
PS.
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:




PS.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.
Så leide jeg et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter, (i Høybråtenveien), på Furuset.
Studieåret 1990/91.
(Da jeg hadde et friår fra NHI.
For å spare opp penger til videre studier.
Siden at jeg endte opp på sosialen, på slutten av det første NHI-året, (på grunn av stemoderlig behandling, av NHI, fra Lånekassa, siden at NHI var en privat skole).
For å si det sånn).
Og da bodde min yngre halvbror Axel der, (hos sin far og stemor).
(Axel er født høsten 1978.
Så han var 11-12 år, da jeg flytta inn der.
Noe sånt).
Og han forgudet Jan Kvalen, (som jeg aldri hadde hørt om), mener jeg å huske.
Det står i boka overfor, at Jan Kvalen, var som en farsfigur, for guttene på Tveita.
Og sånn var det delvis, for Axel og, (selv om han bodde en del kilometer unna Tveita), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:

PS 3.
Etterhvert så slutta jeg på OBS Triaden, og begynte istedet å jobbe, i et Rimi-distrikt, på/rundt Lambertseter.
(Siden at min tidligere klassekamerat Magne Winnem skaffa meg jobb i Rimi, (mens jeg var i militæret).
Siden at det hadde blitt nye eiere på OBS Triaden, (og de ansatte ei litt inneslutta kassaleder, fra OBS Lillestrøm, som det var vanskelig å kommunisere med)).
Og da pleide jeg å ta t-banen, mellom Lambertseter og Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde på Ungbo).
(Dette var under Min Bok 4-tida, (som var fra 1994 til 1996).
For å si det sånn).
Og da pleide jeg ikke å handle, på Rimi Nylænde alltid.
Da jeg gikk det siste året på NHI, (under Min Bok 2-tida), så syntes jeg at matbutikkene, på Ellingsrudåsen, (en Prix-butikk), ikke var det helt store, (for Prix var egentlig Samvirkelaget, (må man vel si), og jeg hadde blitt kasta ut, fra Samvirkelaget på Østre Halsen, da jeg gjemte meg for noen mobbere der, mens jeg gikk i første klasse).
Så jeg pleide å ta t-banen, inn til sentrum, for å handle mat.
(Noen dager som droppa å dra, på NHI.
Jeg hadde tatt et friår, så jeg kjente ingen der.
Og ble litt uglesett der.
Må man vel si.
Og jeg hadde to kamerater, (Glenn og Øystein), som begynte å boikotte meg.
Pluss at det var nye eiere, på jobben.
Så dette året kunne innimellom være litt tungt/’grimt’.
Det var også det, at jeg måtte i militæret, høsten etter.
Og det så jeg ikke frem til.
For min tidligere klassekamerat Andre Willassen, hadde fortalte meg, at infanteriet, (som jeg skulle til), var det tøffeste/hardeste.
For å si det sånn.
Og det var også sånn, at nedgangstida, (etter jappetida), hadde begynt.
Noe vi fikk høre om, fra eldre NHI-studenter, i studenrådet, osv.
Og på Tveita t-banestasjon, så var det litt morsomt.
For der var det store plakater, om hvilke tilbud, som matbutikken på Tveita-senteret hadde.
Så jeg pleide å handle der, noen ganger.
(I en lys og oversiktlig butikk.
For så si det sånn).
Så da jeg jobba, på Rimi Nylænde.
Så pleide jeg noen ganger, å gå av t-banen, på hjemveien, for å handle.
(For de hadde bedre utvalg, på ICA Tveita, (enn på Rimi).
Og de hadde masse morsomme tilbuds-plakater, som de liksom tapetserte t-banestasjonen med, da.
For å si det sånn).
Og da var det en gang, at jeg kjøpte biff, (ICA hadde ofte tilbud, på et eller annet slag biff, og det lå hefter der, (fra et eller annet supperåd), som forklarte, om hvilke biff-slag, som var brukanes, til hva).
Og så kjøpte jeg vel, en biff, som var på tilbud, da.
(Jeg jobba som ‘ostesjef’, (jeg bestilte og la opp kjølevarer), en tid, på Rimi Nylænde, (før jeg ble assisterende butikksjef).
Og jeg hadde jobba, i ferskvareavdelingen, på Matland/OBS Triaden.
Og jeg hadde lest om biff-farger osv., i de nevnte heftene, fra det nevnte supperådet).
Og så kjøpte jeg vel noen poteter, (det er mulig at jeg hadde lest et sted, om hvordan man kokte poteter).
Og koden til poteter, (ICA hadde samme eier som Rimi, så det var de sammen kodene).
Det var 7046, (eller noe i den duren, det var ihvertfall noe med 70).
Og så slo kassamannen inn 70 kroner og 46 øre, for en kilo poteter.
Og en kilo poteter, koster jo kanskje fem kroner.
Så de slo inn 60-70 kroner for mye.
(For de slo inn koden, i kroner og øre, istedet for trykke på PLU/vekt-knappen).
Så det klagde jeg på.
Og ei gammel kassaleder-dame dukka opp.
Men jeg synes ikke at hu sa beklager.
Hu holdt liksom med kassamannen, (kunne det nesten virke som).
Og etter dette, så kom det, en slags familie, (muligens ei bestemor, mor og datter), til Rimi Nylænde, (fra Tveita), for å handle, uten penger.
Og ei pen kassadame, som het Line, (som var sammen med en Pål), satt i kassa bak meg.
Og hu syntes synd på disse folka, (virka det som).
Og det ble til, at jeg lånte de penger, (for maten).
(Dette helt på slutten av dagen, en fredag.
Mener jeg å huske).
Og jeg fikk telefonnummeret dems.
Og til slutt, så måtte jeg gå av t-banen, på Tveita.
Og så gå opp i en blokk.
For å finne disse folka.
(Dette var kanskje to-tre måneder seinere).
For å få tilbake disse pengene.
(Det var kanskje snakk om 400-500.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om det siste året på NHI:

På tirsdag 12. oktober, så gikk jeg ned til Sandvika, med et brev, til Nav.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Extra Sandvika hadde vært slappe med å tømme søpla si, (for å si det sånn):

PS 2.
Noen synes kanskje at denne hvite lappen, (som noen har teipet på selvbetjeningskassa), er fin.
Men det står jo ikke Extra sin logo på den, (for eksempel).
(Og denne lappen har også blitt veldig møkkete.
Der hvor man ikke har teipet).
Så dette tyder på, at denne regelen, er noe, som et ‘lokalt geni’, har begynt med.
Da er det ikke noe som hovedkontoret til Coop/Extra har bestemt.
Men her er det en lokal ‘gnom’/’rødruss’, som har fått en fiks ide, (kan det virke som).
Så denne lappen gir et uprofesjonelt inntrykk, av flere grunner.
For det første så er den hjemmelaget liksom, (og mangler Extra-kjeden sin logo/profilering).
Og for det andre, så er den møkkete.
(Han/hun som hengte opp lappen, har kanskje fått sparken.
Siden at ingen bytter ut lappen, når den begynner å bli møkkete.
For å si det sånn).
Og for det tredje, så får man inntrykk av, at lederne i butikken, ikke er skolert, når det gjelder merkantil utdannelse, (som handelsskole).
(For da hadde de vel skjønt, at sånne regler, (for selvbetjeningskasser), nok er ment, å være like overalt.
Og lover/regler som involverer handel, pleier å se på kunden/forbrukeren, som den lille part, (husker jeg fra handel og kontor), og det er ikke sånn, at kunder/forbrukere pleier å ugle-sees, på denne måten, (i lover som gjelder forbrukere og handel).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:

PS 4.
Det var også sånn, på Matland/OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba, (både heltid og ved siden av studier), fra 1990 til 1992).
At det ved stengetid, (på travle dager), pleide å stå igjen X antall handlevogner, (med varer), her og der, i butikken, (som regel i nærheten av kassene).
Og de handlevognene tilhørte kunder, som bare hadde gått ut av butikken.
(Dette var muligens før noen kom på, (jeg vet ikke om det kan ha vært ‘Dverge-Lene’), at man skulle sette handlevogner mellom kassene, og tre kjettinger gjennom dem.
Noe sånt).
Så det er/var en vanlig måte, å klage på, i Norge, (ihvertfall på hypermarkedene i Lørenskog), å sette fra seg handlevogna.
Og det var vel på grunn av, at det var lang kø.
(Hvis jeg skulle tippe).
Eller at kunden hadde glemt lommeboka.
(Noe sånt).
Så å gå fra varene sine, er greit, (og noe kunder må lov til), må man vel si.
Og at man da liksom må si fra, til noen ‘Stasi-folk’.
Sånn var det ikke på Matland/OBS Triaden ihvertfall, (på 90-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn, at kassalederne, (Helene, Carmen, Annie og Liss), pleide å si fra, på callinga, at: ‘Kunder som har tenkt til å gå fra handlevogna si, må si fra i informasjonen’.
Så der hadde de kanskje mer finfølelse, for sånt.
(Muligens fordi at vi møtte hard konkurranse, fra Maxi Skårer, osv.
For å si det sånn.
Så det handlevognene, (i kjetting), mellom kassene, var kanskje ikke det helt store, det heller.
Kundene fikk da kanskje et grimt inntrykk, av butikken.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Enda mer om dette:

PS 2.
Og enda mer om dette:

PS 3.
Og enda enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


https://www.facebook.com/groups/2533081083/about
PS.
Jeg kjenner ingen av de andre som har skrevet på veggen der, for jeg jobba der noen år før, da butikken het Matland og OBS! Triaden:

https://www.facebook.com/groups/2533081083
PS 2.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor).
PS 3.
Jeg lurer på om det her er han som drev Matland/OBS Triaden sin ferskvareavdeling, den første tida jeg jobba der, (fra Romerikes Blad 22. desember 1992):

https://www.nb.no/items/c386888ec65b8caa64ab7ee5bb0b3465?page=19&searchText=”Ferskvaredrift”
PS 4.
Her er han i 1988, men han så mye eldre ut, (eller mer sliten ut), da han måtte gi seg, på OBS Triaden, i 1991/1992, (Fra Romerikes Blad 18. januar 1988):

PS 5.
Her er mer om dette, (fra Dagsavisen 26. mai 2010):

PS 6.
Den yngste dattera er visst sjaman:

PS 7.
Så var det sånn en gang, at to unge Romerike-damer, dukka opp i kassa mi, på OBS Triaden.
Og de oppførte seg litt, som om det var et eller annet spesielt, (husker jeg).
Så jeg har lurt på om det kan ha vært døtrene, til Svein Martinsen, (min tidligere stefar Arne Thomassen sin kamerat, som tipsa meg om at det var ledig jobb på Matland/OBS Triaden).
Men nå lurer jeg på, om det kan ha vært døtrene til Ole Jørgen Bakke.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Ole Jørgen Bakke startet seinere Kjøttland Produksjon, som fikk problemer med myndighetene, (fra Romerikes Blad 29. april 1994):

Det henspilte nok på, at det var Ole Jørgen Bakke, som eide/drev Kjøttland, (som det vel ble kalt), inne på Matland.
(Som OBS Triaden het, før det ble OBS Triaden).
Det var vel antagelig ikke sånn, at Ole Jørgen Bakke eide sjølve kjølediskene osv., på Matland/OBS Triaden.
Men han eide vel en slags rettighet, til å selge ferskvarer, i Matland/OBS Triaden sine lokaler.
(Noe som kanskje ikke kundene skjønte.
For de betalte for kjøttvarene, (sammen med de andre varene), i kassa.
Men så satt sjefene seinere, på et bakrom, (eller noe), og kikka på salgs-tallene, da.
Og fant ut hvordan de skulle dele pengene.
For å si det sånn).
Og Matland hadde Arne Paulsen som disponent.
Men han var vel ikke eier.
Jeg lurer på om det var Staff-gruppen som eide Matland.
Hm.
Og da OBS/Forbrukersamvirket/Coop overtok.
Så kan det godt ha vært sånn, at de startet et slags spill, for å fryse ut Kjøttland/Bakke, (eller Ferskvaredrift, som firmaet het).
OBS Triaden samarbeidet forresten også, med en hamburger-restaurant, som lå overfor butikken, (inne i underetasjen på Triaden).
Når de andre OBS-forretningene, (Lillestrøm og Løren/Økern), hadde tilbud, på middager etc., i sin kafeteria.
Så hadde hamburger-restauranten på Triaden, de samme tilbudene.
Så OBS Triaden var kanskje en litt spesiell OBS-butikk.
(For å si det sånn).
Selv om den nevnte hamburger-restauranten, (den i første etasje på Triaden), nesten ikke kunne nevnes, etter en ulykke.
En gutt lekte i en rulletrapp, og falt mange meter ned, og landa visst mitt i kafeen.
(Noe sånt).
Dette var i 1990 eller 1991.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
I reklamene til Matland, så kalte de bare ferskvareavdelingen for ‘Kjøttland’, de forklarte ikke at man da handlet hos Ole Jørgen Bakke/Ferskvaredrift, (fra Romerikes Blad 11. september 1990):

PS 11.
Under den nevnte rulletrapp-ulykken på Triaden.
Så satt jeg i en av de mange kassene, (bare noen få meter unna).
(Dette var vel bare noen få dager etter at jeg begynte å jobbe der.
Noe sånt.
Og vi kassamedarbeiderne satt med ryggen til denne hamburger-restauranten/cafeen.
For å si det sånn.
Og uansett så var det så tjukt med folk der, (siden at det var en lørdag ettermiddag).
At vi ikke kunne se hva som skjedde hva som skjedde, inne i hamburger-restauranten/cafeen.
Husker jeg).
Og jeg mener å huske, at jeg hørte, at gjestene i hamburger-restauranten gispet, (i kor).
(Noe sånt).
Og det som ble sagt til meg, (da jeg spurte), var vel at gutten ikke døde.
(For å si det sånn).
Denne ulykken skjedde forresten, på en travel lørdag.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var køer, bortimot som på Ikea, på 70/80-tallet.
(Noe som var vanlig, helgene, på Matland/OBS Triaden.
Må jeg si).
Så det var sånn, at vi i kassa, bare måtte fortsette å slå.
(Jeg mener å huske at Knut Hauge også var på jobb, denne dagen.
Og også han samboer Lene (Kneppen).
Noe sånt).
Vi kunne ikke gå bort og kikke, (eller noe lignende).
For da hadde det blitt fullstendig kaos, i butikken.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette, (fra Akershus Arbeiderblad 28. november 1990):

PS 13.
Enda mer om dette, (fra Romerikes Blad 15. oktober 1990):

PS 14.
Og enda mer om dette, (også fra Romerikes Blad 15. oktober 1990):

Og enda enda mer om dette, (fra Romerikes Blad 31. oktober 1990):


PS 17.
Senterelederen svarer på kritikken i PS 15, (fra Romerikes Blad 31. oktober 1990):

PS 18.
Det kan jo være, at han Harald I. Berger, løp bort til kassaleder Carmen, (for eksempel), på Matland, (som det het på den tida).
Og vi hadde på oss svarte Matland-gensere og blå olabukser.
(Jeg husker at dette var tema i jobb-intervjuet, (med ei Klara).
Den eneste ‘uniform-tingen’, som man fikk utdelt, (som Matland-ansatt), var en svart Matland-genser.
Og så måtte man selv kjøpe en, (eller flere), blå olabukser, (hvis man ikke hadde dette i klesskapet sitt fra før)).
Og så er hu Carmen asiatisk, (muligens vietnamesisk, det jobbet ihvertfall en nokså stor ‘koloni’ med vietnamesere på Matland/OBS Triaden, muligens tidligere båtflyktninger).
Og så har hu kanskje tror at han kunden var gal.
Hvorfor sa han ikke kunden fra, i restauranten.
Hadde de ikke telefon?
Hm.
(Lederne i cafeen/restauranten, kan kanskje ha vært i sjokk.
Noe sånt).
Og så har ikke Carmen gjort noe.
For kunden, (Harald I. Berger), sier at det tok lang tid, før ambulansen dukket opp.
Mens ambulansesjåføren sier, (i en annen artikkel), at det bare tok fire minutter.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette, (fra Romerikes Blad 4. desember 1990):

https://www.nb.no/items/b559451fbe9e62fc96ed253d1c714aa3?page=21&searchText=”harald%20i.%20berger”
PS 20.
Her kan man se at Rune Løvdahl, (som jeg var på jobbintervju hos, på Rimi Klemetsrud, i 1993), har jobbet som butikksjef, på Matland, (fra Romerikes Blad 19. mars 1990):

PS 21.
Jeg jobba jo, i noe sånt som et halvt år, som ferskvare-medarbeider, på OBS Triaden, (tidligere Matland), lørdager.
(I første halvdel av 1992.
Var det vel).
Men jeg dreiv aldri med sånt som å kverne kjøttdeig.
Jeg fikk ikke engang en omvisning der, når jeg begynte.
Jeg bare ble plassert, ved kjøtt-pålegget og salatene.
Og så skulle veie opp dette, for kundene, (etter deres ønske da).
Og etterhvert så tok jeg også ut kylling, av grillen.
(Om jeg satt de inn, husker jeg ikke).
Og det nærmeste jeg kom å kverne kjøttdeig.
Det var å skive opp pålegg, (på en slags oppskjæringsmaskin).
Og da skivet jeg opp pålegg som roastbiff, kokt skinke, spekepølse, bayonneskinke vel, og muligens også pæreskinke og salami, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Under mer eller mindre oppsyn, av en mer erfaren/dreven kollega, (som var i begynnelsen/midten av 20-årene), som kanskje ligna litt på Clark Kent.
Noe sånt.
Jeg jobba jo egentlig i kassa-avdelingen.
Så det var nesten som noe tull, at jeg også dreiv og jobba i ferskvare-avdelingen.
Må man vel si.
Jeg hadde ikke ordentlig tøy-forkle, men kun et slags engangs-forkle i hvit plast, som jeg noen ganger fikk et nytt av, (og som jeg visst så dum ut i, siden at jeg var så tynn, var det vel at Marit fra kassaavdelingen mente, under en alarm/øvelse).
For å si det sånn).
Og jeg delte også opp kyllinger i to, med en saks.
Når kundene bestilte en halv kylling.
Men jeg var nesten alltid under oversyn, av han ‘Clark Kent’.
(Unntatt når han hadde spisepause).
Så jeg ble liksom aldri helt varm i trøya der.
Jeg jobba jo der på lørdager.
Og da var det hver vakt, nesten som på Ikea, (i helgene), på 70/80-tallet.
Så arbeidet gikk i et, hele dagen, (vil jeg si).
Og det var bare såvidt, at vi kunne ta en halvtimes spisepause, (en av gangen), rundt klokka 12/13.
(Eller når det var).
Og sånn som jeg forstod det, på butikksjef John Ellingsen.
Så var det meninga, at jeg bare skulle jobbe i ferskvaren, (som lørdagshjelp), i et par uker, (som en slags nødløsning), fordi at de mangla folk der.
(Og så skulle jeg vel tilbake igjen til kassa-avdelingen, (også på lørdager).
Sånn som jeg forstod det).
Men så ble det til, (av en eller annen grunn), at jeg jobba i ferskvaren, (sammen med han ‘Clark Kent’), hver lørdag, i et halvt år, (eller om det var enda lenger).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg lurer på om han på bildet, (Finn Rudi), slutta cirka samtidig, (på Matland), som Rune Løvdahl.
For jeg begynte på Matland, i oktober 1990, (var det vel).
Og jeg kan ikke huske å ha sett hverken Rune Løvdahl eller Finn Rudi der.
(Selv om Rune Løvdahl sin niese, (er det vel), Cathrine Løvdahl, jobba i frukta der.
Og hans nevø, (var det vel), Rolf Løvdahl, jobba på gølvet der.
Og han Rolf Løvdahl måtte jeg dele skap med, (husker jeg), på den samme tida, som jeg jobba, i ferskvareavdelingen.
For å si det sånn).
Og Rune Løvdahl ville ikke ha meg, som aspirant/assisterende butikksjef, (på Rimi Klemetsrud), i 1993, (husker jeg).
Men i desember 2000.
Så var det nesten rollebytte.
Da var jeg butikksjef, på Rimi Kalbakken, (en av de største Rimi-butikkene i Oslo).
Og Rune Løvdahl jobba, som selger, for et nokså lite firma, som importerte øl-bokser, (merker som Newcastle Brown Ale vel).
Og da dukka Rune Løvdahl opp, (på Rimi Kalbakken), på lille juleaften.
(Og begynte å hefte meg, (om noe ‘hverdagslig tull’), mens jeg skulle snakke med andre lederne der, (som hadde tidligvakt), osv.
Var det vel).
En dag som de fleste selgere vel holder seg hjemme.
For det er den største salgsdagen, i året.
Og den butikk-standarden, (og servicen), som butikken har, på lille juleaften.
Den husker kundene ofte, resten av året, (lærte vi på kurs osv., for Rimi-ledere).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Matland satset visst først og fremst på å trekke til seg kunder fra Oslo:

PS 24.
Hu der, (Anna Falla), hadde også slutta på Matland, da jeg begynte å jobbe der, (i oktober 1990), hvis jeg ikke tar helt feil:

PS 25.
Det var visst Triaden-utbygger Per A. Numme som eide Matland, (for de klarte ikke å få tak i nok leietagere til senteret, så de starta opp noen butikker selv, for å fylle opp):

PS 26.


PS.
Koritov selv tok kaka, når det gjaldt dumme systemer.
(Må man vel si).
Da jeg jobba der, (på Matland/OBS Triaden), fra 1990 til 1992.
Så var Koritov sjef for spesialvare-avdelingen.
Høsten 1990.
Var det vel).
Og varene derfra, skulle ikke scannes.
De skulle bare slåes inn manuelt, (i kassa).
(Sånn som jeg husker det).
Og pris-lappene, (som var av noe slags kartong), var bare festa, med en knappenål, (eller noe lignende).
(Ihvertfall på tekstil-varene, osv.
For å si det sånn).
Og kundene bytta pris-lapper, som gale.
(Må jeg si).
Og det kunne vi i kassa ofte avsløre, ved å slå inn varegruppe-nummeret.
Og da måtte man rope, på Lars Erik Koritov, (eller hans underordnede, som var ei som min lillesøster Pia og jeg møtte på et utested i Karl Johan, noen dager etter at jeg dimma, (sommeren 19939, og hu hilste, og sa at hu skulle forlove seg, dette var ei med mørkt hår, som en gang kalte meg høy og kjekk, når jeg gikk inn i spesialvare-avdelingen, husker jeg).
Men det var stort sett bare jeg som ropte på Koritov, (sånn som jeg husker det).
Og jeg lurte litt på, om han ble forbanna, siden at jeg ropte på han hele tida, (i forbindelse med tull med pris-merkingen), husker jeg.
Så det hadde kanskje vært bedre, å satset på EAN-koden, (som for de andre varene i butikken).
(Må man vel muligens si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Et annet dumt/rart system, som Koritov fant på.
Det var da OBS Triaden skulle ha sommer-butikk, (i et adskilt lokale, inne på Triaden-senteret).
(Våren 1992.
Må det vel ha vært).
Da spurte Koritov hu nye kassalederen, (ei blondine fra OBS Lillestrøm), om han kunne få låne meg, (som da satt i kassa).
For han ville bruke meg som rådgiver, for kassa-funksjonen, i sommer-butikken, (som solgte sommerdekk og formstøpte terrasse/hage-møbler i hvit hardplast).
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om disponenten, (Johnny Gangsø), fra OBS Lillestrøm, (som OBS Triaden liksom ble del av), også var der
(Det var ihvertfall en eller annen ‘Forbrukersamvirke-pamp’ der.
For å si det sånn).
Og jeg var jo ikke vant til å bli hørt noe særlig på, i Forbrukersamvirket, (som nå kaller seg Coop).
Så jeg sa vel mest det disse lederne/pampene ville høre.
(For å si det sånn).
Jeg forklarte at kassa burde være skrudd/boltet fast, (som drop-safen), i tilfelle det ble ran.
(Noe jeg vel hadde snakka med min kollega Knut Hauge om.
Året før.
Eller noe lignende).
Og da mente plutselig Koritov, at for å være helt sikker.
(Han ville ikke ha mye penger i drop-safen der.
Eller om det var sånn at han ikke ville ha drop-safe der i det hele tatt.
Noe sånt).
Så skulle han da gå inn, på OBS Triaden, X antall ganger, per dag.
Og så slå inn pengene, fra sommer-butikken, i en random kasse, i sjølve hypermarkedet, (etter å ha stilt seg i kø, som om han var en vanlig kunde der).
Og da skjønte nok ikke de andre kundene så mye.
Og dette ‘surret’ til Koritov, (når han instruerte kassamedarbeiderne om hvordan de skulle slå inn omsetningen fra sommer-butikken), kunne jo ikke de andre kundene vite, hvor lang tid ville ta.
(Som kundene da måtte vente.
Uten å skjønne noe særlig, av hva som foregikk.
For å si det sånn).
Så dette systemet til Koritov, tok virkelig kaka.
(Må man vel si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Denne varen, (blant annet), solgte vel OBS Triaden fra den nevnte sommer-butikken, (fra Romerikes Blad 4. mai 1992):

PS 4.
Jeg jobba åpningsvakta, i den sommer-butikken, (våren 1992), til OBS Triaden.
Men jeg hadde ikke fått noe særlig opplæring, om varene.
Så jeg bare holdt meg i nærheten av kassa-apparatet, (ved inngangen).
(Husker jeg).
Og så lot jeg kundene få lov til å gå rundt og kikke på varene selv, (i fred og ro).
(For å si det sånn).
Og det solgte likevel greit med varer, (sånn som jeg husker det).
Selv om kassa-apparatet var ukjent for meg, (det var av en slags gammeldags type).
Og mange av sedlene havnet bak seddel-skuffen, (og det ble diff selv etter at jeg fant de igjen, for de hadde slått inn masse test-salg, på det samme Z-nummeret, noe ei kontordame fortalte meg seinere).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder artikkelen øverst i bloggposten.
Så mener jeg å huske.
At Matland/OBS Triaden hadde en PC, (eller to), på et av kontorene.
Og der pleide butikksjef John Ellingsen og dagligvaresjef Claus Kvasnes og sitte, og punche inn priser, i ‘hytt og pine’, (sånn som jeg husker det, fra 1990-1992).
Men det er mulig at de fikk et ‘dummere’ butikkdata-system i 1993, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg var en av de 85 som fikk bli, da OBS Triaden fikk nye eiere, (fra Romerikes Blad 21. januar 1992):

At jeg jobba i OBS Triaden sin ferskvare-avdeling, (på lørdager), fra høsten 1991 til sommeren 1992.
(Mens jeg gikk det siste året på NHI).
Men når jeg ser artikkelen overfor.
Så lurer jeg på om det kan ha vært sånn, at det var fra januar/februar 1992 til sommeren 1992.
Så det var muligens bare snakk om et halvt år, (og ikke et helt år), som jeg jobba i ferskvare-avdelingen, (istedet for i kassa-avdelingen), på lørdager.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn, en gang, som jeg kom på jobb, (på nyåret i 1992).
At OBS Triaden var stengt.
Et gitter var nede.
Og jeg stod utafor gitteret, og lurte på hva som foregikk.
(Det er mulig at det hang en plakat der.
Noe sånt).
Og til slutt så gikk dagligvaresjef Claus Kvasnes bort til der jeg stod, (på den andre sida av gitteret).
Og så sa han at jeg kunne dukke opp, på jobben, dagen etter, (eller noe), og snakke med butikksjef John Ellingsen.
Og så ville jeg nok få ny deltids-kontrakt, (mente Claus).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg har lurt på hvorfor Elin (Gagnås) og Carmen slutta.
Men det kan kanskje ha vært på grunn av, at de ikke fikk ny kontrakt, etter at OBS Triaden fikk nye eiere.
Hm.
Det tok forresten ikke lang tid, før de begynte å ansette folk på nytt igjen der.
(Jeg husker ei ung/nett brunette.
Som begynte som kassamedarbeider der.
Noe sånt).
Det var mye gjennomtrekk, på OBS Triaden.
Så de kunne kanskje ha ordna det problemet, (med for mange ansatte), ved å bare unngå å ansette nye, når noen slutta.
(For eksempel).
Eller at de kunne, (som Rimi gjorde i forbindelse med at Rimi Klemetsrud ble bygget om/revet og omdøpt til Rimi Mortensrud).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.