johncons

Stikkord: Oslo

  • Jeg blir litt ‘irriterings’ av han der, han ser ut nesten som meg og heter det samme som meg, så det her liker jeg ikke helt gitt. (In Norwegian)

    Jeg blir litt ‘irriterings’ av han der, han ser ut nesten som meg og heter det samme som meg, så det her liker jeg ikke helt gitt. (In Norwegian)

    http://www.vgtv.no/?id=21692

    PS.

    Da jeg bodde i Oslo, så spilte jeg badminton, en del, på 90-tallet, i en klubb som het Skøyenåsen Badmintonklubb.

    Jeg spilte for det meste i Haugerudhallen og også i Ekeberghallen.

    Og da var det en der, i den klubben, som var noen år eldre enn meg, tror jeg, med mørkt, krøllete hår, som sa at jeg så ut som han her, (Erik Solheim).

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En annen som jeg ligna på, hørte jeg folka i samme troppen som meg, på Terningmoen, sa, det var troppsjefen vår, Frøshaug.

    Jeg var ganske tynn da, og med sånn militærlue, så var det nesten umulig å se forskjell på oss, hørte jeg dem sa.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    David Hjort, fra Rimi Bjørndal, han husker jeg sa en gang, i 1997, må det vel ha vært, til butikksjefen der, Kristian Kvehaugen, at jeg ligna litt på Tom Cruise.

    Og da jeg chatta med ei finsk jente, fra Nord-Finland vel, som var au-pair i Oslo, på irc.

    Da skulle jeg forklare hvordan jeg så ut.

    Og da sa jeg det David sa, at noen syntes jeg så ut litt som Tom Cruise.

    Og da ble hun med på date.

    Så hun var jeg på date med tre ganger, tror jeg.

    Blant annet og så filmen ‘Sjakalen’, på Colluseum kino.

    Og en gang, så var hun og en finsk venninne av henne, med på badmintonklubben, i Haugerudhallen, en lørdag.

    Så sånn var det.

    Men jeg gadd ikke å bli med dem og heie på finner i Holmenkollrennet, litt seinere i 1998, så jeg traff ikke henne noe mer.

    Så da var jeg litt døv.

    Men jeg følte meg ikke så hjemme oppe i Holmenkollen der.

    Selv om jeg var der et par ganger med faren min og Haldis og Christell og kanskje Pia, og også Solveig, fra Holmen, som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Da parkerte vi hos Solveig.

    (Det er mulig at hun ikke ble med opp til bakken).

    Også gikk vi opp til Holmenkollen da, og kjøpte kanskje sånne sitteunderlag, som de solgte da.

    Men dette var på begynnelsen av 80-tallet.

    Vi var der vel en eller to ganger.

    Og det var litt kjedelig, syntes jeg.

    Jeg gikk rundt der, og så på de kongelige og sånn, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men plutselig så var det en som hoppa kjempelangt.

    Som fra klar himmel.

    Men da ble første omgangen annullert, mener jeg å huske.

    Og det lurer jeg på om kan ha vært Vegard Oppås?

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på

  • Nå søkte jeg på Christell på Google, så viser det seg at hun har kalt datteren sin Ronja Erika. Det er mye rart i verden som man skal forstå. (N)

    Nå søkte jeg på Christell på Google, så viser det seg at hun har kalt datteren sin Ronja Erika. Det er mye rart i verden som man skal forstå. (N)

    http://www.drammen.kommune.no/buskerud/drammen/drammenk/k2post.nsf/viewAttachmentsMail/C1256E2800328D3CC12575590032ED42?opendocument&frame=yes

    PS.

    Det tror jeg må være etter han Erik Thorhaldsson, fra Berger, (egentlig fra Island vel), som pleide å jobbe for faren min.

    At det nok er han som er den egentlige faren.

    Det er ikke meg ihvertfall, for så intim har jeg aldri vært med Christell.

    Selv om det visstnok er et 30-talls andre som har vært det, ifølge en tale, holdt av Hege Snoghøjs lillebror, da Hege gifta seg med Jan Snoghøj, (Christells bror), i år 2000, var det vel, husker jeg.

    For da var jeg i bryllupet.

    Jeg var ikke i Christells bryllup ifjor, for da var jeg i England, og jeg var heller ikke invitert.

    Jeg er ganske nerd, så jeg fant noe om det og, da jeg søkte på Google:

    Her kan man se at Christell er gift med en svenske, som heter Mattias Lindholm vel.

    Jeg var ute i Oslo med Christell og Pia, en 17. mai, på slutten av 90-tallet, tror jeg.

    Og da kom han Mattias med toget fra Sverige da.

    For han pendla mellom Stockholm og Drammen da.

    Så tok vi fire noen øl, på Oslo S.

    Og vi bytta pub, på en litt rar måte, til en pub, eller spisested, i overetasjen.

    Men men.

    Han Mattias fortalte at han holdt med AIK.

    Mener jeg å huske.

    Hvis det ikke var Djurgården, eller hva det heter.

    Men jeg tror det var AIK.

    Mer da.

    Jo, han jobber som anleggsgartner.

    Og søstra mi, fortalte meg på omtrent samme måte, som når hun forteller at Viggo er gigolo i USA, eller at noen er død, at han fikk en ulykke med en slags gartnertraktor da, og lå under traktoren og sånn.

    Det kan forsåvidt ha vært et Illuminati-plott, kjenner jeg søstra mi rett.

    For hun forteller sånne ting, men andre ting lurer jeg på om hun ikke forteller.

    Så søstra mi er nok en illuminist, tror jeg.

    Jeg gidder ikke å forklare alt her, men jeg skrev litt om det igår på bloggen, i den posten om at hun venninna til søstra mi fra Svelvik, Camilla Skriung, var illuminist.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hva betyr dette kunstverket? Min tolkning: Det betyr muligens: ‘Her styrer Illuminati’. (In Norwegian)

    Hva betyr dette kunstverket? Min tolkning: Det betyr muligens: ‘Her styrer Illuminati’. (In Norwegian)


    http://www.aftenposten.no/kul_und/article2985066.ece

    PS.

    Man kan se at det er samme symbolikken, (trekanter/pyramider og sol/solstråler som i den videoen jeg posten på bloggen igår, White Stripes/Seven Nation Army. (Dvs. kjente Illuminati-symboler, så man finner symbolikken overalt, men ingen sier hva det egentlig betyr, en krig mot blonde/lyshårede, mener jeg):

    https://johncons-blogg.net/2009/03/i-liverpool-sa-har-de-et-sted-hvor-det.html

  • Hva driver politiet med? (In Norwegian)

    Jeg tenkte på Orderud-saken igjen, som jeg skrev om på bloggen tidligere idag.

    Så lurer jeg på, hva driver politiet med?

    Søstra mi fortalte meg en gang, da vi satt og drakk på Jollys, som var stamstedet hennes, i Oslo, mens jeg var i militæret vel, i 1993, at ‘du får ikke noe hjelp av politiet’.

    Uten å forklare sammenhengen.

    Hvorfor skulle hun si det, jeg hadde vel ikke noe problemer av noe slag, som jeg trengte hjelp av politiet med?

    Men men.

    Men jeg tenkte på det, at i Orderud-saken, så var det slik, at datteren til ekteparet, hadde blitt forsøkt drept med dynamitt, og annet, et par ganger, før hun ble drept sammen med foreldrene sine, på Orderud Gård.

    Men, politiet tenkte visst ikke på denne muligheten, at drapene var for å bli kvitt hun datteren som jobbet i forsvarsdepartementet, og hadde en mann som var diplomat, og kanskje viste noe hun ikke burde vite.

    Neida, dette var antagelig at mafia-angrep, vil jeg tro, kanskje omtrent som da jeg ble forsøkt drept på gården til dama til onkelen min, i Kvelde, i Larvik, i 2005?

    Da jeg akkurat klarte å finne en robåt og ro i et par timer omtrent på Farrisvannet, og så dra videre til England, hvor jeg bor enda.

    Politiet vil jo ikke gi meg noe hjelp.

    Er det slik at politiet i Norge later som at de er dumme og ikke vil undersøke denne vel mer sannsynlige teorien at Orderud-drapene, var for å bli kvitt en dame som visste for mye i forsvarsdepartementet?

    Det er tydelig, synes jeg nå, at det finnes en ‘mafian’, som er politisk styrt.

    Fra USA?

    Det kan man bare gjette på.

    Men noe lurings er det nok.

    Og politiet spiller på lag med den her ‘mafian’, og later som at de er dumme.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

    Nå kom jeg på noe som skjedde i 1988, må det vel ha vært.

    Det her var enten på 16. mai eller Svelvikdagene 1988.

    Da prøvde jeg å finne noen folk å feste med på Svelvikdagene da.

    Eller om det var 16 mai.

    Jeg fant bare folk som stod i klikker da.

    Men jeg fant Lisbeth Mikalsen og ei jente som var venninna hennes, som jeg tror var søstra til han som ble kalt ‘Lille-Oddis’, han het egentlig Odd-Arne, men det var også en store Odd-Arne.

    Så sånn var det.

    Og dem hang jeg med.

    Og kanskje noen andre folk fra Leirfaret og Hellinga. (Sosialboligene som var rundt leiligheten der hvor jeg bodde).

    Pluss to karer fra et eller annet steds fra, som sa at han ene fylte 18 år, tror jeg.

    Så dro vi til Bergeråsen, på en eller annen måte.

    Så hadde de jentene seg, ihvertfall hun søstra til Lille-Oddis, med de her kara da.

    Mens jeg satt på kjøkkenet til Lille Odd-Arne og dem, eller i stua var det vel, sammen med Rikard tror jeg, broren til hu Lisbeth da, eller om det var noen andre unge ungdommer fra de sosialboligene da.

    Så kom de jentene ut etterhvert.

    Og jeg kjefta ikke på dem, og ingen av de andre sa noe.

    De kara så ikke jeg noe mer til.

    Og da endte det sånn, etter en halvtime eller time kanskje, at begge de jentene ble med meg, til min leilighet, i Leirfaret 4B da.

    Og mens de satt i sofaen min, og vi prata og sånn.

    Jeg tenkte at det ble kanskje noe på meg og, jeg pleide ikke å ha så mye med de her jentene å gjøre.

    De var vel et år yngre enn meg tror jeg, og det var første gangen jeg hadde dem på besøk i leiligheten min.

    (Dem var vel kanskje misunnelige på meg, på en måte, siden jeg hadde en stor treroms leilighet for meg selv, når dem bodde en hel familie i en toroms kanskje.

    Det er nok mulig.

    Men samtidig så hørte dem nok at jeg pleide å være lei meg og grine og sånn, når jeg var sånn 11-12 år, når jeg satt aleine på vinterkveldene og lurte på hvorfor jeg måtte bo aleine da, for det sa aldri noen til meg).

    Og mens jeg og Lisbeth og hun søstra til Odd-Arne, mens vi satt i stua mi, og hadde sitti der kanskje i 10-15 minutter.

    Jeg måtte vel prøve å roe ned de her jentene litt, dem var vel ikke vant til å være der.

    Vi så vel på video kanskje.

    Jeg hadde alltid masse filmer, og vant til å spørre Christell og Pia og andre hvilke filmer dem hadde lyst til å se da.

    Vanlige filmer da, det var ikke så lett å få tak i pornofilmer på den tida, selv om jeg kanskje hadde en av de danske 12 stjernetegn-filmene, det er mulig.

    Men men.

    Men så kom plutselig Christell opp, midt på natta, i 3-4 tida, og begynte å banne og krangle og ødelegge da.

    Enda hun omtrent aldri var på besøk hos meg, og aldri om natta.

    Og da kjefta hun på Lisbeth og hun andre, som om dem gjorde noe galt da, som dem visste at dem ikke fikk lov til kanskje.

    Og Christell kjefta på hu søstra til Odd-Arne fordi hu hadde flatt hår bak da, så hadde liggi på ryggen, så spurte Christell hu om hvorfor hu hadde gjort det da.

    Så Christell skjønte at hu hadde hatt seg da.

    Så jeg har lurt litt på hvordan kunne Christell vite at jeg hadde jenter i leiligheten?

    Jo, jeg tror jeg kom på løsningen nå.

    Det var nok naboene, det eldre paret, som bodde i en liten toroms vel, vegg i vegg med meg.

    Veggene var så tynne, så en gang, når jeg spilte musikk hos meg, så banka de i døra.

    Så gikk jeg over til dem, og spurte hvorfor dem banka, for jeg spilte jo bare (høy) musikk.

    Jo, da var det sånn, at det hørtes ut som om stereoanlegget mitt stod i stua dems.

    Så de veggene var nok omtrent som veggene mellom romma i huset mitt.

    Men de her naboene, de lagde nesten aldri en lyd, så jeg ble ikke vant til å tenke på at dem var der.

    En gang hørte jeg gubben trygle kjærringa om noe, midt på natta, det var skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja.

    Det skjønte jeg ikke da, hva det var.

    Men senga dems lå vegg i vegg med min, så jeg hørte omtrent hva dem sa, enda dem prata omtrent vanlig.

    Dem trodde kanskje jeg sov da.

    Men kona ville ikke ha noe sex, eller hva det var, hun sa bare nei, nei.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror de må ha ringt ned til Haldis, og sagt til dem at det var jenter i huset.

    At det kanskje var jobben dems.

    For jeg husker en gang, noen år før det her.

    Da var Ulf, og søstra mi, på besøk, en sommerkveld, tror jeg, til sånn i ni-ti tida.

    Og da hørte jeg dem var i vinduet og spionerte.

    For jeg hørte dem sa at dem trodde det var jenter der.

    For Ulf hadde så langt hår.

    Og det her var om kvelden, så det var begynt å bli ganske mørkt.

    Så det var vel antagelig om høsten.

    Og da fikk jeg kjeft av faren min, eller høre det, fordi jeg hadde hatt jenter der.

    Jeg sa ikke noe, men jeg skjønte dem trodde Ulf var ei jente.

    Men hva var galt med det?

    Hvis jeg som en tenåringsgutt, hadde hatt jenter på besøk, det måtte jeg vel få lov å gjøre som jeg ville med.

    Jeg skjønte ikke hvorfor han faren min klagde på det, så jeg svarte ikke noe.

    Siden jeg ikke skjønte sammenhengen.

    Men sånn var det en gang, da ei som het Sylvia, hu hadde ei smellvakker og deilig, må man vel si, niese, inne i Oslo, som jeg traff på EF-juleball, i etterkant av EF språkreise-turen til meg og tremenningen min Øystein, til Brighton, sommeren 1988.

    Den sommeren var Christell og Pia med EF til Bournemouth.

    Og jeg traff de pene venninnene deres, i trappa opp til andre etasje på Sjølyst der, hvor julefesten, eller gjennforeningsfesten var.

    Så sier hun Sylvia til meg i butikken på Sand, at hun skulle hilse fra hun jenta.

    Men jeg satt ofte lenge oppe å så på TV eller leste bøker eller hørte på radio, eller noe, så jeg hørte at hun Sylvia sa til butikkdama, at hun syntes ikke jeg var noe særlig.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde på meg en sånn tweedjakke vel, og svart genser da, på EF-festen, så da så jeg kanskje kulere ut da, hva vet jeg.

    Men men.

    Og da spurte jeg søstra mi, om hu pene niesa til Sylvia da, som søstra mi hadde vært på språkreise sammen med, i Bournemouth.

    Men da tilbudte ikke Pia seg, å skaffe adressen eller telefonnummeret hennes, eller noe.

    Neida, hun sa bare at hun var sånn at hun lå med alle.

    Og da kunne jeg nesten ikke spørre mer syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men det var litt døvt egentlig, for hun var jo skikkelig fin og det som var hun jenta da.

    Så hvis jeg hadde hatt sjangs på henne, så hadde jeg jo vært veldig fornøyd da.

    Så da ble jeg vel istedet litt misfornøyd, siden søstra mi var sånn.

    Det her var like etter at søstra mi flytta opp til meg.

    Noen dager etter kanskje.

    Og så bodde hun der et halvt år, til faren min solgte leiligheten.

    Så det her kan ha vært sånn hindring.

    At Pia og Christell skulle hindre at jeg hadde damer og sex da.

    For da ville jeg fått kontroll da, og kunne kanskje funnet ut av hva som foregikk.

    Noe sånt.

    For eksempel, så husker jeg at Christell brukte Nina Monsen, for å manipulere meg til å begynne med lebepomade, tidlig i tenårene vel, da Nina var på besøk fra Oslo.

    Da måtte jeg sitte ved siden av Nina, på frysern til Haldis, eller noe, mens Christell stirra på oss.

    Jeg tror Christell da kunne se på øya mine, når jeg reagerte på å sitte helt inntil hun Nina da.

    Noe sånt.

    Og da sa Nina at, æsj, hun likte ikke å kysse med meg, for jeg hadde tørre lepper.

    Så da begynte jeg jo med lebepomade etter det her tullinga da.

    For det var skikkelig tulling.

    Det var planlagt og tilrettelagt, må man vel si.

    Det samme var det med hårgele, at hun sa at jeg burde begynne å bruke det og sånn da.

    Og hun klagde på Ulf, som hadde lange negler og langt hår da.

    Og satt i sofaen, hos meg, av en eller grunn, for hun var nesten aldri der.

    Også sa hun, ‘å Ulf’, med trykk da, også grøste hu.

    Hu lata som om hu grøste.

    Også gjorde hu det flere ganger.

    Sånn at jeg skulle skjønne at hun ikke likte gutter som Ulf da.

    Så da begynte jo jeg å ta gele i håret og sånn da.

    Så jeg så vel ikke så tøff ut etterhvert, etter den her køddinga fra Christell.

    En episode til.

    Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere.

    Men da hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, (på noe institusjon, tror jeg), sa Christell.

    Og mer da.

    Jo, da jeg var i militæret, så sov jeg over hos søstra mi i Christies gate, på Øvre Grunerløkka.

    Og da, så var det ei venninne av søstra mi der, som var ganske fin.

    Og hu vekte meg, da hu gikk rundt i morgenkåpe da.

    Eller jeg våkna vel av meg selv, jeg lå på sofaen dems da.

    Og da, så skulle hu lage te og sånn da.

    Og begynte å tulle med noe melk i teen osv.

    Men samme det.

    Men hun var nok litt interessert i meg, tror jeg.

    Men hun havna etterhvert i Australia, sa søstra mi.

    Og også ei venninne til Christell som var ganske fin, det samme året vel, hun dro også vekk.

    Så om det var noe sånn ‘mafian’-triks, å sende alle damene som Erik hadde sjangs på til Australia?

    Hva vet jeg.

    Noe var det ihvertfall.

    Så her har nok familien min, prøvd å få det til sånn, at jeg ikke skulle få kontroll osv.

    Ved å hindre at jeg fikk tak i damer osv.

    Så dem ligger litt tynt ann hvis jeg får kontrollen.

    Så de får glede seg til det.

    Vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Kiel-tur med min far Arne Mogan Olsen og min onkel Runar Mogan Olsen i 1979. (In Norwegian).

    Jeg tror det her må ha vært i 1979, like etter at jeg flytta til faren min.

    Jeg fikk flashback til det nå, for jeg så noe om at byen Stoltenberg, i Tyskland, ikke lå så langt unna Kiel, var det vel.

    Ja, Kiel var visst hovedstadet i Schleswig-Holstein:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Kiel

    Dette var mens Runar fortsatt bodde på Kolbotn.

    Og det var egentlig litt urettferdig at ikke Ove, sønnen til Runar, skulle være med.

    Han sa vel hadet, men det skulle han altså ikke.

    Så kjørte vi da, til Kiel, med bilen til faren min tror jeg.

    Enda vi bare var en dag i Tyskland.

    Jeg fikk lov å stå og se på at dem spilte roulette, enda det var 18 års grense, jeg var 9-10 år da.

    Så sånn var det.

    Det er mulig at cupieren, eller hva det heter, ikke så meg.

    Det er mulig.

    Det sa han ihvertfall dagen etter, da faren min prata med han.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, først dro vi til et ganske stort, (og rent husker jeg), supermarked, i Kiel.

    Ei dame som jobba som butikkdetektiv, eller noe, der, plagde faren min.

    For han var litt som i ørska, eller noe, og bare stod der og så på hyllene.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så kjørte vi ut på landsbygda der, rundt Kiel.

    For vi skulle på en kro og spise middag.

    Men da vi kom på kroa, så lå kroverten med hue på bordet.

    Så om han var enten drita full, som jeg vel trodde da.

    (Jeg skjønte ikke helt situasjonen).

    Han hadde mange folk rundt seg, som var nesten som gråtekoner, kan man si.

    Noe sånt.

    Bare at de var fortvila kanskje, men ikke gråt.

    Kanskje han hadde tatt selvmord, med noe gift, eller noe?

    Enten det, ellers så var han drita full.

    Faren min og onkelen min bare snudde og gikk fort ut.

    Jeg spurte hvorfor, og de sa, ser du ikke det, og sånn.

    Så noe var det som foregikk.

    Men men.

    Så kjørte vi til en annen kro og spiste da.

    Snitzel da, mener jeg å huske.

    Jeg husker ikke om denne Kiel-turen var før eller etter at vi var i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Men jeg skreiv først at jeg trodde det var i 1979, så da får jeg håpe at det var riktig da.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Broren min Axel. (In Norwegian)

    Jeg tror ikke broren min er i Illuminati.

    Han er muligens noe Illuminati-slave, hva vet jeg.

    Han jobba ihvertfall veldig hardt, som kokk, under hans danske sjef, Peter, som han også bodde hos, da begge jobbet på Oskar Bråthen, heter vel den resturanten, på Torshov.

    Men han kødder også med meg, det er mulig han er noe ‘mafian’, eller noe, fra faren og stemora si. (Stemora, Mette Holter, var i USA hos Ancona mafia-familien, blant annet).

    Og på bursdagen min, var det vel, sommeren 1993, etter militæret.

    Da fikk jeg gave av Axel.

    Beck – Loser.

    Som han visstnok hadde fått av læreren sin på skolen, som noe slags premie.

    De kunne visst velge en CD hver.

    Og det har vært mye tull, opp gjennom åra.

    Men en gang så krølla han sammen en kvittering, fra baren på Studenten, og kasta inn under genseren min.

    Så det er den stilen der, hele tida.

    Mens andre ganger, så kan han si til meg, at kan ikke vi dra vi dra fra Oslo da, og være omtrent i panikk eller hva heter det, sjokk eller oppgitthet.

    Oppgitthet, vil jeg si.

    Noen ganger har Axel vært oppgitt, og sagt kan ikke vi dra fra Oslo, eller noe.

    Men han er så underfundig, så jeg vet ikke om det var oppriktig.

    Det kan ha vært kødd og.

    Det er nesten umulig å skjønne seg på han.

    Han hjalp meg å flytte fra Ungbo på Skansen Terrasse, i 1996, til Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate.

    Da jeg hadde kjøpt en Toyota HiAce fra noen kamerater.

    Så hadde jeg nettopp skada kneet da.

    Og jeg dreiv også og pakka resten av tinga mine i banankasser da.

    Og da ble nesten Axel truende, fordi han måtte bære kassene opp i bilen, mens jeg som hadde skada kneet, pakka mine ting i banankasser da, det jeg ikke hadde fått pakka.

    Så da begynte jeg å lure litt på Axel, for det var ikke store jobben, egentlig.

    Det var ingenting sammenlignet med å jobbe på Rimi, og legge opp en pall med kjølevarer for eksempel.

    Og Axel hadde jo trent karate og kung-fu og det som var.

    Så han reagerer litt som en gangster noen ganger, vil jeg si.

    Så hvor alvorlig han mener det, når han får sånne anfall, det vet ikke jeg.

    For han er så køddete og underfunding og.

    Så jeg veit liksom ikke hvor jeg har han.

    Men så er jo jeg en god del år eldre enn Axel og, så det er kanskje like greit å ikke ha han for nærme.

    Jeg ga han en advarsel etter at han krølla sammen den kvitteringa, og kasta innafor genseren min, på Studenten den gangen.

    Og jeg har ikke hatt så mye med Axel å gjøre de siste åra, så jeg vet ikke helt hva som foregår.

    Men vi er ganske forskjellige ihvertfall, og ikke alltid helt på bølgelengde heller.

    Så det er ikke så lett for meg å skjønne meg på han.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • ‘Majoren’ i Nevlunghavn. (In Norwegian)

    Nå er jeg en sånn person som ofte sitter oppe å ser på TV, eller internett eller hører på radio eller leser eller programmerer, på kveldene.

    Så jeg sover som oftest lenge om morgenen også.

    En gang, et år kanskje etter at moren vår døde, så dro jeg og broren min Axel, ned til Nevlunghavn, og besøkte mormoren vår der, bestemor Ingeborg.

    Vi var der en natt da.

    Broren min ville heller besøke Martin, men jeg tenkte det hadde vært artig å besøkt bestemor og, siden det kom litt brått på da mora mi døde.

    Jeg hadde liksom ikke forestilt meg at hun skulle dø, vel bare noen og femti år gammel.

    Så jeg tenkte at vi kunne kanskje prøve å få litt kontakt med bestemor Ingeborg da i det minste, mens hun fortsatt var oppegående.

    Men men.

    Det som skjedde, var at det kom visst en far til en kamerat av Axel, fra Slemdal, tror jeg, på besøk.

    Som bare ble kalt ‘majoren’.

    Så hvem han var, det fikk jeg ikke med meg.

    For jeg var også litt overarbeida på jobben, på den tida her.

    Så jeg lå og sov ganske lenge.

    Så da jeg stod opp, så hadde han major-karen dratt igjen.

    Men jeg hørte dem prata om han majoren da.

    Så hva det var med han, det veit jeg ikke.

    Men jeg lurer på om det var noe med han.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, fra 1991 til 1996, så fikk jeg engang et postkort, til en Ståle Ribsskog, tror jeg.

    Et julekort.

    Veldig pent skrevet, med løkkeskrift.

    Dette var da søstra mi bodde der, mener jeg å huske.

    Så det må ha vært jula 1993 eller 1994 vel.

    (Muligens 1995, men da tror jeg ikke søstra mi bodde der, så 93 eller 94 da).

    Men men.

    Så, jeg studerte jo på NHI, på Fyrstikktorget, på Helsfyr, skoleåret 1991/92.

    Og da hadde jeg konto i Kreditkassen.

    Og en gang jeg gikk dit, så begynte kassereren å granske bankkortet mitt.

    Og det var fordi at der jobba det ei dame som jeg tror het Siri Ribsskog.

    Og hun tror jeg var kona til han Ståle Ribsskog, som hadde bodd på Ellingsrudåsen, før jeg flytta dit.

    Eller hva dem het.

    Hun hadde jeg vel prata med en gang før tror jeg, da hun satt i kassa i banken, hun Siri Ribsskog, eller hva hun het igjen.

    Så sånn er det.

    Jeg så også i en nettavis, da jeg jobba for Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, at en gren av Ribsskog-familien, som bodde oppi Flatanger, eller deromkring vel.

    De fikk problemer med at huset nesten havna i en lakseelv, som gikk forbi huset.

    Pga. noe skred eller noe.

    Så det er vel kanskje en tredje gren igjen av Ribsskog-familien.

    Det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da det huset som nesten falt i elva, var på forsiden av VG nett, var det vel.

    Så sa hun Margrethe Augestad, fra Drammen, at, se der da.

    Så det var kanskje litt rart.

    Så forklarte jeg at det var en annen del av familien, som bodde oppi der.

    Så sånn var det.

    Jeg skal ikke si at det var noe i det, men hun agerte litt bemerkelsesverdig noen ganger kanskje hun Augestad, det er mulig, hun hadde også jobba på Rimis hovedkontor.

    Men men.

  • Feide innad i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

    Nå så vi jo at Rune Gerhardsen sa at foreldrene hans, Hr. og Fru Einar Gerhardsen, snakket pent om en Ribsskog.

    Det er nok Bernhof Ribsskog, som var med å bygge opp skole-systemet i Norge, etter krigen.

    Han jobbet på en skole på Sagene, i Oslo, vel før krigen, og fikk vel mer ansvar etter krigen, for å bygge opp skolesystemet i Norge.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa på 80-tallet, at det var problemer mellom den ‘kjente’ grenen av Ribsskog-familien, og min morfar, Johannes Ribsskog da, og hans gren muligens, men ihvertfall han.

    Og vi så at Rune Gerhardsen husket at foreldrene pratet pent om Ribsskog.

    Kan han Bernhof Ribsskog ha vært så inne i varmen i makteliten i Norge, at han kan ha påvirket til ‘hevnaksjoner’, mot morfaren min da, Johannes Ribsskog, siden de da visstnok ikke, ifølge min mormor, på 80-tallet, ikke gikk så bra overens.

    Her kan det kanskje være en hund begravet, eller hva de sier.

    Det kan være mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog