Stikkord: Oslo

Jeg var jo skolelei, etter 12 års skolegang, og hadde nettopp gått et år informasjonsbehandling, på Gjerdes VGS., i Drammen, før jeg skulle studere nettopp informasjonsbehandling, på NHI, i Oslo.

Så jeg lå litt foran de fleste av mine studiekamerater, på det første året på NHI, skoleåret 1989/90.

Så jeg dro ofte på Deichmanske bibliotek, i Oslo, (ved regjeringsbygget).

For dette var på slutten av 80-tallet, når man fortsatt snakket om evighetsstudenter.

(På den tiden, så kunne man studere så lenge man ville).

Og det var før de dystre første årene på 90-tallet, hvor det var nedgangstider og bankreklamene oppfordret folk til å ‘don’t worry’, men de hadde streket over ‘don’t’.

Så på 90-tallet, så skulle man bekymre seg.

Mens på 80-tallet, så skulle man ikke bekymre seg.

Det var det som var ‘main-stream’-en, på de to tiårene, vil jeg si.

Da mener jeg egentlig siste halvdel av 80-tallet, med Dynastiet osv.

Og første halvdel av 90-tallet, før det ble oppgangstider igjen.

Så det var nesten som på 30-tallet, kan man kanskje si.

At det kom et stort børs-crack da, med nedgangstider og det hele.

En leilighet i en av høyblokkene, på Lambertseter, gikk for like under 100.000, mener jeg å huske, fra rundt 1994.

(Da jeg jobbet som aspirant osv., på Rimi Nylænde).

Men jeg fikk ikke banklån da, (av en eller annen grunn), hos Sparebanken NOR, på Bryn.

Men men.

Mer da.

Jo, så min første studietid i Oslo, var fremdeles under jappetida og de glade 80-årene.

Det var på slutten av disse.

Det var fortsatt litt futt i 80-tallet, vil jeg si, da jeg flytta til Oslo.

Ihvertfall det første året.

Selv om det kanskje var enda artigere, tidligere på 80-tallet.

Det er nok mulig.

Så jeg var nesten som en japp, kan man kanskje si, de første månedene mine i Oslo.

Jeg kjøpte meg mørk enkeltspent(?) dress, (på Cubus på Oslo City vel), og var ute på byen, på diskoteker og puber, sammen med Magne Winnem ofte, fra Gjerdes VGS.

Dette var i jappetidens ånd, kan man kanskje si, som fortsatt levde da.

Samtidig, så følte jeg en kjedsomhet.

Det var vel på hverdagene da.

Så jeg gikk og lånte science fiction-klassikere, på Deichmanske bibliotek.

Bøker som jeg hadde hørt om vel, men ikke lest da.

Det var George Orwell – 1984.

Det var Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden.

Og det var en bok som hadde en tittel, som var noe med temperaturen for når papir brenner, i Fahrenheit.

Jeg skjønner kanskje det, at folk som studerte på det triste og bekymrede 90-tallet, kanskje ikke leste disse bøkene.

Da skulle man nok kanskje helst jobbe i butikk, og sånn, som jeg også gjorde.

Og kanskje lese Hamsun, eller Kafka, eller Mykle.

Det var det jeg leste på 90-tallet, ihvertfall.

Men på slutten av 80-tallet, i Oslo, så leste jeg mye science fiction da.

Som jeg syntes var artig.

Nye generasjoner, som vokste opp med Sky Channel og He-Man osv.

De kjenner kanskje ikke disse bøkene.

Dette er snakk om bøker, hvor folk blir advart, for ‘Storebror’, osv., som er staten, som ser alt da.

Så disse bøkene, (som alle er klassikere), kan kanskje hjelpe folk å forstå litt om hva som foregår da, når det gjelder maktmisbruk osv., fra myndighetene, i våre dager.

Hvis noen har lyst til å prøve seg på de bøkene jeg leste som ung student, for mer enn 20 år siden.

Jeg skal se om jeg klarer å finne disse bøkene.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om George Orwell – 1984:

http://no.wikipedia.org/wiki/1984_(roman)

PS 2.

Her er mer om Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden:

http://no.wikipedia.org/wiki/Vidunderlige_nye_verden

PS 3.

Her er mer om Ray Bradbury – Fahrenheit 451:

PS 4.

Jeg leste også en del science fiction, av Axel Jensen og han ene fra Bing og Bringsvær.

Og en del forskjellig da.

Jeg hørte mye på musikk, på den tiden, og lånte også noen ganger kassetter, fra Deichmanske bibliotek da.

Hvis det ikke var LP-plater.

Men jeg var ganske rastløs, det første året i Oslo.

Jeg trodde det skulle møte masse interessante mennesker, osv., i Oslo.

(Spesielt damer).

Men jeg vet ikke om jeg ble litt skuffa, når det gjaldt det?

Men jeg var rundt i plateforretningene og i hamburgerbarene osv., på hverdagene.

Og på utestedene, (ofte sammen med Magne Winnem), i helgene.

Jeg levde vel den livsstilen, som jeg var vant til, fra språkreiser og ferier, til Brighton, i Sør-England, som tenåring, om somrene på 80-tallet.

Så sånn var nok det.

Så ble det litt kjedeligere i Oslo etterhvert, når jeg skjønte hvor lite det studielånet, som var på den tida, egentlig rakk.

Og så måtte jeg i militæret, etter et par-tre år i Oslo.

Til Geværkompaniet/Oppland Regiment, i Elverum.

Noe som var som et sjokk for meg.

For det var veldig tøft, og jeg hadde nok med å henge med der.

Og man ble jo nesten hjernevaska, og det som var.

Så etter det året i Geværkompaniet, så mista jeg helt tidsånden, tror jeg.

Eller jeg passa vel inn også, for jeg ble nesten helsefrik.

Og slutta å røyke og drikke cola.

Og trente mye, i helger osv.

I stedet for å gå på byen, en lørdag, på 90-tallet, etter militæret.

Så ville jeg heller ofte dra å trene, sammen med Glenn Hesler, Magne Winnem og/eller halvbroren min, Axel Thomassen.

Så jeg hadde flere livsstiler i Oslo.

Først var jeg liksom japp og nesten bohem samtidig, det året jeg bodde på Abildsø.

Så ble jeg mer strebete, et par år, når jeg skjønte at studielånet ikke varte så lenge.

Så ble jeg nesten helsefrik, etter militæret da.

Og slutta å røyke og drikke cola osv.

Samtidig som jeg jobba i en lavt betalt jobb, i Rimi.

Men det var pga. nedgangstidene.

Jeg kunne ha tatt ferdig datautdannelsen min, fra NHI.

Men som sagt, så var det nedgangstider, og bankene reklamerte med ‘Worry’, rundt den tiden.

Så det fristet ikke å ta opp mer studielån.

Jeg var ikke vant til å ha gjeld, så jeg tenkte jeg fikk bare jobbe meg oppover, uten å ta opp så mye gjeld.

Og min søster Pia Ribsskog, var hjemløs, og flyttet inn hos meg, på Ellingrudåsen, på rommet mitt, på Ungbo der.

Så videre studier ble i praksis uaktuelt.

For jeg måtte tjene penger.

For jeg hadde også søsteren min å tenke på.

At jeg måtte spille det ‘safe’, siden jeg hadde en hjemløs søster boende hos meg og.

Så da var ikke videre studier, på ganske lavt studielån, noe reellt alternativ egentlig.

Så søstera mi Pia, Hu ødela egentlig for studiene mine, vil jeg si.

(Selv om hu sikkert ville begynt å skrike fælt, hvis man fortalte henne det.

Og jeg ville kanskje ikke begynt å studere heller.

Men hun var med på å ødelegge for studiene mine, vil jeg si.

Hvis ikke søstera mi hadde flytta inn hos meg, sommeren 1993.

Så ville jeg nok tatt minst en tur innom NHI på Helsfyr, og hørt om mulighetene for å ta eksamen i det og det faget.

Det tror jeg nok.

Sånn at jeg kunne fått meg en grad.

Men det papiret jeg hadde fra NHI, var også ganske bra.

(Selv om jeg manglet et par eksamener).

Men det var nedgangstider, og få datajobber å få.

Så kun et papir fra NHI, holdt nok kanskje ikke så lenge, sommeren 1993.

Man måtte nok hatt erfaring, for å få jobb innen data da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.