http://www.bdb.no/bedriftsinfo/Vertshuset_Oskar_Braaten_AS/Roller
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
Det nye hovedkortet, til den stasjonære PC-en min.
Bare noe jeg tenkte på.
Så etter det her, så begynte jeg å kikke på nettstedene, til nettbutikker, som MPX.no, (heter de vel), og Komplett.no da, (husker jeg).
Og jeg kjøpte blant annet en trådløs router da, høsten 2003.
(Siden jeg jo da hadde to pc-er.
Etter at jeg hadde fått meg den Toshiba-laptopen).
Så jeg hadde to pc-er og trådløst nettverk, oppe og kjøre, i Rimi-leiligheten min, høsten 2003, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at jeg diskuterte, med Magne Winnem, (på telefon vel), om hvordan mp3-spiller, som jeg skulle kjøpe.
(For jeg hadde jo da ganske nylig begynt å jobbe, på Rimi Langhus, igjen.
Og Langhus, (eller Vevelstad, som togstasjonen het), det stedet lå jo cirka en halvtimes kjøretur, med tog, fra Oslo S, da.
Så jeg tenkte at jeg burde vel hatt meg en walkman, (eller en mp3-spiller), da.
Så slapp jeg å sitte og se dum ut, på toget, hele veien, til og fra Langhus, da.
Og jeg husker at jeg tenkte fram og tilbake, på hvordan mp3-spiller, som jeg skulle meg kjøpe, da.
Økonomen i meg, ville at jeg skulle kjøpe en billig mp3-spiller, til under tusen kroner, da.
Men på en sånn mp3-spiller, så kunne man bare ha cirka 10-20 sanger, da.
Så den ville jeg nok ganske raskt, ha blitt misfornøyd med, (forestilte jeg meg).
For det var to typer mp3-spillere, på markedet, på den her tiden, da.
(Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).
Nemlig de som brukte flash-minne vel, (sånn som minnebrikker).
Og de som brukte harddisker, vel.
Og de flashminne-mp3-spillerne, de var det ikke så veldig høy lagringskapasitet på, uansett om man kjøpte den dyreste, liksom.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og Ipod, den kostet bare cirka en tusenlapp mer, enn den billigste harddisk-mp3-spilleren, vel.
(Noe sånt).
Og Ipod, den hadde blitt skrytt opp i skyene, i de norske løssalgsavisene, da.
Siden den hadde et så brukervennlig display, da.
(Og også en kul design, da).
Så jeg tenkte det.
(Siden jeg jo var litt deppa, siden at jeg hadde måttet jobbe så mye ekstra, (på Rimi Langhus), i sommerferien, noen uker tidligere).
At nå slår jeg like godt på storetromma, med en gang, når jeg skal kjøpe meg mp3-spiller.
For ellers, (hvis jeg skulle ha gått forsiktig fram).
Så hadde jeg sikkert kjøpt meg en liten mp3-spiller først.
Og så en større seinere.
Men hvorfor ikke bare kjøpe den beste med en gang, tenkte jeg da.
Og så bestilte jeg meg en Ipod, fra Apple sin nettbutikk, da.
Og fikk den levert, på døra, fra DHL, (var det vel), en del dager seinere, da.
Og jeg måtte gå på Komplett sin butikk, i Møllergata, (var det vel).
For å kjøpe meg firewire-kort, (til den stasjonære PC-en min da), husker jeg.
For Ipod brukte firewire, for å kommunisere med PC-en, da.
Og da spurte de meg, i Komplett-butikken, om hvor jeg hadde fått tak i den Ipod-en min fra, da.
For det var lang ventetid, på å få kjøpt Ipod, i Apple sin butikk, i Oslo, da.
(Hvis jeg husker riktig).
Men det var bare å bestille, på nettet, da.
Og så kom Ipod-en, ganske raskt levert, fra USA da, (må det vel ha vært).
(Fant jeg ut, da).
Og da fikk jeg faktisk plass til hele mp3-samlingen min, på den Ipod-en da, (husker jeg).
Og det var ganske artig, (husker jeg at jeg syntes), å sette den Ipod-en på ‘shuffle’, da.
For da fikk jeg plutselig noen ganger høre nye sanger.
Som jeg ikke hadde hørt så mye på tidligere, da.
Av sanger som David Hjort, (for eksempel), hadde brent på en CD for meg, og sånn, da.
(Nemlig med et svensk band, som jeg ikke husker hva heter lenger nå, osv).
Så Ipod-en, den var et godt kjøp, husker jeg at jeg syntes selv.
Jeg fikk hele musikksamlingen min på den, da.
Og det var også fin lyd i den mp3-spilleren, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om jeg husker det, at displayet på Ipod-en, det ble ganske raskt litt ripet opp, da.
Siden jeg pleide å ha den i lomma, da jeg gikk fra Vevelstad togstasjon, og til Rimi Langhus, blant annet, (husker jeg).
For da hadde jeg den Ipod-en, i samme lomme, som husnøklene mine da, (må det vel ha vært).
Så den Ipod ble litt ripet, etter bare noen få uker, da.
Men jeg hadde noe som ble kalt for mobilskjerm-fiks, (eller noe lignende), liggende hjemme.
Som jeg brukte, for å fikset den skjermen etterhvert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
[hjelp.uio.no #862488] Sak lukket (Resolved): Fwd: [postmottak] Bachelor-grad i IT
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Feb 16, 2012 at 5:26 PM | |
|
To: studentinfo@admin.uio.no | ||
| ||
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/08/oskar-braaten-restauranten-som-broren.html
http://www.facebook.com/profile.php?id=100000065755432
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/08/oskar-braaten-restauranten-som-broren.html
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Enda mer om Peter, (maten er det antagelig Axel som har laget, inne på det ganske trange kjøkkenet der, på restaurant Oskar Braaten, på Torshov):
http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=1527759
PS 4.
Axel har vel jobbet som Mejlhus sin assistent/stedfortreder/nestsjef der, (på vertshuset Oskar Braaten), siden slutten av 90-tallet vel, (mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr%5C2002%5CBR2%5C2002017858-1.htm
Jeg har jo skrevet om min yngre halvbror Axel, som var autist, eller noe, og har gått på spesialskole, på Majorstua, i Oslo.
Han gikk også et år eller to, på Steinerskolen, i Akersgata/Ullevållsveien, i Oslo sentrum.
Så han var kjent i Oslo sentrum, for å si det sånn.
Han kjente nok Oslo sentrum like godt som sin egen bukselomme, eller noe, fra å reke rundt i Oslo sentrum, etter skolen, her og der, vil jeg nok tippe på.
Han gikk også på kokkeskole, på Helsfyr.
Og han var kanskje litt som Dustin Hoffman, i Rainman, (ihvertfall noen ganger), men kanskje ikke så ille.
Men men.
Og han hadde også svart belte i karate og kung fu da.
Og han hadde også mange kamerater og kjente, som bodde rundt omkring i Oslo.
Så det er kanskje ikke den beste kombinasjonen, å være tidligere spesialskoleelev pga. autisme eller hyperaktivitet, eller noe sånt.
Faren, (Arne Thomassen), og stemora, (Mette Holter), hans sa det var MBD, (Minor Brain Damage), som Axel hadde, da jeg flytta til Oslo, på slutten av 80-tallet, husker jeg.
Men Axel sa på Facebook, for et år eller to siden vel, at han aldri fikk noe diagnose.
Men likevel er det kanskje en litt dårlig kombinasjon, å la en (tidligere) spesialskoleelev, trene så mye karate og kung-fu, at han får svart belte, og i tillegg har han vel også trent mye vekter.
Men men.
Og han er liksom som en konge på byen, i Oslo.
Han er liksom kongen av utelivs-Oslo, og jobber også som leder på en restaurant da, Oskar Braathen, på Torshov.
Men det få folk kanskje vet, er at Axel også kan bli usynlig(!)
Vi var ofte på Studenten, et utested i Karl Johan.
Av en eller annen grunn, så ble dette nesten som et stamsted for oss.
Men Axel ville en del ganger dra meg med på Johns, i Universitetsgata vel, uten at jeg noengang forstod hvorfor vi dro dit.
For det var vel ikke noe på Johns som ikke også fantes på Studenten.
Men men.
Men en gang, så sjekka jeg opp en dame, på nettopp Johns da, var det vel.
Og da brukte Axel sine superkrefter, og ble usynlig, husker jeg.
For da gikk jeg og Axel ifølge med to damer, som jeg hadde blitt kjent med på Johns da, fra Johns og i retning Studenten.
Og jeg var på god vei til å få snøret i bånd, hos hu ene, husker jeg.
Før Axel ble usynlig da.
For det som skjedde da, var at Axel brøt ut av det laget/formasjonen, som vi var, og ble usynlig da.
Trodde han kanskje ihvertfall.
Og gikk opp på den andre siden, av hun som jeg spaserte ved siden av, og begynte å ‘kviskre’ noe ‘bak-snakkings’, i ‘auret’ hennes da, om meg da, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.
Jeg hørte ikke hva Axel sa.
Men jeg hørte at hu dama sa tilbake, til (den ‘usynlige’) Axel, at ‘jeg hører du sier det’, (eller noe sånt noe).
Og hu sa vel også at hvis hu ikke hadde hatt type, så hadde hu blitt med meg hjem, eller noe sånt, til venninna si da.
Som Axel vel ignorerte, da han ble ‘usynlig’.
Axel burde vel ha underholdt hu venninna, og spasert sammen med henne, istedet for å hviske baksnakking i øret på ‘min’ dame, liksom.
Men men.
Og dette skjedde også en god del ganger, vil jeg si, inne på selve Studenten.
At Axel gikk bort til, (ofte fine), damer, som jeg hadde begynt å prate med.
Så snakka han med de, og da mista de interessen for meg, og bare forsvant.
Axel var også veldig sånn macho.
Sånn at jeg husker, at en gang jeg og Axel, og han kamerat, Marijuano, fra Chile vel, gikk ut på byen.
Så husker jeg at noen damer, som gikk forbi, sa ‘sjekk gutta boys da’, eller noe.
Kanskje med et negativt tonefall.
Men jeg syntes også at jeg måtte være litt barsk da, for å henge med Axel liksom, siden han, (og også delvis kameratene hans), var så kule og tøffe da.
Men men.
Så superkreftene lever i beste velgående, i vår moderne verden, kan det virke som.
Ihvertfall er det nok noen som tror at slike hemmelige krefter finnes, kan det virke som, synes jeg, noen ganger.
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Han gutten med den hvite t-skjorta, det er Risto, sønnen til Grete Ingebrigtsen, dama som eier Løvås gård, og som var samboer med onkel Martin, da jeg ble forsøkt henrettet, på den gården, i 2005.
Så sånn var det.
Broren min, (eller halvbroren min. Vi har samme mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog), Axel Thomassen, er han i rød t-skjorte.
(Det er han som mora mi fødte i Larvik, i 1978, og som jeg lurer på om er sønn av han barnevakten, i Josefinegata der.
Men men.
Hvem vet).
Dette er hos bestemor Ingeborg i Nevlunghavn.
Jeg fikk låne bilen til tante Ellen vel, og da kjørte jeg og Axel og noen av ungene til Martin og Grete, til Stavern.
For det var festival der, husker jeg.
Og det var nesten slåsskamp, like ved der vi parkerte, med noen innvandrergutter osv., husker jeg.
Broren min Axel, driver nå resturanten Oscar Bråten, på Torshov.
Og er en kjent figur i Oslos uteliv, vil jeg tippe.
Han fester opp lønna si like fort som han tjener den, virker det som for meg.
Så han tar ikke livet så særlig seriøst.
Og er veldig ram på å sjekke damer.
Og hvis jeg sjekker damer, når vi er på byen, så pleier han å jage de vekk.
Har jeg forstått, når jeg har tenkt litt tilbake.
Så han vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Her er enda mer om vertshuset, som broren min driver:
http://vibb.no/Company.asp?CompanyID=1041&Name=Vertshuset+Oskar+Braaten
PS 4.
Broren min har en dansk sjef forresten, som heter Peder, (eller Peter).
Men han er heller ikke eieren.
Det er en annen kar.
De har også en eller to restauranter, ute på Bygdøy.
Blant annet Lanternen, som jeg husker at broren min har jobba på.
(Men de hadde visst skifta eiere igjen nå, så jeg, på nettsidene deres, i 2004).
Dette var rundt år 1999 vel, at broren min jobba der ute, og jeg kjørte han ut dit, noen ganger.
De som eide de resturantene, hadde visst også en restaurant, som het noe med -iaden.
Som jeg også tror lå ute på Bygdøy.
Men jeg husker ikke hva den heter.
Broren min har forresten gått kokkeskole, på Helsfyr, og drev kjøkkenet bra og økonomisk, husker jeg at han sa, med lite svinn osv.
Jeg vet ihvertfall ikke noe om at han tuller med maten.
Jeg så han jobba på Oskar Braaten der en gang, som kokk, da han danske Peter, var sjef.
Og da jobba Axel som en slave, på kjøkkenet, og lagde fire taco-retter, på en gang, var det vel, mens han prata osv.
Så jeg har lurt litt på, noen ganger, om Axel er som en slave.
Han klarer aldri å spare seg opp noen penger heller, enda det er veldig bra betalt.
Det er alltid bare jobbing og festing hele tida da, som det går i.
Så sånn er det.
Jeg var på byen, med Axel og Peter, en 17. mai.
Og da dro de meg med, på et sted som het Seamen.
Først var jeg på fest hos David Hjort og dama hans Linn, og dem, ute ved IKEA der, på Billingstad, heter det vel.
Det her må vel ha vært 17. mai, år 1999 kanskje(?)
Eller 17. mai år 2000, tenker jeg kanskje at det kan ha vært.
Og da, så var ei av serviteringsdamene, som jobba sammen med Peter og Axel, med.
Ei norsk dame, fra Oslo Vest, tror jeg.
Og hu helte en øl, over han Peter.
Vi prata om tips, sånn tilfeldig, og hun sa bare, at hun pleide å vise fram utringningen sin, så fikk hu tips.
Eller hun sa ikke det, hun sa, ‘jeg gjør bare sånn jeg’, og så lente hun seg framover, og viste fram puppene og utringningen sin da.
Og hun hadde en fin utringning, så da merka jeg det, at da fikk man lyst til å gi tips.
Bare fleiper.
Men jeg tenkte, at jeg det var ikke et passende tema, å prate om puppene hennes, så jeg trakk meg litt tilbake.
Men så vet jeg ikke helt hva som skjedde.
Men noen minutter etter, så tømte hu dama, en halvliter, over hue på sjefen sin, han dansken, Peter, mens vi satt der.
Og da skulle Axel også hjem.
Så da var kvelden ødelagt for de.
Så Axel var nærmere Peter, enn meg.
De delte også en leilighet, på, hva heter det, det heter kanskje Majorstua der.
Eller Homansbyen.
Jeg husker ikke helt.
Uranienborg?
Jeg har glemt hva det heter nå, men det var vel på Majorstua vel, at de delte en leilighet.
Men da var det ikke sånn, at da ble Axel med meg, videre på byen, for å feire 17. mai.
Neida, da overlot han meg alene.
For hun servitørdama gikk jo hjem og.
Og da, så tok Peter og Axel taxi hjem da.
Så Peter og Axel, de var omtrent som Fanthomas og Christoffer, vil jeg si.
Selv om kanskje ikke Peter og Axel var homo.
Men at Peter liksom dominerte over Axel, på samme måte, som Fanthomas dominerte over Christoffer da, for å forklare det sånn.
Så jeg har lurt på om Axel er noe slags illuminati-slave.
Hvem vet.
Men det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.
Så sånn er vel det.
Mvh.
Erik Ribsskog