Stikkord: Olsen-slekten
-
Mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
PS 2.Enda mer om dette:
PS 3.Og enda mer om dette:
Min døve kusine Lene Therese Løff Olsen er her på feriekoloni, på 70-tallet. (Fra Tønsbergs Blad 20. juli 1977)
https://www.nb.no/items/c68d2e2e2bb1c3376fc5d5f0df37b397?page=11&searchText=”olsen%20berger”~1PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 2.
Det står i artikkelen overfor.
At døve barn ofte er litt bortskjemte og stae.
Og det er en ting.
Men det er muligens sånn, at min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell, har begynte å ape etter sin eldre kusine Lene.
Og så har de blitt like stae og vanskelige, som de døve, da.
(Noe sånt).Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min lillesøster Pia dukka opp et år og fem måneder etter meg. (Fra Tønsbergs Blad 29. desember 1971)
https://www.nb.no/items/2d4427ebd5ee8744b3c427bbe804e47d?page=3&searchText=ribsskog~1PS.
Det med Sandbu.
Det hadde seg sånn, at min fars foreldre flytta, fra Berger til Sand, på 50/60-tallet.
Og butikken på Sand, (Oddmund Larsen sin landhandel), hadde da post i butikk, (som det heter nå).
Min farmor viste meg, på 80-tallet, at hu hadde et postkort liggende, (på soverommet sitt), som var poststemplet: ‘3076 Sandbu’.
(Noe sånt).
Og så forklarte hu meg, at det postkortet var sendt, fra butikken til Odmund Larsen.
(For å si det sånn).
Og det hadde jeg aldri hørt om før, (at en butikk hadde postkontor).
I Larvik så hadde vi et flott postkontor, (med frimerke-utstillinger osv.), i begynnelsen av Jegersborggate, (i Larvik sentrum), i samme bygg som en bank, blant annet.
Men på 80-tallet, så hadde de slutta, med post i butikk, på Sand.
Og muligens på grunn av dette, så slutta folk å si Sandbu.Alle sa: ‘På Sand’, (sånn som jeg husker det).
Selv om min farmor sin bolig-tomt og min farfar sin fabrikk-tomt, (Roksvold I og Roksvold II), visst var skilt ut, (har jeg funnet ut seinere), fra Søndre Høyen gård.
Men det er mulig at de som hadde den gården, (Bøhmer), var nazister, (under krigen).Og at man derfor sa Sand/Sandbu, (som var nabogården/nabostedet), istedet for Høyen.
(For å si det sånn).
Og Roksvold-tomtene ligger oppå det samme platået, som butikken til Odmund Larsen.
(Så vi så ned på Høyen, (fra noen store stuevinduer osv.).
For å si det sånn).
Og det platået er muligens en svær sandhaug/morene da, (selv om den morenen vel må ha vært bebodd ganske lenge, for min farmor hadde plommetrær osv., så det ligger nok en del jord, oppå morene-sanda, isåfall).
Nå ligger det en morene, i Svelvik, en halv mil lenger nord.
Men der må de mudre, for at ikke Svelvikstrømmen skal tettes.
(Noe sånt).
Så det er kanskje sånn, at folk, i mange hundre år, har mudret i Svelvikstrømmen, og så frakta sanda, en halv mil lenger sør, til Sand, og laget en svært sandhaug der.
Hm.
Eller om isbreen fortsatte litt, på den ene sida.
Sånn at det ble to morener, (en i Svelvik, (på Verket), og en litt mindre på Sand).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://digitaltmuseum.org/021166441020/3076-sandbu-brevhus-iiPS 3.
I bygdeboka (‘Strømms Historie’) så står det ikke noe om Sandbu (kun Sand/Sanndt/Sannd) så det er mulig at det var kjøpmenna som syntes at Sandbu hørtes finere ut:
https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=27&searchText=sandbuPS 4.
Nå er det forresten sånn.
At gårdsbygningene til gården Sand.De ligger litt ‘nedi lia’ der.
(Nesten nede ved fjorden).
De ligger ikke oppe på det platået hvor butikken til Odmund Larsen (som nå er innvandrer-butikk) lå.
Så det er mulig at det heter Sandbu oppe ved riksveien (som nå er fylkesvei).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder poststed-navnet Sandbu, (istedet for Sand).
Så kan det kanskje ha vært sånn, at de ikke ville at det stedsnavnet skulle bli blanda, med for eksempel Sand i Rogaland.
(Et poststed som jeg fant, når jeg søkte litt på nettet nå).
Og de ville kanskje heller ikke ha det tungvinte: ‘Sand i Vestfold’, som poststed-navn.
Og derfor så valgte de heller Sandbu, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at Bjørn Havre, (som døde for noen år tilbake), kalte sin teppe-butikk, for Sandbu Tepper.
Så det kan være, at stedsnavnet Sandbu, har vært i bruk.
Men at bygdeboka ikke har fått det med seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjaldt hvorfor de ikke brukte ‘Sand i Vestfold’ som poststed-navn, (istedet for Sandbu).
Så kan det ha vært på grunn av, at det da ville ha blitt for likt ‘Sande i Vestfold’, (som ligger et par mil lenger sør).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Rundt 1980, så fortalte min farfar Øivind Olsen meg, (av en eller annen grunn), at når det gjaldt byene Kristiansund og Kristansand.
Så måtte man skrive ‘Kristiansund N’ og ‘Kristiansand S’ som poststed-navn.
Og hvis man da skulle ha brukt ‘Sand i Vestfold’, (som poststed-navn), så ville man kanskje ha måttet skrevet: ‘Sand i Vestfold N’, (og ‘Sande i Vestfold S’).
(Noe sånt).
Men nå er ikke Sand og Sande like kjente steder, som Kristiansund og Kristiansand.
Så å forvente at folk skal huske hva som ligger lengst nord, (av Sand og Sande).
Det er kanskje for mye forlangt.
(For å si det sånn).
Og nå, (i våre dager), så ligger forresten Sand, (i Svelvik kommune), i Viken fylke.
Mens Sande ligger, (i Holmestrand kommune), i Vestfold og Telemark fylke.
(Siden et par år tilbake.
Blir det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her står det at Kristiansund/Kristiansand-problemet opphørte når man begynte med postnummer, (men sånn som jeg husker min farfar, så var det fremdeles meningen at man skulle skrive ‘Kristiansand S’ og ‘Kristiansund N’, rundt 1980):
Onkel Runar er muligens manisk depressiv
Jeg bodde jo hos min mor i Larvik, (etter at hu rømte fra min far), i drøye seks år, (fra 1973 til 1979).
Og min far, var kanskje mest komfortabel/hjemme, i bilen, (når vi kjørte til/fra Larvik, eller leverte køyesenger/vannsenger).
(Min far var tidligere raggar.
Og det har seinere visst seg, at han egentlig ikke eide noen hus, (aleine), på 70/80-tallet).
Så de gangene min mor lot min far brukte sin samværsrett, med min lillesøster Pia og meg.
Så hadde jeg ofte, like mye, med min fars foreldre og brødre å gjøre.
(Min far ville ofte kjøre avgårde, (selv når Pia og jeg var på besøk hos han/dem).
Muligens så var det sånn, at min far da ofte dro, til sin kjæreste Margrete Surlien, (søster av statsråd Rakel Surlien), på Bislett.
Noe sånt).
Så onkel Runar, (som bodde i Vestby/Son, men ofte dro til Sand i helger/ferier), husker jeg, fra mange ferie/helge-opphold på Sand.
Min farfar Øivind kunne noen ganger være bråsint og lett å irritere, (hvis man sa et ord feil).
Og Runar var også sånn, (som sin far og eldre bror Håkon/Haakon).
Og Runar var også veldig dominerende, ovenfor sine unger, (Ove og Heidi osv.).
Ove, (og Heidi), måtte hele tida hente øl/’bjørnunger’, til Runar, (i min farmor Ågot sitt kjøleskap), husker jeg.
(Min far sa en gang, (på 70/80-tallet), at alle ungene til Runar, var nervøse.På grunn av onkel Runar, (som er/var tannlege i Ås), sin personlighet, da.
Noe sånt).
Og Runar kunne være veldig intens, sterk, oppfarende/brå og høylytt, da.
(For å si det sånn).
Og Runar drakk to kasser øl i uka, (en kasse på hverdagene og en kasse i helga), husker jeg at han sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Og han viste også min far og meg, en indiske hodeskalle, (på Pepperstad i Vestby), som han hadde kjøpt, fra India, (etter en flom der, var det vel muligens).
(Og som han hadde hjemme, i han og Inger, (min filletante), sin bolig.
Og som han pleide å vise fram til gjester, da.
Kunne det virke som).
Og på søndagene, så var onkel Runar umulig å vekke, (husker jeg fra min fars foreldre sitt hus, på Sand/Roksvollshøgda).
Runar sov kanskje til klokka 16, (på søndagene).
(Noe sånt).
Så Runar er/var muligens manisk-depresiv.
Eller på grensen til å være dette.
(En gang så hadde jeg ikke brukt dobørsten, etter å ha gjort fra meg, på min farmors do.
Og da smurte onkel Runar bæsj på dosetet, (virka det som for meg).
Det kan forresten muligens ha vært sånn, at onkel Runar fant den nevnte bæsjen, oppi sin egen ræv.
Noe sånt.
Så onkel Runar er muligens, en slags utspekulert jævel.
Må man vel si.For jeg tror ikke, at det har skjedd meg, hverken før eller siden, at jeg har bæsja på dosetet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med at onkel Runar sov så lenge, på søndagene, (rundt 1980).
Da var det muligens sånn, at onkel Runar, ikke var tilsnakkendes, før klokka ble 15-16, på ettermiddagen.
(Noe sånt).
Jeg nevnte vel dette, en gang, for min farmor Ågot, (inne på kjøkkenet hennes, en søndag/feriedag), at onkel Runar, sov så lenge.Men det fikk Runar lov til, av sin mor Ågot, (sånn som jeg forstod det).
Så Ågot, (som kjente Runar en del bedre enn meg, (fra hans oppvekst osv.)), hu var muligens vant med, at onkel Runar, liksom var et vrak, på morrakvisten.
(Noe sånt).
Runar grudde seg kanskje, til mandagen.
Det husker jeg selv, (fra 70/80-tallet), at jeg hele søndagen, pleide å grue meg, til mandagen, (og skoletimene).
(Og det samme i sommerferien.
De siste par ukene, (mens jeg gikk på barne/ungdomsskolen), så pleide jeg å grue meg, til skolestart.
Sånn som jeg husker det).
Så det var kanskje sånn, at vi hadde det litt for bra/sivilisert, borte hos min fars foreldre, (på Sand).
Sånn at vi, (i Olsen-slekten), grua oss, til skole/jobb, osv.
(Noe sånt).Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Rundt 1980.
Så var Runar sine unger Ove og Heidi, nesten som mine yngre søsken, (i noen måneder/år).
For etter at jeg flytta tilbake til Berger, (etter 6-7 år hos min mor i Larvik), så hadde jeg ikke så mange bekjente, (på Sand/Berger/Bergeråsen).
Men Ove og Heidi huska jeg, fra feriebesøk, (hos min far og de), på 70-tallet, da.
For å si det sånn.
Så derfor bodde jeg vel en del, hos min farmor, i helgene, (rundt 1980), for å henge, sammen med min fetter Ove og de, (når Runar kjørte til Sand, (på helgebesøk), fra Vestby, noe han gjorde noe sånt som en gang i måneden).
Og en sommer, (på midten av 80-tallet), så ville min far, at jeg skulle lære min fetter Ove, å plukke jordbær, (for familien Sand, på Sand).
Og da mente min slektninger, at Ove og jeg, skulle bo, hos min farmor, (under jordbær-sesongen).
(Av en eller annen grunn).
Og en gang, som jeg lå over hos min fars foreldre, mens Runar og de også var der.
Så sa Runar sin kone Inger, (min fille-tante), til meg, (med klar stemme): ‘Tidlig oppe og gråter ikke’.
(Noe sånt).
Så det kan kanskje ha betydd, (tenker jeg nå), at onkel Runar, liksom gråt, når han måtte stå opp tidlig, på søndager/feriedager.
(Noe sånt).
Så onkel Runar, er muligens, litt depressiv/molefunken, noen ganger, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.Det kan også ha vært sånn, at onkel Runar, muligens bare, var fyllesjuk, på søndagene.(Noe sånt).
Han drakk muligens bortimot en kasse øl, på lørdagene.
(Mens jeg selv, ikke var gammel nok til å kjøpe øl, (og jeg likte best cola), på den tida.
For å si det sånn).
Men en gang, rundt 1993.
Så klikka Runar, (med min far på slep), en gang jeg var på besøk, hos min farmor, (husker jeg).
(Runar var nesten manisk.
Må jeg si).
Dette var kanskje i forkant, av søskenbarn-festen, til min lillesøster Pia og meg, (selv om Pia kom sammen med gjestene, selv om hu hadde fri denne helgen), på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (i Oslo).
(Sommeren 1994).Og da ville Runar, at jeg, skulle bo hos han, (i Son), i en del måneder/år, og utvikle et tannlege-dataprogram.(Det var muligens også sånn, at en enda en tannlege, var med på dette prosjektet.
Noe sånt).
Og lønnen skulle da være.
Null kroner.
Det var ingen lønn.
(Annet enn eventuelt noen år frem i tid, når/hvis tannlege-programmet skulle selges, i butikker, eller lignende.
For å si det sånn).
Jeg skulle ikke engang få lommepenger.
(Som for eksempel au-pair-damer får.
For å si det sånn).
Men kun skulle kun få kost og losji.
(Og Runar, (og de), spiste for det meste kjedelige kneipskiver med hvitost.
Sånn som jeg husker det).
Og selv fem-åringer får vel lommepenger.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så jeg som 23/24-åring, skulle da, (ifølge Runar), bo hos Runar og dem, som en 3/4-åring, uten lommepenger til disco, cola, røyk, øl og kino, osv.
(For å si det sånn).
Og Runar ville også, at jeg skulle ofre, min leder-karriere, (jeg hadde muligens nettopp begynt, med lederopplæring, på denne tida), i Rimi.Og jeg bodde på den tida, som den lengstboende beboeren, på Ungbo Skansen Terrasse 23.
Og der bodde jeg, nesten som en slags far, for min lillesøster Pia og Glenn Hesler, (som jeg begge hadde hjulpet med, å få leie rom der, av Oslo kommune, (jeg prata med Ungbo-dama for dem)).
Og også for min yngre halvbror Axel, (som var 15-16 år på den tida vel, og som bodde ikke langt unna, på Vestre Haugen), så var jeg nesten som en far.
(Må man vel si).
Og noe lignende med min tidligere klassekamerat Magne Winnem.
(Som jeg var forlover for, (sommeren/høsten 1993.
For å si det sånn).
Så jeg hadde liksom fire unger, (Pia, Glenn, Magne og Axel), inne i Oslo, da.
(For å kanskje overdrive litt.
Men like vel).
Og enda fler unger, hvis man regner med de ansatte, på Rimi.
Og jeg hadde vel heller ikke helt gitt opp datastudier osv. helt, på den tida.
Så Runar bomma veldig på meg.
Med dette klamme/svette forslaget sitt, (å jobbe gratis, som ung mann, hos en familie).
Noe sånt, var omtrent det siste, som jeg kunne tenke meg, (på den tida).
(Må jeg si).
Så om Runar er en hersje, som prøver å bruke herske-teknikker, for å manipulere folk.
Og som driter i, hva folk egentlig ønsker selv.
Eller om Runar er en slags nerd, som ikke forstår seg på mennesker.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
