johncons

Stikkord: Oskar Braaten (Restaurant i Oslo som broren min Axel driver)

  • Det kan virke som at min yngre halvbror Axel, har møtt sin amerikanske samboer-dame Ann Noel Southworth, på Cafe Skansen, (hvor de vel begge jobbet, rundt 2014)

    møtte amerikansk dame på cafe skansen hm

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/671880896213137

    PS.

    Her kan man se, at også Axel jobba, på Cafe Scansen, i 2014:

    axel også jobbet på cafe scansen i 2014

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/646493052085255

    PS 2.

    Som man kan se, i PS-et overfor.

    Så skryter Axel sin kokke-kolleger av han, på Facebook.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, rundt årtusenskiftet.

    At vår mormor Ingeborg, (som var danskfødt), mente at Axel burde bli den norske Jamie Oliver, og ha kokke-program, på TV, osv.

    Nå har det jo vært kjempemange kokke-program, på norsk TV, de siste årene.

    (En periode var det nesten bare kokke-program og oppussing-program.

    Husker jeg at jeg syntes).

    Men Axel får ihvertfall vist fram sine kokke-kunster på Facebook.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Axel dro meg med på utestedet Baronen sin restaurant, en lørdagskveld rundt årtusenskiftet, (Røkke og Celina satt ved nabobordet, hvis jeg ikke så feil), og da bestilte Axel biff tartar, (husker jeg), så denne rakfisk-tartaren er muligens Axel sin kreasjon, (hvis jeg skulle tippe):

    axel sin rakfisk tartar

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/644205812313979

    PS 4.

    Det kan muligens også ha vært han Barek, (eller hva han heter), som klemmer hu Ann Noel Southworth, øverst i bloggposten, som har lagd den rakfisktartaren, i PS-et overfor.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er muligens Axel, som står i bakgrunnen, på det øverste bildet, og kokkelerer:

    axel som kokkelerer

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/772595412808351

    PS 6.

    Dette er muligens også Axel, (hvis jeg skulle tippe):

    også axel vel

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/795320180535874

    PS 7.

    Axel poserer for fotografen, (må man vel si):

    axel poserer for fotografen

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/729359783798581/?type=3&theater

    PS 8.

    Grunnen til at min mormor Ingeborg, var så begeistret, for Axel sine kokke-ferdigheter, (rundt årtusenskiftet).

    Det kan kanskje ha vært på grunn av.

    At Axel hadde en sånn ‘restaurant-opplevelse-dag’, (som han ikke inviterte meg på), på Torshov, (i Oslo).

    Han inviterte en del folk, fra slekta, (blant annet bestemor Ingeborg og vår søster Pia vel).

    Til å få spise gratis, på Vertshuset Oskar Braaten, (hvor Axel var kokk/kjøkkensjef, på den tida).

    (Dette var muligens i forbindelse med, et teater-besøk, på Nasjonalteateret.

    For de samme slektningene/kvinnfolka.

    For å si det sånn).

    Og da ble kanskje bestemor Ingeborg så fornøyd, (med maten og teater-forestillingen), at hu seinere syntes, at Axel, burde ha et eget kokke-program, på TV.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Peter Ancona er Axel sin stebror, (Axel sin stemor Mette Holter sin eldste sønn), som er kanskje 15-20 år eldre enn Axel, og likevel så kaller visst Peter Ancona Axel for: ‘Storebror’, på Axel sin amerikanske samboer-dame sin Facebook-vegg, (forstå det den som kan):

    peter ancona hm

    https://www.facebook.com/ann.vestgren

    PS 10.

    Peter Ancona har blant annet enn datter, som heter Camilla, (som jeg husker, fra begynnelsen av 90-tallet), som er nesten like gammel som Axel.

    (Hvis jeg hadde noen grillpølser, (fra OBS), i kjøleskapet, når jeg leide et rom, av Mette og Axel sin far Arne Thomassen, (noe jeg gjorde studieåret 1990/91).

    Så hendte det, (ihvertfall en gang), at Mette Holter rappa de grillpølsene, (min daværende arbeidsgiver OBS Triaden pleide å selge ti-pakninger med grillpølser, for cirka ti kroner), og stekte de, (på en elektrisk grill hu hadde), til Peter sin datter Camilla, og hennes lillebror.

    Og det året, så var Axel, bare 11-12 år, vel.

    Og Camilla var kanskje 4-5 år.

    (Noe sånt).

    Så Peter har en datter, som er kun 6-7 år yngre, enn Axel.

    Så Peter kunne nesten vært faren til Axel, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Axel har muligens lagd mat for Bill Clinton:

    axel bill clinton

    https://www.facebook.com/CafeSkansen/photos/a.561733520561209.1073741825.121670977900801/912866915447866

  • Jeg sendte enda en e-post om Oskar Braaten


    Gmail – Oskar Braathen/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rimi-møte hos Gilde i 2000 eller 2001/Fwd: Dattera til Hagen





    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>





    Oskar Braathen/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rimi-møte hos Gilde i 2000 eller 2001/Fwd: Dattera til Hagen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Sat, Mar 15, 2014 at 7:33 PM



    To:
    Kontakt <kontakt@dattera.no>


    Cc:
    firmapost.gn@gilde.no, ica@ica.se, post@canica.no, anne-kathrine.skodvin@ica.no, post@oslogrisen.no, Magne Winnem <magne@winnem.no>


    Hei igjen, jeg ble aldri invitert til å spise, på Oskar Braathen. Men jeg har jobba med fikse PC-en der en gang. For Axel ringte meg, (på den tida, som han var kjøkkensjef der, og danske Peter var restaurantsjef). Og da dro jeg med PC-en deres til en PC-butikk i Bentsebrugata, og fikk dem til å bytte strøm-forsyningen, på den PC-en. Så jeg syntes at Axel og dem burde ha spurt meg, når de skulle ha ny web-design, for den restauranten. Siden jeg driver og jobber med det, som på for eksempel www.posegodt.net. Men men. Mvh. Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2014-03-15 18:58 GMT+00:00 Subject: Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rimi-møte hos Gilde i 2000 eller 2001/Fwd: Dattera til Hagen To: Kontakt <kontakt@dattera.no> Cc: firmapost.gn@gilde.no, ica@ica.se, post@canica.no, anne-kathrine.skodvin@ica.no, post@oslogrisen.no Det var også noe morsomt, som jeg huska fra Fru Hagen, (på midten av 90-tallet, den gangen). Og det var at jeg sa til søstera mi, (må det vel ha vært), at: ‘Vet du hva den mannen tjener, eller’. (Om Magne Winnem). For da hadde Magne Winnem slutta som butikksjef i Rimi. Og begynt å jobbe med noe data-greier, vel. (Muligens på IT-akademiet, mener jeg å huske). Og da var ganske mye prat og musikk der, (på Fru Hagen). Men likevel så var det ei blondinne, som snudde seg, (og så på Magne Winnem), da jeg snakka om hvor mye han tjente. Snakk om gold-digger-sted. Men men. Bare en morsom historie, som jeg tenkte på nå. Mvh. Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2014-03-15 18:36 GMT+00:00 Subject: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Rimi-møte hos Gilde i 2000 eller 2001/Fwd: Dattera til Hagen To: Kontakt <kontakt@dattera.no> Cc: firmapost.gn@gilde.no, ica@ica.se, post@canica.no, anne-kathrine.skodvin@ica.no, post@oslogrisen.no Hei, I tilfelle at broren min Axel ikke skal drive Oskar Braaten lenger, nå som det skal bli Grisen. Så er det mulig at ‘den norske Jamie Oliver’, (som bestemor Ingeborg kalte han), kan fristes, til å begynne å jobbe, på Dattera til Hagen, eller Kjøkkenhagen, eller noe sånt. Axel er på Facebook: https://www.facebook.com/axel.thomassen.7 Bare noe jeg tenkte på her, mens jeg dreiv å sendte e-poster til dere. Mvh. Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2014-03-15 17:58 GMT+00:00 Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Rimi-møte hos Gilde i 2000 eller 2001/Fwd: Dattera til Hagen To: Kontakt <kontakt@dattera.no> Cc: firmapost.gn@gilde.no, ica@ica.se, post@canica.no, anne-kathrine.skodvin@ica.no Hei, ok, jeg syntes at det var litt rart, at vi Rimi-butikksjefene, skulle dra på et sted, som het Dattera til Hagen. Når eieren av Rimi, (på den tida), også het Hagen, (og hadde døtre). Men da var det ikke noe sammenheng, da. Jeg så nå på Google Maps at dere holder til ved Grønland T-banestasjon. Så da kunne jeg jo ha parkert i parkeringshuset ved Gunerius der, og så gått bort til T-bane-stasjonen der. Det tenkte jeg vel såvidt på. Men jeg visste ikke hvor dere holdt til. Jeg har vært en eller to ganger på Fru Hagen, på Grunerløkka. (Dere hadde DJ osv., husker jeg). Jeg var det vel rundt 1995/1996, tror jeg, da jeg bodde på Ellingsrudåsen. Jeg husker at søstera mi Pia og Magne Winnem var med. Og muligens halvbroren min Axel. Det var vel min ide å dra dit vel. Har dessuten vært på Kjøkkenhagen, ved siden av, et par ganger. En gang på date, en uke jeg var på HV-rep og jobba som Rimi-butikksjef annenhver dag, siden jeg hadde en fersk assistent, (Stian Eriksen), som ikke klarte seg aleine. Og en gang sammen med søstera mi Pia og kusina mi Rahel Savoldelli, (fra Sveits/Tyskland), noen dager etter at mora mi døde, i 1999, (en sammenkomst som vel min lillesøster Pia tok initsjativet til. Noe sånt). Men alle disse gangene, så drakk jeg vel øl, tror jeg. Så hva poenget var med å kjøre fra Gilde, til Dattera til Hagen. Bare for å drikke kaffe eller melk, liksom. Nei, da er det ikke bytur, mener jeg. Når man har med bilen og må kjøre hjem eller til jobb, etterpå. Det var dårlig planlagt, av distriktstjef Anne Neteland, må man vel si. Og hu pleide å klagde på at jeg ikke planla personalmøtene bra nok, osv. Og at jeg ikke brydde meg om det sosiale, med de andre butikksjefene, i distriktet. Og så var det egentlig hu som var et surrehue. Så det er mye rart. Men det var bra å få oppklart det, at dere ikke har noe med døtrene til Rimi-Hagen å gjøre, da. Da får jeg prøve å søke videre etter deres e-post-adresser. Siden at Rimi-Hagen så litt redusert ut, på VG-TV, (var det vel), her om dagen, (må man vel si). Min yngre halvbror Axel kunne kanskje trengt litt mer ideer, på restauranten sin, på Torshov. (Det virker som at dere er flinke til sånt). Kanskje dere kunne hatt en Fru Bråten-restaurant, på Torshov, eller noe. Da hadde nok min halvbror Axel blitt fornøyd. Han burde blitt den norske Jamie Oliver, sa min mormor, en del år, før hu døde, i 2009. Så der har dere et tips. Mange takk for svar! Mvh. Erik Ribsskog PS. Jeg prøvde å finne e-post-adressen til min halvbrors restaurant nå. Men den er visst allerede tatt over, og skal bli/har blitt til Grisen, så jeg nå: http://skjerioslo.dittoslo.no/restaurant-og-cafe/grisen-overtar-oskar-braaten#what:Restaurant%20og%20cafe 2014-03-15 15:22 GMT+00:00 Kontakt <kontakt@dattera.no>: > Hei, vi er ikke affiliert med noen av de nevnte Hagene. > Fru Hagen og Dattera til Hagen ble startet av en person med Hagen til > etternavn. > Men som ikke er i familie med noen av de du nevner. > > Mvh > > Lars > > —–Opprinnelig melding—– > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] > Sendt: 15. mars 2014 01:38 > Til: Kontakt > Kopi: firmapost.gn@gilde.no; ica@ica.se; post@canica.no; > anne-kathrine.skodvin@ica.no > Emne: Re: Oppdatering/Fwd: Rimi-møte hos Gilde i 2000 eller 2001/Fwd: > Dattera til Hagen > > Hei, > > ok, det er mulig at de sa det, at de ville ha mjølka gratis, for det fikk > de, på Rimi. > > (Og at de ville ha gratis påfyll, i mjælke-mugga). > > Jeg synes at det var dårlig, at de ikke ble med meg, på Rimi Kalbakken. > > Så kunne de ha sitti og skravla, inne på spiserommet der. > > Og så kunne de ha ført opp mjelke-kartongene på eget forbruk, på svinnlista. > > Så hadde Rimi spart på sosialbudsjettet. > > Og så kunne de ha varma innmaten, (fra Gilde), i en grill-microbølgeovn, som > vi hadde der. > > Like bra som på Dattera til Hagen! > > Jeg har forresten en bror, som heter Axel Thomassen, som er restaurantsjef, > på Oskar Braaten, (på Torshov). > > Så vi burde kanskje ha dratt dit. > > Men å parkere på Torshov, det er ikke lett, det heller. > > Og så på jobb, etter det. > > Det hadde vel bare blitt stress, tenker jeg. > > Men takk for svar! > > Jeg får prøve å finne e-post-adressen til dattera til Rimi-Hagen, på en > annen måte. > > Hvorfor heter disse utestedene Fru Hagen og Dattera til Hagen, osv? > > Menes det Rimi-Hagen, Porno-Hagen, eller Carl I. Hagen. > > (For å si det sånn). > > Mvh. > > Erik Ribsskog > > > 2014-03-15 0:19 GMT+00:00 Kontakt <kontakt@dattera.no>: >> Hei Erik! >> Ettersom dette er så lenge siden, har vi ingen oversikt over dette. >> Beklager. >> >> Med vennlig hilsen; Lars >> >> —–Opprinnelig melding—– >> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] >> Sendt: 14. mars 2014 23:37 >> Til: kontakt@dattera.no >> Kopi: firmapost.gn@gilde.no; ica@ica.se; post@canica.no; >> anne-kathrine.skodvin@ica.no >> Emne: Oppdatering/Fwd: Rimi-møte hos Gilde i 2000 eller 2001/Fwd: >> Dattera til Hagen >> >> Hei, >> >> de bestilte nok en eller to mugger mjælk, hvis jeg skulle tippe. >> >> Også sa de muligens, at de jobba for Norsk Gallup, (eller noe >> lignende), og at de skulle teste forskjellige forbruksvarer. >> >> Og brukte det som unnskyldning, fordi at de satt og gomla i seg kalde >> pølser, fra noen Gilde-bæreposer, liksom. >> >> Kanskje det er lettere å huske da, tenkte jeg. >> >> Ei av dem sa kanskje det, at hu nå skulle kalle seg ‘Anne på landet’, >> siden hu hadde vært på Gilde, (i Groruddalen), osv. >> >> Dere får vel en del restaurant-gjester innom, (tenker jeg). >> >> Så det er vel ikke så lett å huske, hvis det ikke er noe spesielt, som >> kjennetegner dem liksom. >> >> Noen kom kanskje litt seint, og klagde på at de at de hadde fått bulk >> i bilen, siden de kræsja, mens de prøvde å finne det. >> >> Og andre ble kanskje mobba, siden de hadde parkert dumt. >> >> Noe sånt. >> >> Mvh. >> >> Erik Ribsskog >> >> >> ———- Forwarded message ———- >> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> >> Date: 2014-03-14 21:16 GMT+00:00 >> Subject: Rimi-møte hos Gilde i 2000 eller 2001/Fwd: Dattera til Hagen >> To: firmapost.gn@gilde.no >> Cc: kontakt@dattera.no, ica@ica.se, post@canica.no, >> anne-kathrine.skodvin@ica.no >> >> >> Hei, >> >> jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001. >> >> Og vi hadde et butikksjefmøte hos dere, og vi butikksjefene fikk en >> pose eller to, med Gilde-pølser og sånn, (husker jeg). >> >> Og så skulle vi dra videre til Dattera til Hagen, sa vår distriktsjef >> Anne Neteland. >> >> Men jeg visste ikke hvor dette var. >> >> Og jeg ville ikke kjøre uforsiktig, nede i Sentrum. >> >> (Man kunne ikke se i butikkvinduer og sånn, (mens man kjørte), lærte >> jeg, da jeg tok lappen). >> >> Så jeg dro bare på jobb, (på Rimi Kalbakken), etter å ha sendt en >> ‘forklarings-epost’, til Anne Neteland. >> >> Men Dattera til Hagen de fikk nok en gjeng innom, som satt og spiste >> kalde Gilde-pølser der, og som bestilte melk og sånn. >> >> (Siden vel alle kjørte. >> >> Så hva som var poenget, det veit jeg ikke, for å sitte sånn og drikke > melk. >> >> Når man er vant til å drikke øl liksom, på byen. >> >> Nei det blir vel mer som i Islamabad, (eller Grønland), enn Oslo og >> Norge, for å si det sånn. >> >> Nå bor jeg i England, og blir tullet med av the Jobcentre. >> >> De stopper noen ganger trygda mi, og jeg må gå uten mat, i ukesvis. >> >> Jeg får noen ganger illebefinende, og må leite etter mynter, på gata, >> noen ganger. >> >> Så jeg lurte på om dere hadde noe mer god Gilde-mat, til meg? >> >> Og når var vi hos dere, sånn at Dattera til Hagen, kanskje skjønner, >> hvilken gruppe, (som hadde bæreposer med kjøttmat med seg, på >> diskoteket), som jeg mener. >> >> På forhånd takk for eventuell hjelp! >> >> Mvh. >> >> Erik Ribsskog >> >> >> ———- Forwarded message ———- >> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> >> Date: 2014-03-14 11:38 GMT+00:00 >> Subject: Dattera til Hagen >> To: kontakt@dattera.no >> Cc: post@canica.no, ica@ica.se, anne-kathrine.skodvin@ica.no >> >> >> Hei, >> >> jeg lurte på hva dattera til Rimi-Hagen het igjen. >> >> Jeg jobbet som butikksjef, i Rimi, fra 1998 til 2002. >> >> Og i 2001, så vant jeg en konkurranse som het Rimi Gullårer, (en >> konkurranse for butikksjefer, i Rimi). >> >> Og jeg bor nå i England, og min slekt vil ikke sende meg papirene >> mine, hit til England. >> >> Har prøvd å skrive til Rimi-Hagen for å få kopi av disse brevene. >> >> Men nå er jo han mer død enn levende, (etter diverse helse-problemer), >> virker det som. >> >> Så hva heter dattera hans igjen, lurte jeg på. >> >> Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001. >> >> Så var jeg på butikksjef-møte, i Anne Neteland sitt distrikt. >> >> Vi møttes på Gilde, (i Østre Aker vei, eller noe sånt), og så skulle >> vi kjøre, til dere, (Dattera til Hagen). >> >> Men jeg visste ikke veien, så jeg dro bare rett på jobb, (etter å ha >> sendt Anne Neteland en tekstmelding). >> >> Men dette fikk jeg klage på seinere. >> >> Hvor pakerer man, hvis man skal feste, (uten å drikke), hos dere? >> >> Hvor holder dere til på Grønland? >> >> Mvh. >> >> Erik Ribsskog >> >> > >

  • Min Bok 5 – Kapittel 191: Mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

    Jeg jobba jo som butikkleder, i Rimi, fra 1994 til 2004.


    Altså i ti år, da.


    Og en viktig del av jobben, det var å bekjempe svinn, da.


    Svinnet burde ikke være på mer enn en prosent av omsetningen.


    For hvis svinnet var noe særlig høyere, så var det ikke så enkelt, å få butikken, til å gå med overskudd, da.


    (Selv om det vel kunne hende.


    Det var ikke umulig å få butikken til å gå med overskudd, selv om man hadde to prosent svinn, (for eksempel).


    Men da burde ting som utgifter til lønninger og reparasjoner og så videre, ligge lavt, da.


    For å si det sånn.


    Selv om det også var disse hemmelige rabattene, som for eksempel butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, nevnte, (på den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998), da.


    Så egentlig, så var budsjett-møtene, (i Rimi), mellom butikksjefene og distriktsjefen, som noe tullball, (mer eller mindre, ihvertfall).


    For Rimi, de fikk jo rabatter, fra leverandørene, siden det var et så stort firma.


    Men disse rabattene, de ble holdt skjult, for butikksjefene, da.


    Så da ble det vel kanskje litt vanskelig, (må man vel si), å ta disse budsjett-møtene helt på alvor, da.

    For å si det sånn).



    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Broren min Axel, han gikk jo på kokkeskole, på den tida, som jeg flytta, til St. Hanshaugen.


    (Og han hjalp meg jo til og med med flyttinga.


    Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, av denne boken).


    Og etterhvert, (når det begynte å nærme seg årtusenskiftet, må det vel ha vært), så begynte jo Axel, å jobbe som kokk, på restauranten Oskar Braaten, på Torshov.


    Under sin danske sjef, (som han også delte leilighet med, de føste årene, etter at han flytta hjemmefra, var det vel), Peter Mejlhus, (som var restaurantsjef), da.


    Og som kokk, på restauranten Oskar Braaten.


    Så hadde Axel ansvaret for regnskapet, for kjøkkenet, på utestedet, da.


    (Fortalte han meg en gang.


    Rundt årtusenskiftet, en gang, må det vel ha vært).


    Og det som jeg husker best, fra det Axel fortalte.


    Det var at han aldri hadde noe svinn.


    (Forklarte han, da).


    Og dette undret meg litt, husker jeg.


    For hvordan kunne dette være mulig, liksom?


    Havnet for eksempel alle matrestene oppi en slags ragu-rett, (en type rett, som vi noen ganger fikk servert, under førstegangstjenesten, på Terningmoen, husker jeg), som ble solgt som dagens rett?


    Med både fiskerester og kjøttrester, (og så videre), oppi gryta?


    Hm.


    Hva vet jeg.


    Dette lurer jeg vel litt på enda, hvis jeg skal være ærlig.


    Men nå har jo ikke jeg jobbet noe, i restaurant-bransjen, da.


    Jeg har jo bare jobbet, i matbutikker, for det meste.


    Så jeg kan ikke si noe om, hva som er vanlig å ha, av svinn, i kroer og sånt, da.


    Det har jeg ikke noe særlig kunnskaper om, dessverre.


    For å si det sånn.


    Så sånn er det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    En annen ting som jeg kom på nå.

    Når det gjaldt Axel.

    Det var at en jul, da jeg hadde den svarte Sierra-en min, (mener jeg å huske).

    (En bil som jeg jo hadde, fra slutten av 1998 og som jeg avskiltet, like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002, var det vel).

    Så fikk Axel meg, til å kjøre oppom restauranten Oskar Braaten, på Torshov, (husker jeg), på et tidspunkt, som denne restauranten, var stengt, vel.

    (Så dette kan vel kanskje ha vært om kvelden.

    På enten en hverdag eller en søndag.

    Noe sånt).

    Axel fikk meg til å parkere, like ved restauranten han jobba, (på Torshov), da.

    Og så låste han seg inn, i restauranten.

    (Mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).

    Og så henta Axel et kniv-sett, (som bestod av ganske store kjøttkniver og sånn), da.

    Som han ville gi i julegave, til søstera vår Pia, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg vet ikke om det ble noe av, at Axel ga dette kniv-settet, i julegave, til Pia.

    Men jeg mener ihvertfall å huske, at Axel visste meg et sånt kniv-sett, da.

    (Og prata om å gi dette kniv-settet, i julegave, til Pia.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Etter at han fikk meg til å kjøre han opp, til restauranten han jobba på, (på Torshov), da.

    En gang, som han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten også sånn, at Axel sin danske sjef Peter.

    Han pleide å gå ut en del, på utestedet Belfry, i Lille Grensen, (husker jeg).

    Og en eller to ganger.

    Så dro Axel meg med, for å drikke sammen med Peter, på Belfry, da.

    (Dette må vel ha vært rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på.

    Noe sånt.

    Og på en, (eller om det var flere), lørdagskvelder, vel.

    Siden jeg jo jobba som butikksjef, på den her tida.

    Så var lørdagene omtrent den eneste dagen, som jeg kunne drikke og feste, da.

    Siden jeg hadde fri på søndagene, da).

    Og Peter, (som vel heter Mejlhus, til etternavn, mener jeg å ha sett, på nettet).

    Han husker jeg at stod og spilte biljard, i et rom ganske langt inne, (i kjelleren), på Belfry, da.

    (En eller annen lørdagskveld, vel).

    Og Peter han hadde også ei dame der, (husker jeg).

    Og hu var vel muligens engelsk, (hvis jeg skjønte det riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare Axel, som dro meg med, til Belfry.

    (Som forresten er en pub, som vel nesten kunne ha vært i England, og hvor mange av stamgjestene vel er britiske).

    David Hjort, han dro meg også med, til Belfry, en gang.

    En sommer, rundt årtusenskiftet, (må det vel ha vært), da hans lillebror, fra Danmark, var på besøk, i Norge, (husker jeg).

    David Hjort, han gjorde et poeng av det, at damene i kjelleren på Belfry, hadde kikket beundrende, på hans unge lillebror, (husker jeg).

    Som på den her tida, bare var 15-16 år, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til at jeg husker, hvor gammel som David Hjort sin lillebror var.

    Det var fordi, at David Hjort spurte meg, (før lillebroren dro på ferie, til Norge, da).

    Om lillebroren hans, kunne få jobbe litt, (med å stable varer og sånn), på Rimi Nylænde, (hvor jeg jo jobbet som butikksjef, på den her tida).

    Jeg sa at det var greit.

    For dette var jo i sommerferien.

    Og da ville det vel vært greit, å hatt en ekstra ferie-vikar, (tenkte vel jeg).

    Men når det gjaldt medarbeidere.

    Så var det forskjell, på om de var over eller under atten år, da.

    For de som var over atten år, de måtte også lære å sitte i kassa, da.

    Men de som var under atten år, de fikk ikke opplæring, i kassa, da.

    Siden at medarbeiderne, måtte være over atten år, for å ha lov til å sitte i kassa, og selge øl, da.

    Og at David Hjort sin danske lillebror.

    (På 15-16 år).

    Jobba noen vakter, med å stable varer, en sommer rundt årtusenskiftet.

    Det ble vel bare som noe morsomt, tenkte vel jeg.

    Så jeg sa at det var greit, da.

    Men da denne ‘drengen’ dukket opp, i Norge.

    Så hørte jeg ikke noe mer, om at denne ‘danske dreng’, ønsket å jobbe noe, (på Rimi Nylænde), da.

    Så hva som egentlig skjedde, siden broren til David Hjort ikke skulle jobbe, på Rimi Nylænde, likevel.

    Det veit jeg ikke.

    Men det vet vel antagelig David Hjort.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette med at lillebroren til David Hjort skulle jobbe.

    Det ble vel kanskje litt rart.

    Siden jeg jo hadde spurt min egen lillebror, (nemlig Axel).

    Om han hadde mulighet til å jobbe noe, på Rimi Nylænde, sommeren før, (var det vel).

    Men det ville ikke Axel, da.

    Siden han ikke hadde lyst til å sitte i kassa, (men bare ønsket å jobbe med å stable varer), da.

    (Noe jeg vel muligens har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så jeg turte ikke å ansette Axel, på Rimi Nylænde, da.

    Siden han ikke ville sitte i kassa, (enda han var over atten år), da.

    (Sommeren 1999, må vel det her ha vært.

    Og Axel ble jo født høsten 1978.

    Så han var vel 20 år gammel, sommeren 1999, da.

    Noe sånt).

    Og jeg forestilte meg vel det, (på den her tida), at Axel muligens ville ta det ille opp.

    Hvis David Hjort sin lillebror, hadde fått lov til å jobbe, på Rimi Nylænde.

    Og sluppet å sitte i kassa, da.

    (Siden han var under atten år.

    Og ikke hadde lov, til å sitte, i kassa, da.

    Men jeg var ikke sikker på, om Axel kom til å skjønne dette.

    Eller om han kanskje ikke ønsket å skjønne det.

    At folk som er under atten år, ikke har lov, til å sitte, i kassa).

    Men jeg syntes ikke at jeg kunne styre Rimi Nylænde, etter hva Axel syntes, liksom.

    For Magne Winnem, han sa jo det, (like etter at han ansatte meg, på Rimi Munkelia, i jule-permen min, fra førstegangstjenesten, i 1992).

    At i Rimi, så skulle alle liksom kunne jobbe med alt, da.

    Så jeg kunne nesten ikke ha en 20-åring, (nemlig Axel), i butikken, som ikke ville sitte i kassa da, (syntes jeg).

    Selv om det var snakk om broren min, da.

    For da hadde jeg nok muligens fått sparken, (av sjefene oppover i systemet, i Rimi), mistenkte jeg.

    Noe sånt).

    Så jeg sa at det var greit, at David Hjort sin lillebror, jobba litt, med å stable varer, sommeren år 2000 da, (må det vel ha vært).

    Men David Hjort sin lillebror, han dukka altså ikke opp, på Rimi Nylænde, for å jobbe, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg skrev om ovenfor, så hendte det, noen ganger, at folk som Axel og David Hjort, dro meg med, til puben Belfry, (i Lille Grensen), rundt årtusenskiftet.

    Men Belfry, det var egentlig ‘mitt’ utested, da.

    (Syntes jeg, ihvertfall).

    For jeg holdt jo med Everton.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, de årene som jeg bodde, i Oslo.

    (Før mora mi døde, i 1999, og jeg fikk drøye hundre tusen, etter henne.

    Siden hu hadde hatt en slags livsforsikring, da.

    Og da kjøpte jeg meg blant annet parabolantenne, husker jeg).

    For der jeg bodde, (i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen), så var det et litt gammeldags antenneanlegg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg fikk vel bare inn cirka 8-10 TV-kanaler der.

    (Noe sånt).

    Så før jeg fikk meg parabolantenne, så hadde jeg altså ikke mulighet, til å få inn kanaler, som viste engelsk fotball, da.

    Så det hendte en gang i blant.

    Hvis Everton sine kamper, ble visst, på Sky Channel, (eller Canal+, for eksempel).

    (På søndager oftest, vel.

    Siden jeg jo hadde fri, fra jobben min, på søndager, da).

    At jeg dro til puben Belfry, (og seinere også til Sportsbaren, i Rosenkrantzgata vel, da dette utestedet dukket opp, seinere på 90-tallet), da.

    For å se på disse TV-sendte Everton-kampene, da.

    Jeg husker for eksempel at jeg så en kamp, mellom Everton og Manchester United, på Belfry.

    Og det var etter at Everton hadde kjøpt spillere, som Dacourt og Materazzi, og så videre, da.

    (Dette var vel muligens en av Walter Smith sine første kamper, som Everton-manager.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og han hadde brukt cirka 20 millioner pund, (var det vel), på spillere.

    Før denne sesongen, da.

    Så det var en litt optimistisk stemning, (vil jeg tippe på i hvertfall), blant de som holdt med Everton, på den her tiden, da.

    Siden Walter Smith liksom drev og bygget opp et nytt og spennende lag, (med en del nye profiler da), må man vel si.

    Og jeg sjekket på Wikipedia nå.

    Og Materazzi, han spilte visst bare i Everton, sesongen 1998/99.

    Så denne nevnte Everton-kampen, den var vel antagelig en av de første kampene, i den sesongen, som startet høsten 1998, da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg sa, på #quiz-show, (på irc), etter å ha sett denne nevnte kampen, på Belfry, at jeg trodde det, at dette Everton-llaget, (som var et relativt nytt lag, må man vel si, på den her tiden), kom til å bli bedre, når de ble litt mer samspilte.

    Men da lo #quiz-show-op SirSirSir av meg, (husker jeg).

    Og syntes at dette, som jeg hadde sagt, var ustyrtelig morsomt, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde kanskje drukket noen halvlitere, mens jeg så på, denne fotballkampen.

    Det er mulig.

    Og det var kanskje en stund, (før det her), siden jeg hadde sett Everton spille, på TV.

    Det var kanskje ikke siden Everton vant FA-cupen, året 1995.

    (Mens jeg fortsatt bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    En tid som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    For da husker jeg at jeg så Everton-spilleren Daniel Amokachi score to mål, mot Tottenham.

    Og at Paul Rideout, (var det vel), scorte vinnermålet, mot Manchester United, i finalen.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så jeg var kanskje litt oppglødd, da.

    Over å ha endelig få sett Everton spille, i en TV-kamp, igjen.

    For da jeg vokste opp, på 70- og 80-tallet.

    Så ble jo de TV-sendte Everton-kampene som oftest visst på NRK.

    Som jo er en kanal, som omtrent alle, i Norge, har.

    Så jeg savnet det litt, på 90-tallet.

    (For å være ærlig).

    At NRK, slutta å vise tippekamper, fra den øverste divisjonen, i England, da.

    Jeg fikk jo Canal+ etterhvert.

    (Etter at jeg fikk de pengene, fra livsforsikringen til mora mi).

    Men jeg husker det, at jeg syntes, at det ble noe litt sterilt over å se disse fotballkampene, i digitalt format, (hjemme i den ganske lille Rimi-leiligheten min), da.

    Og jeg syntes også at fotballkommentatorene, på Canal+, var litt kjedelige, (å høre på), husker jeg.

    Hvis ikke det bare var meg, som var mer stressa, rundt årtusenskiftet, enn det jeg hadde vært, på 70- og 80-tallet, da.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.