13
March 2009
13:26
Stikkord: Oslo
-
E-mail to Nick Ewans
-
Hvordan jobbing jeg gjorde for Strømm Trevare mm. (In Norwegian)
Hvis man leser den forrige bloggposten, så tror man kanskje at jeg aldri jobba, men bare så på når de andre i familien jobba.
Men det var nok ikke riktig, det tenkte jeg på nå.
Neida, jeg var ofte med inn til Oslo, fra jeg var sånn ni år da.
For faren min solgte køyesenger fra Strømm Trevare i Aftenposten.
Og da var det sånn, at han trengte hjelp til å bære.
Så da var jeg med å bar køyesenger og seinere vannsenger da.
Og noen ganger var jeg med å montere disse.
På Sand, så hadde jeg jobben å pakke skruer til sengene.
Det var skruer og muttere og umbraco-nøkler, som skulle pakkes i en pose som skulle stiftes ordentlig da.
Så det ble min jobb, da jeg flytta til Berger, i 1979.
Jeg hadde også jobben å kjøre ved fra tønner på verkstedet, med en trillebår, de ganske få meterne opp til huset til foreldrene til faren min.
Da skulle denne veden kastes gjennom et åpent kjellervindu, (som vel omtrent alltid stod på gløtt, ihvertfall om våren og sommeren), og ned i kjelleren til Ågot.
Så sånn var det.
Kjelleren var som et industrilokale, det var ikke innreda der.
Enda huset ble bygget på 50-tallet kanskje.
Noe sånt.
Og det her var 20-30 år seinere vel.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, faren min bygde noen hus, i Sandsveien, på slutten av 80-tallet, og da var jeg med og la sånn, hva heter det, panel.
Jeg la sånn panel på veggen, tror jeg det var.
Sikkert furu, og jeg mener jeg spikra med sånn spikerpistol også.
Jeg var også med onkelen min, Håkon, en sommer, og bygde på ei hytte, bort mot Sande vel, som han gjorde for en som hadde kontakta verkstedet, eller noe sånn.
Og et par sommre så plukka jeg jordbær, for gården Sand da, (for det var et par klassekamerater, Karl og Ulf vel, som dro meg med for å spørre om jobb da).
(Det var dattera på gården der, Turid Sand, som gikk i klassen til søstra mi og Christell, og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Men men.
Og jeg skreiv også en bok av morfaren min, Johannes Ribsskog, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin.
Morfaren min hadde skrevet med kulepenn, så satt jeg og skreiv inn på en Casio skrivemaskin, som jeg hadde kjøpt før skoleåret 1986/87 da, for stipendet fra lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor da.
Det var mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern, som satt meg til å skrive inn boka til Johannes på maskin da.
Og så kopierte jeg den boka, i fire-fem eksemplarer, for Ingeborg da, på kontoret i huset til Ågot, på Sand.
Så tok jeg toget og bussen, til Stavern, en søndag, mens jeg gikk andre året på handel og kontor, husker jeg det var, på Sande Videregående, skoleåret 1987/88.
Og mormora mi begynte å klage, på at jeg var bleik, og ble andpusten, eller noe, av å gå opp til der hun bodde i Stavern.
Men det var kanskje fordi det var kaldt.
Det var det samme skoleåret jeg fikk fem i gym, så hu hadde egentlig ikke noe grunn til å klage.
Jeg hadde noe feber tror jeg, den søndagen, at jeg brygga på noe influensa eller forkjølelse, eller noe.
Så da begynte mormora mi å hakke da.
Istedet for å si takk for at jeg hadde skrevet inn den boka, kopiert opp boka, og tok toget og bussen til Stavern, på en fridag, ens ærend for å ordne det med boka til Johannes for henne da.
Så hun mormora mi, Ingeborg, hun er litt spesiell, må man nok si.
Men, det har jeg syntes allerede fra jeg var guttunge.
Jeg likte meg alltid bedre på Sand, enn på Sætre, hvor Ribsskog-familien bodde, husker jeg.
Jeg husker er gang, da mora mi og Arne Thormod, skulle til Mallorca.
Da klagde jeg fælt, for da skulle søstra mi være hos Ågot og dem, og jeg skulle være hos Ingeborg og dem, på Sætre, rundt 1974 kanskje, og jeg likte ikke hun Ingeborg så godt, men jeg trivdes bedre på Sand da, for hun Ågot var mer menneskelig.
Ingeborg, hun var aldri blid, men var alltid så streng og alvorlig da, husker jeg at jeg syntes.
Så jeg tok ikke den klaginga hennes, den søndagen, som var i det skoleåret 1987/88, så alvorlig.
Så sånn var det.
Jeg skreiv også en særoppgave for Christell, da hun gikk i niende klasse, inn på maskin.
En særoppgave om Australia.
Det var en av de sjeldne gangene som Haldis var oppe i Leirfaret, da hun fikk meg til å hjelpe Christell da.
Så sånn var det.
Mer da.
Ja, jeg gjorde noen ganger kontorarbeid for faren min.
Sånn som å kopiere vannsengbrosjyrer, og finne på navn på vannsengene osv.
Da kalte jeg dem bynavn.
Sånn som New-York og Paris og sånn.
Men Haldis likte ikke de brosjyrene, så jeg tror ikke dem ble brukt så mye i vannsengbutikken.
Det husker jeg ikke helt.
Men dette var på midten av 80-tallet vel, da vannseng-populariteten var på det høyeste.
Så da kunne det være så mange kunder inne i vannsengbutikken, på en lørdag, at vel faren min bare gikk å gjemte seg, eller noe, og kundene måtte vente i kanskje en time, før de fikk prate med Haldis.
Det kunne være kanskje helt opp i fire-fem par samtidig, i vannsengbutikken i Drammen.
Og enkelte par snudde nok også i døra da, når det var så fullt i butikken.
Så da tenkte faren min at de andre kunne lese brosjyrer da, som jeg lagde.
Men det likte ikke Haldis, så det ble ikke noe av.
Kanskje dem skulle hatt noe ekstrahjelp, det er mulig.
Og seinere, så fikk de en pen, ung, blond dame fra Drammen, i tjueåra, med pasjeklipp, husker jeg, for det herma Christell etter, og fikk samme frisyre.
Og hun jobba litt i butikken i Drammen.
Og faren min slo seg sammen med tre andre, og starta vannsengbutikk, eller møbelbutikk, ved IKEA på Billingstad, rundt 1986 kanskje.
Men den gikk konkurs, for den lå litt unna E18.
Så jeg foreslo at dem kunne hatt en sånn ballong, eller lite luftskip, med reklame, som man kunne se andre steder fra E18.
Men da var det visst bestemt alt at dem skulle stenge butikken da.
Så faren min hadde jo fått hun blonde dama fra Drammen til å jobbe der.
Så faren min bare tok med en del skinnsofaer, for sin andel av egenkapitalen da, som gikk tapt.
Som han satte i stua til Haldis.
Og da sa jo ikke hun Drammensdama noe.
For hun var jo vant til å jobbe for faren min og Haldis.
Så sånn var det.
Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde jobba noe da, før jeg begynte på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av tredjeåret på handel og kontor.
Neida, jeg hadde mange interesser, som fotball og data og elektronikk og jeg leste bøker og aviser og hørte på radio og plater og så på TV og alt mulig.
Men jeg kunne også jobbe, hvis jeg var forberedt på det.
Så var ikke det noe problem liksom.
Det skjedde vel aldri at jeg nekta på å jobbe.
Det skjedde at jeg utsatte å klippe plenen til Ågot noen ganger sikkert.
Men jeg gjorde det vel til slutt.
Jeg likte ikke å få nye plikter, som ikke var avtalt ordentlig.
Så jeg sa vel, at jeg skulle klippe plenen dagen etter, noen ganger.
Men jeg gjorde det til slutt da.
Så en god stund, så pleide jeg vel å klippe plenen både utafor huset til Ågot på Sand, og utafor leiligheten min i Leirfaret.
Selv om jeg pleide å drøye det her, lengst mulig da.
Men jobbing for faren min, det gjorde jeg med en gang da.
Sånn som å pakke skruer og lage brosjyrer og kjøre ved og sånn, det gjorde jeg med en gang, når jeg ble bedt om det da.
Og jeg pleide ikke å nekte på å bli med til Oslo å levere senger.
Neida, det syntes jeg var artig, for da fikk jeg is og brus og sånn da.
Og jeg fikk kanskje 300 kroner i uka, etterhvert, til mat.
Som jeg kunne bruke nesten som jeg ville da.
Jeg fikk hundre kroner av gangen da.
Også kunne jeg kjøpe hva jeg ville av snacks og aviser og tegneserier og godteri og sånn da.
Jeg spiste jo middag hos Ågot, så hun fikk også penger av faren min, for mat til meg.
Og det som ble til overs av de hundrelappene, det sparte jeg da.
Så jeg hadde alltid penger.
Og noen ganger, så sparte jeg hele hundrelappen.
Så jeg hadde vanligvis ca. tusen kroner, i hundrelapper, liggende i leiligheten i Leirfaret da.
Før jeg begynte å røyke og sånn, som søstra mi påvirka meg litt til.
Men men.
Så det var ikke sånn at jeg bare hadde lata meg, før jeg begynte å jobbe på CC, ved siden av skolen.
Det var sånn at jeg også hadde jobba med en del forskjellig før det.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen søker på ‘erik fortell mer om kjetil prestegarden og rimi kalbakken’, på Google. (In Norwegian)
PS.
Jeg synes vel jeg har skrevet en god del om fra da jeg jobba på Rimi Kalbakken allerede.
Det er vel ikke den tida av livet som jeg helst husker tilbake på, for å si det sånn, de månedene jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Så sånn er det.
Det var som et mareritt hele tida jeg jobba der, vil jeg si.
Jeg ble tulla med av han Prestegarden og Co. der hele tida, vil jeg si.
Så sånn var det.
Men men.
Men det skjedde også noe rart, et år eller to år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken.
Jeg lurer på om han Kjetil Prestegarden var i ledtog med David Hjort.
Det som skjedde var at jeg var aleine hjemme, i Rimi-leiligheten som jeg leide i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.
Der var det ofte fester, men jeg hadde ikke så mange venner som bodde der, siden de fleste andre som bodde der, de jobba i sentrum, mens jeg jobba i Lambertseter, Bjørndal og Ski-området.
Så sånn var det.
Men David Hjort ringte da.
Det var kanskje en fredag kveld.
Uten noen særlig forklaring, så ville han og dama, var det vel, komme å besøke meg.
Og da var vel Rimi stengt, men Kiwi, også i Waldemar Thranes gate, dem har åpent lengre.
Til klokka 23.
Så jeg dro bort dit, hvor jeg også kjente butikksjefen, en som het Tom, fra Lørenskog.
Dette var etter at jeg hadde slutta som butikksjef i Rimi, og begynt å studere.
Så jeg tok det ikke så nøye om jeg handla på Kiwi eller Rimi da.
Og om noen så meg med Kiwi-poser, for å si det sånn.
Men men.
Jeg gikk på Kiwi for å kjøpe noe mat og snacks, som jeg pleide, når jeg fikk gjester.
Jeg pleide å ha øl og sånn stående, for jeg var ikke noen stordrikker, jeg drakk stort sett bare når det var fester, så jeg kunne ha øl stående i månedsvis og annen alkohol, som vin og vodka og en cognac-flaske jeg fikk av David Hjort en gang jeg kjørte han og Linn Korneliussen til Gardermoen, da de skulle til syden, stående enda lengre.
Men men.
Da jeg dukke opp på Kiwi, så stod han Tom der, han butikksjefen jeg kjente.
Han var en kamerat av Øystein Andersen, som er adoptiv-tremenningen min, (opprinnelig fra Korea), og jeg kjente han Tom siden jeg hang mye sammen med han Øystein, også i Lørenskog, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.
Så sånn var det
Tom ble sur, for jeg spurte om hvor mye noe ny rusdrikk eller øl kosta, mest for samtalens skyld.
Og han svarte vel ikke ordentlig, men begynte å nevne at alkoholsalget var stengt.
Men det var ikke sånn at jeg tenkte på det, for alkoholen var ikke dekket over, og jeg hadde egentlig ikke tenkt å feste, men David Hjort ringte når jeg vel egentlig lå og sov, eller noe, tror jeg.
Men han Tom han misforstod helt, eller lot som han misforstod, eller trodde jeg skulle lure han til å selge meg alkohol etter at alkoholsalget var stengt for dagen, men det var ikke det jeg hadde i tankene akkurat.
Jeg bare skulle slå av en prat liksom.
Dette var inne på melkekjøla, hvis jeg husker riktig, eller et annet slags kjølerom, som man gikk gjennom.
Så det var et helt rom, i butikken, som ble holdt kjølig da.
Og ikke bare noen skap.
Og der stod han Tom da.
(Det kan ha vært at han venta litt på meg der, hva vet jeg.
Men det skal jeg ikke si for sikkert).
Da jeg kom bort til Rimi-leilighetene igjen, som er litt over hundre meter unna Kiwi kanskje, så stod han Kjetil Prestegarden, og omtrent 7-8 andre vel, og venta på å få komme inn på en fest.
Jeg hørte han Kjetil kommenterte at jeg så lik ut enda, eller noe.
Og han prata da med ei dame som må ha visst hvem jeg var fra før.
Men jeg vet ikke hvem hun dama var.
Kjetil sa at han trodde at jeg alltid ville se sånn ut.
Så det var litt rart å høre, men jeg tok ikke det så særiøst hva jeg overhørte han sa, for han hadde jeg ikke så bra forhold til fra før.
(Jeg tror de folka også stod der, da jeg gikk bort til Kiwi, så de hadde stått der en stund.
De ble ikke sluppet inn).
Ved døra stod det en drita kar.
En slags brande omtrent, som muligens var rød i tryne, han var vel sinna ihvertfall.
Så de andre holdt avstand til han.
Så det her kan ha vært et plott.
For da måtte jo jeg gå bort, ved siden av han sinna, drita fulle ‘branden’ da.
Og låse opp døra.
De stod nok ikke der da jeg gikk ut, men de var på vei bort til døra tror jeg.
At jeg møtte dem på veien bort til Kiwi.
Noe sånt.
Men det gikk bra, han angrep ikke, han ‘branden’, som jeg kanskje frykta litt, skal jeg være ærlig.
Men men.
Så ringte jeg David Hjort, seinere, og hørte hvor dem blei av.
Men da skulle han ikke komme likevel.
Så her var det nok noe lurings eller noe plottings, det vil jeg nok tro.
Bare noe jeg kom på når jeg så det her søket på tracking-cookie programmet.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)
Da jeg våkna idag, så lurte jeg på om det som foregår nå, at jeg blir tulla med av politiet og alle slags mulige myndigheter.
Om det kan ha noe med, det som skjedde på midten av 90-tallet, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.
Så var det noen som rappa barbermaskinen min.
(Jeg mistenker nå at det kan ha evt. også vært naboen f.eks).
Så dro jeg til politistasjonen på Stovner, (siden Ellingsrudåsen hører under den politistasjonen), og anmeldte det her da.
Jeg jobba som leder på Rimi, på den her tida, på Rimi Nylænde.
Og det var en dårlig betalt jobb.
Men jeg var ambisiøs da, og ville bli assisterende butikksjef og butikksjef, så jeg jobba veldig hardt og effektivt, og jobba også mye ekstra.
Dvs. at jeg dukka opp på jobben, en time eller to, før jeg egentlig begynte, når jeg jobba seinvakt.
Og at jeg gjerne jobba en time eller to ekstra, på ettermiddagene, når jeg jobba tidligvakt.
Alt for å få butikken til å gå bra, sånn at jeg hadde sjanse til å få en karriere innen Rimi da, som jeg satsa på.
For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke så mye familie og venner, som jeg kunne stole så mye på.
Så jeg tenkte det var smart å legge ned litt innsats, i å få et bra rykte innen Rimi og lære meg butikkyrke, fra grunnen, osv.
Så sånn var det.
Og jeg lærte ganske bra de forskjellige bestillingene, og å legge opp disken sånn at den så velfylt og fin ut og jeg var fruktkurs og sånne ting da.
Det var jo litt artig å være leder i butikk, og ha ansvar, dvs. at man åpnet og stengte butikken, og hjalp de andre medarbeiderne hvis de hadde problemer osv.
Så sånn var det.
Og søstra mi, Pia Ribsskog, og kameraten min, Glenn Hesler, de hadde flytta fra Ungbo.
Mens jeg stod på venteliste, på Rimis leiligheter i Waldemar Thranes gate.
Så bodde det noen ungdommer, på Ungbo.
Da jeg flytta inn på Ungbo, i 1991, så var jeg jo yngst av de som bodde der.
Jeg hadde bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, men stemoren hans, Mette Holter, hun sa at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.
Så hang det plakater om Ungbo, på T-banen, så det var derfor jeg havna i Ungbo, for jeg måtte flytte fra Axel og dem.
Det var bare meninga at jeg skulle bo der et år og.
Så sånn var det.
Men da jeg fortsatt bodde på Ungbo, i 1995, fire år seinere, så var jeg eldst der da, for da hadde alle de andre flytta i mellomtida.
Men Rimi-jobben var ganske dårlig betalt, så jeg hadde ikke råd til å leie en leilighet nede i byen, til 5000-6000 f.eks., det hadde jeg ikke råd til, jeg hadde en årslønn på 130-140.000 før skatt, rundt 1994.
Men Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt., de kosta bare rundt 2500 kroner i måneden, så der hadde jeg råd til å bo da, selv om de leilighetene var i minste laget.
Men men.
Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig i militæret.
Så jeg fant meg ikke noe annen jobb, selv om jeg hadde bra karakterer fra videregående og høyskoleutdannelse, som jeg bare manglet noen få vekttall på.
Jeg burde kanskje ha fullført høyskoleutdannelsen, men søstra mi, hun flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, for hun hadde ikke noe sted å bo.
Så jeg måtte nesten satse på å få meg en jobb, syntes jeg, istedet for å studere, for det var nesten som at jeg forsørga søstra mi, syntes jeg.
At jeg var nesten som en foreldre for henne da, de første månedene etter at jeg var ferdig med militæret.
På den måten at hun bodde på rommet mitt, og fikk mat osv., selv om hun fikk arbeidsledighetspenger etterhvert.
Så sånn var det.
Og jeg var litt skeptisk til å ha for mye gjeld og.
For det hadde folk sagt, da jeg studerte på NHI, at man var ikke sikret jobb, med to år fra NHI, så derfor var jeg litt skeptisk til å ta opp mer studielån etter militæret, siden det var nedgangstider osv.
