Stikkord: Oppdal
-
Mer om min grandonkel Øyvin Ribsskog. (Fra Indre Akershus Blad 30. mars 1974)
https://www.nb.no/items/7ed7d08d631f9f8a4f840bd5194ad204?page=5&searchText=”jonas%20lie”%20ribsskog
PS.
Det står i artikkelen overfor, at min grandonkel Øyvin Ribsskog sin farsslekt, var fra Flatanger, i Nord-Trøndelag.
Men det var faren Johan Ribsskog, (min oldefar), som var derfra.
Øyvin Ribsskog, (og hans tre søsken), var alle født og oppvokst, på Romerike.
Og morsslekten var fra Oppdal, (står det).
Men det var morfaren Arnt Olsen Dørumsgaard, som flytta ned til Romerike.
Moren Helga, (søster av Asbjørn Dørumsgaard), var født, på Romerike.
Og mormoren, (Karen Pedersdatter), var fra Fladeby.
(Hun er kjent fra diktet: ‘Skytilen hennes mor’.
For å si det sånn).
Og morens bror Asbjørn Dørumsgaard, er jo kjent, som en av Romerikes mest kjente diktere.
(Må man vel si).
Han skrev masse om naturen, på Romerike, osv.
Så at de var trøndere, det blir litt rart.
Cirka halvparten av forfedrene var fra Trøndelag.
Men de var selv kjente romerikinger.
(For å si det sånn).
Min morfar Johannes Ribsskog, (som var Øyvin Ribsskog sin lillebror), han snakka ikke trøndersk, (husker jeg).
Han snakka østlandsdialekt.
(For å si det sånn).
Og han dro heller aldri på ferier, til Trøndelag, (såvidt meg bekjent).
Det var mest hytteturer i Telemark (på lånt hytte), London-besøk og langvarige Syden-opphold om vinteren.
(Sånn som jeg husker det).
Og min mors yngre bror Martin, han fablet ikke, (i 2005, da jeg bodde noen på samme gård som han, i Kvelde), om å flytte, til Trøndelag.
Neida, han savnet Nord-Norge, hvor han vokste opp.
(For min morfar var rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.
På 50/60-tallet).Og min tante Ellen, (min mors yngre søster), hu har kjøpt seg hytte/eiendom, i Finnmark, (og ikke i Trøndelag).
(Noe Martin ikke likte.
For han mente at hu heller burde kjøpt seg hytte/eiendom, i Nordland/Vesterålen.
For å si det sånn).
Ingen av de fire søsknene, (Dagny, Øyvin, Helge og Johannes), har hatt hytte i Trøndelag, (eller noe lignende).
(Faren døde ung.
Og mora var fra Rælingen, (selv om hu hadde trøndersk far).
For å si det sånn.
Morbroren/onkel Asbjørn, dro visst en del opp, til Oppdal/Trøndelag, (har jeg hørt, i et radio-intervju).
Men min oldemor Helga, (Asbjørn sin søster), hadde så mørkt hår, (antagelig fra sin Fladeby-mor).
Så hu kunne kanskje ikke dratt opp til Trøndelag, uten å bli kalt tater, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Og min morfar og hans søsken, pleide vel heller ikke å ha slekt fra Trøndelag, på besøk, på Romerike/Østlandet.
(For å si det sånn).
Men de har istedet flytta rundt, alle andre steder, enn Trøndelag.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Dette blir vel da mine tipptipptipp-oldeforeldre. Noe sånt
https://www.nb.no/items/31e28dbaac9ce379744b70e60ed12c0d?page=159&searchText=”knut%20klett”
PS.
Snøve er muligens det samme som det norsk-amerikanske Sneve:
https://www.opdalingen.no/nyheter/2005/05/24/USA-slekt-besøkte-Oppdal-ungdomsskole-12468974.ece
-
Mer om Ribsskog-slekten og Dørumsgaard-slekten
https://www.opdalingen.no/nyheter/2020/01/05/Mange-syke-av-influensa-i-Oppdal-20748031.ece
PS.
Øyvind Ribsskog, (eller Øyvin er vel den mest vanlige skrivemåten), var min grandonkel, (min morfars storebror), som jeg aldri møtte.
Men jeg har snakka med hans sønn Ola Ribsskog, på telefon, (fra England), noen år før han døde.
Ola Ribsskog ga meg adressen, til min fadder Anna Holmsen, (som seinere bytta navn til Annikken Holmsen, av en eller annen grunn), som bor, i Sverige.
(En fadder jeg ikke visste om.
Men da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så bestilte jeg ting som fødselsattest/folkeregister-utskrift og dåpsattest, (husker jeg), fra Norge.
Og på dåpsattesten så var hu Anna Holmsen nevnt, (som min fadder), da.
(For å si det sånn).
Og jeg tenkte vel at det var greit å kjenne sine faddere, liksom.
(Noe sånt).
De to andre fadderne kjente jeg godt.
For det var min farmor Ågot og min onkel/morbror Martin.
Og jeg dreiv vel med slektsforskning osv., og prøvde å få hjelp med å ta opp mordforsøk mot meg, på onkel Martin sin gård, i Kvelde, i 2005, osv.
Men Ola Ribsskog sa at jeg skulle: ‘Melde tilbake’.
Og da ble jeg litt redd for, at han var nazist.
Så da ringte jeg ikke han igjen.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min tippoldefar Arnt Olsen Dørumsgaard døde visst, i Nord-Norge, (av en eller annen grunn), etter å ha først ha stifta familie, på Romerike:
https://www.opdalingen.no/kultur/2018/04/01/100.000-kroner-til-museet-i-Rennebu-16381519.ece
PS 2.
Det var visst ‘bare’ en navnebror, (som var født noen tiår seinere), av min tippoldefar:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000039-info
-
Min oldefar Johan Ribsskog måtte visst jobbe så mye, som lærer og herredskasserer, at han sjelden fikk ferie. (Fra Akershus Social-Demokrat 2. juli 1914)
https://www.nb.no/items/e0494423e1e100a05721588e1e36b6c9?page=1&searchText=”ribsskog”
PS.
Min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, (som var danskfødt).
Hu fortalte, (rundt midten av 80-tallet, var det vel), at min oldefar, visst lengtet så mye, tilbake til havet og Flatanger/Trøndelag.
At min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, visst skrev et dikt, om dette.
(Noe sånt).
Og min oldefar døde, i 1922, (var det vel).
(Av polio).
Så det er mulig, at han ikke kom seg noe særlig, tilbake til Flatanger og foreldrene osv., (på ferie).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå prøvde jeg å finne det nevnte diktet, som min mormor sa at min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard skrev, om min oldefar Johan Ribsskog.
Men jeg fant ikke noe, på ‘Bokhylla’.
Men så tenkte jeg på noe, som min mormor også sa, en gang.
Nemlig at noen dikt som min oldemor skrev, ble publisert, i hennes bror Asbjørn Dørumsgaard sine dikt-bøker.
(Under hans navn).
Og når jeg kikket litt i de, så fant jeg, et dikt, om min tippoldefar Arnt Olsen Dørumsgaard.
Og han lengtet visst også nordover, som sin svigersønn, (min oldefar), Johan Ribsskog.
Min tippoldefar Arnt Olsen Dørumsgaard, var fra Oppdal.
Og han savnet visst Dovre, (som ligger noen mil sør for Oppdal).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/d7ee6bae28c4cb016f33fdf865ee7353?page=59&searchText=”asbjørn%20dørumsgaard”
PS 4.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/person-1000039_67419522_67419522/arnt-olsen-dorumsgaard
-
Dagbladet kalte min morfars fetter Arne Dørumsgaard: ‘En merkelig nordmann’. (Fra Dagbladet 23. april 1970)
PS.
Som jeg skrev om i den forrige bloggposten.
Så er Dørumsgaard-folka i slekt med Ole Moene, (oppe i Oppdal).
Og den tyske keiser Vilhelm II, ble visst fornærmet, på Ole Moene, (fordi at han tok for _lite_ betalt, for sitt arbeid).
Så hvis tyskerne har mistet sin ære, (til Ole Moene), så vil de kanskje tulle fælt, med Ole Moene sine slektninger, (inkludert meg).
Og derfor har kanskje Arne Dørumsgaard blitt litt merkelig da, (som Dagbladet kaller han).
(Noe sånt).
For denne keiser Vilhelm II, var visst også en Norgesvenn.
Så nordmenna hjelper kanskje tyskerne med å tulle, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Arne Dørumsgaard sin sønn Terje, (min mors tremenning, som jeg har chatta med på Facebook om slektsforskning), er mer interessert i mat, og han har også jobba som ‘ostebonde’, (noe som jeg ble erta for å være på ungdomsskolen, (av Erik Ree), selv om vi hadde trevarefabrikk):
PS 3.Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet Magasinet 25. februar 2017.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Terje Dørumsgaard har også vært orlogskaptein og kontorsjef i Bø Sommarland, (fra den samme Magasinet-artikkelen):
PS 5.
Her faller jeg av litt.
Jeg spiste kreps, på Pers Hotell, (i Gol), på begynnelsen av 80-tallet, (mener jeg å huske).
Men det var da snakk om, et mye større sjødyr, enn kongereker/scampi, (vil jeg si).
Så hvis man ‘babler’ om sjøkreps, så vil folk tenke på kreps, (og ikke kongereker/scampi), vil jeg si.
(Siden at Pers Hotell osv., har foret nordmenn, med kreps, i mange tiår.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Terje Dørumsgaard har visst også vært styreleder i Norsk Nærradioforbund, (fra Dagbladet 26. februar 1993):
PS 8.
Terje Dørumsgaard mener at alkohol skal nytes som på kontinentet, (noe som muligens kan skyldes, at hans far Arne Dørumsgaard emigrerte til Italia):
PS 9.
Artikkelen overfor er forresten fra Dagbladet 13. februar 1989.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min morfars fetter Arne Dørumsgaard fikk visst en gang en ørefik, av sangerinnen Romana Manzini Herseth, (fra Dagbladet 6. januar 1969):
PS 11.
Det kan ha vært denne anmeldelsen, (skrevet av min morfars fetter Arne Dørumsgaard), som sangerinnen ikke likte:
https://www.nb.no/items/3e0c0ba6fe9801a82e4290c4c30f0cc7?page=1&searchText=”romana%20manzini”
PS 12.
Friheten er/var visst forresten en kommunistavis.
Som det muligens var stuerent, å skrive for, rett etter krigen.
(Selv om frihet og kommunisme vel er motsetninger, (må man vel nesten si).
De som bodde i kommunist-land under den kalde krigen, fikk ikke lov til, å reise ut av landet, for eksempel.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om mannen til sangerinnen, (fra Aftenposten 9. februar 1988):
PS 14.Sangerinnen ble visst oppdaget av en husvert, (fra Aftenposten 9. juli 1992):
-
Her er en ganske frisk springar, (eller noe), fra den skandinaviske kirken, i Liverpool, i går. (Men jeg savna litt det trikset med hatten. Men men)
PS.
Det ble forresten også spilt en slått, eller en reinlender, (eller hva det heter), fra Oppdal, husker jeg.
(Siden min morfars farfar vel, en Dørumgsaard, var derfra, og var i slekt med Ole Moene osv., derfra.
Min morfar, Johannes Ribsskog, sin onkel, var Asbjørn Dørumsgaard, dikteren, redaktøren og Rælingen-ordføreren).
Jeg var litt seint i kirken, (må jeg innrømme), og var der et kvarter for seint.
Og så ble jeg spurt om fem pund, (i inngangspenger), som jeg ikke hadde.
(Jeg spurte om jeg kunne betalte med kort).
Men da bare slapp en svensk dame, med mørkt hår, i 50-årene kanskje, meg inn.
Og jeg satt meg på omtrent det eneste ledige stedet, som senere viste seg å være ved siden av de som arrangerte dette.
(To damer, en litt eldre og en litt yngre, begge med mørkt hår.
Hu litt yngre, med litt sexy sorte strømper vel, som jeg la merke til, siden jeg liksom måtte åle meg litt forbi henne da, på vei til omtrent den eneste ledige sitteplassen, som var lenger inn, på samme benk, som de to damene satt på da).
De holdt meg igjen, når konserten var ferdig.
(Hu eldste av de to damene).
Og spurte meg om jeg studerte i Liverpool.
Og jeg svarte at jeg hadde studert i Sunderland.
Jeg spurte om hu prata norsk, men det gjorde hu ikke.
(Hu eldste av de to damene, satt forresten oppå ryggstøtten, til benkeraden, (som jeg og de to nevnte damene satt på), under konserten!).
Men men.
Dette var ei dame i 50-åra kanskje, med mørkt hår da, som ikke presenterte seg.
Men hu hadde en bekjent ved navn Phil, som hun presenterte for meg, og forklarte at pratet norsk da.
Så jeg pratet litt norsk og litt engelsk.
Og jeg måtte forklare det, at jeg hadde lest om konserten på internett, (på kirkens hjemmeside), og ble nysgjerrig på hva dette var.
(For det stod bare ‘Norwegian Music Evening’, uten noen nærmere forklaring.
(Det kunne jo ha vært masse forskjellige typer musikk, mener jeg).
Og det stod ikke at det kostet penger.
Men men).
Og jeg forklarte også at jeg hadde jobbet på vegne av Microsoft, i the Cunard Building.
Og at jeg hadde vært på besøk i kirken, i fjor, etter 17. mai-toget, (som gikk fra the Pier Head, (nede vel elven the Mersey), hvor blant annet nettopp the Cunard Building ligger).
Men hu dama, (som arrangerte dette), sa ikke navnet sitt, og hu sa heller ikke hvor hu var fra.
(Som jeg lurte på, siden hu ikke prata skandinavisk.
Og siden dette var i den skandinaviske kirken liksom.
Og siden jeg også syntes at hu kanskje prata engelsk, med litt aksent, så jeg trodde ikke at hu var britisk heller kanskje).
Men men.
Så det var kanskje litt merkelig.
Men jeg klarte å vri meg vekk fra dem, etterhvert, etter et slags ‘forhør’ da.
Og det var kaker og te/kaffe, (var det han sjefen, eller presten, der vel, som sa vel).
Men det var liksom bare noen klikker der.
(Som på 17. mai, ifjor, syntes jeg).
Så jeg spiste ikke noen kaker, og drakk heller ikke noe te eller kaffe, (må jeg innrømme).
Jeg bare leste litt i noen brosjyrer, for den norske sjømannskirken, og for filmprogrammet til kinoen der, osv.
Og gikk hjem etterhvert.
Så det er ikke så morsomt, syntes jeg, å dra til den kirken der, for en som ikke er med i en av de ‘klikkene’, som jeg syntes de har der.
Men men.
Og det er kanskje mest litt eldre folk der og vel, syntes jeg.
(Som kanskje har gått der regelmessig, i mange år da).
Og det er også veldig trangt, foran der de serverer mat og drikke.
Så for å komme fram dit, så måtte jeg nok eventuelt ha dytta på masse folk som satt ved noen store runde eller firkanta bord vel, osv., da.
Så sånn er det.
Så den skandinaviske kirken, den synes jeg ikke er noe innbydende, for meg som er nordmann, og som bor her i Liverpool, synes jeg, (hvis jeg skal være helt ærlig).
Men men.
Men jeg forklarte det, (til hu dama, som arrangerte konserten), at det var mulig at jeg stakk innom kirken igjen, hvis jeg fant noen andre punkter, på programmet deres, som virka artige da.
(Hvis hu dama hadde noe med kirken å gjøre da, det skjønte jeg ikke så mye av egentlig, hvis jeg skal være helt ærlig).
Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hallingkast, heter visst det trikset jeg tenkte på.
Det var det nok dårlig med der, i den skandinaviske kirken, i går, dessverre.
(Det klarte ikke jeg å se noe til, ihvertfall.
Hvis det ikke var i løpet av de første 15 minuttene da, siden jeg kom dit litt for seint.
Det er mulig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette:
PS 5.
Og her er de to siste videoene, som jeg fikk tatt, under ‘the Norwegian Music Evening’, i den skandinaviske kirken, i Liverpool, i går:
-
Arnt Olsen Dørumsgaard, var nok etter Høne, (siden han Ole Moene, var som en slags slave i Oppdal). Mens kona, Maren Fladeby, nok var etter Odin/Noah
Så jeg tror at de nede i Enebakk, (etter Noah/Odin), nok har prøvde å hjelpe de etter Høne.
Så derfor er nok jeg etter både Odin/Noah og Høne, vil jeg tippe.
Sånn som jeg tenkte det nå nettopp, i hvertfall.
Så her er det mye rart, det er helt sikkert.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man høre min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sin bror, Asbjørn Dørumsgaard, fortelle om mine tippoldeforeldre fra Oppdal og Enebakk mm.
PS.
Han Asbjørn Dørumsgaard, han lurer jeg på om var i Noah-linjen, etter hans mor, Karen Pedersdatter, fra Fladeby.
Ihvertfall synes jeg at Arne Dørumsgaard, signaliserte dette, som jeg har visst på bloggen tidligere.
Men det er mulig at jeg tar feil.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan høre at min morfar, Johannes Ribsskog, sin onkel, Asbjørn Dørumsgaard, forteller at han er så glad i jord og skau og blomster osv.
Og det vil jeg nok tro, at er fordi han kanskje er etter Noah.
For da ligger det kanskje i genene hans, på en eller annen slags måte.
Eller at han har fått det gjennom slekta.
For han høres straks mer alvorlig ut, vil jeg si, i tonefallet, når han prater om ‘fjell’ og ‘vann’.
Og de tingene ble vel sett på som alvorlige, i Noah-slekten.
Mens jord og skau og blomster, det var nok noe som var beroligende da, etter det tullet med Arken, på havet, i så lang tid osv.
Så dette passer med Noahs Ark teorien i Enebakk, som jeg har.
Og at Asbjørn Dørumsgaards mor, Karen Pedersdatter Fladeby, kanskje var etter Noah.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 3.
Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så skjønte jeg ikke så mye, da jeg jobbet som Rimi butikksjef, og min mormor, Ingeborg Ribsskog, plutselig fortalte meg, en gang jeg var på sommerbesøk, hos henne, i Nevlunghavn, at vi var en ‘kunstner-familie’.
Men nå skjønner jeg jo mer av det da, når jeg hører på Asbjørn Dørumsgaard, og han sier at han var fra en kunstnerfamilie, spesielt på farens side, han som var fra gården Dørumsgaard, (som Asbjørn Dørumsgaard, uttaler med ‘å’, på slutten, og ikke med ‘a’, som NRK-medarbeideren fra Vestlandet gjør. Kanskje merkelig nok. Men men).
Det var visst en,
(Ole (Olsen) Moene het visst han:
(Asbjørn Dørumsgaards far het jo Arnt Olsen Dørumsgaard, så han Ole Olsen Moene, han var kanskje farens bror, eller noe sånt).
Han hadde visst fått Keiser Willhelm, av Tyskland, til å se dum ut.
Så det kan kanskje være grunnen, til at jeg blir tullet med, av tyske firma, som Bertelsmann og Lufthansa, osv?
Hvem vet.
Vi får se.
Her er mer om dette:
http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Ole_Olsen_Moene ).
som drev med treskulpturer, som min morfar også gjorde.
Og i Oslo, (hos City Self Storage), så har jeg en treskulptur, etter min morfar, som jeg fikk på 80-tallet, etter at han døde.
Med et religiøst motiv vel, men likevel.
Det virker vel ikke som at Asbjørn Dørumsgaard er så religiøs, selv om faren, fra Trøndelag, var klokker.
Min oldemor, Helga Dørumsgaard, hun ble også gift med en kristen kar fra Trøndelag.
Johan Ribsskog.
Kanskje merkelig nok.
Johan Ribsskog, var min morfars far.
Og det var kanskje etter han, at min morfar var kristen da.
Hvem vet.
Hvis han var kristen da, jeg kan ikke huske det fra oppveksten, at min morfar var kristen.
Men vi måtte vel be bordbønn, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
Hvis ikke det var hos mora vår.
Hm.
Det er så lenge siden 70-tallet, så jeg har glemt litt hvordan det var.
Men vi måtte noen ganger be aftenbønn, Fader Vår, da jeg var sånn rundt fire år, og vi bodde i Storgata på Østre Halsen, husker jeg.
Da sa mora vår, at vi måtte be Fadervår, i senga, før vi sovna.
Så var hun i soverommet til meg og søstra mi, (vi hadde en køyeseng, hvor jeg lå underst).
For mora mi mente at jeg tålte det bedre, å få Pia over meg, enn omvendt, hvis bunnen falt ut, på den øverste senga.
Så sånn var det.
Mens en venninne, (Fru Gran?), reagerte på det, husker jeg.
Men men.
Og da ville mora mi sitte på sengekanten, i senga mi, og få oss til å be aftenbønn, eller fortelle et kort eventyr, eller synge en sang, noen ganger.
Men dette skjedde bare den første tiden vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.
Etterhvert ville mora mi slutte med dette ritualet, av en eller annen grunn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Han Ola Rise, som Dørumsgaard nevner, han hadde vært i Fargo, i USA:
http://www.hoelslekt.no/skriv/ojr.html
Som min farmors mor, også var i USA.
Så her ser vi at amerikanerne, de angriper Noah-slekten.
Gjennom Dørumsgaard, som angrep Karen Pedersdatter Fladeby, (som nok var etter Noah, og var fra Enebakk da).
Og min far, som angrep min mor, som var i Noah-slekten, etter sin far, Johannes Ribsskog, barnebarn av Karen Pedersdatter Fladeby.
Så i ‘uniten’, så vet nok folk hva som foregår.
Se også på Jehovas Vitner, som vel er fra Amerika, og som har hovedkontor, for Norge, i Enebakk, (og som jeg har i slekta mi, min fars bror Runar sin kone Inger, er i Jehovas Vitner).
Det virker også som at Dørumsgaard, han syntes at morssida var gjevest.
Og hever stemmer, før han skal forklare hvem han er etter, på morssida.
Så stammer han litt, når han sier ‘stammer’.
Så sier han at moren var fra gården Fladeby, som hans bestefar/hennes far, (altså Peder X-tensen, fra slektstreet mitt, for de som har sett det), med en lavere stemme da.
Etter å ha tenkt seg om.
Så her er det nok noe, med slekten til Karen Pedersdatter Fladeby, vil jeg si.
At hun nok var etter Noah, som vel Arne Dørumsgaard signaliserte, på fotografier av seg, fra 80-tallet osv.
Og i Enebakk, så har de jo også funnet et sted, ved et fjell, hvor en båt med de første menneskene i Norge, strandet, for ca. 10.000 år siden.
Her er mer om dette:
http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm
PS 5.
Olav Dalgard, som er i slekta mi og til Asbjørn Dørumsgaard, han ble sendt til konsentrasjonsleieren Sachsenhausen, av nazistene, under krigen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Dalgard
Han hadde visst også vært mye i Sovjet.
Så han er kanskje linken mellom min morfar, og de sovjet-russiske kameraene, på loftet, i skipperhuset til min morfar og min mormor, i Nevlunghavn, på 80-tallet?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om Bjarne Rise, som også er i slekta til meg og Asbjørn Dørumsgaard, (og min morfar Johannes Ribsskog), fra Oppdal:
http://www.selbu.kommune.no/skoler/Div/museum/bygdemuseet/rise/restaurering.htm
