberg@ar

    >> kivverket.no>;
    >> statsarkivet.oslo@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.
    >> no>;
    >> Statsarkivet Trondheim; Firmapost
    >> Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    >>
    >> Hei,
    >>
    >> takk for svar!
    >>
    >> Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer
    >> over, i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min
    >> farfars slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
    >>
    >> Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
    >> Snakehill Trading, Neptun Trading.
    >>
    >> De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig
    >> snakk om samme geskjeft).
    >>
    >> Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
    >>
    >> Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
    >> stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
    >>
    >> Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og
    >> Bærum, på 80-tallet.
    >>
    >> På forhånd takk for eventuell hjelp!
    >>
    >> Mvh.
    >>
    >> Erik Ribsskog
    >>
    >> PS.
    >>
    >> Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere
    >> foreslo, i e-posten deres.
    >>
    >> Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres
    >> gate, (var det vel), i Oslo.
    >>
    >> Igjen takk for svar!
    >>
    >> 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
    >> <post@arkivverket.nopost@arkivverket.no>>:
    >>
    >> Vår ref.: 2014/14567
    >>
    >> Erik Ribsskog
    >>
    >> Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens
    >> dødsbo fra 2005.
    >> Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
    >> firmaopplysninger av så ny dato.
    >> Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret
    >> Statsarkivet i Trondheims svar av 5.10.2016.
    >> Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
    >>
    >> med hilsen
    >> Jon Sandven
    >> Statsarkivet i Oslo
    >>
    >>
    >

  • Jeg sendte en e-post til Brønnøysundregisteret

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]

    Erik Ribsskog  26. oktober 2019 kl. 07:15

    Til: kjersti.refseth@brreg.no



    Kopi: “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , Seksjon for brukertjenester , PFU Pressens faglige utvalg


    Hei,

    I Deres e-post fra 3. mars 2017, så skriver dere at Norske Vannsenger
    holdt til i Kristiansand.

    Men dette er min far og hans samboer Haldis Humblen sitt Drammens-firma.

    Jeg har nå funnet mer om dette, (gjennom
    ‘Bokhylla’/Nasjonalbiblioteket), i DT/BB fra 20. august 1995.

    (Se vedlegg).

    Så jeg lurer på om dere har mer info om dette foretaket.

    (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning.

    For dette er snakk om virksomheter som mer eller mindre har sprunget
    ut fra min farfars industribedrift Strømm Trevareindustri.

    Og jeg er fra Berger, hvor industrihistorie står høyt i kurs).

    Og jeg purrer også angående Snakehill Trading, som jeg oppdaterte om,
    i den forrige e-posten.

    Samt Casa Leonardo, i Flekkefjord, (som visstnok skulle være
    verdenskjente, eller noe i den duren).

    Jeg skjønner at dette kan tolkes som mas, at jeg sender så mange
    e-poster om dette.

    Men jeg har vært hos deres lokaler, (Statsarkivet), ved Sognsvann.

    Og der fant jeg ikke noe firma-arkiv, (for å si det sånn).

    Så hvor denne informasjonen gjemmes, (på Østlandet).

    Det kan man kanskje lure på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg fant også i DT/BB, (gjennom ‘Bokhylla’), at min far Arne Mogan
    Olsen, (og onkel Håkon Mogan Olsen), fikk som forskudd på arv/gave,
    fra min farfar Øivind Olsen, virksomheten Strømm Maskinstasjon.

    Men det har jeg sendt om til PFU.

    For det riktige skulle være Strømm Trevareindustri.

    Har dere, (jeg tenker da både på Statsarkivet og
    Brønnøysund-registeret), mer om Strømm Trevareindustri og/eller Strømm
    Maskinstasjon.

    Som kan oppklare mer om dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sun, 18 Aug 2019 17:09:44 +0200
    Subject: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100]
    To: “Refseth, Kjersti” <kjersti.refseth@brreg.no>
    Cc: “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>

    Hei,

    nå har jeg funnet mer om en av de aktuelle virksomhetene.

    I Adressebok for Oslo, for 1986/87, så nevnes min fars stesønn Jan
    Snoghøj sitt foretak Snakehill Trading.

    (Se vedlegg).

    Firmaet nevnes under adressen Uelands gate 34, og dette var en
    leilighet som min fars samboer/partner Haldis Humblen, (Jans mor),
    eide, husker jeg.

    Jeg husker at en amerikaner ved navn Carry, også bodde hos Jan, (og
    jobbet med bipollen-varene fra Arizona), i Uelands gate.

    Men står det noe om Carry, hos statsarkivene osv., lurer jeg.

    Jeg lurer på om Carry egentlig kan ha vært min fars kamerat Atle,
    (moren hadde telefonnummeret (02) 46 14 46, på Skarpsno, har jeg
    funnet ut hos ‘Bokhylla’, for hu var min fars telefondame, og solgte
    køyesenger for vår Berger-slektsfabrikk Strømm Trevare).

    Når det gjelder Neptun Trading, så fant jeg et telefonnummer, i
    kretsen rundt Atle, (ved å søke på ‘Bokhylla’).

    Så jeg lurer på om min fars kamerat Atle, (fra Skarpsno), som han ble
    uvenn med, (da Atle ble køyeseng-kunde rundt 1980), var en av de tre
    nevnte kompanjongene, til min far, for firmaet Neptun Trading/Neptun
    Vannsenger, på Billingstadsletta 22, på 80-tallet.

    For Atle begynte med carvaner, og Neptun Trading delte visst et
    telefonnummer med Autocaravan A/S, på samme adresse.

    Så lurte på om dere hadde noen informasjon om Autocaravan A/S, (og
    Neptun Trading).

    Det er mulig at Snakehill Trading kan ha vært et amerikansk-registrert foretak.

    De solgte propolis og bipollen fra Arizona, (husker jeg).

    Men da måtte de vel registres, som et NUF-firma, (hvis jeg skulle tippe).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Norske Vannsenger i Kristiansand, var nok et annet foretak, enn min
    far og Haldis sitt firma.

    Min far og Haldis hadde ikke skilt over døra, (på vannsengbutikken).

    Men de kalte det Norske Vannsenger i annonser, osv.

    Og jeg mener å huske at de prata om, at det også var noen andre, som
    brukte, det firmanavnet.

    PS 2.

    Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter),
    jobba for Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, skoleåret 1988/89,
    (mens jeg var utvekslingselev i Drammen), husker jeg.

    (Hu viste meg hvordan de telte kassa der, en gang, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Så hvis dere ikke finner noe om det firmaet, (som visstnok skulle være
    ‘verdenskjent’ ifølge en stillings-annonse i Aftensposten, på
    80-tallet), så er det litt merkelig, må jeg si.

    03.03.2017 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>:
    > Hei!
    >
    > Det er mulig å søke på foretaksnavn på vår hjemmeside
    www.brreg.no<http://www.brreg.no>. Under «kunngjøringer/kreditorvarsel» har
    > du et valg som heter «avansert søk» hvor det er mulig å søke på slettete
    > selskaper. Du vil få opp informasjon fra 01.11.1999.
    >
    > Vi har funnet følgende informasjon om de selskapene du etterspør i
    > e-posten:
    >
    > NORSKE VANNSENGER
    > Når det gjelder Norske Vannsenger finner vi kun et selskap med navnet AS
    > Norske Vannsenger med organisasjonsnummer 950 332 352.
    > Dette selskapet hadde adresse i Kristiansand og ble slettet den 07.05.1991.
    >
    > HAJ Vannsenger AS
    > HAJ VANNSENGER AS var registrert med organisasjonsnummer 950 282 398 og
    > adresse:
    > Tordenskjoldsg 36
    > 3044 Drammen
    > Det ble slettet den 09.11.1999
    >
    > MADRASSHUSET AS
    > Her finner vi et selskap med organisasjonsnummer 951 407 216 hvor adressen
    > er i Trondheim. Videre var det også registrert et selskap med navnet
    > Madrasshuset I Sandefjord AS, organisasjonsnummer 980 959 813.
    >
    > CASA LEONARDO
    > Her finner vi kun et selskap med navnet Casa Leonardo Gjøvik AS med
    > organisasjonsnummer 977 249 023. Dette selskapet er fortsatt registrert.
    >
    > SNAKEHILL TRADING
    > Vi finner ingens selskap som er eller har vært registrert med det navnet.
    >
    > NEPTUM TRADING
    > Vi finner ingen selskap som er registrert med det navnet i området du
    > nevner.
    >
    > Ønsker du å bestille kopi av dokumenter fra noen av disse selskapene kan
    > disse bestilles til en pris av kr. 241,- pr dokument i nettbutikken vår.
    > Her<https://w2.brreg.no/eHandelPortal/ecomsys/> er en direkte link til
    > bestillingssiden.
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Kjersti Refseth
    > Førstekonsulent
    >
    > [cid:image001.png@01CBFE81.B33BFB40]
    >
    > Tlf: 75 00 75 00
    www.brreg.no<http://www.brreg.no/>
    >
    >
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 31. oktober 2016 15:42
    > Til: Seksjon for brukertjenester
    > Kopi:
    statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.kongsberg@arkivverket.no

    >;
    statsarkivet.oslo@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.no>;
    > Statsarkivet Trondheim; Firmapost
    > Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    >
    > Hei,
    >
    > takk for svar!
    >
    > Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer over,
    > i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min farfars
    > slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
    >
    > Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
    > Snakehill Trading, Neptun Trading.
    >
    > De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig snakk
    > om samme geskjeft).
    >
    > Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
    >
    > Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
    > stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
    >
    > Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og Bærum, på
    > 80-tallet.
    >
    > På forhånd takk for eventuell hjelp!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere foreslo, i
    > e-posten deres.
    >
    > Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres gate,
    > (var det vel), i Oslo.
    >
    > Igjen takk for svar!
    >
    > 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
    > <post@arkivverket.nopost@arkivverket.no>>:
    >
    > Vår ref.: 2014/14567
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens dødsbo
    > fra 2005.
    > Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
    > firmaopplysninger av så ny dato.
    > Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret Statsarkivet
    > i Trondheims svar av 5.10.2016.
    > Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
    >
    > med hilsen
    > Jon Sandven
    > Statsarkivet i Oslo
    >
    >

    norske vannsenger as.jpg
    707K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Dette er nok den rønna, i Sandsveien, (på Sand), som min far kjøpte, for å bygge fire nye leiligheter, (som blant annet Asko-direktør Andre Tangerud kjøpte en av). Her la min far alle mine ‘minne-ting’/’oppvekst-ting’/leker/hobby-ting/’scrapbook-ting’, fra Leirfaret 4B, (som han solgte i mai/juni 1989, midt i russe/eksamens-stria mi, på Gjerdes videregående, hvor jeg var utvekslingselev). Jeg gikk til den nevnte rønna, X antall ganger, (mens jeg bodde hos min farmor like ved, før jeg fikk meg studenthybel i Oslo, noen uker/måneder seinere). Men jeg fant aldri de nevnte tingene. Hm

    PS.

    Hu Nelly Gotlibsen, (som min far kjøpte den nevnte rønna av), kan muligens ha vært bestemora, til hu ‘truseløsa’, (som jeg har blogget om tidligere):

    https://johncons-blogg.net/2017/09/mer-fra-facebook.html

    PS 2.

    Det fra DT/BB 16. august 1989.

    Det er vel angående salget av Leirfaret 4B.

    (Hvor jeg bodde aleine, fra våren 1981 til våren 1989).

    Det at Strømm Trevare eide Leirfaret 4B.

    Det ble ikke forklart ordentlig, for meg.

    Det var sånn, at min far bodde, i Hellinga 7B.

    (Min far bodde i Toppen 4, (på Bergeråsen), fram til 1973, (da min mor rømte fra han, med min lillesøster Pia og meg).

    Så bodde han hos sine foreldre på Sand, fram til cirka 1975/1976.

    Og så bodde han i Hellinga 7B på Bergeråsen, fram til våren 1980, (da han flytta ned til Haldis Humblen i Havnehagen)).

    Og så sa min far, at ‘vi’ skulle flytte, til Leirfaret 4B.

    (Dette var våren 1981.

    Og jeg hadde da bodd i Hellinga 7B, (de første månedene sammen med min far, og så aleine), siden høsten 1979).

    Men det var egentlig bare jeg som flytta.

    For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen, i Havnehagen.

    Og at Strømm Trevare eide Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    Det ble ikke forklart ordentlig for meg, (må jeg si).

    For disse leilighetene, gikk for å være min fars leiligheter, (for å si det sånn).

    Selv om jeg liksom fikk hevd på de, etter at min far flytta fra de, (og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år), må man vel si.

    Så jeg visste ikke om, på den tida, som jeg bodde i Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    (Fra høsten 1979 til våren 1989).

    At onkel Håkon, visst også eide, en del av disse boligene, (gjennom Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri, (hvor min far muligens eide mest)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det fra DT/BB 22. oktober 1986.

    Det er nok angående, at min far og Haldis kjøpte vannsengbutikken, (bygården/jugendhuset i Tordenskioldsgate 36).

    (Noe sånt).

    Dette bygget kjøpte de av Magne Hjeltnes.

    (Som siden har vært involvert i en kjent nabo-krangel, (mot en brukthandel), i Tønsberg.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvis man ser, på den ‘artikkel-stumpen’ øverst, fra DT/BB, fra 3. februar 1999.

    Så ser det ut som, at min far og Haldis, avviklet driften, for vannsengbutikken, (som etterhvert ble et madrass-hus/utsalg), i 1999.

    Og min far fylte 75 år, tidligere denne måneden.

    Og i år er det år 2019.

    Så 1999 er 20 år siden.

    Det vil si at min far fylte 55 år, det året de avviklet driften.

    (Og Haldis er født i 1938, (så jeg nå, på MyHeritage).

    Så hu er cirka seks år eldre, enn min far igjen.

    Så hu fylte 61 år, i 1999, (det året de avviklet driften)).

    Så hva min far og Haldis, har drevet med, siden 1999.

    Det veit jeg ikke.

    Men de har ikke solgt eiendommen, (Tordenskioldsgate 36).

    (Såvidt meg bekjent).

    Jeg var vel sist, i Tordenskioldsgate 36/’vannsengbutikken’, i jula 1994.

    (Noe sånt).

    Så hva de har hatt, i butikklokalene, i første etasje osv., etter 1999.

    Det veit jeg ikke.

    Min far og Haldis har bodd, i etasjene over butikklokalene, siden cirka 1990.

    (De meldte adresseforandring, (inkludert for meg), et par år tidligere.

    Av en eller annen grunn).

    Og det er vel snakk om tre etasjer tilsammen, (i dette jugend-bygget).

    Som min far har pusset opp, (på 80/90-tallet).

    Så hva de har hatt i første etasje, siden 1999.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Før jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).

    Så var jeg en gang i vannsengbutikken, (den i Tordenskioldsgate), i Drammen.

    (Så dette var nok en gang, mellom 1986 og 1989.

    Siden at min far og Haldis kjøpte det bygget, (i Tordenskioldsgate), i 1986.

    Som man kan se øverst i bloggposten).

    Og en kar, som jeg lurer på om var den forrige eieren Magne Hjeltnes, dukket opp der.

    Og han mente, at min far, burde kalle vannsengbutikken for: ‘Seede’, (eller noe i den duren).

    For det hadde Hjeltnes funnet ut om i leksikon, sa han, at var noe i forbindelse med kunstig fremstilling av vann, (eller noe lignende), på fransk.

    (Noe sånt).

    Men en av min fars arbeidere, (muligens Dag Furuheim, i en perm fra befalskolen, eller noe lignende), mente at det ble for seksuelt ladet, for unge folk.

    (Noe han prøvde å få ei kunde-datter, (som var i butikken sammen med sin mor), til å si seg enig i.

    Men hu unge frøkna, svarte ikke noe.

    Og mora ble litt sur, muligens.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg solgte en laptop, på QXL, i 2004.

    Så var det noen vietnamesere, (eller noe lignende), på Haugerud, som kjøpte laptopen.

    Jeg trengte pengene, for å flykte til Sunderland.

    Så jeg gikk med på å avbryte nettaksjonen, og skrive at PC-en hadde fått virus, som ikke gikk bort, (og at jeg derfor avsluttet aksjonen).

    Og så lot jeg de kjøpe PC-en for et avtalt beløp.

    (Som var over minimums-beløpet mitt vel.

    Noe sånt).

    Og da ville de vietnameserne, at jeg skulle besøke de, og hjelpe de med dataproblemer osv., som del av handelen.

    (Husker jeg).

    Så det er mulig, at min far, ba Magne Hjeltnes, om noe lignende hjelp, i forbindelse med kjøpet av jugendbygget i Tordenskioldsgate 36, i Drammen.

    (Sånn at Magne Hjeltnes, muligens har jobbet litt, for min far og Haldis, i etterkant av den handelen.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min far og Haldis hadde først, (fra cirka 1984 til 1986), en vannsengbutikk, i et bygg, som de leide, i Hans Kjærs gate 4, i Drammen, (nærmere Rundtom/Svelvik).

    Og jeg mener å huske, at det i etasjen over butikk-lokalene, var et tidligere kontor, for en FRP-politiker.

    (Det var masse FRP-klistremerker overalt.

    Og man kunne gå bortover/innover mot en Grans-butikk, (i andre etasje der).

    Uten at jeg helt husker hvor man havnet).

    Så det er mulig, at de leide det lokalet, av Magne Hjeltnes, (som de seinere kjøpte jugenbygningen i Tordenskioldsgate av).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I Hans Kjærs gate, (var det vel), så var det også slått hull i veggen, ved en trapp, ned til kjelleren/lageret, (husker jeg).

    Og det husker jeg, at jeg tullet angående, at det var asbest, som man da så gjennom det hullet.

    (Uten at jeg er noe ekspert på bygningsarbeid.

    Men det var mye om asbest, i nyhetene, på den tida).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Nå var det jo sånn, at jeg for noen uker siden fant om, (på ‘Bokhylla’), at vannsengbutikken, (til min far og Haldis), het: Norske Vannsenger A/S.

    Men det var visst noen andre, som også brukte det samme firmanavnet.

    (Noe sånt).

    Og min far sa, (muligens etter å ha forkastet Magne Hjeltnes sitt forslag), at vannsengbutikken skulle hete: HAJ vannsenger, (Haldis Arne Jan).

    (Jan er Haldis sin sønn Jan Snoghøj.

    Som noen ganger blir kalt dansk i norske aviser, (han er seinere mer kjent som kjærlighetsdoktor osv., i media).

    Siden at hans far var den danske hotelldirektøren Søren Snoghøj.

    Eller om avisene bare tror at Jan er dansk, siden at han lesper.

    Hm).

    Og så ble det vel Madrasshuset, (ihvertfall som ‘brand’, ovenfor kundene), etter at ‘vannseng-boblen’ sprakk, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-om-min-far-og-min-onde-stemor.html

    PS 11.

    Det var forresten sånn, (noe jeg har blogget om tidligere), at min far, opprinnelig ønsket å bygge seks leiligheter, i Sandsveien.

    (Etter å ha revet den nevnte rønna).

    Men bondefamilien Sand protesterte.

    De mente at dette ville skape økt trafikk, i Sandsveien.

    Så derfor fikk min far kun lov til å bygge fire leiligheter, (og ikke seks), av kommunen.

    (Noe sånt).

    Så dette ødela kanskje noe av lønnsomheten, i prosjektet.

    (Et prosjekt som min far drev med, ved siden av at han også hadde virksomhetene Strømm Trevare og Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger.

    Selv om han drev Strømm Trevare sammen med onkel Håkon.

    Og han drev vannseng-butikken sammen med sin samboer Haldis Humblen, (og henne sønn Jan Snoghøj)).

    Og det var vel muligens sånn, at min far, kun bygde tre leiligheter.

    (Da jeg dro med min yngre halvbror Axel på besøk, til min farmor, sommeren 1991.

    Så ble jeg nærmest shanghaiet, (eller bondefanget), av min far.

    Som da ville ha meg til å jobbe gratis, på dette prosjektet, i Sandsveien, (jeg spikret, (og kappet), parkett, på veggene, i en stue, noe min far også gjorde, for vi hadde hver vår spikerpistol, husker jeg).

    I denne ferien.

    Og dette var vel da snakk om stua, i den tredje leiligheten.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så bygde vel banken, den fjerde leiligheten, (i en annen stil).

    (Etter at min far muligens hadde gått konkurs.

    Det var ihvertfall sånn, at min lillesøster Pia, (som bodde hos min farmor, fra våren 1989 til sommeren 1991).

    Hu nevnte for meg, under et helgebesøk, (jeg var jo gromgutten på Roksvold, hvor min farmor og lillesøster bodde), studieåret 1990/91, at min far, var iferd med å bli slått konkurs, av Svelvikbanken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var vel forresten sånn.

    At onkel Håkon drev Strømm Trevare aleine, (mer eller mindre), sommeren 1991.

    Og så hjalp vel min far sin samboer Haldis, med å drive vannsengbutikken, (Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger), inne i Drammen.

    For eksempel på kveldstid.

    Mens han drev med byggeprosjektet i Sandsveien, (med arbeidere).

    For min far pleide å drive med alt av vareleveringer, (og muligens også bestillinger), for vannsengbutikken, i Drammen.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og sommeren 1996.

    Da jeg hadde fått meg lappen og bil.

    Og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg hadde vært på lavbudsjett-ferie til Danmark, (via min mor i Tønsberg og mormor i Nevlunghavn, som begge ville se min billige/brukte Toyota HiAce muligens).

    Og på veien hjem, så skulle jeg hilse på min farmor Ågot, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold).

    Men da var det låst i bolighuset, på Roksvold.

    (Det viste seg at min farmor hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

    Av en eller annen grunn.

    For hu døde ikke før femten år seinere.

    Men hu begynte kanskje å bli senil.

    Hu pleide ofte, (allerede på 80-tallet), å kalle meg, (som var gromgutt og eldste sønn av eldste sønn og disponerte noen skuffer i stuereolen og hadde skrivebord på kontoret der blant annet), for Runar.

    Og Runar var hennes yngste sønn.

    For å si det sånn).

    Og på verkstedet, så var det noen fremmede som holdt på.

    (Disse leide visst av min far og hans yngre bror Håkon.

    Og de produserte kjøkken.

    Var det vel).

    Så onkel Håkon, (med sine arbeidere), fikk det visst ikke, til å gå rundt, (ved å lage vannsenger osv.), på Strømm Trevare.

    Og det var også sånn, at min fars samboer Haldis, på et tidspunkt, (muligens før 1991), kjøpte maskin-parken, (ganske billig), nede på verkstedet/Strømm Trevare.

    (Husker jeg at min far en gang nevnte for meg.

    Av en eller annen grunn).

    Men hvis onkel Håkon hadde visst det.

    (Hadde jeg nær sagt).

    Så hadde han muligens ikke ønsket å jobbe på Roksvold-verkstedet/Strømm Trevare, (som han arvet en del av, fra sin far Øivind, (min farfar)).

    For han hatet Haldis som pesten, (sånn som jeg husker det), og kalte henne ‘Halv-tiss’, osv.

    Og selv om min far jobbet både, på vannsengbutikken i Drammen og på verkstedet i Strømm.

    (I en del år, fra rundt midten av 80-tallet).

    Så gjorde ikke onkel Håkon dette.

    Han jobba bare på verkstedet, som en slags ‘Gollum’.

    (Må man vel si).

    Men da min far og onkel Håkon bygde hus, for deres yngste bror Runar, i Son.

    (På begynnelsen/midten av 80-tallet).

    Da ville onkel Håkon være med.

    Da ‘isolerte’ han seg ikke, på Sand.

    Men Håkon skadet seg da to ganger.

    Han sovna bak rattet, (på min fars bil), og kjørte ut, på Mosseveien, (sånn at både han og min far havna på Moss sykehus, (var det vel), og Håkon sleit i mange år, med mislykkede operasjoner, i armen).

    Og Håkon falt visst også ned, fra en stige, på byggeplassen, (i Isdamveien, i Son).

    Så Håkon kunne visst nesten bare jobbe, på Sand, (må man vel si), som en slags Gollum, (for å skøye litt).

    (Noe sånt).

    Så Gollum-en av min far og onkel Håkon.

    Det er nok onkel Håkon.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg har tidligere blogget om, at Magne Hjeltnes kjøpte vannsengbutikk-bygget, (i Tordenskioldsgate 36, i Drammen), av min far og hans samboer Haldis Humblen.

    Men det var omvendt, (som man kan se øverst i bloggposten).

    Jeg blanda muligens, på grunn av at min far og Haldis først hadde leiet en vannsengbutikk, på/ved Rundtom, (i Hans Kjærs gate).

    Så derfor huska jeg muligens feil, når det gjaldt når de begynte å drive vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate.

    Og de drev også, en vannsengbutikk, i Asker/Bærum, (på Billingstadsletta).

    Dette var muligens ikke Haldis med på.

    Men det var min far og tre kompanjonger, (som jeg ikke visste hvem var), som drev denne butikken, (som hadde navnet Neptun Trading/Neptun Vannsenger).

    Denne butikken, hang jeg i, (og jeg hang også litt på Sportshuset, (hvor det nå er Expert vel), like ved, men IKEA skydde jeg, av en eller annen grunn).

    Sommeren 1986.

    Den dagen, som jeg skulle dra på språkreise, til Weymouth.

    (Jeg ble dratt med av Kenneth Sevland.

    Som jeg kjente fra et sjakk/bordtennis-valgfag, på Svelvik ungdomsskole, i åttende klasse vel.

    For Sevland gikk i parallell-klassen min, (og hadde samme valgfag).

    For å si det sånn).

    Så det var to vannsengbutikker og en vannseng-fabrikk, som liksom var sprunget ut, fra min farfars trevarefabrikk Strømm Trevareindustri.

    Pluss masse lagre, boliger og byggeprosjekter.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Hva min fars stesønn Jan Snoghøj sin rolle var, i vannsengbutikken/HAJ Vannsenger.

    (HAJ Vannsenger var jo oppkalt etter han.

    For å si det sånn).

    Det veit jeg ikke.

    Men han gjorde det kanskje så bra, som kinesiolog/naturmedisiner, at han hadde kjøpt en aksjepost, i firmaet/vannsengbutikken.

    (Hva vet jeg).

    Jeg var kanskje innom vannseng-butikkene 50-100 ganger, (på 80-tallet).

    (Mest da jeg var utvekslingselev, i Drammen.

    Skoleåret 1988/89).

    Og jeg så aldri, at Jan gjorde en eneste arbeidsøkt der.

    (For å si det sånn).

    Jeg kan ikke huske å ha sett Jan, i vannsengbutikken(e), mer enn kanskje en eller to ganger.

    Men Jan var kanskje med, som en slags sjaman Durek, (eller maskot), da.

    Som de ansatte kunne ringe, hvis de hadde problemer i kjærlighetslivet, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Jan spleiset jo, med min far og Haldis, på det nedlagte menighetshuset, i Rødgata, (på Gulskogen).

    (Som de kjøpte av Beto A/S, i 1987.

    Var det vel).

    Der hadde Jan bolig i andre etasje, (i den tidligere ‘preste/klokker-boligen’).

    Og vannsengbutikken hadde lager, i første etasje.

    (For å si det sånn).

    Men hva grunnen var, til at HAJ Vannsenger, var delvis oppkalt, (‘J’-en), etter Jan.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    HAJ Vannsenger er forresten Brønnøysundregisteret sitt navn, på vannsengbutikken, (til min far og Haldis), i Drammen.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har også sett det navnet nevnt, i DT/BB, (via ‘Bokhylla’ vel), i forbindelse med en Jan Werner-konsert.

    (HAJ Vannsenger, (i Tordenskioldsgate 36), solgte billetter, til Jan Werner-konserten.

    Haldis var med i kor, (et Berger-kor vel), på 80-tallet, blant annet.

    Så det er mulig at hu skulle synge sammen med Jan Werner, (som del av et nytt kor).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/07/pa-begynnelsen-av-80-tallet-sa-var.html

    PS 17.

    I PS-et ovenfor, så står det H. A. J. Vannsenger.

    Mens Brønnøysundregisteret vel skriver det HAJ Vannsenger.

    Så det er mulig, at Haldis kalte det H. A. J. Vannsenger.

    Og at min far kalte det HAJ Vannsenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det med at Haldis kjøpte maskinparken, til Strømm Trevare.

    Det kan ha vært på grunn av, at min far, ville redde maskinene/verkstedet, fra Svelvikbanken, (som ville slå min far konkurs, i forbindelse med hans byggeprosjekt i Sandsveien, (som jeg ble dratt med litt på, sommeren 1991)).

    (Noe sånt).

    Og da, (når Haldis eide maskinene), så ville kanskje ikke onkel Håkon jobbe der mer, (som han gjorde blant annet sommeren 1991 vel).

    Og dette var muligens grunnen til, at de etterhvert begynte å leie ut snekker-verkstedet.

    (Som sommeren 1996.

    Da de leide ut til noen som produserte kjøkken der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det med at min fars stesønn Jan Snoghøj, blir omtalt som dansk, i norske aviser.

    Det er vel på grunn av, at han er dansk statsborger.

    Jeg trodde før, at Jan var oppvokst, på Madagaskar, (hos Haldis sin sunnmøring-ektemann Oddbjørn Humblen, som hu ble sammen med, etter at hu skilte seg fra den danske hotell-direktøren Søren Snoghøj).

    (For min far sa vel noe lignende, (på 80-tallet).

    Han sa vel at Haldis hadde bodd på Madagaskar.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i en slags ‘podcast’, med Viggo Snoghøj.

    Så blir det sagt, at Jan og Viggo, vokste opp, (på diverse kroer, blant annet en i Vedbæk), i Danmark.

    Men om de gikk på barnehage/skole, i Danmark.

    (Eller om de bare ‘surra rundt’, på diverse kroer/hotellet.

    Før de flytta til Norge/Bergeråsen).

    Det er jeg ikke sikker på.

    Hm.

    Men det var ihvertfall sånn, at min fars stedatter Christell Humblen, muligens ikke skjønte noe, da jeg avtjente min førstegangstjeneste, (i infanteriet), fra sommeren 1992.

    For ingen av hennes danske brødre, (Jan og Viggo), hadde avtjent førstegangstjeneste, (såvidt meg bekjent).

    Så dette at jeg måtte i militæret.

    Det ble muligens som noe gresk, for min ‘stesøster’ Christell, (siden at begge hennes brødre slapp, siden at de bodde i Norge som danske statsborgere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Mer om at Jan egentlig er dansk:

    PS 21.

    Jan er glad i konjakk:

    PS 22.

    Dette bryllupet har jeg skrevet om i Min Bok 5, (jeg har muligens skrevet at det var i Gol, men det var visst i Ål):

    PS 23.

    Det står at Jan heter Jan Christiansen Snoghøj, i PS-et ovenfor.

    Men det riktige skal være Jan Christian Snoghøj.

    Haldis, (som skilte seg fra Søren Snoghøj og gifta seg med Oddbjørn Humblen, rundt 1970), sitt pikenavn var Brekke.

    Så Jan kunne muligens ha kalt seg Jan Christian Brekke Snoghøj.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det var mens jeg kjørte opp, (i Sierra-en), til Liatoppen fjellstue/fjellstove, (i juli 2000), at min yngre søster Pia sa til meg, (mens hennes da 4-5 år gamle mulattsønn Daniel satt i baksetet), at Nina Monsen, (som jeg debuterte seksuelt med, høsten 1988), hadde tatt selvmord.

    Dette var like ved avkjøringa til Vassfaret, (hvor vi egentlig skulle på klassetur, i niende klasse).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da sa Pia: ‘Kjente du henne så godt da?’.

    (Noe sånt).

    Da hu skjønte at jeg ble litt sjokkert.

    (For å si det sånn).

    Men Nina Monsen var nesten som min lillesøster, (eller kusine eller omgangsvenn/lekekamerat), sammen med Christell Humblen og Gry Stenberg, (på begynnelsen av 80-tallet).

    De pleide å danse disco-dans, i stua mi, (i Leirfaret 4B, hvor jeg ble tvunget til å bo aleine), før min søster Pia flytta etter meg, tilbake til Berger.

    (Og mye mer).

    Min stesøster Christell kalte Nina Monsen for ‘Nasse Nøff’, (husker jeg).

    På den tida, (våren/sommeren 1980), som min far flytta ned til Haldis Humblen, (og lokka meg ned dit, ved å si, at det var to jenter der, på min alder, (Christell og Nina Monsen), som jeg kunne leke med).

    Og så flytta Nina Monsen til sin mor på Romsås.

    (Fra sin onkel på Bergeråsen.

    Hvor hu bodde en del år.

    Av en eller annen grunn).

    Noen måneder før min søster Pia, flytta etter vår far, ned til Haldis Humblen, (i Havnehagen, på Bergeråsen).

    (Min far flytta fra Hellinga 7B, til Haldis Humblen, (i Havnehagen), våren 1980.

    Og min yngre søster Pia, flytta til Haldis Humblen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Om Jan Snoghøj sin brud Hege Elisabeth Snoghøj f. Lund, er fra Ål/Hallingdal.

    Det veit jeg ikke.

    Men Jans mor Haldis sin slekt er ihvertfall ikke derfra.

    (Tørr jeg å si etter å ha drevet en del med slektsforskning:

    For å si det sånn).

    Og Jans far var jo en dansk hotell-direktør.

    Så farens slekt var nok heller ikke fra Hallingdal.

    Så det var nok brudens slekt, som var derfra.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hvis ikke det er sånn, at Hege Snoghøj f. Lund, er i slekt, med en Lund, som visst har bygget om kirken, i Ål.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Ål_kirke_(Ål)

    PS 27.

    Hege Snoghøj f. Lund sine foreldre er visst fra Drammen:

    PS 28.

    Nå er det vel sånn, at mora til Hege Snoghøj f. Lund.

    Hu skilte seg, fra faren, (Harald Ferling Lund).

    (Ferling er muligens tysk, forresten.

    Noe sånt).

    Og så beholdt visst faren barna, (kan det virke som).

    (Og mora gifta seg med en Breivik(!), på Vestlandet, (i Kristiansund).

    Noe sånt).

    Og så fikk faren seg ei filippinsk kone, som het Isabel Lahorra.

    (Som han for cirka ti år siden bytta ut, med ei finsk ei.

    Noe sånt).

    Så Hege Snoghøj f. Lund og broren Morten Lund.

    De er muligens oppdratt, av hu filippinske, da.

    Så de er muligens litt filippinske.

    (For å si det sånn).

    Disse var naboer, (sånn som jeg forstod det), med Jan Snoghøj, i Rødgata.


    Jan spleisa jo med min far og sin mor Haldis, på å kjøpe, et nedlagt bedehus, i Rødgata, i 1987.

    Og høsten 1988, så kom jeg inn, på en litt gjev utvekslingselev-plass, (man måtte ha gode karakterer), i Drammen.

    Og så fikk jeg jammen meg jobb på CC Storkjøp også.

    (Ved siden av).

    Og da ville min far, at jeg skulle sove, på gulvet, (på en madrass), i stua, i ‘preste-boligen’ til Jan Snoghøj.


    Natt til annenhver lørdag, (var det vel), for jeg jobba annenhver lørdag, (eller om det var hver tredje lørdag), i tillegg til mange ettermiddagsvakter, (hver uke), på CC Storkjøp.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg fikk jo ikke brukt badet der så mye, for jeg hadde ikke tannbørste-plass og sånn der.


    (Og heller ikke barbermaskin, hadde jeg der.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet om min far tenkte så langt, (eller hva man skal si).

    Hm).

    Og den første gangen jeg tok bussen dit, (til Rødgata).

    Så møtte min stesøster Christell, (Jan sin yngre halvsøster), meg, på bussholdeplassen.

    Og så dro hu meg med, til Rødgata-leiligheten, (til Jan Snoghøj), da.

    (Etter ‘ordre’, fra min far, vel.

    Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at Christell chilla der, (dette var et par måneder før hu fylte seksten vel), sammen med meg, og bestilte pizza og leide video, (for eksempel).

    Neida.


    Hu dura bort, til Hege Lund, (som hu het da), og de.

    Og lot meg sitte aleine igjen, hele kvelden, (i den for meg fremmede leiligheten), og se på TV.

    Noe som var greit, (for å si det sånn).

    Og jeg møtte nokså ofte Hege Lund ‘her og der’, det året jeg var utvekslingselev, (skoleåret 1988/89), i Drammen.

    (Min søster Pia hang noen ganger sammen med henne).

    Og Christell dro meg med, (en gang dette skoleåret, muligens nyttårsaften), til sin arbeidsplass, (Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, et par steinkast unna Jan sin leilighet).

    (Hu ønsket å vise meg hvordan de telte kassene der, (på en ‘super-enkel’,  men litt luguber måte, må man vel si).


    Kunne det virke som).

    Men Christell dro meg aldri med, bort til Hege Lund og de, (som bodde et steinkast unna Jan sin leilighet, kan det vel ha vært).

    Og det lurte jeg litt på, hvorfor Christell bare stakk, (uten å be meg med, eller chille sammen med meg, i den for meg nye leiligheten).

    Men det kan ha vært på grunn av, (tenker jeg nå), at Hege Snoghøj f. Lund og de, liksom var ‘pakkiser’.

    Og derfor så ville ikke Christell dra med meg.

    For hu var litt flau, på grunn av disse ‘Lund/Lahorra-pakkisa’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Og da Christell kom hjem, fra de Lund-folka.

    Så begynte hu å kjefte på meg, (sånn som jeg husker det).

    For jeg hadde ringt til kontakt-telefonen, (80-tallets svar på chatting), mens hu var hos Hege.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke lov da, (forklarte Christell).

    Men da burde de kanskje hatt, en sånn hustavle der.

    Hvor det stod, at det kosta en krone, å bruke tastafonen.

    (Noe sånt).

    For det hadde ikke noen sagt til meg, at jeg ikke fikk bruke telefonen der.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde som regel ikke noen problemer, med å komme meg på jobb, på CC Storkjøp, på lørdager.

    Selv om jeg sov på Bergeråsen, (i Leirfaret 4B), som vanlig.

    Så man kan kanskje lure på, hva poenget var, med at jeg skulle sove over, hos Jan.

    Jeg trodde nok, at min far, også eide en del, av Jan sin leilighet.

    (Siden at han kunne bestemme dette.

    For å si det sånn).

    Men fra DT/BB, (på ‘Bokhylla’), så ser det ut som, at Jan eide hele andre etasjen selv.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Min far sa til meg, etter at jeg fikk deltids-jobb, på CC Storkjøp, (høsten 1988).

    At det ville aldri Jan og de ha klart, (å få en sånn jobb).

    (Noe sånt).

    Men Christell jobba jo på Casa Leonardo.

    Dette var en gave-butikk, på Gulskogen Senter.

    Og hvordan hu fikk den jobben, det veit jeg ikke.

    Men jeg har funnet en stillings-annonse, for den butikken, i Aftenposten, (gjennom deres online-arkiv).

    Men det var vel for en heltids-jobb.

    Og Christell jobba vel deltid.

    (Ved siden av videregående i Holmestrand).

    Og som nevnt ovenfor, så viste Christell meg, (en gang), hvordan hu telte kassa.

    (Av en eller annen grunn).

    Hu telte kun sedlene, og myntene fikk ligge uopptelte.

    (De myntene fikk de lov til, å bruke, på en kopp kaffe, hos en eller annen kafe i senteret, (dette var skoleåret 1988/89, og ingen hadde hørt om Starbucks for eksempel), eller noe lignende.

    Når de hadde pause.

    Fortalte Christell).

    Men på CC Storkjøp så skulle hver eneste 10-øring telles.

    (For å si det sånn).

    Og så regnet man ut diffen.

    Noe man vel ikke gjorde, på Casa Leonardo.

    Så Casa, (som Christell kalte det), tok egentlig ikke et konvensjonelt kassaoppgjør, (om kvelden).

    De bare sendte sedlene sine, til banken.

    (For å si det sånn).

    Og hvorfor Christell viste meg dette, det veit jeg ikke.

    Men min far var nokså ofte innom CC Brakerøya, rett etter stengetid.

    Og så maste han på meg, (gjennom et gitter), om å forte meg, (med å telle kassa).

    (Som om han var Hitler.

    Eller noe lignende).

    Men når vi var ferdige med å telle kassene der, så hendte det, at vi skulle hjelpe med noe annet arbeid og.

    Så jeg kunne ikke selv bestemme når jeg var ferdig.

    Dette var det CC Storkjøp sine sjefer, som bestemte.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde ikke bedt min far, om å hente meg, (Haldis venta i bilen, og jeg måtte ligge bak i varebilen, på veien hjem).

    Jeg tok heller bussen hjem, framfor å få ‘mongo-skjenn’, fra min far, fordi at jeg telte kassa, på den måten, som mine CC Storkjøp-sjefer, ba meg om.

    Og Casa Leonard kalte seg visst, et verdenskjent firma, (eller noe lignende).

    (I den nevnte stillingsannonsen).

    Men det var muligens noe tull.

    (Hvis ikke så kunne man vel muligens ha kjøpt masse gamle Casa-skilt, på Ebay, osv.

    Skulle man vel tro).

    Jeg lurer nå på, om Casa Leonardo, kan ha vært min fars forretningsforbindelse Justnes, sin geskjeft.

    (Muligens i kompaniskap med min far).

    Justnes var sørlending, (sånn som jeg husker det).

    Og på midten av 80-tallet, så fortalte Justnes min far og meg, (på tunet mellom Roksvold 1/bolighuset og Roksvold 2/fabrikken), at han var den personen, som hadde importert leken Water Snake, til landet, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (En leke som ble nesten like kjent, som Rubiks Kube, (en stund).

    Må man vel si.

    Selv om det vel var en del skriverier, i pressen.

    Om at den Water Snake-leken var litt skummel.

    For når det gikk hull på det leketøyet.

    Så rant det ut vann, fra Asia.

    Og det vannet var ofte fullt av bakterier, (ifølge pressen).

    Noe sånt).

    Og Casa Leonardo hadde postadresse, i Tvedestrand, (stod det vel, i den nevnte stillingsannonsen).

    Og Christell var jo bare 14-15 år, da hu begynte, på Casa.

    (Jan flytta vel inn i Rødgata, en eller annen gang, i 1987.

    Og Christell fylte femten, i november 1987.

    Jeg vet ikke akkurat når Christell begynte på Casa.

    Men hu hadde jobba der en stund, skoleåret 1988/89, (da hu dro meg med dit).

    Virka det som).

    Og så unge folk, er det vel ikke vanlig, å ansette.

    (Rimi ville ikke ha ansatte folk under femten år, husker jeg at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang sa til meg.

    For da var det barnearbeid).

    Så litt rart, å ansette ei på femten, i en litt obskur/bortgjemt gavebutikk.

    (Må man vel si).

    Så det var muligens sånn, at eieren av Casa, var min fars bekjente Justnes.

    Og at Christell hadde fått den jobben, gjennom min far.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette, (fra Tromsø 10. november 1983):

    https://www.nb.no/items/217a39f980b446318265219655a84234?page=1&searchText=”water%20snake”

    PS 32.

    Christell sin butikkdame-kollega, (som var på Casa, da Christell viste meg hvordan de telte kassa), var visst nygift:

    PS 33.

    Christell sin nygifte gavebutikk-ekspeditrise-kollega, var visst fra Finnmark:

    PS 34.

    Mer om leketøyet til Justnes:

    PS 35.

    Det at min far, var som Hitler.

    Da han skulle hente meg, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89, (selv om jeg ikke hadde bedt han om å hente meg).

    (Han maste da, (gjennom et gitter), om at jeg måtte kjappe meg, med å telle kassa.

    Selv om det fantes en instruks, for hvordan man skulle telle kassa.

    Og de andre kassafolka, satt også og telte, da min far kom og maste.

    Min fra kjente vaktmesteren der, (må det vel ha vært), fra tidligere på 80-tallet, (da hans samboer Haldis Humblen jobba på CC Elektro, (og min far hadde også levert køyesenger/kanesenger, til CC Møbler, eller hva den butikken het)).

    Så vaktmesteren slapp min far inn på senteret.

    Selv om det egentlig var etter stengetid.

    For å si det sånn).

    Det kan ha vært, at min far, var alkoholiker.

    Og at han lengta hjem, til øl-en sin.

    Min far begynte forresten, å drikke, allerede på jobb, (i andre etasje, (hvor de hadde kjøkken osv.), i vannsengbutikk-bygget).

    (Husker jeg).

    Og han pleide også å drikke, i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem til Bergeråsen, (skoleåret 1988/89).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Det å telle kassa, er en slags kunst, (må man vel si).

    Og hvis man teller for kjapt, så teller man kanskje feil.

    Og da får man diff.

    Og man må telle kassa, på nytt.

    Og da tar det jo lenger tid.

    Så når det gjelder å telle en kasse.

    Så må man telle så godt man kan.

    Og ikke så kjapt man kan.

    (Vil jeg si).

    Og jeg telte alltid kassa, så godt jeg kunne, (vil jeg si).

    Så det ble som noe meningsløst, for meg.

    Når min far kom og kjefta/masa/hersja, om at jeg måtte kjappe meg.

    Jeg bestemte heller ikke, når arbeidsdagen min var ferdig.

    De som ble først ferdige, med å telle.

    De ble satt til å fylle opp potetgull osv., noen ganger, (var det vel).

    Og noen ble satt til å ta flaskebordet, vel.

    Og noen ble satt til å rydde paller, kanskje.

    Sånne ting.

    Så jeg var veldig underordnet mine sjefer, på CC Storkjøp.

    Og jeg gjorde vel alltid så godt jeg kunne.

    (Vil jeg si).

    Så det at jeg liksom skulle kjappe meg, og bli ferdig kjempefort.

    Da skjønte ikke min far hvordan en middels/stor matbutikk var organisert/drevet.

    (Vil jeg si).

    Så min far ble som en idiot/tosk da, (husker jeg, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at jeg mest ble brukt, i kassa.

    Så jeg hadde kanskje større kasser, (som tok lenger tid å telle).

    Og da min far dreiv og hersja der, så hadde jeg kanskje jobba der, i noen uker/måneder.

    Mens andre kassafolk, kanskje hadde jobba der, ti ganger så lenge.

    (Noe sånt).

    Så hvis jeg ble sist ferdig med å telle, så ville ikke det vært noe rart, (synes jeg).

    Men det var vel ikke sånn, at jeg var noe treigere, (med å telle), enn de andre kassafolka.

    Det var vel heller omvendt, (tror jeg).

    Men jeg gikk det siste året på handel og kontor.

    Og jeg var nok mest fokusert, på det at vi jobbet med kundeservice, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg prøvde å bli verdensmester, i å telle kassa heller.

    Det tror jeg ikke, at kundene brydde seg så mye om.

    (For å si det sånn).

    Om ‘deres’ kasserer telte kassa raskest, (eller ikke).

    De brydde seg nok om, at man var høflig, og at man slo inn riktige priser, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe som ikke var så lett der.

    For dette var før scannerne kom.

    Og de gadd ikke å prise varer som stod på paller/halvpaller/kvartpaller, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette tror jeg at må være angående kjøpet av jugendhuset Tordenskioldsgate 36, (det andre stedet i Drammen, hvor min far og Haldis hadde vannsengbutikk). Fra DT/BB 10. juni 1987

    PS.

    Jeg så nå, at det stod noe, med ‘Snoghøj’, øverst på bildet ovenfor.

    Og det var visst om, at Haldis sin nest eldste sønn Jan, også kjøpte noe eiendom, fra BETO A/S.

    Jeg vet ikke om det betyr, at han ble med, og spleisa, på jugendhuset.

    Hm.

    De kalte vel vannsengbutikken for HAJ Vannsenger, (HAJ stod for Haldis Arne Jan), på den tida.

    (Mener jeg å huske at min far nevnte.

    Og jeg har også funnet noe om dette på ‘Bokhylla’, (var det vel), for en del år siden.

    For å si det sånn).

    Så Jan var liksom partner, med min far og Haldis da, (kan det virke som).

    Likevel så ville min far, (jeg lurer på om det var i jula 1994), at jeg skulle flytte tilbake til Drammen, og hjelpe de med å drive vannsengbutikken, (som da hadde blitt en madrassbutikk, ved navn Madrasshuset).

    Men Jan var jo involvert.

    Og jeg jobba som leder, i Rimi.

    Og jeg hadde masse bekjente osv., inne i Oslo.

    Og en utdannelse, innen data osv., og som jeg forestilte meg, at jeg etterhvert kunne få en bra jobb på grunn av.

    Og det var jo også det, med den omsorgssvikt-saken, som jeg nå har publisert om, på blogg/nettsted, osv.

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro.

    Da min far begynte å ‘bable’, om dette.

    (For å si det sånn).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det med BETO A/S.

    Det kan være det nedlagte bedehuset, i Rødgata, på Gulskogen.

    Og at det var sånn, at min far og Haldis, kjøpte første etasjen, (sjølve forsamlingslokalet/bedehuset), for å bruke det som lager, (for vannsengbutikken).

    Og at Jan, (Haldis sin nest eldste sønn), kjøpte ‘preste-boligen’, i andre etasje, (for sine egne penger).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg var tilfeldigvis innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate 36), en gang i 1986 eller 1987, da min far spurte Haldis, (han viste henne en artikkel i DT/BB), om de ikke skulle kjøpe det nedlagte menighetshuset, i Rødgata 8, (på Gulskogen), som det var mye strid om:

  • Mer om min far og min onde stemor Haldis sitt foretak Norske Vannsenger A/S. (Fra DT/BB 20. august 1985)

    PS.

    Den samme dagen, (20. august 1985), som det stod om min far og Haldis sitt nye foretak Norske Vannsenger A/S i avisa, så stod det også om CC Storkjøp A/S, (hvor jeg jobba ved siden av utvekslingselev-russeår på Gjerdes handelsskole, skoleåret 1988/89):

    PS 2.

    Da min far ble kjent med Haldis Humblen, våren 1980.

    (Haldis sin sønn Jan var med i samme sykkelklubb som min far, (min far hadde kjøpt seg en Peugeot racersykkel den samme våren, så han var nybegynner).

    Og Jan dro med faren min hjem til dem.

    Noe sånt).

    Så lokket min far meg med ned til Haldis.

    (Dette var ikke lett.

    For jeg hadde sittet oppe aleine, i Hellinga 7B, noen dager før.

    Og venta på at min far skulle komme hjem, (fra Haldis).

    Men min far kom ikke hjem.

    Og han hadde ikke sagt fra om, at han ikke skulle komme hjem.

    Så jeg, (som var ni år, og hadde vokst opp hos min mor i Larvik, cirka ti mil lenger sør).

    Jeg ble sittende oppe å se på Kveldsnytt, (som jeg bare hadde sett en gang før vel, oppe hos onkel Håkon, i Havnehagen).

    Og så prøvebildet.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk et slags støkk, da.

    Må man vel si.

    Siden at min far ikke sa fra om, at han ikke kom hjem, en eller annen hverdag, (våren 1980), var det vel).

    Og da bydde Haldis på Spesial-sjokolade, (fra Nidar), husker jeg.

    Og de ble vel bare solgt, (det var kanskje snakk om 300 grams poser), på CC Storkjøp, (sånn som jeg husker det).

    For Haldis jobba på CC Elektro, (på den tida).

    Og hu handla tydeligvis på CC Storkjøp, da.

    Så at CC Storkjøp ble starta, i 1985.

    Det er ikke riktig, (vil jeg si).

    Dette må være snakk om en eller annen slags omorganisering, innen Staff-Gruppen.

    (Noe sånt).

    For selv om jeg ble tvunget, til å bo aleine, i min fars gamle leilighet, (først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B).

    Så fikk jeg likevel lov til, (av en eller annen grunn), å bli med Haldis, inn til CC, på enkelte lørdager.

    (Haldis jobba kanskje seks dager i uka, (eller om hu jobba skift, og derfor jobbet for eksempel annenhver lørdag).

    Hva vet jeg).

    Så Christell, (som er Haldis sin datter med sunnmøringen Oddbjørn Humblen), og jeg, vi fløy rundt inne på CC Drammen, (som da ble kalt CC Brakerøya), på lørdager.

    (Og andre unger, (som Annika Horten, Nina Monsen, Gry Stenberg, Tom-Ivar Myrberg, Tore Myrberg og min lillesøster Pia), var også med, (Myrberg-brødrene sin mor jobba også på CC Elektro og bodde på Bergeråsen, som Haldis).

    Det var forskjellige unger hver gang liksom, (ettersom hvem Haldis/Christell hadde avtalt med).

    For å si det sånn).

    Så vi lekte på CC Drammen, (som da het CC Brakerøya), på lørdagene, (fra cirka 1980 til 1983, da Haldis begynte å jobbe på Cubus, som lå cirka en kilometer nærmere Solbergelva osv., like ved Bragernes torg).

    (Noe sånt).

    For min far lokket meg ned til Haldis, ved å si, at det var to jenter der, (Christell Humblen og Nina Monsen), på min alder, (egentlig var de et par år yngre), som jeg kunne leke med.

    (Noe sånt).

    Og vi lekte/handla/så litt, inne på CC Storkjøp, (og i cirka ti andre butikker), på lørdagene da, (husker jeg).

    Så den butikken, (CC Storkjøp), fantes allerede, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det kan kanskje ha vært sånn, at Einar Staff, (og hans høyre hånd Bent Fuglesang), kjøpte CC Storkjøp, av noen andre, (i 1985).

    Hm.

    Isåfall var konseptet spikret, (mer eller mindre), må man vel si.

    Einar Staff er født i 1959.

    Så han er bare elleve år eldre enn meg.

    Og jeg fylte femten år, i 1985.

    Så Staff fylte 26 år, i 1985.

    Så han var da ganske ung.

    (Kan det ha vært han jeg så, (eller om det var sønnen til Bent Fuglesang), sammen med ei lekker blondine, (som jeg spanderte røyk på), på CC Storkjøp sitt julebord, i 1989, (på Rica Tjøme, (vi kjørte buss)).

    Disse jagde ei toppløs brunette, (som delte rom med blondina), gjennom gangene, på hotellet, (mer eller mindre).

    Og hu nakne brunetta, (hu gikk bare i ei truse), endte opp, på samme nachspiel, som min CC Storkjøp-kollega Eirik Lund og meg.

    Husker jeg).

    Så Einar Staff kjøpte kanskje opp CC Storkjøp, (og CC Matsenter), og arvet konseptet.

    Hm.

    CC Storkjøp hadde nemlig samme eier, som CC Matsenter, (det vil si Einar Staff/Staff-gruppen).

    Og de hadde felles annonser.

    Vi hadde etterhvert felles spiserom, (inne hos CC Matsenter).

    Og felles julebord, (nachspielet som Eirik Lund og jeg var på, var hos to brunetter, som jobba, (muligens i ferskvareavdelingen), på CC Matsenter).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Konseptet til CC Storkjøp, var litt sært, (må man vel si).

    (Dette har jeg blogget om tidligere.

    Husker jeg).

    CC Storkjøp var en slags økonomipakning-butikk.

    Og CC Matsenter fikk ikke lov å ha tilbud, på økonomi-pakninger.

    Da klagde vår butikksjef, (på CC Storkjøp), Karin Hansen, på at de stjal varene våre.

    (Noe sånt).

    Så CC Storkjøp hadde mellom 500 og 1.000 ‘økonomipakning-aktige’ varer.

    Mens CC Matsenter hadde mellom 5.000 og 10.000 ‘vanlige’ varer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da Rimi-Hagen/ICA kjøpte opp Staff-Gruppen, på begynnelsen/midten av 90-tallet.

    Så gjorde de etterhvert om CC Storkjøp og CC Matsenter.

    (Ifølge min tidligere klassekamerat Andre Willassen, (som etterhvert ble assisterende butikksjef på CC Matsenter).

    Som var på min innflyttingsfest på St. Hanshaugen, i 1996).

    CC Storkjøp ble gjort om til en vanlig Rimi-butikk.

    Og CC Matsenter ble gjort om til et ICA supermarked.

    (Noe sånt).

    Så da forsvant dette litt sære CC Storkjøp/CC Matsenter-konseptet, da.

    Og disse butikkene sluttet, å ha felles annonser osv.

    (Hvis jeg skulle tippe.

    Eller, de kunne jo hatt felles annonser fortsatt.

    Men da som del av en stor CC Brakerøya/CC Drammen-annonse isåfall.

    Skulle man vel tro).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Han Einar Staff som er født i 1959.

    Han hadde muligens en far, som også het Einar Staff.

    (Ser det ut som, når jeg søker på Google).

    Og jeg mener at de som hadde nachspielet, (de to brunettene fra CC Matsenter sin ferskvareavdeling).

    Og Eirik Lund, (Arnt Lund sin tvillingbror).

    Jeg mener at de sa, at det var sønnen til eieren, som kom på døra, med hu lekre blondina.

    (Etter at de hadde gått igjen).

    Og han sønnen var litt eldre enn meg, (som da var atten år).

    Så det kan stemme med Einar Staff, (som er født, i 1959).

    (Dette var et ungt og pent par, sånn som jeg husker det.

    Blondina var veldig flott/lekker, (hun kan ha vært på min alder, eller litt eldre).

    Og Staff var ikke en feit slask, liksom.

    Sånn som jeg husker det.

    Han var velkledd, (må man vel si).

    Og de passet vel bra sammen.

    Selv om jeg som mann/tenåringsgutt, selvfølgelig var mest imponert over den pene blondina.

    For å sin det sånn).

    Og den truse-kledde brunetta.

    Det var ei ung og flott kassadame.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Jeg hadde vel kjøpt lunsj av henne, en eller to lørdager, (inne på CC Matsenter), mener jeg å huske.

    Og det var vel da en baguette fra ferskvaren og en flaske cola.

    (Noe sånt).

    Dette var mens CC Storkjøp fortsatt brukte kontoret som spiserom, vel.

    Hu brunetta, gjemte seg muligens på badet, da Staff og hans kone/forlovede dukket opp.

    De ville ha trekant med brunetta, (sånn som jeg forstod det på brunetta, (hu forklarte det til ferskvare-damene, på en nesten febrilsk måte)).

    Det var Staff som ville knulle brunetta, hadde blondina sagt til brunetta, (sånn som jeg forstod det).

    Brunetta delte rom med Staff sin kjæreste-blondine.

    Og Staff var visst kåt på brunetta.

    Og brunetta måtte rømme i trusa, for å ikke bli rævpult av Staff, da.

    (Noe sånt).

    Og etter en stund kom Staff og blondina også på døra.

    (På nachspiel-rommet).

    Og brunetta gjemte seg da på badet, (eller om det var ‘tvilling-rom’).

    Og Staff satt seg ned, like ved meg, inne på hotellrommet, (sammen med blondina).

    Og blondina spurte meg etterhvert om hu kunne få en røyk.

    Og så sa hu: ‘Du aner ikke hvor deilig den røyken var nå’.

    (Noe sånt).

    Så dette var muligens ei som hadde slutta å røyke, fordi at hu skulle ha en unge med Staff, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Hu ‘truse-brunetta’, (som ikke ville bli voldtatt av Staff).

    Hu ligna litt på Trine, i klassen min, (hu gikk markedsføringslinja og jeg gikk datalinja), på Gjerdes videregående.

    Hu var fra Kongsberg, (som Hege og Helge, (og en som gikk med Gagarin-jakke, fra Cubus)), mener jeg å huske.

    (Og hu var med i en misse-konkurranse.

    Som var del av juleballet, til Gjerdes videregående).

    Men hu Trine jobba såvidt jeg veit, ikke på CC Matsenter.

    Selv om hu satt på motsatt side av klasserommet, av meg.

    Og klassen var delt, (i markedsføring og data), cirka halvparten av timene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg hadde aldri vært på julebord før.

    (Selv om jeg hadde vært med Strømm Trevare på Stena Saga-tur, (på første halvdel av 80-tallet).

    Men da var vi bare fire folk.

    Det var min far, min fars arbeider Erik Thorhallsson, ei praktiant-jente fra Svelvik ungdomsskole (som ble røvet av en råner-gjeng) og meg).

    Så jeg visste ikke hvor lista lå liksom, på julebord.

    Jeg fikk tre drikkebonger, (husker jeg).

    Og da måtte jeg spørre en av sjefene våre, på CC Storekjøp, (Tove), om hvordan drink jeg skulle bestille, (husker jeg).

    (Hu anbefalte meg å bestille: ‘Snowball’.

    Var det vel).

    Og det var en kollega av meg, fra CC Storkjøp.

    (Dette var en kar fra Sande.

    Og jeg var på fest hos han en gang, (mens jeg jobba på CC Storkjøp).

    Dratt med av Arnt eller Eirik Lund, vel.

    Og han Sande-karen bydde da på hjemmebrent.

    Som han forklarte at han lagde sjøl.

    Noe sånt).

    Og han Sande-karen, (som muligens het Terje), råflørta med ei fra CC Matsenter, på bussen, (til Tjøme).

    (Husker jeg).

    Han spurte vel nesten rett ut om de skulle pule på hotellet.

    (Noe sånt).

    Og disse pulte, inne på mitt hotell-rom, (eller om det var et tvilling-rom).

    (Jeg mener fortsatt, at jeg husker pule-lydene dems, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Så lista lå ikke så høyt, på dette julebordet, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var forresten, en spesiell episode, før jeg gikk på bussen til Rica Tjøme.

    Det var noen karer, (fra CC Matsenter vel), som henvendte seg til meg.

    For de hadde funnet passet mitt, (på den mørke parkeringsplassen).

    Jeg tok vel med pass, for å ha legitimasjon, på julebordet.

    (Siden at vi skulle få drikkebonger, osv.

    For å si det sånn).

    Men hvordan jeg klarte å miste passet.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg hadde bare dressjakke, (og ikke dressbukse).

    (Så dette var nok før juleballet til Gjerde.

    For jeg kjøpte dressbukse, (eller en finbukse som matchet en tweed-dressjakke som jeg ’tilfeldigvis’ hadde i et klesskap, (muligens arvet etter Thor Furuheim som døde ung, (jeg var rimelig slank))), før juleballet.

    Husker jeg).

    Så det ble til, at jeg brukte CC Storkjøp sin svarte arbeidsbukse, som dressbukse.

    Men jeg prøvde vel, å finne dressbukse, (på H&M), i spisepausen.

    Men jeg rakk vel ikke å finne ut av det.

    (Jeg var nok ikke så flink i klesbutikker.

    Og det var mange kunder på CC Drammen, (eller CC Brakerøya som det het på den tida), på lørdager).

    Så jeg var kanskje litt stressa, da.

    (Og jeg var vel også sulten og røyksugen.

    For å si det sånn).

    Og Arnt Lund, (eller hvem det var), klenga vel nesten på meg, på vei til den nevnte bussen, (eller om det var to busser), sånn som jeg husker det.

    Men man kan kanskje forestille seg, at CC Storkjøp/Staff-gruppen gikk gjennom garderobeskapene våre, før julebord-bussturen.

    Og så har de, (noen innen ledelse/styre/sikkerhet), kanskje rappa passet mitt, (og så angret seg), da.

    (Noe sånt).

    Selv om det vel høres litt rart ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.