Hei,
denne anmeldelsen går tilbake til jula 1975, tror jeg det må ha vært.
Min morfar, dro med meg og mora mi og kona si Ingeborg og søstra mi, på hyttetur, i jula.
Han fikk låne hytte av noen han kjente oppe i Telemark.
Det var vanskelig å finne hytta, men vi kom fram til slutt, til ei hytte som var helt kald, så mora mi måtte slenge på meg tre gensere, husker jeg.
Mora mi og spesielt mormora mi, var veldig slitsomme.
Og min morfar, Johannes Ribsskog, skulle ha ski-konkurranse, hver dag.
Så uansett hvor jeg gikk, så ble jeg hundset med da.
Innendørs skrek Ingeborg, og utendørs kommanderte min morfar, under skikonkurransen da.
Så jeg stakk på utedoen, for å få litt sjelefred, og bare satt der, i en halvtime, eller noe sånt.
For å få litt fri fra de slitsomme foreldrene til mora mi.
Da jeg ble ni år, så måtte jeg flytte til faren min.
Etter bl.a. at jeg ikke ville hjelpe min morfar med min mors hagearbeid, etter en krangel med min mor, i Jegersborggate, i Larvik.
Og det første som skjer, er at Haldis Humblen, hun stjeler faren min, på Bergeråsen.
Så jeg må bo alene, fra jeg var ni år.
Haldis Humblen, sin datter, Christell Humblen, sin halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen, var i Johanitterordenen, frem til for et par år siden, sammen med sin ekskone.
Så Haldis Humblen, kan også ha vært sendt fra Johanitterordenen, for å ødelegge livet mitt, som hevn fra min morfar.
(Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, sa ihvertfall at Haldis skjenka, før glasset var tomt, så man mista oversikten over hvor mye man drakk.
Så hu Haldis kontrollerte kanskje faren min på den måten.
Og Ågot sa også at faren min heller burde ha valgt hu Margrethe fra Bislett, som opprinnelig var fra en eller annen dal eller bygd, på Vestlandet, eller noe sånt).
Min morfar var tidligere rådmann i Hadsel og kontorsjef i Sætre, og kunne visst skaffe ukvalifiserte franskmenn jobb ved UIO, på 60-tallet, bl.a. ifølge min far.
Så min morfar hadde nok et nettverk, som han kunne bruke for å tulle med meg.
Hans onkel, Øyvin(d) Ribsskog, var lensmann i Aurskog, og hans sønn Ola Øyvin(d) Ribsskog, er i grad VII i Johannes-losjen:
Og også i en landslosje.
Jeg ble tulla med på NHI, og fikk dårlig karakter på kryssordprogram, (som jeg har anmeldt).
Og da stod det i VG, at en franskmann vel, hadde funnet opp kryssordprogram, på utedoen/WC.
Og blitt millionær.
Så frimurerne tok kanskje hevn på vegne av min morfar, ved å stjele mitt program?
I militæret, så ble jeg også mye tullet med.
Og min nestlagfører der, Ketil Juhani Frydenlund, er også i en Johanneslosje:
Han var, som man kan se i den videresendte e-posten, politibetjent i Oslo, når jeg var Rimi-butikksjef i Oslo, og politibetjent i Follo, når jeg var Rimi-butikksjef, i Follo.
Så her lukter det for meg, som at frimurerne har ødelagt livet mitt, på mange måter.
Og tullet med meg hele livet.
Min morfar kalte meg 'røver' og 'din tater' og 'Rikkemann', osv., som barn.
Min mormor begynte å prate om min øyenfarge, blå, og hårfarge, blond.
(Som hun hadde selv).
Men min morfar, og min mor, og min far, hadde mørkt hår.
Min mormor hadde også en Ishtar-stjerne, i sin siste leilighet, i Nevlunghavn.
Og Ishtar, det tror jeg er sånn at de tuller med nordiske folk/damer.
Så her har min morfar fått sine frimurervenner til å tulle med meg, av en eller annen grunn, tror jeg.
Jeg flyttet jo til min far, og så nesten ikke min morfar, fra 1979 til 1983.
Men det året døde min farfar, og jeg ringte min morfar og sa fra.
Og da ble jeg og min søster bedt til Nevlunghavn, sommeren 1983.
Og da ble jeg sendt, av min mormor, opp på loftet, for å finne bøker.
For det var det eneste å gjøre i Nevlunghavn for oss.
Vi var jo fra Berger, og jeg hadde ingen til å passe katta mi, så jeg måtte vokte den katta døgnet rundt, for den var jo fra Bergeråsen, (hvor jeg bodde alene), så den hadde sikkert forsvunnet, hvis jeg ikke fulgte med på den.
Så jeg var bare hjemme og leste bøker.
Det samme gjorde søstra mi, men hu var bare sånn, at hu var giddalaus etc.
Hu hadde ikke noe katte å passe på.
Oppe på loftet, lå det 5-6 russiske(!) kamera.
Og da fikk jeg og søstra mi et hver vårs.
Dem kjørte til Stavern, og fikk film til kameraene, hos en fotohandler, som fant de sjeldne film-typene.
Uka etter tok faren vår med meg og Haldis og søstra mi til Gøteborg.
Hvor han sendte meg og søstra mi aleine med taxi til Liseberg.
Men vi hadde ikke med de russiske kameraene da.
Men det kan kanskje ha vært noe plott her?
Vi var jo i Gøteborg, med Berger IL, høsten etter og.
For trener Skjellsbekk kjente en fotballtrener i Gøteborg.
Og da tok jeg med det kameraet, som knuste, da det falt ut av fotovesken, i en karusell.
For fotoapparatet hørte ikke til den fotovesken, så det gikk ikke ann å feste ordentlig.
Men men.
Men jeg tror det må være frimurerne som tuller meg meg, gjennom min morfars fetter, Ola Øyvin(d) Ribsskog.
Mora mi tok meg også med til Politiet i Larvik, en stund før jeg flytta til faren min.
Og jeg måtte sitte på trammen, til politistasjonen der, mens mora mi prata, en nærmere en time vel.
Og en i 40-50 åra, i sivil, kom ut på trammen, og inspiserte meg, og gikk inn igjen.
Så her er det nok noe frimureri, som har tulla med meg, siden jeg var guttunge.
Og at mora mi og morfaren min og mormora mi osv., nok har vært involvert.
Så det her vil jeg gjerne anmelde.
Jeg ønsker gjerningspersonene tiltalt og straffet.
Jeg sender kopi til Spesialenheten, siden det også er politifolk involvert, av de jeg anmelder.
———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/12/30
Subject: Oppdatering/Fwd: Heisann Fryden,
To: ketil.frydenlund@politiet.no
Hei,
altså jeg kunne jo ha fortalt deg det om hu Annette, på Rimi Munkelia, med en gang, siden vi var i militæret.
Men du var liksom mer på stabs-rommet, enn på lag 2.
(Untatt en gang når vi så Basic Instinct vel, men da prata vi jo ikke).
Så du var jo kamerat med 'Løven', og han var litt 'duste-ekkel', mot meg og Staff, og sa, (på den tida jeg var reserve), at vi sov med rompa oppe i lufta.
Så derfor kjente jo ikke vi hverandre så godt sosialt.
Jeg kjente jo bedre Sundheim og Schellum, f.eks., så derfor ble det ikke til at jeg sa det med at hu Annette spurte om navnet ditt.
For jeg syntes også at det navnet var litt rart, jeg er jo fra Vestfold, og jeg har aldri kjent noen som het Ketil eller Juhanni, men Annette, det hadde jeg vel kjent folk som het.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Sånn at jeg får forklart for meg liksom.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/12/30
Subject: Heisann Fryden,
To: ketil.frydenlund@politiet.no
Hei,
takk for telefonsamtale nå.
Jeg ringte jo Bricen, som sagt, og han har ikke svart, om den frostskaden jeg fikk på vinterøvelse i Lillehammer.
Jeg så jo du var i Johannes-losjen de tre lys, så jeg visste ikke om det var det samme, som Johanitter-ordenen som jeg har i slekta.
Du sa jo at du begynte å jobbe ute i politiet i Ski, i 2001, og det var jo da jeg var butikksjef på Rimi Langhus.
Og du jobba i Oslo-politiet på den tida jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken og Nylænde, på Lambertseter i Oslo.
Du kjente jo Løvenskiold i militæret, stemmer ikke det?
Det viste seg at den danskfødte mormora mi, fra Nevlunghavn, hu var i Gjedde-adelsslekten, som hu sa var finere enn Løvenskiold fra Tyskland.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Jeg fortalte deg at jeg jobba på Rimi Munkelia, i 1993, ved siden av militæret, på annenhver lørdag, og at ei som Annette jobba der, som kjente deg, og lurte på om du het Ketil eller Kjetil.
Jeg forklarte at du het Ketil Johanni Frydenlund, siden det var det navnet som forsvaret opererte med, og som alle visste fordi det ble ropt opp overalt i forsvaret, at de brukte de hele navna våre.
Men det 'tilta' hu Annette på, at du het Ketil Johanni, og ikke Kjetil, vil jeg si.
Hu lurte ihverfall fælt på det her.
Men men.
Jeg sa jo at jeg skulle skrive e-post, og jeg skriver om det her på blogg og, siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' som jeg fortalte, men som du ikke visste hvem var.
Jeg fortalte også at jeg har slektninger som er i Johanitterordenen, men du visste ikke om det var det samme greiene som Johannes-losjene, som du var i, for du var ikke så inne i de greiene.
Men men.
Bare skreiv litt av det vi sa i samtalen.
For jeg prøver å finne ut av hva som foregår, siden jeg blir forfulgt, skjønner du.
