Stikkord: Oslo
-
Fler som ikke fikk lov, til å være med, på Gøteborg-ferien, sommeren 1991
Carl Fredrik Fallan, (som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Han spurte jeg heller ikke, om ville være med, på telttur, til Gøteborg, (sommeren 1991), husker jeg.
Og det var vel fordi, at Carl, kunne være veldig aggressiv og fysisk/kroppslig, (eller om man skal si voldelig), vel.
Så jeg var nok ikke sikker på, om Carl, ville gå så bra, sammen med min tremenning Øystein Andersen, (for eksempel), som var en spinkel ungdom, som var adoptert, fra Korea.
Øystein ville nok kanskje, blitt redd, for Carl, og kanskje nektet, å dra på ferie, sammen med han, (for eksempel).
(Noe sånt).
Det var også sånn, at jeg husket det, at Carl, hadde begynt, å sniffe video-rense-spray osv., (hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, en gang, før han slo hull, gjennom halve døra, til ‘vannseng-rommet’ der).
Så jeg var nok ikke sikker på, om det gikk så bra, med Carl, på den her tida, (på begynnelsen, av 90-tallet).
De relativt få gangene, som jeg var på Berger/Sand, etter at jeg flytta, til Oslo, høsten 1989.
Så pleide jeg å spørre min yngre fetter Tommy, (hvis jeg da møtte han), om hvordan det gikk, med Carl.
Og da ville Tommy alltid svare, at det gikk veldig dårlig, med Carl, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så å ta med et narkovrak liksom, (eller om han hadde blitt veldig gæern), på ferie, til Gøteborg, det var nok ikke, så fristende, (for å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Espen Melheim, var jo en klassekamerat, av Carl Fredrik Fallan og meg, fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
Og Espen Melheim, han bodde også på Nedre, (altså nedre byggefelt-del), på Bergeråsen, sånn som Carl og meg.
Men å ta med Espen Melheim, til Gøteborg.
Jeg vet ikke helt.
I England, så sier de, om noen, at de er: ‘The tall and silent type’, (altså en høy og stille fyr).
Og sånn er Espen Melheim, (vil jeg si), bortsett fra at han ikke er så utrolig høy, da.
Så å ta med en, som er som et lik nesten, (eller om man skal si, en som er, som en gubbe), til Gøteborg.
Jeg vet ikke, om det hadde vært så festlig liksom, (for å si det sånn).
Så det tenkte jeg vel ikke på engang, i 1991, tror jeg.
(For Espen Melheim, hadde vel da flytta fra Bergeråsen, tror jeg.
Og studerte vel enten i Kongsberg eller Belgia, hvis jeg skulle tippe, (for det har jeg seinere hørt, at han gjorde, på den tida, da).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ulf Havmo, gikk også, i klassen, til Carl Fredrik Fallan, Espen Melheim og meg, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
(Og Ulf Havmo, bodde også, på Nedre).
Men Ulf Havmo, skyldte meg 400 kroner, som han ikke hadde til hensikt, å betale tilbake, (virka det som).
(Da han lånte disse pengene, så begynte han også, å slåss, mot meg, i gangen, i Leirfaret 4B, og prøvde liksom å sprenge galleblæra mi, (eller noe sånt), kunne det virke som.
Noe sånt).
Og Ulf Havmo, hadde også veldig dårlig hygiene, (sånn som jeg husker det).
Det var liksom sånn, at Ulf Havmo aldri dusja.
Og at han liksom aldri klipte seg.
Og at han liksom aldri klipte negla, engang.
(Sånn som jeg husker det).
Så å ta med Ulf Havmo, til Gøteborg, det ville vært, som noe slags form, for selv-plaging, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.
Og Ulf Havmo, hadde også veldig stor tiss, (omtrent som pornostjernen John Holmes, vel).
(Dette husker jeg, fra gymtimene, på Svelvik ungdomsskole.
For dette gjorde vår klassekamerat Geir Arne Jørgensen, en gang, et poeng av, (i garderoben, etter en gymtime), at Ulf Havmo, hadde en ‘tømmerstokk’ liksom, hengende mellom beina, da).
(Noe sånt).
Og å ta med en, som hadde så stor tiss, på telttur, til Gøteborg.
Jeg vet ikke hvordan det hadde vært.
Ulf Havmo, som lukter vondt og med en kjempestor tiss, som man kan se, gjennom underbuksa hans, liksom.
Etter at han har krypt ut, av soveposen sin, om morgenen.
Nei, det dette var nok ikke noe, som jeg hadde noe særlig ønske, å ‘beundre’, akkurat.
Jeg hadde Ulf Havmo, som kamerat, et eller to år, mens jeg gikk, på ungdomsskolen.
Men det var fordi, at jeg ikke hadde så mange andre kamerater, (må jeg si), på den tida.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Kenneth Sevland, som gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole.
Og som dro meg med, på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.
Han ble jeg vel, litt lei av, på den språkreisen.
Han begynte der, (på soverommet vårt, som vi delte).
Å liksom mobbe meg, for å se ut, som en Wessel, (eller om det var en Enger, eller noe sånt), i Svelvik.
(Svelvik lå en snau mil nord for Berger).
Og Sevland, fikk også klage, fra en pakistansk-engelsk gutt, (var han vel muligens), som vi spilte fotball mot, i Weymouth.
Om at han satte ut rumpa, ‘hele tida’, for å skjerme ballen, (mens vi spilte fotball), liksom.
(Noe sånt).
Og Sevland kunne også være rimelig sur.
Og han brukte også astma-medisin, (husker jeg).
(Dette var en slags spesiell spray-mekanisme, som han holdt under nesa, sammetidig med at han trykket, på en slags sprayboks-knapp, var det vel).
Så å ta med Kenneth Sevland, til Gøteborg.
Det ville vel vært litt, (for å være litt slem), som å ta med, ei jente, uten pupper og innovertiss liksom, på telttur, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Krøll med bussen
Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at jeg ikke er så glad i, de nye reisekortene, som har erstattet, de gamle månedskortene, osv.
Og hva skjedde, like før mitt 30 dagers-kort, (som var på reisekortet mitt), utløp?
(Jeg hadde da to reisekort.
Et nytt, med en slags gjennomsiktig, lyserød ‘hardplast-skjede’ på, som jeg fikk, på Trafikanten.
For noen (fremmedkulturelle) bussjåfører, hadde begynt, å liksom skyve rundt, på reisekortet mitt, (på en slags ‘leseplate’, som man selv legger reisekortet sitt på), når jeg gikk på bussen.
Så jeg skjønte det, at sånne reisekort, nok blir slitt, på samme måte som minibank-kort blir.
(Noe sånt).
Så jeg ba om å få et helt nytt reisekort, på Trafikanten, da jeg kjøpte nytt månedskort, på torsdag, var det vel).
Jo, leseplaten lyste rødt.
Enda jeg så på klokken, (på min mobil), og den var kvart på seks, (på ettermiddagen), som jeg også sa til buss-sjåføren.
Og jeg hadde skrevet opp, i min avtalebok, at reisekortet mitt, gikk ut, klokken 18.08, (den samme torsdagen).
(Og det samme klokkelslettet, stod også, midt i et display, i ‘kort-leseplaten’, på bussen.
Men likevel, så lyste det altså rødt rund, da).
Og sjåføren, (en nordlending vel), vifta meg tilslutt bare, på bussen.
(Etter å først ha spurt meg, om hvilke soner, som kortet mitt gjaldt i.
Og jeg måtte da svare: ‘1’ og ‘2V’, husker jeg.
Noe sånt).
Men da hadde jeg jo først, blitt driti ut, ovenfor hele Rykkinn-bussen, (må man vel si).
Så disse nymotens påfunnene, (med reisekort osv.), de vet jeg ikke, om er så fornuftige.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Et par år, før jeg flytta, til England, i 2004, (var det vel).
Så dukket de første upersonlige 30-dagers-kortene opp, (var det vel).
(Og de syntes jeg, at det var greit å kjøpe, for de kortene, kunne jeg bare ha, i lommeboka, (husker jeg).
(For de kortene, var på samme størrelse, med et kredittkort, liksom).
Og jeg slapp da, å dra til Trafikanten, for å ta bilde, osv.
For jeg hadde vel hatt bil, i en del år, og hadde sikkert lagt bort, (eller kastet), det gamle månedskortet, (og bilde-delen til det).
Noe sånt).
Men disse tidlige 30 dagers-kortene.
(Som jeg engang kjøpte et av, hos min tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersått’, (fra da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg gjorde, fra 1998 til 2000), Selma, (husker jeg), på en Narvesen-kiosk, i/ved Nasjonalteateret togstasjon).
Disse tidlige 30 dagers-kortene.
(Eller om det var ’30/31 dagers-kort’).
De skulle man stemple, i en slags stemple-automat, som fantes, ‘overalt’, på T-bane-stasjoner, osv., (husker jeg).
Så disse kortene, kunne man senere bare kikke på.
Og så kunne man se, hvor lenge de varte osv., (må man vel si).
(Noe sånt).
Men nå for tiden, så må man skrive opp, klokkeslettet, for når 30 dagers-kortet utløper, i en avtalebok, (eller noe lignende), må man vel si.
(Ihvertfall hvis man aktiverer kortet, når man skal ta T-banen, for eksempel.
For da kommer det ikke ut noen kvittering.
Det står bare på et display, når kortet utløper, (sånn som jeg husker det)).
Nei, disse nye reisekortene, skulle hatt et display, (vil jeg si).
Sånn at kundene kunne ha lest av, på reisekortet, hvor lenge det varte.
(Noe sånt).
For ellers, så er det kinkig, med disse nye reisekortene, (vil jeg si).
Man må liksom også ha en avtalebok, (eller gå på et slags ‘reisekort-kurs’), kan det virke som.
Og jeg savner også nå, en mulighet, til å kjøpe månedskort, for en hel måned, (for måneden oktober, for eksempel.
For nå kan man bare kjøpe 30 dagers-kort, liksom.
Er det mulig å lade opp reisekortet, ved å kjøpe både 30 dagers-kort og dagskort, og så blir reisekortet, liksom som månedskort, i måneder med 31 dager.
Hm.
Det er som at man må ta kurs, for å skjønne dette nye reisekortet, synes jeg.
Og de har også reisekort på mobil, (ettersom jeg har skjønt).
Med de problemene, som det vel må medføre, hvis mobilen går tom for batteri, (for eksempel).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det er også mer, med disse reisekortene.
De gamle månedskortene, (som jeg begynte å kjøpe, da jeg flytta til Oslo, (for å studere), høsten 1989).
De kunne man bare ta en kopi av, (i en kopimaskin), sånn som jeg husker det.
Og hvis man så mistet månedskortet, (eller halvårskortet, eller halvmånedskortet), så ville man vel da, få nytt månedskort, hos Trafikanten, (for eksempel).
(Jeg mener å huske vagt, at Lene, fra ‘Abildsø-gjengen’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), sa noe, i den duren, (på ‘Min Bok 2-tida’).
Noe sånt).
Men for å være sikret nå, (hvis man mister reisekortet).
Så må man registrere seg, på nettet, (var det vel).
Men hva da med personvernet, (som vi lærte mye om, på handel og kontor og NHI), tenker jeg.
Nei, hvordan kan man da være sikret mot overvåking, lurer jeg.
Hm.
Nei, dette at man liksom må scanne kortet, (cirka som om det var et minibank-kort), kan medføre ulemper, når det gjelder personvernet, mener jeg.
Her er det nok teoretisk mulig, å legge inn data, på kortet, under kontroller, osv.
(Og hvem vet, om man kan overvåke disse reisekortene, som om det var minibank-kort.
Sånn at noen, på en sentral, kan se, hvor et reisekort, har blitt brukt.
På samme måte, som at noen bank-folk, kan se, når ens minibank-kort, har blitt brukt.
Hvis ‘reisekort-scannerne’, er koblet til internett, (noe som er fullt mulig, i våre dager), så kan disse reisekortene, brukes til, (mer eller mindre), ‘live’ overvåking, vil jeg si.
Noe sånt).
Og da, så vil dette reisekortet, liksom kræsje, med personvernet, (som vi lærte om, på skolen, at var viktig, og dette er også noe av den samme problematikken, som forfatteren George Orwell, tar opp, i sin bok ‘1984’), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at i forbindelse med at jeg ble kidnappet, av noen politifolk, og tvangsinnlagt på Blakstad sinnsykehus, i februar, (var det vel).
Så fikk jeg etterhvert lov til.
(Etter at jeg fikk Nav-pengene, for mars-måned, var det vel).
Å spasere, opp til Asker sentrum, for å handle klær.
(For noen, hadde stjålet, mine ting, fra min hybel, på Slependen.
Like etter, at jeg ble kidnappet og tvangsinnlagt, da.
Så jeg trengte en del nye klær, da).
Og etter at jeg ble kastet ut, fra Leather Lane, (i Liverpool), og University of Sunderland sine studentboliger, i 2011.
Så havnet jeg, på et herberge, som het ‘Azalea Lodge’, i Sunderland.
Og der var de så tøffe, sa bestyrerinnen, til meg.
(Noe sånt).
Så jeg ønsket ikke, å ha mer med dem, (å gjøre), enn nødvendig, (husker jeg).
(For det var mye prøve-løslatte folk osv., som bodde der, sånn som jeg skjønte det.
Og jeg har aldri vært i fengsel da, (for å si det sånn).
Så jeg er ikke så vant, med kriminelle da, (for å si det sånn)).
Så da, så vaska jeg heller mine klær, for hånd, (for det var en vask, på rommet mitt), husker jeg.
(Istedet for å la en ung herberge-ansatt, (ved navn Nel vel), vaske dem).
Og derfor, (for at det skulle bli mindre tøy, å vaske).
Så kjøpte jeg heller vanlige underbukser, (istedet for bokser-shorts, som jeg begynte å bruke, noen år etter førstegangstjenesten, (som jeg avtjente, fra juli 1992 til juni 1993), siden at ‘alle’ mine rom-kamerater der, brukte det).
Og underbukser, var også litt billigere, enn bokser-shorts, vel.
Og jeg hadde ikke så mye penger, på den tida, siden at man måtte betale cirka halvparten av sin arbeidsledighetstrygd, for måltider, (som ble servert, i en spisesal), på det herberget.
Men jeg ønsket ikke, å spise, sammen med de ‘kriminelle’.
Så jeg måtte liksom betale, for mat, to ganger, da.
Så da ble det ikke så mange penger, til overs, liksom, (til å handle klær osv. for, noe jeg trengte, siden at mye ble liggende igjen, i Leather Lane, da jeg ble kasta ut derfra, av politi, som bare ga meg noen minutter, å pakke på, og som også begynte å styre med, hva jeg fikk lov, til å ta med meg, av dyner, osv.).
Og også da jeg bodde, i Keith Court, i Liverpool, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), så brukte jeg mye underbukser, vel.
(Og også da jeg bodde, på Slependen).
Så da jeg skulle kjøpe klær, hos Dressmann Asker.
(Siden at jeg hadde gått opp, cirka 20 kilo, (eller noe sånt), iløpet av de ti årene, som jeg bodde, i England.
For jeg trente ganske mye der, i noen år.
Både i Sunderland og Liverpool.
Så jeg bruker nå, størrelse XXL, i det meste, av klær.
Og de største størrelsene, på H&M, blir nok noen ganger, litt for små, for meg nå.
Ihvertfall så tenkte jeg sånn, (for jeg handla jo, i andre klesbutikk-kjeder, i England).
Så jeg var ikke så vant med, å handle klær, i Norge, (ihvertfall ikke, så store kles-størrelser)).
Men på Dressmann Asker, så fant ekspeditøren, (en som jeg lurte på, om kunne ha vært Stein, fra Gjerdes videregående, (siden at Magne Winnem har fortalt meg, at han, begynte å jobbe, på Dressmann, i sin tid), men han ekspeditøren sa, at han ikke visste hvem Stein var, da jeg spurte ekspeditøren, om han kjente han Stein, (som er fra Sætre/Hurum, vel)).
Han fant en tre-pakning, med gammeldagse, små, hvite underbukser, (i størrelse XXL), til kun 99 kroner, (husker jeg).
(Da jeg spurte, om de solgte vanlige underbusker der).
Men disse underbuksene, ble jo for det meste, liggende igjen etter meg, på Blakstad, da jeg rømte til Danmark, i mars måned.
(Og jeg fikk ikke disse klærna tilbake, da jeg igjen havnet på Blakstad, i juli-måned.
Etter å ha blitt kidnappet, av fire danske politifolk, fra nattkafeen, hvor jeg bodde, i København, i slutten av juni-måned, var det vel).
Så derfor, så har jeg prøvd å finne, disse tre-pakningene, i Dressmann-butikkene, i Oslo.
(For Asker har jeg ikke så lyst til, å reise til, nå.
For Asker minner meg for mye, om da jeg var tvangsinnlagt, på Blakstad sykehus, (i nettopp Asker), synes jeg).
Men hverken Dressmann-butikken i Karl Johan.
Eller Dressmann XXL-butikken, på Oslo S.
Selger disse tre-pakningene, med (hvite) underbusker.
(Har jeg funnet ut).
Begge disse butikkene, prøvde istedet, å selge meg, noen to-pakninger, med underbusker, til cirka 150 kroner, (eller noe sånt), vel.
Men da blir jo prisen, cirka 75 kroner, per underbukse.
(Noe sånt).
Mens underbuksene, hos Dressmann Asker, kun kostet 99 kroner/3, det vil si 33 kroner, per underbukse.
Så underbukser, har visst nå, plutselig blitt mer enn dobbelt så dyrt, (på Dressmann), kan det virke som.
Nei, da har jeg istedet, kjøpt tre-pakninger, med bokser-shorts, på H&M, må jeg innrømme.
For disse koster kun 99 kroner, for en tre-pakning.
Så da blir det under halve prisen.
Noe som jeg tenker på, siden at jeg har gått på økonomi-linja osv., på handel og kontor.
Så da må jeg liksom være litt økonomisk, synes jeg.
(Selv om H&M, ikke har større størrelser, på disse tre-pakningene, (med bokser-shorts), enn XL.
Så dette er bare en midlertidig løsning egentlig, (på dette underbukse-problemet), må jeg nesten si, (litt avhengig av om disse bokser-shortsene utvider seg over tid, eller krymper i vask osv., dette må jeg liksom se an litt, har jeg tenkt).
Jeg har også fått litt bakover-sveis, av denne prisøkningen, på Dressmann.
Så da har det endt med, (et par ganger), at jeg bare har gått, i sjokk-tilstand nærmest, til H&M, og kjøpt billige boksershorts der da, selv om de største størrelsene, av disse billige boksershortsene, egentlig er litt små for meg, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 7 – Kapittel 25: Og enda mer fra Paris
På det første hotellet, (i Paris), så bodde jeg bare, i to-tre dager, (husker jeg).
Det var sånn der, at jeg overhørte, at hotell-eieren, (var det vel), sa noe, om ‘amerikansk’, (hvis jeg ikke tar helt feil), utafor døra mi.
Og da lurte jeg på, om det var sånn, at de mente at jeg liksom var amerikansk, siden at jeg alltid hadde på TV-en, på rommet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Amsterdam, så mener jeg å huske, at det var sånn.
At jeg liksom kunne ‘påbestille’ hotelldøgn, da.
(Sånn at jeg kunne bli lenger, på hotellet, enn jeg først hadde booket).
Men så ikke, på dette hotellet, i Paris, da.
Så jeg endte opp, med å gå og se, litt lenger vekk, fra Gare du Nord, (den ene hoved-jernbanestasjonen, i området. Den andre het Gar de Est, og lå ikke så langt unna).
Og jeg spurte, om de hadde ledig rom, på et hotell, som lå noen hundre meter, lenger vekk, fra Gare du Nord, (enn det ‘Champagne-hotellet’, da).
Og der, (et hotell, hvor de hadde en inngangsdør, som åpnet seg, når de trykte på en knapp, i resepsjonen, vel).
Så fikk jeg leie rom, i en uke, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette nye hotellet, hadde lær-senger, (husker jeg).
Laknene var vel av lær og, (tror jeg).
Det var ihvertfall sånn, at det var kaldt, om natten, når man ønsket å sove, (husker jeg).
(Men hvis man lå stille, en stund, så ble senga varm, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette nye hotellet, lå like ved en kirke, (husker jeg), hvor de hjemløse, pleide å få mat.
Det var noen ganger sånn, (om kvelden), at det krydde, med hjemløse, utenfor hotellet.
(Det var som en scene, fra en filmatisering, av boken ‘Les Misérables’, tenkte jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en dag, at en av de første dagene, som jeg gikk rundt, i Paris.
Så så jeg en franskmann, (i dress vel), som bare lå på bakken, (ikke så langt unna Montmartre vel), husker jeg.
Jeg vet ikke om han sov, eller om han var død.
Jeg tenkte vel som så, at Paris ligger langt sør.
Så kanskje det var relativt vanlig, at folk sov, på gata der.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg vel tenkte det, at det var dyrt, å bo, på hotell.
(Selv om det vel ‘bare’ kostet 50 euro, (eller noe sånt), per døgn, vel.
Så det ble jo da ‘bare’ cirka 15.000 norske, i måneden, eller noe sånt.
Og det er vel cirka det samme, som det koster, å leie en gjennomsnitltig leilighet, i Oslo.
Noe sånt).
Så jeg ringte, på en leilighet, (som jeg leste om, i en avis, som jeg kjøpte), husker jeg.
Og da sa ei fransk dame, (på engelsk vel), at jeg måtte være medlem, et sted, for å få komme på visning.
Så etter at jeg hadde bodd, i Paris, i en uke eller to, vel.
Så gikk jeg, inn på et kontor, for et firma, som jeg hadde lest om, i Paris-avisene, da.
Og det var et slags eiendomsfirma da, som man måtte være medlem av, for å få lov til, å dukke opp, på visning.
(Noe sånt).
De likte ikke at jeg var arbeidsledig.
Men jeg fikk likevel medlemskap, siden at jeg hadde så mye penger, på bankkontoen min, (eller om det var i kontanter), husker jeg.
Og dette medlemskapet, (hos et firma som het Logica Immobiliare, eller noe sånt, vel), var dyrt, (husker jeg).
Det kostet vel cirka et par tusen, i norske kroner.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Paris, så er det ikke som i Oslo, at bydelene heter for eksempel ‘St. Hanshaugen’ eller ‘Grunerløkka’.
Neida.
I Paris, så heter bydelene: 1, 2, 3, 4, 5, 6, osv.
Og de bydelene, med lavest nummer, ligger mest sentralt.
Og de bydelene, som heter 18 osv., ligger mer i utkanten, da.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg har jo gått, på øknonomilinja, på handel og kontor.
Så det er kanskje derfor, at jeg er vant til, å tenke økonomisk.
Så jeg ringte ikke, om en leilighet, i Paris sentrum.
Men jeg ringte istedet, om en leilighet, i bydel 36, (eller noe i den duren), da.
Og da var det, en pakistansk-franskmann, (eller noe lignende), som svarte, (husker jeg).
Og jeg hørte det, at han prata, til kona si, (må det vel ha vært), og var glad over, at noen var interessert, i leiligheten.
(Noe sånt).
Men etter at jeg hadde ringt, og spurt, om jeg kunne dukke opp, på visning.
Så ble det til, at jeg droppet dette, (husker jeg).
For jeg var ikke så kjent, i utkanten, av Paris.
Og jeg tenkte også det, at hva var poenget, liksom.
Jeg kunne jo ikke fransk, så sjansene for at jeg ville få meg en jobb, i Frankrike, den var vel ikke så høy, (må man vel si).
Så jeg bestemte meg heller, for å finne på, en annen plan, enn å bli i Paris, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at jeg vel hadde lest om, hvordan det var, i England.
Hvor enkelte byer, (som for eksempel Blackburn vel), var nesten helt overtatt, av muslimene.
Og det samme, med enkelte bydeler, i Malmø, vel.
Så jeg forestilte meg det, at den leiligheten, (som jeg ringte om), kanskje lå, i en bydel, hvor det nesten bare bodde muslimer, og i en ‘slum’ liksom, (hvor det var nesten umulig, å bli kvitt leiligheten), da.
(Noe sånt).
Så da ble det plutselig ikke så fristende likevel liksom, å dra på visning, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.