johncons

Stikkord: Oslo

  • More from the LiveLeak website

    in the USA i think most guys wouldnt be bothered by it unless he is a woosy – the girls might get a schlong or two swung at them though cause there’s always one real idiot in the group isnt there
    Posted 1 hour ago by “Beinrich_Bimmler” (R)

    Quote | Flag Comment (0)
    Delete Comment?

    Ok,

    if this has happened, at the T�yenbadet, in Oslo, that the female washing staff had been washing the all age mens changing room and showers within the opening hours, or at a primary school in Norway, then it would have been a scandal in Norway.

    But I guess you are thinking about a private gym, you probably don’t have public gyms in the USA, do you?

    In Norway, I think people tend to think that public places should be decent.

    It’s like when you go to the library, you don’t expect that the cleaning woman is going to wash the urinal during the opening hours there, or how is this in the USA, have you got public libraries there?

    Posted 20 mins ago by “johncons” (R)

    Quote | Flag Comment (0)
    Delete Comment?

    PS.

    I was at Detroit Airport, in 2005.

    And there weren’t any Norwegian (My first language) immigration/holiday-forms, and there weren’t any forms in English.

    But then they had a immigration-employee there, that you reminded me of now.

    He screamed at me across the hall, ‘sprechen sie Deutch’.

    He screamed at me, if I spoke German.

    (Since the flight was from Franfurt, ant the Lufthansa-employee didn’t give me a form, aboard the fligth).

    Norway was occupied by nazi-Germany, during WWII, so I didn’t like being screamed at in German, so I screamed back ‘nicht sehr gut’, since the only German I know, I’ve picked up from holidays etc, since my aunt used to live in Switzerland.

    So I don’t think the situation is that good in America any longer, since you can’t afford to print forms in other languages than French and German and Spanish.

    But anyway, I was sent back to Europe by the Immigration-police, (who spoke American-English, and not German), so I don’t think I’ll go back anyway, and risk that this will happen again.

    So it isn’t really a problem for me with the forms.

    Your picture just reminded me of the airport immigration-control staff.

    But that’s how it is sometimes I guess, that one get’s flashbacks like this.

    I suspect it is like that.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    http://www.liveleak.com/view?i=be7_1234064706&c=1#comments

  • More from the LiveLeak-site

    Quoted comment by Fat_Bastard: Come to Japan where there are often women cleaners in the male bathrooms….There are also sometimes male cleaners in the female bathrooms….And only the foreigners are bothered by it!

    If this had happened in Oslo, where I’m from, I think it would have been a scandal.

    Because this, Lifestyles, is a Council-run gym, and there aren’t only men, but also boys, I think or tenagers, who work out there.

    And also one of the female cleaners, who was cleaning the mens changing-room there, on one occation, (when I just turned in the door to the changing-room, and showered at home), she looked pretty young, I seem to remember, she might have been under 18.

    So this I think would have been a scandal at a Council-run gym or swiming-pool in Oslo, which also has eg. Council-run swimming-pools.

    It would be a bit like the teacher going into the pupils shower at school, I think, I think it would have been a scandal, in Oslo, if the Council there hadn’t thought about this problem when they made the cleaning rota.

    http://www.liveleak.com/view?i=be7_1234064706&c=1#comments

  • Mer om kusina mi Heidi. (In Norwegian).

    Mer om kusina mi Heidi. (In Norwegian).

    Nå kikka jeg på Facebook, og da dukka det opp bilder, fra kusina mi Heidi sin Facebook-side.

    Og da kom jeg på, at jeg skreiv jo til henne, om den gangen jeg besøkte henne og broren hennes, fetter Ove, i leiligheten til faren deres, Runar, som de vel bodde sammen i, i Gamlebyen, rundt 1997, eller noe, kanskje:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/heisann-heidi-3.html

    En gang jeg besøkte dem i Gamlebyen.

    Så var Heidi litt full kanskje, og dansa ganske heftig pardans, med broren sin, Ove.

    Hun sa også flere ganger, om seg selv, at hun var en ‘bimbo’.

    Og hun begynte også å mobbe meg, fordi jeg oppførte meg ganske stille, antagelig.

    Jeg ble litt sjokka av den her oppførselen deres.

    At de dansa så kraftfullt, som et forelska par, vil jeg si, til Gypsy Kings.

    Og at Heidi flere ganger, sa, men hun oppførte seg sånn kokett da, eller noe, som Marylin Monroe omtrent, og gliste og sa om seg selv, at hun var en bimbo.

    Og hun begynte også å mobbe meg.

    Og spurte om jeg hadde hatt noen venninner noen gang.

    Jeg begynte å tenke på, om jeg hadde hatt noen damer som venner.

    Og det vil jeg si, at jeg hadde, første året jeg bodde i Oslo.

    Da var det ei jente, som bodde på Grønland, som het Lill, fra Svelvik.

    Med mørkt, oppsatt hår, som bodde oppe på Ebbestad, eller noe.

    Et av de byggefeltene i Svelvik da, ikke nede i byen.

    Og hun var venninne av søstra mi og Cecilie Hyde.

    Og de hadde bodd hos meg, det siste halve året, som jeg bodde på Bergeråsen.

    Selv om Cecilie også var hos bestemora si i Svelvik, hvor hun egentlig bodde.

    Men de var veldig mye hos meg da.

    Men Pia, søstra mi, forklarte ikke hvorfor hu ikke ville bo hos Haldis og faren og Christell lengre.

    Og jeg, jeg synes det var ensomt å bo aleine i Leirfaret, så jeg sa det var greit.

    Det var vel faren min som bestemte til slutt uansett, siden det var hans leilighet.

    Han som eide leiligheten, selv om han bare var der i 5 minutter, eller noe, hver dag, om morgenene mandag til fredag.

    Og seinere så slutta han vel å være der i det hele tatt.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så da ble jeg vant til å ha sånne litt festegale ungjenter, i 17-18 årsalderen rundt meg, omtrent døgnet rundt.

    Noen ganger så skulle dem absolutt ligge i vannsenga, sammen med meg.

    Og da lå jeg på den ene sida, Cecilie i midten, og søstra mi på den andre sida da.

    Men vi lå ikke nakne, eller noe, da.

    Men en gang så husker jeg, at jeg og Cecilie, vi begynte å nesten rote i søvne.

    Så det husker jeg fra halvsøvne, at vi dreiv og tulla litt, med klær på, i den senga der.

    At vi holdt på litt i søvne, men vi hadde jo klær på, så det skjedde egentlig ikke noe.

    Men jeg var ikke vant til å ha dame og sånn, så jeg husker jeg syntes at det var nesten som sex, fordi det var liksom som at vi prøvde å ha sex, med klær på, i søvne da.

    Jeg var ihvertfall i søvne, og det tror jeg Cecilie var og.

    Så det var litt rart.

    Men jeg vet ikke hvorfor dem skulle være i senga mi og, men jeg sa det var greit, siden hun Cecilie lå i midten da.

    Pia hadde bare min gamle seng, en enkeltseng, på mitt gamle rom, hvor frysern til Haldis vel også stod.

    Med noe umerka kjøtt oppi osv.

    Så det var vel ikke så hyggelig for dem, å ligge i den lille senga.

    Det var ikke plass til to der, vil jeg si.

    Jeg og hun Nina Monsen lå der, en måneds tid før søstra mi flytta inn.

    Men vi lå mer oppå hverandre, enn ved siden av hverandre, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    (Nå tar jeg med om alt her, siden det er liksom litt av poenget med bloggen, å prøve å finne ut hva som har foregått, siden jeg ikke får rettighetene mine osv.

    Så da får jeg unnskylde hvis det blir litt grisete osv., men det er ikke egentlig meningen, å skrive det grisete, men det er fordi jeg prøver å forklare ganske nøye hva som har foregått, så da får det bare bli at jeg tar med om sånne ting og).

    Så sånn er det.

    Så søstra mi, Pia, hun lå altså oppi samme senga som jeg og hun Nina Monsen dreiv og tulla i.

    Jeg veit ikke om hun visste det.

    Men men.

    Jeg veit ikke om hun bytta sengetøy heller, men man kan ikke vite alt.

    Men men.

    Og jeg hadde så mye å gjøre det skoleåret der, med skole i Drammen, som var nesten en time med bussen hver vei, jobb i Drammen, russetid, kjøretimer, osv, osv.

    Så jeg bare sa det var greit at dem bodde der.

    Og jeg sa det var greit at dem også sov i den store vannsenga, på det gamle rommet til fattern.

    Som han aldri brukte, og som jeg tok over, fra jeg var 11 år omtrent.

    For jeg flytta skrivebords-plata, som stod der frysern til Haldis seinere ble plassert, fra det første rommet mitt, og inn på rommet til faren min, så jeg regna egentlig begge de rommene som mine, siden jeg bodde aleine i det huset.

    Men en gang fikk jeg kjeft av Haldis.

    Hun var der en av de veldig få gangene, hun og faren min.

    Så dreiv jeg og fettern min Tommy, og leika inne på rommet til faren min.

    Noe sånn skyte-greier og sånn.

    Jeg var vel 11 år, eller noe.

    Og vi skulle liksom skyte hverandre og ligge i dekning og sånn da.

    Det høres litt barnslig ut, men det var ikke så mye å finne på, på 80-tallet, så man måtte bare prøve å finne på noe.

    Og da sa faren min noe greier, så da gikk jeg inn på det rommet, hvor jeg sov om natta da, som vannsenga stod på.

    Og da smelte jeg med døra, for jeg var forbanna på grunn av noe.

    Og da sa Haldis, at det var feil, av meg, som 11-åring, for hun hadde skjønt det hvis jeg hadde smelt med døra, til mitt eget rom.

    Men jeg hadde jo da egentlig tatt over rommet til faren min.

    Og jeg og Tommy leika jo der.

    Og Haldis viste jo veldig godt, at faren min bodde nede hos henne.

    Haldis var kanskje i huset i Leirfaret, maks en gang i året, eller noe, og da kanskje bare i et minutt, i fylla, eller noe, for å klage på meg, med noe.

    Så sånn var det.

    Så Haldis har nok litt problemer med tankegangen sin, for jeg vil si at begge de rommene var mine.

    Siden jeg sov på det største soverommet, gjorde lekser der, og hadde tinga mine og datamaskinen min der.

    Så sånn var det.

    Og plakater og sånn da.

    Men men.

    Men jeg behandla hun Lill fra Svelvik, sånn som jeg behandla hun Cecilie.

    Jeg behandla hun Cecilie omtrent som søstra mi omtrent, siden begge bodde hos meg.

    Jeg prøvde ikke å sjekke henne opp, og sånn, men lot dem være i fred.

    Og lot dem rappe deo av meg, og sånn, som dem gjorde, dem rappa Boss-deo, som jeg hadde kjøpt på danskebåten, da jeg og Magne Winnem, var i Danmark, det skoleåret da, sammen med noen andre folk fra Røyken og Drammen.

    Og da sa Magne at han var Boss, så han kjøpte Boss.

    Så tenkte jeg, at da fikk jeg være Boss jeg og, så da kjøpte jeg sånn svart Boss-deo, og ikke Lagerfeldt, som jeg husker var populær blant de mest sossete folka i klassen, fra Sande, hvor jeg gikk på skole året før.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og hun Lill, fra Svelvik, hun kjente jeg gjennom søstra mi og Cecilie.

    Og hun hadde også gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande Videregående.

    Og jeg hadde sett henne, på Fremad en gang.

    Et ‘lokale’ i Selvik, mellom Berger og Sande.

    Hvor stesøstra mi, Christell, hadde lokka meg med, noen ganger, det skoleåret, for så å forsvinne, da vi kom dit.

    Hm.

    Men da dansa jeg en gang, på dansegulvet der, og da kræsja jeg med hun Lill da.

    Og seinere så fortalte hun meg, da begge vi bodde i Oslo, at det favoritt sjekketrikset hennes, å kræsje inni folk hun prøvde å bli kjent med.

    Så selv om jeg var upopulær, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Siden jeg ble mobba osv.

    Så begynte jeg å få litt draget på damene, det siste et eller to årene, som jeg bodde der.

    Etter at jeg kom i puberteten osv., som jeg var veldig treig å komme i.

    Men da jeg endelig kom i puberteten jeg og, som 17 åring da, treig som jeg var.

    Da, som 18-åring, så husker jeg ihvertfall, at hun Lill, hun kræsja inni meg, på Fremad der.

    Så da prøvde nok hun å sjekke opp meg, eller bli kjent med meg da.

    Så det var ikke sånn, at alle syntes jeg var en nerd og mobbeoffer, hele tiden, mens jeg bodde på Bergeråsen.

    Jeg begynte å få litt drag på damene, fra jeg var 18 ca.

    I Brighton, og på danskebåten og på Fremad og Samhold og med hun Nina Monsen og sånn da.

    Og det husker jeg at jeg syntes var veldig artig, for jeg hadde vært så upopulær, i klassen, på ungdomsskolen, så det var nok stunder, når jeg tenkte, at jeg kom til å bli upopulær, og aldri få meg noe dame, eller noe, resten av livet.

    Men det snudde altså litt, da jeg ble sånn 17-18.

    Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, må jeg nesten si at jeg var ganske populær blant damene.

    Da var det nesten sånn, at jeg ikke kunne gå ut en helg, uten å begynne å rote med en eller annen dame.

    Enten det var på Fremad, Samhold, danskebåten eller på russefester i Oslo osv., på Rockefeller, hvor jeg også traff en dame, selv om hun kanskje ikke var så fin, men det var ihvertfall en dame, det husker jeg.

    Det var det døgnet jeg skulle få ølkork i russelua, så jeg skulle drikke en kasse øl.

    Og jeg hadde 8 øl igjen, til dagen etter.

    Men da var jeg så fyllesyk, så jeg må innrømme, at det stoppå vel på 18-20 øl, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men da skulle kusina mi Heidi, ha det til, at jeg var mer eller mindre homo da, siden jeg hadde behandla hu Lill, omtrent som om hun var søstra mi da, eller som om hun var ei venninne av søstra mi, og bekjent fra Svelvik da, som var nesten som et sted med Berger.

    Alle i Berger viste hvem folka i Svelvik var, for alle fra Berger måtte gå på Svelvik Ungdomsskole da.

    Og folk fra Berger festa i Svelvik, på samfunnshuset der, natt til 17. mai og også under Svelvikdagene, og ellers.

    Så sånn var det.

    Så da behandla jeg hun Lill, omtrent som om hun var søstra mi, eller ei venninne da, for å bruke det ordet, da jeg var sånn 19 år da.

    For hun var liksom i gjengen til søstra mi og venninnene hennes da.

    Så da ble det litt sånn spesielt med de damene, som søstra mi kjente.

    Og damer fra Berger og Svelvik generelt.

    Jeg oppførte meg nok mer rolig ovenfor dem, enn damer jeg traff på diskoteker i Oslo for eksempel, som jeg aldri hadde sett før.

    Så da svarte jeg til Heidi da, at jeg hadde liksom kjent ei dame som var som ei venninne da, for å bruke det ordet.

    Siden jeg ikke kjente så mange folk i Oslo, så syntes jeg det var greit å henge med henne, og venninna hennes, Pia, som var adopert fra Korea.

    Og behandle dem som venner, istedet for å prøve å sjekke dem hele tida.

    Selv om jeg prøvde å sjekke hun Pia fra Korea, en gang, husker jeg, i fylla.

    Men men.

    Men da var det hun som begynte å flørte da, så hun var litt ‘luremus’, husker jeg at jeg syntes.

    Men men.

    For da kjente jeg ikke så mange i Oslo, så jeg ville heller ha de damene som venner da.

    For da kunne jeg dra å besøke de da.

    Og de hadde sånn alternativ musikksmak osv., og hørte på the Cure og Clash og Morrisey og the Smiths osv.

    Så jeg dro innom dem noen ganger, for å høre på noe kul musikk, og var med på fester der noen ganger og sånn da.

    Så jeg kjente dem som Svelvik-folk da, som bodde i Oslo.

    Og ikke som damer da, mer som Svelvik-folk, og venninner av søstra mi og Cecilie da.

    Men da mente hun kusina mi Heidi, at da var jeg homo da, siden jeg hadde kjent noen damer mer som venner, enn som damer jeg prøvde å sjekke opp da.

    Da jeg var sånn 19-20 år, det første året jeg bodde i Oslo.

    Så da husker jeg, at jeg ikke likte hu kusina mi Heidi så bra lenger.

    Jeg syntes hun var litt spydig og uhøflig.

    Og det kom jeg på nå, da jeg så på noen bilder som hun hadde lasta opp, fra Australia osv., siden hun er på sånn jorden rundt reise, med han karen hun er gift med, Steinar, drosjesjåfør fra Moss.

    Så det er kanskje litt rart at drosjesjåfører kan dra på et års jorden rundt reise, kan man kanskje tro.

    Men han har vel fått permisjon fra drosjefirmaet i Moss da.

    Det får man regne med.

    Men jeg bare kom på om det her nå, så da tenkte jeg at jeg kunne jo skrive om det på bloggen, mens jeg huska det.

    Så sånn er det.

    Så hun kusina mi, hu har forandra seg, i forhold til sånn jeg huska hun var, på 80-tallet, da vi var mye hos farmora vår, på Sand.

    Siden jeg bodde på Berger, like ved, og familien hennes, fra Vestby og seinere Son, de var også mye hos Ågot, på Sand, siden mora i familien, Inger, fra Galleberg, tror jeg, i Sande, hun er Jehovas Vitner.

    Så Ågot måtte stelle istand mye til jul osv.

    Og noen ganger, så måtte Ågot dra til Son, og hjelpe Inger i huset.

    Så Ågot var nesten som en slave noen ganger, kunne det kanskje virke som.

    Hun var veldig flink til husarbeid, og holdt huset på Sand strøkent alltid.

    Så hun brukte mye tid og krefter på husarbeid og baking av brød og å lage mange slag julekaker og julemat og lefser og kransekaker og sju slag, og alt mulig da.

    Også måtte hun hjelpe Inger og Runar, i tillegg da.

    Så hun hadde nok nok å gjøre.

    Så noen ganger, så måtte Ågot på vilehjem, eller hva det heter igjen, og noen ganger på høyfjellshotell.

    Aleine.

    Og en gang dro hun til Syden aleine, husker jeg, og da var Øivind, farfaren min, igjen på Sand.

    Så de var nok ikke så nærme og sånn, så det var nok en del problemer der, som også Ågot sa, da Øivind døde, at han hadde ikke vært noe snill mot henne, som hun sa.

    Så sånn var det.

    Ågot var på sånn hvilehjem, for husmødre, på 70-tallet, husker jeg de fortalte.

    Men jeg husker ikke hva det heter igjen.

    Det var et spesielt navn.

    Men Ågot var også på høyfjellshotell og sånn.

    En gang sammen med Pia, tror jeg, om sommeren.

    Så det var ikke så dyrt da.

    På sånne skisteder og sånn.

    Men men.

    Men Heidi var vel ganske grei og sånn, som kusine, på 70 og 80-tallet, mener jeg å huske.

    Hun var ikke sånn som Christell f.eks., at hun var litt sånn bortskjemt og var noe slags primadonna nesten.

    Neida, Heidi var mer sånn jordnær og sånn vel.

    Hun var kanskje litt kuet, av broren sin Ove.

    Og faren hennes, Runar, han kunne være ganske streng og sinna, husker jeg.

    Faren min sa også det, at ungene til Runar, dem var så nervøse.

    Og det var nok fordi Runar var så streng.

    Så farmora mi, Ågot, hun var nok greiere mot meg, enn mot dem.

    Hvis det var noe mat, som jeg ikke spiste, for jeg var ganske bortskjemt.

    Så sa hu bare, at vi gir det til ungene til Runar.

    Så jeg ble nok ganske snobbete, av å være hos Ågot hver dag, og ganske bortskjemt.

    For der var det så reint og ordentlig.

    Og Ågot lagde middag til meg hver dag.

    Og jeg husker jeg reagerte, da Heidi brukte håndkleet, på kjøkkenet, til å tørke seg rundt kjeften med.

    For det skulle bare brukes til å tørke henna med.

    Og da holdt bestemor Ågot med meg.

    Så da fikk Heidi kjeft, hvis ikke det var Ove, for å tørke seg meg håndkleet som hang på kjøkkenet rundt kjeften da.

    For jeg var ganske vant til at ting var siviliserte og sånn da.

    Mens jeg tror nok de ungene til Runar, som Ove og Heide osv.

    De var nok litt mer kuet og sånn.

    Runar oppførte seg nok mer som en streng sjef, vil jeg si, mot dem da.

    Ihvertfall mot Ove og Heidi, som jeg kjente best, siden dem var eldst da.

    Jeg var jo et par år eldre enn Ove, og fire-fem år eldre enn Heidi, ser jeg på Facebook-sida hennes nå.

    Men da vi vokste opp, så var det liksom jeg og søstra mi, vi var Erik og Pia, ungene til faren min Arne Mogan Olsen.

    Så har faren min to brødre.

    Håkon som var gift med Tone, og de bodde på Bergeråsen, og de hadde to barn, Lene og Tommy.

    Også var det Ove og Heidi.

    Så det var Erik og Pia, Ove og Heidi og Lene og Tommy.

    Og faren min, og brødrene hans, dem var ganske mye og grilla og sånn sammen, og var mye i huset til Ågot og Øivind på Sand da, i ferier osv.

    Så derfor var jeg og søstra mi, vi var ofte i kontakt med Ove og Heidi, og Lene og Tommy, under oppveksten, selv og jeg søstra mi bodde hos mora vår i Larvik.

    For de gangene vi var hos faren vår, så var vi nesten alltid i huset til Ågot, og bodde der.

    Og da var jo det i ferier.

    Og da kom Lene og Tommy dit ofte, siden de bodde på Bergeråsen like ved.

    Og Runar og dem, dem var veldig ofte hos Ågot og Øivind i ferier osv.

    Kanskje siden Inger var i Jehovas Vitner.

    Så vi var nesten som en søskengjeng noen ganger, jeg og søstra mi og Lene og Tommy og Ove og Heidi.

    Vi leika veldig mye, i og utafor huset til Ågot og Øivind da.

    Det var nesten som at vi bodde der og.

    Vi kunne oppføre oss der, som om det var hjemme da.

    For Ågot, og også Øivind vel, de tålte mye fra oss barnebarna.

    Vi var som hjemme der omtrent.

    Og Ågot var nesten som en reservemor, vil jeg si, veldig flink med oss barnebarna.

    Hun var mer som mora mi nesten, enn moren min, Karen Ribsskog var, vil jeg si.

    Men men.

    Så vil var en gjeng omtrent vi søskenbarna.

    Og jeg var nesten som en sjef da, eller leder, siden jeg var eldst.

    Så vi spilte fotball og hadde en sånn klubb som het Olsenbanden osv., som jeg fant på, siden vi het Olsen osv.

    Men men.

    Og jeg synes det var artig å leike med Ove og Heidi og Tommy osv.

    For søstra mi, hun var ofte litt mutt.

    Og ikke så artig å leike med alltid.

    Men Ove og Tommy kunne jo spille fotball og sånn.

    Og Heidi var kanskje også med noen ganger.

    Og hun var mer sånn munter da, enn søstra mi kanskje, noen ganger.

    Men men.

    Så hun var kanskje enklere å omgås.

    Men det var da vi var unger og sånn da, og var i huset til Ågot.

    Men etterhvert, så var jeg mest på Bergeråsen, når jeg begynte å vokse opp osv.

    Så den siste halvdelen av 80-tallet, og den første halvdelen av 90-tallet, da så jeg nok ikke hun Heidi så ofte nei.

    Omtrent aldri omtrent.

    Så jeg fikk litt sjokk, da jeg så hvordan hun var, den gangen på 90-tallet.

    Om det var i 96 kanskje, i Gamlebyen der.

    Da hun dansa sånn skikkelig avansert pardans, omtrent, det så nesten ut som om det kunne ha vært noe konkurransedansing, eller noe, med broren sin Ove, til Gypsy Kings, husker jeg.

    De begynte pluteselig å ha noe danse-show, mens vi satt og prata og drakk da.

    Men men.

    Og så forklarte hu flere ganger, at hu var en ‘bimbo’ da, som hu sa.

    Og så skulle hu Heidi søren meg ha det til, at jeg var homo og, siden jeg hadde kjent noen jenter fra Svelvik, som jeg behandla mer som venner av søstra mi og damer fra Svelvik da, nabostedet, (alle på Berger og Svelvik, de vet hvem hverandre er omtrent), enn som sjekkeobjekter eller horer da, og da var jeg altså homo da, skjønte jeg på Heidi.

    Så det var litt sårende, husker jeg, å se på hvordan hun Heidi oppførte seg, på den festen, eller sammenkomsten da, hjemme hos Ove og Heidi, i Gamlebyen da, rundt 1996 da.

    Så det var litt sørgelig, husker jeg.

    Så man kan lure på hva som foregikk med hun Heidi fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.

    Men jeg hadde som sagt ikke så mye med familien min å gjøre på den tida her.

    For faren min lot meg jo bo aleine på Bergeråsen, og han solgte jo det huset, i 1989.

    Og farmora mi, på Sand, hu ble jo mer og mer senil.

    Og det gjorde meg litt deppa, når hu kalte meg for Runar, for eksempel, og sånne ting da.

    Så jeg var ikke så ofte der lenger heller.

    Så da mista jeg jo kontakten med den sida av familien da.

    Så jeg veit ikke helt hva som foregikk, med hu kusina mi Heidi, på de åra, siden hu blei så uhøflig og så lite ordentlig, (eller bimbo-aktig som hun kalte det selv), eller hva man skal kalle det, som hun vel blei.

    Men det kan man kanskje lure på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Her er det noen tullebukker i Oslo, som tullesøker, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Her er det noen tullebukker i Oslo, som tullesøker, på Google. (In Norwegian).

    PS.

    Her er det noen som sier, at det er lov å tulle, når jeg sjekker søk slik.

    Jo, det må man vel si at det er.

    Det er vel ikke noen lov som sier at det ikke er lov å tulle, når man søker på Google, det er det selvfølgelig ikke.

    Og disse StatCounter-postene, de er mest ment som en slags ‘gimmic’, på bloggen.

    Det er lett å få inspirasjon, til å skrive om hva som har skjedd i gamle dager osv., når man ser hva folk søker på, på Google da.

    For da er folk tydeligvis opptatt av disse temaene da.

    Og noen er kanskje seriøse enn andre, det er mulig.

    Men jeg skal kanskje gjøre det litt enklere å kommentere på bloggen.

    Sånn at man ikke må ha Blogger-konto, men også kan være anonym.

    Det skal jeg se om jeg får ordna.

    Så jeg synes det er bra hvis folk er seriøse, og prøver å forklare hva som foregår i Norge, for jeg får jo ikke rettighetene mine der, så det er tydelig at noe er galt da.

    Og det er jo egentlig hovedtemaet, på denne bloggen, ‘hva er galt i Norge’.

    Så hvis noen ikke tuller, så er det kjempefint.

    Men men, vi får se.

    Noen sier at jeg giftet meg med Christell i 2004, men det er ikke sant dessverre.

    Jeg har aldri vært gift med noen.

    Og hun Christell gifta seg med en svenske, Mathias fra Stockholm, ifjor.

    Han driver et hagefirma, i Stockholm, hvis jeg har forstått det riktig.

    Og kjører grønn BMW, mener jeg å huske, fra jeg kjørte opp til bryllupet til broren til Christell, Jan Snoghøj, (eller Snoghoj som han kaller seg på Facebook), på Geilo, i år 2000, var det vel

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, noen sier at jeg har vært tigger i Oslo.

    Men det er ikke riktig dessverre.

    Jeg har alltid jobba, mens jeg har bodd i Oslo, bortsett fra det første året, men da fikk jeg studielån, for da studerte jeg på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

    Og jeg var mye på byen, på torsdagskvelder og i helgene, og også på hverdager, for jeg måtte bytte buss, ved Oslo City, for å komme meg til skolen, fra Abildsø.

    Og der jeg bodde, så tålte ikke kona, i etasjen over, matlukt, så jeg spiste på Burger King og Maliks og sånn.

    Så jeg ble ganske ofte utsatt for tiggere.

    Så jeg lærte at jeg bare måtte overse de.

    For det er så mange tiggere i Oslo.

    (I Drammen, (hvor jeg gikk på skole året før jeg flytta til Oslo), der var det ingen tiggere, som jeg kan huske ihvertfall.

    Så det var en stor overgang for meg, å flytte til Oslo, med tiggere, sprøytenarkomane, innvandrergjenger og alkoholikere omtrent overalt, må jeg si).

    Så sånn var det.

    Jeg, var jo fra et lite sted, Bergeråsen.

    Og der var det sånn, at hvis man gjorde noe galt, så viste nok farmora mi det, før middagstid, dagen etter, omtrent.

    For det var et nettverk av såkalte ‘sladrekjærringer’ da, som opererte, på det stedet.

    Så jeg var vant til det, at jeg alltid måtte tenke meg om, før jeg gjorde noe.

    En gang dro jeg og Christell og Gry Stenberg og Tom-Ivar i klassen, til Svelvik.

    Og da måtte Tom-Ivar låne penger av Christell og Gry og søstra mi.

    Og da fikk jeg høre det av farmora mi dagen etter, at det var helt fælt, så jeg fikk kjeft for det.

    For da hadde det sitti ei ‘sladrekjærring’ på bussen da.

    Så sånn var det.

    Men, jeg var litt fæl til å rappe i butikker.

    I Larvik og Oslo og sånn.

    For jeg hadde ganske mye innestengte aggresjoner og sånn, siden jeg måtte bo aleine og sånn, på Bergeråsen.

    Så jeg rappa ting i matbutikker og bokhandlere og sånn, og skøyt fugler med luftgevær, for å avreagere på at jeg ble mobbet og måtte bo alene og sånn da.

    Men, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå er jeg såpass gammel, så nå må jeg slutte med sånn stjæling, og sånn.

    Så da slutta jeg med det, og jeg slutta omtrent helt med å snike på trikken osv., da jeg var sånn 20 år.

    Så etter det, så har jeg prøvd å oppføre meg voksent.

    Så tigging, det var omtrent det siste jeg ville ha funnet på å gjøre, da jeg bodde i Oslo.

    Jeg kunne nesten ikke gå ut på byen, uten å treffe tidligere matvareforretning-kolleger, fra OBS eller Rimi.

    Så jeg måtte alltid tenkte på hvordan jeg oppførte, og ikke bli for full og sånn, spesielt etter at jeg begynte som butikksjef.

    Så det var litt døvt, husker jeg, jeg husker jeg savnet sånn det var, det første året jeg bodde i Oslo, at jeg ikke kjente noen i byen.

    Det var en fordel, syntes jeg, hvis jeg gikk på byen for å prøve å treffe damer f.eks.

    Etterhvert, så turte jeg nesten ikke gå på byen for å sjekke damer, for det var så flaut hvis jeg ble ferska av kolleger i Rimi osv.

    Så derfor prøvde jeg ofte å få med broren min på byen, for da syntes jeg ikke det var så flaut, hvis jeg var på byen sammen med han, for det var liksom greit å gå på byen sammen med broren sin, tenkte jeg da.

    Men han saboterte meg litt, hvis jeg prøvde å sjekke damer, så det var heller ikke noen suksessfull løsning.

    Så sånn var det.

    Men det kan være at noen sier at Erik, broren til Axel, tigger i Oslo.

    Det kan være.

    For Axel har også en stebror, som heter Erik Ancona Holter, tror jeg.

    Men det er altså ikke meg.

    Han er et par år eldre enn meg, og han har jeg sett tigge i Karl Johan.

    Det er den yngste sønnen til Mette, ste-moren til Axel.

    Men han kjenner ikke jeg så bra.

    Og jeg er altså ikke Erik Ancona Holter, jeg er Erik Ribsskog.

    Og jeg kjente ikke halvbroren min Axel, så bra, før jeg flytta til Oslo.

    Jeg bodde jo hos mora mi, i Larvik, da han ble født, i 1978.

    Men jeg flytta til faren min, i Svelvik, i 1979.

    Så jeg traff omtrent bare Axel, i ferier osv., før jeg leide et rom hos dem, Arne (faren til Axel), Mette og Axel, på Furuset, i skoleåret 1990/91, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog.

    Men selv om sønnen til Mette, som er stemoren til Axel, men ikke i familie med meg.

    Selv om han, Erik Anonca Holter, tigger i Karl Johan, så betyr ikke det at jeg har gjort det.

    Det har jeg nemlig aldri gjort.

    Jeg har aldri tigget der, eller noen andre steder.

    Det ville vært under min verdighet, for å si det sånn.

    Og jeg har heller aldri vært blakk.

    Jeg passer på, at lønninga rekker, fra en lønningsdag, til neste, så det aldri vært aktuelt, for å si det sånn.

    Men jeg har ikke bare sett Erik Ancona Holter tiggende i Karl Johan.

    (Jeg ga han til og med en tier).

    Neida, jeg har også sett søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, tiggende i Karl Johan.

    Det var i bursdagen til Magne Winnem, da han bodde i en Rimi-leilighet, ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    Det var året før jeg dro i militæret, mener jeg å huske.

    Altså skoleåret før jeg dro i militæret.

    Jeg tenkte i skoleår da, siden jeg studerte, og førstegangstjenesten min fulgte også skoleåret, fra juli 1992, til juni 1993.

    Så sånn var det.

    Så det her var nok i januar 1992.

    Da var det bursdagfest hos Magne Winnem, i Nylænde, på Lambertseter.

    Det var meg, og Tim Jonassen og Andre Willassen, fra skolen i Drammen.

    Gjerde videregående, 3. året.

    Vi var russ sammen da.

    Også var det en fra Oslo Unge Høyre, en litt snobbete/sossete kar, som Magne kjente, for han var en del på Unge Høyre-møter osv.

    Også var det en distriktsjef, eller noe, fra Rimi.

    Pluss Magnes da ganske nye dame, Elin Winnem, heter hun nå, fra et sted like ved Kongsvinger der, som heter.

    Hm., noe på S.

    Samme det.

    De hadde vel nettopp flyttet sammen, mener jeg å huske, og flyttet like etter til en større leilighet i General Ruges vei, eller noe, på Nordstrand, var det vel.

    Men men.

    Så tok vi t-banen ned til byen da.

    Søstra mi hadde da bodd i Oslo, to år mindre enn meg.

    For hun flytta også til Oslo etter videregående.

    Men ikke for å studere.

    Neida, hun skulle bo i kollektiv, sammen med noen jenter og gutter fra Røyken, i Gamlebyen.

    Og farmora vår, Ågot, hadde sagt at hu var sliten av Pia.

    Så jeg syntes det var greit.

    For hu fikk visst ikke lov å bo hos Haldis og dem heller, etter den aborten hun hadde, eller hva det var.

    Eller om det var søstra mi som ville flytte.

    Så jeg skjønte det sånn, at søstra mi hadde ikke så mange andre steder å bo.

    Så sånn var det.

    Så søstra mi flytta altså til Oslo, sommeren 1991.

    Og dette her var ca. et halvt år seinere da.

    Jeg pleide å dra å besøke søstra mi, i kolletivet, i Gamlebyen.

    Men en gang jeg dro dit, så var de så rare.

    Jeg måtte stå på gangen der, i 10-15 minutter.

    Jeg ringte på.

    Så sa de, Pia det er broren din.

    Også skjønte jeg at de gjorde noe, også måtte jeg vente i 10-15 minutter, til de var ferdig med noe greier da.

    Og ingen forklarte noe om det.

    Så det var litt rart.

    Så om det var noe narkotia-orgie de hadde,

    (for hun Monica, eller Monika, Lyngstad, som også bodde der, hun viste meg seinere en vekt hun hadde, som hun brukte når hun solgte hasj.

    Og da de flytta fra Christies gate, i 1993, så viste de meg også en vannpipe, som de hadde lagd av en 2.5 liters saftflaske vel, som de hadde dryppet stearin på osv.).

    Så det kunne ha vært noe hasj-greier.

    Hvis det ikke var noe slags sex-orgie, eller noe, som de hadde da.

    Hva vet jeg.

    Men det ble litt rart da.

    Etter den episoden der, så dro jeg ikke så ofte, å besøkte søstra mi der nede, i kollektivet til de Røyken-folka, i Gamlebyen, for jeg følte meg litt uønsket da.

    Og jeg hadde også studier på datahøyskole og butikkjobb på OBS Triaden, å passe på.

    Men på bursdagen til Magne, så møtte jeg og resten av bursdagsselskapet, som skulle ut på byen for å feire bursdagen til Magne da.

    Vi møtte Pia, og Glenn tror jeg, en lyshåret gutt fra Røyken, som tagg i Karl Johan.

    Og da ga jeg han gutten fra Røyken noen mynter da.

    Pia var aggresiv, og ‘slavedrev’, han Glenn, eller hva han het.

    Så hun hadde en streng og truende tone, som jeg husker det, overfor han gutten fra Røyken.

    Som jeg overhørte at hun Monica Lyngstad sa, at også hadde måttet begynne å selge platesamlingen sin, for å få penger.

    Så det virket nesten om at Pia kontrollerte han lyshårede gutten fra Røyken.

    Så om Pia var Illuminati-sjefen hans(?)

    Kan det ha vært sånn.

    Hun hadde ikke så fin tone mot meg heller.

    Og de andre folka i selskapet, de bare sa ‘fy faen’, eller noe sånt, og forsvant vekk.

    Men jeg tenkte jo først at dette var bare noe fylle-tulling, fra Pia og han kollektiv-samboeren hennes, fra Røyken.

    Men de andre i følget, de reagerte sånn at de bare forsvant, fort som fy.

    Og ingen ville vente på meg, sa Elin Winnem seinere.

    Bare Magne, og ikke Tim og ikke Andre og ikke unge-høyre lederen eller Rimi-distriktsjefen.

    Ingen av de andre brydde seg om meg, men de ville gå til et annet sted, uten å vente på meg da.

    Så kanskje de skjønte mer, av hva som foregikk, rundt den tigginga til søstra mi, og han gutten fra Røyken, enn jeg gjorde.

    Det er mulig.

    Så sånn er det.

    Så stebroren til halv-broren min Axel, Erik Ancona Holter, eller Erik Holter, eller Erik Ancona, eller hva han heter.

    Han har tigget i Oslo.

    Og søstra mi har vært noe slags slavedriver for en gutt fra Røyken, i 18-19 års alderen, som har tigget i Oslo.

    Men jeg har altså aldri tigget i Oslo, eller vært fristet til å gjøre noe sånt.

    Sånt tullball, har jeg nok alltid holdt meg for god til.

    Det er kanskje fordi, at jeg var så mye hos farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på Sand, under oppveksten.

    Mens søstra mi, hun var mest i huset til Haldis, og nesten aldri borte hos Ågot, før hun flyttet dit som 17-18 årig.

    Så jeg har nok fått en mye mer gammeldags oppdragelse.

    Eller jeg var jo ganske selvstendig, da jeg flytta til Berger, som niåring.

    Jeg var vant til å handle for mora mi, i hele Larvik, etter at broren min, Axel, ble født, i 1978.

    Så, jeg var ganske selvstendig og voksen for alderen, vil jeg si.

    Men jeg fikk jo mye innflytelse fra farmora mi da.

    At hun sa hva som var rett og galt og sånn da, og vi prata om alt mulig da, for jeg spiste jo middag der på Sand, etter skolen osv.

    Så da prata vi om tilstanden i familien osv. da.

    Og om ting som skjedde på skolen noen ganger osv.

    Selv om jeg holdt mesteparten av de problemene for meg selv, for jeg syntes det var dumt å bry andre med de tulleproblemene der.

    Så sånn var det.

    Men da fikk nok jeg en mye mer gammeldags oppdragelse, eller oppvekst da, enn søstra min, som vel gjorde som hun ville kanskje, i huset til Haldis, uten at noen fortalte henne, at det var litt galt og det var litt mindre galt og sånn da.

    Så derfor tenker jeg nok mer sånn, at det er galt å tigge i Karl Johan, enn det søstra mi gjør.

    Eller om jeg bare tenker sånn automatisk, jeg tenker nå ihvertfall på sånne ting.

    Men jeg skjønner det hvis noen vet hvem halvbroren min Axel er.

    Og bare har hørt noen rykter, om at jeg ikke får rettighetene mine, av politiet i Oslo da.

    Så har de hørt at en som heter Erik Ancona, og er stebroren til Axel, er en litt rabagast, som har vært omtrent i miljøet på plata der vel, ihvertfall ikke langt unna, tror jeg.

    Også har de trodd at jeg, halv-broren til Axel, også med navn Erik, var han andre Erik, når de hørte at jeg ble tulla med av politiet, som bare brukte meg som ‘target guy’, rundt halve Europa.

    Jeg skjønner jo at folk kan ta feil sånn.

    Men jeg har altså jobbet, fra 1990 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og så flyttet til Sunderland.

    1990: Norsk Hagetidend, Oslo.
    1990-1992: OBS Triaden, Lørenskog.
    1992-2004: Rimi Munkelia, Nylænde, Bjørndal, Kalbakken og Langhus.

    (Og jeg jobba også en del på andre Rimi-er, som Karlsrud osv).

    Så jeg har altså ikke tigget i Oslo dessverre.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om mat i England. (In Norwegian).

    Mer om mat i England. (In Norwegian).




    Siden de fleste av dem som leser på bloggen er norske, så tenkte jeg at jeg kunne skrive litt mer om maten i England.

    Bare i tilfelle det var noen som var interessert i hvordan mat dem har i utlandet osv.

    Dem har sånn ost, som heter ‘laughing cow’, som er ganske praktisk for sånne som bor aleine, sånn som meg.

    Man får 16 pakker ost, i en boks, til et pund kanskje, hvis det er tilbud.

    Ellers så har de lignende merker, til et pund, på matbutikker som Iceland osv., hvis jeg husker riktig.

    Og en sånn pakke, den varer til fire brødskiver egentlig.

    Så da får man pålegg til 16 ganger 4 brødskiver.

    Det vil si til 64 brødskiver, for et pund ca., som er ti kroner omtrent da.

    Det blir 10 kroner delt på 64.

    Det blir 1000 øre delt på 64.

    Kanskje Google fikser det.

    1000 / 64 = 15,62500

    http://www.google.no/search?hl=no&q=1000/64&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

    15 øre pr brødskive.

    Det er ikke så dyrt.

    Men det er litt kjedelig pålegg da.

    Men det er greit en gang iblant.

    Hvis man har sure oppstøt i magen f.eks., som jeg ikke synes er digg.

    Hvis man har drukket for mye cola eller juice f.eks.

    Da fikser den osten der magen litt, virker det som.

    Og den varer i et halvt år.

    Hvis jeg kjøper vanlig ost, så spiser jeg kanskje en brøkdel av pakka, så går osten ut på dato.

    Men den laughing cow-osten, den holder til i juni.

    Så hvis jeg kjøper en sånn boks, så går jeg ikke tom for pålegg på et halvt år liksom.

    Så kan man ha brød i fryseren da.

    Og hvis man da har en brødrister, så går man aldri tom for brød eller pålegg omtrent.

    Det var ganske smart.

    Men men.

    Selv om jeg knuste den brødristeren jeg hadde her, med øks, i et raserianfall, som jeg hadde ifjor sommer vel.

    Men men.

    (Før jeg ble kødda med av myndighetene, så hadde jeg aldri raserianfall, men nå hender det at jeg får det noen ganger.

    Så sånn er det).

    Hva skulle jeg si.

    Jo, da jeg bodde i Oslo, så var jeg ofte nedfor og sånn, og bodde i en knøtt liten hybelleilighet, på St. Hanshaugen, i W. Thr. gt.

    Det var kjøkken og stue og soverom i ett.

    Så jeg var omtrent som en hamster der, kan man kanskje si.

    Så jeg gikk ofte og kjøpte mat og sånn da, for jeg ble rastløs av å sitte i den lille leiligheten.

    Så da gikk det mye penger til mat og godteri og snacks osv., da jeg bodde i Oslo.

    Men da var jeg også ofte sliten og stressa fra Rimi-jobbinga, så det kan være derfor at jeg fikk sånne godte-kick og spise-kick ganske ofte.

    Det er mulig.

    Her i Liverpool, så vil jeg tippe at jeg har ihvertfall et tre ganger så stort bur, med eget soverom, egen stue og eget kjøkken.

    Så jeg flyr ikke så ofte på veggene her.

    Så sånn er det.

    Det eneste som mangler er om jeg kanskje skulle hatt en hunn-hamster her og, så hadde det nesten blitt som å leve i frihet.

    Men det spørrs om jeg får lov til det av myndighetene.

    Vi får se.

    Men her, så bruker jeg altså ikke så mye penger på mat.

    Her kan jeg kanskje leve på et pund om dagen, mens i Oslo brukte jeg kanskje 100 kroner dagen.

    Så sånn er det.

    Men så er jo også prisene på mat mye lavere i England.

    Men jeg får se om jeg får orden på noe budsjett osv. igjen, for jeg skeier ut noen ganger her og.

    Men vi får se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dem har forresten sånn ost i Norge og, kom jeg på nå.

    Men det er sånn med mange forskjellige smaker.

    Hva heter den osten igjen da.

    Mora mi pleide å kjøpe den, på 70-tallet.

    Hm.

    Hun var jo i England, som au-pair, på slutten av 60-tallet.

    Og det merka man.

    For hun spiste veldig mye engelske greier, egentlig.

    Alt var engelsk nesten.

    Appelsinmarmelade, te, engelsk konfekt-godteri, tja.

    Det var mer og, men jeg kommer ikke på alt men.

    Hva var det for noe mer hun pleide å spise da.

    Kaffe hadde hun visst fått dilla på etter farmora mi, på Sand.

    Så hun må ha bodd der en stund og.

    Hm.

    Det hadde vært artig å visst hvor i England det var, som muttern var au-pair, nå som jeg bor i Storbritannia selv.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Så sånn er det.

  • Er det politiet som er som en mafia? (In Norwegian).

    Jeg lurer litt på, om det kan være politiet som driver å tuller med meg.

    For eksempel hvis jeg går til printer-butikken, for å fikse scanneren, så kontakter politiet printer-butikken, og ber de ødelegge alt-i-ett printeren min.

    Og at det er det som foregår over hele linja, og at det er derfor ingen gir meg rettighetene mine.

    Så sier sikkert noen, at nei Erik, dette er noe du innbiller deg, politiet gjør ikke slik.

    Men grunnen til at jeg lurer på om det kan være sånn.

    Det var fordi at da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter i Oslo, i 1998 til 2000.

    Da ble vi utsatt for en ransbølge, jeg tror det var høsten 1999.

    Og da ble jeg bedt om å møte på Grønland politistasjon, i Oslo, for å prøve å identifisere raneren.

    Dette var på fridagen min, husker jeg.

    Men jeg tok vel bussen, eller gikk ned til politistasjonen da, for jeg var ikke så vant til å kjøre nedi der.

    Men men.

    Det som skjedde, var at politi-etterforskeren.

    Han holdt tommelen på et bilde.

    Han knep bildet, må man vel si, mellom trerammen til boksen med bildene og tommelen sin.

    I den boksen var det jo hundrevis av bilder, av lyshårede ranere i 30-årene, var det vel.

    Og jeg så jo han raneren, ganske nærme.

    Men da var jo han raneren veldig intens, han løp forbi meg, på et par meters avstand.

    Men noen sa at han hadde kniv, så jeg prøvde ikke å stoppe han, da han løp ut av butikken med pengene.

    Jeg stod ved inngangen der, så jeg kunne ha stoppet han hvis jeg ville.

    For vi byttet frysedisker i butikken den dagen.

    Og han som var ansvarlig for å ta ut vinduene, for å få inn de nye, store frysediskene.

    Han klagde og maste, og gjorde meg stressa.

    Og han fortalte meg om ranet.

    Og han sa at han hadde kniv, hvis det ikke var en annen.

    Så jeg bare stod der og observerte raneren.

    Som vi hadde lært på ranskurs.

    Det var vel ikke verdt å få en kniv i magen for 2.000 av kronene til Rimi-Hagen, for å si det sånn, som han sikkert var forsikra for.

    Det var ihvertfall sånn vi hadde lært det på ranskurs.

    Men da så jo han så intens ut, i utrykket, han raneren.

    Og det bildet, som han politi-etterforskeren på Grønland.

    Det bildet som han knep mellom tommelen og ramma på bildeboksen.

    Mens han smånikka med hue mot det bildet han knep fast da.

    Han som var på det bildet.

    Det kunne sikkert ha vært raneren.

    Men han så så daff ut i utrykket på bildet.

    Mens raneren i butikken, han var full av liv i utrykket og så skikkelig våken ut i øya, i motsetning til på bildet da.

    Så jeg kunne ikke si at det var han, eller ikke.

    Det kunne sikkert ha vært han som politimannen knep fast bildet til.

    Men jeg, jeg likte ikke den metoden til politi-etterforskeren på Grønland.

    Enten skal man finne bildet i boksen selv, eller så finner man ikke bildet i boksen.

    Det skal ikke være sånn at politiet skal knipe et bildet og nikke mot det, og få en til å si, ‘ja, han var det’, liksom på en lureri-aktig måte.

    Nei, det likte ikke jeg.

    Han så så våken ut, han raneren, at de eneste jeg kunne se som han ligna på.

    Det var noen nynazister, eller skinheads da.

    Men jeg skjønte jo at han ikke var det egentlig.

    Fordi han så like våken ut, under ranet, som nynazistene på politibildene da.

    Så jeg skjønte at det var feil.

    Men jeg forklarte at de ligna mest da, fra sånn jeg huska raneren.

    Men jeg skjønte at det ble dumt selv, for han var jo ikke nynazist, eller han så jo ikke ut som en typisk nynazist da, han raneren, selv om han hadde kort hår.

    Men men.

    Han var bare kortklipt liksom, ikke ‘stylet’ som nynazistene på bildet var.

    Men men.

    Så her gjorde politi-etterforskeren på Grønland noe mafia-aktig, mener jeg.

    Er det sånn, at etter dette, så ville politiet ha tak i meg og?

    Og nå bruker de samme metoder mot meg, som de brukte mot han raneren da?

    Kan han raneren ha vært en som ble tullet med av politiet, og som måtte rane butikker for å få penger i det hele tatt?

    Hva vet jeg.

    Men det jeg vet, det er at han politimannen på Grønland, høsten 1999, etter det første ranet på Rimi Nylænde da.

    Han gjorde noe mafia-aktig, da han knep det bildet mot bilde-esken og nikka mot det, mener jeg.

    Det er ikke sånn det er ment å være.

    Det tørr jeg si.

    Hun dama i kassa, som var fra Rollag, (samme sted som farmora mi, husker jeg).

    En kristen dame, som ikke var vant til sånt som ran osv.

    Så hun ble litt skjelven, spesielt etter at hun også satt i kassa, under enda et ran, noen uker seinere.

    Og da fikk jeg klage fra distriksjefen, i mellomtida, på at vi tapte så mye omsetning, etter det første ranet, fordi vi da stengte butikken.

    Så jeg ga etter fra presset fra distriktsjef Graarud, og stengte da ikke butikken, etter det andre ranet.

    Men det var nok ikke så kult for de i kassa.

    Så det får jeg ta på min kappe, at jeg ga etter for presset, som jeg opplevde det, fra han Jan Grårud da, om at vi ikke burde stenge butikken ved ran, for vi tapte så mye omsetning, som jeg skjønte det.

    Det var nok dumt.

    For noen måneder seinere, da hadde begge de damene i kassa, som var flinke begge to må jeg si.

    Selv om hun mørkhåra klagde litt da, overhørte jeg, da jeg ba henne rydde hyller.

    Noen fortalte meg at hun hadde sagt, at ‘jeg jobber ikke på Rimi for å rydde hyller jeg altså’.

    Så det var visst mye fælere enn å sitte i kassa.

    (Jeg ba henne vel om hun kunne rydde i hyllene nærme kassa, i stille perioder da.

    Men det var visst ikke så aktuelt).

    Men men.

    Hva het hun da.

    Miriam?

    Noe sånt.

    Også hun lyse, som var hos politiet, hun het.

    Hm.

    Hun het vel noe hun og.

    Søren da.

    Ja, det kommer jeg ærlig talt ikke på nå.

    Men jeg tror hun spilte kirkeorgel, eller noe, på fritiden, mener jeg at jeg prata med henne om, en gang jobben var på Peppes for å spise pizza, etter at vi hadde vunnet noe konkurranse, eller noe vel.

    Noe sånt.

    Begge de damene i kassa slutta da, etter at begge hadde vært med på to ran vel.

    For tippekassa var ved siden av kasse 1, så de rana vel både tippekassa og den vanlige kassa samtidig.

    Så jeg begynte å sitte i kassa selv jeg, etter disse ranene, på lørdager, for da var det oftest ran.

    Og jeg tror vi også hadde et tredje ran.

    Så vi fikk masse kamera i butikken.

    Og det var også et ransforsøk som jeg avverget, husker jeg.

    Men men.

    Da de observerte butikken.

    Og jeg bestilte et sånt blålys, fra Checkpoint, eller hva de het igjen, som de satt oppå monitoren til et av kameraene.

    Slik at alle som gikk inn i butikken, de så et blålys, som var koblet til strømmen da, og en monitor.

    For da la de merke til at de ble tatt opp på video da.

    I tilfelle det var derfor de ranet, at de ikke la merke til at vi hadde kamera.

    De i Checkpoint, de var ikke så smarte, for de satt ikke kamera i vindfanget.

    Så da ranerne ranet andre gangen, så gikk de ikke inn i butikken.

    Neida, de gikk bare rett til kassa, (som vel kanskje ikke var så overraskende).

    Og da hadde checkpoint-folka satt opp kameraene på en så dum måte, at de da ikke fikk filmet ranerne.

    Siden ranerne ikke handlet før de ranet.

    Så det var helt idiotisk.

    Så da måtte vi bestille enda et kamera.

    Enda de hadde satt opp en haug av kameraer allerede, etter det første ranet.

    Så det var så mye stress med de rana, så derfor bestilte jeg sånn blålys tilslutt da, for å skremme bort ranerne.

    Og da ble det slutt med ran, en stund.

    Og vi flytta fruktdisken, vi begynte med tipping, og alt mulig rart da.

    Og jeg var fersk butikksjef, det var den første butikken jeg var butikksjef i.

    Og jeg hadde fra starten av, et par skikkelig, eller ganske vrange assistenter.

    Jan-Henrik, som senere ble dørvakt på Onkel Donald, (der hvor Barock var før cirka), og Wenche Berntsen, som var litt stressa fremdeles kanskje, etter et ran som hadde vært de årene jeg jobbe på Rimi Bjørndal, som assistent der, i 96 og 97.

    Og som hadde fått sparken fra Rimi Manglerud, i 95, eller noe, pga. sexpress-krangling med en butikksjef der, som het noe polsk-klingende, mener jeg å huske.

    Hva het han da.

    Jeg lurer på om det var noe lignende av han direktøren til Rimi-Hagen.

    Hm.

    Ruzika?

    Jeg lurer på om han som Wenche Berntsen hadde sex-press krangling med på Rimi Manglerud, i 95, eller noe.

    Om det var en butikksjef som het Ruzika, eller noe.

    Hm.

    Det var ihvertfall et spesielt navn han hadde.

    Så der skjedde det noe altså.

    Om det var Wenche Berntsen som tulla, eller om det var butikksjefen, det skal ikke jeg si.

    Men jeg hadde problem med samarbeidet med hun Wenche.

    Men jeg var nok en ganske streng sjef i Rimi og, på 90-tallet ihvertfall.

    For jeg ble lært opp til å være det, av hun Hilde, som var assisten, på Rimi Nylænde, i 93 og 94.

    Hun la press på meg, for å bli strengere, sånn at ikke hun og butikksjef Elisabeth Falkenberg, skulle bli upopulære, blant medarbeiderne.

    Så jeg var ganske streng butikksjef i mange år i Rimi, etter den lederopplæringa, vil jeg nok tro.

    Så jeg får vel ta noe av de problemene med Wenche Berntsen på min kappe også.

    Selv om hun og Jan-Henrik, de fikk ei dame til å ringe Rimis hovedkontor, for å klage på meg, like etter at jeg ble butikksjef.

    Det fortalte assistent Hilde meg.

    Og da fortalte jeg det til Anne Katrine.

    Som var distriktsjef.

    Så da fikk jeg litt overtaket, taket være at hun Hilde, som var låseansvarlig da, i 98, hun sa fra til meg om det.

    Så hun skylder jeg en tjeneste.

    Så sånn var det.

    Hun var litt skrullete hun litt eldre dama, hun var sånn at hun noen ganger kjørte handlevogna inn i konsulenter og Rimi-arbeidere osv., og jeg hadde egentlig ikke gjort noe galt.

    Men Jan-Henrik og Wenche fikk hun litt eldre ‘skrulla’ til å ringe Rimis hovedkontor for å klage på meg da.

    Jan-Henrik hadde visst gått ned på knærna og bønnfalt henne om å ringe da.

    Jeg visste ikke at jeg var så ille å ha som sjef, men kanskje de bare ville bli kvitt meg, hva vet jeg.

    Hun Monika, som var butikksjef på Rimi Nylænde før meg.

    Hun var alltid bleik, og hadde store ringer under øya.

    Og hu klagde på Rimi-møter, på Jan-Henrik og Wenche.

    Og da overhørte jeg at hun ble spurt av en kollega, om hvordan hun taklet å komme gjennom problemene.

    Hun måtte trene veldig mye, husker jeg at hun svarte.

    Så her var det noe som foregikk, også før mine dager, på Rimi Nylænde.

    Men jeg fikk litt overtaket der da, da det ble avslørt at Wenche og Jan-Henrik hadde tigget hun litt eldre skrulla om å ringe Rimis hovedkontor, for å klage på meg da.

    Så sånn var det.

    Wenche Berntsen, hun fortalte meg også en gang, med en tone som ligner litt på den søstra mi pleier å ha.

    At ‘hun kunden der, hun sier til alle at hun er advokat og sånn, men hun er egentlig ikke det altså’.

    Uten noen foranledning.

    Hun bare fortalte meg det, en gang jeg satt i kassa, under noen pauseavløsning.

    Jeg tror det var da jeg var butikksjef der.

    Og hun dama, må det vært noe rart med.

    For da vi hadde det første ranet, høsten 99.

    Da stod hun dama utenfor Rimi Nylænde, og nekta å gå til en annen butikk.

    Så jeg måtte åpne butikken igjen, bare så at hu skulle få handla.

    Hun stod der sammen med en voksen kar, som bare stod og så på, som om dette var en helt vanlig dag.

    Som om han var en som jobbet for henne, en mann i 30-åra kanskje.

    Kraftig, kar, så ut som en som kunna ha vært i næringslivet, eller advokat, eller noe sånt.

    Så det var veldig rart.

    Så jeg lot hun dama handle da, mens sikkerhetsansvarlig Boye, var i butikken.

    Hun plagde nemlig personalet, hun rare dama.

    Når de gikk hjem, etter møte om ranet osv.

    Og jeg ville ikke at de damene som ble rana, Miriam og hun lyse fra Rollag.

    Jeg ville ikke at de skulle bli utsatt for kjeftinga fra hu rare dama, som Wenche Berntsen hadde fortalt meg tidligere, uten foranledning, at var sinnsyk, og fortalte alle at hun var advokat, men ikke var det.

    Men hvordan fikk hun dama med seg en voksen kar, som virka rolig og oppegående, med på det her tullet sitt?

    Jeg lot hu handle.

    Og da oppførte hu seg som om det var en vanlig handledag da.

    Ikke noe ekstra høflig smil, eller unnskyldning, eller noe da.

    Neida, bare helt vanlig handledag.

    Så det her var så rart.

    Men men, nå skrev jeg meg visst bort litt her.

    Hun lyse dama fra Rollag, hun var også nede på Grønland politistasjon, i forbindelse med det første ranet, høsten 99.

    Det var fordi at det var hun som satt i kassa da.

    Så hun så jo gjerningsmannen godt da.

    Men hun hadde heller ikke klart å finne bildet der.

    Og etter det andre ranet, da overhørte jeg hva regionsjef Jon Bekkevold og distriktsjef Jan Grårud prata om.

    Og Bekkevold sa til Grårud eller Boye, mener jeg det var, at politiet på Grønland, de hadde sagt, at de var så misfornøyd med oss Rimi Nylænde folka som hadde vært der etter det første ranet, (jeg og hun dama fra Rollag).

    Så vi, Rimi Nylænde-folka, vi var ikke ønsket nede på Grønland politistasjon, i det hele tatt, etter det andre ranet.

    Enda jeg bare oppførte meg oppriktig.

    Og jeg vet ikke hvordan hun dama fra Rollag oppførte seg der.

    Om han politi-inspektøren, tok det knepet sitt, med en sånn knipe-manøver, med bildet, mellom bildeboksen og tommelen sin.

    Jeg vet ikke om han tok det knipe-knepet på hun kirkeorgel-dama, som jobba i butikken vår, fra Rollag.

    Det vet jeg ikke om han gjorde.

    Men han var ikke fornøyd med henne ihvertfall.

    Kan det virke som.

    Siden de ikke ville ha noen av oss folka fra Rimi Nylænde ned dit igjen.

    Så hun Rollag-dama tror jeg må ha vært samvittighetsfull og fin, og hun gikk ikke med på noen av de mafia-sammensvergelsene til politiet nedpå Grønland der.

    Så den politistasjonen er nok et mafia-reir.

    Og det er sånne mafia-politifolk jeg har etter meg nå da.

    Som driver å finner på ting om meg, for å ødelegge livet mitt osv.

    Og gjør dette bak min rygg.

    Er det noe sånt som foregår?

    Jeg må bare gjette jeg, for ingen sier noe til meg.

    Men alle er vel så redde for den her mafian da kanskje.

    Det er mulig.

    At dem blir så redde at dem pisser i buksa, og ikke tørr å gjøre jobben sin, hvis jeg f.eks. vil ha advokat fra Fylkesmannen, eller har en klage på forvaltningen til Sivilombudsmannen.

    Da blir folka hos Fylkesmannen og Sivilombudsmannen så pisse-redde, at de ikke tørr å gjøre jobben sin, fordi de får en telefon fra noe mafia eller mafia-politi da, og da kødder de heller med meg, istedet for å stå opp for prinsippene, som de egentlig burde vite er riktige.

    Men da kan jeg være litt stolt da, siden jeg ikke gikk med på den mafia-dritten som politiet prøvde å få meg med på, med knipe-trikset sitt, med bilde av en mulig gjerningsmann, etter det første ranet på Rimi Nylænde, høsten 99.

    Kanskje det er derfor jeg blir tullet med nå.

    For politiet vil ødelegge navnet mitt.

    Sånn at hvis jeg skriver her nå, om de tvilsomme metodene som politiet på Grønland bruker.

    Så vil ingen tro meg, for politiet har fått noen til å sette opp hat-blogg mot meg osv.

    Så ingen bryr seg om hva jeg skriver her nå, om de tvilsomme politimetodene jeg så, i 1999, da jeg ble kalt ned på politistasjonen på Grønland der.

    For det var kødding med folks rettigheter.

    Det kan jeg ikke se at det er noen tvil om.

    Og den gangen var det faktisk ikke mine rettigheter, som ble kødda med.

    Da var det en kar som hadde bildet sitt i politiets bilde-boks på Grønland.

    Da var det hans rettigheter som ble kødda med.

    At noe mafia, som han politi-etterforskeren var i, ville ‘frame’ han, for det ranet da.

    Uansett om det var han som gjorde det, eller ikke.

    Men politiet brukte en metode for å få tak i han, som strider mot folks rettigheter da.

    De gjorde noe kriminelt da, vil jeg si, da de kødda med han karens rettigheter.

    Det skal jeg søren meg anmelde nå, til Spesialenheten.

    Da kanskje de får et sted å begynne, med å finne ut av korrupsjonen og snusket i politietaten på Grønland der.

    Det får man håpe på.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Norske folk blir kuet i sitt eget land. (In Norwegian).

    Man ser jo på protestene nå, for palestinerne, i Oslo.

    Da samarbeider anarkistene og utlendingene, altså muslimene, virker det som.

    De har skjønt poenget, begge grupper, at Israel og USA, gjennom Bilderberger og Rotchilds osv., tyranniserer verden, må man vel si.

    Men norske folk, de blir kuet i Norge de.

    De blir kuet av amerikanerne, gjennom CIA, og av jødene, gjennom Illuminati, hvis det er de som har dem.

    Det er kanskje mye samme greia som CIA.

    Også av utlendingene, ihvertfall de som bor i Oslo osv.

    Så jeg tror nesten at nordmenn er mer undertrykte, enn palestinerne er.

    De blir kødda med av muslimer som putter sæd i kebabsausen.

    Alikevel, så spiser alle nordmenn kebab, når de går på byen på fredag og lørdag.

    Hva er det som foregår?

    Har ikke folk hjerner i huene sine?

    Hvorfor lar de seg behandle på den måten?

    Det vet jeg ikke.

    Men jeg tror nordmenn er i en kryssild, og blir kødda med av alle mulige.

    Amerikanere, muslimer, jøder, tyskere, briter, svensker og sikkert dansker osv. også.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvem som kødder hvor mye nå.

    Men jeg tror hovedfaren, for norske folk, det må være den jødisk/amerikanske koalisjonen, om man kan kalle den det.

    De samme som muslimene og anarkistene kjemper mot, i Oslos gater, på vegne av palestinerne.

    Men disse er det også som undertrykker nordmenn, ved hjelp av CIA og Illuminati og mafia osv., og som kontrollerer mye av Sør-Norge, ihvertfall, virker det som for meg.

    Og at dette har foregått siden andre verdenskrig.

    Men jeg vet ikke egentlig hvordan det er i Oslo nå.

    Om nordmenn blir undertrykt av muslimer f.eks., som det kanskje har virka som noen ganger vel.

    Det skal ikke jeg uttale meg om.

    Men jeg tror hovedfaren for norske folk, det er USA/Israel, som har en kamp mot alle som ikke lar seg underkaste, virker det som.

    Og spesielt norrøne folk, virker det som.

    Kanskje det er pga. Hams forbannelse, fra bibelen, eller fordi norske folk ofte ikke tror på Gud.

    Jeg vet ikke helt nøyaktig, men jeg merker at det amerikansk/israelske Bilderberger-nettet, ligger klamt over Norge og Østlandet, med mafia og CIA og det hele, det tror jeg nok.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Demonstrasjonene i Oslo i helgen. (In Norwegian).

    Det har vært mye demonstrasjoner mot Israels krigføring i Gaza, hvor vold og hærverk har blitt brukt mot politiet og McDonalds-resturanter osv. i Oslo Sentrum.

    Man bør kanskje ikke bruke vold og hærverk i demokratiske samfunn.

    Men, jeg merker hvor lite folks rettigheter blir respektert, av myndighetene, i et såkallt demokratisk land som Norge.

    Mine rettigheter blir bare tullet med av politiet og de andre myndighetene i Norge.

    Norge er nå lite mer enn en bananrepublikk for USA og Israel i mine øyne.

    Så folks rettigheter er ikke verdt noe nå.

    CIA er det vel som bestemmer.

    Og jeg vil vel tro at dette gjelder fler enn meg, i Norge.

    Så jeg vil si at det er legitimt å bruke ihvertfall hærverk osv., så lenge folks demokratiske rettigheter blir tullet med i Norge.

    Det er min mening.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.com/search?hl=en&q=Erik%20Ribsskog%20var%20ikke%20bra%20for%20Nina%20Monsen&btnG=Google%20Search&aq=f&oq=

    Vel, nå hadde ikke jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Jeg kan fortelle hvordan det startet.

    Jeg flytta til faren min, i 1979, og ble boende hos han i Hellinga, på Bergeråsen.

    Et halvt år etter, våren 1980, var det kanskje, så traff faren min Haldis.

    Hvordan jeg merka det?

    Jo, en kveld så kom plutselig ikke faren min hjem

    Da jeg var ni år.

    Så jeg satt oppe seinere og seinere, og plutselig måtte jeg slå av Kveldsnytt, og gå å legge meg.

    Det hadde aldri skjedd før.

    Alltid var det noen som sa at jeg måtte legge meg, for å komme meg opp på skolen.

    Jeg var vel en ganske voksen ni-åring fra før, men fra den første kvelden faren min ble over hos Haldis, som også bodde på Bergeråsen, uten å si fra, fra da ble jeg vel kanskje voksen vil jeg si.

    Men det var kanskje litt tidlig å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Jeg husker jeg ble sånn såret, eller hva man skal kalle det, fordi jeg ble liksom forlatt da, uten at jeg visste hva som skjedde.

    Jeg var jo vant til å bo med mange folk i Larvik.

    Så jeg følte meg veldig rar, den første kvelden jeg måtte gå å legge meg aleine, i Hellinga.

    Altså uten folk i huset.

    Det var sånn at jeg ble litt rar og utafor.

    Så de neste dagene, så maste faren min, om at jeg skulle bli med ned til Haldis.

    Da var jeg fortsatt utafor og trist.

    Omtrent som hvis noen hadde dødd.

    Noe sånt følte jeg det.

    Så sånn var det.

    Så faren min maste, og skulle ha meg med.

    Så sa han at det var to jenter der, som var nesten på min alder.

    Så da ble jeg med ned til Haldis da, nokså motvillig, men jeg syntes det hørtes spennende ut med to jenter, så jeg ble med da.

    Så sånn var det.

    Det var Christell og Nina Monsen da.

    Jeg var fortsatt veldig trist og utafor, så jeg bare satt i sofaen der, hos Haldis, og sa nesten ikke et ord, og spiste noe godteri hun hadde kjøpt på CC.

    Jeg var fortsatt sur fordi faren min ikke hadde kommet hjem noen dager før, og neste dag osv.

    Og at han ikke hadde sagt fra.

    Jeg var sånn utafor og såret da.

    Men det tror jeg ikke Haldis og faren min og Christell og dem skjønte.

    Nina bodde omtrent der nede.

    Men hun gikk hjem til onkelen sin den dagen tror jeg.

    Haldis og faren min gikk inn på rommet til Haldis, og hadde sikkert sex eller noe da.

    Og jeg var jo ikke sur på Christell.

    Jeg kjente jo ikke henne fra før.

    Så jeg begynte å jage henne litt rundt i stua der, for å markere at jeg var gutt og eldst og sånn da.

    Men det tærte litt på meg, å bo aleine i Hellinga og Leirfaret, så jeg var nok ofte ganske nedfor, i de årene jeg bodde på Bergeråsen.

    Mens Christell f.eks., hadde to brødre, Jan og Viggo, og moren sin Haldis og faren min, og venninner da, som hun dominerte, Nina Monsen og Gry Stenberg.

    Så jeg syntes det var litt stusselig å bo i Hellinga aleine.

    Det var sånn apartheid-tendenser i familien, som jeg har skrevet om tidligere her.

    Men men.

    Jeg og Haldis og Christell og faren min dro på ferie, med slekta mi, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Jeg tror Christell, som fyllte åtte år det året, ble voldtatt der nede, hvis jeg skjønner det riktig, i ettertid.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og da vi kom hjem, så leika jeg mer med Christell og Nina, i huset til Haldis.

    Og da fortalte Nina og Christell meg, at onkelen til Nina, hadde tilbudt henne hundre kroner, for å suge tissen hans.

    I fylla, eller noe.

    Og det fortalte jeg til faren min og Haldis, men jeg vet ikke om de gjorde noe med det.

    Så det var nok ikke så sunne tilstander der oppe hvor Nina bodde.

    I Ulvikveien, og vel heller ikke nede hos Haldis.

    Det som skjedde var at Nina flytta til mora si på Romsås, da hu var sånn 11 år, eller noe.

    Jeg rota en gang med både Nina og Christell, da jeg bodde i Hellinga.

    Jeg gikk i fjerde klasse, og de i andre klasse vel.

    Nina var vel et år yngre enn meg og Christell to år yngre, tror jeg.

    Men men.

    Så spilte jeg blokkfløyte for dem, Grieg/Morgenstemning.

    Også klinte jeg med begge to.

    Men sikkert med Nina først, siden hun var mest glad i gutter av dem, tror jeg.

    Hvertfall mest glad i meg.

    Så jeg klinte mest med Nina, men også litt med Christell.

    Så hun Nina Monsen var den første jenta jeg klinte med.

    Men men.

    Og vi var en gjeng nesten, i noen år, jeg og Christell og Nina og Tom-Ivar og Gry Stenberg osv.

    Så jeg rota vel med hun Nina et par andre ganger og, i oppveksten.

    Men men.

    Men da hun kom tilbake på ferie, da hun var sånn 13-14 år, og bodde på Romsås.

    Ja da var hu skikkelig harry.

    Mye mer harry en jentene på Bergeråsen.

    Hun skulle ta meg på pikken og alt sånn, og var skikkelig kåt.

    Og hadde med ei venninne som også var like rølpete.

    Så de var helt uten kontroll.

    Men men.

    Og en gang, da jeg gikk på skole i Drammen, så kom Christell plutselig ned til meg, i Leirfaret, og dro meg med opp til Nina.

    Hun var da 17 år vel, og jeg 18 da.

    Og hun var på besøk hos onkelen sin.

    Så dro Christell og Pia hjem, for å sove da.

    Så ble Nina med meg hjem, til Leirfaret.

    Så satt hun på en musikkvideo, ‘Sandra, Everlasting Love’.

    Som hun så på mange ganger, mens jeg begynte å klå nede i buksa hennes osv.

    Jeg syntes det var så flaut, å være seint i puberteten, som jeg ikke var i før året før det her.

    Så jeg prøvde ikke å sjekke opp noen jenter mens jeg gikk på ungdomsskolen og de to første årene på videregående.

    For jeg ville ikke hatt sex uansett da, for jeg ville ikke at dem skulle se at jeg ikke hadde hår på tissen da.

    Det syntes jeg var flaut.

    Men da, tredje året på videregående, så hadde jo også jeg klart å få hår på tissen osv., så da prøvde jeg å sjekke opp hun Nina da.

    Og vi hadde etterhvert sex i stolen foran TV-en og på stuegulvet, og i senga på det gamle rommet mitt.

    Og holdt vel på et par timer kanskje.

    Så dro hun tilbake til Oslo, og jeg fortsatte på skole i Drammen.

    Men jeg ringte henne, og tok henne med ut på kino, en uke seinere, eller noe.

    Roger Rabbit på Eldorado.

    Så sånn var det.

    Hun Nina fortalte meg, mens jeg rota nede i underbuksa hennes, at ‘fitta hennes var ikke som andre fitter’, som hun sa.

    Så spurte jeg hva hun mente med det.

    Så svarte hun at hun hadde blitt voldtatt osv.

    Så sa jeg at fitta hennes var vel ikke noe anderledes pga. det.

    Og da bare lo hu.

    For jeg dreit ærlig talt i det da, for da var jeg ganske klar for å ha noe sex, for det hadde jeg ikke hatt før.

    Og hun Nina var et greit bytte, eller hva man skal kalle det, for hun hadde jeg rota med en del i oppveksten, og hun var nesten som dama mi i perioder da.

    Noe sånt.

    Så jeg dreit ærlig talt i om hun hadde blitt voldtatt, eller ikke, da.

    Men jeg prøvde å få henne til å glemme det osv., da.

    Prøvde å gi henne litt selvtillit osv., så jeg tenkte ikke bare på meg selv.

    Men men.

    Så flytta søstra mi opp til meg, noen uker seinere, fra Haldis og dem.

    Og jeg fikk et julekort, fra Nina, med bilde av hun og bikkja.

    Men jeg var så opptatt i Drammen, med russetid og skole og jobb og kjøretimer osv., så jeg hadde ikke så mye tid til overs, så jeg tok ikke kontakt med henne igjen.

    Og jeg syntes egentlig hun var litt vel rølpete og harry, hun var grei å ha sex med liksom, men jeg var ikke sikker på om hun var så fin da, etter å ha bodd mange år på Romsås, og blitt voldtatt osv., så jeg prøvde egentlig ikke å bli sammen med henne.

    Jeg tenkte at nå som jeg endelig hadde begynt å ha sex, så ville jeg prøve å ha sex med mange forskjellige damer.

    Da som jeg endelig turte å vise tissen min til damene, etter mange år med problemer med å være sent i puberteten.

    Da gadd jeg ikke å bli sammen med Nina da liksom.

    Da ville jeg ha det litt morsomt.

    Så sånn var det.

    Og jeg jugde litt for hun Nina da, og sa at jeg hadde hatt sex før, med noen damer fra Sande osv.

    Men det var fordi det var så flaut å innrømme ovenfor hun Nina, at jeg ikke hadde hatt sex før, så derfor jugde jeg om det.

    Så sånn var det.

    Jeg tror hun Nina må ha vært noe hore, inne i Romsås, kanskje for pakistanerne der, eller noe.

    For det var jo sånne gjenger, som dominerte der, på 80-tallet, med Young Guns osv., de var vel fra Romsås de, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og hun ble kanskje misbrukt av onkelen sin og, det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg flytta jo til Oslo selv, noen måneder seinere, høsten 1989.

    Da bodde jeg først noen uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

    (Som jeg tror de må ha leid til noen horer før og etter den tida.).

    Men men.

    Og da kjente jeg ingen folk i Oslo.

    Men året før, så hadde jeg kjent mange folk i Drammen.

    For i Drammen kom jeg lett i kontakt med folk.

    Gjennom skolen og gjennom venner og kjente fra Berger og Svelvik da.

    Så det var trist i Oslo, for jeg kjente ikke en sjel i Oslo.

    Hvis jeg var på skolen i Drammen en dag, og jobb da, så traff jeg masse folk jeg kjente.

    Mens i Oslo kjente jeg ingen.

    Så jeg bare gikk og subba der, og så i butikkene osv.

    Så det var ikke så artig.

    Jeg ringte Christell da, som fortsatt bodde på Bergeråsen.

    Og så spurte jeg om hun hadde telefonnummeret til Nina.

    Men da sa Christell at Nina hadde flytta til Lillehammer.

    Og etter det, så så jeg bare hun Nina en gang.

    Og det var i 1993, en helg jeg hadde fri både fra militæret og Rimi.

    Da var jeg på Stovner senteret, for å kjøpe meg barbermaskin, eller hva det var jeg så etter.

    Og da var hun Nina der, og en type hun var sammen med.

    Jeg og han typen diskuterte EU, i en time nesten, i kjelleren på Stovner senteret der, i en kafeteria som vi satt i da.

    Ganske høyrøstet diskusjon.

    Jeg var for EU da, og han karen var mot.

    Så jeg har vel kanskje forrandra litt mening selv nå da.

    Men vi var så steile, så ingen hørte på hva den andre personen sa.

    Så det ble ikke noe ordentlig diskusjon, det ble mest krangling.

    Men men.

    Så skulle vi egentlig gå ut på byen, neste dag, var det vel.

    Men da ringte jeg Nina, og da hadde dem blitt enige om å bli droppe det.

    Så det ble ikke noe av.

    Så det var siste gangen jeg så hun Nina.

    Og da Jan og Hege Snoghøj skulle gifte seg, sommeren år 2000, var det vel.

    Da sa søstra mi, mens jeg kjørte sierraen min opp til Geilo.

    At Nina Monsen hadde tatt selvmord.

    Like før vi var ved Vassfaret, tror jeg.

    Men men.

    Så ble jeg litt sjokka da, for da hadde mora mi nettopp dødd og også farmora mi.

    Og hun Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og også den første jenta jeg hadde sex med.

    Så det var jo litt kjipt da, at hun hadde tatt selvmord.

    Så sa søstra mi, hadde du noe særlig med henne å gjøre da.

    Men søstra mi var litt som en nerd på Bergeråsen.

    For jeg var ganske mye sammen med Nina og Christell, det første året som faren min og Haldis var sammen.

    De var nesten som damene mine noen ganger da.

    Men det visste ikke søstra mi.

    For hun bodde i Larvik da.

    Og hun sa det på en sånn nedlatende måte, at hadde jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Så da gadd ikke jeg å fortelle søstra mi, at Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og den første jenta jeg hadde sex med.

    For søstra mi hadde en så uvennlig og spydig og ekkel tone.

    Så jeg likte ikke å prate med søstra mi om sånt.

    For hun var litt motbydelig i tonen, vil jeg si.

    Så hun er så ekkel når det gjelder sånne ting, så hun liker jeg ikke å prate om sånne personlige ting med.

    For hun prøver også å psyke meg ned, hvis hun får sjangsen.

    Det husker jeg fra andre ganger jeg har snakket med henne om jenter.

    Så det er ikke sånn, at søstra mi hjalp meg.

    For eksempel så hadde hun en pen venninne fra da hun var på språkreise i Bournemouth, sommeren 1988.

    Som jeg møtte på EF-fest, høsten etter, på Sjølyst, i Oslo.

    Og hun hadde en tante på Bergeråsen, Sylvia, som hun ba hilse meg.

    Hun var veldig lekker hun lyse jenta fra Oslo, som hadde vært med søstra mi og Christell i Bournemouth da.

    Da nevnte jeg det for søstra mi, at Sylvia hadde hilst meg fra hun pene jenta da.

    Men da var det ikke sånn at søstra mi tilbydde seg å hilse tilbake, eller gi meg telefonnummeret, eller noe.

    Neida, hun klagde på henne, og sa at hun var litt sånn at hun lå med alle.

    Og ga meg ikke noe telefonnummer, eller noe.

    Og jeg var litt nedfor, av å ha bodd på Bergeråsen aleine, siden jeg var ni år.

    Så jeg har også slitt med mindreverdighetskomplekser, under oppveksten og i årene etter, pga. den her omsorgssvikten, som jeg var utsatt for, under oppveksten da.

    Og jeg var som sagt seint i puberteten, og ble mye mobba på skolen.

    Så selvtilliten ovenfor jenter var ikke så høy.

    Så det hjalp ikke noe, at søstra mi heller ikke gadd å hjelpe meg noe med damer.

    En gang var en pen jente fra Svelvik på besøk hos meg, med søstra mi, Monika Nebel.

    Og spurte jeg søstra mi, om hvorfor Monika Nebel ville besøke meg, (eller oss da, siden søstra mi hadde bodd der noen uker da).

    Men da svarte ikke engang søstra mi.

    Så hvis man har en sånn søster, som Pia, som er et og et halv år yngre enn deg.

    Og som gnager på selvtilliten din, må jeg vel si at hun gjør.

    Så er det ikke sånn at man ønsker å prate om alt mulig personlige ting med henne.

    For hun er litt ekkel.

    Hun har en litt sånn spydig og ekkel og nedlatende og motbydelig tone.

    Så jeg tror ikke at jeg hadde hatt så mye med henne å gjøre, hvis hun ikke hadde vært søsteren min.

    Men jeg har nok vært litt blind for hvordan hun egentlig er, ettersom jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg flyttet til faren min, noen år før søstra mi, sånn at hun måtte bo hos moren min, i Larvik, aleine der med henne omtrent da, i 3-4 år, før hun flytta til Bergeråsen hun og.

    Så det har nok gjort meg litt blind for hvordan søsteren min egentlig er som person.

    Så derfor har jeg nok godtatt mer fra henne, enn jeg ville ha gjort ellers.

    Men de siste årene, så har jeg jo bodd her i England, og fått tid til å tenke igjennom hvordan det egentlig har vært, under disse årene i Norge.

    Og nå skjønner jeg jo det at søstra mi har kødda maks med meg, i alle år, etter at hun flytta til Bergeråsen hun og, i 1982, eller noe.

    Så sånn er det.

    Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med hun Nina å gjøre.

    Jeg hadde sex med henne en gang.

    Og da tok jeg med henne ut på kino, i Oslo, som tak for at hun gadd å la meg få ha sex med henne osv.

    Og bortsett fra det, så har jeg nesten ikke hatt noe med henne gjøre, siden 1980 og 1981 deromkring, hvor vi hang sammen, siden hun var venninna, eller nesten som en slavinne, for stesøstra mi Christell.

    Og jeg har alltid prøvd å behandle hun Nina bra.

    Det har aldri vært sånn at jeg har tvunget henne til å kline med meg, eller noe.

    Det har alltid vært sånn at jeg har roa henne ned, og begge har hatt lyst til å rote osv., da vi vokste opp.

    Så jeg må si at jeg behandla henne bra.

    Men hun ble nok brukt som noe hore av enten onkelen sin, eller noen av noen folk i Oslo, for hun ble så vulgær og horete etterhvert.

    Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke, men det er det kanskje noen andre som veit.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Demonstrasjon i Oslo idag. (In Norwegian).

    Demonstrasjon i Oslo idag. (In Norwegian).

    Kommentar til bilde: Det står ‘Fjern sionister fra makta’. Det er vel lite tvil om hvilken side politiet er på. Jeg synes norske folk, eller i det minste folka som bor i Norge, burde hatt makta i Norge. Men nei, det er nok sionister, først og fremst i USA, som har makta i Norge, støttet av Bilderberger-Siv Jensen og Bilderberger-Jens Stoltenberg og VG og Aftenposten osv. Og jeg tror de sionistene har en krig mot norrøne folk. Så at vi skal ha sionister ved makta i Norge, og med kontroll over politiet, det er helt på trynet, mener jeg. Så sånn er det.

    Det står på debattfora, at de som demonstrerer i Oslo idag er dumme osv., på nettavisenes debattfora som sagt.

    Men jeg synes det er bra at folk bruker yttringsfriheten.

    Jeg ser at de bli jaga av politiet, så politiet synes tydeligvis ikke dette.

    Politiet sa at noen hadde kasta stein, så da svarte politiet med å spraye tåregass på alle demonstrantene.

    Men hva med de tusenvis av folka som demonstrerte men ikke hadde kasta stein da?

    Ja, jeg kommer vel ikke noe lenger med det her.

    Men da jeg var i Paris, våren 2005, så var det en dag de hadde streik og protest der.

    Og da var alle t-banestasjonene stengt, og man måtte ta drosje for å komme ned i sentrum ved Seinen der da.

    Og da hadde de protesttog, med jeg tror det må ha vært bortimot hundretusen folk, som gikk i protesttog i Paris da.

    Og politiet dukket opp, med hundrevis av biler, som så ut som om de kunne vært med i tegneserien Viggo, der de kjørte etter hverandre på en artig måte.

    Men men.

    Så der kunne de virkelig dette med å protestere.

    Men de hadde ikke motdemonstranter da.

    Jeg tenkte at jeg kanskje skulle være motdemonstrant, men det var litt mange demonstranter vel, 100.000 franskmenn mot en nordmann, ble litt vel mye overvekt kanskje.

    Og jeg skjønte ikke helt hva demonstrasjonen var om.

    Men men.

    Men hvem var det som hadde fakkeltog i Oslo idag?

    Var det demonstrantene eller var det motdemonstrantene, det lurer jeg på.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog