johncons

Stikkord: Ørjan Løvdahl

  • Min Bok 3 – Kapittel 2: De første dagene på Terningmoen

    Romkameratene mine, den første tida, på Terningmoen.

    Det var Pettersen fra Fredrikstad.

    Det var Prestsveen, fra Brumunddal, (som seinere ble troppens BV-, (beltevogn), sjåfør).

    Det var en idrettsmann, fra Bærum, som ble kompaniet sin idrettsass., (eller idrettsassistent da, men i militæret, så sa man ikke så lange ord ofte vel, så han ble bare kalt idrettsass).

    Det var et åttemannsrom, som vi var på.

    Med fire køyesenger da, (i metall vel), og åtte cirka to meter høye metallskap da.

    (Som man kunne låse, med en hengelås).

    Og et bord og fire stoler vel.

    Som man ser, av navnene våre, så het alle noe på ‘P’ eller ‘R’.

    Dette var fordi at vi ble plassert på rom, alfabetisk.

    Så selv om jeg ikke husker hva idrettsassistenten, fra Bærum, het, så kan jeg ganske sikkert si det, at han het noe på ‘P’ Eller ‘R’, da.

    (For få het vel noe på ‘Q’).

    Vi var bare 5-6 mann, på rommet.

    For 2-3 folk, hadde ikke engang møtt fram, på den første møtedagen der da.

    Det var et veldig stort frafall, når det gjaldt vernepliktige.

    Og vi ble færre og færre, i troppen, for hver måned som gikk, gjennom førstegangstjenesten da.

    Så hvis vi var 100 mann, (i tropp 1), i juli 1992, så var vi kanskje bare igjen cirka 30 mann, i juni 1993.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var mye stress, så og si hver dag, i infanteriet.

    Men jeg fikk med meg det, at det ble sagt fra befalet, at vi burde låse inn tinga våre, om kvelden.

    Så jeg sa det til de andre folka, på rommet mitt da.

    Og seinere på kvelden, så dukka det opp noen folk i uniform, på rommet vårt, som vekka oss opp, og liksom skulle inspisere da.

    Og da sa visst dem til noen andre, at vi på rommet vårt, vi sånn skikkelig ordensfriker da, siden vi faktisk hadde husket å låse inn tinga våre, (som AG3, osv.), i skapene våre da.

    Jeg hadde latt en 20-pakning, med sigaretter, ligge på gulvet, (ved senga mi da), med en lighter oppå.

    Men det var ikke lov da, sa de som vekte oss.

    Så den røykpakka og lighteren, de tingene, de måtte jeg legge oppå leselampa, som var på veggen, ved senga mi da.

    Jeg lå i en underkøye, (som jeg var vant med, da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og Pia alltid hadde overkøya, siden mora mi ville det da, siden hu trodde det var bedre, at jeg fikk Pia oppå meg, enn omvedt, hvis sengebunnen plutselig skulle knekke, på en slags mystisk måte da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi hadde utsikt, fra rommet vårt, til noen trær og sånn vel.

    Og noen grønne sletter vel.

    Så vi hadde vel den brakka, (mener jeg å huske, ihvertfall), som var lengst fra kasserna, og som vel også var nærmest hovedinngangen, til Terningmoen.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Man ble nesten helt rar i huet, syntes jeg, av denne masinga, fra befal osv., i militæret.

    Så om kveldene, de første dagene, så gikk praten ganske lett da.

    Uten at hue vel kanskje var helt med.

    Han idrettsassistenten, fra Bærum, han lå vel i køya over meg, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Og han begynte å prate om damer, en av de første kveldene der, husker jeg.

    Jeg hadde jo vært klassen nerd og pingle, (må man vel si), på ungdomsskolen.

    Så jeg var jo ganske stolt av mine dame-erobringer, (som jeg har skrevet om i Min Bok og Min Bok 2), nemlig Nina Monsen, Laila Johansen, Kari fra NHI, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, med flere.

    Så da han idrettsassistenten, fra Bærum, begynte å prate om damer, så var jeg helt med da.

    Og skulle akkurat til å begynne å forklare om Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner og sånn da.

    (Det vil si mine erobringer fra Radio 1 Club, i Oslo, da).

    Men så tenkte jeg plutselig det, at kanskje det ville vært smartest, å holde litt kjeft.

    Kanskje det ikke var så smart, å snakke om alt for personlige ting der.

    Jeg kjente jo ikke de andre folka der så bra.

    Så midt i en setning, mens jeg akkurat skulle begynne å skryte av Laila Johansen, Christell Humblen og Nina Monsen, Sari Arokivi fra Finland, Kari fra NHI, Ragnhild fra Stovner, eller noen av mine andre damer, (eller hva man skal kalle de), der da.

    Så ombestemte jeg meg, liksom midt i setningen da.

    (Vi prata om fine damer vel).

    Og så sa jeg bare at, ja, jeg kjenner jo Kristin Sola, fra Sande.

    (For jeg måtte liksom si noe som ligna på ‘B’, når jeg først hadde sagt ‘A’, da.

    Og det var veldig lett, (syntes jeg), å liksom plumpe uti det, og si A der, syntes jeg, siden man omtrent ble hjernevaska og brutt ned der da, av alt ‘maset’, fra befalet, under de første dagene av rekruttjenesten da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kristin Sola, hu gikk i klassen min, det første og andre året, på videregående.

    Og hu og venninna hennes, de var skikkelig fine da.

    Sa jeg da.

    (For jeg syntes at Sola og jeg, vi hadde gått ganske greit sammen, på Sande videregående, vel.

    Hu ga meg for eksempel det skjemaet, til samarbeidsavtalen, blant annet, sånn at jeg kunne gå på datalinja, i Drammen, det siste året, på handel og kontor, istedet for å gå enda et år markedsføring da, i Sande).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så var det utrolig nok sånn, at han idrettsassistenten, (fra Bærum), han kjente også de her to Sande-damene da.

    Og han fortalte meg det, at hu mørkhåra venninna til Sola, (som jeg hadde syntes at var skikkelig fin da, og som jeg husker at Sola fortalte om, da vi gikk på markedsføringslinja, at hu dreiv og spleisa på å leie solarium sammen med).

    Han Bærum-karen, han kunne fortelle meg det, at hu mørkhåra venninna til Sola, hu hadde fått unge da.

    Noe som jeg syntes at var litt kjedelig da.

    For da var hu liksom ikke singel og sånn lenger da.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke den eneste, som plumpa uti det, på rommet vårt, de første dagene der.

    En kveld, så fortalte Pettersen, fra Fredrikstad, at grunnen til at ‘n Ørjan, hadde blitt sendt hjem, fra Albertville-OL.

    Det var fordi at han hadde hatt sex med Anette Bøe og tre andre damer, på rommet.

    Og Anette Bøe, hu var sammen med skipresidenten, (eller noe), så derfor ble Ørjan Løvdahl sendt hjem da.

    (Fortalte Pettersen, en av de først kveldene der da.

    Etter at vi hadde blitt ‘tulla’ med av befalet der hele dagen da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Prestsveen, han glemte å låse skapet sitt, (med AG3 i, osv.), en kveld, husker jeg.

    Og da noen sa til han det.

    (Om det var meg eller et befal som inspiserte der, eller noe).

    Så svarte Prestsveen liksom som en unge da, syntes jeg.

    Og det gjorde Pettersen et poeng av og da, husker jeg.

    For Prestsveen snakka en litt sånn ‘sippete’ versjon av Brumundalsdialekten da, syntes jeg.

    Ihvertfall så gjorde Pettersen et poeng av det da, at Prestsveen sa noe på Brumundalsdialekt, (noe ‘je’ eller noe sånt da), som hørtes jævlig ut da.

    Og da plumpa jeg uti det igjen, og sa meg enig i det da, at den dialekta til Prestsveen, hørtes jævlig ut da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg vet ikke om Prestsveen klagde til troppsjef Frøshaug, på at han hadde blitt mobba, eller noe.

    Men noen dager seinere, så ble ihvertfall Prestsveen BV-sjåfør da, og flytta til en annen brakke vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen på det rommet, med mørkt hår vel, som jeg ikke husker navnet på.

    Han dro plutselig en av de første dagene, tilbake til Oslo.

    (Han var vel fra Groruddalen kanskje vel.

    Noe sånt).

    Også ble han hjemme, i en dag eller to.

    Også kom han plutselig tilbake igjen da.

    Og da hadde han gått glipp av mye der da, som hvordan man skulle ‘tre av’, og sånn da.

    (Noe som ble kalt ‘slutta orden’).

    Som jeg prøvde å forklare for han da.

    (For jeg var helt med, og ble litt hjernevaska kanskje av det her militærgreiene da.

    Må man vel si).

    Og jeg hadde den uvanen, at jeg noen ganger hang feltlua mi, på en sånn sengeknagg, mens vi rydda på rommet, osv.

    (For feltlua, den skulle man ikke ha på seg inne da).

    Og den dagen, (mener jeg at det var), som han fra Oslo, returnerte.

    Så ble feltlua mi borte da.

    Og på troppens oppstillingsplass, så spurte troppsjef Frøshaug meg, ‘har du rota bort feltlua di, Ribsskog’.

    Og da tenkte jeg det, at da måtte jeg prøve det, å svare ganske militært.

    Så da svarte jeg bare et høyt, langt og klart ‘ja’, da.

    (Istedet for å mumle noe sånt som at, ‘nei, den feltlua mi, den har jeg ikke rota bort, den er sikkert der eller der da’).

    Og da ble troppsjef Frøshaug litt sur, tror jeg.

    Av en eller annen grunn da.

    (Men Haraldsen, (en litt korpulent kar nesten vel, fra Oslo vel), i troppen, han syntes vel at det var litt morsomt, tror jeg, og snudde seg vel litt på oppstillingsplassen og gliste eller lo litt vel).

    Men jeg lurer på om det var han karen, som plutselig dro hjem til Oslo, og så kom tilbake, (og bare var på rommet, i noen timer, eller noe), som hadde rappa feltlua mi da.

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert da.

    (Men etter den her dagen, så så jeg han aldri igjen, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvis vi klarte å rote bort, eller ødelegge, noe av utstyret, som vi fikk utdelt, i militæret.

    Så ble vi trukket, i den lønna, som vi fikk der da.

    (Som var cirka 900-1000 kroner kanskje, hver fjortende dag.

    Noe sånt).

    Akkurat det, det brydde ikke jeg meg så utrolig mye om, sommeren 1992.

    For jeg hadde jo jobba mye, på OBS Triaden, i ukene før jeg skulle i militæret.

    Så jeg hadde vel kontoen min ganske full av penger, tror jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da jeg fikk et sånt skjema, som ble kalt TS-, (tap/skade), skjema.

    Av et av troppsbefalene vel.

    Så klarte jeg også det kunststykket, å fylle ut det skjemaet feil da.

    For ikke bare stod det ‘feltlue’, på det skjemaet.

    Neida, det stod også ‘feltlue vinter’, på det samme skjemaet.

    Og femti andre ting, kanskje.

    Så jeg blingsa litt da.

    (Jeg var kanskje litt trøtt og sliten, når jeg skulle fylle ut det her skjemaet.

    Det var jo under rekruttjenesten liksom, hvor vi noen dager hadde tjeneste fra 7 om morgenen, og til 7-8 om kvelden vel).

    Jeg hadde ihvertfall klart å krysse av, for ‘feltlue vinter’, (som kosta litt over hundre kroner vel), på det skjemaet da.

    Istedet for å krysse av for ‘feltlue’ da, som kosta en femtilapp mindre, (eller noe), kanskje da.

    Så det skjemaet, det fikk jeg tilbake igjen da.

    Med beskjed om å fylle ut et nytt sånt skjema, som det skulle stå riktig slag av feltlue på da.

    For jeg hadde vel ikke sett så nøye, på det skjemaet kanskje, men bare sett at det stod noe med ‘feltlue’ der da.

    Og hadde nok ikke sett at dette var feltlue vinter.

    For til daglig så var det ingen, i militæret, som snakka noe om ‘feltlue vinter’.

    For den lua, den ble alltid kalt for ‘BF’ da, når den ble nevnt, i militæret der da.

    Og BF, det var en forkortelse for bjønn-fitte.

    Siden den feltlue vinter, den hadde noe pels, (eller noe) på seg da, så når den lå i skapet, så kunne den minne litt om en bjørnefitte da, mente folk, (litt på fleip kanskje vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye som skjedde, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Oslo S-tegneserie

    oslo s tegneserie

    PS.

    Pettersen visste nok ikke det, at jeg ikke engang hadde telefon, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, hvor jeg bodde på den her tida.

    Men jeg kunne kanskje ha stått og ringt, fra telefonkiosken utafor.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Pettersen, det var forresten han som sa det, en av de første dagene, i militæret.

    (Da alle var litt stressa, etter å ha blitt herja med 24 timer i døgnet, av befal, som var ‘tøffe i trynet’ da).

    At under Albertville-OL.

    Så hadde Ørjan Løvdahl, hatt sex med Anette Bøe, (som da var sammen med skipresidenten vel), og to eller tre andre damer, på rommet, (samtidig, mener jeg det var han sa).

    Og at dette var grunnen til at Ørjan Løvdahl ble sendt hjem fra Albertville-OL.

    (Uten at jeg veit hvordan Pettersen visste det her.

    Men Fredrikstad er jo en ‘ishockey-by’, med det kjente topplaget Stjernen, osv., så jeg regna med at han hadde greie på sånt her.

    Siden han vel var Stjernen-supporter, virka det som for meg).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Dagens Næringsliv har en litt annen versjon av hva som skjedde, da Ørjan Løvdahl ble sendt hjem fra Albertville-OL:

    dagens næringsliv annen versjon

    http://www.dn.no/d2/article1655494.ece

    PS 4.

    Den byen var kanskje (Anette) Bø(e) i Telemark?

    Hvem vet.

    Hm.

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til Ørjan Løvdal, sånn at alle får sjangsen til å gi sin versjon av hva som foregikk under Albertville-OL




    Til Ørjan Løvdal,

    Erik Ribsskog 31. desember kl. 05:05

    Pettersen i militæret, (Terningmoen 92/93), sa at du hadde hatt sex med Anette Bøe og tre andre damer, på hotellrommet under Albertville-OL, og derfor ble sendt hjem.

    Jeg er gammel Larvik-gutt, og mistenker litt at jeg kan bli tulla med av Albert Bøe, for han hadde et varemagasin i Larvik, og foreldra mine var litt sprø, og tulla med å bytte sykler der og tulleringe til han.

    Så jeg lurer på om det Pettesen fra Fredrikstad sa var sant, eller om det var del av noe tulling.

    Jeg skriver om det her på blogg, skjønner du, www.johncons-mirror.blogspot.com.

    Jeg har kontaktet både Anette Bøe og Albert Böe, men jeg har ikke fått noe svar fra de.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en e-post til Albert Bøe, (eventuelt Albert Böe), fra Larvik, far til Anette Bøe, langrennsløperen







    Google Mail – Kjære Albert Bøe (eller Böe stod det visst)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Kjære Albert Bøe (eller Böe stod det visst)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Dec 31, 2009 at 2:10 AM





    To:

    post@albertboe.no



    Du hadde et varemagasin, i Larvik, da jeg vokste opp der, som guttunge, på 70-tallet.

    Stefaren min, Arne Thomassen, kjøpte en sykkel til meg der, da vi fortsatt bodde på Halsen.
    Så observerte naboen vår, at jeg kræsja i porten til huset vårt.

    For jeg holdt et halvt øye med de som satt der og grilla, for jeg var uvenn med de tre sønnene til naboen.
    Så jeg klarte egentlig å sykle, men stefaren min ydmyka meg, og bytta til jentesykkel med støttehjul.

    Seinere, så hørte jeg at mora mi ringte til deg, Albert Bøe, en gang jeg besøkte hu i Larvik, i Jegersborggate 16, mens jeg bodde på Berger.
    Og spurte hvorfor jeg var så flink i matte, når hu ikke var det.

    En gang så jeg dattera di, Annette Bøe, på flyplassen i Basel, sommeren 1987, da jeg og søstra mi hadde vært på ferie hos tante Ellen Ribsskog Savoldelli, som nå bor i Stavern vel.
    Da jeg var i militæret, i infanteriet, på Terningmoen/Oppland regiment, skoleåret 1992/93, så fortalte Pettersen fra Fredrikstad oss, på rommet, den første uka vel, at Ørjan Løvdahl ble sendt hjem fra Albertville-OL, siden han hadde hatt sex med Annette Bøe og tre andre damer på rommet.

    Jeg sier bare det jeg hørt, men Pettersen var skikkelig Fredrikstad-kar, (som den eneste fra Fredrikstad i Elverum vel), og sa 'han Ørjan ja', og sånn, så han visste nok godt hvem Løvdahl var fra hockey-kamper og sånn sikkert.

    En sersjant ved navn Johansen hadde møtt Pettersen og den unge dama hans der en helg, husker jeg han sa, før han dro til Skottland.
    En fra Vestlandet, som hadde med to pene damer til Terningmoen-leieren, den helga jeg var ukehavende soldat, eller hva det het.

    Noe sånt.
    Bare noe jeg kom på.
    Så du driver ikke og tuller med meg du, pga. noe av dette?
    Jeg har også hørt at jeg er baron Adeler forresten, etter Cort Adeler.

    Hvorfor skriver du Böe og ikke Bøe da.

    Annette Bøe, kalles vel 'Bøe'.
    Og hva skjedde med butikken deres, i Prinsegata vel, i Larvik, like ved torget der.
    Eller unnskyld, varemagasinet deres, mener jeg.

    Når mora mi kan ringe deg, så kan vel jeg sende e-post til deg, tenkte jeg, så derfor prøver jeg det.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er linken til nettsidene til Albert Böe:

    http://www.albertboe.no/

  • Jeg tror Anette Bøe må ha tulla for mye med Ørjan Løvdahl, så hu klarer ikke å sende en e-post engang. Så sånn er det. (In Norwegian)







    Google Mail – Til Anette Bøe







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Anette Bøe





    skiboe@online.no

    <skiboe@online.no>





    Mon, Apr 13, 2009 at 7:37 AM





    Reply-To:

    skiboe@online.no


    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

    Til info den kom paskeaften!

    Fredrik har googlet denne fyren som er gal og sykose!t

    Han proves tvangsinnlagt!

    Vet ikke om jeg skal anmelde for trakkasering?

    Event la det ligge

    Men som du skjonner har han lagt ut en blogg om meg!

    Takk for at du kjorte meg ut!

    Du ma IKKE svare denne fyren pa mail!

     her da blir det varre!

    Som du ser av neste mail fra en annen som advarer meg!

    Klem

    Mamma

    Best regards

    Anette Bøe

    Mob: 90069582

    Mob: 95106911

    Frankrike: 0033 494440961

    www.anetteboe.no

    —–Original Message—–

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Sat, 11 Apr 2009 06:08:26

    To: <skiboe@online.no>

    Subject: Til Anette Bøe

    Hei,

    jeg er en kar som er oppvokst i Larvik, i Jegersborggate blant annet,

    og jeg lurte på hvorfor du har den jævla

    illuminati-pyramiden på websidene dine?

    Mora mi het Karen Ribsskog.

    Hu bodde som sagt i Jegersborggate, og hu husker jeg en gang ringte

    faren din, som jeg tror er Albert Bøe,

    og sa noe greier om at hvordan kunne jeg være så god i matte, når hu

    selv ikke var det.

    Noe sånt.

    Men mora mi gikk vel for å være litt gæern, det er nok ikke umulig.

    Ellers, så var jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi var på ferie hos

    tanta vår, Ellen Savoldelli, i Sveits, sommeren 1986.

    Og da så vi deg på flyplassen, i Basel der, når vi skulle tilbake til

    Norge, i begynnelsen av august 1986, var vel det her.

    Og søstra mi, hu kommenterte klea dine.

    For du hadde på deg en skidress, eller noe, av samme slaget ca. som

    når du gikk skiløp.

    (Det her var vel sommeren etter at du ble så populær i Norge, siden du

    vant masse VM-gull osv).

    Noe sånt, du var ihvertfall veldig kjent, så søstra mi kjente deg

    igjen med en gang.

    Men hu klagde på hvordan du kledde deg da.

    Hu sa det ikke rett ut, men at du kledde deg som ei hore, eller noe,

    var det vel hun ville fram til.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, jeg glemte den gangen, som jeg og Christell og Pia, var i butikken

    til faren din.

    Så kjøpte jeg en sånn gul potetgull-pose i matbutikken deres.

    Og så tror jeg det var Pia kanskje, som ville sitte utafor kiosken

    deres, ved inngangen.

    Og da rappa jeg en godtepose, husker jeg.

    Men den var av samme fargen som potetgullposen, så jeg tror de damene

    i kiosen, så at jeg

    rappa.

    Jeg mener jeg hørte dem sa det.

    Men så ble dem forrivirra av potetgullposen da.

    For jeg putta godteposen oppi potetgullposen.

    Også ga jeg potetgullposen til Christell.

    For jeg skjønte at jeg var i problemer.

    Og Christell er ganske kald, så hu reagerte ikke, og spurte hva det

    var, hu skjønte hva som foregikk med en gang.

    Så hu er ikke så dum hu Christell, selv om hun vel kanskje ikke heller

    er smartest.

    Det er mulig.

    Mer da.

    Jo, så må vi fram til da jeg var i militæret, på Terningmoen, skoleåret 1992/93.

    Da sa Pettersen, fra Fredrikstad, at du hadde vært med Ørjan Løvdahl,

    på hotellrommet, (enda du var sammen

    med skipresidenten, eller noe).

    Og så hadde Ørjan Løvdahl hatt sex med deg og tre andre damer, på

    rommet sitt, og blitt sendt tilbake til Norge,

    fra Albertville-OL, skjønte jeg.

    Og nå leste jeg på Wikipedia, at du fikk Ekebergs Ærespris, siden du

    har vunnet når du har spilt Ishockey, for

    Vålerenga.

    Så hva er det som foregår, lurer jeg.

    Hvorfor var du, som veldig skistjerne, i Basel, samtidig med meg og Pia.

    Hva skjedde med Albert Bøe-butikken?

    Hvorfor ringte mora mi faren din?

    Hvorfor gikk du med den trange skidressen, på flyplassen?

    Hvor skræver du så mye på bildene på websidene dine?

    Hvorfor dreiv du og hora med Ørjan Løvdahl og masse damer på

    hotellrommet i Albetville?

    Jeg skjønner at du nok er under kontroll av Illuminati muligens, siden

    du har den pyramiden

    på websidene dine.

    Mer er dette frivillig, eller ikke, lurer jeg på.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






  • Pettersen fra Fredrikstad, i militæret om Ishockey VM. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på en som var på laget mitt, under rekrutten, i miliæret, på Terningmoen, i Elverum.

    Han het Pettersen, og var fra Fredrikstad.

    Så skulle han fortelle om en kjent ishockey-spiller som ble sendt hjem fra VM eller OL.

    Og det er ikke alltid, at sannheten kommer ut om sånne ting.

    Men at han hadde liggi med dama til ishockey presidenten, eller noe.

    Om det var Anette Bøe.

    Noe sånt.

    Jeg skal søke litt mer.

    Det var en veldig kjent Stjernen-spiller, mener jeg å huske.

    Han Pettersen, han var i dårligere form enn meg, til og med, ved starten av militæret.

    Så han løp med så mye innsats, at han spøy, like før mål, på tre kilometeren, for å prøve å klare det på 15 minutter.

    Da ble troppsjef Frøshaug fornøyd, husker jeg, da han spøy.

    Men han var en kraftig plugg da, han Pettersen-karen, så han klarte seg bedre enn meg, må man vel si, selv om han var i dårlig form.

    Jeg var både en pingle og i dårlig form, da jeg begynte i infanteriet, så jeg sleit litt.

    Men jeg ga meg ikke så lett da.

    Så sånn var det.

    Løvdahl, var det en ishockey-spiller.

    Hm.

    Jeg får søke litt her.

    Skal vi se.

    Nei jeg fant ikke så mye om det her, på nettet.

    Men Pettersen, sa det her, høsten 92.

    Og det var før internett slo igjenom.

    Men hvis jeg skal ta det fra hukommelsen.

    Det som skjedde, og hva som stod i media, og hva Pettersen sa.

    Så ble Ørjan Løvdahl, som spilte for Stjernen i Fredrikstad, og var norsk landslagskaptein.

    Han ble sendt hjem fra Albertville OL, hvor Norge var med, hvis jeg husker riktig.

    Det stod i avisa, at det fordi han hadde vært på fylla.

    Men Pettersen sa at det var fordi han hadde tatt med Anette Bøe, og tre andre damer på rommet.

    Og hatt sex med dem.

    Og Anette Bøe var kona til ishockeypresidenten.

    Så ble han sendt hjem til Norge da, midt i OL.

    Sånn var det, hvis jeg husker det riktig fra hukommelsen, det han Pettersen sa da.

    Men jeg tar forbehold om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog