Stikkord: Odense

Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).

Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.

Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.

(Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.

For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.

Noe sånt).

Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).

Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.

For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).

For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.

Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).

(Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.

Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.

(Noe sånt).

Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).

(Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).

For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.

Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.

(Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).

Noe sånt).

Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).

En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).

Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).

(Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).

Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne ‘avvikeren’ da, (husker jeg).

(Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.

For å si det sånn).

Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.

Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.