
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:

På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):

PS 2.
De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):

PS 3.
Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):

PS 4.
Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:

PS 5.
Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.
(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.
For å si det sånn).
Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.
Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.
(For å si det sånn).
Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.
Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:

PS 7.
Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.
Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.
Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.
(Og muligens også flere kjede).
Så dette er ikke bare en kjede.
Men såvidt meg bekjent.
(Jeg har bodd mange år i England.
Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).
Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.
Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.
Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).
Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
PS 8.
Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.
Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.
(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:

PS 10.
Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):

PS 11.
Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:

PS 12.
På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):

PS 13.
Her er mer om dette:

PS 14.
Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:

PS 15.
Her er mer om dette:

PS 16.
Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.
(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.
For å si det sånn).
Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.
Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.
Før de festa den nye kortautomaten der.
(For å sånn det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
På Burger King Klingenberg.
Så er det sånn.
At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).
Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.
Når de skulle ta seg brus.
Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:

PS 19.
Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):

PS 20.
Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:

PS 21.
Her er mer om dette:

PS 22.
Enda mer om dette:

PS 23.
Og enda mer om dette:

PS 24.
Og enda enda mer om dette:

PS 25.
Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.
(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).
Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.
Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).
Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).
Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.
Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.
Så jeg var litt lei av bofelleskap.
Og jeg åt derfor på rommet mitt.
Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.
Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.
Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).
Og det var god og billig (og sunn) mat.
(Må jeg si).
Noen mener kanskje, at man må varme maten først.
Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.
Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.
(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.
Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.
Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).
Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Man kan se (på bildet i PS 24).
At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).
Og det høres kanskje fristende ut.
Men jeg har lest bak, på de pakkene.
At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.
Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.
(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.
Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.
For å si det sånn).
Så derfor skyr jeg det merket litt.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):

PS 28.
Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):

PS 29.
Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.
(På bildet overfor).
Så kan man se at det står: ‘EF’.
Og de har tulla med meg.
For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).
(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.
Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.
Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.
Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).
Må man vel si).
Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.
(Sånn som jeg husker det).
Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).
Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.
Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.
For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.
Og i den kofferten, så lå den permen min.
Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.
(For å prøve å rydde opp i livet mitt.
Må man vel kalle det).
Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.
(Av en eller annen grunn).
Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.
For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.
Så det hører ikke hjemme noen steder.
(Vil jeg si).
Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.
(Sommeren 1988).
Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).
(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.
Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.
Hm.
At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.
Noe sånt).
Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.
(Mener jeg å huske).
Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:

PS 31.
Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):

PS 32.
Her er mer om dette:

PS 33.
Og enda mer om dette:

PS 34.
Og enda enda mer om dette:

PS 35.
Det har tidligere skjedd meg noe lignende.
Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.
Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.
Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.
(For å si det sånn).
Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.
(Av de slagene som skal være ferdig stekt).
Det kan man kanskje lure på.
Man må vel si at det er besynderlig.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/
PS 37.
Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):

PS 38.
Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):

PS 39.
Det var forresten sånn.
(Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).
At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.
(For jeg skulle begynne å studere igjen).
Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.
Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.
Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.
Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.
Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.
(Njål var også butikkleder.
For å si det sånn).
Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.
(Av en eller annen grunn).
Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.
Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.
(For å si det sånn).
Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.
Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.
Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.
Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.
(Må jeg si).
Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.
(Må man vel si).
Men det er mulig, at mora hans døde.
(Eller noe lignende).
Hm.
Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.
(Tenker jeg nå).
Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Vasken på lugaren var tett:

PS 41.
Her er mer om dette:

PS 42.
De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:

PS 43.
TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):

PS 44.
På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.
(Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.
Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.
Må man vel si).
Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).
Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Her er mer om dette:

PS 46.
Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):

PS 47.
Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:

PS 48.
Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):

https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters
PS 49.
Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):

https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto
PS 50.
Mer om det med Cort Adeler:

https://johncons.net/cortadeler400aar.html
PS 51.
Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:

PS 52.
På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):

PS 53.
Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:

PS 54.
På bildet overfor, så kan man se.
At selv om danskene prøver så godt de kan.
(Må man vel si).
Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):

https://johncons.net/arvettermormorsak.html
PS 56.
Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):

PS 57.
Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):

PS 58.
Her er mer om dette:

PS 59.
Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):

PS 60.
Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):

PS 61.
I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:

PS 62.
Jeg søkte på nettet nå.
Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.
Men dette var på Burger King, i Brighton.
Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.
For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Husker jeg).
Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.
Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 63.
Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.
(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.
Høsten 1979).
Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.
Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).
Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.
Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.
(Husker jeg).
Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.
(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.
Det er mulig).
Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.
Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.
Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.
(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.
Og noen av hans bekjente/kamerater).
De dro meg med, til McDonalds.
(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.
Og disse var fra steder som Gøteborg.
Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).
Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.
(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.
Men de var mer som sjokolademelk i forhold.
Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.
For å si det sånn).
Det var de dagene der.
(Sommeren 1985).
For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.
(Sånn som jeg husker det).
Men disse dro meg ikke med til Burger King.
Men når jeg dro på min tredje språkreise.
(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).
Sommeren 1988.
Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Som nevnt overfor).
Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.
(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.
Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.
Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.
For å si det sånn.
Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.
Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.
(Husker jeg).
Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.
(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.
Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).
Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).
Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.
Men jeg var ikke vant til å spise der.
Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.
Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.
Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.
(Var det vel).
Og da sa jeg det samme.
(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.
Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.
For å si det sånn).
Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.
Så bestilte jeg etterhvert det samme.
For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 64.
‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):

PS 65.
Bilka er en hypermarked-kjede.
(Noe lignende av OBS i Norge).
Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).
Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.
For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Her er mer om dette:

PS 67.
Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:

PS 68:
De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):

PS 69.
Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:

PS 70.
DFDS hadde problemer med landgangen.
Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.
Og folk måtte da gå i land, via bildekket.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:

PS 72.
Enda mer om dette:

PS 73.
Og enda mer om dette:

PS 74.
Mer om Big Gulp:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:

PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

PS 10.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:


PS.
Anarkisten ligner forresten på min tidligere kamerat Kjetil Holshagen, (fra Bergeråsen).
Så det er mulig at Laila Monica Nikolaisen også har rota seg borti Kjetil Holshagen (på byen), og trodd at det var Anarkisten.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:

PS 3.
Jeg søkte litt på nettet.
(Han kaller seg visst Pixeleyes, i Amiga-miljøet.
Noe sånt).
Og Kjetil Holshagen var også Amiga-frik, på 80-tallet.
(Husker jeg.
Han kalte seg vel: ‘CIA’.
Og Kjetil Holshagen har seinere blitt C64-frik.
(Har jeg lest på nettet).
Men det at Kjetil Holshagen bytta tilbake, fra Amiga til C64, det har ikke jeg fått med meg, (fra Kjetil Holshagen selv).
(Må jeg innrømme).
Jeg har vel ikke prata med Kjetil Holshagen, mer enn en gang, etter at jeg flytta til Ungbo, (høsten 1991).
Han var vel vant med, at jeg hadde et kult rom, (egentlig min fars rom), på Bergeråsen.
(Et rom med stor vannseng.
Og kule/fine plakater.
Og datamaskin, TV og stereoanlegg, osv.).
Og så syntes han kanskje, at mitt Ungbo-rom, (i Skansen Terrasse 23), var stusselig, (kunne det virke som, på han, (min tremenning Øystein kjørte han vel dit, sånn som jeg husker det)).
For det var avrevet tapet, på veggen, (som jeg etterhvert klistra mange postkort osv. over, (som jeg fant, en gang jeg skulle til Drammen/Sand, (et eller to år tidligere), som noen gateselgere antagelig, hadde glemt, på Galleri Oslo)), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg husker forresten ei dame, som kan ha vært Laila Monica Nikolaisen, fra utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.
Studenten var min yngre halvbror Axel sitt stamsted, (og delvis mitt, selv om jeg også likte å gå på steder som So What og Head On).
Og en gang, så måtte jeg på dass.
Og det måtte visst Axel og.
Og på herre-dassen da, så stod det plutselig, ei høy blondine, som dreiv og tok noen sånne øyendråper, (muligens fra USA), mot rødt i øynene.
Og da lurte jeg på, hva hu gjorde, inne på herre-dassen.
Hu var ikke sjenert, (virka det som).
Men jeg sa vel ikke noe.
Det var vel antagelig sånn, at det var kjempemange damer, inne på dame-doen.
(Noe sånt).
Og hvis det var Laila Monica Nikolaisen, så er jo det Axel sin tremenning.
Men Axel nevnte ikke noe om, at han var i slekt, med hu ‘øyendråpe-dama’.
(For å si det sånn).
Så det var vel antagelig bare ei som ligna.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis jeg søker på etternavnet mitt på Twitter, så dukker Laila Nikolaisen sin ‘tulle-babling’ opp:

Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Siden forrige gang jeg dro med Kiel-ferja, (i fjor vel).
Så har Ruter tatt bort sine billett-automater.
Og å spørre om impulskort, (som de kalles), på Narvesen.
Da sier de vel bare, at de ikke har disse.
Og hvis man skal lade opp reisekortet, med bare en femtilapp, liksom.
Så sier de vel, at man går dit hver dag, fordi at man synes det er hyggelig, å chatte, med betjeningen.
(Noe jeg leste noe lignende av, på en av Sporveien sine blogger/nettsteder).
Så det blir ladet uansett.
(Vil jeg si).
Impulskort høres ut som noe for dårer.
(At man plutselig skal reise ned til byen, fordi at man er impulsiv, og fikk en impuls, liksom.
Noe sånt).
Og hvis man ikke skal lade opp reisekortet, med mange hundre/tusen kroner, så blir man visst kalt selskapssyk.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg prøvde å finne den nevnte bloggen/nettstedet nå, men jeg fant istedet en annen blogg, hvor det tas opp, (noe jeg har blogget om tidligere), at Datatilsynet muligens ikke forstår sin rolle lenger, i våre dager:

PS 3.
Her er det ekle/ladede/stigmatiserende, som jeg tenkte på:

https://osa-sporveien.no/media/artikler-2/sporet/osa-sporet-201802-web.pdf
PS 4.
På grunn av tingene nevnt ovenfor.
Så tenkte jeg på, hvordan jeg nå skulle kjøpe billett.
Og på Vy sitt nettsted.
Så virka det som, at man bare kunne kjøpe en billett, og så printe ut den.
(Som for eksempel hos National Express, i England).
For da slipper man å tenke på, at mobilen kan gå tom for strøm.
Må disse appene ha internett/data for å virke.
Det skjønner vel ikke folk av seg selv.
Her må man teste ut appen, for å finne ut dette.
(Må man vel si).
Og disse appene kan man ikke laste ned, fra Yv og/eller Ruter sine nettsteder.
Neida, man må bruke noe stigmatiserende, (må man vel si), som heter Google Play.
Så man er altså en som bare liker å spille spill, hvis man skal laste ned Ruter og/eller Yv sin app.
(Noe sånt).
Og man må også logge inn, på Google, for å laste ned en app, via Google Play.
Og hvis man er logget inn på Google, og noen rapper mobilen.
Så kan de jo slette alle ens mailer og blogger, osv.
Hvis man for eksempel ikke har en av de nyeste mobilene, med fingeravtrykk-leser og øye-scanner, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så kjøpte jeg en billett, på Vy sitt nettsted.
(Bare en vanlig enkelt-billett, (til t-banen), til 38 kroner).
Og da stod det, at hvis man ønsket å være anonym, så kunne man ikke skrive ut billetten.
Da måtte man bruke app.
Og app hadde jeg ikke.
(For jeg prøver å passe litt på bloggene mine og mailene mine, osv.
Og liker derfor ikke å logge inn på Google, via mobilen.
For å si det sånn.
Og jeg har jo også blogget om tidligere.
For å si det sånn.
Eller den kinesiske produsenten, kan ha funnet ut, at mobilen trenger en oppdatering.
Og da kan vel muligens det skje, (som på Windows), at mobilen ikke virker, på en stund, (når det gjelder de minst vestlige produsentene).
For å si det sånn.
Og så blir det kontroll akkurat da.
For å følge Murphys lov.
Heter det vel).
Men etter at jeg hadde betalt.
Det holdt ikke med utskrift, (selv om Yv sin nettbutikk hadde ment dette, noen sekunder tidligere).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:

PS 7.
På Nasjonalbiblioteket så virka ikke den PC-en, som stod litt for seg selv, (man måtte sitte og liksom bli beglodd, av en slags sivil-purk, kunne det nesten virke som):

PS 8.
Hvis jeg ikke hadde vært litt kjent i Oslo, så hadde jeg muligens oversett denne Kiwi-butikken, (i Bygdøy Alle), og gått helt til Bygdøy:

PS 9.
Kokesjokoladen skal vel ligge i bakehylla:

PS 10.
Litt drawback at resten av passasjerne var MC-klubb-medlemmer, (for å si det sånn):

PS 11.

PS 12.
I trappa opp til ferjeterminalen, så var det en scene.
Ei gammel dame, hadde muligens fått corona, for hu klarte ikke å drasse med seg kofferten sin.
(Opp trappa).
Jeg, (som tidligere butikksjef osv.), syntes at dette virka litt besynderlig/teatralskt.
(Ei så gammal dame må vel klare å planlegge litt, når hu skal på cruise.
Skulle man vel tro).
Så jeg blanda meg ikke.
(Jeg bare ‘chilla’, nede på fortauet.
Mens jeg venta på at gamla skulle få samla seg.
Og gamla si venninne, viste ingen tegn til å hjelpe gamla, (de kommuniserte vel ikke engang).
Så dette virka litt ‘merksnodig’.
Må jeg si.
Og for eksempel min farmor, var redd for menn, (min ungdomsskole-klassekamerat Ulf Havmo), sånn som jeg husker det.
Så det kunne også ha vært sånn, at gamla hadde blitt forskrekka.
Hvis jeg hadde gått bort til henne, og begynt å bable om noe.
For å si det sånn).
Men to pakistanere/asiatere, (som ikke bar på noe), kom plutselig motsatt vei, (fra ferja), og hjalp gamla.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:

PS 14.
Man kan kanskje også si, at ferjeterminalen burde ha vært på bakkeplan.
(Sånn som Color Line sin terminal i Larvik/Vestre Halsen.
Og som DFDS sin terminal på Vippetangen.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Minibaren/kjøleskapet burde ha vært av-iset, (må man vel si):

PS 16.
Det var lett å blir surrete på dette cruiset, for man skulle ha munnbind på seg overalt på ferja, unntatt på dekk, og man skal jo ikke bruke disse munnbindene mer enn en gang, så man jo måtte jo ha med seg to-tre munnbind, bare for å gå en tur på dekk:

PS 17.
Da jeg skulle gå på ferja, så var det forresten sånn, at de som gikk foran meg, (et voksent par), viste norske pass, selv om man bare skulle vise boarding card:

PS 18.
I burger-restauranten, så jobba det to folk, som minna om to av mine kolleger fra Arvato Liverpool, (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).
Det var ‘Vivian Steinsland’ og en ung norsk homse, (Henrik Torkveen), som også begynte der etter meg.
‘Vivian Steinsland’ var ute i restauranten.
Men hu snakka liksom gjennom meg, (til han ‘Henrik Torkveen’), mens jeg venta på å få cola-begeret.
Så det var sånn at jeg lurte på om hu burger-dama snakka til meg eller til han ‘Henrik Torkveen’, (på sin utydelige vestlands-dialekt), husker jeg.
(For å si det sånn).
Så det var som noe ‘merksnodig’.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg bestilte dobbel cheese-burger.
Men da fikk jeg med bacon.
Og det kan være, at en burger, går fra å være sunn til å bli usunn, hvis man også har bacon på den, (som kanskje er stekt i smør, eller noe lignende).
Dessuten så tar de ekstra betalt, for disse bacon-skivene.
(Jeg pleier å reise rundt den tjuende, når jeg får bostøtten.
Men da, (rundt 20. juli), så var billettene så dyre.
Så derfor dro jeg heller 11. august.
(For jeg hadde lyst til å komme meg bort litt.
Siden at jeg bare hadde vært i Bærum, (mer eller mindre), i et halvt års tid).
Noe sånt).
Og da hadde jeg visst handla litt mye, på Meny og Extra osv., i mellomtida.
Så da hadde jeg ikke så mye penger, som vanlig, å bruke på ferja.
Så derfor bestilte jeg brus til maten, (istedet for øl), da.
En tier til bacon hadde jeg sikkert råd til.
Men det er jo et prinsipp, at når man bestiller cheese-burger, så skal man få det.
For å si det sånn).
Og det er ikke alltid folk har lyst på bacon.
(For å si det sånn).
Den klassiske cheese-burgeren er jo uten bacon.
Og det er vel en grunn til det.
(Må man vel si).
Og jeg har egentlig aldri vært noe fan av bacon.
Jeg pleide å pirke bort fettet, da jeg var liten, (husker jeg).
(Jeg hata å spise fett/fett-rander.
Jeg ville bare ha reint kjøtt.
Sånn som jeg husker det).
Det var en svensk gjeng, i Brighton, (jeg hadde samme vertsfamilie som en Frederik Axelsson fra Gøteborg), sommeren 1985, som først dro meg med på McDonalds.
Og da kjøpte jeg vel en Big Mac.
(Min far kjøpte aldri burgere.
Kun wienerpølser.
Når vi var ute å leverte køyesenger/vannsenger.
For å si det sånn).
Og Bic Mac-burgere har ikke bacon oppå.
Så burgere for meg, er uten bacon.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Her er mer om dette:

PS 21.
Det var vel sånn, at jeg tok dette bildet, fordi at håndtaket, (til kjøleskapet), var som innsmurt med fett:

PS 22.
Her var det tomt, (på nederste hylle):

PS 23.
Jeg kjøpte et brett med cola, i tax free-butikken, (som vanlig).
Og da blir det jo sånn, at hvis man har andre varer, oppi ‘hjul-handlekurven’.
Man kan ikke da løfte opp handlekurven, (fra gulvet).
For cola-brettet veier så mye.
(Og handlekurven får da muligens ‘slagside’.
Må man vel si).
Så man blir liksom stående, med rumpa i været, da.
Så det hadde kanskje vært bedre, hvis de i kassa der, hadde vært mindre ‘gnomete’, og latt folk legge brus/øl-brett opp på kassabåndet, (som på for eksempel DFDS-ferjene).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:

PS 25.
Her er mer om dette:

PS 26.
Det var også sånn, at jeg hadde vært på Kiwi, og handla litt der, før jeg dro.
(Det pleier ofte å være så fullt, i avgangshallen.
At jeg aldri har kjøpt noe, i kafeteriaen der.
Der sitter de som kom med natt-toget fra Trondheim, kanskje.
Og de liksom markerer rivir der, (ved å være høylytte blant annet), må man vel nesten si.
Og de som jobber der, er kanskje slitne, etter å ha ekspedert halvfulle trøndere og bergensere, i mange timer.
For å si det sånn).
Så derfor begynte jeg å dra innom Kiwi, før jeg dro med Kiel-ferja.
(For et par år siden).
For å ha en cola, (og kanskje noe å gomle på), i avgangshallen.
(For man måtte ganske lenge der, før coronaen.
Man måtte være der, før klokka 13.
Og så måtte man sitte på en benk der, i bortimot en time.
Før alle fikk gå på, cirka kvart på to.
Var det vel).
Og da har jeg også begynt å handle barbersaker, (som man innimellom må kjøpe nytt av), og dusjsåpe/sjampo/balsam og sånn der, i samme slengen.
(Istedet for å bruke ferja sin dusjsåpe.
Som kanskje lukter roser.
Og som de noen ganger kanskje glemmer å fylle opp.
For å si det sånn).
Og så etter det igjen.
(Etter å ha vært med Kiel-ferja 10-20 ganger).
Så har jeg sett, at det står med liten skrift, på Color Line sitt nettsted.
(Er det vel).
At man ikke kan ta med mat/drikke, på ferja.
Og da lurer jeg litt på det.
På Stena Saga så pleide det å stå noen skilt, i Cafe Saga, om at man måtte spise medbrakt mat, i nattklubben, (som var ‘sigøyner-leir’, på dagtid).
Så det er kanskje noe sånt som menes.
At man ikke kan sitte å gomle på matpakka si, i restaurantene, på ferja.
Hm.
For mange vil vel mene, at Color Line ikke har noe med, hva man gjør/spiser, på lugaren sier.
(For å si det sånn).
Og selv på fly, (har jeg lest), så kan man ta med matpakke.
Og jeg selv har ofte tatt med, en flaske cola eller en flaske Imsdal.
Hvis jeg har dratt med for eksempel Ryan Air, til London.
Så at man ikke kan ta med en vann-flaske eller brus-flaske, (for eksempel), hvis man skal med Kiel-ferja.
Da er det som at Hitler har tatt over der.
(Må man vel si).
Og jeg er ikke sikker på, om det er ment, å tas alvorlig/bokstavelig.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.

PS 28.
Da jeg skulle gå i land i Kiel, så var det sånn, at en trønder, (som jeg seinere har lurt litt på om var min mors tremenning Kjell Arild Ribsskog), gikk meg ned.
(Han kom fra heisene/trappene i den andre enden av ferja.
For å si det sånn).
Og han ‘Kjell Arild Ribsskog’ begynte også å kødde/råflørte, med Color Line-damene, (som stod ved landgangen).
Så da noen andre folk, (foran meg), begynte å bruke hele fotgjenger-tunnelen sin bredde, (siden at det ikke kom noen motsatt vei), så stakk jeg fra denne utagerende trønderen.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Her er mer om dette:

PS 30.

PS 31.
Jeg trodde at det var sånn, at man måtte bruke munnbind utendørs i Kiel, men etterhvert så ble det til, at jeg kun brukte munnbind i butikkene, (men da gikk det med en del munnbind, siden at man visst kun skal bruke disse en gang):

PS 32.
Kiel kommune er visst ikke noe flinke til å fjerne klistremerker, osv:

PS 33.
Forrige gang jeg var i Kiel, så spiste jeg på McDonalds i Cap-senteret, men den restauranten var nå nedlagt, (viste det seg):

PS 34.
De har en annen McDonalds, (som er mye mindre), på jernbanestasjonen, i nabo-bygget.
Men når jeg skulle sette meg ned, for å vente, på maten.
Så var det en pakistansk/asiatisk McDonalds-gubbe, (i 60-åra kanskje), som sa at jeg ikke kunne spise der.
(Noe sånt).
Det stod noen små skilt, på bordene.
Men det stod kun på tysk.
Og ‘pakkisen’ mente at man skulle scanne en QR-kode.
(Noe jeg blogga om).
Men det var på den gamle mobilen.
Den nye mobilen, (fra Alcatel), hadde visst ikke QR-scanner.
(Ihvertfall ikke som jeg fant i farta).
Så jeg måtte spise utendørs.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:

PS 36.
Enda mer om dette:

PS 37.
Og enda mer om dette:

PS 38.
Og enda enda mer om dette:

PS 39.
Det var forresten streik på jernbanestasjonen denne dagen, så det var ikke sånn at det var overfylt på McDonalds, liksom:

PS 40.
Lidl hadde flytta på sprit-avdelingen, så det var et helvete å finne ‘tulle-jägeren’, (Jagdstolz), til 50 kroner:

PS 41.
Kräuterlikör/Jagdstolz hadde bytta ‘maskot’, fra hjortedyr til villsvin, (av en eller annen grunn):

PS 42.
Det kan også se ut som, at en helflaske rom, koster kun 5.49€, på Lidl, (i Tyskland).
(Litt avhengig av euro-kursen).
Så da blir det en drøy hundrelapp, hvis man skal ha både urtelikør og rom.
Det er vel billig, selv i Tyskland.
Men problemet blir vel da tollen.
For det er kun lov å ta med en liter sprit, (hvis man går på grønt), inn til Norge.
Og to helflasker, det blir 1.4 liter.
Så da må man isåfall drikke opp et par glass, med sprit, på ferja.
Og jeg liker å drikke noen kalde øl-bokser, på dekk, (hvis det er fint vær), på tilbake-turen.
Så hvis jeg da også skal drikke nesten en halvliter sprit.
Så blir det kanskje litt vanskelig å stå opp dagen etter.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 43.
Det står også, på labelene, at både urtelikør og rom er tysk kvalitet.
Dette er snakk om EMV-varer.
Det er derfor de er billigere enn Jägermaister, (som koster kanskje det dobbelte i Tyskland), osv.
Og EMV-varene sin ‘ånd’.
(Husker jeg at min tidligere klassekamerat Magne Winnem babla om, (til en kunde), på Rimi Munkelia, (hvor han jobba som butikksjef), i 1993).
Det er at kvaliteten skal være like bra, (eller bedre), enn original-varen.
Og så bruker de mindre penger, på markedsføring.
Og derfor så tjener butikker mer penger, på å selge en flaske Jagdstolz, (for å ta et eksempel), enn hvis de selger en flaske Jägermaister.
(For å si det sånn).
Men kulinger, vil kanskje si, at Jägermaister er bedre.
For de har kanskje latt seg programmere litt, av reklamen, da.
(For å si det sånn).
Ellers så har de kanskje ikke hørt om Jagdstolz.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Rewe, (i Kirchhofallee), hadde glemt å lukke igjen lagerdøra si:
PS 45.
Bensinstasjonen i Bø, (i Telemark), er eid, (som de sier):

PS 46.
Jeg havna i kasse, til ei ung blondine.
Og så skulle jeg ha bærepose.
Eller ‘tasche’ som det vel heter, i Tyskland.
Og det hadde hu visst ikke.
Så jeg måtte legge Rewe-varene oppi Lidl-posen.
Så hva det skal bety, at de ikke har bæreposer, (i noen av kassene), på Rewe.
Det må vel være noe tull.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og det kunne muligens ha skjedd, (på grunn av dette), at det hadde gått hull i Lidl-posen, og at Jagdstolz-flaska, hadde falt ned på fortauet, og knust.
(For å si det sånn).
Det er ikke så lett, for folk fra Norge.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 47.
Her er mer om dette:
PS 48.
Postvesenet i Tyskland, er visst ikke så flinke til å fjerne grafitti, (og lignende):

PS 49.

PS 50.
Stena Germanica har fortsatt litt rust på seg:

PS 51.
Kommune-arbeiderne streiket visst også, (kan det virke som):

PS 52.
Sånne automater har tyskerne alltid hatt på dossene sine.
(Vil jeg si).
Sommeren 1980, så dreit jeg meg ut på en sånn.
Dette var den sommeren jeg fylte ti år.
Og min far hadde nettopp blitt sammen med Haldis Humblen.
Og vi tre, pluss Haldis sin datter Christell, skulle ned til Jugoslavia, (hvor onkel Runar ville at alle i ‘Olsenbanden’ skulle feriere).
Og etter å ha tatt først en ferje, fra Helsingborg til Helsingør.
(Og etter å ha besøkt onkel Håkon sin eks Mona Hansen, i København).
Og så stoppa vi etterhvert på en veikro, for å spise.
Og jeg måtte på do.
Og jeg hadde spilt Space Invaders, (eller noe lignende), på den første ferja.
(Og jeg digga kronespill, i Norge.
For å si det sånn).
Så jeg klarte ikke å dy meg.
Jeg heiv penger på den tyske automaten og.
(Min far hadde masse utenlandske mynter liggende, (fra tidligere ferier), i reol-skuffene sine.
Og jeg fikk lov til å ta med de jeg fant, i forkant av reisen).
Og da jeg kom ut i bilen, så prøvde jeg å skjønne hva som var morsomt, med disse ballongene, da.
Og da forklarte Haldis, om hva kondomer var.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 53.
Her er mer om dette:

PS 54.
Ferja sin Windows, var visst nede:

PS 55.
Jeg hadde bare tatt en vaksine-dose, (på den her tida).
Så jeg måtte ta corona-test, (når ferja kom i land, i Oslo).
Og det var ganske lang kø.
Og det stod vann-flasker, her og der.
Og veloppdratte folk, har lært, at de ikke skal ta den siste.
(Jeg hadde kildevann/mineralvann selv, fra Rewe.
Så dette var bare noe jeg lurte på, siden at det var så kjedelig der.
For å si det sånn).
Men noen tok likevel den siste flaska.
Og da styrtet/bykset en utlending fram, (etter bare noen få sekunder), med en ny pakke med vannflasker.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 56.
Her er mer om dette:

PS 57.
Her er mer om dette:

PS 58.
Og for å slippe å bruke mye penger, på satelitt-telefoner osv., på ferja.
(For det stod i en mail fra Color Line angående hvordan man kunne gjøre dette.
Noe sånt).
Så det skjemaet hadde jeg skrevet ut, og alt i orden.
Og på den neste posten, så fikk man 2 x 2 klistremerker, (var det vel).
Og to av klistremerkene skulle festes på corona-testen, (man skulle gi de til den kommune-ansatte, som man fikk corona-testen av).
Mens de to andre klistremerkene, var det litt uklart, hva man skulle gjøre med.
Og en utenlandsk person, (jeg dro også til Kiel rundt den tjuende, så jeg var gjennom dette to ganger).
Dreiv og instruerte meg, og en annen person, som satt rett ved siden av meg, men som jeg ikke så hvem var, på grunn av at det hang et forheng der.
Og det var litt rart, at man liksom måtte være i par, med en fremmed person, på den måten.
(Må man vel si).
Og så var det å sitte, på en stol, (i en sal, hvor det satt kanskje hundre personer), i en halvtime/time.
Før man ble ropt opp.
Og ei utenlandsk dame, (som minna om den siste tannlegen min, (hu fra Galleri Oslo Klinikken)).
Hu ropte først: ‘Erik’.
Og da svarte jeg ikke.
For en gubbe, som hadde sitti, ikke så langt unna meg.
Han svarte, hver gang de ropte: ‘Mads’.
Og det var også en annen der, som het Mads, (som aldri svarte).
(Noe sånt).
Så gubben dreit seg ut, mange ganger, da.
(For å si det sånn).
Så at de bare sier fornavn, (sånn at mange liksom blir ropt opp samtidig).
Det ble som noe dumt da, (må jeg si).
Og så sa hu: ‘Løvenbalk’.
Og jeg visste jo, at jeg er den eneste som heter både Erik og Løvenbalk, i Norge.
Så da svarte jeg.
Men at de ikke klarer å si navna ordentlig.
Det var litt merkelig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 59.
Det var også sånn, at de ‘vente-stolene’, vel stod nærmere hverandre, enn to meter.
(Vil jeg si).
Så det var kanskje litt rart.
(For å si det sånn).
På Bærum vaksinesenter, (i Rud), så satt man lenger unna hverandre.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var også kaos der.
Ei mor, (ei med mørkt hår), mente at hu og hennes lyshårede datter, (blant annet), ikke trengte å være der.
For mora var vaksinert, (mente hu).
Og da skulle ikke ungene testes, (mente hu vel).
(Noe sånt).
Hu sa at hu hadde ei venninne, som også var vaksinert.
Og hu hadde visst blitt sluppet ut, med sin unge-flokk.
(Noe sånt).
Og det var ikke bare en gang, at hu dama, (som snakka østkant-dialekt), måtte klage på dette.
Det tok ganske langt tid, før disse, (som stod og hang der), fikk slippe ut.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 60.
Her er mer om dette:

PS 61.
Enda mer om dette:


PS 63.
Det fra PS 3, har også stått et annet sted på nettet:

