 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse/Fwd: Ich been gefollowed by the ‘mafian’ / Erik Ribsskog Fan Club : Direkte etter …
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Feb 18, 2011 at 7:45 AM | |
|
To: post.nord-trondelag@politiet.no Cc: post <post@spesialenheten.no> | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering angående arvesak/Fwd: Oppdatering angående arbeidssak mot min far Arne Mogan Olsen/Fwd: din pøbel
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Dec 7, 2010 at 6:59 PM | |
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no, bjorn.kolby@lo.no, epost@nito.no, drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
Så de som jeg kan regne, som mine adoptivbarn.
(Som jeg mer eller mindre frivillig, har blitt som en adoptivfar for).
Det er:
Christell, (hu spurte meg om sex og alt mulig, som hu lurte på, som barn og tenåringsjente).
Søstera mi Pia, (hu har flytta inn hos meg, to ganger. En gang på Bergeråsen, i 1988 og en gang i Oslo, i 1993, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen).
Cecilie Hyde, (hun flytta inn hos meg, på Bergeråsen, samtidig med søstera mi Pia, i 1988/89, for hu var bestevenninne med søstera mi).
Fetteren min Ove Olsen, (jeg måtte være støttekontakt for han, da han ville plukke jordbær på Sand, sommeren 1986, var det vel. Så om jeg var adoptivfar eller støttekontakt, for fetteren min Ove, det er kanskje litt vanskelig å si, men noe sånt).
Faren min Arne, (da jeg og faren min og søstera mi Pia, og Christell), dro til Danmark, våren 1986, eller noe, med Petter Wessel, så drakk faren min seg drita full, på båten, og jeg måtte forklare hvordan han skulle kjøre Mercedesen sin, i Fredrikshavn, til en parkeringsplass, hvor han kunne sove ut rusen. Jeg passa også på at Christell og Pia kjøpte seg noe mat, (pizza)).
(Det var da den svenske ‘evighetsmaskin’-sangen, var ny på radio, i Norge.
Faren min hadde fortsatt ikke solgt Mercedesen sin, som han importerte ny fra Tyskland, til rektor Borgen).
Kusina mi Lene, som er døv, (hu måtte jeg passe på, mens foreldrene hennes var i Syden, da jeg var sånn 9-10 år, i en drøy uke vel).
Fetteren min Tommy, (han så litt plaga ut, syntes jeg, av de andre ungene, da jeg flytta til Leirfaret 4B, som 10-11 åring.
Så jeg sa til de andre ungene, (som var yngre enn meg, men eldre enn Tommy).
At de som tulla med Tommy, de fikk problemer med meg.
For jeg syntes at Tommy så så kua/mobba ut, av de andre ungene.
Han var like ved huset til Aina og de, og så litt sånn molefunken og fjern ut, (og nesten litt sånn pløsete i trynet ut, som om han nesten var på gråten), syntes jeg.
Så jeg var som enten en slags storebror eller adoptivfar for Tommy.
Noe sånt.
Fetteren min Øystein, fra Son.
Jeg hørte at søstera mi, (eller adoptivdatteren min), Pia, sa, at Øystein, lillebroren til Ove, ikke hadde noe jobb, da jeg var butikksjef, på Rimi Langhus.
Så da skaffa jeg Øystein jobb, som å sitte i kassa, på Rimi Langhus, en sommer, hvor vi mangla folk, (antagelig sommeren 2001).
Noen vakter i uka.
Og jeg hadde vært på besøk, hos Ove og dem, en gang, på 90-tallet, etter at jeg hadde begynt som leder i Rimi.
Og da skulle jeg liksom prate til Ove.
Men så var det Øystein.
Men Øystein svarte meg som om han var Ove.
Så jeg trodde at Øystein var Ove.
Men Øystein forklarte ikke at han ikke var Ove.
For jeg prata inn på et rom, eller noe, i kjelleren der, hvor jeg ikke var så kjent, for de bygget ikke kjelleren ferdig, med en gang, men gradvis, gjennom 80 og 90-tallet, med svømmebasseng, osv.
Så jeg syntes at Øystein Olsen, virka litt som en nerd.
Siden han ikke sa fra til meg, at han var Øystein.
Så jeg tenkte, at Øystein, han trengte å komme seg ut litt.
Jeg hadde også vært som ‘pappa-en’ til Øystein, da han var liten gutt, og sparka fotball med han, i hagen til Ågot.
For jeg kjeda meg vel, og hadde ikke noen kamerater.
På samme måte, som jeg var nesten pappa-en til Axel, og prøvde å roe ned/trøste Axel, og klappa han oppå hodet osv., (oppå den lyse luggen hans), som om jeg var pappaen hans, når jeg besøkte mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, da Axel var 2-3 år kanskje.
(For det var så masete hos mora mi.
Og Axel så litt ut som om han led av omsorgssvikt, eller noe, syntes jeg.
Så jeg syntes litt synd på Axel da, som måtte bo, hos den masete mora vår.
Men men).
Og Axel gikk også ugrei med faren sin og Mette Holter, en gang på slutten av 90-tallet, og flytta inn en ukes tid, hos meg, på St. Hanshaugen.
Så Axel er også som min adoptivsønn, kan man nok si.
Og Øystein Olsen, han var jeg litt bekymra for, at han var litt nerd.
Så jeg fikk han, (som butikksjef), til å bli med på julebordet, som vi var med på, på Youngstorget, av en eller annen grunn.
Men da, så kunne ikke Øystein liksom bare bli med Langhus-folka, og feste hos assistent Sølvi.
Nei, han var like hjelpeløs, som sin storebror, Ove, som ikke klarte å gå i jordbæråkeren selv, sommeren 1986, var det vel.
Øystein, han sa, at for at han skulle bli med på julebordet.
Så måtte jeg møte han, utafor Rimi Langhus, og følge han til vorspielet, hos assistent Sølvi.
Og så bli med inn til Oslo, med en maxi-taxi, eller hva det var.
Da måtte jeg være som en veldig pliktoppfyllende butikksjef og fetter/adoptivfar, og dra ekstra, inn til Langhus, for å møte min fetter Øystein, den dagen julebordet var.
(Som var på min fridag, tilfeldigvis).
Så hun Ingvill Storø, fra Rimi Langhus, spurte hva jeg gjorde på vorspielet hos Sølvi.
Og da måtte jeg si det, at jeg var støttekontakten til Øystein.
Men jeg sa ikke ‘støttekontakt’, men jeg sa at jeg var der, for å hjelpe Øystein, til å klare å komme seg til julebordet.
(Eller, jeg sa det sånn, at det var fordi Øystein ville at jeg skulle møte han.
Jeg prøvde å ikke være uhøflig, ovenfor Øystein, siden jeg var tenkte på han litt som en hjelpeløs nerd.
Men jeg var ikke sånn at jeg mobbet, for jeg husker selv hvordan det var å bli mobbet på ungdomsskolen, så jeg bare sa det, som om det var noe vanlig, dette å måtte følge sin fetter, (og/eller medarbeider/kollega), på 18-20 år, til julebordet.
Men men).
Hvorfor de ungene til Runar og Inger, nemlig mine fettere Ove og Øystein Olsen, er så hjelpeløse.
Det vet jeg ikke.
Men, det er dem.
Så det er veldig rart, syntes jeg.
For jeg selv er ikke sånn hjelpeløs, i det hele tatt, jeg er veldig selvstendig, og liker å klare meg selv.
Og liker å være uavhengig.
Men det er kanskje noe med at mora deres, Inger, (fra Sande), er i Jehovas Vitner?
Hva vet jeg.
Øystein Andersen, er også min adoptivsønn.
På den måten at jeg tok han med til England, på språkreise, sommeren 1988.
For å skvære opp, etter at jeg hadde boikotta han, i cirka et halvt år, etter at han hadde planta en sigarett, i hånda mi, høsten 1987.
Så det var litt sånn, at da måtte jeg være litt som en storebror, eller adoptivfar, for Øystein.
Som var ganske umoden og bortskjemt vel.
Men jeg hadde allerede Kjetil Holshagen hengende hos meg, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, som selskap, midt på 80-tallet.
Og han syntes jeg også var litt som en nerd.
Så jeg var nesten litt som støttekontakten hans og.
Jeg, (og Christell og Pia og Gry Stenberg, osv.), vi satt han oppå på en sykkel, for at han skulle lære seg å sykle, et par år før.
(For å prøve å få han til å bli ‘normal’).
Og jeg prøvde å få han med ut i skogen, og skyte med luftgevær osv.
Men han klagde på at det var så mye insekter der osv.
Men jeg hadde ingen kamerater, på Bergeråsen.
Så jeg begynte med kjemisett og elektronikk, for å være kamerat, med Kjetil Holshagen.
Siden han var så interessert i det.
Så jeg ble nesten støttekontakten, eller adoptivfaren, til Kjetil Holshagen, siden jeg var så selskapssyk.
Siden jeg bodde alene, og ikke hadde noen gode kamerater.
Så sånn var det.
Og også hun svenske Emelie Wallin, fra Arvato her i Liverpool, var jeg litt som en adoptivfar for kanskje.
For hun gråt i heisen, og da tok jeg med sånn feber-medisin til henne.
og hun ble også mobbet av Judith Godwin, sånn som jeg skjønte det.
Og da prøvde jeg å hjelpe hun Emelie Wallin da.
Så jeg var kanskje litt som adoptivfaren hennes, på jobben, på Arvato.
Det samme med Magne Winnem, da han ble mobbet, av Ole Skistad, det året vi var russ, på Gjerdes VGS.
Da støttet jeg Magne, og prøvde å muntre han opp, siden jeg også hadde blitt mobbet en god del selv, på ungdomsskolen.
Så jeg var vel nesten som en slags adoptivfar, eller støttekontakt, for Magne Winnem også, kan man nesten si.
Noe sånt.
Selv om han også var veldig for seg, og inviterte meg med på Danmarksturer osv.
Så jeg har altså mange adoptivbarn i Norge.
Men jeg må jo prøve å ha mitt eget liv, og få min egen familie, osv.
Men da blir kanskje disse adoptivbarna mine sjalu?
Se hva som skjedde med min mormors grandonkel, Didrik Nyholm, som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931.
Han hadde 12 yngre søsken, som han var som en far for.
Man han fikk selv aldri familie, selv om han var dommer i Folkedomstolen i Haag, og også i en domstol i Egypt.
På tross av dette, så døde han barnløs.
Så jeg er nok kanskje litt som min mormors grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.
Også jeg har hatt mange slektninger, med mere, som har vært som mine adoptivbarn.
Og også jeg har ingen familie selv.
Så det er nok noen form for utnyttelse, innen enkelte familier, som foregår, er jeg redd for.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Enda jeg alltid har stått opp for mine rettigheter, når jeg har syntes at jeg har blitt behandlet urettferdig.
Som for eksempel av mora mi, Karen Ribsskog, og også av faren min, Arne Mogan Olsen.
Men familien min, de rotter seg nok sammen, for å utnytte meg, har jeg inntrykk av.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg syntes det navnet til hu dama der var rart, Ingeliv.
Det minner meg om ei lærerinne, som jeg hadde siste året på videregående, i Drammen.
Ingalill Høstmælingen.
Het vel hu.
Og hu sa til meg, på slutten av året, at ‘du skulle hatt bedre karakter, (enn 4), i norsk, Erik, du som er så flink i norsk’, eller ‘du som har så godt språk’, eller noe.
Men det var jo hun som var lærerinna og som satt karakteren.
Så det ble jo helt sånn ‘goddag mann økseskaft’ for meg, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og natt til 17. mai, så var det en tradisjon, at man skulle vekke lærere, (siden vi var russ da).
Og jeg hang sammen med Magne Winnem, fra Røyken, i klassen, og noen folk han kjente, som vel var Raymond fra Drammen, og Stein, vel fra Røyken.
Han Raymond tror jeg var kristenruss, så det var nesten den stilen der.
Men men.
Vi hadde ikke ordentlig russebil, men kjørte rundt i en blå Volvo, som Magne hadde.
Ikke en sånn 240, eller noe, men en som så ut som en japsebil nesten.
Eller den så nesten ut som en sånn kul Ford, som de skal ha til er så kul.
Jeg husker ikke hva den heter nå.
Sånn bybil.
Samma det.
Han hadde en Volvo bybil da.
Som han eide sammen med faren sin og broren sin, eller noe.
Som han seinere kjøpte ut vel.
Og det var liksom russebilen vår da.
Mer da.
Jo, så var det tradisjon, at man skulle vekke lærerne.
Og jeg skjønte ikke hva som var morsomt med det.
Og jeg var jo fra Berger, så jeg visste jo ikke hvor de Drammens-lærerne bodde.
De bodde omtrent samme plass, sånn som det virka for meg, vil jeg si.
(I Bragernes-åsen, eller hvor det kan ha vært.
Eller kanskje det var på Strømsø-sida.
Hvem vet).
Vi kjørte litt rundt til noen lærere.
Men vi var de eneste som var og vekte hu Ingalill Høstmælingen, mer eller mindre, vil jeg si.
Som Magne Winnem visste hvor bodde.
Vi tulla vel også med noen handlevogner, på Gulskogen senteret, eller noe vel.
Og Magne var tøff og ødela en skateboard-rampe.
Så en rivaliserende gjeng, visstnok fikk skylden.
(Han kasta vel en stor stein på en sånn rampe, var det vel.
Sånn at treverket knuste, nederst i rampa vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Jeg var ikke helt med egentlig, på noe av det her, siden jeg var fra Berger.
Så jeg bare var sånn, ‘åja’, ‘ok’, ‘er det sånn vi skal gjøre siden vi er russ’, osv.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Vi festa også et pornoblad på et sånt fartskamera langs veien.
Men det var vel det nærmeste vi kom noen damer også, vil jeg si, i russetida.
Det var ikke langt unna, ihvertfall.
Så det tok aldri helt av, med den her russefeiringa, synes jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og det som var så rart med hu Ingalill Høstmælingen.
Det var at hu visste hvem jeg var.
Enda jeg ikke visste hvem hu var.
Da jeg begynte på ny skole i Drammen.
For jeg gikk jo tredje året i Buskerud, siden jeg vant en plass på skole i Drammen, siden de ti beste søkerne fra Nordre Vestfold, fikk det.
Og jeg gikk 1. og 2. året, på Sande videregående i Vestfold.
Og hadde aldri hørt om denne lærerinna, Ingalill Høstmælingen før, før jeg begynte på Gjerde, i Drammen.
Men hu prata om meg, (og til meg), som om hu kjente meg fra før, vil jeg si.
Så det syntes jeg var veldig rart.
Men men.
Man kan ikke skjønne alt.
Men det var litt spesielt, vil jeg si.
Men men.
PS.
Det her er visst forresten noen folk som har lest på Spillegal-forumet.
Så det her bør man nok ihvertfall ta med to klyper salt, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg la merke til.
Jeg vil ikke si noe sikkert hverken om det ene eller andre her.
Det var onkelen min, Haakon, som nok hadde kontrollen, over min far, som var hans eldre bror.
Faren min måtte ihvertfall alltid jobbe lengst, på verkstedet, Strømm Trevare.
Haakon gikk alltid hjem kl. 16.
Mens faren min pleide å jobbe til kl. 17-18.
Og i ferier, så måtte også faren min jobbe lengre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg spurte Haakon en gang, (da jeg var guttunge), i huset til farmora mi, om hvorfor han alltid gikk hjem klokka 16.
Enda faren min alltid jobba lengre.
Og da sa Haakon, at han hadde ‘kjærring og ungær han’.
Men faren min hadde jo en sønn, meg og neandertalerne, som bodde i ‘Haldis-huset’.
Men men.
Forstå det den som kan.
Og da hadde mora dems, Ågot, lagd middag til dem, klokka 13 og.
Så jeg tror ikke det var sånn at han måtte hjem for å spise middag, klokka 16.
Hvis han ikke spiste to middager da.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Dette er fra den skandinaviske kirken i Liverpool, (som egentlig er en svensk kirke, men det var mye rødt, hvitt og blått på den idag ihvertfall).
Til venstre så ser vi Telemarksbunad, og damen til høyre har på seg Buskerud-bunad.
(Men sølvet var fra et annet område, for det var arvet).
Jeg spurte om jeg fikk lov å ta bilde, (for det husker jeg, fra da jeg var i bryllup med slekta til min fars stedatter Christell og dem, at man kan spørre om å ta bilder, av ‘damen i folkdrakten’, som f.eks. svensker kaller bunad, (husker jeg fra det bryllupet i Kristiansand, i 1989, da søstra mi og Christell og Jan (Snoghøj), fortalte meg at søstra mi hadde blitt mishandlet av faren min, da hun var liten, eller misbrukt, var det kanskje).
Jeg måtte spørre hvor disse bunadene var fra, (selv om jeg jo hadde en farmor fra Rollag, i Numedal, i Buskerud, som jeg fortalte hun damen til høyre på bildet om).
Jeg fortalte at jeg skulle skrive om 17. mai i England, på bloggen, og det syntes hun var fint.
Så det var hyggelig å møte noen fra Buskerud, siden jeg har gått på skole der, og siden farmora mi er derfra osv.
Men hun var nok ikke så veldig norsk da, farmora mi, for jeg har aldri sett at noen av damene, på min fars side av familien, har gått med Buskerud-bunad eller noen annen bunad.
Men men.
Og min mor var jo halvt dansk.
Og hun var oppvokst i Nordland, og hennes far var fra Romerike, og de flytter fra Nordland til Buskerud, og siden til Vestfold.
Så min mor gikk heller ikke med bunad.
Så ingen i min familie, har gått med bunad, som jeg kan huske, ihvertfall.
Men men.
Så min familie er nok ikke så veldig norske.
Jeg er kanskje den som er norskest i min familie, vil jeg tro, for jeg har gått i flaggborgen, i 17. mai-toget, på Berger, ihvertfall, i 1983, eller når det var.
(Og jeg har også gått i 17. mai-toget til Østre Halsen skole, hele veien fra Østre Halsen og til Bøkeskogen i Larvik, da jeg gikk i første klasse, i 1978, den dagen rektor Ness døde der, og de ikke visste om de skulle flagge, eller ha flagget på halv stang, eller ikke flagge, selv om de vel hadde flagget på halv stang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er noen videoer fra den norske 17. mai-feiringen i Liverpool:
PS 2.
Her er noen bilder fra idag:
