johncons

Stikkord: Oslo

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg også, inn til Oslo, for å handle mat.

    Og igjen, så var det noe rart, på bussen.

    Det var ‘pipe-buss’ i dag, (for reisekortet pep, (istedet for å lyse grønt), når jeg gikk på bussen, (forbi den mørkhudede buss-sjåføren)).

    Og på bussen, så satt det en kar, med et nettbrett, da.

    Og han sa plutselig: ‘Unnskyld’, til meg.

    Så jeg måtte ta ut øreproppene, (siden at jeg hørte på walkman, da).

    Og da spurte jeg, om hva det gjaldt.

    Jeg spurte om det var billettkontroll.

    (Etter å ha forklart, at jeg hørte, på musikk.

    Noe han vel måtte ha skjønt).

    Men det var det ikke, sa han.

    Så spurte jeg, hva han lurte på.

    Han ville intervjue meg, sa han.

    Men det ønsket jeg ikke, (ihvertfall ikke etter at det hadde vært billettkontroll, de to siste gangene, jeg har reist med bussen, og dette er folk som nesten virker militante, må jeg si).

    Han med nettbrettet, virka også nesten militant, må jeg si.

    Jeg spurte om det var frivillig.

    Og da så han stygt på meg, (må jeg si).

    Og så sa han, (til meg), at: ‘Du er frivillig’.

    Så det var jo ikke noe som hadde noe særlig med norsk språk å gjøre, (vil jeg si).

    For det ga jo ingen mening, dette at han ‘nettbrett-fyren’ sa, at jeg var frivillig.

    Så de fyller opp bussene med berme, som trakasserer folk, må jeg nesten si.

    Når jeg sitter og hører på musikk, så kan ikke folk bare forstyrre meg, (sånn uten videre, på grunn av en markedsundersøkelse, eller hva det var), mener jeg.

    Da blir det som noe trakassering, (må jeg nesten si).

    Og han ‘nettbrett-fyren’, hadde heller ikke noe ID, som viste, hvem han jobbet for.

    Og han fortalte heller ikke hvilken organisasjon, som han representerte.

    Så dette var noe tvilsomme greier, må jeg si.

    Og jeg har hatt månedskort, i mange år, i Oslo.

    Og jeg har aldri opplevd, at noen i sivil, (eller i uniform), dukker opp, på bussen, og ber om å få intervjue meg.

    Så dette må være noe nymoderne ‘new age’ opplegg, (eller noe i den duren), mistenker jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og så gikk jeg av Bærum-bussen, på en holdeplass, som heter Vika Atrium, vel.

    Og så tok jeg 21-bussen, til Thorvald Meyers gate, (hvor de har en stor Kiwi-butikk).

    Og da jeg gikk på 21-bussen, så scannnet jeg reisekortet mitt, (som jeg er vant med, fra Bærum).

    Og da lyste det grønt, (det pep ikke, som på Bærum-bussen), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og på Kiwi, i Thorvald Meyers gate.

    Så var det bare kaos, (må jeg si).

    For de dreiv og bygde om der.

    Så jeg fant ikke, det jeg skulle ha.

    Så jeg bare gikk ut derfra, uten å handle noe.

    Da vi bygde om, i Rimi, så gjorde vi det som oftest, i helger og ellers utenom åpningstiden, da.

    Men det skjønner visst ikke Kiwi.

    Kjøledisker stod uten strøm der, (virka det som).

    Og man kunne ikke se hva de hadde i alle frysediskene, for de hadde sperret veien mellom frysediskene, med noen halvpaller, med brus.

    Og de gjorde også om, på en god del hyller.

    Så det var jo som en krigssone der, nesten.

    Så hva de tenker med, i Kiwi-kjeden, det kan man lure på, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Da jeg dro inn, til Oslo, for å gå Fri Rettshjelp-kontoret, (i Storgata 19), og handle mat, i går.

    Så var det kontroll, på bussen, (husker jeg).

    ‘Hei hei’, sa en ubarbert kontrollør, (husker jeg).

    I Oslo, så sa de alltid ‘billettkontroll’, husker jeg.

    Og på bussen tilbake til Bærum, så var det også kontroll, og heller ikke da, så sa kontrolløren, (som muligens var den samme karen), at det var kontroll vel, (selv om jeg da, hørte på ‘walkman’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også sånn, at reisekortet mitt, ble scannet, av kontrolløren, (husker jeg).

    Og for alt hva jeg vet, så kan hvert reisekort, inneholde en ‘primærkode’.

    (En primærkode, er en unik kode, som for eksempel personnummer er, (for det finnes ikke to like personnummer, for eksempel)).

    Og så er det mulig, å registrere, (på et kontor, for eksempel, basert på noe en kontrollør har sagt, for eksempel), at det kortet, tilhører den og den.

    (Noe sånt).

    Og dette var vel ikke mulig, i ‘gamle dager’, med ‘papir-månedskort’.

    Hva med et hologram, på et ‘papir-månedskort’, (omtrent på samme måte, som at sedler har vannmerke osv., som gjør de vanskelige å forfalske).

    (Sånn at papir-månedskort ble vanskelig å forfalske).

    Så kunne vi ha sluppet dette ‘1984-greiene’, (med digitale reisekort).

    For det kan lett bli sånn ‘Storebror ser deg’, med disse digitale reisekortene, (mistenker jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at da han kontrolløren, skulle kontrollere meg, (på bussen), på veien tilbake, til Bærum.

    Så tok jeg ut øreproppene, (til walkman-en), husker jeg.

    Også spurte jeg, om: ‘Er det “hei hei”, igjen’?

    For jeg syntes, at det var rart, at de bare sier ‘hei hei’, (istedet for ‘billettkontroll’), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg gikk på Bærum-bussen, (etter å ha handlet mat, osv.), på Galleri Oslo.

    Så sa jeg det, at: ‘Lyser kortet grønt i dag, tro?’.

    Noe sånt.

    Men det lyste ikke grønt.

    Men det gikk an å høre, en ganske lav pipelyd.

    Men hvorfor lyser det grønt noen ganger.

    Mens det piper, andre ganger?

    Dette er et mysterium, (må man vel si).

    Jeg må si det, at jeg blir fremmedgjort, (på bussen), siden at ikke buss-sjåførene, forklarer om dette ‘fenomenet’, (eller hva man skal kalle det).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men buss-sjåførene, (i Oslo og Bærum), er ofte fremmedkulturelle og noen ganger mutte/bryske.

    Og de har vel antagelig aldri hørt om George Orwell, (mange av dem), hvis jeg skulle tippe.

    Så å få de, til å forklare, om noe sånt, som hvorfor det ikke lyser grønt, osv.

    Det er nok for mye forlangt, (eller hva man skal si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg husker også, at jeg var så stressa, på bussen tilbake til Bærum, (før billett-kontrollen).

    Og det var fordi, at jeg hadde handla, på Kiwi, på Byporten-senteret, (husker jeg).

    Den butikken, er trang og uoversiktelig, (synes jeg).

    Og de andre som handler der, er stressa, og har liksom ikke noen intimgrenser da, (synes jeg, at det virker som).

    Og dessuten.

    I gamle dager, så hadde alle sin handlevogn, (i butikkene).

    Mens i ‘våre dager’, så har folk også flere forskjellige slags handlekurver, å velge mellom.

    Så i alle butikkene, så er det et kaos, (vil jeg nesten si).

    Og i denne butikken, (Kiwi Byporten), så er det også sånn, at de som jobber der, bare legger papp, rett på gulvet, osv.

    (Det var en neger, som jobba der, som jeg så, at gjorde dette.

    I forrige uke, var det vel).

    Så det blir enda vanskeligere, å komme seg fram der, da.

    Og i kassa, så var det ei blondinne, (her om dagen), som sa det, at: ‘Skal du ha to stykker?’, en stund etter, at jeg hadde bedt, om to bæreposer.

    Så hu var vel klam, (må man vel si).

    Og grunnen til, at jeg har begynt, å handle litt, i denne butikken.

    Er fordi at Kiwi, på St. Hanshaugen, (i Waldemar Thranes gate), har en brysk leder, som nektet meg å handle, et minutt på elleve, for en drøy uke siden, (var det vel).

    Så da har jeg heller prøvd, å handle litt, på Kiwi Byporten, da.

    Men der er det veldig trangt og j*vlig, (må jeg si), å handle.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og mens jeg gikk rundt, og så etter de varene jeg hadde, på handlelista mi, (på Kiwi Byporten), i går.

    Så dukka det plutselig opp en kar der.

    Som bare stod, i et hjørne av butikken, (ved ostedisken), og spanet utover, liksom.

    Og han hadde ikke noe uniform, (av noe slag), på seg.

    Så hva det var, det veit jeg ikke.

    Det var kanskje butikksjefen, som stod der, i sivil, (av en eller annen grunn).

    Ellers, så var det kanskje en, som venta, på kona si.

    Men mest, så virka det, som noe teater, (av noe slag), må jeg nesten si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og denne Kiwi-butikken, (Kiwi Byporten), har også selvbetjeningskasser.

    Men de var stengt, da jeg var der, like før klokka 22, (på tirsdag, var det vel).

    Og da, så måtte jeg gå i kassa, til hu ‘frekke’ blondinna, da.

    Men at selvbetjeningskassene, ikke er åpne, i hele butikkens åpningstid.

    Jeg vet ikke helt, hva jeg skal synes, om det.

    Jeg må vel si, at jeg da også, blir fremmedgjort.

    For jeg planlegger da, å bruke disse selvbetjeningskassene.

    Og så er de plutselig stengt.

    Det blir vel da, som at de ikke har handlekurver, (ved inngangen), for eksempel.

    (Noe de heller ikke hadde, i går).

    Så dårlig kundeservice, (og noe stress), må man vel si, at dette er.

    (Hvis en butikk, ikke har selvbetjeningskassene åpne, i hele åpningstiden).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Er det arbeiderklassen som tuller

    Det som jeg tenkte på, da jeg våkna, i dag.

    Er at det med safta, på Rema Fredensborg.

    (Det at de bruker brus-industrien sin emballasje, liksom).

    Det minnet meg om, at jeg hadde EMV-brus, (EMV betyr (Rimi sine) egne merkevarer), i brus-kasser, på Rimi Lambertseter.

    (Da jeg jobba, som butikksjef der, fra 1998 til 2000).

    Og da stod det et tårn liksom der, med gule 1.5 liters bruskasser.

    (Og Rimi brukte også de bruskassene, til kampanjer.

    For de hadde noe som kaltes kasse-skjørt.

    Og det var rød papp, (med Rimi-logo på), som skulle tres, utenpå store, gule brus-kasser, (for 1.5 liters brus), da).

    Og det minner meg på.

    At Magne Winnem, var landets yngste Rimi-butikksjef, i sin tid.

    (Noe hans far, sa i hans bryllup, (hvor jeg var forlover), husker jeg).

    Og da.

    (Etter at Winnem ble landets yngste Rimi-butikksjef).

    Så inviterte Winnem meg, til å besøke han, i butikken hans, (på Rimi Munkelia), da.

    Og da, så viste Winnem meg brus-avdelinga der, (som jeg har skrevet om tidligere, på blogg og i memoarer), vel.

    Og dette var i 1991.

    Og der skulle jeg egentlig bli butikksjef, i 1998.

    Men så ble det Rimi Lambertseter, istedet.

    Og da var det tull med brusen, husker jeg.

    ‘Audi-Monika’, (som var Winnem sin assistent, i 1991, vel), hadde vært butikksjef før meg, på Rimi Lambertseter.

    Og hu hadde fyllt opp inngangspartiet, med halvpaller, med EMV-brus.

    Så det hindret innsynet, i butikken, da.

    Og på et jobbintervju, som jeg var på, på Rimi Klemetsrud, i 1994, (var det vel).

    (Det var den dagen Johan Jørgen Holst døde, mener jeg å huske).

    Så var det noe, med en far, på pause-rommet, husker jeg.

    Så dette kan være, at noen innen Rimi, (og muligens også innen Coop, siden at Rimi Klemetsrud-butikksjefen Rune Løvdahl, hadde jobbet, i Coop, før han begynte, i Rimi).

    Ikke likte det, at jeg besøkte Winnem, på Rimi Munkelia.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men så kan man lure på.

    Hvorfor inviterte Magne Winnem meg, til å besøke han, på Rimi Munkelia?

    Jeg jobba, på den her tida, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.

    Og det var jo en konkurrent, (til Rimi), må man vel si.

    Jeg skjønte vel egentlig ikke poenget helt, med dette besøket selv.

    Det er mulig.

    Det var som noe sosialt da, at jeg var som en slags støttekontakt, for Winnem, kan man vel kanskje si.

    At Winnem ville ha skryt, liksom.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men det blir vel ihvertfall en interessant diskusjon.

    Er det greit, å be kamerater, om å besøke en, på jobb?

    I ‘gamle dager’, (mens jeg bodde i Oslo, hvor jeg bodde, fra 1989 til 2004).

    Så kunne jeg diskutere sånne her ‘handel og kontor-ting’, med Magne Winnem.

    Men han gjemmer seg liksom nå, (må man vel si), av en eller annen grunn.

    (Etter at jeg begynte å blogge osv., i 2007).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå har jeg skrevet om dette, på blogg, tidligere.

    Og Winnem var sånn, (ifølge vår medruss Raymond fra Drammen), at han alltid fant på mye rart.

    Så det ble kanskje litt mye, til tider.

    Så jeg glemte kanskje, å spørre så grundig alltid, angående Winnem sine forslag, til ting vi skulle gjøre.

    (Det var ikke bare det, at Winnem ville, at jeg skulle besøke han, på jobb.

    Det var også sånn, at Winnem dro meg med, til Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata).

    Og også på en generalforsamling, i et aksjefond, (hvor han hadde aksjer).

    Og dette var på rundt den samme tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), da).

    Men hvorfor Winnem fant på så mye rart, (som han ville ha med meg på), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men Winnem var også ‘sånn’, da vi gikk i samme klasse, på handel og kontor.

    Han ville at vi skulle inspisere matbutikker, (i Drammen sentrum), i storefri, liksom.

    Så dette var noe handel og kontor-greier, må jeg si.

    Eller, vi gikk jo, på datalinja.

    Men det var jo egentlig dataøkonom-linja.

    Så om dette var noe handel og kontor/økonom-greier, (fra Winnem), da.

    (Noe sånt).

    Og vi jobba jo også begge, i matbutikker.

    (Winnem jobba, (som leder), på en Rimi-butikk, i Asker.

    Og jeg jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, (hvor jeg var utvekslingselev, dette skoleåret, da)).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Men jeg husker det, fra russeåret, (på Gjerdes videregående), i Drammen.

    At de fleste, i klassen vår, (inkludert meg selv), ønsket å studere, etter at vi var ferdige, med tolv års skolegang.

    Men ikke Winnem, da.

    Han ville jobbe, som Rimi-leder, (husker jeg).

    Så det var kanskje sånn, at Winnem følte seg litt ‘noldus’.

    Siden at ‘alle de andre’, liksom skulle studere, da.

    Og at han derfor, ønsket å henge litt sammen med meg, som gikk, på NHI osv., da.

    Det er mulig.

    Men i Rimi, så var det veldig få, som hadde, høyere utdannelse, (som NHI jo er), husker jeg.

    Så det er kanskje sånn, at butikkfolk, (både her og der), føler seg litt ‘noldus’, når de møter meg, som har gått, på NHI osv., da.

    (Hva vet jeg).

    Og at de derfor, tuller med meg, i butikkene osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Men da Winnem ville, at han og jeg, skulle inspisere en matbutikk, (i Gågata), i Drammen sentrum, (skoleåret 1988/89).

    Så syntes jeg, at dette, virka litt merkelig.

    (At vi skulle inspisere, en matbutikk, som ingen av oss jobba i, liksom).

    Men da var det sånn, at Winnem bare smilte litt kanskje, og ikke ville forklare, da.

    (Noe sånt).

    Så Winnem kan være litt hemmelighetsfull, (vil jeg si).

    Så Winnem er kanskje litt som et mysterium, (noen ganger), må man vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg til Oslo, for å handle mat.

    Da jeg gikk på bussen, så lukket buss-sjåføren døra, foran ‘trynet’, på meg.

    Så jeg måtte stoppe døra, med armen.

    Makan.

    Jeg sa: ‘Oj, da’, (et uttrykk, som jeg vel har, etter min Romerike-tremenning Øystein Andersen, som jeg ikke har noe kontakt med, lenger).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På bussen, så satt det en ‘skummel’ kar, med grått hår, som gikk gjennom inneholdet, av en lommebok, (husker jeg).

    Hva har skjedd, med Bærum, kan man kanskje lure på.

    Siden at de nå ikke er så sossete og snobbete lenger, (som de vel var kjent for å være, på 80-tallet).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Før jeg gikk på bussen, (i Høvik), så gikk jeg gjennom en fotgjenger-tunnel.

    Som går under E18, (altså motorveien mellom Oslo og Drammen), da.

    Og der var det litt vanskelig, å gå, den siste bakken, opp mot veien, hvor bussen kjører, (husker jeg).

    For det var litt glatt, da.

    Og det husker jeg, fra ifjor, (da jeg bodde på Slependen).

    At dem ikke er like flinke, til å strø/ise, i Bærum, som i Oslo, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I Oslo, så handla jeg, på Kiwi, ved St. Olavs Plass.

    (For klokka var nærmere 22, vel.

    Og nesten alle Rema-butikkene, var stengt.

    Så jeg gikk i retning av Rema Fredensborg, (som er åpen, til klokka 23, på lørdagene), da).

    Og ei blond kassadame med briller.

    Hu trykte ut to handlelapper, (la jeg merke til).

    Jeg spurte om det var noe nytt.

    Og da sa hu kassadama, at det var fordi, at hu hadde måttet ta en ‘korriger siste’, på en bærepose.

    Så Kiwi-ansatte, må visst ta vare på kvitteringen, hvis de må bruke, ‘korriger siste’-knappen.

    Det har jeg ikke hørt om før, (i butikk-verdenen).

    Jeg har jobbet på CC Storkjøp i Drammen, Matland/OBS Triaden i Lørenskog og i mange Rimi-butikker.

    Men i alle disse butikkene, så var det sånn, at hvis vi måtte slå retur, (altså at vi måtte låne retur-nøkkelen, av en leder), så skulle vi ta vare på kvitteringen.

    Men ikke for ‘korriger siste’.

    Så i Kiwi, så har de veldig strenge rutiner, (i forhold til de jeg selv er vant til da, fra da jeg jobba som kasserer og seinere leder, i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004), må jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det stod ei ‘strigla’ blondinne, og ringte, på fortauet, like ved Rema Fredensborg, (la jeg merke til).

    Og Rema Fredensborg hadde også en rar kampanje, som de har reklamert for, en stund, vel.

    Nemlig at i dag, (lørdag 17. oktober), så ville alt overskuddet, fra deres plomme-salg, gå til regnskog-fondet.

    Jeg vet ikke hva plommer har med regnskogen å gjøre.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Og da jeg skulle pakke varene.

    Så dukka det opp en tyrker der, i 40-50-åra.

    Han gikk feil vei, inn i butikken.

    (Han gikk inn, der hvor jeg stod og pakka varer).

    Og begynte å snakke om at han skulle ha en kilo plommer.

    Og kassadama måtte vise han noe, da.

    Og da glemte hu, å spørre meg først, om jeg ville ha lappen.

    Så det måtte jeg spørre om, etter at hu var ferdig, med sin ‘plomme-utflukt’, da.

    (Hun kunne kanskje ha ringt opp en leder, på callinga, og bedt han/hun, om å gjøre ‘plomme-ting’.

    Men men).

    Dette virka litt snodig.

    (Og det kunne muligens virke, som noe ‘gateteater-sharia’, rundt det, at jeg bytta en flaske saft der, her om dagen.

    For jeg hadde kjøpt Lerum-saft, istedet for Rema-saft.

    Og Lerum-safta er cirka tre ganger så dyr.

    Og disse varene ser nesten like ut, og står ved siden av hverandre, på et slags plastbrett, (som vel egentlig er ment for brus), som de deler.

    (Istedet for å la disse varene stå, i sin originale emballasje, da).

    Så Rema er litt harry da, må man vel si.

    Og da, (når jeg bytta den safta, på tirsdag, (under fotball-landskampen, var det vel), så stod det ei brunette, og hang, (må jeg si), i/ved kassa, til en ung brunhåret arbeider, (som vel var den samme unge mannen, som var ‘over-vennlig’ mot meg, må man vel si, (og begynte å åpne bæreposene for meg, osv.), lørdag for en uke siden).

    Så dette var litt snodig da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg kan også ta med om det.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    At Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), en gang fortalte meg det vel, på bussen, etter jobben, at fornavnet mitt, (Erik), betyr ‘plomme’, på tyrkisk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    plomme tyrkisk

    https://tr.wikipedia.org/wiki/Erik

  • Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris

    Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.

    Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.

    Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.

    Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.

    (I 2005, ihvertfall).

    Det var ‘crepe’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).

    Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.

    Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).

    Eller, at crepe var noe nytt, for meg.

    Det kan man vel forresten ikke si, det heller.

    For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).

    Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).

    Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.

    For da ble det nesten som kebab, da.

    Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.

    Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.

    Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.

    Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).

    Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.

    Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).

    Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.

    Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.

    Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.

    Det er mulig.

    Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.

    (Og ikke bare med skinke).

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.

    Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).

    Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.

    (Noe sånt).

    Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).

    Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).

    Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.

    Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).

    Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.

    (Noe sånt).

    Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.

    (Noe sånt).

    Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).

    For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).

    Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Norge

    I dag, så tok jeg en buss, som går cirka klokken 22, fra den nærmeste holdeplassen, (Glassverkveien), fra der jeg bor.

    Og jeg la busskortet mitt, på ‘buss-leseplaten’, for å se, om den ville lyse grønt, som vanlig.

    Men den lyste ikke grønt, men istedet så pep leseplaten, (litt lavt).

    (For disse leseplatene, finnes det flere typer av, da.

    Så noen ganger så skal busskortet få leseplaten til å pipe.

    Og andre ganger så skal busskortet få leseplaten til å lyse grønt, da.

    (Noe sånt).

    Forstå det den som kan).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tok Rykkinn-bussen til Galleri Oslo.

    Og slo huet i taket, når jeg skulle gå ut.

    Er dette en buss for dverger, (eller noe), tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den Rykkinn-bussen, stopper på et nytt sted, hver gang, (på Galleri Oslo-området der), virker det som.

    Og når jeg hadde gått gjennom, en av de ‘uforståelige’ elektriske dørene, til senteret.

    Så gikk jeg videre.

    Til jeg havnet ved rulletrappene, (i midten av senteret).

    Og da fikk jeg minibanken, på venstre hånd, (mot normalt høyre hånd vel), når jeg kom fram til rulletrappene, (husker jeg).

    Og cirka mellom minibanken og rulletrappen.

    Så stod det tre karer, hvorav en med batong vel, (så han var kanskje en slags vekter), og hang, (husker jeg).

    En av vekterens kamerater, så rimelig skjeggete ut.

    Så hva dette var, det vet jeg ikke.

    Om det var sånn, at vekteren prøvde å få han med skjegget til å gå ut, eller noe.

    Det så ikke sånn ut heller.

    Men disse tre hang bare der, da.

    Så om dette var noe gate-teater?

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tok rulletrappen opp.

    Men midt i rulletrappen.

    Så tenkte jeg det, at jeg kan prøve å finne den holdeplassen, til 37-bussen, som er en stasjon nærmere Helsfyr enn Jernbanetorget/Oslo City.

    Men den holdeplassen fant jeg ikke, i mørket der.

    Så jeg gikk bort, til ved Oslo City, da.

    Så tok jeg 37-bussen til St. Hanshaugen.

    Og dro på Rema.

    Og bussen, den hadde stoppa lenge, på hver holdeplass, (som om den var en trikk cirka), husker jeg.

    Så jeg hadde litt dårlig tid, da.

    Men jeg betalte for varene, (på Rema), cirka 22.50, (mener jeg at det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg skulle også på Kiwi, (hadde jeg tenkt).

    Og jeg var på Kiwi, klokka 22.59, (stod det, på mobilen min).

    Og jeg fikk gå inn i butikken.

    Men en butikkleder, (som minna meg litt om Kjetil Prestegarden, fra Rimi, må jeg nok si).

    Han sa et eller annet, som jeg ikke husker.

    Jeg sa det, at klokka var ikke 23, så de hadde vel fortsatt åpent.

    (Noe sånt).

    Og da sa butikklederen ‘greit’, vel.

    Og så sa jeg, at det stod en plakatbukk, foran inngangsporten.

    Og da sa lederen, at jeg måtte gå feil vei, gjennom kassa.

    Og da sa jeg greit, vel.

    Og jeg sa også det, (for å fleipe litt), at jeg kjente Tom (Gulbrandsen) som hadde vært butikksjef der.

    For butikklederen ville først ikke la meg handle der, vel.

    (Noe sånt).

    For han stod i døra, når jeg dukka opp der, da.

    (Eller, det stod ingen i døra.

    Men da jeg nærmet meg døra, så begynte han butikklederen, å liksom gå mot meg, (fra ‘ingensteder’), da.

    Så jeg trodde først, at det skulle gå greit, (å rekke butikken).

    (Siden at det først ikke stod noen, i døra).

    Og så dukka det plutselig opp en ‘fysak’ der, (eller hva man skal si), da.

    Noe sånt).

    Og så sa han butikklederen noe.

    Og så sa jeg, at var ikke Tom fra Romerike, da.

    Og så sa jeg det, at hvis de hadde hatt butikksjef, fra Romerike, så måtte jeg vel få lov til, å handle ferdig.

    Men så sa han lederen, at jeg ikke fikk lov til, å handle noe ‘storhandel’.

    Og da syntes jeg, at han butikklederen, ble så ‘klam’.

    For hva som menes, med storhandel, det er kan vel være så mangt, (må man vel si).

    Jeg hadde bare noen få ting, igjen på handlelisten min, (jeg hadde jo vært på Rema).

    Men jeg orka ikke, å diskutere, med han klamme butikklederen, om dette var en slags storhandel, (eller ikke), da.

    Og han butikklederen, var mer som en purk, enn en som drev med kundeservice da, (må jeg si).

    (For han dreiv og ropte etter meg, (må man vel si), sånn som jeg husker det).

    Så det ble litt utrivelig der da, må man vel si.

    Så jeg bare sa det, at jeg gikk heller på Rimi, (som stenger en time seinere, på St. Hanshaugen, enn det Kiwi og Rema gjør).

    (Selv om jeg har en arbeidssak, mot nettopp Rimi, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har jo jobbet, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.

    Og der var det sånn, at alle fikk handle ferdig, (sånn som jeg husker det).

    Og noen ganger, så fikk vi ikke begynt, å telle kassa, før en halvtime etter stengetid, (eller noe i den duren).

    Så det er flere måter, å stenge en butikk på, da.

    Det er helt sikkert.

    Og jeg tenkte litt, (mens jeg lagde mat), på hvordan dette kan ha vært, i gamle dager.

    Jeg handla en gang, på et landhandleri, på/ved Kvitfjell vel, på vinterøvelsen, under førstegangstjenesten.

    Og der, (på fjellet, i Lillehammer), så var det ei gammel kone og en gammel ‘gubbe’, som stod, bak en disk, da.

    Og så plukka disse ned varene, fra hyllene, som stod bak disken.

    Og stengte kanskje klokka 13, på lørdager, (for alt hva jeg vet).

    Og så kom jeg der, klokka 12.59, da.

    Med handleliste og alt.

    Hva hadde de sagt da, tro.

    Nei, du får ikke handle noe storhandel.

    Eller, nei vi har stengt.

    Hvem vet.

    Hvordan var dette i ‘oldtiden’, liksom.

    Hva er den riktige måten, å stenge butikken på.

    Jeg har jo jobba, på Matland/OBS Triaden, så jeg får vel holde, en knapp, på den stengemåten deres.

    Men hvis man kom på Vinmonopolet, et minutt før stengetid, i ‘gamle dager’.

    Så fikk man vel kjøpt, det man hadde, på handlelista si, (vil jeg nok tippe på).

    For det finnes en skjetsj, om en, (Rolf Wesenlund vel), som kommer for seint, på Vinmonopolet.

    Men hvis jeg skulle tolke den skjetsjen, så var det nok sånn, at man fikk kjøpt, så mye man ville, bare man rakk, å komme seg innenfor døra, (til Vinmonopolet), før stengetid.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

  • Cecilie Hyde, (min søster Pia sin venninne), fortalte meg, (i sin leilighet, ved Fredensborg, (i Oslo), vel), på begynnelsen av 90-tallet, (var det vel), at Gro Marit Fjellner, (fra klassen min, det første året, på handel og kontor), hadde begynt, som journalist, i Svelvik-avisa. Og jeg skjønner at Hyde lo, (av dette), for Gro Marit driter seg ut, hele tida, kan det virke som

    gro marit tull

    http://www.dagbladet.no/2015/10/13/kultur/presse/medier/valg/nrk/41479431/

  • Jeg har gått på University of Sunderland, og jeg har lært blant annet der, at det er viktig, å presentere ting, uten å kladde for mye, osv. Så jeg har derfor nå laget, et skjematisk diagram, over hvordan røykmaskin-røyken, (med tutti frutti-lukt), til Roger fra Sagene, la seg, over indre Oslo by, på den festen, (seinhøsten 1999), som David Hjort, arrangerte hjemme hos meg, (i min Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen), ifølge Jan Graarud. Noe sånt

    røykmaskin roger

  • Mine tidligere klassekamerater Magne Winnem og Andre Willassen, (fra russeåret, på Gjerdes videregående, hvor jeg var utvekslingselev), fortalte meg en gang det, (mens vi kjørte i Winnem sin bil, fra Oslo til Drammen, vel), at de pleide å runke, i bilen, med kondom. Men de sa ikke noe om, at dette var noe kriminelt. Hm. Og jeg syntes vel uansett, at dette hørtes rimelig trafikkfarlig ut, (for å si det sånn), noe jeg vel også sa til dem. Noe sånt

    kriminelt hm

    http://www.svelviksposten.no/nyhet/svelvik/onanerte-utenfor-butikk/s/5-57-201660

  • Fler mobilbilder