PS 64.
Hu som har skrevet artikkelen overfor.
(Anja Renberg).
Hu vil visst ha det til, at man er selskapssyk, hvis man lader reisekortet, for et lite beløp, av gangen.
(Mange er nok vant til, å kun kjøpe en billett av gangen, på billett-automatene, (som nå er fjernet).
Sånn gjorde jeg det for eksempel, da jeg var i militæret, (fra juli 1992), husker jeg.
For da avtjente jeg førstegangtjenesten i Elverum.
Så da trengte jeg bare noen få billetter, i helgene, (når jeg var hjemme på helgeperm).
Da ble dette billigere/enklere enn å kjøpe månedskort.
Sånn som jeg husker det.
Det var sånn, at jeg noen ganger, bare gikk til min søster og hennes venninner, (i Christies gate på Grunerløkka), når jeg gikk av toget fra Elverum.
Og for å gå til Grunerløkka, så trengte man jo ikke billett.
Så på grunn av at jeg besøkte min søster og de, (som jeg pleide å snakke om militæret med), så ble det vel til, at jeg slutta å kjøpe månedskort.
Noe sånt.
Så seint som i juni 1992, så jobba jeg på OBS Triaden og studerte på NHI.
Og da hadde jeg et månedskort, (eller om det var et halvårs-kort), som gjaldt, både for Oslo og Lørenskog.
Men hvordan jeg gjorde det, de få dagene i juli, før jeg dro til Terningmoen.
Det husker jeg ikke.
Men jeg husker at jeg jobba, på OBS Triaden, fram til bare noen få dager, før jeg dro i militæret.
Så det er mulig at jeg bare kjøpte billetter, på bussen, når jeg skulle på jobb, i begynnelsen av juli, i 1992.
For å si det sånn).
Men hvis jeg skulle ha ladet reisekortet, for tusen kroner, før jeg dro til Kiel.
Så ville jeg ikke ha hatt penger, å bruke, i tax-free-butikken, i hamburger-baren og i butikkene/restaurantene i Kiel.
Hverken Color Line, McDonalds, Rewe eller Lidl godtar at man betaler, med Ruter sitt reisekort.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så da måtte jeg bare ha sittet hjemme og sturet, (hvis jeg hadde lekt storkar, på Narvesen).
Så istedet for å utsette Oslo/Bærum-folk, for sånne nedlatende/umodne billett-selgere.
Så burde man muligens heller fått satt opp, noen nye billett-automater, (på t-bane-stasjonene osv.).
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Rundt årtusenskiftet.
Så var det forresten sånn.
(Selv med bredbånd, så kunne det vel ta litt tid, å overføre store filer.
Så det kunne være mer praktisk, å sende cd-er i posten.
Ihvetfall på 90-tallet/begynnelsen av 00-tallet).
Så jeg sendte kanskje en cd, i uka eller i måneden, (til chatte-bekjente).
Og da måtte jeg noen ganger kjøpe frimerker.
Men Posten holdt til bare noen titalls meter, fra der jeg bodde, (der det er Jernia nå, på St. Hanshaugen).
Så det var ikke noe stort problem.
(Jeg dro vel bare innom Posten, før jeg skulle handle på Rimi-butikken, som lå i første etasje, i det bygget jeg bodde i, (jeg jobbet selv i Rimi, på den tida).
Noe sånt).
Og når jeg sa at jeg skulle ha 20 frimerker, (eller noe i den duren), sa en rappkjefta dame, (i 30-åra), at: ‘Kan du ikke kjøpe en hel rull med frimerker istedet’.
Så kjøpte jeg hundre frimerker.
Så jeg hadde kanskje 100.000 på kontoen.
Noe sånt).
Men den tonen, (til hu Posten-dama), hørte vel egentlig ikke hjemme, noen steder.
Jeg hadde ikke johncons-blogg da.
Ellers så hadde jeg nok blogga om dette.
(For å si det sånn).
Og når Oslo-damene er så frekke/spydige, når de ekspederer en.
Så må man vel si, at det er bedre, med automater/nettbutikker.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På onsdag 7. august, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg skulle også innom Nav i Sandvika, for å ‘fornye’ min livsopphold/husleie-søknad.
Og Frelsesarmeen tuller fortsatt med skiltet sitt der, (og devaluerer Løkketangen Senter), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Da jeg skulle levere inn søknadsskjemaet, (som jeg fylte ut, ute i senteret, som vanlig).
Så var det sånn, at ei negerdame, (med barnevogn), liksom beleiret den ‘russiske’ postkassa, (til Nav).
Så jeg måtte henvende meg til en ‘vimse-resepsjonist’, (som viste seg å være hu Anita, som jeg tidligere har snakka med der, en del ganger).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Anita var litt vanskelig, å begynte å bable om at den postkassa, ble tømt da og da.
(Noe sånt).
Og jeg svarte, at jeg hadde blitt bedt om, (av en Steinar, for et drøyt år siden), å bruke den postkassa.
Og det har jeg lest om, i en avis en gang.
(Var det vel).
At hvis man ber noen om å gjøre noe, (som leder og/eller foreldre, for eksempel).
Så burde man forklare _hvorfor_ man ønsker, at folk skal gjøre sånn og sånn.
Men det gjorde ikke Nav.
De bare ba meg bruke, en ‘mystisk’ postkasse, (istedet for å bruke resepsjonen).
Så de fremmedgjør folk, (må man vel si).
For de forklarte meg ikke grunnen til, at de ønsket, at jeg skulle bruke den ‘russiske’ postkassa, (og ikke resepsjonen), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og det er også sånn.
På Nav Sandvika.
At købillett-maskinen ‘aldri’ virker.
Og at købillett-skiltet henger sånn at man ikke kan se det, (fra vente-plassene).
Og Anita pleide å stå, bak en resepsjons-disk der.
Men den aktuelle dagen, (7. august), så stod hu, i forkant av resepsjonsdisken, (ute i lokalet), sånn som jeg husker det.
Så det er jo som noe fra etter apokalypsen.
(Med alle negerne som tysk etterretning sender, osv.
Eller hvor de kommer fra).
Det å gå til Nav Bærum, (i Sandvika).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det satt også, en ‘suspekt’/’teatralsk’ neger, (må man vel si), ute i senteret, (på noen ‘nordlending/trønder-stoler’, som noen har satt der):
PS 8.
Det var også sånn, at det stod den neger/’svarting’-gjeng, (i Sandvika), og breia seg, (eller skapte frykt, som de sier), da jeg gikk av toget, (fra Oslo):
PS 9.
Det er alltid midnatt, (eventuelt lunsj-tid), på Sandvika togstasjon:
PS 10.
Oslo kommune, har glemt å låse igjen søppelkassa si, (i Hegdehaugsveien/Bogstadveien):
PS 11.
Jeg var litt lei av Kiwi, (etter å ha blitt matforgifta, av noen First Price-nudler, (fra Kiwi St. Olavs Plass), uka før, så jeg dro innom Meny Bogstadveien, (etter å ha fått reklameavis fra Meny i posten, hvor det stod at de hadde tilbud på kjøttdeig blant annet, den uka)):
PS 12.
Da jeg jobba som ferskvaremedarbeider på OBS Triaden, (noe jeg jobba som, (på lørdager), studieåret 1991/92, var det vel).
Så hadde vi kjøttdeig liggende, i/ved ferskvaredisken.
(Sånn som jeg husker det).
Men så ikke på Meny Bogstadveien.
Der, (ved ferskvaredisken), så hadde de, en del ‘sære’ varer, (som vegetarmat), må man vel si.
Mens kjøttdeigen lå ‘gjemt’, i en disk, en del meter nærmere kassene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
For denne varen, (Telemark kildevann), så måtte man lete, for å finne prisen, (den stod på noen A4-ark/plakater, på sida av brus-skapet), så det var vel ikke akkurat, så veldig kundevennlig, (for å si det sånn):
PS 15.
Meny stengte plutselig sin selvbetjeningsavdeling, som en slags provokasjon, (må man vel si), så de er like infiserte, (av undergrunn, eller hva man skal kalle det), som Kiwi, (kan det virke som):
PS 16.
Den trenden, som nå finnes, i Oslo.
Om at man skal skrive sånne ‘nymoderne runetegn’, (som de kanskje sier), på gulvet/bakken overalt.
(Man finner også Ibsen-sitat på fortauet i Karl Johan, osv.
Og alle jøder som ble drept under krigen, har fått sine egen ‘brostein’, (utafor boligen hvor de ble henta av tyskerne), som folk kan tråkke på, (for eksempel i Langes gate)).
Det signaliserer vel muligens, at man tråkker på ytringsfriheten/det skrevne ord.
Så det er muligens en slags nazi-trend, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og skriften på gulvet, har også delvis blitt slitt bort.
(Noe den nok ikke ville ha blitt, hvis man istedet hadde hengt opp, en plakat, (eller nok lignende).
Baldakiner kalles det visst, (husker jeg fra da jeg jobba som Rimi-butikksjef), et slags møbel, (eller list), som man kan ha plakater på, osv.
Selv om man vel må si, at det er ‘russisk’, med disse selvbetjeningskassene, (hvem har ansvar for eventuelle feilslag, er for eksempel et tema, som jeg har blogget om, en rekke ganger, for å si det sånn)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Kjøttdeigen virka grei, selv om det stod på pakkene, at den var fra Tyskland, (noe de kanskje burde ha opplyst om, i kundeavisa):
PS 18.
På Meny.
Så var det også sånn.
At det liksom var vanskelig, å finne veien ut, av mineralvann-avdelinga.
(Må jeg si).
Det virka som at de hadde bygget butikken med vilje uoversiktlig, (mellom brus/øl-avdelinga og kassene), for å si det sånn.
Så det virka litt ‘merksnodig’, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Jeg tok først med meg, en halvliter cola, (fra et brus-skap).
Men så på veien til kassene.
Så så jeg, at de hadde tilbud, på iste.
Og halvannen liter iste, (tre ganger så mye som i brus-flaska), kosta mindre, enn brusen.
Selv om iste-en var varm/lunka, og brusen kald.
Så det måtte jeg tenke litt på.
Men det ble til at jeg valgte iste-en.
(Iste med sitron er jeg litt vant til å drikke.
For da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, (fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så tagg de ansatte meg om å starte bedriftsfotball-lag, (noe jeg gjorde).
Og når vi skulle spille kamper, så tagg de ansatte meg om å få en flaske brus, (til hver av spillerne), på butikken sin regning.
Noe jeg sa at var greit.
For det pleide de ansatte å få, på personalmøter, osv.
Men brus ble til iste, (av merket Lipton vel), rett før kampene, (husker jeg).
Selv om iste var en ny vare, (i matbutikkene i Norge), på den tida.
For å si det sånn.
Og da min far tvang meg, (mer eller mindre), til å besøke tante Ellen i Sveits, (sammen med min yngre søster Pia), sommeren 1987.
Så jobbet tante Ellen på en tennisklubb, cirka en kilometer fra der hu bodde, i forstaden Aesch, utafor Basel.
Og en av de første dagene der, så dro tante Ellen med Pia og meg, til tennisklubben.
Og så serverte hu Pia og meg iste, (ved et bord ute), som hu selv hadde laget, (i restauranten der)).
Men det stod på iste-pakken, at den skulle serveres avkjølt.
Men den er grei å drikke, rett fra boksen også, (ihvertfall den med sitron), vil jeg si.
Men det står noe lignende på Grans-cola-flaskene også, (‘Ice-cold’).
Selv om man vel også kan drikke colaen varm/lunka, (for å si det sånn).
Det står også: ‘Pour and share’, på Grans-cola-flaskene, (halvannen liter).
Men man kan vel drikke innholdet i flasken selv og, (uten å dele), skulle man vel tro.
Så her er det som at matvare-firmaene formaner kundene, (må man vel si).
Og det er vel ikke det helt store.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Mens jeg leita etter kjøttdeigen, (inne på Meny).
Så la jeg merke til, at Meny hadde en kilos-pakker med fusilli-pasta, til 12.40.
Og det er billigere enn Rema sin pasta, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(For jeg hadde ikke lyst på nudler lenger, (etter de nevnte First Price-nudlene til Kiwi St. Olavs Plass).
Så jeg tenkte at jeg kunne gå over til pasta, (og Marie-kjeks), til brunsj.
For brødskiver er ikke det helt store, (i Norge), synes jeg.
For jeg har jobba skift i mange år, (fra 1988 til 2006), og skiller derfor ikke så mye mellom helg og hverdag og natt og dag.
(For å si det sånn).
Og hvis jeg handler om kvelden, så har butikkene ofte bare dyrt brød, (eller ikke noe brød), igjen.
Og de brød-oppskjærings-maskinene er vel litt uhygieniske, (må man vel si).
(Og Kiwi St. Olavs Plass har også forgifta meg med dårlig First Price-kneip.
Må jeg si).
Så jeg har pleid å spise nudler til brunsj, i en del måneder/år, da.
Og så heller spist kjøttmat, til middag.
For å si det sånn).
Og da, (når jeg skulle ta pasta-pakken opp, fra den nederste hylla).
Så var det en slags ‘mafiso-aktig’ Meny-ansatt, som stod like ved, og liksom overvåka meg, (husker jeg).
Så det var litt ubehagelig.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Stemning fra Sorgenfrigate:
På mandag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Majorstua, så hadde Oslo kommune slått av trafikklysene, for å spare strøm.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Big Mac-meny med ekstra Big Mac, er visst bare lov å bestille om natta, i Norge.
(For da jeg bodde, på Anker Apartment, i januar.
Så prøvde jeg å bestille, en sånn meny, på McDonalds, ved RA4, (som den spillehallen het), ved Klingenberg kino.
Og da spurte de om jeg skulle ha med ekstra cheeseburger, (når jeg ba om ekstra Big Mac).
Så det ble jo bare surr.
(Noe jeg blogget om).
Og det er visst fordi, at det er uklart angående, hva en stor Big Mac-meny egentlig er.
Noen restauranter i Oslo, mener visst, at en stor Big Mac-meny inkluderer en cheeseburger.
(Eller om det begynte med at en _ekstra_ stor Big Mac-meny inkluderte en cheeseburger.
For hvis man sier Big Mac-meny med stor cola og stor pommes frites.
Så sier de, (ihvertfall på Burger King i Liverpool sentrum), at en stor meny inkluderer både stor drikke og stor pommes frites, så det holder å si ‘stor’ en gang.
Hvis det var mulig å forstå).
Men om natta, så er det visst lov å bestille en stor Big Mac-meny med ekstra Big Mac, da
(Kan det virke som).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
På Kiwi Hegdehaugsveien, så var det visst ikke lov, å kjøpe frosne rundstykker, (som for eksempel min tidligere kamerat Magne Winnem var så glad i):
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Det virka som, at denne butikken ‘kvema’, når de vaska panteautomaten.
For såvidt jeg husker, så er det, et eget vaskeprogram, for de automatene.
Og det tar bare noe få sekunder.
(Sånn som jeg husker det).
Men her stod de og vaska, (mye med rumpa i været), i 5-10 minutter.
(For å si det sånn).
Og dette var også like før butikken stengte.
Så jeg spurte kassadama, om jeg kunne levere tomflaskene mine i kassa.
(For det pleide Rimi Nylænde-kundene noen ganger å gjøre, (rundt midten av 90-tallet).
For flaskene der, gikk gjennom et rør, og ned i kjelleren.
Og det røret ble det ofte ‘forstoppelse’ i, da.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Jeg har jo blogget om, å rydde hyller.
(Noe jeg drev med, hver ettermiddag/kveld, på Rimi Nylænde.
I et par års tid.
Rundt midten av 90-tallet).
Og hyllene på bildet ovenfor, er muligens ryddet, til den standarden, som Kiwi ønsker å ha.
Men jeg hadde jo jobba, på Matland/OBS Triaden, (som var et hypermarked).
Og jeg hadde lært å ‘shine’ hyller der, (av en Eivind Thorstad, var det vel).
Så jeg rydda hyllene mer nøye da, (og jeg var også muligens litt influert av Magne Winnem, på Rimi Munkelia, for han lærte meg å rydde vaskemiddel-hylla der), for å si det sånn.
(Noe som kanskje passa, på Rimi Nylænde.
Hvor det tidligere hadde vært Balstad.
Og kundene der, var litt kresne, (for Balstad var litt i samme gata som Jacobs på Holtet vel).
Noe sånt).
Og hvis jeg ser på hyllene, på bildet ovenfor.
Så ser jeg på frontinga av esker, (altså at man trekker fram eskene, sånn at de går kant i kant, med enden av hylla), siden at jeg nylig har blogget om det.
Og frontinga ser litt slurvete ut, (synes jeg).
(Hvis eskene står for trangt, i hylla.
Så er det vanskelig, å ‘lirke’ de forover/bakover sånn, at de blir nøyaktig fronta.
Og varene/esker står noen steder, litt trangt, ser det ut som.
Da ville jeg på Rimi Nylænde, ha gjort om hyllene litt, sånn at det kom _litt_ luft ihvertfall, mellom eskene.
Sånn at det ble mulig å fronte eskene ordentlig, (og at det også ble lettere å fylle på varer).
Men på 90-tallet, så kom også planogrammer, (som Rimi kalte det).
Og hvis man gjorde om hyllene etter planogrammer, (som var noen slags ‘hylle-kart’, fra hovedkontoret), så ble ikke eskene stående for trangt, vel.
Så dette ‘problemet’ med trange hyller, ble kanskje mindre, (på Rimi), på 00-tallet, osv.
Noe sånt).
Og det er også det jeg har kalt ‘russisk papp’, på esken under Kornmo-kjeksen.
(Jeg klarer ikke å se hvilket kjeks-slag det er engang.
På bildet.
Og da selger nok ikke den varen, så mye, (hvis kundene ikke ser/finner varen).
Og mye av salget, er på impuls.
Og med sånn ‘russisk papp’, så blir det mindre impuls-salg, og dermed mindre omsetning.
Men på Rimi Nylænde, så var det sånn, (da Kristian Kvehaugen var butikksjef der).
At det var sånn ‘russisk papp’, (sånn at kundene måtte løfte på varene, for å se hvilken vare det var liksom), på nesten alle eskene, (i suppe/saus-reolen), husker jeg.
Dette var vel høsten 1993.
Sånn som jeg husker det).
Og Kaptein-kjeksen osv., er ikke ‘face’-et, (når det gjelder etikettene).
Og en pakke Ritz-kjeks ser så bulkete ut, at jeg nok hadde tatt den med ut på lageret, og skrevet den opp på svinn-lista, (og hevet innholdet i søpla/dyrefor-dunken).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Etter at jeg hadde betalt, (kassadama heiv tomflaskene mine oppi en vogn, (til å ha papp i vel), som stod, like ved kassene).
Så gikk jeg bort, til nabo-kassa.
Og så la jeg Kiwi-posen oppi bagen, (som jeg hadde hatt to tomflasker i).
Og da dukka det samtidig opp, en svær Kiwi-arbeider der, som glante på meg, (må jeg si).
Så det virka litt spesielt, (må jeg si).
Og kassadama rydda handlevogna mi, mens jeg stod i nabo-kassa.
Og da syntes jeg det ble litt vel mye.
For da gikk hu litt vel nærme, muligens.
Og det var ikke sånn at jeg ikke klarte å rydde den vogna selv, heller.
(For å si det sånn).
Så her var det muligens noe ‘lurifaks’.
Og da hu kom tilbake fra handlevognene, så spurte jeg henne, om det jobba ei Ragnhild der.
(For da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så hadde ei Ida der, (som var fra Kolbotn eller sånt vel), ei venninne, som het Ragnhild, (som var fra Sørlandet).
Og hu ansatte jeg, (etter at Ida spurte da).
Og hu Ragnhild slutta etterhvert.
Og jeg begynte å jobbe, (som butikksjef), på Rimi Kalbakken og så på Rimi Langhus.
Og på julebordet i 2001, (som noen butikksjefer/butikkledere dro med meg og min butikk Rimi Langhus på), så tulla min assistent Sølvi Berget sin sønn Trond, med meg, på slutten av kvelden.
Og spurte om jeg ville, at han skulle finne ei dame, som jeg kunne danse med.
Og jeg har jo ikke noe imot damer, (selv om jeg ikke turte å prate med noen smellvakre Rimi-tenåringsjenter, (fra en annen butikk), som hadde forvillet seg, bort til bordet ‘mitt’, (av en eller annen grunn), mens hu Sølvi Berget, (og min fetter Øystein, som jeg måtte ansette på Rimi Langhus, i sommerferien), satt like ved).
Så jeg sa, (halvveis for skøy), at: ‘Ok’.
Og det var hu samme Ragnhild, (fra Sørlandet og Rimi Nylænde), da.
Og jeg lurte på hva hu gjorde på Rimi sitt julebord, siden at hu hadde slutta, på ‘min’ Rimi, (i sin tid).
Men hu jobba på Rimi Hegdehaugsveien svarte hu, (mens vi dansa).
Før hu liksom ble bevoktet, av sine butikk-kolleger, (etter at dansen var ferdig), da.
Må man vel si).
Og da svare hu kassadama: ‘Ja’.
Og da spurte jeg, om hu Ragnhild også jobba der, da det var Rimi der.
(For Ragnhild er jo et ganske vanlig navn.
Må man vel si).
Men kassadama ‘stakk av’.
Hu satt seg i kassa, og slo inn noen varer, (for en gammel gubbe vel, som stod og plukka smågodt der, mens jeg la opp varene mine).
Og svarte, (fra ‘borti der’): ‘Nei’.
Og jeg sa: ‘Da var det nok en annen Ragnhild’.
(Noe sånt).
Men det er mulig, (tenkte jeg etterpå), at kassadama sa: ‘Hei’.
(Altså til han ‘smågodt-gubben’.
For å si det sånn).
Så hu stakk liksom av, fra samtalen, da.
(Må man vel si).
Så hu ble kanskje ‘caught out’, (som de vel sier, i Amerika).
For hvis hu ikke kunne stå og preike litt, med en kunde der.
Så tulla hu kanskje, da at hu gikk såpass langt vekk fra kassa.
(For å si det sånn).
På Matland/OBS Triaden, (eller om det egentlig skal skrives OBS! Triaden), så rydda jeg ofte handlevogner, på cirka samme måte.
Men da var det sånn, at det satt, noen kassadamer, (for det var som regel menn som rydda handlevogner), i minst to av de andre kassene, (vil jeg si).
Så Kiwi har muligens ikke like gjennomtenkte rutiner, (som Matland/OBS Triaden osv.), da.
(Må man vel si).
Selv om det her kanskje var snakk om vanlig folkeskikk.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn.
At jeg nesten ble litt redd.
Da hu kassadama sa, at det jobba ei Ragnhild der.
For da jeg dansa med henne, (på det nevnte julebordet).
Det var jo, i 2001.
Så det er jo cirka søtten år siden.
Og noen sier, (husker jeg fra en språkreise til Brighton på 80-tallet), at norske/nordiske damer, ofte taper seg veldig, ettersom at årene går.
(Mer enn for eksempel britiske damer gjør, da.
For å si det sånn).
Så man kan jo forestille seg, hvor fleskete liksom, som hu Ragnhild kunne ha blitt, siden 2001.
Så det var nesten sånn, at jeg angra, at jeg hadde spurt etter henne.
(For å si det sånn).
Men jeg syntes liksom, at hu kassadama, var litt nærgående, (da hu tok handlevogna mi).
Så jeg måtte nesten si noe, (syntes jeg).
Og jeg lurte litt på han ‘smågodt-gubben’ og.
Må jeg si.
(Hvor mange gråhårede gubber er det som plukker smågodt rundt stengetid, liksom.
Det er kanskje ikke så mange.
Hvis jeg skulle tippe).
Og det var jo også det tullet, med vaskinga av flaskeautomaten, drøyde ut.
(For å si det sånn).
Og også det, med alle de vognene, ute i butikkken.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg gikk til Nasjonalteateret t-banestasjon.
Og der var det, en gubbe/mann, som stilte seg, rett foran meg, mens jeg venta på t-banen.
Så det var litt spesielt, (ihvertfall så seint på kvelden).
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
På Karlsrud t-banestasjon.
Så var jeg litt stressa.
For jeg skulle rekke Rema.
Og jeg ble vel litt rastløs, av å vente på, at flaskeautomaten skulle bli ferdig vaska, på Kiwi Hegdehaugsveien.
(For å si det sånn).
Og et par, både treiga og breia seg, foran meg.
(Må jeg si).
På vei ned til Kiwi/Rema, osv..
Og jeg lagde noen lyder, med skoen, (mot asfalten), for å prøve å få de til å gi meg plass.
(Til å gå forbi).
Det paret har vel da egentlig bare halve gangveien.
(Må man vel si).
Men da jeg så etterhvert kunne gå forbi.
(Etter at de hadde flytta seg litt.
Men ikke så mye, som kanskje burde ha forventet.
For å si det sånn).
Så hosta hu dama, (i det nevnte paret), i trynet på meg.
(Må jeg si).
Så dette paret kjøpte jeg ikke.
For de oppførte seg, som om de var fulle, (eller som om de led av noe), på en mandag kveld.
Og hvem er det som går ut på date, på en mandag kveld.
Det er vel ikke så mange, (hvis jeg skulle tippe).
Og å hoste sånn på folk, da.
Hva skal det bety, liksom.
Nei, her er det nok noe galt.
(Må man vel si).
Sånn oppførte ikke Lambertseter-folk seg, da jeg jobba der, (noe jeg gjorde, fra 1992 til 2000, (kun avbrutt, av to år, som jeg ble plassert til å jobbe, (som assisterende butikksjef), på Rimi Bjørndal, (fra 1996 til 1998)).
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Jeg ble så irritert.
Siden at jeg hadde blitt hosta i trynet.
(For da kan man vel få alle slags rare sykdommer.
For å si det sånn).
Så jeg tok et bilde til, av dette paret, (som gikk mot Kiwi, (på cirka samme måte, som han ‘kiosk-gubbe-look-a-like-karen’, på torsdag)).
Men dette paret, gikk ikke nøyaktig, på samme måte, (som den nevnte gubben).
For disse stoppa opp.
Som om de hadde vært på stevnemøte.
Og så skulle gå hver sin vei.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Rema Lambertseter, var ikke utsolgt, for noen av varene, på handlelista mi, på torsdag.
Men på mandag, så var de utsolgt, for billig potetsalat.
Og det virka også som, at de hadde slutta, å ta inn ‘min’ pizza.
For den pizzaen, (som bare heter ‘Pizza’), var det bare to pakninger igjen av, (i frysedisken).
Og disse pakningene, var begge, litt krøllete/’cruncha’.
(For å si det sånn).
Så her er det nesten sånn, at Rema driver med noe ‘kødd’, som er retta, mot min handleliste liksom, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Men det er også sånn.
(Når jeg tenker på det).
At det er vanlig, at butikker, er litt ‘bomba’, på mandager.
(På grunn av at det er stengt, på søndager.
Så blir det liksom, litt mer hektisk, (i butikkene), på fredager/lørdager og mandager, da.
For å si det sånn).
Så fra min tid, som butikkleder, (noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).
Så husker jeg, at butikken, pleide å få bedre og bedre standard, fram mot helgen.
(Når folk gjør helgehandel.
Og da forventer, at butikken har varene de skal ha.
For å si det sånn).
Så det er mulig, at denne Rema-butikken, er litt, som Rimi-butikkene, på 90-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Rema-ketsjupen.
Den hører vel hjemme, sammen med Idun-ketsjup, osv.
I tørrvare-hylla.
(Tenker jeg nå).
Så hvorfor Rema har satt den varen, i majones-disken.
Det kan man kanskje lure på.
Men det er kanskje, for å skape mer-salg.
Fra kunder som lager thousand island-dressing selv, (ved å blande majones og ketsjup).
(Sånn som min mor gjorde, på 70-tallet.
Husker jeg).
Så dette er muligens, noe slags tøys, (fra Rema).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Mer om at Rema Lambertseter muligens tar inn for lite billig pizza:
PS 23.
Da jeg skulle ta den siste varen, (på handlelista).
Som var billige fem-pakninger med nudler.
Så så jeg, at Rema, hadde noen løse nuddel-pakker liggende, oppå fem-pakningene.
Og det virka litt rart, (må jeg si).
De nuddel-pakkene var vel ikke priset.
Og de gikk vel ikke inn i kassa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det minna meg, om hvordan vi solgte rosiner, på Rimi Nylænde, (cirka en kilometer unna), rundt midten av 90-tallet.
For da var det sånn der, en kveld, som jeg satt, i kassa, (i 1993 eller 1994).
At ei kunde-dame spurte meg, om hu kunne få kjøpe, _en_ rosin-eske, til ungen sin.
(Av et slag rosiner, som vi kun solgte, i seks-pakninger).
For det var visst sånn, at foreldre, noen ganger ønsket, å kjøpe, en liten eske rosiner, til ungen sin, da.
(Dette var vanlig/praktisk, mente kunde-dama.
Noe sånt).
Og det sa jeg at var greit.
For jeg hadde jo sitti i kassa, på Matland/OBS Triaden, (i et par år).
(Noen få år tidligere).
Så jeg visste hvordan man skulle slå inn 1/6, av en vare.
(For å si det sånn).
Og dette var vel før Rimi Nylænde fikk scanner.
Så det var bare å slå inn en sjettedel av 15.90, (eller hva prisen på seks-pakningene var igjen), på kassa.
(Noe sånt).
Men jeg var litt dum, vel.
For jeg regna med, at de andre kassafolka, ville skjønne dette.
Men det var jo ikke så lett å skjønne.
(Må man vel si).
Og det var vel sånn, at jeg etterhvert lærte, de andre kassa-folka, hvordan man kunne slå inn en sånn rosin-eske.
Men det ser da kanskje, litt rart ut, (for noen kunder).
(At de løse eskene, lå oppå de uåpnede pakkene).
Så dette var ikke en enkel situasjon/setting, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Og mens jeg tok nuddel-fem-pakningen.
Så var det, en Rema-kar, (med langt hår i nakken vel), som sa noe til meg.
Og jeg hørte ikke hva han sa.
For jeg hørte på musikk.
(Noe vel Rema-en burde ha sett).
Så jeg tok etterhvert ut øreproppene.
Og sa til Rema-en, at: ‘Jeg hørte ikke hva du sa, for jeg hører på musikk’.
(Noe sånt).
Og så sa Rema-en, at: ‘Vi stenger om to minutter’.
(Noe sånt).
Og det visste jeg jo.
(Det var jo derfor jeg stressa sånn, forbi det nevnte ‘stevnemøte-paret’, osv.
For å si det sånn).
Så jeg sa bare: ‘Jeg veit det’.
Jeg gadd ikke, å begynne å lære opp Rema-folka, i hvordan de stenger butikker.
Dette var tema, på Matland/OBS Triaden, i sin tid.
Og da sa butikksjef John Ellingsen, (var det vel), at de bare lot kundene få handle ferdig.
De stengte ikke før det var tomt, liksom.
Så noen ganger, så kunne butikken være åpen, i bortimot en time lenger, (enn åpningstiden), på OBS Triaden, (husker jeg).
Men det var ikke sånn jeg stengte, (som Rimi-leder).
Jeg stengte inngangsdøra, nøyaktig klokka 18/20/21.
(Jeg pleide å se på klokka, på tippekassa.
For jeg regna med at den gikk riktig.
For å si det sånn).
Og så sa jeg til kunder, som dukka opp, etter dette, at det var stengt.
(For da pleide jeg, å ha noen, til å passe døra.
Eller så stod jeg i døra selv).
Og hvis noen bare skulle ha noen få ting, så sa jeg, at det var greit.
(Hvis de sa, at de skulle være kjappe).
For noen kunder, (ofte fargede), pleide å liksom tigge sånn, (når de ikke rakk butikken), på Rimi Bjørndal, på lørdagskveldene.
(For eksempel).
Men å mase/hakke, på de kundene, som hadde kommet seg inn i butikken, før stengetid.
Det gjorde jeg aldri, (vil jeg si).
Selv om jeg pleide, (etter stengetid), å følge med på, den treigeste kunden, (noen ganger), på Rimi Bjørndal.
(Da fikk jeg noen andre til å stå i døra, vel.
Noe sånt).
Og det var for å vite, når det ble tomt.
(For kassafolka pleide ofte å spørre meg, om det var tomt.
Eller, de _ropte_ om dette.
Må man vel si).
Men det kan kanskje noen kunder, ikke ha likt.
(At jeg liksom skygget dem litt, (inne i butikken).
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at jeg maste, på kundene.
Og det var ikke sånn, at jeg sa, at kunden ikke kunne gå lenger inn i butikken, og hente mer varer, heller.
Jeg maste aldri, på kundene, (om at de måtte kjappe seg), som Rimi-leder, (sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde ofte seinvakter, (selv som butikksjef).
Så jeg var vant med, å låse butikker.
Så jeg har kanskje låst butikker, mer enn tusen ganger da, (hvis jeg skulle tippe).
Så da kunne jeg kanskje forklart han Rema-medarbeideren.
At kundene måtte få lov til å handle ferdig.
(Hvis de var inne av butikk-døra, før stengetid).
Men det har jeg vært utsatt for før, at butikk-ledere, (på Kiwi St. Hanshaugen blant annet), ikke skjønner dette.
Så å lære opp alle slags mulige rare butikk-ledere, i ‘kunsten’, å stenge.
Det blir litt slitsomt/spesielt det og.
(Må man vel si).
Så derfor gadd jeg ikke å krangle, (med Rema-medarbeideren).
Men jeg sa bare: ‘Jeg veit det’.
(For å si det sånn).
Men hvordan Rema-medarbeideren kunne snakke til meg, når jeg hørte på musikk.
Det kan man kanskje lure på.
Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
De dreiv forresten å vaska, i åpningstida, ‘som vanlig’, (og de brukte vel også, litt mye vann, (ifølge det jeg lærte under førstegangstjenesten)):
PS 27.
Det så også ut som, at det var veldig vanskelig, å få tak i, en del av varene der, (selv om det ikke gjaldt noen av varene på handlelista mi):
PS 28.
Her er mer om dette:
PS 29.
I kassa, så hadde butikken, en gammel albaner.
(Eller om det var en gammel jøde).
Og det stusset jeg litt over, (må jeg innrømme).
For å sitte i kassa, i 50 år, liksom.
Da er kanskje ikke Rema, så veldig flinke, med opplæring/karriere, osv.
(Må man vel si).
Så dette var muligens noe slags gateteater.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Jeg bestilte tre bæreposer.
Og den ene bæreposen, mangla blåfarge, på den ene sida.
Og når det gjelder frimerker/sedler/mynter.
Så er jo de ofte mye verdt, hvis det er feiltrykk.
Så hvem vet, om den bæreposen, kommer til å bli mye verdt.
(Eller om dette er noe som ofte skjer, hos Rema.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Her er mer om dette: