johncons

Stikkord: Olsen-familien

  • Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Drammen







    Google Mail – Svar på brev fra 15.12







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Svar på brev fra 15.12





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Dec 15, 2009 at 10:11 AM





    To:

    Mariann.Luhr@domstol.no



    Hei,

    jeg viser til Deres e-brev, som jeg mottok i dag.
    Du skriver at min farmor Ågot Mogan Olsen og min farfar, Øivind Olsen, ikke hadde noe særlige verdier igjen i boet, da min farmor døde.

    Men, Ågot og Øivind hadde jo et snekkerverksted, Strømm Trevare, som lå på Sand, før Jensen Møbler og Sandbu Tepper flytta dit.
    Og de hadde også et hus, på den tomta, som tilhørte Lersbryggen.

    (Men som de fikk bo på).
    Og jeg disponerte to skuffer, i det huset til Ågot og Øivind.
    Men det huset ble gitt deres yngste sønn, Runar, i gave, sånn som jeg skjønner det, for å slippe å betale arveavgift.

    Og verkstedet ble gitt til min far, som var eldste sønn, og den mellomste broren Håkon/Haakon.
    Men de gikk konkurs, så de enten solgte, eller leier ut.
    Men jeg hadde jo noen ting i to skuffer i det huset til Ågot.

    Blant annet biografien til en grandonkel av mormora mi, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.
    De skuffene hadde jeg i det huset, fra 1979 til ut på 90-tallet, til farmora mi plutselig flytta til sykehjemmet i Svelvik, mens jeg bodde i Oslo.

    Men har ikke jeg noe slags hevd på det huset egentlig da, mener jeg.
    For det har aldri vært sånn, at den avtalen opphørte, at jeg kunne ha tinga mine der, i de skuffene da.

    Så da mener jeg, at jeg har bruksrett på det huset.
    Så det vil jeg gjerne vite fra dere hvordan jeg går fram for å hevde.
    Og jeg lurer også på hvor de viktige papirene, (og andre ting som var mine der, en safe bl.a.), ble av.

    For jeg er ikke på talefot med slekta, (de har kutta meg ut, alle tre brødrene, og min far lot meg vokse opp alene, fra jeg var ni år, og driver nå med telefonterror).
    Så jeg må ta dette gjennom Tingretten, eller hva nå den riktige instansen kan være.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en ny e-post til Norsk Slektshistorisk Forening







    Google Mail – Adeler-tittelen tilbake i Norge?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Adeler-tittelen tilbake i Norge?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Dec 15, 2009 at 9:44 AM





    To:

    Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no>



    Hei,

    nei, men de har jo f.eks. en adelsforening i Danmark da.
    Så hvis det ikke finnes adel lengre, hvorfor har de en adelsforening da?
    Men det finnes vel kanskje ikke noe adelsforening i Norge, så tenkte jeg at Norsk Slektshistorisk Forening ble det nærmeste.

    Jeg bor i England skjønner du, så det blir ikke så lett for meg, å dra innom biblioteket deres, sånn uten videre.
    Men kanskje senere anledning.
    Jeg prøver også å finne ut om farfaren min sin slekt nemlig, Øivind Olsen, fra Holmsbu/Berger, for jeg har klart å finne ut om mine bestemødres slekter, og litt og om morfaren min, Johannes Ribsskog, men farfaren min har jeg ikke klart å finne ut så mye om.

    Beklager at jeg sendte det til feil e-post adresse, jeg så vel bare den jeg sendte det til, på websiden deres, men det er mulig at jeg ikke så nøye nok dessverre, det er nok mulig.

    Jeg tenkte kanskje at dere syntes det var artig, at noen norske arvet baron Adeler, og kanskje kan kalle seg baron Adeler, for det står jo det, på WIkipedia, at i Norden, så blir hele familiien adelige hvis de er etterkommer etter en baron.

    Men jeg ser at dere også henviser til Wikipedia, så jeg får kanskje prøve å få tak i noen som er eksperter på slikt.
    Så jeg får lete videre etter noen som er eksperter på det her med baron-titler osv.

    Men igjen mange takk for svar, og kanskje jeg dukker opp, hvis det er i orden, i biblioteket deres, og prøver å finne ut mer om farfaren og morfaren min, f.eks., ved en senere anledning.

    For han Cort Adeler er jo så kjent, så det burde vel ikke være nødvendig å gå til biblioteket deres, hvis man ønsker å finne ut mer om han, og det samme vel med han Ove Gjedde, regner jeg med.
    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/12/15 Carsten Berg Høgenhoff <siec@online.no>


    Hei,

    Du sendte både den første og denne eposten til webredaksjonen i Norsk Slektshistorisk Forening, ikke til kontoret. Det er ikke helt uvanlig at så skjer, men helt rutinemessig videresendes alle henvendelser som ikke er ment for internettredaksjonen. Jeg videresender også dette brevet til kontoret på rett adresse dit: kontor@genealogi.no. Jeg beklager at du ikke har hørt fra oss ennå.

    Jeg er ingen ekspert på dette, og du får ta dette som svar fra meg personlig, ikke fra foreningen som sådan, men kort:

    Adel er jo noe som for lengst er avskaffet i Norge. Det vi trygt kan si, er at du nok ikke kan kalle deg baron ut fra tanken om noen norsk baron-tradisjon, som du skriver. Det finnes ingen slik tradisjon her til lands lenger. Som det står på wikipedia.no: "Grunnloven av 1814 forbød utnevnelse av ny adel, og de siste, ganske beskjedne, adelige privilegiene ble i 1821 avskaffet ved lov." (http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter).

    Som en mellomordning fikk endel individer som allerede bar en tittel beholde den – men bare for seg selv i sin egen levetid. Deres barn fikk ikke bære noen adelstittel, selv om slekten hadde hatt slike arvetitler i generasjoner.

    Ang det øvrige du spør om: Når det gjelder det rent slektshistoriske, anbefaler jeg deg å ta en tur på Norsk Slektshistorisk Forenings bibliotek i Slektsforskernes Hus, Lakkegata 21 i Oslo. Uten at jeg har registeret foran meg, vil jeg tro at det der finnes bøker om mange av slektene du nevner. Det kan være et godt sted å starte. Vi har dessverre ikke kapasitet til å gjøre forskningsarbeidet for deg, og noen av spørsmålene du stiller krever kanskje en del leting i arkiver og litteratur. Se mer om bibliotekets åpningstider på http://www.genealogi.no/biblioteket/biblioteket.htm.

    Det er også store slektshistoriske samlinger for eksempel på Deichmanske bibliotek i Oslo.

    Med vennlig hilsen

    Carsten Berg Høgenhoff

    Redaktør av www.genealogi.no

    Erik Ribsskog skrev:


    Hei,

    det kunne ha vært artig å fått en eller annen form for tilbakemelding fra Norsk Slektshistorisk Forening, om at min mormor arvet den siste baron Adeler.

    Og min mor fikk pengene som forskudd på arv.

    Siden min mormors tante, var det vel, giftet seg med baron Adeler, og ble baronesse da.

    Min mormor var forresten også i Gjedde-familien.

    Så jeg tror det er ganske mulig, at hun var den nærmeste slektning av både Cort Adeler, og Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar for Danmark-Norge, som var fra den danske delen av Skåne.

    (Gjedde-slekten var visst fra Småland).

    Pengene etter baron Adeler, gikk til et hus i Jegersborggate, i Larvik, i 1978, visstnok.

    Men, min mormor skriver forskjellig årstall, (og da indirekte forskjellig hus, forskjellige steder i testamentet).

    Min fars samboer siden 1980, Haldis Humblen, har også Johanitter-ordenen, i slekta, så jeg i Aftenpostens tekstarkiv.

    Og hun har tulla fælt med meg, under oppveksten, og jeg måtte bo alene fra jeg var ni år.

    Og jeg lurer på om bestemor Ingeborg også var i en orden.

    Så jeg lurer på om Johanitterordenen her har tullet med Adeler-slekten, siden den var norsk, eller noe?

    Så her hadde det vært artig å fått noe tilbakemelding.

    Jeg tror ihvertfall at jeg kan kalle meg baron (Adeler), siden min mor fikk pengene etter baron Adeler, og er min mor, (som døde i 1999), sitt eldste barn.

    Så jeg kan vel da kalle meg baron Erik Ribsskog da, vil jeg mene, eller Erik Ribsskog baron Adeler.

    Hva sier norsk baron-tradisjon om navneformen?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/11/25 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com <mailto:eribsskog@gmail.com>>

    Hei,

    visste dere at min mor, Karen Ribsskog, som var norsk, (med

    danskfødt mor, Ingeborg Ribsskog, riktignok), arvet den siste

    Baron Adeler, med navn etter Cort Adeler?

    Tror dere det er greit at jeg kaller meg baron Adeler da, (siden

    det var en tittel, og Adeler-slekten er utdødd i Danmark,

    ihvertfall), siden jeg er min mor, (som døde i 1999), sitt eldste

    barn?

    Jeg sender med kopi av en side om dette, fra min mormor, (Ingeborg

    Ribsskog, som døde i sommer), sitt testamente.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Fire danske kronestykker, i tivoli i København, sommeren 1978

    I 1977 eller 78, så fikk jeg noen mynter av faren min, på Sand eller Bergeråsen, når jeg var på besøk der.

    Så sparte jeg de myntene, i en sparebøsse.

    Så var mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, blakke.

    Så lånte de myntene mine, som jeg måtte gå å kjøpe kaffe til dem for, hos Fru Landhjem, i Jegersborggate, i Larvik, i hennes kolonial.

    Så maste jeg om å få tilbake de pengene.

    Så sa de, at jeg skulle få de i Danmark, dit vi skulle på sommerferie.

    Så fikk jeg fire danske kronestykker, i tivoli i København.

    (Enda de skyldte meg 15 kroner, eller noe, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Så spilte jeg på flipperspill, for to kroner, kanskje.

    Så kjøpte jeg et kandisert eple, til søstra mi, for resten av pengene.

    (For jeg trodde jeg skulle få mer penger, siden de skyldte meg mer, men det fikk jeg ikke).

    Så sånn var det.

    En dag før vel, så hørte vi en eksplosjon.

    Kan baron Adeler ha dødd da?

    (Som hevn fra danskene, siden jeg klagde til bestermor Ingeborg, om at danskene ikke var snille mot Norge, under dansketida, som jeg hadde lært på Østre Halsen skole, i første klasse?).

    Også er det noe ‘mafian’-plott, at man skal få mynter, når noen dør?

    Jeg fikk en femkronemynt, da min farfar Øivind Olsen døde, av min farmor, en mynt det var jord på.

    Også fikk jeg fire kronestykker, var det vel da, danske, av min stefar Arne Thomassen, på tivoli i København, sommeren 1978.

    Så om det var noe ‘mafian’-greier, med de her myntene, lurer jeg på nå.

    Min fetter Ove, stjal jo også to tikrone-mynter, fra meg en gang, husker jeg, på slutten av 90-tallet, var det kanskje.

    Var det noe ‘mafian’?

    Hvem vet.

    Det er mye rart, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og den siste dagen vi var i Danmark.

    Så skulle Arne Thormod (Thomassen), på galoppbanen, like utafor København, var det vel.

    Jeg likte ikke mora mi og stefaren min så bra.

    Så jeg spurte om jeg kunne få fem kroner, å spille for.

    Så spilte jeg fem kroner, på en kusk som het Ole Olsen vel.

    (For det var navnet på faren mins familie, Olsen).

    Og da vant han Ole Olsen løpet da, så fikk jeg en god del danske sedler.

    Kanskje 30-40 kroner, eller noe, i noen rare danske sedler.

    Noe sånt.

  • Hjernen fungerer treigt noen ganger gitt. Olsen-familien og Thomassen-familien er nok i den albanske mafiaen(?)

    Hm.

    Altså, nå zoomer jeg tilbake, til begynnelsen av 90-tallet, var det vel.

    Jeg og fetteren min Ove (Olsen), sitter i stua til farmora vår, Ågot Mogan Olsen, og prater om noe som Ove vil prate om.

    Han nevner det, at fedrene våre, og Tommys (fetteren våres) far, altså Runar Mogan Olsen, (faren til Ove), Arne Mogan Olsen, (min far), og Haakon Mogan Olsen, (Tommys far), de pleide ofte å ‘ragge’, (se min fars blogg, som heter ‘raggar’, link: http://arnemoganolsen.blogspot.com/)., til spesielt Sverige, når de var i slutten av tenårene, og min far lot til og med Haakon kjøre, før han fikk lappen.

    Så kom purken, og de byttet plass, foran, mens bilen var i fart, sånn at min far satt i sjåførsetet, når politiet stoppet bilen til faren min, som Haakon hadde kjørt for fort da, antagelig, i Sverige.

    Noe sånt.

    Og jeg husker også at Ove hadde vært i Gøteborg og ‘pøka’ svenske ballerinaer, som måtte hjelpe til, og ikke være så late, når Ove ble sliten, av sex-stillingene, husker jeg at han sa.

    Og hvor kan faren min, og onklene mine ha ‘ragga’ til?

    Jo, Gøteborg, er vel kanskje et sannsynlig alternativ?

    Mer da.

    Jo, når var det Ove var der og knulla svenske ballerinaer?

    Jo, det var på slutten av 80-tallet, eller begynnelsen av 90-tallet.

    Når var faren min og brødrene hans der som ‘raggare’?

    Jo, det må ha vært på 60-tallet.

    Faren min er født i 1944, og fikk nok da lappen i 1962.

    Og jeg var i Gøteborg, med søstra mi, og faren min, og Haldis, rundt 1983, kan det vel kanskje ha vært.

    Og da var det masse albanere, i Gøteborg, i casinoet på hotellet, husker jeg.

    Spørsmålet er om det var albanere i Gøteborg, på slutten av 60-tallet?

    Eller på 70-tallet, i Oslo, da onkelen min Runar studerte der, og bodde på Kolbotn, blant annet?

    Hm.

    Er Olsen-familien og Thomassen-familien i den albanske mafiaen?

    Var det den albanske mafiaen, (gjennom den gamle stefaren min, Arne Thomassen), som drepte rektoren på Østre Halsen skole, på 17. mai, 1978?

    For jeg husker at broren min pleide å vanke på Studenten i Oslo, hvor de hadde albanske vakter, (tror jeg de må ha vært).

    Og en gang så hadde han vennene mine fra da jeg bodde på Østre Halsen, (tror jeg de var), på begynnelsen av 70-tallet, sittende ved et bord, på Studenten, og presanterte de for meg, (på en vel litt vag måte).

    Så sånn var vel det.

    Og noen utlendinger foretok et stykkmord, husker jeg, på en nordmann, i Østre Halsen, på 90-tallet vel.

    (I en rettsak, hvor John Christian Elden, var advokaten, til den tiltalte).

    Et drap som ble omtrent fullstendig overskygget, i media og i ‘fakkeltog-organisasjonene’, av Benjamin-drapet, på Holmlia vel, et par dager senere, var det vel.

    Så sånn var det.

    Så jeg lurer på, min gamle stefar Arne Thomassen, han var jo mye i utlandet, som sjømann, hvis jeg har forstått det riktig.

    (Han malte ihvertfall over nye navn, på oljetankere, som lå til havn i Holmestrand, husker jeg, og var på TV, når han malte, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet, var vel dette. Så det er mulig at han ikke var sjømann da, men han jobba ihvertfall med mye rart, i mange byer, det er helt sikkert, han bygde også mye hus og hytter osv., og malte hus, og eide en kakefabrikk, blant annet, en gang. Så sånn var det).

    Han var en veldig tøff og myndig mann.

    Så om han kan ha vært i noe ‘mafian’, det ville vel ikke ha overrasket meg.

    Men hvilken, det er vel ikke så lett å si.

    Men den russiske mafiaen kanskje.

    Hvem vet.

    Ja, det er mye rart, her kan man holde på en stund, skjønner jeg, med å prøve å få puslespillbitene, til å henge sammen.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå har jeg fått tilsendt noen papirer fra Folkeregisteret, hvor man f.eks. kan se at vi bodde i Toppen 4 før Røkås-familien, som Annika H. ikke husket

    img127

    img128

    img129

    img130

    PS.

    Jeg ser at det står noe feil, på det arket over alle stedene jeg har bodd, på det øverste arket.

    Jeg skal finne det igjen:

    img127 paint

    PS 2.

    Det står at jeg har bodd i Kongegata i Larvik.

    Men det er _ikke_ riktig.

    Vi bodde i ei hytte, i Brunlandnes, i et drøyt år vel, etter at vi flytta fra Storgata, på Østre Halsen.

    I Kongegata, det var der en som het Morten bodde vel, der bodde vi i et par uker kanskje, en sommer, når vi så på at Larvik Turn spilte, husker jeg.

    Men var vi innlosjert hos den familien.

    Det var da Baccara var med i Grand Prix.

    Men det var bare et par-tre uker, at vi bodde der, så det var litt feil.

    PS 3.

    Og man kan se at faren min har meldt adresseforranding på meg, til Tordenskioldsgate, i Drammen, i 1988.

    Adressen til vannsengbutikken, til han og Haldis.

    Men det er ikke riktig.

    (Så jeg har egentlig aldri bodd i Drammen, selv om jeg gikk på skole der, (3. klasse handel og kontor, Gjerdes VGS.), og jobba der, (CC Storkjøp, (nå Rimi), ekstrahjelp i kassa), i skoleåret 1988/89, da jeg var russ).

    Jeg bodde i Leirfaret, fram til faren min solgte Leirfaret 4B, sommeren 1989.

    Så bodde jeg et par måneder, hos Ågot, på Sand, til jeg flytta til Oslo, i august, 1989.

    Da bodde jeg et par uker, i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

    Så flytta jeg til Enebakkveien, på Abildsø, 1. september, var det vel, i 1989.

    Så glemte jeg å melde adresseforranding, til han gamle stefaren min, Arne Thomassen, høsten 1990.

    Så det ser ut som at jeg bodde på Abildsø, i to år.

    Men jeg bodde bare på Abildsø, i et år.

    Så leide jeg et rom, hos han gamle stefaren min, Arne Thomassen, på Furuset, i Høybråtenveien, høsten 1990, og bodde der i et år.

    (For jeg fikk leie et rom billig der, for 1000 kroner pr. mnd.).

    Før jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Vi kan også se det, at vi flytta til Jegersborggate 16, på 17. mai 1978!!

    Den dagen bestemor Ingeborg fikk rektor Ness ved Østre Halsen skole drept!

    Så jeg står fast på at det var et plott, fordi jeg hadde lært på Østre Halsen skole, at Danmark ikke var snille mot Norge, under dansketida.

    Og klagde til bestemor Ingeborg, mens jeg gikk i første klasse.

    Så flytta vi til et hvitt(!) hus, (som et hus i en sørlandsby, dvs. bibelbeltet, dvs. som i Danmark, dvs. Malteserordenen).

    Og vi flytta dit litt før 17. mai.

    For jeg husker at jeg gikk i 17. mai toget fra Østre Halsen, og da bytta mora mi flagget mitt, da jeg kom til Jegersborggate, fra et sånt flagg man kunne blåse i, som en fløyte, til et vanlig 17. mai-flagg.

    Så sånn var det.

    Så jeg tror det at rektor Næss, ved Østre Halsen skole, døde, på 17. mai, 1978, det tror jeg var et plott, fra noe, tja, hva skal jeg si, kristen/dansk/sørlands mafia, dvs. antagelig Malteserordenen/Johanitterordenen, e.l.

    Så sånn var nok det.

    Jeg sier det ikke helt sikkert, men kanskje 99% sikkert.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Jeg burde ta meg en tur til biblioteket i Larvik, og sett i arkivet, så hadde jeg nok funnet noe om at rektoren der døde på 17. mai 1978.

    Så sånn var nok det.

    Men men.

    Hvem flytter på 17. mai liksom?

    Ingen.

    Så her kan man se at mora mi, (og nok også mormora mi, og søstra mi, og den gamle stefaren min, Arne Thomassen(?)), nok var noe dansk mafia.

    Dette passer kanskje også med det broren min, Axel Thomassen sa en gang, at ‘dansker er Nordens jøder’, da jeg leide et rom av dem, på Furuset, i skoleåret 1990/91.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Man kan også se det, at 14. januar 1980, da var nok faren min i kontakt med Folkeregisteret, for da ble jeg overført fra mora mi sin familie, til faren min sin familie.

    Men, faren min skifta _ikke_ etternavn på meg, tilbake til sitt etternavn, Olsen.

    Men på slutten av 90-tallet, så mener jeg at jeg fikk sånn underfundig tyn, fra Olsen-familien, (onkelen min Runar, i Son), fordi jeg het Ribsskog.

    Men jeg har hett Ribsskog siden 1976, da mora mi forrandra det, fra Olsen til Ribsskog.

    Men faren min burde ha forrandra det tilbake til Olsen, mener jeg, i 1980, da han forrandra adressen min, fra Jegersborggate 16 i Larvik, til Hellinga 7B på Berger, i Svelvik.

    Men hvorfor han ikke gjorde det, det er litt av et mysterium for meg.

    For, jeg hadde prata med alle i Olsen-familien, i huset til Ågot, like etter at jeg flytta til Berger, i 1979.

    Da stod jeg på kjøkkenet til Ågot, og prata med faren min, Ågot, Øivind og Håkon, som var inne i stua.

    Vi prata om hva jeg skulle hete nå, som jeg hadde flytta til faren min på Berger.

    Jeg lurte på om jeg skulle hete Mogan Olsen, som faren min og onkelen min og farmora mi.

    Men ‘Mogan’, det er det ‘vi’ som heter, sa Håkon.

    Og Erik Ribsskog Olsen, det ble ‘ERO’, sa Øivind (Olsen), så det passa ikke så bra, å hete.

    ‘Du skal hete Olsen’, sa Øivind.

    Så var det ingen som sa noe mot det.

    Så da ble det bestemt, mener jeg, at jeg skulle hete Erik Olsen.

    Men, likevel, da faren min var i kontakt med Folkeregisteret, i januar 1980, (et par-tre måneder seinere).

    Da forrandra faren min bare adressen, og ikke navnet mitt, (synes jeg det ser ut som, på arkene ovenfor), av en eller annen merkelig eller mystisk grunn.

    Så her var det nok noe lureri fra faren min, vil jeg si.

    Så sånn var nok det dessverre.

    Så sånn var nok det.

    Men men.

  • Jeg sendte en ny e-post til Svelvik kommune, angående den gangen klasseforstander Aakvåg, sendte meg til skolepsykologen, i åttende klasse







    Google Mail – Forespørsel om kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forespørsel om kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd: Adresse





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Nov 3, 2009 at 8:42 AM





    To:

    Berit Wetterstad <Berit.Wetterstad@svelvik.kommune.no>



    Hei,

    det var veldig dumt av meg, men da jeg bodde på Berger, så gikk jeg under min fars etternavn, altså Erik Olsen, ble jeg kalt da.
    Men faren min glemte å ringe folkeregisteret, og forrandre navnet mitt, så hos myndighetene het jeg Ribsskog, men jeg fikk lærerne på Svelvik Ungdomsskole, til å kalle meg Olsen, og det gikk de med på, uten noe særlig diskusjon egentlig.

    Forstå det den som kan.
    Beklager at jeg glemte å nevne dette med etternavnet!
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    2009/11/3 Berit Wetterstad <Berit.Wetterstad@svelvik.kommune.no>

    Hei!

    Vi har nå gått gjennom hele arkivet til PP- tjenesten her i Svelvik,

    og vi kan ikke finne noe på deg.

    Du har ikke skiftet etternavn etter at du ble voksen?

    Mvh

    Berit Wetterstad

    Virksomhetsleder Familietjenesten

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 29. oktober 2009 16:21

    Til: Berit Wetterstad

    Emne: Forespørsel om kopi av referat fra time med skolepsykolog/Fwd:

    Adresse

    Hei,

    da jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg ofte litt nedfor,

    fordi jeg ble mye mobba, i klassen, siden jeg gikk med for små klær og

    gammeldagse klær og sånn, siden jeg ikke hadde noe mor, da jeg bodde på Berger,

    og faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, på Bergeråsen.

    En dag i 8. klasse, tror jeg det var, så sendte klasseforstander Aakvåg meg,

    til en time med skolepsykolog, som han hadde bestilt.

    Han sa ikke noe grunn hvorfor tror jeg, men det er mulig at det var fordi jeg

    bodde alene(?)

    Jeg bare lurte på, (som jeg har spurt rådgiver Lønseth om, på Svelvik

    Ungdomsskole), om det er mulig å få en kopi av hva som ble skrevet da, i

    forbindelse med det møte mitt, med skolepsykolog-dama, (var hun vel).

    For jeg har anmeldt faren min, Arne Mogan Olsen, for

    omsorgssvikt nå, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Og, Lennsmannen i Svelvik, vil ikke etterforske, for han

    mener at dette er umulig å finne ut av nå, men jeg mener at halve Svelvik,

    Berger og Sande, må ha visst om det her, så det ville ikke vært umulig å finne

    ut av dette, mener jeg.

    Det virker kanskje rart å begynne med dette nå, mer enn 20 år seinere, men

    faren min driver fortsatt og 'bølleringer' til meg, hvis han får tak i

    mobilnummeret mitt, så jeg vil gjerne gjøre noe formelt, for å få satt en

    stopper for terroren fra faren min.

    Så i den forbindelse, så lurte jeg på om dere kunne være så snille, og sende

    meg en kopi av hva som ble skrevet ned, i forbindelse med det nevnte møtet, som

    vel Aakvåg hadde bestilt.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message

    ———-

    From: Lønseth, Ole <Ole.Lonseth@svelvik.kommune.no>

    Date: 2009/10/29

    Subject: RE: Adresse

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Du kan prøve å sende en mail til

    berit.wetterstad@svelvik.kommune.no

    når det gjelder PPT – forespørselen din.

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 29. oktober 2009 15:48

    Til: Lønseth, Ole

    Emne: Re: Adresse

    Hei,

    ok,

    den er grei!

    Tusen takk for hjelpen og ha en fortsatt fin dag!

    Jeg

    tar heller kontakt igjen seinere, om det andre greiene, om da Aakvåg sendte meg

    til skolepsykologen osv., og at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år,

    osv.

    Håper

    dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/29

    Lønseth, Ole <Ole.Lonseth@svelvik.kommune.no>

    Jeg fører bare på karakterene fra 7 og 8

    klasse med penn på en kopi av vitnemålet ditt. Der stemmer nok at du gikk

    i B – klassen og at Inger ( kona mi ) var inspektør. Og det stemmer at Per Arne

    , Kenneth og du var på språkreise.

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 29. oktober 2009 15:19

    Til: Lønseth, Ole

    Emne: Re: Adresse

    Hei,

    jeg

    trodde jeg gikk i B-klassen jeg, men.

    Var

    det kona di som var inspektør da?

    Per Arne, var det han som var med meg og Kenneth Sevland og dem til England, på

    språkreise, sommeren etter ungdomsskolen?

    Jeg blander folka fra Svelvik litt, så det var sikkert ikke det.

    Men jeg mener nå at jeg gikk i B-klassen, ihvertfall.

    Men men.

    Men tusen takk for at du ordner det med karakterene!

    Jeg har også en sak mot faren min, Aakvåg sendte meg til skole-psykolog dama en

    gang, siden han vel trodde at noe var galt, og hadde hørt at jeg bodde alene.

    (Faren

    min lot meg bo alene fra jeg var ni år).

    Hvem

    må jeg kontakte for å få en kopi av det hun psykolog-dama skrev?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/29

    Lønseth, Ole <Ole.Lonseth@svelvik.kommune.no>

    Hei

    Da trenger jeg litt mer tid for å hente

    ut de karakterene.

    Nei, jeg er far til Per Arne som gikk i

    B – klassen. Du gikk i C. Jeg var rådgiver på den tiden.. og er det fortsatt.

    Mvh

    Ole Lønseth

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 29. oktober 2009 14:15

    Til: Lønseth, Ole

    Emne: Re: Adresse

    Hei,

    ja,

    selvfølgelig.

    (Men

    husk også at det var karakterer fra 7. og 8. klasse som jeg syntes var artig,

    for da hadde jeg så mange S-er, og jeg tenkte at jeg skulle skrive om det her

    på blogg osv., siden så mange vil ha det til at jeg er dum, osv).

    Lønseth, det var ikke du som var faren til Jørn, fra Bergeråsen, kameraten til

    Christian Grønli, jeg mener foreldra hans var lærere.

    Eller det var du som var inspektør, mener jeg(?)

    Samma det.

    Adressen er i hvertfall:

    Erik Ribsskog

    Flat

    3

    5

    Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2

    2AE

    Storbritannia

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/29

    Lønseth, Ole <Ole.Lonseth@svelvik.kommune.no>

    Hei

    Trenger

    adressa di for å sende kopi av vitnemål…og det er jo bra.

    Mvh

    Ole

    Lønseth

    rådgiver






  • Fetteren min Ove, er nok noe ‘mafian’

    Jeg skrev jo et såkalt ‘note to self’, som jeg har sett i en amerikansk tegneserie, var det vel, om fetteren min Ove (Olsen), fra Son, sønn av tannlege Runar Mogan Olsen, som har praksis i Ås, i Follo, eller Akershus, eller hva de sier der.

    Jeg skrev et ‘note to self’, om at han Ove er en raring.

    Og har har gjort mye rart, opp gjennom åra.

    For det første, da jeg og faren min og familien til Ove og onkel Runar og dem, og familien til onkel Håkon og familien til Roger Stenberg, også fra Bergeråsen.

    Vi var på ferie l Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og da måtte jeg bli med Runar og dem, når vi dro på en dagstur, (merkelig nok), til Pula(!), sør på Istra-halvøya, i Jugoslavia.

    Da kjørte vi i Runar sin bil, jeg tror det var Gelendewagen.

    Og da, så kjørte Runar ned en bratt bakke, utenfor hovedveien, som han sikkert må ha sett seg ut på kartet, som var 30 grader bratt.

    Og lagde et poeng av at den bakken var bratt, da.

    Det neste som skjedde, var at vi kom fram til det romerske coluseumet, som er i Pula.

    Det er kanskje som coluseumet i Roma, omtrent.

    Da sa onkel Runar at jeg og Ove, skulle løpe opp til toppen av coluseumet, hvor det var en utkikksplass, for å kikke innover i coluseumet.

    Det var jo over hundre meter høyt, og det var jo et flere tusen år gammelt coluseum, og i det tidligere Jugoslavia, så det var en ruin da, for å si det sånn.

    Og vi var omtrent de eneste folka, som var der på det ganske tidlige tidspunktet, for det var vel ikke så utrolig mange turister der, på den tiden, i Jugoslavia.

    Selv om det kanskje var vi som var tidlig ute, det er mulig.

    For oppe ved utkikksplassen, (som var over hundre meter over bakken vel. Noe sånt), så var det et hull i gulvet, på en eller to meter.

    Og jeg merka det sånn, etter at jeg og Ove hadde løpt opp, at Ove ville at jeg skulle gå fram å se, også stod han bak meg, som om han var klar for å dytte meg ned i det hullet, i gulvet, i ruinen.

    Men jeg merka det, at han liksom ville snike seg inn bak meg.

    Så jeg lot Ove stå lengst framme.

    Men da ble han litt redd, tror jeg.

    Men jeg er jo ikke noe ‘mafian’, så jeg hadde ikke tenkt å dytte Ove ned i noe hull, så han var trygg han.

    Selv om jeg skjønte at han Ove, nok hadde fått i oppdrag, av onkel Runar, å dytte meg ned i det hullet, som var kanskje hundre meter over bakken.

    Og da ville de sikkert bare sagt det sånn, at jeg hadde falt ned i det hullet.

    Runar sa at vi skulle løpe opp.

    Men hvis jeg hadde dødd, så hadde han sikkert sagt det sånn, at Erik var så vill, så han bare løp foran, og datt ned av ruinen, og døde.

    Men jeg merka faren da, ved Ove.

    Så Ove og onkel Runar er nok noe mafia.

    Jeg vil ikke spekulere på hvilken mafia, men en eller annen mafia, det er de nok i.

    Det er mer jeg kan skrive om det her og.

    Men Ove er ikke den man vanligvis tror er mafia.

    Han er litt nærsynt, og pleier å sitte med briller på seg, og et donaldblad oppi trynet.

    Så han er kanskje ikke den første man skulle tro var noe ‘mafian’.

    Men nå har ikke jeg hatt så mye med Ove å gjøre, siden 80-tallet, så det er mulig at han ikke sitter med Donald-bladet oppi trynet lengre, det er mulig.

    Hvem vet.

    Men jeg mener det var sånn, at han og onkel Runar, prøvde å drepe meg, på ferien i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ove er jo et par år yngre enn meg, og jeg kjente han mest, på 80-tallet, da vi var barn og tenåringer.

    Så flytta han til Oslo, på 90-tallet, noen år etter meg, og da har jeg møtt han tilfeldig, i byen et par ganger, eller han har ringt, og har villet at jeg skal besøke dem i leiligheten til faren hans, i Gamlebyen da.

    Så jeg har drukket litt sammen med Ove, en kanskje 4-5 ganger, på 90-tallet.

    Noe sånt.

    Men jeg kjente han vel best på 80-tallet, for da var de på besøk, på Sand, hos farmora mi, like ved der jeg bodde, kanskje en helg i måneden.

    Noe sånt.

    Men, jeg var vel mer som storebroren til Ove, enn jeg var som kameraten til Ove.

    Det var på 80-tallet.

    Og på 90-tallet, så har jeg ikke kjent Ove så utrolig bra.

    Så jeg har ikke vært som kamerat med Ove.

    Ove har vært mer som tremenningen min, egentlig, enn som fetteren min.

    Ihvertfall har han vært mer som en slektning, enn som familie.

    Så det har liksom vært litt formelt, når jeg har hatt med Ove gjøre.

    Ikke som i høytidelig, men som at jeg ikke kjenner han så bra, men han er fetteren min, så jeg må liksom oppføre meg høflig.

    Men jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være som kamerat med Ove.

    Men som en slektning, som man ihvertfall prøver å oppføre seg høflig, når man har med å gjøre.

    Det ble liksom mer som pliktbesøk, å besøke Ove, enn som noe som var artig.

    Nå sier jeg ikke at Ove er som en gammel tante, men for meg så ble det liksom litt, som å besøke en gammel tante, å besøke Ove.

    For Ove er nærmere faren mins familie, enn meg, og jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være ordentlig kamerat med han.

    Og jeg har ikke syntes at jeg kunne være så uhøflig, på 90-tallet, da jeg tilfeldig, eller ’tilfeldig’?, møtte han på Stortorget(!), ved bussholdeplassen min, (hva gjorde Ove der?).

    Jeg syntes ikke at jeg kunne si til han, at jeg ikke ville drikke sammen med han heller.

    Men Ove er så nærme faren sin, så det ble som å drikke med onkel Runar, som jeg ikke liker så bra, pga. temperamentet hans, (som Ove vel også har arva litt av, vil jeg vel si).

    Så det har vært litt som en plikt, for meg, å ha med Ove å gjøre, siden jeg var tenåring, og ikke så mye fordi vi var kamerater, for Ove er liksom ikke typen du ville ha gått i krigen med da, for å si det sånn.

    Du avtaler at han skal være på besøk hos deg, også ombestemmer han seg, midt i besøket, og drar heller hjem.

    Så han er litt den upålitelige og svikefulle typen, har vært mitt inntrykk.

    Så det har liksom ikke vært sånn, at Ove og jeg har vært ordentlig som kamerater.

    Det har liksom vært sånn, at han har vært kamerat den første dagen, hvis vi hang sammen, i en ferie, også skulle han ikke være kamerat igjen, på slutten av ferien, men da ville han dra bort til bestemor Ågot og sånn da, istedet for å være hos meg, der jeg bodde aleine, i faren min sin leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Litt den stilen der.

    Så jeg har liksom ikke stolt helt på Ove, og har ikke vært helt på bølgelengde, med Ove.

    Siden han er litt svikefull, tror jeg ordet er, og er så nærme faren sin, som jeg er litt skeptisk til.

    Så selv om Ove ved et par anledninger, uoppfordret, har skrytt av sine seksuelle erobringer osv., ovenfor meg.

    (Som jeg stusset litt på, siden jeg så for meg han, som en litt sånn nærsynt fyr, som sagt, som helst satt med et donaldblad oppi trynet).

    Så selv om Ove har skrytt av sine seksuelle eventyr, ovenfor meg, og fortalt såkalte ‘røverhistorier’, sammen med et par kamerater av han, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen en gang, (det siste rundt 1997 vel. Og det første var at han skrøyt av at han hadde skikkelig hatt seg med en svensk ballerina, i Sverige, Gøteborg, tror jeg, mens han var der sammen med noen kamerater, som ca. 18 åring vel, fortalte han vel rundt 1990 kanskje da. Noe sånt).

    Så har jeg aldri jeg vært så komfertabel, med Ove, at jeg har fortalt han om lignende episoder.

    For det første så er jeg eldre enn Ove, og ser på det som litt harry, å sitte å fortelle røverhistorier, om hvilke stillinger du pulte hu og hu dama i.

    Det er liksom noe jeg holder for meg selv, så rart dette enn kan høres.

    Det er liksom noe jeg ser på som privat da, jeg skjønner ikke hva vitsen er, ved å sitte kringkaste sånn høyt, ovenfor noen rølpete og kanskje litt kjedelige kamerater?

    Det har jeg aldri skjønt.

    Så jeg er ikke vant til å fortelle sånne røverhistorier, som fetteren min Ove, satt hele kvelden å fortalte, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.

    Jeg er vant til å prate om mer stuerene ting.

    Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, så prata jeg om noe sånt som, (det teoretiske ved), sex osv., med klassekamerater og sånn.

    Men å prate om sex-stillinger og sånn, det er liksom noe jeg synes jeg har kommet meg over, på en måte.

    Og noe som jeg kanskje synes er privat.

    Jeg kunne kanskje prata med damer om det, men ikke med kamerater eller den par yngre fetteren min.

    Nei, da hadde jeg heller prata om data eller sport eller filmer, liksom.

    Ihvertfall ikke med Ove, som er litt som en sånn brille-nerd, og det blir liksom som noe litt vel vulgært og nerdete og ekkelt, synes jeg, når Ove begynner å fortelle om sex-eventyrene sine.

    Hvertfall synes jeg at det blir sånn.

    Han har liksom ikke noe sperrer, og kringkaster om sitt privatliv, til alle mulige av kamerater og familie, osv.

    Sånn virker det ihvertfall som for meg.

    Er det ikke vanlig å ha noe privatliv også ovenfor kamerater og familie, osv. da?

    Ikke vet jeg, hvordan han Ove har det, man jeg synes han prater for mye om sex.

    Eller, det er greit å prate om damer, synes jeg.

    Men han bare prater om sex-detaljer, som om man måtte se på en pornofilm.

    Hvis man skulle sett en pornofilm, så ville man ikke sett en, som den par år yngre fetteren sin var med i.

    Det samme blir det med sex-historiene hans, synes jeg.

    Hvis jeg ville hørt sex-historier, så ville jeg ikke hørt dem fra den to-tre år yngre fetteren min.

    Det synes jeg er litt for spesielt, synes jeg.

    Men dette skjønner nok ikke Ove.

    Så jeg tror Ove nok mangler litt sosiale antenner.

    Derfor stusser jeg også litt på den her ballerina-sexen, til Ove, i Gøteborg, som tenåring.

    Hvordan kan en litt nærsyn og nerdete tenåring, uten sosiale antenner, klare å erobre sånne snertne ballerinaer osv?

    Jeg lurer på om det er fordi at Ove er noe ‘mafian’, og dermed kan velge og vrake i sexy, unge damer, enda han vel egentlig er litt som en nerd?

    Ikke vet jeg, men det kan kanskje virke litt sånn for meg.

    Men det er kanskje noen andre som vet dette?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Jeg liker ihvertfall ikke å høre på sex-episoden som Ove forteller om.

    For å høre en sånn litt nerdete, yngre fetter, som vel er litt uten sosiale antenner, fortelle om sine mange sex-eventyr og erobringer, nei, det blir litt som noe litt ekkelt og litt som noe herk, for meg, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Men jeg lurer på om politiet ser meg gjennom øynene til Ove?

    For jeg skjønner det, at politiet må seg meg gjennom øynene, til noen som ikke kjenner meg helt bra, men kanskje tror at de gjør det.

    (Siden de ikke gir meg rettighetene mine, mener jeg).

    Og det kan eventuelt være Ove, for han mangler litt sosiale antenner, vil jeg si, samtidig som han nok ikke skjønner dette selv, og er i noe gjeng eller ‘mafian’ vel, og har masse damer osv.

    Jeg husker Ove sa til meg, at han kjente masse damer på So What, som var single.

    Men jeg ville ikke skaffe damer gjennom den yngre fetteren min liksom, jeg syntes det ble litt for flaut, så det var ikke sånn at jeg begynte å tigge om å få treffe de single venninnene hans, akkurat.

    Men Ove er kanskje noe innen illuminatiet, det er mulig, siden So What vel var et Illuminati-aktig sted(?)

    Med masse gothere osv., mener jeg, før vel Garage tok over.

    Etter det, så har jeg ikke vært der så mye, (siden jeg flyttet til England, i 2004), så nå vet jeg ikke hvordan det er der.

    Men jeg lurer på om det kan ha vært derfor, at Ove kjente så mange single damer på So What, at han er noe innen et eller annet illuminati-nettverk, eller lignende.

    Det er vel kanskje ikke umulig, mora hans er også i Jehovas Vitner, forresten, så om det kan være noe link der?

    Det er vel ikke umulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 3

    Nå tenkte jeg på det.

    Fetteren min, Ove, og de to kameratene hans, som satt og fortalte røverhistorier, på Underwater Pub.

    De fortalte om damer de hadde knulla, (tatt bakfra), mens familien var hjemme osv.

    Så her var det mer eller mindre barnerov, vil jeg si.

    De fortalte dette rundt 1997, altså da Ove var ca. 24-25 år, vil jeg si.

    Men når han gjorde dette her, det veit jeg ikke.

    Men kan det være sånn.

    F.eks. Jehovas Vitner, de sier jo det, at det bare kommer noen få hundre tusen, til himmelen.

    Så da gjelder det kanskje å ødelegge for de andre?

    Å gjøre flest mulig damer til horer?

    Sånn at de ikke skal få komme inn i himmelen.

    Er det disse gutta dreiv med, lurer jeg.

    Nå sier jeg ikke at det var akkurat sånn.

    Men folk i Oslo, på nattbussen hjem, osv., de sier jo ofte at ‘alle damer er horer’.

    Det er en sang de har, som går sånn.

    Og Jehovas Vitner, de går jo på døra til alle, så de vet hvem som bor der og der.

    Kanskje det var derfor Ove kunne ha seg med de og de ungjentene, for han visste hvem som var aleine hjemme, fra nettverket til mora som var i Jehovas Vitner, som hadde oversikten siden de gikk på husbesøk?

    Bare en tanke.

    Jeg sier ikke at dette er riktig.

    (Så det er ikke meningen å såre eller fornærme noen, det beklager jeg i såfall).

    Men et lite varsko.

    PS 4.

    Og derfor tuller kanskje Jehovas Vitner med meg og.

    For de vil ikke at jeg skal ta en av de få hundre tusen plassene, i himmelen.

    Så de prøver å få meg til å ta selvmord.

    Er det sånn det henger sammen?

    Hvem vet.

    PS 5.

    Nå skjønte jeg litt mer av den vitsen, tror jeg.

    ‘Hva får du hvis du krysser en Jehovas Vitner, med en satanist?’.

    ‘En som banker på døra di, og ber deg dra til helvete’.

    Her har tydeligvis noen satanister tatt over Jehovas Vitner, kanskje.

    Og de ber deg dra til helvete, (gjøre noen synder), for da blir det bedre sjangse for at de selv får plass i himmelen.

    Jeg trodde det bare var et artig ordspill, at satanister ber folk dra til helvete.

    Men Jehovas Vitner, de vil nok at folk drar til helvete, bokstavelig talt, for da kan de selv få plass i himmelen, da vel, og arbeider ivrig kanskje, for dette, at vanlige folk skal synde, og på den måten havne i helvete.

    Er det dette som foregår.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 6.

    Og det er kanskje derfor jeg er i live enda.

    For disse har kanskje kontrollen.

    Og hvis jeg gjør noe alvorlig galt, da sier de at jeg har syndet.

    Og da dreper de meg.

    For da kan jeg ikke havne i himmelen.

    Er det sånn det henger sammen.

    Hvem vet.

    At de prøver å få en dødssynd på meg, før de får noen til å kverke meg, disse folka som bestemmer over politiet osv., tydeligvis.

    PS 6.

    For det er sikkert folk som lar hagedøra stå oppe om natta osv., som de ‘Jehovas Vitne-mob’-gutta angriper.

    Så går de bare inn hagedøra f.eks., om natta kanskje, og opp til dattera i huset.

    (Jehovas vitner vet hvor rommet til dattera i huset er, og om hagedøra står oppe. Noe sånt).

    For Ove fortalte, at mens han holdt de her ungjentene i flettene vel, og ‘dunka’ dem bakfra.

    Han sa sånn, ‘se ingen hender’ osv., og tulla da, mens han knulla disse ungjentene bakfra.

    Så han hadde nok holdt på en stund, med det her.

    Så gikk han noen ganger, for å hente mat i kjøleskapet, uten å ta på seg klær.

    Så hadde han visst truffet faren i huset, mens han robba kjøleskapet, med ‘snabben’ i giv akt.

    Det var visst noe sånt.

    Det her fortalte han Ove, på Underwater Pub, rundt 1997, så jeg husker det ikke helt nøyaktig.

    Men en av kameratene hans, trengte jobb, og vi trengte folk, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent.

    Så jeg ga telefonnummeret, til butikken, til kameraten til Ove, som ikke hadde jobb.

    Men, han karen ringte bare, og sa at han ikke ville ha jobben, likevel.

    Så etter det, så så jeg ikke noe til de kameratene hans.

    Og jeg så bare Ove en sjelden gang.

    Ove kom ikke i begravelsen til bestemor Ågot, forresten, i år 2000, like etter at han ikke ville besøke henne, (da han ringte i fylla og spurte om dette. Og jeg fikk med søstra mi, og da ville han ikke dra likevel), så det syntes jeg også var ganske rart.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    PS 7.

    Så Ove er nok som en ulv i fåreklær, for han ser alltid velstelt ut, og går med kule, eller ‘kule’, dresser osv.

    Mer da.

    Jo, og jeg har jo skrevet et ‘note til self’, (som jeg har sett om i en tegneserie), om at Ove er en raring.

    Men jeg får vel kanskje rette det til ‘røver’.

    At Ove er en røver.

    Note to self: ‘Ove er en røver!’

    (Skal vi se etterhvert om det her amerikanske ‘note to self’-greiene virker).

    Han er ihvertfall god til å fortelle røverhistorier.

    Om at han har tatt kjempemange ungjenter bakfra.

    Og vel i røven da, siden han kaller det røverhistorier?

    Man får vel kanskje gjette på det.

    Men, hvorfor gikk Ove, midt i akten, for å tømme kjøleskapet?

    Var det fordi at han tok disse ungjentene i røven, for at de skulle oppføre seg som horer?

    For å gjøre de kåte?

    At han ikke lot de få orgasme, men at han avbrøt seansen midt i akten, og heller gikk for å tømme kjøleskapet, for å bli fornøyd.

    Sånn at disse ungjentene skulle bli som horer, i tiden etterpå, og ligge med alle mulige.

    At Ove hadde dette som jobb, å gjøre ungjenter så kåte, at de ble som horer, fra noe ‘mafian’-nettverk?

    Sånn at de andre i den her ‘mafian’, lett kunne utnytte de her ungjentene i tiden etterpå?

    Var det dette Ove dreiv med, lurer jeg litt på.

    Noe var det nok ihverfall.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg lurte på.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Ribsskog-familiens sleipe tater-aksjon

    Nå har jeg jo skrevet om tidligere, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivin Ribsskog, skrev en bok om bl.a. taterspråk.

    Og røverspråk og tivolifolkets språk osv., hvor han avslørte deres hemmeligheter.

    Og forbryterspråk osv.

    Og bankespråk.

    Så det tok jo ikke lang tid, etter dette, før Ribsskog-familien, hadde fått både taterne, bankerne, røverne, forbryterne og tivolifolket etter seg.

    Min morfar Johannes, måtte flytte opp til Nord-Norge, hvor han var rådmann, i 15 år i Hadsel, for å slippe unna de verste bankerne og taterne.

    Så flyttet de ned til Sør-Norge igjen, når de trodde at den værste stormen hadde lagt seg.

    Men tatere og bankere og tivolifolket, de glemmer nok ikke så lett.

    Min morfar syntes ikke det var noe artig, å bli forfulgt av tatere og bankere og røvere og det som var.

    Og barna Karen, Ellen og Martin, de fikk aldri lov å gå på tivoli, så de ble hatske ovenfor sine foreldre Johannes og Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Men min mor Karen, hun la en snedig plan.

    Som også min morfar var med på.

    For min morfar pleide alltid å si til meg, som barn, for morro skyld, trodde jeg, ‘du din tater’, ‘du din røver’.

    Og det var dette med den boken tror jeg, om tater-språk, osv.

    Og jeg har jo funnet ut det, at jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi er ungene til Ågot og Øivind, besteforeldrene våre.

    Men mora mi hu tenkte at hvis jeg bodde hos faren min, så ville taterne angripe meg og da ville forbannelsen fra taterne, ha vært ferdig.

    Så derfor var min morfar så mollefunken, fordi han angret kanskje litt, at han gikk med på denne planen.

    For farfaren vår heter jo Øivind (Olsen).

    Men jeg og søstra mi heter Ribsskog, etter mora vår.

    Så Ribsskog, og en bestefar som heter Øivind, og oppvekst hos faren vår, ja da prøvde de å få, (faren min, Johannes og mora mi), de prøvde å få taterne til å tro det, at jeg og søstra mi, var barnebarn av Øivin Ribsskog.

    Men vi er egentlig ikke i familie med han engang.

    Fordi farmora mi, som egentlig er mora mi, Ågot Mogan Olsen, hu ble tulla med av fabrikkeier Jebsen under krigen, for han la en snedig plan, rundt en juledramflaske, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og Jebsen var av tysk ætt.

    Så da sa fabrikkfolket, på Berger, at Ågot var tyskertøs, etter krigen, enda Ågot var religiøs og ble tvunget av fabrikkeier Jebsen til dette, etter at Ågot og Ola drakk opp juledramflaska, fra polet i Drammen.

    Så sånn var det.

    Og Øivind (Olsen), han hadde gutta på skauen, spurt om ikke skulle være med på skauen, og da svarte Øivind at han hadde kjærring og ungær, så han ville ikke det.

    Og da ble han stempla som dårlig nordmann, etter krigen, som ‘ikke-jøssing’, og da ble kona hans og døtrene hans, dratt med til Jeløya, hvor de ble internert, og sikkert brukt som horer av kommunistene som kom over fra Sverige, som politi like etter krigen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var enda værre, hvem vet.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så Ågot, hun hadde noen barn med fabrikkeier Jebsen, Arne og Håkon.

    Men Runar var ungen til Ågot og Øivind, derfor har Runar lyst hår og Arne og Håkon mørkt hår.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så fikk Ågot to unger til, da hu var cirka 50 år, for Øivind savna jentene han hadde hatt under krigen.

    Men jeg er jo ikke jente, og folk syntes kanskje det var rart at Ågot og Øivind fikk så mange unger, så da tok ‘foreldra’ mine og adopterte meg.

    Og også seinere Pia.

    For da tenkte mora mi på det, at da kunne de bruke meg og Pia, til å bli kvitt forbannelsen, som taterne hadde bannlyst over slekta til Øivin Ribsskog, (som jeg og søstra mi egentlig ikke er i familie med).

    Siden ingen brydde seg om hva Øivind Olsen sa, for han ville jo ikke være med gutta på skauen, da de spurte om det.

    Det er også derfor faren min ikke ville ha arven, på Hurumlandet, etter brødrene til Øivind, som ikke har familie.

    Fordi at faren min er sønnen til Jebsen og ikke sønnen til Øivind.

    Så sånn er det.

    Og politiet er også med på dette, for jeg husker at mora mi prata lenge med politiet i Larvik, på slutten av 70-tallet, da jeg var guttunge, og jeg måtte sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, og mora mi sa ikke hvorfor.

    Så her er det nok mange som har svin på skogen, i Norge, for å bruke et krigsutrykk.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hun Anne Katrine Skodvin, som var sjefen min i Rimi, hun er nok også med på det her.

    For hun synes at Ribsskog-folka er så fine, for hun tror jeg at er fra Romerike, eller noe.

    Så hun har sagt til seg selv som så, at vi får prøve å få noen tatere eller røvere, til å kvitte seg med de her tyskerungene.

    Så hu har f.eks. ansatt David Hjort da, som da kanskje er av taterslekt, i samme butikk som jeg jobbet, for å få meg opp i stry da.

    For da skulle liksom Hjort tenke sånn at jeg var barnebarnet til taterbokforfatter Øivin Ribsskog da.

    Så her har det vært mye rart.

    Han troppsjefen min i militæret, Frøshaug, han var vel også fra Romerike-traktene, mistenker jeg, så han var kanskje også med på det her.

    Og Tom, butikksjef i Kiwi, han er også fra Romerike vel, og kanskje også med på det her da, en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, som også er fra Lørenskog, i Romerike.

    Så her er det mye rart, det er sikkert.

    Og også Lene, som var sammen med Knut Hauge, kolleger da jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992, de var nok også med på det her, hun Lene var fra Rælingen, det samme stedet som taterbokforfatter Øivin Ribsskog var fra.

    Så sånn var nok det her.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så det er kanskje på tide å hoste opp svina sine nå da, som Øystein Andersen pleide å si, å hoste opp.

    Og det var vel derfor faren vår lot meg og søstra mi dra alene på Liseberg, når vi var 12-13 år.

    For da trodde de vel at tivolifolket ville ta hevn da.

    Og vi var hos Johannes og Ingeborg, tidligere på sommeren, og da fikk vi russiske kamera, gamle og brukte, som lå på loftet der.

    Så da trodde de vel at vi ville ta med de til Liseberg da, men jeg tok ikke med mitt kamera.

    Men jeg tok det med høsten etter, når vi var på tur med fotballaget, Berger IL, til Liseberg.

    Så sånn var det.

    For lagleder Skjellsbekk, kjente en lagleder i Sverige, ved Gøteborg, så vi dro dit en helg for å spille fotball og dra på Liseberg osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og det her passer også med at faren min er alkoholiker.

    Mens jeg ikke har antydning til å være alkoholiker.

    Jeg er ‘social drinker’.

    Jeg drikker på fest, og når jeg er på byen.

    Mens på vanlige dager, så har jeg ikke lyst på alkohol, og kan godt ha øl og sprit og vin, stående i måneder og år, uten at jeg blir frista til å røre det.

    (Derimot godteri og snacks og pizza, osv., det forsvinner raskt).

    Men faren min er altså alkoholiker.

    Og Jebsen var nok også alkoholiker.

    Det var derfor han måtte tulle med rasjoneringskortet til farmora mi, under krigen, angående den juledramflaska da, som Ågot fortalte meg om, på 80-tallet, og som jeg har skrevet om på bloggen.

    Så faren min har nok arvet den alkoholismen han har, fra faren sin, fabrikkeier Jebsen, da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Så sånn var det.

    Så ‘faren’ min, er altså min halvbror, for vi har samme mor, Ågot.

    Og Håkon og Runar er vel kanskje brødrene til meg og Pia da.

    Og ‘fetterne’ mine er nevøene mine osv.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Hm.

  • Sånn her ser tremenningen min Øystein Andersen ut. Jeg trodde han skulle vokse av seg den stilen, når han vokste opp, men han ser enda tøffere ut nå

    øystein facebook

    PS.

    Hvis noen lurer på hvorfor Øystein har et så norsk navn, enda han er fra Korea, så er det fordi han ble adoptert av kusina til faren min, og hennes ektemann, Kai, som bodde på Lørenskog og jobba på Tetra-Pack.

    Øystein var ikke bare tremenningen min, han var også kamerat med kameraten min fra Nedre felt på Bergeråsen, Kjetil Holshagen.

    Så det var ikke så lett for meg å unngå å bli kjent med han.

    Fetteren min Ove, skulle absolutt plukke jordbær, en sommer, på Sand.

    Og da måtte jeg være med han og plukke, sa faren min, hos familien Sand, enda jeg ikke var motivert for å plukke, den sommeren.

    Det var vel i 1985, kanskje?

    Enten sommeren 1985 eller sommeren 1986, mener jeg.

    Og da var Øystein også og plukka i jorbæråkeren, til familien Sand, sammen med Kjetil Holshagen da.

    Uten at jeg skjønner nå, hva de gutta der gjorde i jorbæråkeren, til familien Sand, på Sand.

    For Kjetil Holshagen, han jobbe også på Aass bryggeri, i Drammen, med å stable tomflasker, om sommeren, siden mora hans jobba der.

    Og Øystein, han er så kresen og bortskjemt, så å plukke jordbær, det må ha vært som en tullejobb omtrent, vil jeg tippe, for han.

    Og han dreiv mye å kasta jordbær på folk osv., hvis jeg husker riktig.

    Og jeg kjeda meg da, siden jeg måtte plukke jordbær, bare for å holde Ove med selskap.

    Så det kan tenkes at familien min satt opp dette.

    At det var en plan.

    At de fikk Ove til å plukke jordbær, for at jeg skulle bli kjent med Øystein, sånn at familien min skulle ha kontroll på meg, når jeg flytta til Oslo, for å studere etterhvert, som var planen.

    Noe sånt.

    Øystein og dem hadde sommerhus, på Sand, (eller det var et gårdshus, og vel også en låve, borte ved Bergeråsen, nedafor Nedre felt på Bergeråsen).

    Og en gang, på høsten 1988, (da hadde jeg vært kamerat med Øystein, i et eller to år vel, siden jeg og han og Kjetil Holshagen, var som en gjeng, i helgene, hvor vi hang oppe hos meg, som hadde egen leilighet, og så på video og spiste Pizza Grandiosa, og dreiv med data osv.).

    Så så jeg bilen til Kai, midt i uka en gang, som jeg hadde vært hjemme fra skolen i Drammen kanskje.

    Jeg husker ikke helt.

    Så kjeda jeg meg, så gikk jeg langs fjorden, bort til farmora mi på Sand, istedet for å gå langs veien.

    Så så jeg bilen til Kai der.

    Så ringte jeg på, for jeg kjente han, siden han var faren til Øystein.

    Så spurte jeg om Øystein var der.

    Så var det en ung neger der.

    Kanskje 18-19 år da.

    Noe sånt.

    Så spurte negeren på engelsk, om jeg skulle være med.

    Og Kai med svetteperler i panna, sa nei.

    Så her var det noe homo-orgie på gang, sånn som jeg skjønte det.

    Så han Kai, han driver kanskje og tuller med meg, siden jeg ferska han med en ung negergutt en gang.

    Hvem vet.

    Det er mye rart, ihvertfall.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har jo prøvd å forklare om hvordan familien min er, noe som ikke har vært så lett, siden jeg jo bodde alene siden jeg var ni år

    (Nå går jeg tilbake til hvordan det var på 80-tallet, da jeg bodde alene på Bergeråsen):

    Faren min, Arne Mogan Olsen, han var kanskje mer som broren min, enn som faren min.

    Så søstra mi og stesøstra mi, de var nok mer som niesene mine, enn som søstrene mine.

    Og Haldis, (dama til faren min), hu var som ei svigerinne, som jeg gikk dårlig sammen med.

    Og sønnene hennes, Jan og Viggo Snoghøj, de passer ikke så godt inn i denne forklaringen, men de var mer som to bøllegutter, fra samme stedet som meg, (nedre byggefelt på Bergeråsen), og som også var 8-10 år eldre enn meg.

    Så sånn var det.

    Det nærmeste jeg hadde foreldre, må vel ha vært foreldra til faren min, Ågot og Øivind.

    Så sånn var det.

    Mora mi var så hysterisk og forstyrra, og barnslig, så det var mer som om det var jeg som var faren hennes, enn at det var som om hu var mora mi.

    Det var ikke som om hu var mora mi, ihvertfall.

    Hu var mer som en person som ikke likte meg, og som skulle kødde med meg hele tida.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Mora mi var gæern da, for å forklare det enkelt.

    Så jeg var kanskje mer som en bestefar, for Axel, enn som en bror, siden jeg bodde på Berger, 8-10 mil unna, og bare var i Larvik enkelte helger, kanskje en helg i måneden, på det meste.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så familien min er så komplisert, med så mange dobbeltroller, for meg.

    Jeg har både vært som broren til søstra mi, som bestefaren, (da hun bodde hos mora mi i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som onkelen, (da jeg bodde alene på Berger, og hu bodde hos Haldis og faren min).

    Og broren min Axel, har jeg vært som bestefar til, (da han bodde hos mora vår i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som storebror for, (da begge to bodde hos mora vår i Larvik), og jeg var vel også nesten som en far for Axel, da han var nyfødt, siden jeg gikk å gjorde masse ærend, og kjøpte ting til han og mora mi, i masse butikker i Larvik da, mens faren til Axel, jobba i Oslo, på slutten av 70-tallet.

    Og jeg var også som ‘leieboer’, husker jeg også at Axel sa, siden jeg leide et rom hos dem, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så forholdet mitt, til de andre i familien, er så komplisert, siden jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, og hadde en far som var mer som en bror, enn som en far.

    Så det er kanskje bedre at jeg bor i et annet land, sånn som jeg gjør nå.

    PS 2.

    Og noe som gjør det ekstra komplisert, er dette.

    (Jeg bruker rollene, som var da i 1989, når jeg fikk høre dette, i Kristiansand).

    ‘Niesene’ mine, Christell og Pia, de fortalte meg det at ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, hadde tukla med ‘niesa’ mi, Pia.

    Så hvis jeg skal ha noe mer med ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, (egentlig faren min), å gjøre, så burde han og ‘niesa’ mi, Pia Ribsskog, (egentlig søstra mi), finne ut, i samarbeid, av hva som egentlig skjedde, den gangen da søstra mi var lita jente, og hu og Christell fortalte i 1989, at Pia hadde blitt misbrukt av Arne.

    Så da er forholdet mitt til Pia og Arne veldig komplisert, før de får ordna opp i det.

    Og Arne lot meg jo også bo alene, fra jeg var ni år, så det driver jeg jo å tar opp med politiet.

    Så alt det surret i familien min er så komplisert, at det er som en gordisk knute omtrent, vil jeg si.

    Så sånn er det.