Stikkord: Ole Øren (Rektor NHI)

http://dt.no/article/20090102/SVPKULTUR/676407044/1395/SVPFORSIDE

Det her er rektoren vi hadde da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, på 80-tallet.

Han forteller om krigen i Svelvikposten, som Svelvik-avisa heter nå.

Den avisa har noen ganger hatt navnet Svelvik Tidende og andre ganger Svelvik-Nytt, hvis jeg husker riktig.

Nå virker det som at Drammens Tidende har tatt over driften av avisa muligens, siden nettavisen ligger på Drammens Tidende sin server, og under deres web-domene, som det vel heter.

Noe sånt.

Så det er vel ikke så lett å drive avis i Svelvik da, siden det bare er 5000 innbyggere der, eller noe, så avisa har sikkert gått konkurs noen ganger.

Men samme det.

Rektor Kjølås forteller om krigen i Finnmark.

Da levde ikke jeg, så det skal ikke jeg fortelle om.

Men jeg kan fortelle om 80-tallet da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

Jeg oppførte meg vel ganske sivilisert på skolen, og måtte aldri møte på rektors kontor, pga. dårlig oppførsel, eller lignende.

Så han rektor Kjølsås, han snakket jeg med bare en gang, i løpet av 7., 8. og 9. klasse.

Det var i 8. klasse, tror jeg kanskje, da vi skulle ha data valgfag.

Men så var datalæreren syk.

Noe sånt.

Så vi måtte ha maskinskriving i en time, istedet.

Og da var jeg så vant til å sitte på kontoret, til firmaet til familien min, Strømm Trevare.

Så jeg hadde skrevet mye på en skrivemaskin som stod der, og også på VIC-20 osv., en datamaskin jeg fikk tidligere på 80-tallet.

Så jeg skrev så fort med pekefingerne, husker jeg, så rektor Kjølås sa til meg, at jeg skrev såpass raskt med bare pekefingerne, så jeg behøvde ikke å lære meg touch.

Det var ikke noe poeng, mente han.

Så han tror jeg var egentlig ganske fornuftig.

Han var nok ikke en sånn person som slavisk fulgte læreplanen og latet som om han ikke hadde noe hjerne i hue.

Neida, han var nok en sindig kar, vil jeg si, rektor Kjølås, basert på den ene gangen jeg prata med han.

Så sånn var det.

Jeg ble aldri sendt til rektor på barneskolen heller.

Men, en gang, på første klasse videregående, i Sande, da ble jeg sendt til rektor Sigmund Stige, som jeg syntes var en merkelig skrue, husker jeg.

Det ble sagt at folka i fylkesadministrasjonen i Tønsberg, sendte Stige til Sande, for de ville ha han lengst mulig vekk fra Tønsberg da, siden Sande er den videregående skolen som ligger lengst nord i Vestfold, så det er nok den videregående skolen i fylket som er lengst fra Tønsberg, vil jeg tro.

Dessuten ligger skolen et godt stykke inn i skogen, så den er bortimot umulig å finne for tilreisende fra Tønsberg og lignende steder, vil jeg gjette på.

Så sånn er det.

Så da ble de nok kvitt Stige vil jeg tippe ja.

Og vi hadde en umulig mattelærer, som jeg har glemt navnet på.

Men han jagde Gro-Marit rundt i klasserommet osv., enda han var i 50-60 åra vel.

Noe sånt.

Så det var nesten som sirkus, i mattetimene.

Og folk klagde og klagde, for han hadde gått konkurs i næringslivet han her mattelæreren, og var ikke så helt smart da, så han skjønte vel ikke alt av pensum kanskje, og å lære det bort var vel enda værre, vil jeg tippe.

Så sånn var det.

Rektor Stige dukket opp i timen, etter klager fra noen av elevene da, og da fikk vi elevene kjeft, fordi vi var dumme mot læreren.

Så ble det enda mer klager, og etterhvert snudde rektor, og mattelæreren fikk sparken.

Jeg tok med en walkman jeg hadde, med opptaksfunksjon, og tok opp hva som ble sagt i timen på kassett.

For det var helt kaos i timene hans.

Han hadde ikke kontroll på klassen han her læreren.

Så ble jeg sendt ut av timen, fordi jeg tok opp kaoset på kassett.

Jeg syntes det var litt dårlig, for jeg ville jo bare dokumentere dette kaoset da.

Så jeg ble irritert.

Jeg hadde noen walkman-høytalere, som jeg hadde kjøpt på Expert eller Elkjøp i Drammen, eller noe.

Og de hadde forsterkere innebygd.

Så satt jeg på walkmannen, med kassetten fra mattetimen da, utenfor klasserommet, da jeg ble kasta ut.

For jeg syntes ikke at jeg bare kunne la meg bli kasta ut sånn uten videre da.

Så da hørte sikkert de inni klasserommet.

De hørte sikkert opptaket fra tidligere i timen.

For de walkman-høytalerne var ganske effektive, siden de hadde innebygd forsterker da.

Man måtte ha batterier til de høytalerne, husker jeg.

Så sånn var det.

Så da måtte jeg møte hos rektor Stige da.

De damene i forværelse gjorde narr av han og sånn da.

Og jeg kjøpte en cola, i brusautomaten, som jeg tok med på møtet.

Og det likte ikke rektor da.

Det var et tegn på manglende respekt for rektor, at jeg tok med cola til møtet.

Så forstå det den som kan.

Mattelæreren ble sparket.

Og det er godt mulig at det hjalp, at jeg tok opp det kaoset på kassett.

Og fikk markert at det var helt tull og kaos i timen.

For da gjorde jeg min del for å markere det.

Ellers oppførte jeg meg stort sett ordentlig, de seks årene på barneskolen, tre år på ungdomsskole, tre år på videregående.

Det var tre barneskoler jeg gikk på, en ungdomsskole og to videregående skoler.

Og seinere har jeg gått på to høyskoler og på University of Sunderland.

Men jeg har bare blitt kallt inn til rektor en gang, og det var i skoleåret 1986/87 da, på Sande videregående.

Så sånn var det.

Men jeg endte altså opp med nedsatt ordenskarakter jeg da, siden jeg hadde tatt med cola til møtet med rektor.

Men men, jeg orka ikke å begynne å krangle med de idiotene.

Jeg syntes mattelæreren og rektor var omtrent like store idioter begge to.

Så for min del så syntes jeg at han rektor Stige også like godt kunne fått sparken når de først skulle begynne å sparke lærere der.

Men jeg prata jo bare med han en gang, og det var i det møtet da jeg tok med cola osv. da, så jeg kjente jo ikke han så bra.

Men jeg hørte hva andre folk sa, og hvordan han oppførte seg da han var i klassen vår, i mattetimene, for å overvåke han mattelæreren da.

Det ble jo egentlig dumt.

For vi i klassen oppførte oss jo ikke likt da rektor var der, som hvis han ikke hadde vært der.

Og det gjorde vel ikke mattelæreren heller.

Så det var egentlig litt idiotisk at rektor skulle være i timen, vil jeg si.

Men men.

Og dette var jo etter flere måneder med kaos i undervisningen.

Så folka i klassen var irriterte da.

Og frustrerte da, pga. dårlig undervisning.

Så da lot nok mange denne frustrasjonen komme til overflaten, mens rektor var i timen.

Og da begynte rektor å kjefte på oss i klassen da, siden vi var så irriterte osv.

Så det var litt dumt.

Men jeg tror at noen sladret til foreldra sine, eller noe.

Det var også ei voksen dame i klassen, som var tillitsmann vel, ei dame fra Svelvik, tror jeg, som kanskje jobbet med å få han læreren avsatt.

Som pleide å dra på møter nede i Vestfold, med fylkespolitikerne osv.

For at vi skulle få et tredje år på Sande Videregående, med markedsføring osv.

Jeg må si at 2. året på Sande Videregående, det var et veldig rolig år.

Det tror jeg må ha vært det roligste året i livet mitt.

Det var en fin klasse hvor det var lite mobbing og tull, må jeg si, så det året er jeg glad for at jeg fikk med meg.

Men jeg ville gjerne studere data da, så jeg begynte på tredjeåret i Drammen da, på Gjerde VGS.

Og der var det noen lokale litt pøbelaktige folk fra Kongsberg osv.

Uansett, så miljøet i klassen i Drammen, var ikke så bra som året før, på Sande.

Men det er vel tilfeldig fra klasse til klasse kanskje, det er mulig.

Men men, det var ihvertfall flaks at vi hadde en tilsynelatende litt mer oppegående rektor, på Svelvik Ungdomsskole, enn på Sande Videregående.

Det er helt sikkert.

Jeg begynte jo på høyskole i Oslo, NHI, etter videregående.

Og rektor der, Ole Øren.

Han var en skikkelig ‘tufsete’ nerd, vil jeg si.

Jeg husker første skoledag, i skoleåret 1991/92, da jeg gikk andre året på NHI. (Jeg hadde et friår for å jobbe skoleåret 1990/91).

Da oppførte han Ole Øren seg så tufsete da han skulle holde tale.

Og han ble helt rød i trynet og mista kontrollen over seg selv og talen da.

Så alle ble vel flau på hans vegne.

Ihvertfall husker jeg at jeg ble det.

Og han var ikke noe flink ovenfor elevene heller, synes jeg.

Så han skulle liksom være rådgiver for meg, på semesteroppgaven min.

Jeg lagde et program, i Pascal, som kunne kompilere kryssord.

Som jeg fortsatt tror må ha vært ganske sofistikert.

Men jeg fikk dårlig karakter.

Jeg dro ikke på noe rådgivingsmøter heller, og klagemøtet pga. dårlig karakter, det fikk jeg ikke dratt på, for da var jeg i militæret, under rekrutt-tjenesten der.

Så troppsjefen ville ikke la meg ringe og melde avbud til møtet, siden vi kom rett fra øvelse.

Og han, Løytnant Frøshaug, han var så opptatt av ryktet til militæret, så han ville ikke la noen rekrutter med upussede støvler osv., gå inn på en bensinstasjon f.eks., for å kjøpe brus f.eks., og ringe fra en telefonkiosk da.

Nei, det var visst ikke mulig.

Så han troppsjefen var nesten som en idiot i klasse med han Ole Øren fra NHI og Sigmund Stige fra Sande Videregående, husker jeg at jeg omtrent tenkte.

Så da ble jeg bare oppgitt, over at en idiot nektet meg å ringe en annen idiot.

Så da tenkte jeg, ja hva var det jeg tenkte, at jeg fikk prøve å bare starte på nytt etter militæret.

Det var det jeg tenkte.

For da hadde jeg kontroll over mitt eget liv, og livet mitt ville da ikke være under kontroll av militæret lenger.

Sånn var det jeg tenkte.

Så fikk jeg heller ta det derfra, fra dimmedag, da militæret med de idiotene som befant seg der var et overstått kapittel.

Så sånn var det jeg tenkte da.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog