Stikkord: Oslo
-
Min Bok 8 – Kapittel 30: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.
Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til ‘skuret’ mitt, (husker jeg).
Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).
Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.
(Noe sånt).
Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).
Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).
At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).
(Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).
Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: ‘Nå kjører jeg dit’, (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete fortalte en gang.
At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.
(Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.
Noe sånt).
Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 29: Enda mer fra Løvås
Det var sånn, at jeg jobba, så mye, med tømmerhogger-arbeid, (må man vel kalle det), på Løvås, våren/sommeren, i 2005.
At den grå skinnjakka, som jeg kjøpte meg, i Amsterdam, i februar, (var det vel), i 2005.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Den jakka, (som vel var, i størrelsen XL, eller noe i den duren), revna plutselig, (i/ved glidlåsen, var det vel), en dag, våren/sommeren 2005, (husker jeg).
Så jeg ble nok, en del kraftigere, av dette tømmerhogger-arbeidet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det pleide å ligge, en nokså gammel fotball, på tunet, på Løvås, (husker jeg).
(Dette må vel antagelig, ha vært Risto sin fotball, hvis jeg skulle tippe).
Og den fotballen, pleide jeg, å noen ganger liksom leke meg litt med, (eller trikse med), da.
(Selv om jeg måtte være forsiktig, siden at jeg hadde, et dårlig kne, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg spilte litt fotball, (vi sentra vel bare, mener jeg å huske), med Risto.
(Våren/sommeren 2005).
Så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin, (som pleide å gå, i svarte ola-bukser vel), sa til Grete, (om meg), at: ‘Han har jo trangere bukser enn meg’.
(Noe sånt).
Så det var nok sånn, at også beina mine, ble kraftigere, av å jobbe, (og å gå/bære osv.), på gården.
Men buksene, som jeg gikk i, på den her tida.
Det var blå Levis 501-bukser, som jeg hadde begynt å gå med igjen, det første året, som jeg studerte ved HiO IU, (og jobbet deltid, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal), nemlig studieåret 2002/03.
Og disse Levis-buksene, de var vel størrelse 32 i livet og størrelse 34 i lengde, (hvis jeg husker riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg hadde med, enda en jakke, til gården.
Og det var den svarte Marlboro-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, (og som kosta cirka 3000-4000 vel), på Oslo City, høsten 2002.
Og den jakka, (som var varm og som foret til, hadde et fint mønster, (må man vel si)), gikk jeg og henta meg, i hytta/’skuret’ mitt, den kvelden, som de Østfold-folka, (med amerikaner og telt), var på besøk, (på gården).
(For det ble litt kaldt, å sitte ute, i hagen til Grete og Martin, hele natta, og ‘pilse’, (uten en jakke, som man kunne lukke igjen da, for å si det sånn), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter, at den skinnjakka mi, (fra Amsterdam), ble ødelagt.
Så begynte jeg vel, å jobbe, i en svart bomullsgenser, (som jeg hadde kjøpt, i klesbutikken Burton, på the Bridges-senteret, i Sunderland, høsten 2004, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6)).
(For jeg ville vel, liksom spare, den Marlboro-jakka mi litt, da.
(Og ikke bruke den, som arbeidstøy).
Siden at det vel da, var den eneste jakka, som jeg hadde igjen, (på gården), liksom.
Og det ble også, en god del varmere ute, (etterhvert som våren ble til sommer), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg, (ihvertfall den første tida, på Løvås).
Gikk en del, med en slags ‘lusekofte-genser’, (som muligens var svart, hvis jeg husker riktig), som onkel Martin, liksom hadde ‘prakka på meg’, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin, ga meg, et par grønne gummistøvler.
Som jeg pleide å gå med, når jeg jobba, på gården.
Og disse gummistøvlene, brukte jeg vel så mye, (siden at jeg jobba ganske mye, må man vel si), at de ble utslitt/hullete, (hvis jeg husker riktig), og Grete og Martin, skaffet meg vel da, enda et par gummistøvler, (hvis jeg ikke husker feil).
(Og disse gummistøvlene, var faktisk veldig praktiske, å bruke, i arbeidet på, gården.
Sånn som jeg husker det.
For da holdt jeg meg tørr, på føttene, (stort sett), mener jeg å huske.
Og jeg gikk vel også, med to par sokker, inni disse gummistøvlene, (hvis jeg ikke tar helt feil)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, ‘prakka også på meg’, et par brune ‘hippie-sko’, (eller hva man skal kalle det).
Dette var noen sko, som Grete egentlig hadde kjøpt, til Martin, (mener jeg å huske).
Men Grete og Martin ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle gå, med disse brune skoa, da.
Så det ble til, at jeg også brukte, de brune skoa, (som jeg hadde fått, av Grete), en del, (mens jeg bodde, på Løvås da, (mener jeg å huske)).
(Noe sånt).
Selv om de skoa, som jeg gikk med, da jeg dukka opp, på Løvås, påsken 2005.
(Et par ganske uslitte Doc Martens-sko, (modell 10 og størrelse 10).
En type sko, som jeg hadde pleid å gå med, i mange år, (både på jobb og på fritiden), i Oslo, (og i Sunderland).
Fra våren 1994, var det vel, (da jeg kjøpte, disse skoene, første gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg rømte, fra gården Løvås, sommeren 2005, så hadde jeg på meg, de brune skoa, (som jeg nevner ovenfor), som Grete og Martin, prakka på meg, våren 2005, (av en eller annen grunn), og disse skoa, brukte jeg også, en god del, den første tida, i Liverpool, (siden at jeg ikke alltid, hadde så mye penger, til klær osv., mens jeg bodde der):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/noen-sendte-meg-denne-tegningen-de-vil.html
-
Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås
En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.
(Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).
Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.
Fordi at de krangla og var uvenner, da.
Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.
Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).
Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.
Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).
Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.
For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.
At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.
(Noe sånt).
Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.
Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).
Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.
(Var det vel).
Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.
For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).
Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.
Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.
At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.
Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.
(Noe sånt).
Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.
(Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).
Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.
(Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.
For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.
Noe sånt).
Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.
Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).
For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).
(For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).
Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Denne avtalen, (om at kjedene i Norge, tillater at konkurrentene, får scanne priser), har jeg aldri hørt om før. Enda jeg jobbet, som leder, i Rimi, fra 1994 til 2004. Så dette må være noe nytt, som dagligvare-kjedene, i Norge, har begynt med, etter at jeg flytta, til England, i 2004. Hm
http://www.hegnar.no/okonomi/artikkel574942.ece?_ga=1.42335333.1180349226.1439249656
PS.
Da jeg var, på Rema Fredensborg, i dag, (lørdag), for å handle.
Så var de utsolgt, for masse julevarer, som koster, en krone, (eller noe sånt), per vare.
(Noe sånt).
Og da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.
Så hadde vi noe. som kaltes aktivitetsplasser.
Og de kampanje/tilbudsvarene, (som stod, på disse aktivitetsplassene), ble byttet ut, hver fjortende dag.
Og hvis vi skulle, ha noen varer, på tilbud.
Så var det sånn, at da måtte vi bestille inn ekstra, av de varene.
(Sånn at det ikke skulle bli utsolgt).
Unntaket var noe, som ble kalt partivarer, som vi bare solgte, til det ikke var mer igjen de, på lager.
(Noe sånt).
Men Rema-butikkene, de har masse Coca-Cola osv., på aktivitetsplass, i butikken, (har jeg lagt merke til).
(Nå i desember 2015).
Og samtidig, så er det utsolgt, i hylla, for marsipan, til en krone.
(Jeg så ikke etter marsipan, på Rema Fredensborg, i dag.
Men de var utsolgt for billig julegrøt og billig julebrus, husker jeg).
Så hvorfor ikke plassere, en kvart-pall, med marsipan, på enden av en hylle-reol.
Sånn at alle kundene, kan få nyte godt av, dette tilbudet.
Nei, det gir lite mening, å ikke gi disse gode tilbudene, ekstra plass.
På Matland, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1990), så hadde de visst hatt tilbud, på klementiner, til en krone, per kilo, (en gang).
Og da hadde de ikke bare en kasse klementiner stående, (i fruktavdelinga).
Nei, de hadde visst fyllt opp, mye av gulvet, (i fruktavdelinga), med klementiner, (ble det sagt, av noen kolleger, (av meg), på Matland/OBS Triaden).
Så man glemmer, i våre dager, å ta inn ekstra, av tilbudsvarene, virker det som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dessuten, så er det sånn.
At hvis man handler, i en Rema-forretning, i Oslo.
Så står det ofte, et vanlig person-navn, på kvitteringa.
Og det er navnet, til franchise-tageren.
Og disse franchise-tagerne, blir nok ikke så glade, hvis Rema-kjeden bestemmer, at for eksempel pepperkaker, skal koste, en krone.
For da taper franchise-tagerne penger.
Så franchise-tagerne, vil kanskje ikke være lojale, når Rema bestemmer, at de skal ha masse forskjellige varer, på tilbud, til en krone.
For da vil kanskje franchise-tageren, nesten begynne, å grine.
Siden at hver gang, noen kjøper en boks pepperkaker, (til en krone), så blir det som, at franchise-tageren, mister et par kroner, i lommeboka si, (eller noe i den duren), da.
Så snusfornuftige og/eller fremmedkulturelle butikk-drivere, kan da muligens, begynne å angripe kundene, (som er økonomiske, når de handler).
Siden at de muligens sitter, i butikken, og regner på, hvor mange kroner, som de taper eller tjener, på hver enkelt kunde, da.
(Kan man vel forestille seg, ihvertfall).
Så noen kunder, (som reflekterer, over dette), vil kanskje kvie seg, for å kjøpe varer, til en krone, da.
For da får man kanskje A-gjengen og B-gjengen, (og der som er), etter seg.
Siden at butikk-driveren, kanskje har kontakter, i de gjengene, (eller noe i den duren), da.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette, (at det er konflikter, mellom kjeden og franchise-tagerne).
Det er ikke noe, som jeg, har funnet på.
Men det har vært om dette, i nyhetene.
Når det gjelder, McDonalds.
For der har noen franchise-tagere, (som kanskje, er snusfornuftige da), gått til rettsak, mot McDonalds-kjeden, siden at de har satt prisen, på de billigste burgerne, så lavt, at restaurant-driverne, har tapt penger, på de kundene, som kun handler, de billigste burgerne.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.nettavisen.no/na24/franchisetakere-saksker-mcdonalds-for-millionbelp/3423145641.html
-
Min Bok 8 – Kapittel 22: Mer fra Løvås
Det var sånn, (på Løvås), husker jeg.
At onkel Martin, lurte på en del, om AG3-en min, (fra Heimevernet), osv., husker jeg.
Jeg husker, at jeg fortalte, til onkel Martin, at jeg hadde bestilt to deler, til AG3-en, fra USA.
(Etter å ha lest, en artikkel, i en nettavis, om at noen HV-folk, i Bergen, hadde gjort, nettopp dette).
Og da, så hadde jeg, en fungerende AG3, (for å ha, i selvforsvar), de siste månedene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og jeg fortalte også det, (til onkel Martin, som er våpenekspert, må man vel si), at jeg hadde kasta disse to våpen-delene, (som jeg hadde bestilt, fra USA, noen måneder tidligere), da jeg flytta, til Sunderland, i september 2004.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, trodde ikke noe på, at jeg hadde kasta, de to våpen-delene, som jeg kjøpte, fra USA.
Så han kontaktet meg igjen, om dette, (noen dager seinere, var det vel).
Og spurte meg, om jeg ikke hadde gjemt disse våpendelene, under en stein, (eller noe sånt), inne i Oslo.
Men det hadde jeg ikke.
Jeg fortalte, til onkel Martin, at disse to våpen-delene, var ganske billige.
Og at jeg vel hadde tenkt noe sånt, som at jeg bare kunne bestille disse delene på nytt, hvis jeg trengte de igjen, (ved en senere anledning).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, ville også det, at jeg skulle dra inn, til Oslo, og skyte noen folk, fra Bjørndal, (eller Rimi Bjørndal, var det vel).
(Noe sånt).
Men det syntes jeg, at virka litt forhasta da, (for å si det sånn).
For det første, så visste jeg ikke nøyaktig, hva som egentlig foregikk.
(Jeg hadde bare overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, for å si det sånn).
Og for det andre, så syntes jeg, at det virka smartere, å prøve å få de, innen politiet, som jobba med sånne her saker, til daglig, å liksom gjøre jobben sin, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 21: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under ‘skuret’ mitt, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.
Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt ‘Isa’, siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.
Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).
(Siden at Isa bare var en jentunge.
For å si det sånn).
Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.
Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).
Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).
Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.
(Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og ‘pilsa’, utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).
Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.
Antagelig for at denne ‘gjengen til Thor’, skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven,
under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).
Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.
Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.
Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.
Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.
Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).
Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.
Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.
Men
det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært
en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det
var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller
hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).
Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).
(For
det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel
antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker
jeg.Noe sånt).
Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).
Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).
Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).
Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta ‘mi’.
Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.
At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.
(Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.
Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).
Så
var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom
hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).
Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Fler mobilbilder
PS.
Her er en mobilvideo fra Aalborg:
PS 2.
Her er en mobilvideo fra danskebåten:
-
Mer fra Norge
I dag, så var jeg, i Oslo, for å handle mat, osv.
Og på veien tilbake, til Bærum.
Så virka ikke reisekortet, da jeg gikk på bussen, (husker jeg)
Og da følte jeg meg dum, (må jeg si).
For disse ‘reisekort-leseplatene’, (på bussene), er forskjellige, fra buss til buss, (selv om alle bussene, er eiet, av firmaet Ruter).
Så jeg måtte spørre sjåføren, om: ‘Er det lys eller pip’.
(Noe som jo høres dumt ut).
Så dette reisekort-systemet, får folk, til å se dumme ut, (vil jeg si).
Sjåføren, (en pakistaner vel), sa at: ‘Ingen av delene, men jeg ser her’.
Så sjåføren, har tydeligvis, et eget display da, (som han kan lese på).
Men kunden, kan ikke se noe, på ‘sitt’ display.
For det displayet, må kunden legge reisekortet sitt oppå.
Så det er jo, et dumt system, (må man vel si).
Så de som har funnet opp, dette reisekort-systemet, (til Ruter), skulle hatt ris på baken sin, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette: