Stikkord: Oslo
-
Nå blogger jeg, fra Bygdøy Sjøbad
I dag, så dro jeg til Sandvika.
For Kiwi-butikken der, selger kalde halvannen-litere, med brus, (First Price, til 15.90, pluss pant).
Og da dro jeg også innom Rema-butikken.
Jeg kjøpte en liter eplejuice og en pakke salami, (til 14.70, var det vel).
Men de hadde ikke ‘Rene Hender’ håndrens, (som de pleier å ha, på Rema).
Så jeg dro også innom Rema Torggata, i Oslo.
Der ville den _stående_ kassadama se oppi Rema-posen min, fra Sandvika.
Jeg forklarte at i Sandvika, så var de utsolgt, for varen jeg kjøpte, (håndsprit).
Og jeg forklarte også det, at man ikke kunne gå til Rema Torggata, for å kjøpe en litere med juice, (til 6-7 kroner).
For de har bare en ‘facing’, i hylla, så de ble ofte utsolgt.
Jeg fant Rema Sandvika-kvitteringa.
Den lå i Kiwi-posen.
Og jeg spurte også, om de hadde en medarbeider, som het Mamma.
Jo, det var mammaen til eieren, sa kassadama, (som var fra Pakistan, eller midtøsten, eller noe sånt).
Og da sa jeg det, at når det står ‘Mamma’, på navnskiltet, så kan man bli litt ‘frika ut’.
Jeg forklarte også det, at jeg hadde jobba sammen, med ei butikkdame, som het Fiza.
Og det var jo ikke fisen til butikksjefen/eieren, for å si det sånn.
Men men.
Kassadama glemte også, å gi meg kvitteringa.
Da jeg bodde i Oslo sentrum, (eller på St. Hanshaugen da), fra 1996 til 2004.
Så var jeg ofte innom matbutikkene i Oslo Sentrum.
Men de pleide aldri å be om å se oppi eventuelle bæreposer, som jeg hadde med, inn i butikken.
Så det er jeg ikke vant til, (å bli spurt om), må jeg innrømme.
Så jeg fikk litt ‘bakoversveis’ da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kassereren på Rema Sandvika, han ga meg forresten kvitteringa, sammen med en femtilapp.
Og det lærte jeg, på Matland, at man ikke skulle gjøre.
Og kunden før meg, klagde på at asparges, var dyrt.
Og da sa kassereren, at: ‘I nøden spiser fanden fluer’, (uten at jeg helt fikk med meg poenget).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og etter at jeg var, på Rema Torggata.
Så dro jeg til Nasjonalbiblioteket.
For å spise lunsj, i kantina der.
(Og for å søke litt mer, på nettstedet deres, hadde jeg tenkt.
For man må søke, fra Nasjonalbiblioteket sine PC-er.
For å kunne se, alt som er, i de digitale avisarkivene deres, osv.).
Og like etter at jeg hadde begynt å spise brødskiver med salami.
Så dukket det opp en fremmedkulturell (eller ‘beriker’, som FRP-folk kaller dem) vekter, og sa, at: ‘Stenger ti minutter’.
Og da var klokka cirka ti på seks.
Og jeg hadde sett på skiltet, utafor Nasjonalbiblioteket, at de stengte, klokka 19.
Men jeg gikk ut, og da så jeg på skiltet igjen.
Og da stod det, (med grå skrift, lenger nede), at de stengte klokken 18, fra medio juni til medio august.
(Noe sånt).
Men ‘medio’, det lærte vi jo om, på handel og kontor.
Og det betyr vel, fra 11. til 20., i en måned.
(Noe sånt).
Og nå er det jo 13. august.
Så fram til 11. august, så skulle de da ha stengt, klokken 18.
Men ‘medio’, det er et uttrykk, som man kan bruke, når man skriver forretningsbrev, til firmaer, for eksempel, (mener jeg).
Og ikke når man skriver et skilt, som er ment, for publikum, (eller borgerne, da).
Så dette må bli enda en klage, på Nasjonalbiblioteket.
At de er dårlige, til å skilte, om sine åpningstider, (på en forståelig og intuitiv måte), må jeg si.
Den måten de skilter om åpningstidene sine på nå, er hverken særlig forståelig eller særlig intuitiv, tørr jeg å påstå.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Oslo
Jeg kjøpte meg jo ny laptop, i går.
Og som da jeg kjøpte laptop, i England, i 2005.
Så ville jeg nå også, ha en vanlig datamus, til laptop-en.
(Istedet for å bruke ‘touch-pad’, som jeg synes, at er litt kronglete og uvant, å bruke).
Så jeg dro innom Elkjøp Carl Berner, etter at jeg hadde vært på Nav Sandvika, (og spist lunsj, i kantina, på Nasjonalbiblioteket).
Og jeg hadde sjekket prisene, på datamus, i går.
Og den billigste, skulle koste, 49 kroner.
Den fant jeg ikke, på Elkjøp Carl Berner.
Men jeg fant en til 59 kroner.
Jeg tenkte at det var vel ikke _så_ nøye, om den datamusen kostet ti kroner mer.
(I England, så kosta vel en datamus, cirka to pund, (eller cirka 20 kroner), hvis jeg husker det riktig.
På en slags ‘basar-butikk’, som jeg har glemt navnet på nå, vel).
Men så skulle jeg betale.
Jeg tenkte først, at prisen nok er 49 kroner.
Men at de kanskje hadde glemt, å bytte, labelen.
(Noe sånt).
Så jeg hadde ventet, at kassadama, på Elkjøp, skulle si enten 49 eller 59 kroner.
Men hu sa _99 kroner_.
Da klagde jeg.
Og jeg måtte vise kassadama at det stod 59 kroner, på hylla.
Og jeg forklarte også, at på nettet, så stod det, at de hadde datamus, til 49 kroner.
Og jeg sa også det, at jeg nettopp hadde kjøpt meg laptop, så jeg hadde ikke råd, til å bruke en formue, på en datamus, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Etter å ha vært på Elkjøp.
Så dro jeg innom Kiwi Carl Berner.
Og der havna jeg i en kasse, som var betjent, av en slags kineser, (eller noe sånt), i 20-åra, vel.
Og han kineseren, han stod i kassa, (istedet for å sitte).
Og han tok bare vekk ‘neste kunde’-skiltet, etter at han hadde slått inn mine varer.
Også fortsatte han, å slå inn, den neste kunden, (en ganske lav dame), sine gulerøtter og brokkoli.
Så jeg måtte jo si fra, at grønnsakene ikke var mine.
Og så sa jeg, at: ‘Lå det ikke et sånt skilt der og, da?’.
Og da sa hu dama, (som grønnsakene tilhørte), at det hadde ligget et sånt ‘neste kunde’-skilt der.
Og da forstod jeg det, at det nok var ‘gateteateret F*tta Feis’, som var på ferde, igjen.
(Eller hvordan man skal forklare dette).
Og da jeg sa til kassereren, at kanskje han burde begynne, å sitte i kassa, (for det stod en stol der), istedet for å stå.
Sånn at han ikke ble så sliten, (og begynte å surre), da.
Men jeg har jo selv jobbet, som kasserer og opp til butikksjef, i flere matbutikk-kjeder, i tilsammen femten år.
Og å gjøre noe sånt.
(Altså å ta bort ‘neste kunde’-skiltet.
Og så fortsette, å slå inn, den neste kunden sine varer.
Sammen med den forrige kunden sine varer).
Det kan jeg ikke huske, at skjedde en eneste gang, i løpet av de femten årene, som jeg selv jobbet, i butikk.
Så her var det nok noe ‘lurifaks’, på ferde, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Nå som ICA forsvinner, ut av Norge, (og også selger kjeden Rimi).
Så kan man kanskje igjen lure litt på, hva som skjedde, da Lidl valgte å forlate Norge, (for noen år siden).
For nå er det jo ikke bare tyske Lidl, som har gitt opp, i Norge.
Svenske Ica har jo også gitt opp.
Er de norske prisene, så lave, at utenlandske butikk-kjeder, ikke har en sjanse, til å konkurrere?
Det er vel antagelig noe annet, som er grunnen, til at utlendingene ikke lykkes, i Norge.
Og dette medfører jo lavere konkurranse, (noe som ofte betyr dyrere priser, for forbrukerne), i Norge.
Så dette kan man lure på, mener jeg.
Nå får vi bare tre ‘aktører’/grupperinger, og det er _Coop_ (som blant annet har Prix og OBS), _Rema_ og _Norgesgruppen_ (som blant annet har Kiwi, Joker og Meny).
(Jeg regner da Bunnpris-kjeden, som en del av Rema.
Siden at Bunnpris bruker Rema, som grossist).
Så det blir litt kjedelig, frykter jeg.
For meg som ikke er så glad i Coop, så blir det mest Rema og Kiwi, som jeg må velge mellom.
Og da handler jeg, (som er arbeidsledig), det som er billigst, hos begge kjeder.
Så hvis jeg blir tulla med, i butikken.
Så blir det slitsomt.
Siden at jeg vanligvis, (siden at jeg er både pris-bevisst, og kvalitets-bevisst), gjerne er innom, et par-tre matbutikker, hver dag.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Kjøpt laptop
I dag, så har jeg kjøpt meg ny laptop, på Lefdal.
Den kosta 1.995 kroner.
Jeg fikk noen ekstra penger fra Nav, denne måneden, siden jeg måtte ha så dyrt busskort, (for både Oslo og Bærum).
Og jeg fikk pengene tilbake for Doc Martens-skoa mine, (som jeg kjøpte i februar), siden at det hadde gått hull, på disse.
Jeg kjøpte meg noen Adidas fulldempede joggesko, på G-sport Byporten, (til 450 kroner).
Og fikk såvidt råd til en laptop også.
Jeg bruker smart-telefonen, (fra Elkjøp), som modem.
Så får vi se, hvor vellykket, dette PC-kjøpet blir.
Laptop-en manglet forresten DVD/CD-spiller, så jeg, da jeg kom hjem.
(Jeg har i hvertfall ikke klart å finne noen CD eller DVD-spiller, på den).
Så hvordan dette skal gå, hvis jeg får virus, på PC-en, det vet jeg ikke.
(Det fulgte heller ikke med noen Windows-CD, med PC-en).
Så dette var litt rart, (for å si det sånn).
En ung pakistaner, som sa ting som: ‘Kom her, sa jeg’, solgte meg laptop-en, på Lefdal Storo.
Men han nevnte ikke noe om, at det ikke fulgte med DVD-spiller,
Så vi får se, hvordan det går, med denne PC-en.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS,
Her er mer om dette:
-
Mer fra Oslo
I februar, så var jeg på en skobutikk, som heter Grændsens Skotøimagazin AS, (i Oslo), og kjøpte et par Doc Martens-sko.
Jeg var student, (og fikk ikke studielån, men sosial-støtte, fra Nav), på den tida.
Så jeg syntes at 1350 var mye, for et par sko.
Men jeg ville ha et par ordentlige sko, da.
Og da sa hu dama der, (Mari), at det var garanti, på skoene.
Og mens jeg bodde, i København, (eller om det hendte, etter at jeg ble transport tilbake til Norge, av politiet), så gikk det hull, (på sida), av de skoene.
Og jeg trodde at jeg hadde mista kvitteringa.
(For alle tingene mine, ble stjålet, fra hybelen min, på Slependen, mens jeg var tvangsinnlagt, (før jeg rømte, til Danmark)).
Men i går, så fant jeg tilfeldigvis den kvitteringa, i lommeboka mi, (når jeg prøvde, å rydde litt, i den).
Og så dro jeg innom den skobutikken i dag.
For å sjekke, om det stemte, at det var garanti, på de skoene, da.
Og jeg gikk til kassa.
Og en ung mann, sa da, at det var garanti, på de skoene.
(Og han så på skaden, på skoene.
Og sa at garantien dekket dette.
Og at jeg skulle få et par nye sko).
Og mens jeg ventet på å få nye sko.
Så begynte den første ekspeditøren, å snakke, med en kollega, (som het Sander).
Og så måtte jeg forklare det samme på nytt, (etter først å ha blitt lovet nye sko).
Og så sa han Sander, at skoene måtte vurderes, av en leder.
(Men det ikke var ikke noen ledere der, sa han).
Så det var jo bare tull.
Så jeg må dra tilbake dit i morgen, (sa han Sander).
For å forklare om dette, en tredje gang, da.
Så sånne garantier, er bare tull egentlig, (og noe slitsomt og noe heft), må man vel nesten si.
Jeg har kjøpt sånne sko der, kanskje et ti-talls ganger tidligere, (før jeg flytta til England, i 2004).
Men likevel, så må jeg liksom krangle, for at jeg skal få en garanti, som jeg har blitt lovet, da.
Så det er rimelig kjedelig, vil jeg si.
Og jeg ble irritert, da jeg var der.
Jeg måtte forklare at jeg har gått på handelsgymnas, osv.
(Til han Sander).
For jeg ble jo først lovet nye sko.
Og så begynte han Sander liksom å ‘kveme’, da.
Så jeg ble rimelig irritert, av å være i den butikken, (må jeg si).
For en elendig kundeservice, (må jeg si).
Når de først sier en ting, og så forandrer det, (mener jeg).
Han som lovte meg nye sko, han sa jo det, på vegne av butikken da, (måtte jeg forklare, han Sander, som liksom begynte å ‘kveme’, etter at jeg først hadde blitt lovet, nye sko, da).
Så dette, (å dra innom den skobutikken), var en ubehagelig opplevelse, (må jeg si).
(På grunn dette med han ekspeditør Sander, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog