Stikkord: Ole Tonny Bergum
-
Min Bok 2 – Kapittel 93: Enda mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo
Da jeg var yngre, så var det liksom Kevin Keegan-look-en, med mørkt, krøllete hår, som var moderne.
Og Ole Tonny Bergum, i klassen min, han hadde mørkt hår, og tok permanent, en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Før han seinere døde i en bilulykke, mens jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående, husker jeg, at Christell fortalte meg, i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen.
Og i Oslo, så pleide jeg å klippe meg, hos en frisør som faktisk var ganske kjent.
Fant jeg ut i avisene, osv.
For han hadde vunnet en million, (var det vel), i TV-programmet Casino.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg.
Så ville jeg også ha en sånn Ole Tonny/Kevin Keegan-frisyre da.
Men jeg ble frarådet, av frisøren, å både farge håret mørkt og ta permanent, (husker jeg).
For det ville bli ganske drastisk da, mente han.
Så jeg bare farga håret mørkt da.
Og damene på jobben, på OBS Triaden de lurte da, husker jeg.
Om det var glansvask, osv.
Noe det ikke var da.
Og jeg husker at Fanney og Liss vel babla om at jeg var kjekk nå også, men på en annen måte, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det å farge håret mørkere.
Det var noe jeg bare gjorde en gang.
Fordi jeg prøvde å finne på noe kult da.
Men det var kanskje ikke så vellykka.
Det er mulig.
Jeg fikk ikke snøret i bånn, hos noen damer, mens jeg bodde på Ungbo, ihvertfall.
Skansen Terrasse 23, det var jo langt ute i skogen.
Og helt i utkanten av Oslo.
Så det var umulig, (må man vel si), å få med damer hjem dit, fra byen da.
Jeg klarte ihvertfall ikke det.
Det hadde nok vært enklere, hvis jeg hadde fått plass i en Ungbo-leilighet, på Vålerenga, som jeg egentlig ville da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI, dette andre året, så hadde vi noe gruppearbeid, i et eller annet fag.
En på gruppa, det var en kar, med mørkt hår, som alltid gikk med en hvit genser, som det stod ‘Where’s the beach’ på, husker jeg.
En annen på gruppa, han het Ulv, husker jeg.
(Altså ikke Ulf, men Ulv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
NHI hadde bytta tekstbehandlingsprogram, fra da de var på Frysja.
Så jeg måtte lære meg et tekstbehandlingsprogram som het Ami, (eller noe), husker jeg.
Og i et annet fag, så ble jeg bare plassert på gruppe, sammen med en eller to andre.
Og jeg fikk ikke vært med på gruppearbeidet.
For jeg hadde dårlig døgnrytme og var deprimert og lei da.
Så jeg kom meg ikke alltid på skolen da.
Og hadde også mye annet å gjøre.
Men disse folka var greie da, og skreiv på navnet mitt, på oppgaven, selv om jeg ikke hadde fått gjort noe arbeid da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det første året, som jeg bodde, på Ungbo.
Så satt jeg og så på Headbangers Ball, på MTV, (var det vel).
Av en eller annen grunn.
Jeg var ikke så inne i heavy, men hadde begynt å høre litt på noen litt rolige Guns & Roses-sanger, som Estranged og November Rain.
Etter å ha blitt litt påvirka av tremenningen min Øystein vel.
Men jeg venta kanskje på at Post Modern skulle begynne, eller noe.
Men plutselig så dukka det opp den rå sangen, på MTV.
Og det var Nirvana, med ‘Smells like teen spirit’.
Og jeg ble hekta etter å ha sett den første visningen vel, av den sangen, på MTV.
Og dro ned til Oslo Sentrum, og fant den CD-en i en plateforretning, i den gata som går mellom Storgata og Oslo City.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så prata jeg med Glenn og Øystein da, om Nirvana.
Og de hadde hørt om Nirvana fra tidligere faktisk.
(Siden de var musikk- og heavyfriker da, må det vel ha vært).
Men de digga ikke det bandet så mye da.
Og noen måneder seinere, så kom det fra Glenn og Øystein, at Bengt Rune og dem hadde begynt å digge Nirvana da.
Så jeg var tidlig ute med å digge Nirvana, må man vel si.
Og det ble litt rart, for jeg digga dem jo i noen år vel.
Så da trodde vel folk, at jeg digga dem, fordi at de var populære kanskje, etterhvert.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI så gikk det også en kar, fra Nord-Vestlandet vel, som var god på programmering.
Han jobba også på en prosjektoppgave, og lagde et program, som hadde sånne menyer, som kom ned på skjermen, osv., når man trykka på den øverste menyen da.
Dette var en kar med mørkt, krøllete hår og tre-dagers skjegg vel.
Og han jobba faktisk også på Skårer, (sånn som meg).
Han jobba på den Rema-en, som lå ved siden av Biljardhallen der, ovenfor Triaden-senteret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at han som jobba på Rema, han sa til meg det, en gang, at jeg ikke kom til å klare det, å få trinn to, av kryssordprogrammet, til å fungere.
Nemlig den delen, som fant synonymene, osv., (i kryssord-matrisen), etter at programmet hadde kompilert kryssordløsningen da.
Men det klarte jeg etterhvert.
Det var egentlig nesten plankekjøring, iforhold til å finne kryssordløsningene, mener jeg.
Men det var litt kronglete likevel.
Men det var bare nokså komplisert tabell-programmering, mener jeg.
For dette var ikke noe med algoritmer.
Det å finne ferdige kryssordløsninger, det involverte jo også en algoritme, som jeg liksom måtte ‘trimme’ da, for å få den til å fungere effektivt.
En algoritme som også brukte random, sånn at den ikke skulle oppføre seg helt likt, hele tiden, for da ville den omtrent alltid gå inn i en ‘blindvei’, i kryssordet da.
Og alle kryssordene ville vel eventuelt også blitt like.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg fikk noen av de som bodde på Ungbo.
(Om det var Wenche?).
Til å prøve å løse, de ferdige kryssordene, som kryssordprogrammet mitt lagde da.
For jeg var litt usikker på, om de kryssordene, kom til å være veldig kjedelige.
Siden et dataprogram, (og ikke et menneske), hadde lagd dem.
Men de var visst helt greie, de kryssordene.
Selv om de ikke var så store da.
Mener jeg å huske, at tilbakemeldingene, fra de Ungbo-folka, gikk på da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
OBS Triaden, ble liksom mer og mer tatt over, av Forbrukersamvirket i Lillestrøm.
De nye uniformene, som vi fikk, da OBS Triaden åpnet, like før jul, i 1990.
(Nemlig den uniformen som hadde blå bukser, hvite skjorter, slips og blå blazere).
Den uniformen, den ble byttet ut med røde kjeledresser, husker jeg, et drøyt år senere vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så begynte det også etterhvert å jobbe, ei dame, som bodde på Lindeberg, (eller noe), vel.
Lindeberg, det var T-banestasjonen etter Furuset, når man tok T-banen ned til sentrum.
Så hu bodde altså ikke så langt unna der jeg bodde da, nemlig på Ellingsrudåsen, (som også grensa til Furuset).
Dette var ei som ikke var den vakreste dama, som jobba på OBS Triaden der kanskje.
Hu hadde kommunefarget hår og litt kviser vel.
Men hu var hyggelig da.
Hu var venninne med hu veldig naturlige, som jeg har skrevet om før, i Min Bok 2, som hadde sex med han ‘Nille-sønnen’, på det julebordet, som var på det forsamlingshuset, i Rasta, i desember 1991 vel.
Og en gang, så satt hu med kommunefarget hår og hu veldige naturlige, de satt på den samme bussen, som meg, hjem fra jobben.
Og de skulle ha ost og vin-party, (eller noe), hjemme hos hu med kommunefarget hår da.
Og de spurte om jeg også ville komme.
Men det orka/gadd jeg ikke, for å være ærlig.
To sånne naturlige/grå-e damer.
Som var unge og ganske veldreide vel.
Men det var noe som gjorde at jeg ikke orka det.
Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.
Det var vel kanskje det at jeg ikke likte hu veldig naturlige så bra.
Jeg syntes vel at hu ble litt for naturlig kanskje, (dette var jo like etter 80-tallet), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inger Lise, som bodde på Ungbo, hu hadde ei søster, eller noe, som var lesbisk, husker jeg.
Og en gang, så møtte jeg henne, på veien, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen.
En lørdagskveld vel.
Og da så hu nesten ut som en gutt/mann husker jeg.
Hu hadde frisert seg for å se ut som en gutt/mann da, synes jeg at det virka som.
Og hu gikk der også sammen med dama si da.
Utafor Skansen Terrasse 23-blokka der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde Inger Lise, (var det vel), overnattingsgjester der.
De skulle sove over i stua der.
Og Inger Lise sa fra på forhånd da.
Og de var der vel hele dagen, mener jeg.
Så etter at de hadde stått opp, så prata jeg litt med dem da.
Hu unge dama, hu var døv, visste det seg.
Og jeg hadde jo ei kusine, (nemlig Lene), som også var døv, (og jeg hadde jo gått på døvekurs, på Bergeråsen, på 80-tallet), så jeg tenkte at jeg kunne prøve å prate litt med hu døve da.
Og hu var veldig flink til å prate, sammenlignet med Lene, vil jeg nesten si, (for å være litt slem mot Lene da).
Jeg spurte hu døve hva hu ønsket å jobbe med, i fremtiden, osv.
Hu ville ‘jobbe med hendene’, sa hu, (der hu satt, i den tidligere nevnte svarte skinnsofaen, på Ungbo da, mens typen hennes, som var hørende, også satt der, selv om han vel ikke sa så mye, sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en del mer som hendte, de tre første årene, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En gang, så traff jeg forresten hu med det kommune-fargede håret, som jobba på OBS Triaden, på T-banen, på vei hjem, en dag, som jeg hadde vært nede og besøkt søstera mi, i bofelleskapet hennes, i Arups gate.
Det kan ha vært den gangen, som jeg ringte på der.
Og som søstera mi kom ut.
Og så sa hu vel bare ‘hei’, eller noe, også gikk hu inn igjen.
Og så måtte jeg stå, utafor inngangsdøra deres, og vente, i 10-15 minutter, før Pia kom tilbake, og slapp meg inn.
Så hva Pia gjorde da, det veit jeg ikke.
Men jeg har lurt på det mange ganger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det blei visst røyka en del hasj, i Arups gate der.
Mener jeg at Pia fortalte.
Og hu sa også det, at folka blei så godtesjuke, når de røyka hasj.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Før det hadde gått et år vel.
Så gikk det bofelleskapet til søstera mi og dem, nedenom og hjem.
Han Glenn fra Røyken, han hadde visst solgt platene sine, osv., mener jeg at ble sagt.
Og søstera mi, hu flytta inn, på barnehagen hvor hu jobba.
Nemlig Tussebo Barnehage, som lå like ved Smestad vel.
Og var eiet av han i Fremskrittspartiet, som har lapp over øye.
Axel og jeg, var og besøkte Pia en gang, husker jeg, mens hu bodde på Tussebo Barnehage der.
En søndag da, (eller noe).
Vi tok trikken opp dit, sammen med Pia, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jula 1991, så skulle Pia og jeg, være hos bestemor Ågot, på Sand.
Pia ringte meg, på jobb, på OBS Triaden, og det var mulig, at det ble noe rabalder, på grunn av det.
At kassalederne ikke likte at jeg fikk telefon der, (eller noe).
Men det var jo bare for å avtale om hvor jeg skulle være julaften.
(Noe som var forskjellig fra år til år, for meg, på den her tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
NSB-toget, som gikk til Sande stasjon, ble forsinka, på julaften.
Så bussen til Sand, hadde kjørt.
Men en ungdom, skulle ta taxi, til Berger.
Så jeg gjorde som skikken var, i Oslo, og spurte om det var greit at jeg slang meg med drosjen, og spleisa på regninga.
(Hvis ikke så hadde jeg måttet gå nærmere to mil til Sand da.
Noe som var litt i meste laget vel).
Det viste seg at han som hadde bestilt drosjen, det var en Jebsen-sønn vel.
Muligens lillebroren til Thomas Jebsen, som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, på 80-tallet.
Farmora mi hadde jo jobbet for Jebsen, som tjenestepike, før, under og etter krigen da.
Og taxien kjørte innom det huset, som liksom ligger ned mot fjorden, på Berger gård sin eiendom der da.
Der Thomas Jebsen pleide å bo vel.
Jebsen-sønnen, han hadde stått ute, i Oslo, og solgt juletrær, kunne han fortelle.
Og han gikk jo av drosjen ved Berger gård sin eiendom, nede ved fjorden der da.
Og jeg tok drosjen videre bort til bestemor Ågot, på Sand, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi fikk ikke noen julegave, fra OBS Triaden, jula 1991.
Det var vel fordi at økonomien var dårlig, tror jeg.
Men da var det sånn, at kassaleder Helene og assisterende butikksjef Claus.
(Hvis jeg husker det riktig).
De spleisa på noen sånne kunstige juletre-figurer, til oss medarbeiderne da.
Som de betalte fra sin egen lomme da.
Og som jeg lurte litt på, siden det var litt som noe juggel da, må man vel si.
Men det var jo snilt at de kjøpte julegaver, fra sin egen lomme, det må man jo si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
-
Min Bok – Kapittel 82: Fler erindringer fra tiden før jeg flyttet til Oslo, (del 4)
Ulf Havmo og jeg, (var det vel), vi lagde også en dirk, på verkstedet til faren min da.
Da vi gikk på ungdomsskolen, var det vel.
Den dirken var for å dirke opp hengelåser da.
Som noen sa at var artig da.
Det var en metallplate, som man måtte file, sånn at den ble spiss da.
Og noen hengelåser, var vanskelige å dirke opp.
Det var for eksempel Master og ABUS.
De klarte vi ikke å dirke opp.
Mens for eksempel Crown-hengelåser, de var lette å dirke opp da.
Det var ganske kjedelig, på Berger, noen ganger, på 80-tallet.
Så da ble det til at man fant på sånne ting som å prøve å dirke opp hengelåser, osv.
Men for min del ihverfall, så var dette mest for sportens skyld da.
Så det var ikke sånn at jeg rappa noe særlig, som jeg kan huske ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei engelsk språklærerinne, som vi hadde i Weymouth vel.
Hu var litt rebelsk, husker jeg, at hu fortalte.
Hu hadde blitt bedt på noe greier hos Dronningen, siden hu var adelig, eller noe.
Også hadde hu rappa en teskje, fra teselskapet hos Dronningen da, husker jeg at hu fortalte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg flytta til Berger.
(Var det vel).
Så hadde jeg en gang en konkurranse, borte hos Ågot og Øivind.
Jeg solgte lodd da, til en krone loddet.
Og man kunne vinne ti kroner.
Jeg tenkte jeg skulle tjene penger på det.
Så jeg ville selge 20 lodd da.
Men da ble onkel Runar sur, når han hørte det.
Det var ikke bra da, skjønte jeg, at jeg prøvde å tjene penger på det her loddsalget da.
Så da jeg hadde solgt ti lodd, så slutta alle å kjøpe lodd.
Så da hadde vel alle fått ordre av Runar kanskje, om å slutte å kjøpe lodd.
Hvem vet.
Lene vant førstepremien, på ti kroner da.
Og det som skjedde, etter at Lene, (som jo var døv), vant den premien da.
Det var at bestefar Øivind så gikk inn på rommet sitt, og henta en tikrone-seddel til meg.
Så da tjente jeg penger likevel da, på det her loddsalget da, må man vel si.
Men det var ikke uten forviklinger, må man vel si.
Det var en del sterke personligheter, i slekta etter Ågot og Øivind, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christell sa en gang, da jeg gikk ned til ved huset deres, i Havnehagen.
At ‘rødt og rosa passer ikke sammen’.
Så Christell er flink på moteklær og sånn da.
Uten at jeg vet om hvorfor hu sa det her til meg.
Som ikke pleide å bruke hverken rødt eller rosa noe særlig akkurat vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da Petter og Christian var på besøk hos mora mi i Larvik, en helg, på begynnelsen av 80-tallet.
Så var vi innom bingo-en, i Larvik faktisk.
Og spilte noe bingo og sånn der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, seinere på 80-tallet, da jeg hadde vært og klipt meg, i Drammen.
Så visste Christell om at jeg hadde klipt meg, der og der da.
Eller noe.
Og erta meg om at jeg var forelska i frisørdama, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg lå bak i en av amerikanerne til faren min.
Så kjørte faren min og onkel Runar satt ved siden av han da.
Og da husker jeg at onkel Runar nevnte det da, på Svelvikveien, (var det vel).
At det lett kunne hende, at noen så lå bak i en sånn bil, (sånn som jeg gjorde da), kunne brekke nakken.
Hvis man bråbremsa og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var Haldis på noe smile-kurs, eller noe, mens hu jobba, i Vannsengbutikken.
Og når hu kom tilbake til Drammen, så var hu helt opprørt, husker jeg.
For på det kurset, så skulle man være private, og fortelle om seg selv, og nesten vrenge sjela si da.
Og så hadde det vist seg, at noen andre folk, som var på det samme kurset, var i slekta til faren til Christell, eller noe.
Og de hadde plutselig sagt noe sånt som at ‘min far har også en datter som heter Christell’, eller noe.
Så Haldis var jo oppløst i tårer da, når hu kom hjem fra det her selvutviklings-kurset, (eller hva det var).
En annen gang, så var det Jehovas Vitner, som hadde skremt Haldis, hjemme i Havnehagen.
Og en tredje gang, så var det det, at faren min hadde gått inn, hjemme hos Solveig, på Holmen, i Oslo, mens Haldis sin eksmann, Oddbjørn Humblen, også var der.
Noe som fikk Haldis til å begynne å grine da.
(For hu ville ikke at faren min og hennes eksmann skulle møte hverandre, eller noe da.
Noe sånt).
Så ihvertfall tre ganger, så kan jeg huske å ha sett Haldis nesten ‘oppløst’ da, i tårer da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ole-Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke, skoleåret 1988/89).
Han syntes ikke at jeg var noe kul, på ungdomsskolen, husker jeg.
For han hadde hørt på nærradioene i Oslo, lenger enn meg, husker jeg at han sa.
Så Ole-Tonny fulgte med på det som skjedde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide å handle burgere, på flere ‘sjapper’, i Drammen.
Blant annet på den burgersjappa, som lå like ved Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.
En gang, så måtte jeg vente lenge på burger der da.
Det var en pakistaner, som dreiv den burgersjappa da.
Men burgerne var gode, må man vel si.
Han pakistaneren, han sa det da, at nye kunder der, fikk ekspedering først.
Og gamle kunder måtte vente.
Så jeg var nesten fast kunde der da, i den burgersjappa som var nærme Vannsengbutikken til faren min og Haldis da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen burgersjappe, som jeg kjøpte burgere hos.
Det var på ‘Buss-burger’n’.
Det var en burgersjappe som lå på Rutebilstasjonen da, i Drammen.
Det var en del salgslokaler der, som mange av stod tomme, (ihvertfall på 80-tallet da).
Men så, det året jeg gikk på skole i Drammen.
(Var det vel).
Så dukka den burgersjappa opp da.
Eieren var litt sånn kul liksom, og dem solgte Monte Frank-pølser, som eieren kalte for ‘pikk i sovepåsa’, husker jeg.
Jeg husker også at noen lokale ungdommer fortalte eieren der, om at den og den datoen så var det heavy-konsert, i Drammenshallen.
Og at på den og den datoen, da kom det til å dukke opp mange rare folk, i Drammen, for da var det the Cure-konsert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gry Johansen, fra Nedre, på Bergeråsen.
Hu begynte etterhvert å jobbe, i den burgersjappa.
Det hendte at jeg satt på henne, (ihvertfall en gang vel), hjem fra Drammen og til Bergeråsen da.
Etter at jeg flytta til Oslo.
Så var jeg innom Buss-Burger’n en gang.
Og spurte om Gry Johansen jobba der fremdeles.
Nei hu hadde fått sparken, eller slutta.
Noe sånt.
Sa ei ung dame der.
‘Hvorfor det’, spurte jeg.
‘Ja, spørr henne om det du’, svarte hu unge dama der da.
Gry Johansen prata om at det, (når jeg satt på med henne vel), at det beste hu visste, det var å dra på Syden-ferie.
Enten til Spania eller Hellas eller Tyrkia, eller noe vel.
Uten at jeg husker nøyaktig hvor det var, som hu pleide å dra.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, dette skoleåret, så dro jeg innom Lizzy’s, i Drammen.
For å spise.
Jeg hadde vel vært der, på en klassetur, med Sande Videregående, en gang, tror jeg.
For å spise pizza vel.
Men den gangen jeg var der aleine, så kjøpte jeg bare en salat vel.
(Som var moderne på 80-tallet da).
Salaten kosta vel cirka 80-90 kroner, med drikke vel.
Så jeg la bare en hundrelapp der, og gikk da.
Så kom kelneren, (en pakistaner vel), løpende etter meg da.
Så forklarte jeg at det lå penger på bordet da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Og da jeg bodde i Oslo, en 10-12 år etter det her vel.
Så var jeg med David Hjort, fra Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Karlsrud, osv., ut på byen da.
Og da hadde jeg nachspiel hjemme hos meg.
Og David Hjort fikk med noen folk dit da.
Og det viste seg, at hu ene dama, som ble der natten over.
(Uten at det skjedde noe så utrolig seriøst men).
Hu var fra Drammen, og het Malena og jobba på nettopp Lizzy’s da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Håkon, han gjorde en gang, et poeng av, at hans døve datter Lene, hadde teksttelefon.
På midten av 80-tallet en gang vel.
Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Nå er det bare en bunke med notater igjen her.
Så nå blir det vel bare en eller to deler til, på dette kapittelet, og så er jeg ferdig, med Min Bok.
Vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig det.
Vi får se.
-
Jeg skrev mer på min fetter Tommy sin fetters minneside, på Facebook
Erik Ribsskog Er dette fetteren til min fetter Tommy Andre Løff Olsen og kusine Lene Olsen, (som er døv), og nevø av min tante Tone Løff Olsen, fra Drammen og Bergeråsen?Kondolerer i såfall.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Kai Runar Bergum skrev en ny kommentar på bloggen
Kai Runar said…
Hallo ja!Greit det at du prøver å få orden på livet ditt. Men da tror jeg du må legge mye bak deg virker det som. Kan seriøst ikke gå rundt å tro at alt som skjer her i verden kommer av mafia eller at noen i slekta de står bak. Virker som du sliter med masse gamle demoner. Det med båten skal jeg ikke kommentere. Tror ikke du har godt av å få mer å tenke på. Du må forstå at ting skjer uten noe som helst mening. Hvis alle her i verden skulle prøve å finne meningen med vonde ting som skjer med oss, hadde det blitt meget trist. Vi må bare godta det innimellom. For så å gå videre. Tror vi må ta tak i det positive og leve videre med det vi har og ikke fokusere på alt det som er negativt. Ellers utover det har jeg ikke mer å si.
21 January 2010 09:01
https://johncons-blogg.net/2010/01/kai-runar-bergum-skrev-en-ny-kommentar.html
PS.
Jeg la jo alt som skjedde på Berger, bak meg, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Så det er jo ikke sånn, at jeg mangler evne, til å legge ting bak meg.
Men, jeg våkna opp i 2003 og 2004, (etter 15 år i Oslo, som jeg hadde lagt familie-ting bak meg), av at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Og da måtte jeg jo tenke på familien.
Kanskje de ble tullet med pga. dette ‘mafian’?
Hvem i familien kunne jeg stole på?
(Ingen, fant jeg ut).
Så jeg har hatt kontakt med familien, og ettersom man melder seg på Facebook, så dukker det opp folk fra gamle dager.
(Som Odd Einar Pettersen, som sa noe om at faren min hadde flytta til Tønsberg-området).
Så da hender at gamle dager dukker opp igjen, i våre dager.
Og det er det som har skjedd her, mener jeg.
Så prøver jeg å finne ut, om det her med ‘mafian’ har noe med min familie å gjøre.
Og da prøver jeg å skjønne noe som har foregått i gamle dager.
For jeg får nemlig ikke rettighetene mine, fra norske myndigheter.
Og man har en plikt til å stå opp for sine rettigheter, og jeg har jo lyst til å vite hva som foregår i livet mitt.
Så derfor prøver jeg å finne ut hva som foregår, som er grunnen til at jeg ikke får mine rettigheter.
Kan noen i familie ha fortalt noen løgner om meg til politiet, f.eks., som gjør at politiet ikke gir meg mine rettigheter.
Jeg er i en desperat situasjon, som er som tortur, når jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, har blitt forsøkt drept, hos en onkel, Martin, som jeg overhørte prata om meg, bak ryggen min, til sin datter, min kusine, Liv Kristin.
Om at de hadde straffet meg på noen måte, og at noe skulle skje med meg, siden jeg ‘manglet driv’ sa Martin, at de hadde først trodd.
Før jeg flyktet til utlandet.
Så dette er linket til min familie, har jeg forstått, så derfor må jeg nesten prøve å finne ut hva som har foregått.
For nå er jeg i en uholdbar situasjon, hvor jeg ikke har noen fremtidsutsikter, annet enn å bli forfulgt av noe ‘mafian’.
Så dette er en situasjon jeg vil ut av.
Så dette prøver jeg da å finne ut av.
Så sånn er det.
Så beklager igjen hvis det medfører uheldige konsekvenser, men ta da gjerne det med politiet som nekter å gi meg mine rettigheter.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurte også på det.
Broren din, (min tidligere klassekamerat, som døde i en bilulykke, i 1988 vel).
Han het Ole-Tonny.
Jeg driver jo en del med slektsforskning, men ‘Tonny’ har jeg ikke vært så mye borte i.
Hvor har dere det navnet fra igjen, hvis det er lov å spørre om det?
Er det også fra Egypt, som ‘Kairo’?
Er dere noe inne i solguder og sånn, som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, som hadde et bilde med en egyptisk solgud og hieroglyfer osv. på veggen?
Vi får se.
-
Kai Runar Bergum skrev en ny kommentar på bloggen
Kai Runar said…
Hallo ja. Han kjørte ikke på veg hjem fra skolen. Han kjørte på veg hjem fra jobb. Kjørte ut i en sving. Det var rett etter en bru, hvor det var is, inn i en stolpe. La meg nå gjette: Mafian hadde vel satt den stolpen der. Nå må du seriøst slutte med dine konspirasjonsteorier. Du får da holde deg til hva som har skjedd med deg og ikke blande inn personlige ting som har skjedd med andre. Grunnen til at jeg ikke svarte på facebook, var at min svigermor døde av kreft samme dagen, så det passet jævlig dårlig å svare på det da. Greit det at du ikke kunne vite det. Men vis litt respekt for andre her i verden da man. Mangel på folkeskikk kaller vi det her på godt norsk. Så du får ha lykke til videre med dine antagelser. Tenk nøye over hva du skriver videre om denne “saken”.https://johncons-blogg.net/2009/06/jeg-sendte-melding-til-han-kairo-eller.html
Hei,
det er ikke snakk om å ikke vise respekt da Kairo.
Altså, det var jo veldig mange folk, som døde før tida, på Berger.
Det var en som drukna, i 1979 vel.
Det var sønn til Ruth Furuheim, som ble kvælt i snøhule, i hagen til Petter og Christian Grønli og de.
Det var mora til Petter og Christian Grønli, som døde av hjerneslag, og Kripos måtte dukke opp der.
Det var en som bodde helt nederst i Havnehagen, som falt ned fra et stup, under merkelige omstendigheter vel, og døde.
Det var ei som ble drept i nabohuset til Frode Holm, etter at jeg flytta.
Det var Nina Monsen som tok selvmord, enda jeg ikke kjente henne som en person som ville ta selvmord, hun hadde vel barn osv. å ta vare på.
Kjenner du noe til det som skjedde da Nina Monsen døde, forresten.
Jeg synes det var så mange som døde uti der.
Det er jo et lite sted, Bergeråsen, med vel ca. 1000 innbyggere?
Men men.
Jeg trodde Ole-Tonny gikk på elektro, og kjørte hjem fra skolen, og at noen kunne ha kødda med bilen hans.
Men men.
Men det jeg ikke skjønner, det er at Christell gikk jo på skole i Holmestrand.
Og hu dro til Drammen den dagen.
Likevel satt hu på bussen til Berger, som er den omveien.
Også var hu i Drammen, da jeg var ferdig på skolen, på Gjerde, hvor jeg gikk.
Og i vannsengbutikken til faren min og Haldis, og fortalte meg at Ole Tonny var død.
Jeg trodde at Christell hadde misforstått, og at han bare hadde kjørt av veien.
Hvordan kunne hu se det fra bussen.
Men da hadde noen andre på bussen sagt at han hadde dødd da.
Og det var ikke så kult å høre det.
For selv om jeg og Ole Tonny ikke var bestekamerater, så var vi ikke uvenner heller, sånn som jeg husker det.
Så det var selvfølgelig døvt å høre, så da kondoloerer jeg for det, siden jeg ikke har sett deg etter det her, for over 20 år sida.
Så beklager at det blir skriving om det her på bloggen!
Hils alle kjente på Bergeråsen, hvis du gidder.
Fetteren min Tommy, sa at det hadde blitt så ille tilstander på Bergeråsen nå, siden 90-tallet, med at Ola Uglum og noen andre hadde blitt så ille.
Men men.
Faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.
Jeg driver og prøver å få til en rettsak mot faren min, for omsorgsvikt.
Du husker kanskje det, at faren min flytta fra meg, og ned til Haldis, og lot meg bo alene, fra jeg var ni år?
For da kanskje du kan fortelle det til Lensmannen i Svelvik, for han vil ikke etterforske dette, han mener det er for lenge sida.
Men jeg dro jo til Oslo, uten annet enn studielån, og faren min solgte hjemmet mitt på Bergeråsen.
Så jeg har brukt litt tid på å få ordentlig kontroll, og tid til å ta opp sånt her.
For jeg måtte jo se fremover, da jeg flytta til Oslo, for jeg måtte jo ha penger til mat og sånn, jeg har aldri hatt noe særlig formue, eller noe.
Så jeg har tatt en og en måned av gangen, og har liksom sett fremover, og jeg kutta ut faren min, i 1989, for Pia og Christell sa at han hadde misbrukt Pia, som lita jente, da vi var i bryllup i Kristiansand.
Jan var også der, (Snoghøj), og vi fire stesøsknene satt og spiste middag på en restaurant i Kristiansand, kvelden før Hillsborogh-tragedien.
Og jeg begynte å foreslå hvordan vi skulle takle dette.
Så sa jeg det, at jeg ville kutte ut faren min, annet enn på det økonomiske.
For det her kom helt bardus på meg, så jeg visste ikke noe om det her på forhånd.
Og jeg var jo ganske borskjemt på Bergeråsen, for jeg fikk mye penger av faren min.
Mens i Larvik, der jeg bodde før, så fikk jeg nesten aldri penger, av mora mi.
Så overgangen ble litt brå, til Berger.
Men men.
Så siden det her kom bardus på meg, så ville jeg ikke bryte all kontakt med faren min, med en gang.
Men gradvis da.
Noe jeg også gjorde.
Men søstra mi og Jan og Christell, de sa ingenting.
Men jeg syntes jeg måtte si noe, for å forklare at jeg ikke støttet sånn seksuelle overgrep på barn, som faren min hadde gjort på søstra mi, som Christell sa.
Men Christell og Pia og Jan, de sa ikke noe.
Og de har hatt vanlig forbindelse til faren min, også etter dette.
Så de bryr seg ikke om at faren min har misbrukt søstra mi seksuelt da, sånn som Pia og Christell sa.
Så min familie er bare helt idiotisk.
Og de har også holdt skjult for meg, at jeg er i slekt med Holger baron Adeler.
De har holdt skjuldt, at mora til Ågot, (farmora mi på Sand, som var nesten som mora mi, siden jeg bodde hos faren min).
Mora til Ågot var vokst opp i USA.
Det har ikke familien min fortalt meg, enda faren min dro til USA, hele tida, og kjørte amerikaner, og det hang et amerikansk flagg på rommet til faren min, som han aldri brukte, så jeg brukte det.
Der hvor jeg hadde videofilma mine, som du sikkert husker.
Uten at jeg veit hva som skjedde.
Men Store-Oddis fortalte meg det, at du og broren din hadde vært inne hos meg.
Så så jeg at det så tynt ut i videohylla.
Så trodde jeg at dere kanskje hadde lånt noen filmer.
Men jeg lånte jo bort så mye filmer, så jeg kunne ikke si det sikkert egentlig.
Men jeg visste jo at dere hadde vært inne hos meg, for jeg tror ikke at Store-Oddis jugde om sånt.
Så jeg gikk opp til dere.
Men jeg ga meg vel på det, at dere hadde lånt filmer.
Hva skjedde forresten den gangen Ole Tonny og Geir Arne rappe en sunseeker, og dro til Sverige, er det lov å spørre om det?
Det hadde vært kult hvis noen husker det, at jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.
Og kan sende meg en e-post om det, på eribsskog@gmail.com.
For da kan jeg sende det til Lennsmannen i Svelvik, for jeg prøver å få han til å ta imot en anmeldelse på faren min, for omsorgssvikt.
Eller sender det til lennsmannen i Svelvik, eller politiet i Drammen, sjæl.
For jeg har kontaktet politiet i Drammen, om det her, men de sendte det til lennsmannen i Svelvik, som ikke gjør noe med det her.
Så sånn er det.
Familien min har også holdt hemmelig, at folk i slekta til Haldis, er i Johnanitterordenen.
Noe som jeg ikke helt skjønner hva er, men likevel.
Men det er derfor jeg lurer på om det kan være noe spesielt med Christell da, at hu kan få folk kværka osv., eventuelt gjennom noe sånt nettverk som Johanitterordenen da, ved å fikse på bilene til folk, f.eks.
Farmora mi Ågot advarte meg mot det, å få bil, da jeg var snørris, husker jeg.
Hvem vet.
Onkelen min Martin var forresten han som, på slutten av 70-tallet, kjørte ut på motorsykkel, og havna ned i kafe-dammen, og han som satt bakpå døde.
Enda onkelen min bodde jo på Hurumlandet.
Men hvem vet hva som skjedde.
Men han onkelen min er nesten som en sånn 1% kar, hvis du skjønner hva jeg mener.
Så jeg har mye rare og merkelige folk i slekta da.
Så jeg prøver å finne ut hva som foregår.
Men det er ikke meninga å rippe opp i gamle ting, det er bare at jeg prøver å finne ut hva som skjer i våre dager.
Og da må jeg kanskje finne ut hva som har skjedd i gamle dager.
For Christell vil ikke prate om gamle dager.
Og søstra mi har jeg måttet kutt ut, for hu har kommet med ‘tante-trusler’ mot meg osv., etter at jeg sparka en ball i veggen, en gang, der vi bodde i Oslo, når hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen, og noen hadde rappa juicen min i kjøleskapet, og søstra mi hadde ikke sagt fra om det her, så det var også dårlig luft der da, og jeg hadde nettopp våkna, så jeg sparka ballen i veggen, da jeg så at noen hadde rappa juice, for jeg og halv-broren min og en kamerat, vi skulle ut og spille fotball da.
Så søstra mi tror jeg er i noe sånn ‘mob’ eller noe og.
Selv om det er en annen historie.
Men men.
Så dette her er ikke ment for å såre, eller noe, altstå, det her er om familien min, først og fremst, som jeg prøver å finne ut av, om driver og tuller med meg enda.
Jeg trodde jeg kunne flytte vekk til Oslo, og se framover, og glemme oppveksten, og sette en strek.
Men jeg vet ikke om familien min har tenkt på samme måten.
Det virker nesten ikke sånn.
Så nå går jeg lenger tilbake igjen, til tida jeg bodde på Bergeråsen, og prøver å rydde opp i det som foregikk der.
Så beklager jeg om det går inn på ting som er kjipt for andre osv.
Da er ikke det meninga, men jeg må liksom prøve å ordne opp i mitt forhold til min familie, synes jeg.
Og da må jeg nesten få lov til å ta opp alt som har foregått og, synes jeg.
Så da håper jeg at det er i orden, og beklager hvis det sårer osv.!
Men det er ihvertfall ikke for morro skyld eller for å være jævlig, bare sånn at jeg har sagt fra om det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
En som sier han er Kai Runar Bergum, (aka. Kairo), skrev en kommentar på bloggen
Kai Runar said…
Jeg begynner å bli drit lei av dette. Hvis du snart ikke slutter med beskyldningene dine så kommer jeg til å anmelde deg for å komme med slike beskyldninger og anklager. Du må forstå at jeg ikke kan la dette pågå. Sjekk fakta. Du sendte meg også en melding på facebook ang. saken. Har du ikke noe annet å prate om så hold deg unna. LA SAKEN LIGGE. Ikke spesielt vennlig hilsen fra Kai Runar L. Bergum. Bror til Ole-Tonny.19 January 2010 22:27
https://johncons-blogg.net/2010/01/jeg-sendte-en-anmeldelse-av-christell.html
PS.
Her er mitt svar på dette:
Altså Kairo,
du kan ikke komme nå flere uker seinere, og si ditt og datt.
Nå har jeg anmeldt det, og da må jeg nesten gå videre.
Du skulle ha svart på Facebook-meldingen da, som du ikke gjorde.
Og dessuten, Ole Tonny gikk i klassen min, så det er ikke sånn at jeg kjente Ole Tonny gjennom deg.
Han var en vanlig kar i klassen min, sånn som jeg så det.
Så tidligere klassekamerater må få lov å bry seg, synes jeg.
Og det som jeg egentlig driver med, det er å prøve å finne ut av familien min.
Dvs. Christell og faren min osv., hva de holder på med.
Og da skriver jeg noe som er som en selvbiografi, på blogg.
Siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, hva nå det er.
Så dette er også del av mitt liv og andre som har bodd på Bergeråsen.
Så nå jeg tar opp alt som har skjedd i mitt liv, så må jeg få lov å få ta opp det jeg har hørt andre snakke om til meg.
Selv om det er en i klassen min som døde.
Mora mi døde for tidlig, og mora til Petter og Christian Grønli døde for tidlig, og Nina Monsen døde for tidlig, osv.
Det er jo ikke noe for å være jævlig mot deg eller familien din det her.
Det her er om mitt liv, så da må jeg få lov å ta opp det som en del av mitt liv, mener jeg.
Dette her var jo for 20 år sida, så det er ikke sånn, at dette var noe som nettopp skjedde osv., lenger.
Det var en trafikkulykke, da Ole Tonny nettopp hadde fått lappen.
Og jeg lurer på om Christell har vært involvert i dette, som noe ‘mob’ eller ‘mafian’, e.l.
Så sånn er det.
Og jeg kan godt prate om andre ting fra Berger jeg, det er bare at du ikke svarer på Facebook-meldingen min så.
Men vi var aldri så kamerater vi, og heller ikke Ole Tonny kanskje, dere var som to vanlige folk som bodde på Bergeråsen, for meg.
Så vi var ikke skikkelig kamerater og vi var ikke uvenner heller, mener jeg.
Du og broren din var liksom bare to vanlige karer på Bergeråsen, for meg.
Så da håper jeg det er greit, at jeg forteller videre det jeg har hørt.
For det mener jeg at man har rett til, å fortelle om det som har skjedd en.
Jeg mener at selv om du var broren til Ole Tonny, så kan ikke du bestemme over klassekameratene til Ole-Tonny f.eks.
Det synes jeg er litt drøyt.
Dette er 20 år siden nå, så dette burde dere ha lært å leve med nå, synes jeg, for å være litt streng.
Så sånn er nok det.
Men jeg skjønner selvfølgelig at det ikke er verdens artigste tema, det forstår jeg godt.
Men nå har jeg overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv., i Oslo, i 2003 og 2004, så da vil jeg gjerne å prøve å finne ut hva som foregår da.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en anmeldelse av Christell Humlen, til politiet i Drammen, for mulig drap på Ole Tonny Bergum, fra Bergeråsen, i 1988
Google Mail – Anmeldelse av Christell Humblen for mulig drap på Ole Tonny Bergum, fra Bergeråsen, i 1988
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Christell Humblen for mulig drap på Ole Tonny Bergum, fra Bergeråsen, i 1988
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jan 1, 2010 at 6:32 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,Christell har vært som en slags stesøster for meg, etter at mora hennes rappa faren min, og jeg måtte bo alene fra jeg var ni år, på Bergeråsen.Christell hadde venninner, Nina Monsen, som døde for ca. ti år siden, visstnok av selvmord, og Gry Stenberg, som var nesten som slavene hennes, og mora hennes kalte henne for 'Gullet'.Jeg lurer på om Christell kan ha vært noe 'mafian' gjennom slekta si på Vestlandet, det virka ihvertfall som for meg, at hu var i noe nettverk på Bergeråsen.(At hu muligens kontrollerte folk som Espen Melheim, Anne Uglum og Annika Horten).Noe sånt.Og den dagen Ole Tonny Bergum døde, i skoleåret 1988/89, så hadde faren min og mora til Christell kjøpt en grå ransel til meg vel.(Av en eller annen grunn).Og bedt meg dukke opp i vannsengbutikken deres, i Tordenskioldsgate i Drammen, like ved brannstasjonen.For jeg kom nemlig inn på Gjerdes VGS., som en av ti elever fra Vestfold, for de hadde ikke datalinje på Sande VGS.Christell hadde vel ikke så bra karakterer, så hu gikk på førsteåret, almenn, i Holmestrand, det samme året.Likevel så var hu i vannsengbutikken, og fortfalte meg at Ole Tonny, (som hadde gått i klassen min på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole), hadde dødd, på vei hjem fra skolen samme dag, altså bare en time eller to før.Noe sånt.Ole Tonny og broren Kai Runar Bergum, de hadde gått inn i leiligheten jeg bodde aleine i en gang, i Leirfaret, fortalte en nabo som ble kalt Store-Oddis meg.Så gikk jeg opp i Olleveien og kjefta på dem, siden de gikk inn i leiligheten min, som faren min hadde sagt, flere år tidligere om, at vi trengte ikke å låse døra på Bergeråsen.Men det er mulig at Christell, (som noe 'mafian'¨, og det er mulig at faren min var noe 'mafian'), og at de ville hevne det her, og tulla med bilen til Ole Tonny.
Jeg skal ikke si det sikkert, men jeg har lært fælt på hvordan det her med at Christell oppførte seg så rart, og var så dominerende over venninnene sine og sånn, har hengt sammen.Så jeg sender en anmeldelse for sikkerhets skyld, i tilfelle det er sånn, som jeg kan mistenke noen ganger.Jeg ønsker gjerningspersonen tiltalt og straffet.Mvh.Erik Ribsskog