(Noe som kanskje ikke var så smart, sett på i etterpåklokkskapens navn).
Men men.
Så om politiet har begynt å kødde med meg, lurer jeg på.
Om det kan ha vært i forbindelse med den barbermaskinen min, som ble stjælt.
For da var det mye rart, med naboen osv., som foregikk.
De vaska ikke gulvet, og skyldte på Ungbo.
Og ei jente som bodde på Ungbo, fra Lindeberg, eller noe, Maylinn, eller noe, hun ble med naboen, til leiligheten deres.
Jeg likte ikke de folka, så jeg gadd ikke å bli med.
Seinere sa hun jenta at en gutt som bodde på Ungbo hadde stjålet en lommebok, eller no.
Og ei bukse jeg hadde til tørk, den forsvant også.
Så jeg mistenkte at det var han gutten som hadde stjålet barbermaskina mi, siden de jentene sa at han hadde stjålet ei lommebok, eller noe.
Og da flytta han gutten ut igjen.
Og han hadde lånt den gamle PC-en min.
Så fikk jeg tilbake den da.
For jeg hadde to PC-er, som ikke var så nye noen av de, men som jeg hadde kjøpt brukt for 1000 kroner osv. da.
Så sånn var det.
Så jeg levde egentlig et ganske kjedelig og rutinepreget liv, på den tida der.
For jeg prøvde å jobbe meg opp og få kontroll da.
For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke noe særlig venner og familie, som jeg var på bølgelengde med og kunne stole på.
Så sånn var det.
Og det søket jeg snappet opp, med tracking-cookie programmet mitt.
Om ‘Erik Ribsskog – Fatwa’.
Jeg lurer på om det kan ha vært fra Stovner Politistasjon?
Jeg skal se om jeg finner det søket:
https://johncons-blogg.net/2009/02/statcounter-noen-pa-stovner-sker-pa.html
Og også på arbeidsformidlinga, på Stovner, etter at jeg var ferdig med militæret.
Da ble jeg tulla med, av saksbehandler på arbeidsformidlinga.
Som begynte å kalle meg ‘fersking på arbeidsmarkedet’ osv., altså han mobba meg.
Enda jeg hadde jobbet i flere år i dagligvarebransjen allerede da.
Og han registrerte meg som søker på ADB-jobber, og ikke EDB-jobber, siden jeg hadde gått på NHI.
Og ADB-jobber, det var det nesten ingen av, det var nok ingen som kom til å finne meg når de så etter folk med datakunnskap, på arbeidsformidlingens systemer da.
Så det stedet der, Stovner, det virker litt råttent for meg.
Ihvertfall når det gjelder politi og arbeidsformidling.
Jeg kjente jo ei dame på Stovner, på begynnelsen av 90-tallet, som het Ragnhild, som jeg traff på Radio 1 Club, het det vel da.
Men hun var kanskje ikke helt med hun heller, det er mulig.
Kanskje hun har spredd noe løgner hos meg hos de lokale offentlige kontorene osv.
Hvem vet.
Noe er det vel ihvertfall med det stedet.
Det kan det virke som.
Men jeg får vel være forsiktig med å klage på folka der.
For dem kjenner jeg vel egentlig ikke.
Men politiet og arbeidsformidlingen der, på Stovner, dem lurer jeg litt på.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte e-post til Rune Gerhardsen. (In Norwegian)
Google Mail – Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og 'mafian' i Oslo/Fwd: Problems back in 1983
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Rune Gerhardsen om Johannes Ribsskog og ‘mafian’ i Oslo/Fwd: Problems back in 1983
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Mar 10, 2009 at 7:38 PM
To:
rune.gerhardsen@oslobystyre.no
Hei,jeg er en kar egentlig fra Vestfold, men som har studert og jobbet i
Oslo fra 1989 til 2004.
Jeg jobbet meg blant annet opp fra ekstrahjelp til butikksjef, på Rimi
Nylænde, på Lambertseter.
Men men.
Men i 2003, da gikk jeg på HiO ingeniørutdaningen, og tok en
bachelor-grad i informasjons-teknologi,
mens jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.
På Rimi Bjørndal, så overhørte jeg, i desember 2003, var det vel, at
jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Jeg viste ikke hva dette var, for det står ingenting i avisene om slikt.
Så jeg dro til England, hvor jeg har bodd i Sunderland og nå i Liverpool.
Jeg har etterhvert kontaktet politiet, (som jeg egentlig ikke stoler
på, siden de ikke har fortalt folk
at det er mafia i Norge), men hverken politiet i Norge eller England,
vil engang gi noe informasjon.
Så fikk jeg en e-post igår, fra en som sier han er en amerikansk
privat etterforsker, bosatt i London.
Og han sier at min morfar, Johannes Ribsskog, visstnok har fornærmet
Gerhardsen- eller
Stoltenberg-familien, i sin tid som rådmann da antagelig.
Min morfar døde jo i Spania, da jeg var tidlig i tenårene, så jeg har
aldri pratet noe om sånne ting
med han.
Han bodde også i Nevlunghavn, mens jeg bodde på Berger i Vestfold, så
jeg prata bare med
besteforeldrene mine sånn en gang i året, og knapt nok det, for jeg
var litt uvenn med bestemora mi,
Ingeborg Ribsskog, under oppveksten, for hun var fra Danmark, og jeg
fortalte det vi lærte om danske-
tida, på skolen, og da ble vi litt uvenner da.
Men men.
Mer da.
Jo, og i Ribsskog-familien, så er det også en som het Bernhof
Ribsskog, som var en pioner innenfor
pedagogikken, har jeg lest på internett.
Og også en som var kirkeminister og senere ordfører i Trondheim vel,
Ole Konrad Ribsskog.
(Så jeg har gitt Trond Giske litt tyn, pr. e-post, på grunn av
festingen hans og sånn, og har skrevet
at han nok ikke blir ordfører i Trondheim, som Johannes sin
grandonkel, hvis han ikke kutter litt
ned på det tullet med klåing på fjortisser og drikking, som det har
stått litt om på nettet.
Jeg prøver å få litt oppstuss, her om min situasjon, at jeg har hørt
at jeg er forfulgt av ‘mafian’, men
ikke får noe hjelp av norske myndigheter.
Så derfor har jeg skrevet e-post og klaget på Giske.
Og jeg skriver også blogg, hvor jeg har tatt opp en del forskjellige
aktuelle tema da).
Men, faren din var jo Einar Gerhardsen, som styrte Norge etter krigen.
Hørte du at han dreiv og så, å faen ta han Johannes Ribsskog, han er en jævel?
Eller, sa han ikke sånn?
Hva skulle jeg si.
Jo, du virker jo som en oppegående og real politiker, synes jeg,
iforhold til mange av de andre.
Og nå er det jo ikke sånn, at jeg stemmer Arbeiderpartiet, selv om
bestefaren min og andre på
morssiden av familien min, som er fra Flatanger, i Trøndelag, var
aktive innen Arbeiderpartiet.
Og også farfaren min, Øivind Olsen, fra Berger, han stemte
Arbeiderpartiet, husker jeg.
(Moren min flytta fra faren min, i 1973, var det vel, og da bytta hu
navn på meg og søstra mi,
fra Olsen til Ribsskog da).
Men jeg har nok mest stemt Høyre, og vært på et møte i Høires Hus, i
Stortingsgata, på Unge-
Høyre møte, på begynnelsen av 90-tallet.
Men jeg fant ut at jeg hadde nok livserfaring, syntes jeg, til å drive
med politikk, så det ble ikke
noen vane for meg, å gå dit.
Men men.
Men kan det være Thorvald Stoltenberg, tror du, som bærer noe nag, til
morfaren min Johannes Ribsskog,
og derfor får sønnen sin Jens Stoltenberg, til å tulle med meg, sånn
at norske myndigheter ikke gir meg
mine rettigheter, og kanskje får den ‘mafian’ til å forfølge meg,
siden jeg er barnebarnet til Johannes Ribsskog?
Jeg ser jo at Jens Stoltenberg er Bilderberger.
Dere i Gerhardsen-familien, går vel ikke for å være Bilderbergere?
Thorvald Stoltenberg, slengte jo med leppa, i Kosovo-konflikten, og sa
at ‘de er alle serbere’, og ødela vel for
FNs fredsmekling der da.
Kan det ha vært noe Illuminati/Bilderberger/New World Order-plott, tror du?
Jeg tenkte jeg kunne sende denne e-posten siden jeg har tulla litt og
sagt at vår familie, Ribsskog, er nesten
som de andre kjente Arbeiderpartiet-familiene som Gerhardsen,
Stoltenberg og Harlem osv. da.
Men det er egentlig mest for fleip, for å få litt oppmerksomhet, om
det her ‘mafian’-greiene som jeg har hørt
foregår.
(Jeg ble også forsøkt drept, av et slags jaktlag, på gården til min
onkels nå eksdame, i Kvelde i Larvik, i 2005.
Så rømte jeg til Liverpool da, hvor jeg er ennå.
Her har det vært lignende problemer, når jeg har jobbet på
Microsoft-aktiveringa, drevet av Bertelsmann Arvato,
som er det samme firmaet, som var den største produsent av
nazi-propaganda, for nazistene, under krigen).
Men selv om jeg ikke er i Arbeiderpartiet selv, så synes jeg det
virker som at du er en politiker, som har sin
egen dømmekraft, og som ikke alltid bare mener det samme som
statsministeren eller partilederen eller Kreml
eller Rockefeller da, for å tulle litt.
Så da tenkte jeg at jeg kunne sende en e-post.
Så får man håpe at det var i orden!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>
Date: Tue, Mar 10, 2009 at 2:13 AM
Subject: Re: Problems back in 1983
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
>
> Was that, that the woman contacted you, due to something to do with
> me, or something to do with
> my family?
Both, actually. My employer has for some time been interested in the
affairs of your father, who is part of some organization based in
Germany.
A certain Johannes Ribsskog apparently was followed by some mafia
organization as well. This is why he had to move back from Svalbard in
the 50s (he was interested in the "Sysselmann" job, but of course his
application wasn’t even considered by the authorities). He seems to
have offended the Stoltenberg and/or Gerhardsen family on one or more
occasions.
>
> I’ve suspected that my father could be some ‘mafia’, due to eg. how he
> acted on a holiday, to
> Jugoslavia (Croatia), in 1980, when I think he made a sign, to the
> people at the tourist-information,
> so that we were to live with a local ‘maifa’-family or mafia-family.
Well, you know at least as much as I do, it seems. Obviously, he’s
working for someone. Also, his relationship with this Mr. Halvorsen is
rather suspicious.
>
> Something like this.
>
> But, like I wrote, I lived with my mother in Larvik, till I was nine years old.
>
> Then I lived for some months with my father.
>
> Then my father moved to a woman called Haldis Humblen, living some
> hundred meters away, on
> the same place, Bergeråsen.
>
> Then I moved to Oslo, in 1989, and then to Sunderland in 2004.
>
> So I don’t know my family that well, since I’ve mostly lived alone
> since I was nine years old.
>
> Sincerely,
>
> Erik Ribsskog
>
>
> On Mon, Mar 9, 2009 at 10:49 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com> wrote:
> > I’m an American living in London, and work as a private investigator. I was
> > hired by a woman from Gütersloh some months ago to do some research on your
> > family. I found some interesting information, linking family members to
> > international organizations.
> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
> >>
> >> Hi,
> >>
> >> I’ve told my father, Arne Mogan Olsen, (and I’ve also written on my
> >> blog), that I don’t want anything
> >> more to do with him, since he let me live alone from I was nine years
> >> old and the final straw was that
> >> he kept calling me, waking me up at night etc., earlier this year.
> >>
> >> So I’m not having anything more to do with my father.
> >>
> >> Enough is enough.
> >>
> >> I’m also wondering who you are, since you are sending me old
> >> newspaper-articles about my mother etc.,
> >> and I’m wondering why you are contacting me.
> >>
> >> I’m not answering any more e-mails from you, if you don’t explain who
> >> you are, and why you are contacting
> >> me.
> >>
> >> Sincerely,
> >>
> >> Erik Ribsskog
> >>
> >>
> >> On Mon, Mar 9, 2009 at 9:38 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com> wrote:
> >> > Mr. Halvorsen called me again and told me his employer Arne Morgan
> >> > Olesen
> >> > would like to speak to you. Perhaps he’s going to tell you what’s going
> >> > on?
> >> >
> >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
> >> >>
> >> >> Hi,
> >> >>
> >> >> I don’t understand what’s going on at all.
> >> >>
> >> >> My father has let me live alone from I was nine years old, I don’t
> >> >> really know my family that well.
> >> >>
> >> >> I don’t know who a Svein Halvorsen or Haldorsen is.
> >> >>
> >> >> This seems sureal to me.
> >> >>
> >> >> I don’t think anyone are going to tell me anything at all, but if you
> >> >> can’t tell, then you can’t tell.
> >> >>
> >> >> I don’t know who this person is unfotunatly, but people have been
> >> >> searching on ‘Halvorsen’, on
> >> >> my tracking-cookie etc.
> >> >>
> >> >> Sincerely,
> >> >>
> >> >> Erik Ribsskog
> >> >>
> >> >>
> >> >> On Sun, Mar 8, 2009 at 11:56 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>
> >> >> wrote:
> >> >> > PS: An angry fellow on the phone, calling himself Svein Haldorsen(?),
> >> >> > just
> >> >> > told me to stay away from you.
> >> >> >
> >> >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
> >> >> >>
> >> >> >> Ok,
> >> >> >>
> >> >> >> thanks for the article anyway!
> >> >> >>
> >> >> >> Yours sincerely,
> >> >> >>
> >> >> >> Erik Ribsskog
> >> >> >>
> >> >> >> On Sun, Mar 8, 2009 at 11:41 PM, Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>
> >> >> >> wrote:
> >> >> >> > Sorry, I cannot be implicated in the business your father is
> >> >> >> > involved
> >> >> >> > in. As
> >> >> >> > I said, however, he surely knows every detail of this whole
> >> >> >> > affair,
> >> >> >> > in
> >> >> >> > which
> >> >> >> > you are implicated, playing a key role in it.
> >> >> >> > He called you night and day? Perhaps he tried to warn you, after
> >> >> >> > all?
> >> >> >> >
> >> >> >> > 2009/3/9 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
> >> >> >> >>
> >> >> >> >> Hi,
> >> >> >> >>
> >> >> >> >> I’m not on level terms with my father.
> >> >> >> >>
> >> >> >> >> He has called me night and day, some weeks back, so I’m not
> >> >> >> >> speaking
> >> >> >> >> with
> >> >> >> >> him.
> >> >> >> >>
> >> >> >> >> If you know what’s going on, then please tell, I can pay for your
> >> >> >> >> work
> >> >> >> >> later, when
> >> >> >> >> I get some money from the Bertelsmann/Microsoft-case etc.
> >> >> >> >>
> >> >> >> >> Thanks again for the article!
> >> >> >> >>
> >> >> >> >> Yours sincerely,
> >> >> >> >>
> >> >> >> >> Erik Ribsskog
> >> >> >> >>
> >> >> >> >>
> >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:
> >> >> >> >> > I know a lot of what’s going on, but I’m not sure I’m the right
> >> >> >> >> > person
> >> >> >> >> > to
> >> >> >> >> > tell you. You should talk to your "father" about this. He knows
> >> >> >> >> > everything.
> >> >> >> >> > Den 9. mars 2009 00:02 skrev Erik Ribsskog
> >> >> >> >> > <eribsskog@gmail.com>
> >> >> >> >> > følgende:
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> Hi,
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> well, I haven’t got any money at the moment.
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> But if I get some money from the employment-case I have
> >> >> >> >> >> against
> >> >> >> >> >> Bertelsmann/Microsoft etc.,
> >> >> >> >> >> then I can possibly pay for the time you spent on this.
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> Why did you use time to search for the article, do you know
> >> >> >> >> >> anything
> >> >> >> >> >> about what’s going on?
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> Thanks again for the help!
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> Yours sincerely,
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> Erik Ribsskog
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:
> >> >> >> >> >> > I spent two weeks researching. I expect to get paid!
> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> > Den 8. mars 2009 23:34 skrev Erik Ribsskog
> >> >> >> >> >> > <eribsskog@gmail.com>
> >> >> >> >> >> > følgende:
> >> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> >> Hi,
> >> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> >> thanks for the e-mail!
> >> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> >> Who are you then, and how, and why, did you find this?
> >> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> >> Regards,
> >> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> >> Erik Ribsskog
> >> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> >>
> >> >> >> >> >> >> 2009/3/8 Ewans Nick <ewans.nick@gmail.com>:
> >> >> >> >> >> >> > As requested, I send you the article. Have a good day!
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> > Efterlyst
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> > Aftenposten Morgen
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> > – 25.11.1983
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> > – Side: 4
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> > Larvik politikammer efterlyser den 35 år gamle Karen
> >> >> >> >> >> >> > Elisabeth
> >> >> >> >> >> >> > Ribsskog,
> >> >> >> >> >> >> > som
> >> >> >> >> >> >> > er savnet fra sitt hjem i Hestehavna 10, Larvik, siden
> >> >> >> >> >> >> > begynnelsen av
> >> >> >> >> >> >> > oktober. Hun er sett i København 31. oktober, og efter de
> >> >> >> >> >> >> > opplysninger
> >> >> >> >> >> >> > politiet har, også i Oslo 14. november.
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> > Den savnede er 170 centimeter høy, spinkel, har brunt hår
> >> >> >> >> >> >> > og
> >> >> >> >> >> >> > blå
> >> >> >> >> >> >> > øyne,
> >> >> >> >> >> >> > pene
> >> >> >> >> >> >> > og regelmessige tenner og blek hudfarve. Savnede bar på
> >> >> >> >> >> >> > en
> >> >> >> >> >> >> > beige
> >> >> >> >> >> >> > sportsbag.
> >> >> >> >> >> >> > Hun snakker østlandsdialekt.
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> > Hun er for tiden deprimert, og familien er redd for at
> >> >> >> >> >> >> > det
> >> >> >> >> >> >> > kan
> >> >> >> >> >> >> > være
> >> >> >> >> >> >> > tilstøtt
> >> >> >> >> >> >> > henne noe.
> >> >> >> >> >> >> > Opplysninger gis Larvik politikammer, telefon 034 / 82
> >> >> >> >> >> >> > 204
> >> >> >> >> >> >> > eller
> >> >> >> >> >> >> > til
> >> >> >> >> >> >> > nærmeste politimyndighet.
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> > ©Aftenposten
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >
> >> >> >> >> >
> >> >> >> >
> >> >> >> > :/BCC Dedaj N
> >> >> >
> >> >> >
> >> >
> >> >
> >
> >
-
Purring sent til Politiet i Oslo. (In Norwegian)
Google Mail – Påminnelse/Fwd: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Mar 7, 2009 at 4:11 AM
To:
post.oslo@politiet.no
Hei,jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar fra dere, på denne e-posten.
Har dere fått registrert denne anmeldelsen hos dere?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/1/16
Subject: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr.
gt., ca. 1998 deromkring
Hei,
jeg fikk en Facebook-melding fra fetteren min igår.
Og da kom jeg på en forbrytelse, som jeg nå tenker på at muligens kan
være i forbindelse med
andre ting som har skjedd, av rare ting i Rimi og ellers, at jeg har
overhørt, i 2003, på Rimi Bjørndal,
at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Her er linken til samtalen på Facebook, med fetteren min Ove Christian Olsen:
http://johncons-mirror.
blogspot.com/2009/01/idiot- greier-fra-fetteren-min.html Jeg skal forklare bakgrunnen til anmeldelsen:
Jeg flyttet til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i 1996, da jeg
jobbet som assisterende butikksjef,
på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Jeg dro ned dit fra Ungbo på Ellingsrudåsen, og hadde fått beskjed om
å kontakte Sophia, som da
jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi, i W. Thr. gt. 5.
Jeg visste fra før, at det var uvanlig, at folk som jobbet i den
butikken, fikk bo i Rimi-leilighetene i
samme bygg.
Det hadde en kamerat fra videregående i Drammen, som fikk meg inn i
Rimi, i 1992, da jeg var i
infanteriet, under førstegangstjenesten, fortalt meg da han selv
jobbet på den Rimi-en og bodde
i de leilighetene, rundt 1990.
Så sånn var det.
Jeg fikk leilighet 303.
Og Sophia bodde i leilighet 304.
Jeg tror den leiligheten som Sophia hadde, at den var en
dobbel-leilighet, iforhold til de små
leilighetene, som jeg og de andre bodde i der.
Det var hybelleiligheter.
Og butikksjef Kvehaugen fra Rimi Bjørndal, han kallte bygget
‘rugekassa’, eller noe sånt, i 1997, husker jeg,
og skjønte ikke hvordan jeg klarte å bo på så liten plass.
Men men, jeg var glad for å komme ut av Ungbo, og få noe eget, som til
og med var sentralt i Oslo.
Men men.
Dette kan ha vært rundt 1998, vil jeg tippe.
Så hører jeg en lyd, på balkongen.
Jeg hadde noen gardiner som jeg ofte hadde trukket for, for det var en
stygg bygning, som man hadde utsikt
til, i W. Thr. gt. 3, før den ble revet.
Men jeg pleide å ha verandadøra litt på gløtt, for det var eneste
luftemuligheten, og strømmen var gratis, så jeg
pleide å sove med den døra på gløtt, for å få frisk luft.
Men men.
Så kikka jeg ut døra såvidt.
Og der stod det en mannsperson, helt stille, hvor man stod i flere
minutter, på samme flekken uten å si noe.
Ca. 35-40 år, kraftig, kortklipt tror jeg, typisk norsk utseende,
mener jeg å huske.
Og med østlandsdialekt.
Han var tøff, og jeg var litt i sjokk.
Jeg var i HV, så jeg fikk en tanke om jeg skulle hente AG-en fra HV,
for den har en kolbe, som er fin å slå
ned folk med.
Men, jeg skjønte jo at han kom fra naboen i Rimi, Sophia, som da jobba
som butikksjef på Rimi Skullerud.
Så jeg ville ikke ødelegge naboskapet, og forholdet til en
Rimi-kollega, som jeg tror nok hadde fler kjente
i Rimi-systemet enn meg.
Siden hun jo hadde jobba på den butikken i samme bygget, så kjente hun
nok alle som bodde i bygget, og
sikkert også mange i Rimi-systemet, tenkte jeg, så jeg lagde ikke noe
sirkus av dette da, for jeg tenkte
at jeg ville ikke komme på kant med Sophia.
Det som skjedde var at fetteren min, Ove Christian Olsen, han var på
besøk, et år seinere kanskje.
Og han er litt villstyrlig.
Så før jeg visste ordet av det, så hadde han hoppet over på balkongen
til Sophia og dem.
Han var på et relativt sjeldent besøk hos meg, for å ta et par øl.
(Han var noen gang tom for drikkevarer, så han fikk en gang noe
Rimi-vin, som jeg hadde stående, som var
julegave fra Rimi, til alle Rimi-medarbeidere, julen 1996 eller 97 kanskje.
For jeg drakk vanligvis øl, så Rimi-vinen ble bare stående.
Men men).
Så Ove hadde med 4-5 flasker hjemmelaget vin, på noen rare
‘sylteflasker’ som ble stående i barskapet en
stund, som tak for Rimi-vinen.
Den hjemmelagde vinen, den tok jeg med til Nevlunghavn, på tante Ellen
fra Sveits sin 50-årsdag, som kanskje
var sommeren 2001, eller noe.
Men den drakk halvbroren min, Axel Thomassen, som er kokk på resturant
Oskar Bråten på Thorshov opp.
Så jeg drakk øl som vanlig.
Men da hadde kusina mi, dattra til Ellen, som var skuespillerinne i
Berlin, hun hadde noen tyske venner, som
bodde i telt i hagen til bestemora mi i Nevlunghavn.
Så de bare gikk bort til meg og spurte om de kunne få øl.
Så da måtte jeg nesten si ok, siden de kjente kusina mi.
Men da fikk jeg en flaske Martini av hu, tilbake seinere, siden dem
tigde øl kanskje.
Samme det.
Men men.
Fetteren min, Ove, han ble hos Sophia og dem, i en halvtime kanskje.
Så hoppa han over balkongen igjen, eller om han ringte på døra.
Han virka litt oppskaket.
Han prøvde å lokke meg til å gjøre det samme.
‘Det sitter en dritfin negerdame der inne’, sa han.
Man kan si mye rart om Sophia.
Og hun er slett ikke stygg.
Men ‘dritfin’ er kanskje å ta i litt.
Så jeg tror det her kan ha vært noe lure-lokking, fra fetter Ove, for
å lure meg i stry da.
Men jeg ville ikke gå inn der, hos Sophia og han ‘balkong-hopperen’,
som tippa var der.
Men jeg tok opp dette, med butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud.
Jeg tror det var enten på Rimi julebordet, på Månefisken, heter det
vel, ved Akerselva,
julen 1999.
Ellers så var det på Rimi-butikksjeftur, med distriktet til Per Øyvind
Fjellhøy, (som gikk
under kallenavnet PØF, som han ble kallt av alle i Rimi omtrent, og
som sikkerhetssjef
Boye sa hadde en frynsete bakgrunn i Rimi, en gang jeg stod ved siden
av de to da
prata sammen).
Men men.
Jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da, høsten 2000,
og den butikken
var i samme distrikt, som Rimi Skullerud, hvor Sophia var butikksjef.
Så jeg og Sophia var naboer, vegg i vegg, og kolleger i samme distriktet.
Men jeg likte ikke å ha Rimi på fritida.
Da ville jeg ha litt fri fra Rimi.
Så jeg hadde ingen kjente i Rimi-bygget, som jeg kjente privat.
Nei, det ble for nærme.
Så jeg hadde det som en hovedregel, at jeg holdt meg litt for meg selv
der, sånn at jeg
fikk ihvertfall beholde litt pause fra Rimi på fritida.
Så jeg var aldri på besøk hos hun Sophia, f.eks., selv om hun var
naboen min der,
i 4 år, eller noe, kanskje.
Og jeg var aldri på besøk hos noen andre i bygget heller, faktisk,
selv om jeg bodde der
fra 1996 til 2004.
Så jeg forsøkte å beholde litt privatliv fra Rimi da, så derfor var
jeg litt ‘usosial’ ovenfor
naboene mine der.
Så sånn var det.
Men Ove ødela litt av det systemet, da han tok den balkong-hoppinga
si, i 1999, eller
når det kan ha vært.
Jeg tror det var på rafting-turen med PØF, til Dagali, eller hva det
het, vi kjørte buss opp
Numedalen.
Da prata jeg med Sophia, og spurte henne hva typen hennes gjorde, da
han hoppa over på
min balkong, og fortalte at det var nesten sånn at jeg henta fram
AG-en fra HV, i bestyrtelsen,
eller hva man skal kalle det.
Da ble Sophia bekymret, og sa at (et navn) ble gæern, eller noe, hvis
han så våpen, så det
måtte jeg ikke gjøre.
Så jeg lurte på hvor tøff han karen var, siden den som hadde
maskingevær måtte være forsiktig.
Var han noe slags mafia-kriminell, eller noe, jeg husker at jeg lurte
på det her, om han var noe
slags gangster.
At han måtte ha vært noe sånt.
Men han var også veldig norsk, eller fra Østlandet, vil jeg si.
Så han var ikke sånn typisk gjengmedlem fra Oslo, som ofte var utlendinger vel.
Og jeg syntes at Sophia oppførte seg mer norsk, enn som en utenlandsk dame.
Jeg tror ikke hun Sophia var muslim, f.eks., hun var vel norsk, virka
det som for meg, selv om
hun var mørk da.
Det var gratis øl og sprit og røyk på den rafting-turen til PØF.
Han hadde leid hytte til oss butikksjefene, med boblebad og badstu osv.
Så jeg hadde det artig og festa og drakk og spiste god mat og drakk øl
i boblebadet sammen
med butikksjef Renate fra Rimi Ryen, og noen andre Rimi butikksjefer da.
Så det var artig tur.
Raftingen var artig og, det var sånn at man våkna opp litt.
Selv om butikksjef Irene, som var med, uten at jeg husker hvor hun jobba da.
Hun gikk i sjokk, og turte ikke å sitte på med rafting-flåta.
Så hun var litt spesiell da, husker jeg.
Så hun bare vassa i land på en rar måte.
Men men.
PØF, Fjellhøy, han kommanderte Sophia og ei annen dame, ei som var
butikksjef på Rimi Oppsal,
tror jeg det var, til å bli med han i boblebadet.
Og det reagerte jeg på.
Men jeg hadde ingen jeg stolte på oppover i Rimi-systemet, så jeg har
ikke tatt det opp.
Men jeg har kontaktet ICA AB og sånn nå, for å prøve å ta opp
problemene, men han svenske
Adm. Dir-en i ICA AB, han har ikke kontaktet meg tilbake etter at jeg
har sendt e-poster og
purringer.
Så det var et sex-press overtramp, vil jeg si, sånn det virka for meg,
at Fjellhøy kommanderte
Sophia og hun fra Oppsal opp i boblebadet sammen med han selv.
Mens vi andre drakk, lørdag kveld, var det vel.
Hun fra Oppsal var skjelven etter raftingen, husker jeg, og ville ha
røyk av meg, husker jeg da,
men vi gikk jo i våtdrakt, så det hadde jeg ikke.
Men men.
Altså, han Fjellhøy, han sa Boye at hadde en frynsete Rimi-bakgrunn.
Likevel var han distriksjef.
Han ble kallt PØF.
Så han var det kanskje noe spesielt med, siden han ikke ble kallt Fjellhøy.
Han var jo sjefen min, så jeg husker at han hadde ustelte negler, som
var gule og uklipte.
Det reagerte jeg på, fra en leder høyt oppe i Rimi systemet i Oslo, husker jeg.
Men men.
Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en måned eller to
etter rafting-turen.
Da sa PØF, at jeg skulle drive Rimi Kalbakken som Rimi Nylænde.
Det hadde ‘vi’ (distriktsjefene og regionsjefene trodde jeg) ønske om, sa PØF.
Men, det viste seg, etter at jeg hadde slitt på Kalbakken, i kanskje
tre måneder.
Da viste det seg, etter mye problemer, siden jeg drev Kalbakken på
samme måte som Nylænde,
slik PØF hadde sagt.
Da viste det seg, at distriktsjefen på Kalbakken, Anne Neteland, hun
visste ikke om det som PØF
hadde sagt.
Hun klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Og det var jo det motsatte av hva PØF hadde bedt meg gjøre.
PØF sa driv Kalbakken som Nylænde, flere ganger, og at det var viktig.
Men Neteland klagde på det samme, i møte, 2-3 måneder seinere.
Hun sa at jeg var dårlig på å nullstille meg, siden jeg da drev
Kalbakken på samme måte som Nylænde da.
Jeg hadde jo ikke engang prøvd å nullstille meg.
Jeg trodde Neteland visste det, at PØF hadde bedt meg drive Kalbakken
på samme måte som Rimi Nylænde.
Men det kom som et sjokk på meg, at det visste ikke Neteland, tydeligvis.
Så der og da bestemte jeg meg for å slutte i Rimi, det var for mye
råttenhet oppover i systemet.
Men men.
Det skar seg fra omtrent dag 1, mellom meg og Neteland, siden hun ikke
hadde møte med meg om lønnen,
siden jeg begynte i en dobbelt så stor butikk, så ville hun ha meg på
260.000 i lønn, enda Kenneth, han jeg
tok over etter, på Kalbakken, han hadde hatt 300.000, etter færre år i
firma og han var også yngre enn meg,
og jeg hadde glimrende resultater fra Nylænde, i år 2000.
Så sånn var det.
Så jeg ville ut av hennes distrikt, for hun gikk jeg dårlig med pga.
dette og annet.
Men jeg prøvde å ta opp problemene, med at PØF fikk meg inn i en
felle, sånn som jeg så det, med at jeg
fikk beskjed om å drive Kalbakken som Nylænde, fra PØF, uten at han
hadde klarert det med Neteland,
som ikke hadde noe møte med meg, om lønn og slikt, før jeg begynte på
Kalbakken, så hun ga ingen
instrukser.
Så derfor forholdt jeg meg til PØF sine instrukser.
Men men.
Jeg prøvde å ta dette opp med Rimi driftsdirektør, som var innom Rimi
Kalbakken, før 17. mai helgen,
år 2001, men han ville ikke høre om problemene.
Han sa at jeg hadde jo fått en ny butikk, Rimi Langhus, så jeg burde
være fornøyd med det.
Anne Katrine Skodvin, distriksjef Rimi Langhus, ville heller ikke
snakke om de problemene, med den
fellen og det, som jeg så det, på Rimi Kalbakken, da jeg ville prate
med henne om det, høsten 2001.
Så jeg ble litt oppgitt over Rimi, og jeg bestemte meg for å slutte,
og begynte å studere heltid, fra
høsten 2002.
Bachelor informasjonteknologi, ved HiO, i Oslo.
Men, leien for Rimi leiligheten, den lå under markedstakst.
Og jeg var sliten etter problemer fra Rimi Kalbakken, og mye jobbing
på Langhus og, så jeg ville ha
et sted for meg selv.
Jeg var litt nede, så jeg ville ikke bo i bofelleskap, for jeg trengte
noe tid for meg selv, for å komme
meg igjen, for det ble som en krig, mellom meg og de andre på Rimi
Kalbakken, i over et halvt år
vel, pga. det at jeg prøvde å drive Kalbakken som Rimi Nylænde ble
drevet, som PØF la stor vekt
på at ‘de’ ville jeg skulle gjøre, mens distriksjefen der, Neteland,
ikke var med på det.
Så jeg fikk problemer med assistentene og de ansatte, på Kalbakken,
som ikke likte det at jeg
skulle drive Kalbakken på en ny måte.
Og Neteland, støttet meg ikke, for hun visste ikke om det som PØF
hadde beordret meg, må jeg
vel kalle det, virket det som for meg.
Så sånn var det.
Men jeg fortsatte som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av
studier på HiO ingeniørutdanningen.
For å beholde leiligheten min, i W. Thr. gt., før jeg fikk meg en
bedre jobb, etter endt utdannelse.
I desember 2003, så overhørte jeg, på jobb, på Rimi Bjørndal, som
låseansvarlig, at jeg var forfulgt
av noe ‘mafian’.
Så jeg sluttet på Bjørndal da, for jeg trodde det var noe med noen
muslimske kolleger antagelig,
på Bjørndal.
Men jeg fortsatte å jobbe som låseansvarlig, en dag i uka, på Rimi
Langhus, som jeg hadde startet
med, året før, for å betale husleia da.
Men høsten 2004, så dro jeg for å studere på University of Sunderland,
siden jeg ville bort fra det
her ‘mafian’-greiene, som jeg ikke skjønte noe av hva var, eller hvem
var, eller hvorfor jeg hadde
fått etter meg.
Men der fikk jeg problemer med studielånet og lånekassa.
Så jeg endte etterhvert opp på gården til hun som var sammen med
onkelen min, Martin Ribsskog,
da, våren og sommeren 2005.
Men derfra ble jeg jaget, av noen jeg hørte sa skulle skyte meg, på
bursdagen min 25. juli 2005.
Så dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.
Her, så har jeg jobbet for Microsoft sin skandinaviske
produkt-aktivering, hvor det også har virket
å være noe ‘mafian’ eller ‘mob’, i firmaet, Bertelsmann Arvato, og jeg
har en arbeidssak mot dem:
Jeg vet ikke hva det ‘mafian’-greiene er.
Men, kan det være noe rundt hun Sophia?
Han typen hennes, eller hva han var, som stod som en skygge på
balkongen min, i 1998, eller når det var.
Han var så tøff, så han kan godt ha vært noe ‘mafian’.
Det samme med PØF, han var det så mye lureri og felle-laging rundt, og
kommandering av butikksjef-damer
opp i boblebadet med, så han kan også ha vært noe ‘mafian’, ville jeg
tro, uten at det virker for usannsynlig.
Så har fetteren min, på en eller annen måte, kanskje gjennom familien,
havnet i klørna på denne ‘mafian’.
Derfor tuller han med meg på Facebook nå.
Og faren min driver med telefonsjikane.
Og fetteren min prøvde jo å lokke meg over til Sophia og dem, ved å
kalle henne en ‘dritfin negerdame’.
Hun er helt fin og sånn.
Men hun er litt sånn mutt kanskje, noen ganger, hun er ikke helt sånn
kjempelivat og full av impulsive
handlinger.
Så hun kan godt forsåvidt være under noe ‘mafian’-kontroll, for alt hva jeg vet.
Kan det være dette nettverket som er denne ‘mafian’, som jeg har
overhørt at jeg er forfulgt av?
Og at dette også kan være forbundet med Rimi-Hagen eventuellt, som
sendte meg et brev med hull i,
og en Rimi metallkulepenn, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi
Langhus, i 2001, da vi vant en konkurranse
for Rimi-butikker, som het Rimi Gullårer.
Jeg lurer ihvertfall på om det kan være noe sånt som foregår.
Så dere får se på dette hvis dere har sjangsen, for det kan jo være at
folk i familien min og andre,
blir holdt under kontroll av de her ‘mafian’-folka, selv om jeg ikke
er så nære familien min, etter å
vokst opp mye alene, for de plasserte meg i en leilighet for meg selv,
da jeg var ni år.
Uansett, så blir jo jeg etterfulgt av noe ‘mafian’, ettersom jeg
skjønner, jeg ble jo forsøkt drept,
på gården til Grethe Ingebrigtsen, som nå er eksdama til Martin
Ribsskog, onkeln min, men
de var samboere da, våren og sommeren 2005.
Så her kan dere kanskje etterforske, hvis det er mulig.
Så får jeg håpe at dere har muligheten til å gjøre det, og beklager
hvis jeg har vært i overkant
krass, ved tidligere kontakt med dere, men jeg har vært under litt
press her, må jeg vel si,
men jeg beklager det uansett!
Så håper jeg dere har muligheten til å se på dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)
Nå fikk jeg flashback til 90-tallet.
Søstra mi har jo vært inne i det somaliske miljøet i Oslo, må man vel si, siden begynnelsen av 90-tallet, da hun bodde på Grunerløkka sammen med Siv og Monica fra Røyken vel.
Så ble hun sammen med en somalisk kar ved navn Keyton da, som hun seinere fikk en sønn med.
Men de slo opp mens hun gikk gravid vel, og søstra mi Pia flytta til Ungbo-leilighet på Sofienberg.
Så en dag jeg var på besøk der, så dro Pia meg med i Sofienberg-parken, for å møte masse pene somaliske damer, som hun sa, husker jeg.
Det var en sommer på 90-tallet det her.
Kanskje sommeren 1995 eller 96(?)
Hvem vet.
Men jeg gikk i en kiosk, eller innvandrerbutikk, like ved parken, og kjøpte en is med hvit sjokolade, kom jeg på.
(For jeg og Christell og Tom-Ivar fra Bergeråsen, vi pleide å være på kjøpesenteret CC, i Drammen, på lørdagene, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet, da vi var sånn 10-11 år og sånn, før søstra mi flytta til Berger.
Det var fordi at mora til Christell, Haldis, (som var dama til faren min), og også mora til Tom-Ivar og dem, jobba på el-butikken, på CC.
Og da gikk vi rundt hele lørdagen og så i butikkene, og leika, på CC da.
Og da husker jeg at Tom-Ivar og dem viste meg at dem hadde hvit sjokolade, på CC Matsenter.
Og det hadde ikke vi sett før, så det husker jeg var nesten en sensasjon.
For all sjokoladen vi hadde sett, var jo sjokolade-farget da, og ikke hvit, så det syntes vi var spesielt, husker jeg, at dem hadde hvit sjokolade, på CC Matsenter.
Og dem sa vel at den sjokoladen var god osv., Tom-Ivar og broren hans Tore vel, fra Nord-Norge.
Så da fikk jeg dilla på sånn sjokolade da.
Så sånn var det).
Og da forsvant de somaliske damene, husker jeg.
Jeg vet ikke hva søstra mi mente med å dra meg med i parken for å møte de somaliske damene, skulle hun ‘hitche’ meg med en av dem, eller hva dreiv søstra mi med?
Hun er vel nesten mer somalisk enn norsk, hun søstra mi, må man kanskje si, siden hun er så inne i det somaliske miljøet, og har masse venninner som er somaliske osv(?)
At søstra mi er nesten mer muslim og somalier enn norsk, selv om hun er norsk, vel født i Drammen og vokst opp i Vestfold, av norske foreldre.
Så her har det skjedd noe med søstra mi, etter at hu flytta til Oslo.
Og min mormor, bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, hun er sur på meg, fordi Pia er ‘somalisk’ da.
Men jeg hadde jo ikke så mye med Pia å gjøre, de første årene hun bodde i Oslo.
Vi var litt uvenner, for hun var ikke så høflig og hyggelig mot meg, de første årene jeg bodde i Oslo, og var på besøk på Sand på Berger, hvor farmora og søstra mi bodde osv. da.
Så mormora mi er helt på jordet der, mener jeg, når hun skylder på meg, for det her.
For søstra mi er jo faren min sin datter, og ikke min datter, jeg er jo en et år eldre storebror, og ikke faren til Pia da.
Men det skjønner visst ikke bestemor Ingeborg.
Men sånn er det vel, alle kan vel ikke skjønne alt.
PS.
Da Pia bodde på Berger, de siste årene, så var hun frik, eller ‘Depeche’, eller ‘Blackis’, som det ble kalt i Drammen.
(Men Pia hadde ikke noe sånn særlig frikete stil, hun hadde vel vanlige klær, men hun hang med frikene da).
Så da Pia flytta til Oslo, sommeren 1991, var det vel, etter at hun var ferdig med almenn, som hun hadde gått på Sande Videregående og på Drammen Gym vel.
Så flytta hun til en leilighet i Gamlebyen, sammen med 3-4 gutter og jenter, fra Røyken, som hun kjente fra ‘frike-miljøet’ i Drammen da.
Dette var mens jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo, som er bofellesskap hvor kommunen leier ut rom, ganske rimelig, til vanlig ungdom.
Så jeg tenkte økonomisk, siden jeg var student, så det var derfor jeg havna i Ungbo-leilighet på Ellingsrudåsen da.
Det året var jeg som sagt student, og jeg jobbet også på OBS Triaden, i kassa, 2-3 dager i uka ved siden av studiene.
Jeg dro noen ganger ned til søstra mi, for å besøke henne, i Gamlebyen.
Men da, så var det en gang, som jeg måtte stå på gangen, i 10-15 minutter, før de i bokollektivet der, ville slippe meg inn.
Så gudene vet hva de drev med.
Pia skyldte meg også 500 kroner.
Og hun skulle betale tilbake de pengene, ved å vaske Ungbo, for meg, når det var min vaskedag.
Så hun fikk 100 kroner fradrag da, i gjelda, for hver vaskedag.
Så det funka greit, selv om jeg ikke tror Pia vaska så nøye, men hun hadde kanskje ikke lært å vaske ordentlig.
Det er mulig.
Mer da.
Jo, året etter.
Det året da Pia ble ‘somalisk’, tror jeg.
Eller skoleåret da.
Det var skoleåret 1992/93.
Og da var jeg i militæret, i Elverum.
Og da hadde Pia, og to Røyken-jenter, Siv og Monica, flytta fra Gamlebyen, og opp til Christies gate, på Øvre Grunerløkka.
Så jeg husker at jeg trava rundt en fredag, i permuniform fra militæret, rundt på Grunerløkka, for å prøve å finne Christies gate da.
Så jeg var hos Pia og dem, i noen helger, når jeg var i militæret.
Jeg var med dem ut på byen og sånn og, et par ganger.
Og da skulle de absolutt på Jollys, de her Røyken-jentene og søstra mi.
Så jeg satt noen helger, som jeg hadde fri fra militæret, da satt jeg på Jollys, sammen med søstra mi og Siv og Monica, og resten var vel utlendinger.
Så det var litt spesielt vel.
Men, han tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, han var også i militæret, det samme året.
Så jeg kunne nesten ikke dra å henge med han og Glenn Hesler og noen andre folk fra Lørenskog, som jeg hadde pleid å henge med, da jeg jobba på OBS Triaden.
Nei, for Øystein var jo i noe marine-greier, lurer jeg på, på Madla, tror jeg, ved Stavanger.
Og han Magne Winnem, han som jeg kjente fra skolen i Drammen.
(Også fra Røyken).
Han var jo nesten gift, på den tida her, så han var det ikke så artig å gå ut å feste med for eksempel.
Han satt mest hjemmer på Nordstrand vel, og så på video, (på min videospiller, som jeg lånte han mens jeg var i militæret), sammen med kona si Elin, som han vel da var forlovet med.
Noe sånt.
Så derfor hadde ikke jeg noen folk å dra å besøke, og prate med, de helgene jeg hadde fri fra militæret.
Så derfor dro jeg å besøkte søstra mi og Siv og Monica, fra Røyken da, noen ganger.
Men jeg var ikke helt meg selv, på den tida her.
For jeg var ganske tynn som ungdom, så i infanteriet var det ganske tøft, og mye som skjedde.
Så man glemte omtrent hvem man var tilslutt.
Og jeg hadde også noen troppsbefal, som hakka en del på meg, av en eller annen grunn.
Så det var ikke sånn at jeg fortalte søstra mi, og Siv og Monica, at dem ikke fikk lov å gå på Jollys, for eksempel.
Neida, dem hadde nok ikke hørt på meg, en sliten ung mann, som ikke hadde noen venner å henge med, eller familie, og som var sliten fra militæret, og som ikke helt skjønte hva som foregikk i Christies gate der.
Så jeg klagde ikke på dem, jeg bare hang med dem, og prøvde å skjønne hva dem dreiv med.
Men dette var nok året som Pia ble ‘somalisk’, mens jeg var i militæret.
Men det var nok ikke så mye jeg kunne gjort med det.
Jeg nevner dette, siden mormoren min, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn, hun klandrer meg for dette, at søstra mi fikk barn med en somalier, Keyton, osv.
Men jeg var jo i militæret.
Og året før, så studerte jeg og jobba ganske fælt.
Jeg hadde litt dårlig råd og sendte et brev til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, om hun kunne hjelpe meg, så jeg slapp å jobbe så mye, mens jeg tok eksamenene.
Men det ville hun ikke.
Hun begynte å prate om at jeg måtte slutte å røyke, (som søstra mi hadde påvirka meg til å begynne med, må jeg vel si).
Men det er jo ikke så lett for en ung person å slutte å røyke midt i eksamensstria og det siste året på høyskole osv., så det så jeg på som nesten umulig.
Det var liksom noe jeg ikke hadde tenkt på engang.
Å slutte å røyke da, det måtte jeg eventuelt ha forberedt meg til, vil jeg si.
For, jeg trodde jeg skulle få mer støtte av familien, når jeg studerte.
Jeg hadde ikke tenkt på det som noe problem.
For det var jo under jappetida osv., som jeg bestemte meg for å gå på privat høyskole da.
(NHI).
Og jeg kjente ikke dette systemet, med høyskoler og universiteter i Oslo, så bra.
Så det ble bare sånn, at jeg begynte på NHI da.
Rådgiver på Gjerdes Videregående, en med krøllete mørkt hår, han ga meg ikke noe informasjon, i møte, som jeg ba om.
Han bare satt der omtrent.
Så det var mye rart.
Men at jeg skal ha skylda for at søstra mi traff Keyton osv., mens jeg var i militæret og sånn, det synes jeg er litt tullete.
Så hun der mormora mi, i Nevlunghavn, Ingeborg, hun er nok litt skrullete, tror jeg, som også han sønnen hennes, Martin Ribsskog, pleier å si.
Noe er det ihvertfall.
Så sånn er det.
PS 2.
Her er det merke som vi hadde på perm-uniformene, da jeg var i militæret, i Elverum:
Det er fra det opplandske regiment, leste jeg på nettet, et regiment som har kjempet mot både svenskene og tyskerne under andre verdenskrig, opp gjennom historien.
Men dette merket var ikke fint nok, å gå med, på uniformen, for Øverland og de andre folka i troppen.
(Jeg mener å huske at det var Øverland som stod i spissen for de som ville at vi skulle gå med Nato-genser til permuniformen).
Så alle i troppen måtte kjøpe NATO-genser, til 200-300 kroner, eller noe vel, for den var så fin å ha på toget og sånn da, skjønte man.
Så sånn var det.
Selv om noen også tok bussen vel.
Men men.
Mer da.
Jo så det må være noe galt, tror jeg, i Oslo og landet, når alle heller vil gå med Nato-genser, enn perm-uniform med Birkebeiner og vel også norsk flagg på.
Men det er mulig det er noe greier jeg ikke skjønte da.
Jeg har så overfølsom hud jeg, husker jeg en lege i Svelvik sa, i 1980, eller noe.
Så jeg reagerer på ull.
Og vi hadde ullgenser, som del av oppakningen da, om vinteren osv.
Men da brukte jeg heller NATO-genseren, husker jeg, istedet for ullgenseren, for jeg klødde så jævlig av den ullen.
Natogenseren, den hadde ikke så grov ull, eller hva man skal kalle det, den klødde ihvertfall mindre, enn ullgenseren, husker jeg.
Jeg havna i infanteriet, med ullgenser og det hele, enda jeg opplyste på sesjon i Drammen i 1988, var det vel, at jeg var allergisk mot ull da, (som man vel må si at jeg var da), siden jeg ikke fiksa sånne stil-longs og sånn, da jeg var 10 år osv.
Men ‘klødde ihjel’ av sånne, og også av ullgensere.
Så sånn var det.
-
Dette er fra ifjor. Jeg publiserte det da, men da klagde hun Linn så mye, så jeg sletta det igjen. Nå har hun gifta seg nå da, så prøver igjen. (N)
Heisann
Linn,Between
Linn
T. Korneliussen
and You5:20pm
Feb 5thhar
du noe kontakt med David og Erik Dahl og dem for tida eller.Bare
lurte.Jeg har ikke hatt så mye kontakt med dem sjæl
må jeg si, det virka som om det var noe som foregikk i Oslo,
med noe mafia-greier, eller noe sånt noe, før jeg dro
til utlandet, så jeg vet ikke om du har hørt noe om det
f.eks.?Mvh.
Erik
Today
at 2:56pmhei,nei
jeg har ikke snakka med Erik siden vi jobba sammen, og David snakka
jeg sist med i 2001 eller 2002…Han hadde en fest en gang når
vi var sammen der d var noen fra A-gjengen eller B-gjengen…tror
jeg. Abba het han ene…Linn
Today
at 3:04pmHei,
var
det den festen på Bjørndal, hos David og Roger vel, når
du hadde egentlig flytta til Bergen eller noe?Jeg viste at de
folka var noe kriminelle osv., men jeg visste ikke at dem var i
A-gjengen eller B-gjengen.Jeg husker David sa at vi måtte
oppføre vårs ordentlig der, og de folka på festen
begynte å si sånn at, dem sjekker opp dama di osv., til
David, når jeg og Erik Dahl prata med deg, så det var vel
litt ampert der da.Jeg dro til byen husker jeg, dere ble vel
igjen og festa.Men men samme det.
Jeg har hatt noe
problemer med noe mafia greier i Oslo, overhørte jeg på
Bjørndal i 2003 bl.a., og jeg mistenker at David kan ha vært
involvert, på den måten at han skulle hjelpe de folka å
få tak i meg da.Men jeg vet jo ikke sikkert hva som
foregikk da, men David begynte plutselig å ringe mange rare
telefoner til meg, i desember 2003, og skulle ha meg med i en bil
nede ved Gunerius bl.a., samme dagen, var det vel, som jeg overhørte
at jeg var forfulgt av ‘mafian’ da, som dem sa.Og seinere så
skulle David absolutt møtte meg, når han skulle plukke
opp en julegave til Melina, var det vel han sa.Og også
en fest en fredag, i februar eller mars eller noe, som han ringte og
skulle ha meg med på, synes jeg hørtes litt rar ut.Men
men, det er sånn det er.Det er jo mye som har
skjedd.Jeg fikk en e-post av David for en del uker siden, men
jeg har ikke svart, men jeg får se hva som skjer.Det
var vel kanskje en del som foregikk i Oslo, på den tiden vi
jobba på Rimi Nylænde og, men jeg var vel ganske stressa
rundt den tida, så jeg fikk vel ikke med meg alt som
skjedde.Men nå får jeg se om jeg får gjort
noe jobb her.Jeg har sent e-post til SMK osv., så det
blir spennede å se om dem får ut fingeren, eller hva man
skal kalle det, i forbindelse med å si hva som foregår
osv.Så det blir spennende å se, skal jeg se om
jeg finner link:Today
at 3:22pmd
var en fest hos mora t David. David Toska var på en fest også,
men jeg husker ikke hvor vi var…Alt skjedde i høsten 1999 og
våren 2000.David ble mer og mer voldelig og han var jo sykelig
sjalu, så jeg orka ikke mer.Han trua med å drepe meg når
jeg flytta, men han mente d nok ikke.Men han va ustabil og hadde nok
problemer med masse rart.
Håper alt ordner
seg for deg.
LinnToday
at 3:28pmOk,
jeg trodde det var noe lureri her jeg, så klarte å legge
de forrige postene på bloggen.Det var kanskje ikke så
smart det, men nå er det vel litt sent, så nå tar
jeg med alle de her postene på bloggen jeg.Selv om det
kanskje ikke var så smart, men vi får se hva som
skjer.Kanskje myndigheten osv. får ut
fingeren. -
StatCounter: Noen i Oslo søker på ‘erik ribsskog: mafian har gitt opp, du kan dra hjem til norge.’, på Google. (In Norwegian)
PS.
Å jasså, hvem er du da, som vet om sånne her ting?
Det er forresten ikke bare bare for meg, å dra tilbake til Norge.
Jeg skulle nok ha skjønt mer om hva som foregår/har foregått, enn å få en rar melding over Google, som jeg snapper opp på tracking-cookie programmet, som er på bloggen min.
Men min situasjon er også sånn, at jeg leide leilighet av Rimi, i Oslo, de siste åtte årene jeg bodde i Norge.
Jeg jobba som låseansvarlig, på to Rimi-butikker, mens jeg gikk på HiO ingeniørutdanningen, og tok en bachelor-grad i informasjonsteknologi, som jeg var beregnet å bli ferdig med, våren 2005.
Dette var før finanskrisen osv., og mens arbeidsmarkedet var på topp, i Norge og Oslo.
Så da ville jeg nok fått en ganske fet jobb, siden jeg også har mange års erfaring innen ledelse.
Men, jeg overhørte jo, (som du også er inne på), i 2003, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så derfor dro jeg til utlandet, til Sunderland, hvor det ble krøll, med HiO og Lånekassa, så jeg fikk aldri den bachelor-graden.
Men men.
Hvis jeg hadde fått den bachelor-graden, i 2005, så ville jeg nok fått en så bra lønnet jobb, at jeg kunne leiet en fin leilighet, eller jeg ville nok også fått lån, og kunne kjøpt meg leilighet.
Men, sånn gikk det jo ikke.
Så nå sitter jeg i Liverpool, arbeidsledig, og uten noen penger.
Så det er ikke bare bare for meg, å dra tilbake til Norge.
Og selv om det hadde vært det, så skulle jeg nå gjerne likt å visst mer om hva det her ‘mafian’-greiene gikk ut på da.
Så jeg kan liksom ikke bare basere livet mitt på en anonym melding sendt meg over Google, til StatCounter tracking-cookie programmet på bloggen min.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
