johncons

Stikkord: Oslo

  • Mer fra Nordre Vestfold




    Hei,

    Erik Ribsskog 30. september kl. 10:19

    er det du som er fra Berger, og var ute etter han Bergen?

    Søstera mi, Pia Ribsskog, slapp han inn i huset mitt, i 1988, og han ville ikke gå, (men var som en klegg), så jeg visste ikke hvordan jeg skulle bli kvitt han, på 2-3 dager.

    Søstera mi sa han var livredd deg.

    Jeg skal ikke si at jeg visste hvem du er, (og jeg var ikke så oppdatert, om Berger-ting, for jeg hadde kommet inn på Gjerdes VGS., i Drammen det året, på en sammarbeidsordning, mellom Vestfold og Buskerud), men hva var det som foregikk da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Odd Rune Olaussen 30. september kl. 17:44 Rapporter

    ?????????? Nå skjønner jeg ingen ting.

    Erik Ribsskog 30. september kl. 17:49

    Bare lurte på om det var du som bodde på Berger, på 80-tallet.

    Og skulle banke opp en som het Arve, fra Bergen?

    Odd Rune Olaussen 1. oktober kl. 15:44 Rapporter

    Nei det var nok ikke meg.Men jeg har vanket på Berger før.

    Erik Ribsskog 1. oktober kl. 16:07

    Ok,

    faren min, Arne Mogan Olsen, flytta fra meg, da jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen.

    Så jeg satt mye aleine, og så på TV og leste avisa osv.

    Jeg var mye i Larvik og besøkte mora mi, og jobba og gikk på skole i Drammen et år, og var i England, på språkreise, om sommerne.

    Så jeg vanka ikke så mye på Berger.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, hu vanka mye rundt omkring, på Berger, i Svelvik, og i Drammen osv.

    Så hu veit du kanskje hvem er.

    Det var hu som fortalte meg om det her da, men hu da ikke 'Odd Rune Olaussen', hu sa 'Rune Olaussen' da.

    Men men.

    Grunnen til at jeg prøver å finne ut av det her, er at jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

    Og jeg ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, sin gård, i Kvelde, ved Larvik, i 2005.

    Men politiet vil ikke si meg hvem den her 'mafian' er, og de vil ikke etterforske at jeg nesten ble drept, i 2005, i Kvelde.

    Så jeg prøver å grave litt i gamle dager, for å prøve å finne ut, om grunnen til at jeg blir forfulgt, er noe i gamle dager da.

    For jeg jobba som butikksjef i Oslo, og gikk på ingeniørhøyskolen.

    Så jeg var liksom ikke noe kriminell, eller noe.

    Så det her skjønner ikke jeg noe av heller.

    Men men.

    Du kjenner kanskje en av foreleserne mine, fra NHI, som heter Lasse Berntsen.

    Han bor visst nede i Holmestrand.

    Han tulla, på begynnelsen av 90-tallet, da han sjekka damer, og sa han var belgisk professor, visstnok.

    Ifølge noen medstudenter, på juleballet til NHI, på Rica Holmenkollen vel, jula 1989 da.

    Men men.

    Så jeg skal ikke forstyrre noe mer, og beklager hvis jeg forstyrra feil person.

    Bare lurte på hva som foregikk, siden Arve/Bergen, rømte hjem til meg da.

    Og søstera mi slapp han inn da, og han var vanskelig å få ut igjen, for å si det sånn.

    Jeg trodde han skulle gå sjæl, når kvelden kom.

    Men det skjedde ikke gitt.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Fra da jeg var på juleball, med NHI, på Rica Holmenkollen Park hotell, heter det vel.

    I desember 1989.

    Så hadde de i student-unionen, (eller hva det var).

    De hadde leid et eget t-bane tog.

    (Eller ‘trikk’ som de kalte det, på de vestlige banene, i 1989).

    Som gikk fra Stortinget det og det tidspunktet da.

    Før jula 1989.

    Og jeg hadde dress da, (men ikke smoking da, men jeg hadde mørk dress, ihvertfall).

    Men det var ‘propell’-tvang da.

    Som ‘dress-code’.

    Altså det var sånn, at menna skulle ha sløyfe.

    Og det måtte jeg kjøpe, på Oslo City, i en slips-butikk der.

    Og den sløyfa, den skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle feste.

    Men men.

    Men jeg hadde en pen borddame der, husker jeg ihvertfall.

    Som jeg vel aldri så hverken før eller siden.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og jeg var litt nervøs.

    For juleballet, eller russe-ballet, var det kanskje.

    I Drammen.

    På Park hotell.

    Der hadde jeg bomma på ‘dress-code’-en.

    Og hadde ikke hverken sløyfe eller slips vel.

    Så jeg var litt nervøs, før det her NHI-juleballet.

    Så jeg spiste nesten ikke, i dagene før da, husker jeg.

    Og vi fikk ikke så mye mat der.

    Så jeg var så sulten.

    Og vi var langt oppe i Holmenkollen der.

    Uten noen muligheter til å kjøpe mer mat.

    Så jeg klagde i resepsjonen.

    Og til slutt, så henta han karen i resepsjonen der.

    (En litt eldre kar).

    Han henta et stykke kokt kjøtt, av noe slag.

    (Oksesteik?).

    Til meg, på kjøkkenet.

    Etter at jeg klagde masse.

    (Jeg var litt pussa da).

    For det var ikke noe sted man fikk kjøpt mat der.

    Men men.

    Så spurte jeg han ‘gammern’ da, når han kom tilbake i resepsjonen.

    Om hvordan kjøtt det var.

    Men da svarte han ikke.

    Han visste kanskje ikke hva det var.

    Hvem vet.

    Men men, jeg spiste det ihvertfall, uansett.

    Siden jeg var så sulten da.

    Men jeg tenkte egentlig mer på noe baguetter, eller noe, som de solgte i baren på danskebåten vel.

    Fra Larvik, Petter Wessel, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Det var på det julebordet, mens vi satt ved bordet der, at en medstudent, med blondt hår vel, krøller kanskje.

    At han karen nevnte det da, om at Lasse Berntzen hadde sagt han var belgisk professor.

    Så sånn var det.

    En annen foreleser.

    Som het Kjell vel?

    (Han ligna litt på Lasse Berntzen, men han var ikke like liten).

    (Så det var litt kjedelig å gå der, siden ‘alle’ foreleserne så nesten like ut.

    Dem så omtrent ut som noen belgiere da, omtrent alle sammen da.

    Men men.

    Ihvertfall to av dem).

    Men men.

    Men han Kjell da, eller hva han het.

    Han bomma helt på ‘dress-code’-en.

    Så han ble også baksnakka.

    Av noen damer, mener jeg å huske.

    Som syntes synd på han.

    For han hadde møtt opp der, i svart skinnbukse(!)

    Når det var dress/smoking, med sløyfe, som var ‘dress-code’-en.

    Så han skilte seg jo skikkelig ut.

    Men han bare satt der, som ingen ting, (må jeg vel nesten si), uansett.

    Så han hadde ikke dagen, (må man vel si).

    Men han tok det bra, synes jeg.

    Jeg kunne ikke se noe tårer i øya, på han, eller noe, heller.

    Men men.

    Så han beit tenna sammen, tror jeg.

    Han så vel ikke så anspent ut heller, synes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg huska fra juleballet, på NHI, jula 1989.

    Jeg var jo på byen, hver helg uansett.

    Enten på studentkvelder, på torsdager.

    Men oftest i helgene, sammen med Magne Winnem da, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Og vi, vi var det ‘radarparet’ da, i Oslo’s uteverden.

    Ihverfall andre halvår, av 1989.

    Det var nok ikke mange lørdagskvelder, det halvåret, som vi ikke var rundt på puber og diskoteker, i Oslo Sentrum.

    Kledd i de samme dressene, (ihvertfall jeg), hver helg.

    Men men.

    Men han dro i militæret, ut på nyåret 1990 vel.

    Så da ble det litt kjedeligere da, å bo i Oslo.

    Men men.

    Og på NHI, så var det omtrent bare kjedelige folk, syntes jeg.

    Men men.

    Juleballet var litt artig da.

    Det var litt snobbete, ihverfall.

    Litt artig å ha vært på juleball i Holmenkollen og, synes jeg, når jeg tenker tilbake på det nå, ihvertfall.

    Selv om dette her, ikke er noe jeg har tenkt mye på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En annen ting, som skjedde, det første semesteret vel, på NHI, (som da lå på Frysja/Kjelsås).

    Det var det, at foreleser Lasse Berntzen aka. ‘Lasse Liten’.

    Tror jeg det var.

    Han, dreiv og gikk gjennom et program, på ‘tavla’ i auditoriet.

    Det var vel en sånn prosjektor, sånn at vi så hva som skjedde, på et lerret.

    Noe sånt.

    Dette var i hoved-auditoriet, til NHI.

    Så det var kanskje ca. 100-200 studenter der.

    Dvs. hele første-årskullet.

    I faget Programmering da, regner jeg med at det var.

    Eller ‘Innføring i programmering’.

    Noe sånt.

    Og ‘Lasse Liten’, han gjennomgikk, et program, som vi hadde hatt i lekse.

    (Men som jeg ikke hadde gjort da selvfølgelig.

    For jeg var nesten som i en slags trass-alder igjen.

    Et ungdomsopprør kanskje.

    Påvirket av søstera mi, Pia Ribsskog, og Cecilie Hyde, vil jeg si.

    Som flytta opp til meg, da jeg bodde på Bergeråsen, et knapt år før det her da.

    Og som vel begge var litt sånn rebell-typer vel.

    Noe sånt).

    Men men.

    Så jeg var så og si aldri på NHI.

    Men jeg var mer i sentrum og spiste burgere og drakk halvlitere.

    Og jeg leste science-fiction klassikere, som jeg lånte på Hoved-Deichmann, osv.

    Men den her dagen, så var jeg tilfeldigvis tilstede da.

    (Jeg råleste før eksamene, så jeg stod på de fleste eksamene, hvis ikke alle vel.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og de sleit og strevde da, både mine medstudenter, og Lasse-liten da.

    Som var helt på bærtur tilslutt.

    Og prøvde noe ‘idiot-greier’, for avrunding.

    Det var, et kassa-program.

    Hvor mye vekslepenger, skal man gi tilbake osv.

    Hva hvis det koster 9.97.

    Jo, da skulle kunden få fem øre tilbake.

    (For jeg mener at 5-ører fantes enda, på den her tiden.

    Ihvertfall 10-ører).

    Men men.

    Men alle sammen.

    Både Lasse-liten og mine medstudenter.

    De tok utgangspunkt, i hvor mye, som kunden skulle ha tilbake.

    Her var det 3 øre da.

    Også rundet de av, på forskjellige måter da.

    Men det ble noe problem, hvis kunden handlet for 9999.99 kroner, eller noe.

    Så sa jeg noe som var veldig smart da.

    Og som ingen andre, av de 100-200 i hoved-auditoriet der, tenkte på da.

    Noe som jeg skjønte av meg selv.

    For jeg hadde drevet så mye, med programmering, (i Basic da), som hobby, som barn og ungdom, på Bergeråsen.

    Jeg sa det, at man burde bare avrunde kjøpssummen.

    Til nærmeste 5-øring da.

    (Eller om det var nærmeste 10-øring).

    Og så legge det beløpet inn i den variabelen da.

    Og da ble kjøpssummen 9.95 da.

    Og den kronglete problem-funksjonen den funka da perfekt.

    Og sa det, at kunden skulle ha tilbake 5 øre.

    Istedet for å krongle med avrundinger og unntak og tull og tøys.

    Og runde av beløpet som kunden skulle ha tilbake.

    Som dem strevde fælt med da.

    Og mine medstudenter, fant unntak som gjorde at foreleserens program ikke virket.

    Flere ganger fant de unntak, i timen da.

    Men hvis man bare rundet av litt lenger opp i programmet.

    Altså litt før i programmet.

    Som jeg sa da.

    (Tenk det.

    Foran 100-200 fremmede Oslo-folk mye osv.

    Som 19-åring fra Bergeråsen.

    Som hadde vokst opp alene osv., og som ikke kunne noe særlig om klær og sånn, som smoking og sløyfe og sånn da.

    Men men).

    Jeg sa det høyt da, mens alle i auditoriet hørte det da.

    Og undret og pønska da.

    ‘Ja, da funker det’, sa en annen student da.

    Så var den biffen løst da.

    For de hadde surra seg så fælt ut på jordet nesten i det programmet da.

    Og Lasse-liten svetta da, (han var vel ihvertfall stressa, mener jeg å huske), og dumma seg nesten ut.

    Så jeg var ganske flink egentlig.

    (Hvis jeg får lov å skrive det om meg selv).

    Jeg tror at jeg kanskje egentlig var den beste i programmering, på hele NHI.

    (Ihvertfall i den timen).

    Av forelesere og studenter, og det som var.

    Men, jeg var litt skolelei da.

    Så jeg orka nesten ikke å gå på NHI da.

    Som var fint egentlig da.

    Men jeg var liksom inne i et ungdomsopprør da, (eller noe).

    Jeg hadde jo nettopp kommet i puberteten, et par år før.

    Så det opprøret, som andre fikk på ungdomsskolen.

    (Og som jeg nesten måtte simulere der, for å ikke bli mer mobba enn jeg allerede ble, og bli kalt ‘pastor’ osv).

    Det opprøret, det fikk jeg som høyskole-student da, på universitets-nivå.

    Men jeg var jo en og en halv måned for tidlig født.

    Fortalte vel faren min meg, tror jeg.

    Eller om det var to måneder for tidlig født.

    Så jeg måtte ligge lenge i kuvøse, osv.

    Etter at jeg ble født, på et sykehus i Drammen.

    Så sånn var det.

    Så kanskje det var derfor, at jeg var så seint ute, med pubertet og ungdomsopprør, og det som var.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Men dette var altså en privat høyskole da.

    Og jeg gikk linja for Informasjonsbehandling.

    Med noe økonomifag også da.

    Så studiene var tilpasset næringslivet da.

    Men jeg mangla et par fag, når jeg måtte i militæret.

    Og etter militæret, så flytta søstera mi, Pia Ribsskog, inn til meg, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

    Så da fikk jeg ikke tatt ferdig skolen, men måtte tenke på å jobbe, for å få råd til mat, for meg og søstera mi da.

    Så sånn var det.

    Men det var en ganske fin skole.

    Og kanskje det kuleste stedet, som man kunne studere, i Norge, i 1989(?)

    Det var nok ikke langt unna, ihvertfall.

    For data, eller EDB, som det ble kalt, på den tiden.

    Det var det nye, store og kule, på 80-tallet.

    Så det var ikke bare nerder akkurat, (vil jeg si), som studerte data da.

    (Som det kanskje mye er nå.

    Hva vet jeg).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og NHI, det stod altså for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

    Så det var jo ganske fint da.

    At høyskolen het noe med ‘Norge’.

    For da var det liksom Norges beste høyskole, for IT da.

    Kan man kanskje si.

    Ihverfall var vel dette antagelig målet, til NHI.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg er nok ganske intelligent ja, og god til tankearbeid og programmering og sånn da.

    Selv om kanskje noen tror at jeg er dum, fordi jeg har jobbet i Rimi(?)

    Hva vet jeg.

    Men Rimi, det var altså ikke plan A, som var data-jobb.

    Og det var heller ikke plan B, som var kontor-jobb.

    Det var vel heller plan C, kanskje.

    Ikke noe tidligere enn C ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Var den rare HV-avdelingen, som jeg ble overført til, (HV02 Støtteområde 2018), egentlig et slags militærkupp?

    rar hv tropp

    http://media.defenseindustrydaily.com/images/ORD_M2_Mounted_Lance_lg.jpg

    PS.

    Våpenet på bildet ovenfor, er en Browning 12.7 millimeter mitraljøse, (montert på en militær-bil, eller en forsvarsstilling, er det kanskje).

    12.7 millimeter, det er diameteren, på ammunisjonen.

    Dvs. at patronene, er over en centimeter brede.

    I den ‘rare’ HV-avdelingen, med det vel litt grå/’kommunist’-aktige navnet, 2018 Støtteområde, som jeg var med i, fra starten, siden jeg ble overført dit, av Vernepliktsverket, da det HV-kompaniet, (2018 var kompani-størrelse, vil jeg si), ble opprettet i 1996.

    I den HV-avdelingen, så hadde man en egen 12-7 tropp!

    Altså en tropp da, på 20-30 mann, som bestod av kanskje 3-4 lag, som hver kanskje hadde 3-4 Browning mitraljøser da, (som på bildet ovenfor).

    I Heimevernet!!

    Hm.

    Og dette Heimevernsområdet, det var del av HV02, som er Heimevernet i Oslo!

    Så midt i Oslo, så bodde det ‘gærninger’, som på kort varsel, kunne rykke ut med 10-20 sånne mitraljøser da.

    Pluss to tropper, med kanskje 40-50 geværsoldater, i tillegg.

    Som alle hadde AG3 med 100 skudd.

    Så det var en hær, vil jeg si.

    Med større skuddstyrke enn hele Oppland Regiment, (aka. Geværkompaniet/Terningmoen), som jeg var i, i militæret, som liksom hadde ansvaret for forsvaret av Østlandet, (inkludert Oslo), i etterkrigstiden.

    (Og ikke engang i Oppland Regiment, fantes det 12-7 tropper.

    Vi hadde en 12-7 i hver tropp.

    Og vi var en stående Nato-styrke.

    12-7 tropper, (som en ganske sværvokst kar på laget mitt sa vel, (en som jeg lurer på om var fra Torshov?), at bestod av frivillige, som altså ikke var overført til Støtteområde av Vernepliktsverket, slik som oss geværsoldatene), de er nok ukjente, (før dette), i militærhistorien, vil jeg nok tippe på.

    Så sånn er nok det).

    Og dette var sneket inn, på en snedig måte, i Heimevernet, under det anonymiserende navnet, HV2018 (Støtteområde).

    Som kanskje noen ville trodd at var noe mat-forsynings greier, eller noe.

    Så dette minner meg nå om et slags statskupp, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om støtteområdet

    PS 3.

    Det står på Vernepliktsbeviset mitt, (i PS-et ovenfor), at jeg var i HV-2018 Støtteområde, fra 1998.

    Men, den tidligere datoen, som det står ovenfor.

    06.02.1996.

    Det var datoen, for informasjons-møtet, om Støtteområde.

    Ca. 100 mann, var det kanskje, måtte møte, på et informasjonsmøte, på Lutvann.

    Etter å plutselig ha blitt overført, fra mob-hæren, til HV, noen uker tidligere.

    Ei som var min kollega, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor jeg jobbet som assisterende butikksjef), på den tiden.

    Wenche Berntsen, fra Manglerud, (som har vært med på bloggen).

    Hun fortalte det, at hun hadde en bekjent, som også var med der, og hadde blitt overført til Støtteområde, (som var noe helt nytt, i 1996), samtidig med meg, og som nok hadde vært på det samme møtet, på Lutvann da, som meg.

    Fortalte hu Berntsen da.

    Jeg måtte dra rett på jobb, etter det møtet.

    Så jeg tok med AG-3 en min, (som vi fikk utdelt den dagen).

    Og jeg satt den, på tellerommet, på Rimi Nylænde, for der var den ordentlig innlåst.

    (Jeg turte ikke å ha den i bilen, for det var en varebil jeg hadde da, (en rød Toyota HiAce, som jeg kjøpte av ØA og Glenn Hesler, noen måneder tidligere), så noen kunne ha sett AG3-en gjennom vinduet).

    Mens på tellerommet, på Rimi Nylænde, så var det alltid låst da.

    Men jeg husker at noen Securitas-vektere, så den AG3-en da.

    Når de skulle hente dagsomsetninga, fra dagen før da.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 4.

    Dette med 2018 Støtteområde, det kan man ikke finne noe om, i aviser, eller på internett, (som jeg har sett).

    De har de samme ‘hærene’ enda.

    Men nå har de navn, som er oppkalt etter ‘Gutta på skauen’-aksjoner, under krigen.

    Jeg lurer på om de er på kompani-størrelse enda?

    I såfall så er disse avdelingene, de er små hærer, med skuddstyrke, omtrent som det tidligere Geværkompaniet/Terningmoen aka. Oppland Regiment.

    De er omtrent som Telemark-bataljonen da.

    Altså, så har HV, små hærer, som er mye sterkere, enn det Forsvaret hadde på Østlandet, på Sørlandet og på Vestlandet og i Trøndelag og i Nordland, under den kalde krigen!

    Så jeg mistenker at de ‘rare’ HV-avdelingene, er noe slags militærkupp.

    (Fra noe russisk mafia, f.eks?).

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Det som står, på Vernepliktsbeviset mitt, i PS 2 ovenfor.

    Om at jeg kom inn i en ny avdeling, i april 2004.

    Det må ha vært at den russiske mafiaen, gjorde dette, for å kunne kalle meg inn, til en ‘tulle rep-øvelse’.

    Sånn at de kunne drepe meg.

    Sånn at jeg ikke skulle komme meg til utlandet, for å studere ved University of Sunderland.

    Som jeg bestemte meg for, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Så sånn var det.

    Men da HV ringte meg, (en jeg ikke husker navnet på), for å prøve å få meg med på noe slags ‘tulle-rep’, som bare varte i en dag, (av en eller annen grunn), våren/forsommeren, 2004.

    Så bare forklarte jeg det, at jeg var midt i eksamensstria, ved HiO IU.

    Så det passa jævla dårlig med noe rar HV-rep øvelse, for å si det sånn.

    Så det bare sa jeg at ikke passa da, på telefonen.

    (Jeg hadde jo fått tryne ødelagt også, ved et hudpleiesenter, på St. Hanshaugen, i desember 2003.

    (Når jeg egentlig bare prøvde å få noe tips, om hvordan jeg kunne få fjerna noen rynker, som jeg hadde fått over nesa, som jeg fikk i Syden, sommeren 1998).

    Så jeg syntes det hørtes veldig flaut ut, å dra på HV-øvelse da.

    Samtidig med at jeg hadde en ekstra eksamen, det semesteret, (som jeg ikke hadde fått tid å ta, året før), ved HiO IU.

    Så jeg måtte altså lese til 4-5 eksamener, på den her tida.

    Så da bare forklarte jeg bare det, at det passa veldig dårlig da, med HV-øvelse, midt i eksamensstria, osv.

    Det syntes jeg at dem burde forstå da, selv i Heimevernet.

    Så det håper jeg at dem gjorde.

    Men det at jeg ble overført til en ny, (ukjent for meg avdeling), i april 2004, det syntes jeg hørtes ganske rart ut.

    Var dette bare tilfeldig, eller var det som jeg skrev en teori om, ovenfor, at det var noe ‘mafian’, som skulle bli kvitt meg, før jeg kom meg til England, for å studere.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    ‘Innsatsstyrker’, kalles disse HV-avdelingene nå.

    De har fått mindre anonyme navn, som ‘Derby’ osv.

    Derby må vel være det nye navnet på HV 2018 Støtteområde, (ettersom jeg kan skjønne).

    Men hver av disse ‘innsatsstyrkene’, er i virkeligheten som et Geværkompani, ala det som stod på Terningmoen.

    De er som en liten hær, hver av disse styrkene.

    De er nesten som Telemark-bataljonen, hver og en av de!

    Så Norge har nå 15-20 ‘hærer’, som er omtrent like sterke som Telemark-bataljonen.

    Rundt om i landet.

    Og dette har jeg ikke lest noe om i aviser, for å være ærlig.

    Selv ikke under Cuba-krisen, under den kalde krigen, så var det mer enn en brøkdel, så sterkt forsvar, stående, i Norge sør for Troms.

    Så dette er som et militærkupp, som har full kontroll på Norge, vil jeg si.

    De mangler bare tennstemplene og tennstempel-fjærene, som har blitt samlet inn.

    (Hvis ikke HV-soldatene har fått tilbake de nå.

    Eller har fått nye maskingevær, (som har avløst AG-3).

    Hm).

    Men når jeg overhørte at jeg var forfulgt, av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Så kunne jeg bestille tennstempel og tennstempelfjær selv, fra USA, for under 200 kroner.

    (For jeg så at det stod i VG, (eller VG Nett), at noen andre i HV, hadde gjort dette.

    Og at dette var fullt lovlig, for HV-soldater, å gjøre).

    Noe jeg også gjorde, våren 2004, (i tilfelle jeg ble angrepet av noe ‘mafian’ i leiligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg var litt redd for da).

    Men da jeg dro for å studere, i Sunderland, i september 2004.

    Da bare kasta jeg det tennstempelet, og den tennstempelfjæra, som jeg hadde bestilt fra USA.

    (Det var sånn, ‘i tilfelle rottefelle’.

    Fordi, at jeg ville ikke være uansvarlig.

    I tilfelle tingene mine, (på en eller annen måte), skulle havne i noen andres hender, mens jeg var i utlandet.

    For jeg hadde jo ikke like bra kontroll, på HV-utstyret mitt, når det lå hos City Self Storage, og jeg var i utlandet, (som da jeg bodde på St. Hanshaugen).

    Så derfor, så ville jeg ikke at noen skulle kunne ha brukt det geværet, hvis de hadde innbrudd der.

    (Selv om det var kameraer og alt mulig der, så det burde være sikkert som banken, omtrent.

    Det lå inne i en murbygning og).

    Min onkel Martin, han spurte meg, våren/sommeren 2005, om jeg hadde lagt tennstempelet og tennstempelfjæra, under en stein, (eller noe sånt), i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Men sånn ‘under en stein’-ting.

    Det er sånn jeg forbinder med barndommen.

    Jeg bare kasta de delene, (som kosta 19 dollar tilsammen vel, det vil si ca. hundre kroner).

    I full fart, da jeg dro til England.

    For de delene, de var litt sånn ‘på kanten’.

    Det var ikke sånn hvem som helst burde ha.

    Ihvertfall ikke sammen med en AG-3 fra HV.

    Så derfor ville jeg ikke ha de delene, sammen med AG-3 en.

    Og jeg ville ikke ta de med på flyet, i tilfelle en årvåken flyplass-medarbeider, så på noe skjerm, at jeg bar på våpendeler.

    Det hadde nok blitt fengsel og avhør osv. da, tror jeg.

    Og jeg tenkte ikke på å legge de delene, under en stein, som onkel Martin klagde på, at jeg ikke hadde gjort, i 2005.

    (Hvorfor ville han ha de delene, forresten?).

    For hvis noen hadde lettet på den steinen, på St. Hanshaugen, f.eks., i parken der da.

    Noen unger, eller noe.

    Så hadde sikkert folk i Oslo, trodd at det var noe farlige terrorisme-greier, eller noe.

    Så jeg ville ikke at det skulle bli masse styr, og dyre etterforskninger, pga. de da litt brysomme/problem-fulle, delene.

    Så de bare kasta jeg i søppel-containeren, utafor Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., sammen med andre ting jeg ikke hadde bruk for, (eller som ikke var verdt å spare på lengre, skrot, eller hva man skal kalle det, som hadde stått i boder osv., for jeg bodde på St. Hanshaugen i syv år vel), natta før morgenen jeg dro med flyet til London og videre til Newcastle og Sunderland, så kasta jeg de tingene.

    Så sånn var det).

    Så de to AG3-delene, (som var mine private), de ligger ikke sammen med HV-utstyret mitt nå, hos City Self-Storage.

    Eller hvor de tingene nå har blitt av.

    Det virker ikke som at City Self-Storage har helt kontrollen.

    Fra den kontakten jeg har hatt med de.

    Men men.

    Her er uansett mer om de innsatsstyrkene:

    innsatsstyker wiki paint

    http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet

    PS 7.

    Her kan man se det, at norsk presse, de skrev om det, at det var mulig, for HV-soldater, (og andre), å kjøpe tennstempel og tennestempelfjær, fra USA.

    Så da jeg overhørte, seinere, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Da hadde jeg den artikkelen, om dette, fortsatt i hue.

    Og etter noen måneder, så fikk jeg også somla meg da, til å bestille de AG-3 delene, fra USA.

    Til selvforsvar da.

    I tilfelle jeg ble angrepet, av noe slags ‘mafian’, som jeg ikke visste noe om hvem var da.

    Her er mer om dette:

    ag deler selges på internett

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article464287.ece

    PS 8.

    Wikipedia, de har også en egen artikkel, om HV’s nye innsatsstyrker:

    innsatsstyrker egen artikkel wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernets_innsatsstyrker

    PS 9.

    Men, i Wikipedia-artikkelen, i PS-et ovenfor.

    Der står det ikke noe, om ‘12.7-tropper’.

    Så her må det har skjedd noe rart.

    Her må det ha skjedd noe ‘bortforklarings’, eller noe ‘forrandrings’, eller ‘hemmeligholdings’, hos HV, i Oslo, vil jeg si.

    Så det lurer jeg litt på, hvor de 12.7-troppene har blitt av.

    (De 12.7-gutta, de mener jeg å huske, at var ganske svære.

    (Jeg var med et 12.7-lag en gang, på rep-øvelsen, på Rena, i 2001, avgitt av troppsjef Eirik Andersen, fra Accenture.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Så de kan vel ikke bare forsvinne, sånn helt uten videre?

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Jeg får prøve å søke på Google, om 12.7-tropper, og se om det dukker opp noe om dette.

    Vi får se om noen i hele Norge, (untatt meg), har skrevet om denne litt mystiske vel, (må man vel si), 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018.

    Vi får se om noen har skrevet om den troppen.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Nei, det var visst bare meg, i hele verden.

    I hele internetts historie.

    Som har skrevet om 12.7-tropper.

    Så den 12.7-troppen, som jeg var avgitt til, på øvelse, i Rena, på en økt, i slutten av mars 2001, (husker jeg), av han troppsjefen vår, Eirik Andersen, fra Accenture, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    (Da jeg måtte ligge nedi en kuldegrop, husker jeg).

    Den 12.7-troppen, den finnes ikke skrevet om, på internett.

    Og selve begrepet ‘12.7-tropp’, det er heller ikke skrevet om i media, (eller på internett, ihvertfall).

    (Det er en konstruksjon, i krigs-vitenskapen, som HV02 har funnet opp, virker det som.

    Men men).

    Så her må det være noe ‘lurifaks’/hemmelighold/neddyssing, om denne rare 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018, mener jeg.

    Så dette var spesielt.

    Så Heimevernet driver med, det veit ikke jeg.

    Men det må være noe veldig rart, tror jeg.

    For 12.7-tropp, det blir mer som noe noen cowboyer kunne ha laget, eller noe noen mafia-folk, eller lignende, kunne ha funnet opp.

    Men 12.7-tropp.

    Hva har det med ‘gutta på skauen’ og det norske Heimevernet, å gjøre?

    Nei, det lurer jeg fælt på.

    Så det er nesten så jeg har lyst til å skrive til Heimevernet, og spørre.

    Men nå er jo jeg tidligere Heimevernssoldat der.

    Som nettopp er overført til Vernepliktsverket, derfra.

    Så jeg tror jeg får ligge litt lavt der.

    Men journalister, i Norge, kunne kanskje spurt Heimevernet om dette?

    Hvem vet.

    Bare et tips.

    For dette minner litt om et slags statskupp, i praksis, synes jeg, dette med innsatstropper.

    Og dette med 12.7-tropp, det viser jo hvor spesielt og u-norsk, vil jeg si, som dette nye, moderne Heimevernet er.

    Så varsko for dette, vil jeg si til folk i Norge, (her fra England).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    12 7 tropp

    http://www.google.no/#hl=no&biw=1280&bih=709&q=12.7+tropp&aq=&aqi=&aql=&oq=12.7+tropp&gs_rfai=&fp=e299fcce08b7e978

    PS 11.

    Og det blir verre.

    For jeg var jo i Geværkompaniet, på Terningmoen.

    (Som var en ganske kjent, stående Nato infanteri, (og jeger),-styrke).

    Og der var jeg i et år, (skoleåret 1992/93).

    Og ble tuta ørene fulle, av alt om de forskjellige våpnene i kompaniet da.

    Så derfor vet jeg en del om 12.7.

    Det ser kanskje ut som et stort maskingevær.

    Og det er det også.

    Det er kjempekraftig.

    Det er også veldig tungt.

    Så vi, (tropp 1), måtte ha en ‘12.7 ener’, (Løvenskiold het han), og en ‘12.7 toer’, (jeg tror han het Staff), for å bære det våpenet, og støtten, som kaltes ‘trefot’, for den hadde tre ben, (men var av metall og ikke av tre, som man kanskje skulle tro, av navnet).

    Vi hadde en 12.7 i vår geværtropp, (det samme som tropp 2 og tropp 3, på Terningmoen).

    12.7-gutta, dvs., Løvenskiold og Staff, de lå sammen med staben, dvs. troppsassistenten Øverland, osv., og muligens også troppsjefen og sersjant Dybvik osv.

    I knappetelt da, når vi var ute i diverse skoger, på Østlandet og i Trøndelag, på øvelser, i løpet av det året.

    Og 12.7-våpenet, (altså det som er på bildet, helt øverst i denne bloggposten).

    Det våpenet er så kraftig.

    At det har jeg selv sett.

    (For jeg måtte ha undervisning om 12.7, til en skoleklasse, som besøkte Terningmoen, en gang.

    En klasse fra Hedemark, da sikkert.

    Enda jeg var geværmann, og mitt våpen var AG3).

    Så da måtte jeg tulle og si at det var bare de sterkeste, som fikk ha 12.7, for den var så tung.

    Og jeg, (som var litt som en pingle), måtte late som at jeg var svær da.

    Så da lo de kanskje litt, læreren og de elevene, som var der da.

    Jeg prøvde bare å le det bort, for det er et ganske stort våpen.

    (Og jeg følte meg litt dum da, siden jeg måtte forklare om 12.7-en, som jeg aldri hadde skutt med engang.

    For jeg var jo geværmann, og jeg fikk vel ikke skyte med vanlig maskingevær, (MG3), engang, i løpet av tjenestetiden.

    Og ihvertfall ikke 12.7.

    Kun AG-3, må jeg vel si.

    Så det våpenet, 12.7, det kjente jeg bare fra teorien da.

    Fra undervisningen, som vi fikk gjennom hele året, om forskjellige våpen, osv., på Terningmoen.

    Så sånn var det).

    Og jeg forklarte det, at på siktet til 12.7-en.

    Så er det et bilde, av et propell-fly.

    (Det syntes jeg virka litt artig, for vi som var i infanteriet, vi hadde aldri noe med anti-fly våpen, å gjøre, kun ‘anti-soldat’ våpen, (hadde jeg nær sagt), som AG3, og maskingeværet MG3, lærte vi om da).

    Så man kan bruke 12.7, til å skyte ned propell-fly.

    (Eller ihvertfall prøve, det er nok ikke så enkelt).

    Det stod vel også biler, merket da, på siktet.

    Sånn at man kunne ‘legge ann’, og skyte litt foran bilen eller flyet da.

    Sånn at man liksom skulle kunne treffe, bevegelige mål, da.

    (Som vi AG-folk ikke trente på.

    Vi skøyt bare på en stillestående blink.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så da skjønner man det, at når det er bilde av et propell-fly, på 12.7-en sitt sikte.

    Da, så skjønner man det, at det våpenet er fra 40 eller 50-tallet, eller noe.

    Så mange tror kanskje det, at 12.7, det er noe gammelt Marshall-hjelpen skrot.

    Men, det er ganske lite kjent dette.

    (Men vi lærte om det i Geværkompaniet.

    Og jeg var også på lag, med en som het Odd Sundheim, fra Valdres, som sov i et halvt år, i senga ovenfor meg, (selv om han var tung).

    Og han var våpen-frik.

    Så jeg fikk inn en god del ‘våpen-frik-greier’, i militæret.

    Mye har jeg vel glemt.

    Men ‘Multi purpose’-ammunisjon, fra Raufoss ammunisjonsfabrikk.

    I Norge(!)

    Den ammunisjonen, den ble vi tutet ørene fulle om, hvor fantastisk var da.

    Den ammunisjonen, som det norske forsvaret og Heimevernet bruker.

    Den gjør om 12.7-en fra et veldig kraftig maskingevær.

    Til en maskin-kanon, vil jeg si.

    For Raufoss ammunisjonsfabrikk, de har brukt mye tid og krefter, på å utvikle en veldig spesiell ammunisjon, som gjør om 12.7-en til en super-kanon.

    Det virker nesten for utrolig, til at det kan være tilfeldig.

    De kulene, som 12.7-en bruker, de inneholder høy-eksplosiver og sporlys!

    Og det som er.

    Så man skyte i filler helikoptere og biler og kanskje tanks, ihvertfall stormpanservogner, med de her 12.7-ene.

    Ihvertfall i Norge.

    For i Norge, så brukes kun den norske ammunisjonen ‘multi purpose’, fra Raufoss, sammen med 12.7-en.

    Så det er faktisk et superkraftig våpen.

    Hva skal Heimevernet, i Oslo, med en hel tropp, med super maskin-kanoner?

    Det er helt merkelig og veldig spesielt.

    Det må være noe militærkupp, det her, mistenker jeg.

    Her er mer om super-ammunisjonen, som noe russisk mafia, (eller noe), har utviklet ved Raufoss, for å lure nordmenn, og gi en milits super-kanoner i Oslo.

    Ved å planlegge nøye og plotte, i mange tiår.

    Så har de fått til denne situasjonen nå, i Oslo og også i resten av i Norge.

    Sånn lurer ihvertfall jeg på, om dette henger sammen.

    Hva har dette i Heimevernet å gjøre?

    Her er mer om dette:

    raufoss wiki norsk

    http://no.wikipedia.org/wiki/Raufoss_NM140_MP

    PS 12.

    Og disse ‘super maskin-kanonene’, som 12.7 er blir med den ammunisjonen som brukes i Norge.

    Disse har man sneket med, i Skarpskytter(!)-troppene, la jeg merke til nå, i de nye innsats-avdelingene, til HV.

    Så uansett om 12.7-troppen(e) har forsvunnet fra Heimevernet.

    (Hvis den 12.7-troppen har forsvunnet fra HV02 Støtteområde 2018/Derby.

    Eller om den troppen finnes fortsatt, bare gjemt bort fra Wikipedia og offentligheten).

    Så er det våpenet nå sneket inn, som skarpskytter-våpen.

    Og det er det ikke.

    (Ihvertfall langt fra bare).

    12.7 er et våpen, som kan holde en hel slagmark, i sjakk.

    Ved at man gir ‘sperreild’, heter det vel.

    Men det blir også skarpskytter-våpen, pga. sporlyset, så kan man bruke den forrige kula, til å sikte seg inn, når man skyter mange skudd etter hverandre, fra et belte med patroner da.

    Så 12.7 det er en flerbruks maskin-kanon, vil jeg si.

    Så det våpenet, det er kjempekraftig.

    Det hører ikke hjemme i Heimevernet, mener jeg.

    Hva blir det neste.

    Skal Heimevernet ha F16?

    Raketter?

    Torpedoer?

    Nei, dette nye Heimevernet, som vi har i Norge nå.

    Det er ikke noe Heimevern.

    Men det er er en hær.

    Det har tatt over for Forsvaret.

    Og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Hvis man kaller Forsvaret for Heimevernet.

    Da er det noe galt.

    Forsvaret skal være Forvaret.

    Og Heimevernet skal være Heimevernet, mener jeg.

    Hvis ikke så er det ‘new-speach’, ala George Orwell, mener jeg.

    Da er det noe ‘lurings’, i det norske militæret, mener jeg.

    Det er jeg helt sikker på, vil jeg si.

    Dette skulle vært en del av Hæren og Forsvaret.

    Dette med innsatsstyrker, har ikke noe Heimevernet å gjøre.

    Det er en New Age-konstruksjon, vil jeg si.

    Selv om de prøver å pynte på de avdelingene, med å gi de ‘gutta på skauen’-navn.

    Så er dette noe u-norsk ‘humbug’, som er snik-innført i Norge, vil jeg si.

    Så ‘kupp’.

    Hva annet kan man kalle det.

    Nei, ikke vet jeg.

    Ikke vet jeg hvilke skjulte miljøer, som har fått innført disse ‘militsene’.

    Og ikke vet jeg hvorfor de har gjort det.

    (Med forbehold om at det ikke er noen skjulte miljøer som har gjort det da, men at noen bare har ‘surra’, eller hva man skal kalle det).

    Men noe galt er det, mener jeg.

    Når Heimevernet er som Hæren, da er noe galt, mener jeg.

    Vi har fortsatt Hæren, i Norge.

    Så da burde ‘maskin-kanoner’ og sånn, vært lagt inn under Hæren, mener jeg.

    Og så skulle bare Heimevernet vært Heimevernet.

    Her har Heimeværnet tatt over for Hæren.

    Og da er det noe galt, mener jeg.

    For Heimevernet er ikke sentralisert.

    Heimevernet, har lokale kommando-linjer.

    Så dette gir ingen mening.

    Tunge våpen burde disponeres av Hærens generaler, som sitter på oversikten over landet.

    HV’s kommandolinjer, de er ikke like linjeformede.

    (For områdene, i HV, er ment å være ganske selvstendige.

    Og ment å kunne fungere, uten å få ordre, fra et sentralt hovedkvarter for hele landet).

    Så å styre Heimevernet, for sentralstaben, det er veldig byråkratisk.

    Iforhold til Hæren.

    Det blir 1940 igjen, liksom.

    (Ihvertfall mistenker jeg det).

    Så Hæren må være Hæren, med linjeorganisasjon.

    Og Heimevernet må være Heimevernet, med ‘surre’-organisasjon.

    Hvis ikke så vil nok dette fort stokke seg, under en eventuell krig, vil jeg nok tippe på.

    Så her er det bare ‘tullings’ i Norge, i dag, vil jeg si, på det militæret området.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 13.

    Man kan se det, at norske styrker, de bruker dette samme våpenet, (12.7), og den samme ammunisjonen, (multi-purpose med sporlys, fra Raufoss), nede i Afganistan, mot Taliban, og har fått kritikk for dette.

    Dette er nøyaktig det samme våpenet, som HV02 Støtteområdet 2018/Derby, hadde/har 10-20 av, i en egen 12.7 tropp.

    Jeg synes også at det er rart, at man kaller dette ‘skarpskyttervåpen’.

    Det våpenet, det har et vanlig sikte, (og ikke kikkert-sikte).

    Men man kan skyte seg inn, ved hjelp av sporlys da.

    Men at det skal være skarpskyting?

    Nei, det synes jeg virker som ‘humbug’.

    Skarpskyting, det er liksom med kikkertsikte det.

    Og enkeltskudd.

    Men dette er en ‘maskin-kanon’, med sporlys, som man bruker til å finsikte seg inn, på diverse mål da.

    Så dette er en slags ‘brutal’ terror-maskin/våpen.

    Og ikke noe skarpskyttervåpen.

    Vil jeg si.

    Man kan se at VG også bruker feil bilde.

    De skulle ha brukt bildet, av det våpenet, som er øverst i denne bloggposten.

    Det våpenet på bildet, det blir ca. som en ertepistol i sammenligning, med denne ‘maskin-kanonen’, som Browning 12.7 med mulig-purpose ammunisjon, fra Raufoss, er.

    Så sånn er det.

    (Hvis man ser i linken under, så ser man at VG, de har bare bilde av en vanlig AG3-skytter.

    Men det er kjempestor forskjell, mellom en AG3, og en 12.7, som man ser på bildet øverst i denne bloggposten.

    Dessuten så er ikke egentlig AG3 noe (bra) skarpskyttervåpen.

    For den er for ‘skranglete’, lærte vi i Gerværkompaniet.

    12.7 er det nok ikke mulig å ha kikkert-sikte på, tror jeg, pga. rekylen og pga. at våpenet, (pipa vel), blir så varmt.

    Sånn at man må ha litt avstand til det, med hue, når man skyter.

    (Vil jeg tippe ihvertfall).

    Jeg tipper også at 12.7-en må være litt ‘skranglete’.

    Det blir som å bruke et maskingevær, (MG3), eller AG3-en på flerskudd, til skarpskyting.

    Det blir nesten bare dumt, vil jeg si.

    I Geværkompaniet, så brukte vel Jeger-troppen, sånne gamle tyske rifler, fra krigens dager, til skarpskyting.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Som tyskerene mistet, da de overga seg til de alierte, etter 2. verdenskrig da, i Norge.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 14.

    Her er mer om bruken av 12.7 og multi-purpose ammunisjon, fra norske styrker, nede i Afganistan, fra VG Nett:

    skarpskytter hm paint

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=537887

    PS 15.

    Så det, at det norske Forsvaret, kaller 12.7 med multi-purpose ammunisjon, med sporlys.

    For ‘skarpskytter-våpen’.

    Det mener jeg er uetisk, av det norske Forsvaret.

    For sporlys, det er egentlig ikke skarpskyting.

    Det er ‘innskyting’ det, vil jeg si.

    Så det der, det er en ‘spansk’ en, fra det norske Forsvaret, vil jeg si.

    Så Norge er nok ikke så sivilisert og etisk, som vi gjerne vil ha det til, når vi er selvgode, siden vi topper FN-kåringer, i levestandard osv.

    Norge er nok nå litt som USA, vil jeg si.

    At vi bare ‘bøller’ oss litt fram, nesten, vil jeg nesten si.

    Bare noe jeg mener å ha lagt litt merke til.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 16.

    VG skriver, (i PS-et ovenfor), at man har sluttet å bruke, denne typen ammunisjon, (‘multi-purpose’), for skarpskyttere.

    Men 12.7-en i seg selv.

    Det er jo ikke noe skarpskytter-våpen.

    Den er vel mer som en ‘skrangle-kasse’, vil jeg nok tippe på.

    (Det er jeg helt sikker på, at det våpenet nok må være).

    Og ikke mulig å sikte nøyaktig med, vil jeg vurdere det til, fra hva jeg kjenner til, om det våpenet, fra Geværkompaniet.

    Dvs. fra det jeg har sett på det siktet, (til 12.7-en).

    Det er jo sånn at propell-fly står der, og at bil står der.

    Det er vel ikke noe skarpskytter-våpen, i seg selv det da.

    Det må ha vært ammunisjonen da, i tilfelle, som man kunne forvrenge det til, at gjorde 12.7 til et ‘skarpskytter-våpen’.

    Men dette henger ikke på greip.

    For Browning 12.7, med eller uten ‘multi-purpose’-ammunisjon.

    Det vil aldri bli et skarpskyttervåpen.

    Det kan være et ‘innskytings’-våpen.

    Hvis man bruker ammunisjon, med sporlys.

    Men det norske Forsvaret har gjort noe uetisk, vil jeg si.

    Når de har kastet 12.7-ene inn i skarpskytter-troppen.

    Det er nok kanskje for at man har fått panikk.

    Og har dytter 12.7-troppen, fra HV02 Støtteområde 2018, inn i forskjellige skarpskytter-tropper da.

    Når HV02 Støtteområde 2018 ble til Derby, i 2004 og 2005.

    (Da jeg dro forsvant til England, dvs. Sunderland, for å studere, i utlandet).

    Som et slags ‘cover up’.

    For de vil sikkert holde det hemmelig, at HV har hatt 12.7-tropper.

    For det er så ‘cowboy’, som det går ann å bli.

    Selv ikke USA’s hær, har 12.7-tropper, tror jeg.

    Hva skal man med en 12.7-tropp?

    Det må være for å drepe kongefamilien og regjeringen det da.

    (I en bilkortesje, for eksempel).

    I et eventuelt kupp, fra russisk mafia, eller lignende.

    Jeg vet ikke dette sikkert da, selvfølgelig.

    Men her har nok HV, og det norske Forsvaret, et forklaringsproblem, mistenker jeg.

    Hva er/var dette mer 12.7-tropp, lurer jeg.

    Hva skulle det være godt for?

    Og hvorfor ble 12.7-ene sneket inn i skarpskytter-troppene, når det ikke er et skarpskytter-våpen, i det hele tatt.

    Nei, her skjønner man, at de norske nettavisene, i disse dager.

    Som skriver om ‘gærninger’ og punisher-hodeskaller og Valhall-rop og vikinge-fester osv., nede i Irak og Afganistan.

    De nettavisene, de har nok rett i det, at her har det norske Forsvaret helt mista bakkekontakten.

    Som Norge har vært så flinke til å ha, i hele etterkrigstiden.

    Ihvertfall frem til den kalde krigens slutt.

    Hva har skjedd?

    Har det etter jernteppes fall, sneket seg inn en øst-europeisk/russisk mafia, i det norske Forsvaret og i det norske samfunnet?

    Dette er så u-edruelig som det går an, synes jeg, fra Forsvaret.

    Er det den samme mafiaen, som folk sier, at kontrollerer det feriestedet i Bulgaria, som heter Sunny Beach?

    (PS.

    Her er mer om dette:

    http://www.partyferie.com/kriminalitet-sunny-beach )

    Jeg vet ærlig talt ikke.

    Men jeg må vel få lov å lure litt, skulle jeg tro.

    Hva f*en er det som foregår i Norge og i det norske Forsvaret og i Heimevernet i Norge og i Oslo.

    Ikke vet jeg.

    Men noe ‘gæli’, er det nok ihvertfall.

    Det er jeg helt sikker på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 17.

    Ja, jeg må rette meg selv litt her.

    For M2 Browning maskin-gevær aka. 12.7, kan faktisk brukes som skarpskytter-våpen.

    Men da må man modifisere de.

    Ved å montere på kikkertsikte.

    Og ved å gjøre de om til enkeltskudds-våpen.

    Men det tviler jeg ærlig talt på, at det norske Forsvaret har gjort, i disse skarpskytter, (eller ‘skarpskytter’),-troppene, som vel er en ‘ny-skapelse’, i det norske Forsvaret(?).

    Det har visst bare blitt gjort en enkelt gang, virker det som, av en kjent skarpskytter, under Vietnam-krigen.

    Kan det ihvertfall virke som, fra engelsk Wikipedia.

    Her er mer om dette:

    skarpskytter rifle browning

    http://en.wikipedia.org/wiki/M2_Browning_machine_gun

    PS 18.

    Så det norske Forsvaret.

    De har med viten og vilje, mener jeg.

    Brukt anti stormpanservogn/helikopter/fly-våpen.

    Mot mennesker, i Afganistan, (og i HV skarpskytter-tropper, i Norge).

    Og kalt det skarpskytter-våpen.

    Det er en bevisst konstruksjon, mener jeg.

    For, for å kunne kalle det skarpskytter-våpen.

    Så måtte de har gjort tre ting annerledes:

    – Ha satt på kikkertsikte.

    – Ha gjort om M2 Browning maskingeværene, til enkeltskudds-gevær.

    – Ha brukt vanlige patroner, uten sprengstoff mm., (‘multi-purpose’ ammunisjonen fra norske Raufoss, har sprengstoff, (og også mye annet), inni, som vist ovenfor, i PS 11, i denne bloggposten).

    Så at det norske Forsvaret ikke skal skjønne det.

    At de gjør tre(!) ting galt.

    For å kunne, på en rettskaffen måte, kalle 12.7-ene sine, i Afganistan og HV, for skarpskytter-våpen.

    Nei, det blir for dumt.

    Her har det norske Forsvaret, løyet/tulla, med vilje, vil jeg si.

    Det er jeg 100% sikker på.

    Fra det jeg har lest om, og skrevet om, i denne bloggposten.

    Sånn virker det helt klart for meg.

    Så her har ikke det norske Forsvaret noen ære, vil jeg si.

    Her tapes Norges krigsære.

    Det norske forsvaret, ødelegger Norges ære, vil jeg si.

    Norges soldat-ære.

    Når de trikser og fusker på den måten her, vil jeg si.

    Da ‘pisser’ Forsvaret på alle de som har gjort førstegangstjenesten sin, i Geværkompaniet, (som meg), og andre steder, mener jeg.

    Eller som har vært i FN-tjeneste osv., da, for Norge.

    Eller som har dødd i krig, mens de var i det norske Forsvaret, og kjempet for Norges frihet, i kamp mot svensker eller tyskere, osv., (i de nordiske krigene og i 2. verdenskrig, osv.).

    Så det her var veldig skuffende, av det norske Forsvaret, vil jeg si.

    Det norske Forsvaret har ingen troverdighet lengre, i mine øyne.

    Så dette var ‘ræva-ræva’, som dem noen ganger sa i militæret.

    Så hva som har skjedd i Norge, det vet jeg ikke.

    Men ingen tenker på å være rettskafne og ærlige og ordentlige lengre, synes jeg.

    Så dette er skuffende, synes jeg.

    Av landet Norge og av det norske Forsvaret.

    Det må jeg nesten si, synes jeg, etter å ha gjort litt ‘research’ om bruken av 12.7, i det norske Forsvaret, nå i noen timer, nå i dag.

    Som man ser resultatene av, i denne bloggposten.

    Så kanskje norsk presse burde skrive mer om, hva som egentlig foregår, i det norske Forsvaret, mener jeg.

    Før hele landet mister hele æren sin, mener jeg.

    Men men.

    Norsk presse har jo allerede begynt, å skrive litt om sånne her ting.

    For å være rettferdig.

    Så vi får vel håpe at de forsetter med det.

    (Ihvertfall håper jeg det).

    Så vi får se om de velger å gjøre det.

    Vi får se.

    PS 19.

    Sånn som jeg skjønner det, fra denne engelske Wikipedia-artikkelen.

    Så bryter nok den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, til Raufoss.

    (Som det norske Forsvaret er stor-brukere av).

    Den ammunisjonen, den må nok helt klart bryte, mot Haag-kommisjonens.

    For det finnes visst et forbud, mot ‘eksploderende kuler’.

    Og den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, den har jeg jo vist, i PS 11 ovenfor, at inneholder høy-eksplosiver.

    Så jeg kan ikke skjønne dette på noen annen måte.

    Enn at de kulene, til Raufoss Våpenfabrikk, nå Nammo vel.

    (Og som det norske Forsvaret har vært stor-forbrukere av, ihvertfall siden 90-tallet, da jeg tjenestegjorde i Gerværkompaniet, på Terningmoen, under Førstegangstjenesten).

    Så her syndes det nok fælt, både her og der i Norge vil jeg si.

    Her har man bare ‘driti’ i Haag-kommisjonen, (som vel har lover og regler om hvordan krig skal kjempes), virker det som for meg.

    Så Norge sitter på pidestallen.

    Men nå viser det seg kanskje sånn, at Norge ikke er så utrolig mye finere enn f.eks. USA.

    Det bare kommer ikke fram, så bra, på FN-målinger, og i norsk presse.

    Vi er det landet, som gjør dritt-jobbene, for USA, virker det nesten som for meg nå.

    Men men.

    Her er mer om den Wikipedia-siden:

    haag kommisjonen

    http://en.wikipedia.org/wiki/Tracer_ammunition

    PS 20.

    For jeg har jo også skrevet om ‘bazokaen’ M72.

    Som blir produsert i Norge.

    Også på Raufoss Nammo, som ‘multi-purpose’ da.

    Og jeg mener det, at jeg også klarte å vise det, på bloggen, at M72, var et inhumant våpen.

    Fordi at de satt inni en tanks, som ble beskutt av det våpenet.

    De ble brent ihjel, uten å miste bevisstheten.

    Så her sitter Norge på sin høye pidestall.

    Mens Raufoss Våpenfabrikk/Raufoss Nammo, er kanskje den værste synderen, når det gjelder inhumane våpen/’sofistikerte kuler’, i verden idag.

    De kaller jo også M72 for ammunisjon.

    Men de må vel da også bryte mot dette forbudet, mot ‘exploding bullets’, som Wikipedia skriver om, i artikkelen, som jeg linker til, i PS-et ovenfor.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne den bloggposten, hvor jeg skrev om at M72, var et inhumant våpen, igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/09/dagbladet-skriver-at-norge-lager.html

  • Nina Monsen slipper nok å oppleve, hva jeg skriver om henne, for hun tok selvmord i år 2000, ifølge søstera mi. Derfor skriver jeg litt nøye om henne

    stakkars nina monsen

    PS.

    Nina Monsen hadde nemlig unger, og hu var vel ganske vel-etablert, (ettersom jeg forstod på søstera mi, ihvertfall, fra noen knappe ord hun sa på 90-tallet), på sitt oppvekststed Bergeråsen.

    (I Ulvikveien vel, (tror jeg ihvertfall), hvor vel også onkelen hennes bodde.

    Som Christell Humblen sa, rundt 1980, at hadde tilbudt Nina Monsen penger, for å suge han.

    Og da var Christell og Nina, kanskje 8-9 år gamle, og jeg 10 år da.

    Og sa fra til faren min, Arne Mogan Olsen, og mora til Christell, dvs. Haldis Humblen, om dette.

    Men jeg vet ikke om de gjorde noe akkurat, for å ta opp dette, med sex-press fra onkelen til Nina Monsen, mot Nina Monsen.

    Hvem vet).

    Så at hu Nina Monsen skulle ta selvmord.

    Det syntes jeg hørtes litt rart ut, ihvertfall.

    Men det er mulig at noen har noe forklaring, eller ‘forklarings’, på dette.

    Dessuten så syntes jeg det var rart, at hu var på institusjon, i Lillehammer, (ifølge Christell Humblen), ca. 9 måneder etter at vi hadde sex.

    Nina Monsen var en halvtime ca. på badet mitt, før hu gikk hjem, den kvelden jeg skrev om.

    Jeg besvimte, så jeg husker ikke om jeg kom, når hu sugde meg på slutten.

    Men det er kanskje sannsynlig, for da sugde hu plutselig veldig godt, husker jeg.

    Jeg lurer på om hva hu dreiv med inne på badet mitt, i en halvtime, etter sex-en.

    Har hu kanskje tatt ut sæd, av kjeften sin, eller spytta ut den, og stappa i fitta?

    For jeg synes at søstera mi, (Pia Ribsskog), var litt ‘lur’ i tonen, når hu spurte meg, på 90-tallet, (ved flere anledninger vel), om jeg ikke skulle ha unger snart.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg såvidt tenkte på.

    Så her er det nok fortsatt noen mysterier begravet.

    Og de er vel ikke begravet på kirkegården ved Berger kirke, der antagelig Nina Monsen er begravet.

    Hvis hu ikke er begravet, eller kremert, inne i Oslo da, i Romsås-traktene der, hvor vel mora bodde.

    Hvem vet.

    Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om nina monsen gravsted

    http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy

    PS 3.

    Christell kalte hun Nina Monsen, for ‘Nasse Nøff’, for hun var nesten som leke-bamsen til Christell, da de var sånn 7-8 år da, (da jeg først ble kjent med dem, da faren min ble sammen med Haldis Humblen, mora til Christell).

    (Jeg likte ikke at faren min hadde begynt å være hos ei dame, om kveldene og nettene.

    For jeg syntes det var litt trist, å være alene om nettene, når jeg bare var ni år.

    Så jeg hadde ikke lyst til å bli med ned og besøke Haldis.

    Men, faren min fortalte meg det, at det var to jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med.

    Og da ble jeg med til slutt da.

    Og de to jentene det var Christell Humblen og Nina Monsen da.

    Så sånn var det).

    Men det var nesten som at Nina Monsen bodde der nede også, i ‘Haldis-huset’.

    Og hu var som venninna, eller ‘leken’, til Christell Humblen da, må man vel nesten si.

    Men når hu fikk problemer seinere i livet, da var vel ‘Haldis-familien’ ingen steder å se, tror jeg.

    Enda de omtrent adopterte henne, på 70 og 80-tallet, vel.

    Så jeg får vel si R.I.P. Nasse Nøff da.

    Selv om jeg det var mange ting jeg ikke skjønte med henne.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Oppdatering

    Jeg har ikke levd et vanlig liv, siden jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt for ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er engang).

    Kan noen være så snill å forklare meg hva som foregår, sånn at jeg kan forsøke å leve et vanlig liv.

    Det skal vel være åpenhet i samfunnet, mener jeg.

    Verden i dag er bare møkk, mener jeg, for nå har dette tatt snart syv år av livet mitt.

    Og jeg får ingen av rettighetene mine.

    Og jeg skjønner heller ikke hvordan alle de mange hundre leserne, som leser denne bloggen hver dag, kan sitte å se på dette, uten å gjøre noe.

    Så dette er helt sinnsykt, mener jeg.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan dere se hvor mange hundre dere er, som leser denne bloggen hver dag.

    (På mandag var det over tusen av dere).

    Men dere sitter visst bare å ser på hva som foregår.

    Hvorfor er det ingen som gjør noe med alt dette tullet som foregår, i forbindelse med at jeg ikke får rettighetene mine osv., men må leve i uvisshet, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og etter å ha blitt forsøkt drept, av et slags jaktlag, i Larvik, i 2005.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    hvor mange som leser bloggen

    PS 3.

    Altså, jeg vil jo gjerne gå videre med livet mitt.

    Men hvordan kan jeg klare det, når jeg ikke vet hva som har foregått, engang?

    Jeg må jo først få fordøye og bearbeide, det som har foregått, før jeg kan gå videre.

    Og jeg må jo også få vite hva som foregår nå, for å vite om det er noen spesielle forhåndsregler, som jeg må ta, for eksempel.

    Denne uvissheten er en tung byrde for meg, som føles som tortur og som at jeg blir terrorisert, synes jeg.

    Og jeg må bruke mye av min energi på å prøve å klare å gjøre mine daglige plikter, uten å gå inn i raserianfall, osv.

    Siden jeg ikke får vite hva som foregår, og ikke får noen av mine rettigheter, og dette blir som dårlig behandling av meg, mener jeg.

    Så dette er bare helt for jævlig.

    Alltid, fra jeg var liten, på 70-tallet, og var med mora, Karen Ribsskog, mi til besteforeldrene mine i Nevlunghavn, så har jeg reagert, hvis jeg har blitt behandlet urettferdig.

    (F.eks. fra moren min, da jeg var 5-6 år, hvis jeg syntes at hun behandlet meg urettferdig, i forhold til hvordan hun behandlet søsteren min Pia da, f.eks.

    (Det var vel også moren min som først lærte meg det, at ting skulle være rettferdige, i en annen sammenheng da.

    Så begynte jeg å gjenta det da, hvis jeg syntes at jeg ble urettferdig behandlet selv da, senere.

    Og har sagt fra da, til f.eks. mora mi da, hvis det eller det var urettferdig da.

    Men men).

    Da har jeg alltid sagt fra om det).

    Så jeg synes jeg blir behandlet dårlig av samfunnet, siden jeg blir behandlet på en urettferdig måte, mener jeg, siden jeg ikke får mine sivile rettigheter.

    Og det er rettigheter som alle har.

    Så når jeg blir nektet de, så opplever jeg det som veldig urettferdig, og som mobbing og trakassering og terrorisering av meg.

    Så dette er ‘landsvikers’ på sitt beste.

    Det er grunnlovsstridig, å ikke gi meg rettighetene mine, vil jeg si.

    Så det her er bare møkk.

    Så dere grisene, som griser og tuller med folks rettigheter, dere får kose dere.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Noen søker på ‘Morten Woll banket opp Erik Ribsskog på 90-tallet’. Jeg har aldri fått bank, men jeg fikk et spark i tryne en gang, fra en utlending

    morten woll banket opp erik ribsskog på 90-tallet

    PS.

    Hvis ikke det her var han ‘sværingen’, som jeg og broren min, Axel Thomassen, havna i bråk med, i Ullevålsveien, en gang vi gikk hjem fra byen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Men jeg fikk ikke bank av han, akkurat.

    Han dytta broren min, så han falt, og ble liggende på bakken.

    Og så dytta han meg, inn i det gamle Rikshospitalet, eller noe.

    Og jeg spratt tilbake.

    Og så stod vi bare å prøvde å psyke ned hverandre, eller noe, i fem minutter kanskje.

    Men han var jo dobbelt så stor som meg.

    Men jeg tenkte at det var min eneste sjanse.

    At hvis jeg så at han kom til å slå, så ville jeg slå samtidig.

    For Axel bare lå på bakken, og gjorde ikke noe forsøk på å komme seg opp.

    Enda han var større enn meg, og Axel hadde også svart belte i karate og kung-fu.

    Så Axel overlot til meg, på 80 kg. å hamle opp med en kjempe på 150 kg., kanskje.

    Så kom Politiet da, og stoppa det.

    Men Axel lata som om at han var en ‘baby’, og hu kvinnelige politibetjenten skrev han ikke opp da.

    (Enda det var Axel som lo av han ‘sværingen’ da, og provoserte han til å starte bråket da).

    Men jeg ble skrevet opp, av en kort politi-kar, fra Toten, eller noe.

    Så lurte jeg på hva det ville si, at jeg ble skrevet opp.

    Så svarte ikke han fra Toten eller hu politidama noe.

    Men han ‘sværingen’ sa, ‘vet du ikke det engang’.

    Og Politiet sa at jeg og broren min måtte gå.

    Så jeg fant aldri ut hva som skjedde.

    Men dette var nok da noe hemmelig register da, som politiet i Oslo har, virker det som for meg.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den gangen jeg ble sparka i trynet.

    Det var da David Hjort og Thor Arild Ødegaard, fra jobben, (jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), hadde mast på meg, for å få meg til å bli med ut på byen, en lørdag.

    Jeg orka ikke mer mas, så jeg ble med dem ut da, og møtte dem på Oslo S.

    Så skulle de på Valentinos, for de hadde med ei ung jente, som jeg ikke visste helt hvem var da.

    (Ei med svart hår, fra Bjørndal vel).

    Også kom vi til Torggata, og da møtte vi to utlendinger, som var på ‘krigsstien’.

    Ødegaard sa seinere, at begge var pakistanere, men jeg trodde først at han laveste av dem, som sparka meg i trynet, var marokkaner.

    Men men, hvis Thor Arild Ødegård sier at dem var pakistanere, så stemmer vel sikkert det.

    (Siden han er fra Oslo, og er mer vant til utlendinger, enn meg, mener jeg, som er fra Berger i Vestfold da, hvor det ikke bodde noen utlendinger, (annet enn folk som var adopterte vel), da jeg vokste opp).

    Det virka som at han som sparka meg i trynet, var noe kampsport-ekspert, eller noe.

    Men de utlendingene bare spurte meg, (uten at jeg hadde sagt noe), ‘er du norsk?’.

    Og før jeg fikk sagt noe, så fikk jeg et spark i trynet da.

    Så begynte David Hjort og Thor Arild Ødegaard, å slåss med de her utlendingene da.

    Og jeg gikk inn på en pub, (Den Runde Tønne?), som var like ved, for å vaske bort blodet i trynet, (og for å se an om jeg måtte på legevakta, eller noe, for sålen til støvelen/skoen, til han som sparka, reiv bort huden, på et lite område i trynet mitt da. For han sparka et slags ’round-kick’, eller noe, tror jeg at David Hjort kalte det. Så jeg så ikke sparket, for han sparka sånn at foten hans var i en blindsone, for meg, (og det var vel også ganske mørkt), før jeg plutselig fikk sålen hans i trynet, ovenfra og nedover, på skrått kanskje. Så sparket var ikke så hardt, men litt av huden i trynet mitt, festa seg på, (eller ble revet av med), skosålen hans da. Så sånn var det).

    (Etter at de utlendingene hadde begynt å gå videre da, sånn som jeg skjønte det).

    Så gikk jeg ut, og da ringte Ødegård, til politiet, (fra en telefonkiosk).

    Så kom politiet, ganske raskt, til ved McDonalds i Storgata der, var det vel ca.

    Men politiet hadde ikke kontrollen.

    Det var ganske mørkt, og ingen visste hvor David Hjort var.

    Men jeg var sjefen hans, fra jobben.

    Og dette ble nesten som en Rimi-bytur da, eller noe.

    Så jeg ropte på Hjort, og ba han pelle seg bort til oss andre.

    Der også politiet stod.

    Men da skjønte jeg det, at politiet ikke hadde helt kontrollen.

    Og Ødegaard, (som var en ganske kjent Oslo-DJ, under navnet ‘DJ Toro’), han sa ikke til politiet, at vi mangla en person.

    Og Toro, han snudde seg bort, han turte ikke å la de utlendingene se trynet hans engang.

    For han var mye ute på byen, som han sa til politiet.

    Det var jo jeg og, ihvertfall på den måten, at jeg bodde på St. Hanshaugen, som lå i Oslo Sentrum da.

    Men men.

    Men siden folka var redde, og siden det så ut som for meg, at politiet ikke hadde helt kontrollen.

    Og siden han største av de utlendingene, ikke slutta helt, selv om politiet var der, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Så tenkte jeg det var best å bare komme oss vekk derfra.

    Jeg syntes jeg måtte ta vare på de andre fra Rimi, siden jeg var sjefen deres.

    Så jeg blåste i å dra til Legevakta.

    Og siden Toro var redd, og siden jeg ikke ville la de ‘gærningene’, fra Rimi Bjørndal, (dvs. Toro og David Hjort og hu jenta de kjente), gå rundt der alene, blant de farlige utlendingene.

    Så bare dro jeg med hele haugen hjem til meg, på St. Hanshaugen.

    Så fikk vi kontroll, tenkte jeg.

    Istedet for at alle, eller noen av oss, fortsette å vasse rundt i sentrum, og havne i bråk med de her utlendingene da, som var ganske tette/svære og vel også kampsport-eksperter, sånn som det virka som for meg.

    Og det var nesten sånn, at de fikk hjelp, av andre folk som også var i sentrum da, virka det litt som for meg, fra da vi ikke fant David Hjort, mens politiet var der.

    Som at noen at folka som så på da, kanskje ville ha hjulpet han utlendingen.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men men.

    Så dro vi opp til meg, og kjørte innom Shell på St. Hanshaugen, og kjøpte noe potetgull, eller tortilla-chips.

    Også dro de andre ut på byen, et par timer seinere da.

    Men jeg fikk et sånt skikkelig sår i trynet.

    Fra skoen til han utlendingen som sparka meg i trynet da.

    Så jeg holdt meg hjemme fra byen den kvelden gitt.

    Så måtte jeg gå med et sår i trynet da, på jobben, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i et par-tre uker da, etterpå.

    Så sånn var det.

    Så sånn er det nesten å gå ut på byen i Oslo, synes jeg.

    Selv om man ikke er ute etter bråk, så er det mange som blir veldig lett provosert.

    Det er nok at man er norsk omtrent, virker det som, noen ganger.

    Men men.

    Så man må nesten regne med å få seg en på trynet en gang i blant vel, hvis man er en del ute på byen.

    Selv om man er en fredelig og sivilisert person, som meg.

    Pga. misforståelser eller folk som blir lett provoserte da.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Noen i Sogn og Fjordane søker på at ‘Christell er neanderthal’. Hm

    christell er neanderthal

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om at christell er neanderthal

    PS 2.

    Også noen i Oslo søker om at Christell er neanderthal.

    Det var artig.

    (Kanskje Christell kan være i noe museum, eller noe, tenkte jeg nå.

    Men men, vi får se hva som skjer).

    Her er mer om dette:

    også noen i oslo søker om at christell er neanderthal

  • Axel var nesten enda teitere, enn Christell. Men men

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, tidligere idag, og også tidligere.

    Om hvordan Christell var, da hu vokste opp.

    Hu var sånn, at hu var veldig treig, med å lære å lese undertekstene, på TV-en.

    Så jeg husker at jeg syntes hu var litt dum, for det hadde jo jeg og søstera mi, lært, i Larvik, mange år tidligere.

    Jeg lærte meg til og med å lese teksten speilvendt.

    For vi måtte vugge Axel, (jeg og søstera mi), og da kunne vi se TV-skjermen, i et speil, som hang på veggen, ute i stua.

    (Det her var i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og året var 1978 og 1979 da.

    For Axel, han må hatt noe sykdom, som spedbarn, tror jeg.

    For han grein hele tida.

    Så man måtte vugge han, (i en trevugge mora vår og Arne Thormod hadde kjøpt), hver kveld da.

    En ganske forseggjort vugge, mener jeg å huske, som forresten søstera mi skar noe mønster, av noe slag, i, med en kjøkkenkniv, eller noe.

    Da den her vugga var ny da.

    Og så skyldte hu på meg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Enda jeg ikke hadde bedt henne om å gjøre det, i det hele tatt.

    Men hu begynte å grine da, og mora vår trøsta henne.

    Og det mangla etterhvert fler og fler knapper, på TV-en i stua.

    Så jeg tror nesten det må ha vært søstera mi, og at hu kanskje var noe slags jævelunge, eller noe, i det huset.

    Men men).

    Og når den kuleste serien dukka opp.

    (Som var ‘I ville vesten’, eller ‘Kruttrøyk’ eller ‘Røtter’, eller lignende.

    Og da var det spesielt mye herk da, å måtte vugge vugga til Axel, (som da var et år gammel kanskje).

    Noe sånt.

    Mens den her spesielt bra TV-serien, var på TV da, på NRK, eller ‘Norge’, som ihvertfall vi pleide å kalle den TV-stasjonen da, (på 70-tallet osv.)

    Og mora mi, og stefaren vår, Arne Thomassen, de gadd sjelden å vugge vugga til Axel.

    Så det var det meg og søstera mi, som måtte gjøre.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så jeg lærte faktisk å lese undertekstene, speilvendt, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da Christell var sånn 9-10 år kanskje da, så klarte ikke hu å lese undertekstene den riktige veien, engang, enda hu satt rett foran TV-en da.

    Hu bare maste på mora si og de andre i ‘Haldis-huset’.

    Og spurte hva det stod da.

    Så sånn var det.

    Og Christell klarte heller ikke å prate reint, på den her tida, husker jeg.

    ‘Kjøtt’, det uttalte Christell, som ‘schøtt’.

    Og ‘skjørt’, det tror jeg ikke hu klarte å si heller.

    Men men.

    Så jeg måtte korrigere henne da, hver gang jeg hørte at hu ikke prata reint.

    For det var det visst ingen andre som gjorde.

    Men men.

    Så Christell var nesten som min adoptivdatter, når jeg var sånn 10-11 år, osv.

    Men men.

    Men Axel da, han var spesielt teit, synes jeg.

    Jeg flytta jo til Oslo, da jeg var 19 år.

    Og da bodde Axel i Oslo, hos faren sin, Arne Thomassen, og stemora, Mette Holter.

    Og dette var i 1989, og Axel er jo født høsten, 1978.

    Så Axel var nettopp fylt 11 år da, på den her tida.

    Og da hadde Axel lært om ‘en og en halv’, på spesialskolen sin, på Majorstua.

    Og skulle han si det da.

    Så sa han ‘en og halvannen’.

    Så det ble jo bare ‘blandings’.

    Også skjønte han heller ikke at f.eks. klokka 16, var klokka fire da.

    Han bare blanda det greiene der.

    Og det var sånt jeg skjønte, fra da jeg fikk armbåndsur, av mora mi, da jeg var sånn åtte år, eller noe da.

    Så de her yngre søsknene, halv-søsknene og ste-søsknene mine, (eller hva man skal kalle dem).

    Dem kunne være rimelig teite, innmellom, må jeg innrømme.

    Men men.

    Søstra mi var også dum, som lita.

    Det var da vi bodde i Østre Halsen, i Storgata der, og jeg var kanskje 4 år da, og søstera mi nesten 3 år.

    Også skulle jeg lære søstera mi å prate normalt.

    Så sa jeg noe sånn som ‘si et eller annet’.

    Og da sa søstera mi: ‘si et eller annet’.

    Så hu skjønte jo ikke det med hva ‘si’ betydde.

    Det var ikke meninga at hu skulle si ‘si’ da.

    Men det skjønte hu visst ikke.

    Hvis ikke hu bare tulla da.

    Hu er litt sånn utspekulert noen ganger, tror jeg.

    Men men.

    Så de var jo helt dumme, alle tre, må jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på, siden jeg skrev om hvor dum Christell var, som lita jente, tidligere idag.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så Axel, han hadde kanskje noe sykdom, som barn, siden han grein så mye, da han lå i vugga, på lørdagskveldene, osv.

    Men men.

    Like før mora mi fikk Axel, så spurte mora mi, hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en gutt.

    (De spurte ikke om hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en jente.

    Men men).

    Og da sa jeg at han burde hete ‘Atle’.

    For vi hadde en i klassen, som het Atle Farmen.

    Som pleide å ha en slags frimerkeklubb, som var litt kjedelig, (kanskje fordi jeg tok med Pia, som mora mi vel ba meg om), men likevel.

    Og Atle Farmen, og de, de hadde en egen grusbane, som de kunne spille fotball på.

    Like utafor villaen deres, nede på Torstrand da, i Larvik.

    Pluss at de hadde en båtbutikk, eller noe sånt, også, tror jeg.

    Men men.

    Så da ville jeg at Axel skulle hete Atle da, for da trodde jeg at han ville bli god i fotball.

    Og ‘Axel’, det må vel sies, å være litt lignende av ‘Atle'(?)

    På den måten, at begge navna begynner på ‘A’, og at begge navna er på fire bokstaver.

    Men men.

    Så Axel er kanskje litt oppkalt etter en i klassen min, på Torstrand skole, fra da jeg bodde i Larvik, fra våren 1977 til høsten 1979.

    Nemlig Atle Farmen da.

    Og han er visst nå direktør, eller noe, i Masterfood, mener jeg å ha lest på nettet.

    Altså Atle Farmen, og ikke broren min Axel Nicolay Thomassen.

    Men det var kanskje litt rart, at de bare spurte om guttenavn?

    Visste mora mi at hu skulle få en gutt?

    Ei venninne av mora vår, (som var på besøk hos oss, i Jegersborggate, mens jeg satt i stua, og hørte på, mens hu og mora mi prata, noe jeg noen gang fikk lov til, hvis jeg satt helt stille, sånn at mora vår, ikke klarte å finne på noe å kjefte for da), kommenterte det, at hu ikke så gravid ut, på bilder osv., fra sommerferien vår, det året Axel ble født, i 1978, da vi var i København osv.

    Men men.

    Så det var kanskje noe ‘lurings’ rundt fødselen til Axel?

    Vi bodde jo bare noen få hundre meter, fra Larvik sykehus.

    Likevel dukka Arne Thormod opp fra ‘ingen steder’, (han jobba vel i Oslo på den tida).

    Og kjørte mora mi til Tønsberg sykehus, den morgenen.

    Og mora mi sa at jeg måtte ligge i dobbeltsenga hennes, sammen med henne, natta før hu skulle ha Axel.

    Av en eller annen grunn.

    Og jeg kan ikke huske at mora mi så noe gravid ut.

    Og jeg og søstera mi, vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge.

    Så glemte jeg meg, og sa det likevel, til svømmelærerinna, en gang vi hadde henne som vikar, i et annet fag da.

    (For mora mi hadde tulla med svømmehette, til meg, så svømme-lærerinna, hu hadde mast på meg, hver gang vi hadde svømming, om den badehetta da, eller hva det het.

    Men men).

    Så sa jeg det til mora mi.

    At jeg hadde glemt meg, og sagt at hu skulle ha unge.

    Og da fikk mora mi nesten sjokk, og lurte på hvem hu lærerinna var.

    Og hu visste hvem svømmelærerinna var osv., enda vi ikke hadde bodd i Larvik sentrum, i mer enn noen få måneder.

    Men men.

    Så det kan ha vært at Axel ikke var ungen til mora mi.

    Axels foreldre, eller ‘foreldre’, mora vår, Karen Ribsskog, og faren hans, Arne Thormod Thomassen.

    De hadde jo mørkt hår, begge to.

    Mora mi var ihvertfall brunette.

    Mens Arne Thomassen, han veit jeg ikke helt sikkert.

    For han hadde vel en del grått hår osv., tror jeg.

    Men jeg tror han må ha hatt mørkt hår også.

    Så at Axel skulle få helt lyseblondt hår.

    Det var kanskje litt spesielt.

    Er Axel virkelig broren min, lurer jeg på nå.

    Dette har jeg også skrevet om på bloggen tidligere da.

    Men jeg har ikke klart å løse mysteriet.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Masterfood heter forresten Mars nå, så jeg på Google.

    Så han Atle Farmen, han jobber nå i samme firma, (hvis jeg husker riktig), som hu svensk-amerikanske unge dama, på Arvato, (som alltid smilte så mye vel, av en eller annen grunn).

    Hva het hu igjen da.

    Jo, det samme som en storm.

    Nemlig Katarina (Murie).

    For hu jobber visst nå for Mars i New Zealand, hvis jeg har skjønt det riktig.

    (Mener jeg å ha lest på Facebook-sida hennes, for et par år siden, eller noe vel).

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så Axel, han skulle egentlig hete Atle, og bli god i fotball.

    Men ble Axel god i fotball?

    Ja, jeg vil si det.

    Ihvertfall en gang, (i det minste).

    For jeg og Axel, vi slo Magne (Winnem) og Glenn (Hesler), 10-0, en gang.

    Rundt 1994, eller noe sånt.

    Når vi spilte på grusbanen, (var det vel), nedenfor blokkene, i Avstikkern, på Bergkrystallen der.

    Hvor Magne og Elin Winnem hadde en leilighet da, midt på 90-tallet vel.

    Så jeg vil si at Axel, han har klart det han skulle i livet, (hvis man skal regne det jeg sa i Larvik, i 1978).

    For jeg må si at Axel spilte ganske bra, den gangen vil slo Magne og Glenn 10-0.

    Hvis de ikke ‘faket’ da.

    Man vet kanskje aldri i våre dager.

    Men man kan vel ikke heller gå ut fra noe sånt vel.

    Så Axel han har faktisk klart det han skulle, i livet, nemlig å bli god i fotball.

    Ihvertfall (minst) en gang, vil jeg si.

    Så Axel, han kan egentlig bare skifte navn til Atle, og si seg fornøyd med livet, vil jeg si.

    Så sånn er det, (bare for å tulle litt da).

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om dette er annonsen for den bilen jeg kjøpte, like etter at jeg ble butikksjef, i 1998? Hm

    var dette bilen jeg kjøpte

    PS.

    Sånn her ca., så den bilen ut.

    (Bortsett fra at den ikke var like mye ‘styla’, som den på bildet.

    Den bilen jeg hadde, så litt kult ut, (syntes jeg selv ihverfall), siden den var svart metallic, men den bilen jeg hadde, var helt ‘plain’ da, i forhold til den på dette bildet, må man vel si.

    Men men).

    Her er mer om dette:

    934728_1

    PS 2.

    Det som var litt rart, var at de som solgte denne bilen, de het Özgyr.

    (Det var ihvertfall det navnet, som stod i vognkortet, mener jeg ganske sikkert å huske).

    Og det var det samme etternavnet, som to søstre, (seinere tre, pluss en bror), som var kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, hadde.

    (Dvs. Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr, (fra tyrkisk Kurdistan vel), som alle jobba på Rimi Bjørndal, på den samme tida som jeg jobba der.

    Jeg jobba der først som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.

    Og så som låseansvarlig, (etter at jeg slutta som butikksjef), fra 2002 til 2003).

    Disse jeg kjøpte bilen av, de bodde i Lørenskog, mener jeg de sa.

    Men de hadde en matbutikk, eller nærbutikk, opp mot Ullevål sykehus, eller noe sånt vel.

    (Jeg husker ikke nøyaktig hvor den butikken var).

    Men jeg ringte, og fikk adressen, og så tok jeg bare en drosje dit, husker jeg.

    Jeg var litt sliten, etter 2-3 års slaveri nesten, på Rimi Bjørndal, (som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen).

    Så jeg var litt daff og sliten da.

    Men dette var fridagen min da.

    Så det var vel en fredag, mener jeg.

    (Også skulle jeg sikkert jobbe lørdag da, eller lørdagen uka etter).

    Men jeg var litt overarbeida, allerede da.

    Så jeg orka ikke å fly rundt så mye, å se etter biler.

    (Dessuten, så syntes jeg faktisk at den bilen, så ganske kul ut, siden den var svart metallic, osv.

    Så jeg ble positiv overraska da, når jeg fikk se den bilen.

    Det stod jo f.eks. ikke i annonsen, at den var svart metallic.

    Men men).

    Så jeg bare kjøpte den første og beste(?) bilen, for å si det sånn.

    Men jeg fikk ikke med åtte nye dekk, som det står i annonsen der.

    Jeg fikk bare med fire gamle.

    Og jeg måtte vel opp i 16.000, tror jeg, for å få kjøpe den bilen.

    (For det var visst også noen i Lørenskog, som var interessert i den bilen, skjønte jeg.

    Men men.

    Og jeg ringte også løsøreregisteret, i Brønnøysund, for å sjekke om det var noen heftelser ved bilen, (som hadde DE-skilter vel).

    Men det var det ikke, kunne de opplyse om, fra Brønnøysund.

    Så da trodde jeg at den bilen skulle være grei jeg da.

    Dum som jeg var, må man vel kanskje si.

    Men men).

    Og at den bilen hadde passert EU-kontrollen.

    Det var vel nesten som et under, vil jeg vel kanskje si.

    Men det viste seg at den var fikset, på Sogn Videregående, i Oslo, av ‘mekken’-linja der da.

    Noe sånt.

    Så sånn var vel det.

    Så jeg måtte ut med masse ekstra penger, til nye deler til motoren og det elektriske anlegget, og det som var.

    Og det ble ofte innbrudd i bilen også.

    Så den bilen kosta jeg nok på en 30-40.000, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg hadde litt uflaks, med det kjøpet, vil jeg nok si.

    Men jeg trodde det var i orden med den bilen da, siden den var EU-godkjent osv.

    Men der hadde dem nok juksa litt muligens, er jeg nok litt redd for.

    Men men.

    Jeg kjørte til søstera mi, i Tromsøgata, for å vise henne bilen.

    Etter at jeg kjøpte den.

    Og da mener jeg at jeg hørte et ‘dunk’, mens jeg var inne hos søstera mi.

    Og da hadde bilen en bulk i en av bakdørene vel.

    Når vi gikk ut for å se på bilen.

    Så hva som hadde skjedd da, det veit jeg ikke.

    Men det var vel litt spesielt.

    Jeg tror ikke at den bulken var der, da jeg kjøpte bilen, (noen minutter tidligere).

    Da hadde jeg vel lagt merke til det, vil jeg vel tro.

    (Jeg gikk jo og så på bilen, og sånn, mener jeg).

    Men jeg var ikke 100% sikker, så jeg sa ikke noe tilbake, da søstera mi klagde på det da, at det var bulk i bakdøra.

    (Den bulken gikk det kanskje ann å rette opp, tenkte jeg.

    Jeg hadde tatt opp billån, på 30.000, (var det vel), i DNB.

    Sånn at jeg hadde noen penger i reserve, i tilfelle det var en del å fikse, på den bilen da.

    Så jeg var litt gardert, ihvertfall, tenkte jeg.

    Men jeg kunne jo ikke vite det, at det skulle være så mye galt, som trengtes å fikses på, på den bilen.

    Men men).

    Så jeg lurer på hva som skjedde da egentlig, siden det plutselig ble bulk i døra.

    Men men, man kan ikke vite alt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det er vel kanskje forresten en Ford Escort, eller noe, den på bildet.

    For den bilen jeg hadde, (en Ford Sierra 86-modell, med 2 liters motor), den hadde fire dører, mener jeg nok ganske bestemt å huske.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Er det min fars stedatter, Christell Humblen, som tuller?

    de elskende på Pont-Neuf

    http://www.dvdhuset.no/lydogbilde/dvdhuset.filmforklaring?VareID=10637

    PS.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Så bodde min fars stedatter, Christell Humblen, i Oslo, på den tiden, som jeg var ferdig i militæret, (sommeren 1993).

    Og da fikk jeg dimme-penger da, (som det kalles), når jeg var ferdig der.

    Og det var kanskje 5-6.000 da.

    Som skulle holde til jeg fikk lønn/arbeidsledighetstrygd.

    Så ville søstera mi, Pia Ribsskog, bo sammen med meg, på den tida jeg var ferdig, i militæret, sa hu.

    Hu ville at vi skulle overta Christell Humblen og Hege Snoghøj sin tidligere leilighet, ved Terningen matcafe der, i Oslo sentrum.

    Jeg fortalte søstera mi, at jeg hadde kun dimmepenger, og ikke hadde råd til depositumet der, som var på 9.000, eller noe.

    Søstera mi var blakk hele tida, hu var arbeidsledig.

    Men hu maste på meg, om jeg ville være med.

    For vi behøvde ikke å overta leiligheten til Christell og dem, mente hu.

    For vi kunne bare ta det som noe sosialt, eller noe trivielt, eller som noe som ikke var så nøye, mente søstera mi.

    Så jeg ga etter for maset til søstera mi, og ble med ned for å være med søstera mi, (som maste), mens han gårdeieren var i leiligheten til Christell og dem, (av en eller annen anledning da, antagelig i forbindelse med at Christell og dem skulle flytte ut).

    Og da måtte jeg jo fortelle det da, at jeg ikke hadde penger til depositum, til den leiligheten, like etter militæret og studietid og alt.

    Jeg har jo aldri hatt noe kapital, i løpet av livet mitt, for faren min bare heiv meg ut, mer eller mindre, da jeg var 18-19 år, og det var det.

    Noe sånt.

    Så jeg har jo aldri fått noe sving på økonomien min, for jeg har jo aldri hatt noe startkapital, for å starte et firma innen programmering/systemutvikling, for eksempel.

    Som jeg ellers kunne ha gjort da.

    Og noen dager etterpå, så skulle Christell ha meg og søstera mi ned i den leiligheten igjen.

    For å se på filen ‘De elskende på Pont-Neuf’.

    Som Christell mente var så bra.

    Selv om Christell er som en amerikansk ‘prinsesse’-jente, og den filmen er fransk og om to bomser i Paris.

    Og Christell selv, hun skulle ikke være tilstede, i leiligheten sin, den helgen.

    Gårdeieren, (som var en kar i 50-årene vel), fortalte også meg, at Hege og Christell hadde vært ganse fine og uproblematiske, å ha som leieboere, stort sett.

    Med unntak av at de hadde spraya ned hele trappeoppgangen der, i sin etasje og ned til etasjen under da, med et brannslukningsapparat, (for morro skyld!)

    (Og jeg husker også at Christell fortalte en gang, at hu og en elsker hun hadde, hadde klart å ødelegge stuebordet der, ved å ha sex oppå bordet, sånn at en glassplata, (det var et salongbord av glass da), knuste, sånn at elskeren hennes begynte å blø fælt, men da fortsatte de bare på soverommet, med blod og alt da.

    Fortalte Christell, sommeren 1993, med masse venner av henne tilstede da).

    Så de ødela kanskje stuebordet og der.

    Hva vet jeg.

    Hvis de ikke eide møblene selv da.

    Det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Men, jeg har jo funnet i Aftenpostens arkiv, (som jeg har skrevet om på bloggen), at Christells bror, på Vestlandet, er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.

    Johanitterordenen er det samme som Malteserordenen.

    Og de skal visst stå bak firmaet Blackwater, (har jeg lest på nettet), som vel har vært en stor maktfaktor, i krigen i Irak osv.

    Er det sånn, at Malteserordenen styrer mye av hva som foregår i politikken i Verden, f.eks?

    Har de mye makt i Norge?

    Er det sånn at min fars stedatter, Christell Humblen, tuller med meg, pga. det her med at jeg ikke ble rik, av dimmepengene fra militæret?

    Uansett hvor dumt dette kan høres ut for vanlige norske folk.

    Men Christell Humblens to eldre brødre, (som også bodde i ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen), de var jo danske statsborgere, så de var vel aldri i militæret.

    Og jeg husker at Christell prata om, ved julemiddagen, (som jeg var invitert til, på Bergeråsen, i ‘Haldis-huset’), julaften 1992, at militæret, det var et sted, hvor noen bekjente av henne, (fra Drammen vel), ble ‘feite’.

    Så Christell hata meg kanskje fordi jeg var i militæret, hvor hun nok trodde jeg ble ‘feit’ da, i motsetning til hennes to danske brødre, Jan Snoghøj og Viggo Snoghøj aka. Viggo Snowhill, som slapp unna, siden de bodde i Norge.

    Så har hun, gjennom sitt nettverk i Johanitterordenen, kanskje sperret for at jeg skal få meg noe bra jobb, osv.

    Og bra inntekt.

    Er det sånn det henger sammen, lurer jeg på nå.

    Christell er jo ikke kjent for å være så særlig smart.

    Hu må vel ha vært den siste, i klassen sin, som lærte å lese undertekstene på TV-en.

    En gang, som jeg var på besøk, i ‘Haldis-huset’, da Christell kanskje var 12-13 år, så satt hu bare i stua, og ropte, ‘hva stod det’, for hver undertekst, på et program fra USA, med Erik Disen, eller hva han het.

    Hvor han dro i alle fornøyelsesparkene der, (på 80-tallet da).

    Noe sånt.

    Og datteren hennes, er vel heller ikke så smart, tror jeg.

    Så det kan vel være fordi at mora ikke er så smart.

    For da jeg ringte, til Christell, (på Konnerud, i Drammen), ifjor, (eller om det var i forfjor), for å høre om Christell kunne hjelpe meg, og prate ut om noen ting som hadde skjedd i familien vår, og på Bergeråsen osv., i ‘gamle dager’, altså på 80-tallet da.

    Så tok hu eldste dattera hennes telefonen.

    Også spurte jeg om å få prate med Christell.

    (Som av en eller annen grunn ikke tok telefonen selv).

    Så spurte hu dattera, “er det pappa’n våres?”

    Enda faren deres er svensk, og heter Mattias, eller noe, og er fra Stockholm.

    Men hu dattera til Christell, hu måtte vel ha hørt det, at jeg ikke var svensk.

    Men men.

    Det ligger vel i familien da, at dem ikke er så skarpe.

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på nå.

    Så jeg blir litt irritert, hvis det er sånn, at Johanitterordenen og Christell Humblen osv., tuller med meg.

    Sånn at jeg ikke har råd til å kjøpe meg en sofa, som jeg kan strekke ut beina på, engang.

    Og ikke kan få meg familie og sånn, sånn som besteforeldra mine og foreldra mine, hadde før meg.

    Så da blir jeg litt irritert, og litt trist og lei meg.

    Spesielt siden jeg har skrevet om alt som foregår, i over tre år nå, og publisert om det, på den her bloggen, på internett.

    Jeg lurer på hva det er med folk, siden dem lar sånn her maktmisbruk bare passere.

    Det er helt jo håpløst.

    Det er helt tragisk, vil jeg si.

    Folk må i Norge må stort sett nok være like dumme som Christell Humblen og slekta hennes, tror jeg.

    Og sånne folk, (som er litt dumme da, men som kanskje har makt), dem driver nok da og tuller med meg, (vil jeg tippe på).

    Og alle som leser bloggen, de bare lar det skure.

    Så det er en elendighet, i verden, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Det finnes kanskje en underklasse i Norge, som er, mer eller mindre, umulig, å komme ut av?

    Siden Johanitterordenen, driver å kontrollerer landet?

    Det kan nesten virke sånn for meg, ihvertfall.

    Men men.

    Så dette må være noe religiøst, tror jeg.

    Så dykk får sitt og glo.

    Som Monica Lyngstad, fra Røyken, nok kanskje antagelig ville ha sagt det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og ikke nok med at Christell Humblen og hu Hege Snoghøj.

    Ikke nok med at de spraya ned trappeoppgangen, med brannslukningsapparat, våren 1993 vel.

    Der de bodde i Oslo sentrum, nederst i Maridalsveien ca.

    Ved Terningen matcafe der.

    Joda, de hadde en slags kavaler der, Christell og hu Nina.

    En som ikke jeg kjente igjen, og som jeg vel ikke ble fortalt hvor var fra.

    (For de her folka var litt ovenpå da.

    Og jeg hadde ikke så mye med Christell å gjøre, på 90-tallet.

    Det var mest på begynnelsen av 80-tallet.

    Så jeg var ikke helt på bølgelengde, med de her folka, mens de bodde i Oslo.

    (Og heller ikke seinere).

    Så sånn var det).

    Mer da.

    Jo, da spurte han kavaleren til Christell og Hege Snoghøj meg.

    Om ikke jeg skulle vaske trappa for dem.

    Men da sa jeg plent nei, altså.

    For jeg mente det var en ting, at jeg hadde vært i militæret og at jeg måtte vaske der.

    Men å vaske etter min stesøster, eller min fars stedatter.

    Og hennes venninne, fra Gulskogen, i Drammen.

    Som var jevnaldrende, omtrent, med meg.

    Nei, det ble for drøyt, mente jeg.

    Altså, var de så fine på det, at de ikke kunne vaske opp etter seg selv?

    Skulle liksom jeg være en sånn, som var den lavt betalte ‘slaven’ deres, og rydda opp etter griseriet deres?

    Nei, det bydde meg imot, så det droppa jeg.

    Det ble også å blande jobb og privatliv da, mente jeg.

    Siden Christell var i slekta mi osv.

    Så det sa jeg “nei” til, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Så her er det sånn, at Christell nok er noe lignende av Rimi-Hagen da.

    Også prøvde dem å få meg til å bli noe lignende av Rimi-Hagens sjåfør da kanskje.

    Eller noe.

    Så Christell og ‘Haldis-familien’, de behandler meg nedlatende.

    Som om det var et slags apartheid, i familien.

    Jeg er som Askeladden.

    Og Christell er som dattera til Rimi-Hagen, liksom.

    Noe sånt.

    Så derfor var det at jeg var så lysten til å flytte inn til Oslo.

    For å komme meg unna dette apartheidet/klasseskillet, som var i ‘Haldis-familien’ da.

    Hvor jeg var med i utkanten av.

    For jeg var sønn til faren min, Arne Mogan Olsen, som var samboeren til Haldis da, og som bodde i ‘Haldis-huset’.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette: