johncons

Stikkord: Oslo

  • Damer osv. (In Norwegian).

    Damer osv. (In Norwegian).

    Jeg har begynt å skrive om, at da jeg flytta til St. Hanshaugen, i 1996, så begynte jeg å sjekke noen damer på So What osv.

    Men jeg hadde også en ganske aktiv periode, med å sjekke damer fra 1988 osv.

    Men jeg var sent i puberteten osv., så jeg drøyde lenge før jeg begynte å seriøst sjekke opp damer.

    Til 1988 ca.

    Men jeg dreiv og klinte med noen jenter på Bergeråsen, da jeg var sånn 9-10 år osv.

    Gry og Nina og Christell, var det vel.

    Men det var vel ikke bare fordi jeg kjente dem fordi fattern var sammen med Haldis, selv om det hjalp.

    For jeg husker jeg hadde litt sjangs på jentene i Larvik og før fattern traff Haldis og.

    I Larvik, da jeg var sånn åtte år, så var jeg og Frode og Pia vel, og møtte noen folk, som var sønnen og datteren til presten.

    Sønnen var på min og Frodes alder.

    Og dattra var et år yngre kanskje.

    Og da skulle hun sitte på, bakpå Apache-sykkelen min da, mens vi sykla gjennom Larvik, til noen falleferdige bygårder, like ved der vi spillte fotball, like ved sykehuset.

    For da skulle vi vise dem hvordan det var inni de falleferdige bygårdene da.

    Og hun datra til presten, var ganske pen husker jeg at jeg syntes da.

    Så jeg skulle kanskje ikke flytta fra Larvik, selv om det ikke skjedde noe da.

    Det kan hende det bare var jeg som var inbilsk, det er mulig.

    Men også da jeg bodde på Østre Halsen, faktisk, da var jeg fire år, og da var det to venninner av søstra mi, som introduserte meg, for en jente på min alder, og da ba jeg ut henne, noen dager seinere, og da fant hun en tyggis-klysa, på gata, som hun vaska i fontena på skolen der.

    Man må vel nesten si at det vi på en slags date da, på Østre Halsen, selv om vi var bare fire år.

    Men men.

    Så det var ikke sånn, at Christell, og Nina Monsen og Gry Stenberg og dem, var de første jentene jeg kjente.

    Men det var de første jentene jeg klinte med, det skal de ha.

    Men så begynte vi på ungdomsskolen og videregående, og da var jeg så treig med å komme i puberteten, osv., så jeg fikk veldig dårlig selvtilit og ble mobba og sånn.

    Så det var ikke før i 1988, tror jeg, at jeg begynte å sjekke damer igjen.

    Og det var da jeg og tremenningen min, Øystein, var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988 da.

    Da fant jeg en søt jente der, når vi var på fest på stranda.

    En jente fra Oslo tror jeg, som jeg og Øystein traff, året etter, på Klingenberg kino, vi skulle se en eller annen film, en krigsfilm vel, med Michael J. Fox, tror jeg.

    Jeg husker ikke hva den filmen het, det var ikke så bra heller vel.

    Og så dukka det opp en dame fra Nord-Norge, som dytta vekk hun dama jeg hadde funnet.

    Så skulle hun kline og.

    Hun var drita full.

    Jeg husker ikke hva hun het.

    Men jeg likte vel bedre hun første, men jeg var ikke så frampå, så jeg ble bare klinende med hun andre.

    Men jeg var ganske full, så jeg måtte spy, som var ganske vanlig i tenårene, når jeg drakk.

    At jeg drakk så mye at jeg spydde.

    Men det merka ikke hu fra Nord-Norge, så hu bare fortsatte å kline.

    Hun var vel enda fullere.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så begynte jeg på skole i Drammen, Gjerde VGS.

    Så dro jeg og Magne og noen venner av Magne, Stein og kanskje Raymond, og en jente vel.

    Vi dro til Danmark, med Petter Wessel.

    Det var vel høsten 88 da.

    Og da traff jeg en jente fra Stavern der da, som nok var litt vel ung, men vi bare kyssa osv., så det var vel ikke så alvolig.

    Jeg tror hun var på båten med mora si, som var lærerinne for klassen dems eller noe.

    Og hun traff jeg igjen, sommeren etter, i Stavern, men det skjedde ikke noe, hun var med en venninnne.

    Og farmora mi, prata med henne, på telefon.

    Og farmora mi, sa hun var en jentunge, så da fikk jeg litt kjeft av bestemuttern.

    Men jeg hadde ikke sjekka opp damer, på mange år, før det, så jeg bare synes hun var pen, da jeg møtte henne på båten, og jeg tenkte ikke på det, at hun var tre-fire år yngre enn meg da.

    Men men.

    Hun var vel ganske voksen for alderen, vil jeg si, men hun var kanskje nervøs da hun prata med farmora mi, men det skjedde ikke noe seriøst med henne.

    Det var bare, at jeg hadde ikke så bra selvtilit med damer, så jeg tenkte ikke på at hun var for ung, for jeg var ikke vant til å tenke på sånt i det hele tatt, for jeg var vant til at ingen damer likte meg, fra jeg ble mobba alle årene, på ungdomsskolen osv., så jeg var vel ikke så vant til å sjekke opp damer, og hva man burde huske på da.

    Så sånn var det.

    Så var hun Nina Monsen på besøk, på Bergeråsen, i november, eller desember, 1988.

    Og da dro stesøstra mi, Christell, med meg opp til henne, hun var på besøk hos onkelen sin.

    Så dro jeg med henne hjem, etter at Pia og Christell hadde dratt hjem.

    Så holdt vi på hele natta da, i stua på Leirfaret der.

    Men hun ville ikke prøve i vannsenga, så vi endte på det første rommet mitt, i en vanlig seng der, etter å ha vært i en sofa-stol i stua og på gulvet i stua, og litt forskjellig.

    Så det var ganske artig, for jeg var ikke vant til å komme i trusa på damene, det var første gang jeg klarte det.

    Nå døde jo hun Nina Monsen for noen år siden, hun hadde visst flytta tilbake til Berger, og tok selvmord, sa søstra mi, rundt år 2000, eller noe.

    Så det var vel ikke så artig.

    Så dro jeg og Magne til Danmark igjen.

    Det gjorde vi flere ganger.

    En av gangene, så traff jeg en dame fra Larvik, det var kanskje sommeren 1989.

    Og da lå jeg og henne, i underkøya, og hadde henda diverse steder, mens Magne lå i overkøya.

    Men jeg fikk ikke lov å gå hele veien, det måtte bli senere, sa hu dama.

    Han kameraten min i Larvik, Frode, han mobba meg, sommeren 1989, i Stavern for hun her dama.

    Mormora mi, Ingeborg, bodde i Stavern, i 89, så det var derfor jeg traff Frode der, og også hu dama fra Danskebåten, som også bodde i Stavern.

    Det var kanskje sommeren 1990, som jeg traff henne.

    Noe sånt.

    Også var det hun Cecile Hyde, venninna til søstra mi.

    Søstra mi og Cecilie, de synes det var så morsomt å ligge i vannsenga.

    Så da lå vi ofte, jeg på ene sida, og Cecilie i midten, og søstra mi, på andre sida av Cecilie.

    Og da hendte det, i hvertfall en gang, at jeg og hun Cecilie, begynte å rote, og nesten ha sex i søvne.

    Men vi hadde klær på oss da, så det skjedde egentlig ingenting, men det var litt rart.

    Men men.

    Og sommeren 1989, så var jeg i Brighton igjen, og da traff jeg hun Siri Olsen, fra Tronheim, og to av venninnene hennes, på Braemar, som gikk fra Oslo til Hastings.

    Men vi gikk bare på kino, på båten, jeg og de damene, og vi satt i baren, men det var det.

    Men i Brigton, så traff jeg en veldig pen finsk dame, som het Sari, og vi ble vel nesten sammen vel, må man vel si.

    Hun traff jeg nesten hver dag, i en uke der.

    Og jeg dukka opp skolen hennes og, fordi det var samme stedet, i Southwick, som vi hadde vært på skole, jeg og tremenningen min osv., sommeren før.

    Jeg møtte henne, og venninna, på baren, ved kinoen, ved siden av Top Rank diskoteket der.

    Jeg var egentlig på vei til piren, for å møtte to italienske damer, som jeg traff på Churchill Sq, etter at jeg kom tilbake fra London, hvor jeg hadde kjøpt plater osv.

    Men jeg var kjent i den kino-baren.

    Det var et ganske bra sted, med masse utvalgt i drinker og øl osv., og mange bord, en helt grei par å prate med folk osv.

    Men men.

    Hun var veldig pen, hun hadde pene grønne øyne husker jeg, og studerte balett, ellet noe.

    Hun så jeg på internett, i fjor eller noe, at jobba som ballett-instruktør, eller noe.

    Skal jeg se om jeg finner henne.

    I tilfelle politiet sier, at jeg er en nerd, som har sitte hjemme hele livet, og aldri har hatt noe vanlig liv, siden jeg bodde aleine, på Bergeråsen, osv.

    Men jeg har da vært på en ferie eller to da, og møtt en dame eller to, noen ganger, så jeg har ikke bare vært nerd.

    I tilfelle politiet synes det er greit å bruke meg som spion mot noe mafia osv., siden jeg ikke hadde noe familie, og meldte adresseforrandring til Oslo, og fikk hjelp to måneder, fra sosialkontoret, på Ryen, i 1990.

    Kanskje myndighetene mener de eier meg da, og kan bruke meg som spion mot mafiaen.

    Jeg tror det må være noe sånt.

    Men jeg var jo på ferier og sånn da, så det var ikke sånn at jeg bare satt hjemme på Bergeråsen hele tida.

    Så det her synes jeg høres litt rart ut, at myndighetene bare kan ta fra en, ens universelle rettigheter, for å leke spill, med livet ens.

    Som jeg mistenker forekommer.

    Så det synes jeg virker helt høl i hue.

    Folka som jobber i myndighetene har ikke noe mer rett til å kødde med meg, enn jeg har å kødde med folka som jobber i myndighetene.

    Bare til opplysning.

    Skal vi se om hun Sari er på internett enda.

    http://www.tost.fi/opettajat.html

    Det var jo 20 år siden jeg kjente hun Sari da, men hun var pen enda, jeg prøvde å sende henne e-post, men hun svarte ikke.

    Så hun har nok hatt mange finske typer, for jeg sendte henne et par postkort osv., i årene etter, og da svarte hun ikke, untatt en gang hun var på klassetur, til Sverige.

    Da fikk jeg postkort.

    Men det syntes jeg var litt rart, husker jeg, hvorfor hun sendte postkort til meg fra Sverige, det syntes jeg var rart.

    Men sånn er det.

    Vi pleide å gå på diskotek i Brigton, og på stranda, og hun var også med å besøkte vertsfamilien min, et par ganger.

    Jeg trodde hun hadde lyst hår, men hun hadde visst mørkt hår på bildet der.

    Men hun hadde grønne øyne i hvertfall, det husker jeg.

    Og hun så litt dårlig, så jeg tror det var derfor jeg klarte å sjekke opp henne.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg får heller fortsette å skrive en annen gang, vi får se.

    Sari Arokivi het hun ja.

    Det tror jeg må være den fineste dama jeg har vært sammen med.

    Hun var veldig pen, men hun var også veldig balansert og oppførte seg bra og sånn.

    Jeg tror mange damer ville ha slitt med, å måle seg med henne.

    Men men.

    For eksempel mange av de i Oslo osv., da klarte jeg ikke å finne noen så fine damer vel, men jeg skal ikke klage.

    Det var nok meg som ikke var noe flink til å lete, eller det var vel ingen som likte meg.

    Noe sånt.

    Så jeg traff ganske mange damer, på den turen til Brighton, i 1989, for jeg traff jo de trønder-damene, på båten og.

    Jeg var ikke på språkreise, i 1989.

    Men jeg og tremenningen min, Øystein, vi kom så bra overens, med versfamilien vår, etter at vi flytta hehe, i 1988, så de sa vi bare kunne dra over å besøke dem.

    De ble nesten som vennene våre, de var ikke så strenge, som de første folka vi hadde bodd hos.

    Så der syntes vi det var artig å bo.

    Det første stedet, der lukta det kattepiss, og de hadde en dame, i en sykeseng, i stua.

    Og vi fikk ikke lov å se på TV, og vi fikk ikke nøkler til huset.

    Så, det var mye artigere, i Shoreham der, hos vertsfamilien der, så dit dro jeg tilbake, en ukes tid, i 1989.

    Og jeg og Øystein, vi dro tilbake dit, en ukes tid, i 1990.

    Da var Øystein med og.

    Men i 1989, da var jeg vant til at Pia og Cecilie, bodde i leiligheten min, på Bergeråsen, i et halvt års tid.

    Så det var kanskje derfor jeg var så heldig med å sjekke opp damer den sommeren, for jeg var så vant med alle venninnene til søstra mi osv.

    Det er mulig.

    Men da Cecilie og Pia kom hjem fra Amsterdam, og Spania, samme sommer.

    Vi dro samme dag på ferie, men Pia og Cecilie, var fire uker i Spania og Amsterdam, men jeg var bare en drøy uke i England.

    For jeg måtte jobbe på CC osv.

    Så sånn var det.

    Det var hun Cecilie, som fikk meg til å dra på den ferien, hun ble med på reisebyrå i Drammen, og bestillte båttur, med Braemar, til Hastings.

    Også tok jeg fly fra Gatwick, til Fornebu, tilbake.

    Ikke fordi at jeg ikke klarte å bestille billetter selv.

    Men det var for å få ræva i gir liksom.

    Det var litt rart, å dra på besøk til vertsfamilien, når det ikke var språkreise.

    Men hun Cecilie, hun var ikke så sjenert og sånn da, så hun hjalp meg å få ræva i gir, når det gjaldt det.

    Når jeg flytta til Oslo, så bodde jeg noen uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, rett ovenfor Statoil, ved Kiellands Plass.

    Og da kom Cecilie inn til Oslo, og besøkte meg en helg.

    Men da dukka Magne Winnem, fra skolen i Drammen, også opp, med sammenleggbar seng osv, og lagde Hatting rundstykker med ost osv.

    Jeg kjøpte bare pizza jeg, selv om det var dårlige butikker på Ila, i 1989.

    Det var ikke noen Rimi eller Rema, som jeg kunne finne.

    Kanskje jeg ikke gikk langt nok bort på St. Hanshaugen, det er mulig, jeg bodde der bare noen uker.

    Men Magne ødela litt da synes jeg, men jeg kunne nesten ikke hive han ut heller, når han dukka opp der.

    Så da gikk jeg og Cecile og Magne, ned til sentrum, til utested han visste om, over Sentrum kino, på Youngstorget.

    Over der, hvor det pleide å være techno-partier osv., på 90-tallet.

    Så sånn var det.

    Men Pia og Cecilie da, de bare prata om de spanske guttene de hadde møtt da.

    Og det var han spanske gutten som var så kjekk og sånn da.

    De prata ikke noe om Amsterdam, hvor Cecilie kjente noen, som kunne skaffe dem jobb.

    Så sånn var det.

    Og Pia klagde så mye på meg, fordi fattern bare sendte henne 300 kroner.

    Hun klagde nesten like mye som hvis det var noe med Palestina.

    Men men.

    Så jeg fikk aldri fortalt noe om Siri Olsen og trønder-jentene, og hun finske jenta, og de andre jentene jeg traff på ferien.

    For jeg kom rett og slett ikke til orde.

    Og jeg hadde jo jobba på CC noen uker alt, når de kom tilbake.

    Og da hadde fattern solgt leiligheten, på Bergeråsen.

    Så da bodde jeg og søstra mi, på Sand, i huset til farmora vår.

    Selv om Pia var mye inne hos Cecilie.

    Så flytta jeg til Oslo, i august da.

    Mens Pia bodde vel hos bestemor Ågot, i et par år da.

    Før hun flytta sammen med noen venner fra Røyken, såkalte ‘blackiser’, eller frikere/nesten gothere da, til et kollektiv i Dops gate, eller en annen gate, en sidegate av Sweigaardsgate, i gamlebyen, i Oslo.

    Da hadde jeg bodd et år på Abildsø, og et år sammen med familien til halvbroren min Axel, i Høybråtenveien, ved Furuset.

    Og da søstra mi flytta til Oslo, sommeren eller høsten 1991 da, så flytta jeg til Ungbo-leilighet, på Ellingsrudåsen, omtrent på samme tida, mens jeg jobba på OBS Triaden, og studerte på NHI på Helsfyr da.

    Så sånn var det.

    Etter at jeg flytta til Oslo, i 89, så traff jeg flere damer.

    Jeg og Magne Winnem, var på Radio 1 club, på nyttårsaften 1990.

    Og da traff jeg en dame som var rimelig hot.

    Hun het Laila Johansen vel, og var fra Skøyen.

    Magne skulle egentlig låne meg noen penger, for jeg fikk ikke studielånet, før i midten av januar.

    Han hadde lånt hybel på Kringsjå, av fetteren sin, Colin.

    Så ble plutselig Magne borte.

    Men da hadde jeg allerede truffet hun Laila, så ble jeg med hun og venninna hjem til hun Laila, som var aleine hjemme.

    Jeg var vel 19, og de jentene var vel 17, men hun Laila, så vel litt eldre ut, må man vel si.

    Slank kropp med former osv., så hun så nesten ut som hun var 19, eller noe, vil jeg si.

    Hun spurte om jeg ville ligge i dobbeltsenga til mora hennes, sammen med henne, eller på rommet hennes.

    For da skulle hu ligge sammen med venninna, i dobbeltsenga.

    Jeg hadde jo selvfølgelig lyst til å ligge sammen med henne i dobbeltsenga, særlig seinere, etter at hun fortalte at hun alltid lå naken.

    Men vi hadde krangla i taxien, om det het pirat-drosje, eller privat-drosje.

    Jeg prata vel så vidt med drosjesjåføren, om det var mye pirat-drosjer, på nyttårsaften.

    Pirat-drosjer, var et ganske nytt fenomen, i 1990.

    Men da begyner hun Laila, å rette meg da, og så sier hun, privat-drosjer, mener du vel.

    Og da synes jeg hun var så teit, så da var jeg litt sur på henne, så jeg lånte rommet hennes, så fikk hun ligge med venninna si, på rommet til mora.

    Jeg angra litt på det seinere, men jeg var bare ikke så frempå.

    Så var jeg hos dem første nyttårsdag, så lagde mora pølser osv.

    Vi lå i senga hennes og hu satt på Michael Bolton, og vi lå i et par timer i senga hennes med klær på, og klinte noe heftig da.

    Hun var skikkelig hot hun dama.

    Men dressjakka mi, hang nede i første etasje, og der var mora, og i lomma på den, så var lommeboka mi tror jeg, med kondom osv., hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    Jeg hadde vel ikke så mye penger i lommeboka nei, stemmer det.

    Jeg hadde råd til å ta t-banen til Kringsjå, og låne noen penger av Magne.

    Jeg tok hånda nede under den trange jeansen, til hun Laila da, og hva skal man si.

    Fingra henne og sånn da, må man vel si.

    Jeg vet ikke hvordan man skal skrive det pent.

    Og hun var skikkelig hot, og deilig, men jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle få av henne buksa.

    Og jeg hadde ikke kondom der da.

    Så vi lå der og hørte på Michael Bolton, mens vi kyssa og jeg fingra henne da.

    Men hun gjorde ikke noe med meg, så jeg vet ikke hvor artig jeg synes det var.

    Det var litt sånn, at man ble veldig tent, for hun var rimelig deilig, men man ble ikke så fornøyd da.

    Etterpå, så lagde mora hennes mat, så gikk vi tur med bikkja til en nabo, i Frognerparken, så viste hun meg en kinaresturant, på Majorstua.

    Og så viste hun meg skolen, som hun hadde gått på, på Majorstua.

    Hun sa jeg var gæern, som ikke hadde låst døra, til rommet hennes, siden mora hennes, var i huset.

    Men jeg tror hun egentlig leita etter et sted, på doen på kinaresturanten, eller på den gamle skolen hennes, som det gikk ann å ha det litt morsomt.

    Men jeg skjønte ikke det.

    Jeg var litt snobbete, så jeg likte best å holde på sånn i senga, selv om jeg var med henne på jente-dassen, på Radio 1 club, kvelden før, fordi hun var så full.

    Og da kom hun seg litt, og da var vi på dassen igjen, og da tok hun av seg trusa osv., og vi hadde klint hele kvelden, og jeg klådde på henne ganske mye, må jeg innrømme, for hun hadde fine pupper og alt mulig.

    Så jeg prøvde å få henne med på å ha litt sex inn på dassen på Radio 1 club der da.

    Men det ble ikke noe av.

    Hun sa hun hadde lyst, men ikke der.

    Og hun sa også, da jeg dreiv å fingra henne, om jeg merka at hun var så våt at hun hadde måttet gå med bind, de siste dagene.

    Jo, jeg merka hun var deilig, og jeg hadde ikke hatt noe i mot, og kommet mer i trusa på henne, må jeg innrømme.

    Jeg skal se om jeg finner den kinaresturanten:

    Jeg tror det var den her.

    Hun så ikke så bra, så jeg måtte se hvor bikkja var hele tida.

    Og hun fortalte, at bestemora hennes, var modell, for Gustav Vigeland, da hun var ung, så en av statuene på brua, i parken der, var av henne da.

    Hun viste også meg noen statuer, som det var monstere på, som det var ganske vanskelig å finne, hvis man ikke visste hvor de var.

    Vi var også på kino, på Saga seiere.

    Jeg var der og spiste middag, med hu, og mora, og typen til mora, som jobba i gullfunn.

    Og hva mer.

    Jo jeg og hu og venninna, gikk ut på byen, på Manhattan vel.

    Men da begynte hun å prate med andre gutter.

    Og hun gikk i en sånn sexy sort liten kjole.

    Og hun hadde en underbuske, som hun vida ut da, eller forma, ved å sitte i spagaten, på gulvet, hjemme i stua hennes.

    Og hun hadde ikke underbukse under, som jeg kunne se.

    Og hun dansa på dansegulvet, og ble skikkelig svett, så skulle hun ha meg til å kjenne hvor svett hun var under kjolen, på puppene hennes osv., som var rimelig digge.

    Så man kunne lett bli litt gal av hun dama her.

    Jeg fikk nok, av at hun skulle prate med andre folk der, og jeg bare skulle være med.

    Så jeg dro tilbake til Abildsø, og da fulgte hun og venninna etter meg til bussen.

    Men jeg vet ikke hva de gjorde seinere, jeg møtte de ikke igjen.

    Untatt en gang, flere år etter, da møtte jeg de i Karl Johan.

    Da sa venninna, at der er han og han, lat som at du ikke ser han.

    Så hun Laila, var nok under kontroll, av noe mafia osv.

    Det var nesten som at å sjekke opp gutter, eller menn, var jobben hennes.

    Og hun var flink til det.

    Hun og venninna, begynte alltid å prate om hvordan det var på Dokka, hvor hun også var noen ganger, at alle kjente alle osv., og at der var det fint.

    Så jeg måtte sitte å høre på, at hun sa det her, til noen andre gutter, på Manhattan da.

    Så vi hadde slått opp da, men hun ville fortsatt være venner.

    Men det ble litt ydmykende synes jeg.

    Så da var det bedre å ikke ha noen kontakt, mente jeg da, selv om hun ville ha kontakt, hun sa at jeg hadde snill mot henne, sa hun.

    Men jeg var kanskje ikke like fornøyd med henne, siden hun gjorde meg mer eller mindre gal, siden hun var så sexy, og jeg ikke ble noe fornøyd osv.

    Men men.

    Jeg hadde tenkt å få meg ekstrajobb, siden studielånet ikke var så mye, siden jeg gikk på privat høyskole, så jeg fikk låne en sånn brosjyre, om jobbsøking, av mora.

    Også ringte jeg, etter et par år, eller noe, da, og spurte om hun Laila da.

    Og da var hun i England, fikk jeg høre.

    Så jeg vet ikke hva hun gjorde der, mora forklarte ikke.

    Men man kan vel kanskje tenke seg det, siden hun var under kontroll av venninna osv.

    Vi prata om første gang vi hadde hatt sex osv., på første nyttårsdag, og da fortalte jeg om Nina Monsen, og at hun hadde med bikkja.

    Og da fortalte hun, at hun gikk på Majorstua skole, ungdomsskole da sikkert.

    Så var det noen som malte der, så hadde hun gått tilbake etter skolen og hatt seg med malern da.

    Og da hadde det også vært en bikkje der.

    Det var sikkert den hun gikk tur med da.

    Noe sånt.

    Hun hadde også sånne hesteplakater, på rommet, og hun sa, at hun hadde sett UFO en gang, når hun var ute med hesten.

    Da begynte jeg å lure på om noe var gæernt, så sånn var det.

    Så vi var sammen noen uker da, kanskje en måned eller noe, før det greiene på Manhattan.

    Fordi, søstra mi, hun stiller meg ofte aggresive spørsmål, nærmest, om hvorfor jeg ikke har noe dame osv.

    Og jeg har jo ikke hatt noen langvarige forhold.

    Men jeg har hatt noen forhold som har vært i en måned eller to, eller hva det var da.

    Også Nina Monsen, tok jeg med ut på kino, i Oslo, da jeg gikk på skole i Drammen, etter at hun hadde vært på besøk på Bergeråsen, den gangen, på slutten av 1988.

    Så jeg var vel nesten sammen med henne da, hun sendte også julekort, husker jeg, med bilde av henne og bikkja.

    Og hun Raghnild, på Stovner, var jeg vel sammen med, må man vel si, en måned eller to.

    Og hun Laila, fra Skøyen, var jeg vel sammen med, en måned kanskje, må man vel si, vi gikk jo på mange dater osv.

    Og hun finske jenta, i Brighton, var jeg jo sammen med, og gikk på masse dater med osv.

    Og også fler, seinere, da jeg bodde på St. Hanshaugen.

    Det er bare det, at søstra mi, er så aggresiv, og ikke så lett å komme på bølgelengde med.

    Og litt skitten, synes jeg, litt billig, når det gjelder sex og sånn.

    Så jeg har ikke så lyst til å prate med henne, om damer jeg treffer, fordi, da blir det litt skittent, synes jeg.

    Noe sånt.

    Eller at det er sånt man ikke liker å prate med søstra si om.

    Noen av de her damene, kan vel ha vært noe set-up av noe slag, vil jeg ikke se bort fra da, har jeg tenkt nå.

    Siden to av de dukket opp på Radio 1 club, da jeg var der med Magne.

    Og Christell dro meg med opp til Nina Monsen.

    Så her kan det være noe muffens, det innrømmer jeg.

    Men men.

    Men langvarige forhold, over en eller to måneder, det har jeg ikke hatt.

    Det er vel fordi, at jeg har vært fattig student, fattig infanterist, fattig rimi-medarbeider.

    Og med en familie som ikke gir støtte, og jeg har vært deprimert, på grunn av at jeg ikke har hatt så mye familie og venner osv.

    Mye sånt.

    Det er vel ingen som liker meg noe særlig.

    Men det er få ting som er mer irriterende, enn å høre søstra si, og andre, mase om sånt.

    Hvis jeg hadde fått meg en ordentlig karriære, og møtt en dame jeg likte, så jeg hadde hatt råd til å hatt et ordenlig hjem osv., så hadde jeg kanskje stiftet familie.

    Det var det søstra mi maste om.

    Men for en mann, som ikke har penger, og bor i en liten hybelleiliget.

    Da tenker jeg heller, at jeg må ordne med at jeg har en bra betalt jobb, osv., før jeg begyner å tenke på å ha kone og familie osv.

    Men jeg hang jo fast i en hengemyr, i Rimi, i mange år.

    Og så ble jeg tullet med, at HiO, og lånekassa.

    Og nå blir jeg tullet med av politi osv.

    Og ingen vil sende meg papirene, fra skole osv.

    Så det er ikke så lett, når man blir så mye tullet med.

    Jeg vil jo gjerne ha et ordenlig hus og bil og sånn.

    Men da må jeg ha en veldig god jobb.

    Fordi jeg har jo ikke noen penger fra før, og ingen støtte fra familie.

    Men jeg har vært tålmodig da, og ventet og sett, om jeg fikk noe bra jobb i Rimi.

    Jeg måtte jo ha en jobb uansett, for jeg hadde jo ingen steder jeg kunne ha dratt, hvis jeg mistet jobben f.eks.

    Det er ingen i familien, som jeg bare kunne dratt til, og fått lånt et gjesterom hos, i en måned, mens jeg fant ny leilighet, f.eks.

    Ellers som jeg kunne spørre om å låne penger.

    Så da måtte jeg spille safe, med jobb osv.

    Enn hvis jeg hadde hatt masse gode venner og familie, som kunne ha støttet meg, hvis jeg mistet jobben f.eks.

    Da kunne jeg gamblet litt mer, med karriære osv.

    Men jeg lærte meg data, og internett og mye sånt.

    Og brukte fritida, til å trene osv.

    Så jeg har jo hele tiden vært ambisiøs, det er bare at hus og bil og kone og sånn, det kan man ikke bare få, sånn uten videre.

    Så jeg ventet, og så, om hvordan det ble med Rimi.

    Jeg ville gjerne, bli butikksjef, før jeg sluttet, for å få det på CV-en, når jeg først, av nød, hadde jobbet såpass mange år i Rimi.

    Da jeg så ble butikksjef, så tenkte jeg, at jeg kunne se noen år, og se om hvordan det gikk.

    Og jeg trodde det gikk bra, jeg ble butikksjef, på en stor butikk, Rimi Kalbakken, hvor Kenneth, butikksjefen der før meg, hadde hatt 300.000 pluss frynsegoder, i lønn.

    Men jeg ble ikke satt opp, fra 260.000, av distriktsjef Neteland.

    Så da skjønte jeg, at å fortsette i Rimi, for å nå målene mine i livet, og få ordenlig hus, og sånn etterhvert da.

    Det nytta ikke, det var bare folk som skulle lure meg.

    Så jeg fant ut at jeg var bedre tjent, med å oppsøke andre jaktmarkeder, enn Rimi.

    Da var jeg også veldig overarbeidet.

    Jeg fant ut, at jeg måtte tenke lengre frem.

    Så jeg fant ut, at å studere, til en Bachelor-grad, på HiO, i informasjonsbehandling, ville være smart.

    Jeg hadde 33 vekttall, fra NHI, i samme type fag, fra begynnelsen av 90-tallet, ca. 10 år tidligere.

    Så jeg kunne da ta det litt rolig, i noen år, og få tilbake overskuddet, før jeg satset på en ny karriære.

    Da ville jeg ha god kompetanse i data, både fra skole og som hobby.

    Og også god kompetanse, i ledelse, som butikkleder, og i organisasjonarbeid, eller hva man skal kalle det, fra Rimi.

    Jeg begynte også å diskutere litt på VGD, og da lærte jeg litt om å skaffe dokumentasjon osv., for det man sa.

    Og det var artig, å diskutere der, selv om det mest gikk i fotball, fant jeg ut.

    Så overhørte jeg, på en deltidsjobb jeg hadde, på Rimi Bjørndal, på slutten av 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Jeg viste ikke hva det her ‘mafian’, var, så jeg bestemte meg, for å studere siste året, i utlandet.

    Så jeg dro til Sunderland, i 2004.

    Og jeg hadde jo vært i Brighton, i 1985, 88, 89, 90.

    Og i Weymouth, i 1986.

    Og i London i 2003.

    Så jeg begynte å kunne litt engelsk, så jeg fikk beste karakter, på språktesten, i Sunderland, og slapp å følge engelsk-undervisning.

    Men kunne konsentrere meg om datafagene.

    Men det ble tull med studielånet, jeg mista kontrollen på de norske regningene mine, og jeg dro til London for å få meg jobb, siden jeg ikke fikk til studiene, i Sunderland, for det gikk så mye tid, med å ordne med studielån, og godkjenning av fag, med Lånekassa og HiO.

    Det studiet mitt, var veldig tidkrevende, så det skjærte seg.

    Men jeg lærte en del om research, og e-commerce, osv., alikevel, og språk.

    Jeg lærte til og med litt tysk, av flat-mates, på the Forge, hvor jeg leide rom av universitetet.

    Jeg endte opp i Liverpool, seinere i 2005, etter å ha jobbet på gården til onkelen min i Larvik, sommeren 2005, jeg ble jagd derfra, av folk som skulle drepe meg.

    Men å jobbe i skogen osv., var egentlig ikke så ille.

    Det var bedre enn Rimi.

    Iom. at man så resultatet, av det man gjorde, det ble grøfter og hauger med ved osv.

    Istedet for, som på Rimi, hvor butikken er like bomba, neste dag, siden alle hyllene er rotete igjen.

    Noe sånt.

    Så har jeg jobbet for Microsoft sin produktaktivering, og lært mer om data, og hvordan det er å jobbe i England osv.

    Så jeg begynner jo å få et par ting på CV-en.

    Så hvis jeg får HiO, til å sende meg en grad, som jeg egentlig har klart å få.

    Så kan jeg få en bra karriære og sånn enda.

    Hvis man ser bort fra det mafia-greiene som foregår da.

    Det skjønner jeg ikke så mye av, og politiet sier ikke noe.

    Så jeg tror der er politiet, som ødelegger, for mulighetene mine, for å få en bra karriære osv. nå.

    Jeg lurer på om de også ødela for meg, da jeg jobba i Rimi, at det var derfor det tok så lang tid, før jeg ble butikksjef osv.

    Noe sånt.

    Men vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå er det er par damer som har sluppet unna her, i hvertfall en, fra NHI, men hun var ikke så fin.

    Hun bodde på Frelsesarmeens hybelhus for jenter.

    Og vi gikk ikke ‘all the way’, men nesten, mens venninna lå i samme rommet.

    Og hun spurte meg seinere, noen måneder etterpå, om vi skulle ta en ‘repeat’.

    Som er en programmeringskommando, i Pascal, fra NHI.

    Men det var ikke jeg med på, jeg var litt flau osv.

    Det er mulig at jeg hadde dukka opp oftere, på NHI, andre halvåret, på Frysja, i 1990, hvis det ikke hadde vært for at jeg møtte hun der ikke så fine dama, på byen, sammen med venninne og ble med hun og venninna til det Frelsesarmeen hybelhuset dems, hvor jeg ble smugla inn vel.

    Men hun var grei og alright hun, egentlig.

    Men hun så litt harry ut da, hun var fra en by, i Trøndelag, eller Nordland, eller hvem vet.

    Jeg traff henne, på et diskotek i Akersgata, ovenfor Dagbladet der, en gang, seinere på 90-tallet.

    Men jeg sa bare såvidt hei, det var bare utlendinger der såvidt, og ikke så mange damer, så jeg og Magne Winnem stakk.

    Men etter det, så har jeg ikke sett noe til henne, så jeg vet ikke hva hun begynte med osv.

    Men men.

    Jeg får se om jeg får gjort noe annet her nå.

    Vi får se.

  • Mer om New World Order-avataren til debattant JensPetrus, på Veggavisen. (In Norwegian).

    Mer om New World Order-avataren til debattant JensPetrus, på Veggavisen. (In Norwegian).

    Som vi ser, på dette skjermbildet, så brukte JensPetrus, på Veggavisen, en ‘New World Order’-avatar, med noe dna eller blodtype-greier, ved siden av teksten ‘New World Order’, da han skrev den aktuelle posten, om Märtha, om at hun sugde som en søpplebil i Bergen omvendt, eller noe.

    Skal jeg se om jeg finner det skjermbildet:

    Noen veldig skeptiske folk, vil kanskje tro, at det er jeg som har lagt på ‘New World Order’-avatar, på bildet, og at JensPetrus, egentlig har hatt koffert-avatar, hele tiden, som han har i tråden nå. (Se tråden lenger ned i denne tråden).

    Men, grunnen til at jeg tok en skjermkopi, av hva JensPetrus sa, i den tråden, var at det virket som at han visste noe intimt, nærmest, om prinsesse Märtha.

    Kan det ha vært slik, at prinsesse Märtha, har vært i New World Order (eller Illuminatis) hender?

    At de altså har hatt kontroll på prinsessen, og utført støvsuger eller søplebil fra Bergen -lignende aktiviteter med henne?

    Det kan nesten virke sånn.

    Hvorfor skulle ellers JensPetrus skrive dette.

    Var det ikke litt merkelig dette, at Rimi-Hagen, ga prinsessen en hingst?

    Er ikke det en litt rar gave å gi en prinsesse?

    Traff ikke prinsessen, en gift eller skilt engelskmann, og startet et forhold med han?

    Har det vært noe slags mafia-greier involvert?

    Jeg har jobbet i Rimi i 12 år selv, og vet at noe er galt i det firma.

    Om det er med Rimi-Hagen, eller ikke, det vet jeg ikke, men det kan nesten virke sånn.

    Han sendte meg en kulepenn, i 2001, da jeg vant Rimi driftskonkuranse, som butikksjef.

    Og et brev, som var slitt i bretten, så det var et avlangt hull i brevet.

    Dessuten, sa hun som hadde ansvaret for Rimi parkeringsplassene, i kjelleren under rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt. 5, på St. Hanshaugen i Oslo.

    Hun dama, fortalte meg, i 1998, at Rimi-Hagen, eller Stein Erik, som hun sa, hadde lovt 2 parkeringsplasser i kjelleren, bort til to gutter, som egentlig ikke jobba i Rimi, men som bodde i W. Thr. gt. uansett, virket det som.

    Var dette selskapsguttene, til Rimi Hagen?

    Jeg husker jo at min tidligere butikksjef, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, sa at han trodde Rimi Hagen var homo, pga. måten han smilte.

    Det husker jeg godt at Kristian Kvehaugen sa, fordi han gamle butikksjefen min Kristian, han sa, at han hadde hilst på Rimi Hagen, på noe butikksjefmøte, på fjellet, i 1997, kan det kanskje ha vært.

    Da var jeg bare assistent, så jeg fikk ikke lov å være med.

    Men da hadde ikke Rimi Hagen svart engang, til Kristian, da Kristian tilfeldigvis møtte Rimi Hagen og dem, og Kristian Kvehaugen, fra Hallingdal, hilste høflig og sa hei da.

    Og da svarte ikke Rimi Hagen, enda han Kristian, hadde vel jobbet i Rimi i 20 år eller noe kanskje, hva vet jeg, og var en litt eldre kar, i 60-åra kanskje.

    Så det var vel litt uhøflig.

    Og seinere, da jeg ble butikksjef, i 98, så fikk jeg Jan Grårud, som distriktsjef, i 1999, og da lurte han på hvem jeg hadde som butikksjef, før jeg ble butikksjef selv.

    Og da nevnte jeg Kristian Kvehaugen da, på Bjørndal.

    Og da nesten spytta han Jan Grårud, og sa føj.

    Noe sånt.

    Så noe må ha foregått.

    Det er noen puslespill-biter som jeg serverer nå, så kanskje andre har andre puslespill-biter og kan lage noe fornuft ut av dette.

    Det står mer om e-post osv. til Stein Erik Hagen, på blogg osv.

    New World Order-link

    Men hvis man kikker i den nevnte tråden, fra Veggavisen, hvor jeg så, at JensPetrus, hadde en New World Order-avatar.

    (Jeg skjønner vitsen med JensPetrus nicket, at han skal være han fra Skomakergata, og han ble det jo vitsa med, på Åpen Post osv., at han var pedo osv. Bare sånn for å ta med det og, at det nicket nok er noe vitsing, eller noe, med noe pedo greier.

    Det er nok mulig).

    Men men.

    Men jeg skrev da en link, til New World Order, i den tråden.

    Fordi jeg visste egentlig ikke da, hva New World Order var.

    For det er vel ikke så offisiellt, dette med New World Order.

    Og jeg var ikke så vant til å diskutere på Veggavisen, jeg hadde alltid diskutert på VGD, tidligere, før jeg ble bannet der, da jeg skrev om problemene da jeg jobbet i Rimi, i VGD tråden, ‘Norge er ikke som du tror’, som vel også skal finnes på blogg.

    Så jeg hadde ikke lagt merke til den New World Order avataren før da.

    Men da jeg så den, da han skrev det stygge om Märtha, eller hva det var.

    Da skjønte jeg, at her må det være noe sånn sub-kultur greier, som var ute og gikk, tenkte jeg.

    Så jeg tenkte at jeg fikk jo se, hva denne New World Order subkulturen, var for noe.

    Og da fant jeg linken.

    Men jeg var litt uvant, med Veggavisen sitt diskusjonsforum, så linken skulle vel vært på slutten av posten, men den havnet på begynnelsen av posten.

    Skal jeg se om jeg får tatt et skjermbilde, dette er vel enklere å skjønne, hva jeg mener, fra et bilde, vil jeg tro.

    Skal vi se.

    Her fikk jeg tatt et skjembilde av denne linken:

    Så dette burde hjelpe å vise, at dette med New World Order-avatar, fra JensPetrus på Veggavisen, ikke er noe jeg har funnet på, men at det nok er noe undergrunn New World Order-greier, som foregår.

    Jeg tror egentlig ikke at det burde være så mye tvil om at det er noe slikt som foregår.

    Og her har jeg også tatt med en kopi av den aktuelle delen, av tråden på Veggavisen, en kopi fra i dag, hvor JensPetrus har koffert-avatar, men det skulle i hvertfall være mulig å se, at jeg la inn den New World Order-linken der, siden jeg at JensPetrus brukte New World Order-avatar.

    Bare for å forklare mer om dette, i tilfelle det var noen som lurte mer på dette med den New World order avataren osv.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den aktuelle delen av den nevnte Veggavisen-tråden:

    02/11/2007 12:39



    JensPetrus
    Avdelingssjef

    Innlegg: 1501
    Ble medlem: 18/02/2006

    Svarte og hvite hull?

    Om noe, så er Märtha mer som en støvsuger (eller en slik stor bossugbil som de har i Bergen) baklengs.

    Topp : Bunn

    02/11/2007 12:40



    lendbor
    Konserntrainee

    Innlegg: 632
    Ble medlem: 05/10/2004

    "It is more convenient to follow one’s conscience than one’s intelligence, for at every failure, conscience finds an excuse and an encouragement in itself. That is why there are so many conscientious and so few intelligent people." (Nietzsche)

    ————————-
    It is more convenient to follow one’s conscience than one’s intelligence, for at every failure, conscience finds an excuse and an encouragement in itself. That is why there are so many conscientious and so few intelligent people. (Nietzsche)

    Topp : Bunn

    02/11/2007 12:49



    cons
    Heltidsansatt

    Innlegg: 406
    Ble medlem: 01/09/2007

    Ja, nå har jeg drivi og har pussa tenna osv.

    Så tenkte jeg litt på hvordan jeg skulle utdype den forrige posten, så og si.

    Jo det første jeg tenkte var jo at, hun har jo på en måte solgt prinsessetittelen og ærbarheten sin som en h*re.

    Dette er ikke personlig altså, jeg kjenner ikke noe til (ex)-prinsessen personlig.

    Men for å ‘ta den helt ut’, som vel til og med også jenter sier i Norge for tiden, mener jeg å huske å ha lest.

    Så mens jeg dreiv og pussa tenna da.

    Så tenkte jeg på at (ex)-prinsessen har jo alltid så sterkt, fast blikk og blanke øyne har jeg inntrykk av.

    Så for å ta den helt ut som sagt, så lurte jeg på om Märtha kanskje er det man på engelsk kaller en ‘sl*t’.

    Det vil si at hun er like ‘lysten som en mann’ da, hvis jeg har klart å oversette det rett, siden jeg skulle forklare mer om det med den forrige posten og rødmingen osv.

    Og det er vel litt snodig, og verdt å ta opp, hvis det er tilfelle, fordi hvordan er det kvinner blir det da?

    Topp : Bunn

    02/11/2007 12:57



    solmull
    Avdelingssjef

    Innlegg: 1781
    Ble medlem: 15/11/2006

    Originally posted by: cons

    Originally posted by: Professor

    KOKOOOO [IMG][/IMG]

    …

    Hör ni gjökorna?

    Var det ikke det Fleksnes sa?

    koko koko….

    så her er jeg rett og slett i selskap med "den overlegne rasen"? Ikke dårlig til å være meg..

    Originally posted by: Professor
    Hva har det med saken å gjøre?

    Kvinner som løper med ulver,myter og fortellinger om villkvinne-arketypen

    Det står også i innledningen:
    Estes viser oss hvordan vi kan bringe våre tapte kvinnelige instinkter opp til overflaten igjen, og advarer mot farer for dem som lever i en egen drømmeverden.

    og advarer mot farer for dem som lever i en egen drømmeverden

    Poenget er nettopp det at denne boka bruker eventyrene for selvutvikling!
    Nettopp for at vi IKKE skal leve i en falsk drømmeverden, men lære oss selv å kjenne

    Hvis alt dette er ukjent for deg, så forstår jeg jo dine fordommer overfor Märthas skole? Men vær klar over at de fleste "fordommer" vi mennesker har overfor hverandre, består i mangel av kunnskap

    solmull

    Edit: Jeg innser at noen menn er så "smale" i sitt intressefelt, at en ikke burde diskutert med dem"

    ————————-
    "Vi ser ikke tingene som de er. Vi ser dem som vi er." – Anaïs Nin –

    Redigert: 02/11/2007 kl 13:04 av solmull

    Topp : Bunn

    02/11/2007 13:11



    Birgitta
    Avdelingssjef

    Innlegg: 1503
    Ble medlem: 31/12/2005

    Angels
    http://en.wikipedia.org/wiki/Angel

    Maimonides and rationalism
    In the Middle Ages, some Jews presented a rationalist view of angels that is accepted by many Jews.

    The rationalist view of angels, as held by Maimonides, Gersonides, Samuel Ibn Tibbon, etc., states that God’s actions are never mediated by a violation of the laws of nature. Rather, all such interactions are by way of angels. Even this can be highly misleading: Maimonides harshly states that the average person’s understanding of the term "angel" is ignorant in the extreme.
    Rather, according to Maimonides, the wise man understands that what the Bible and Talmud refer to as "angels" are actually metaphors for laws of nature, or the principles by which the universe operates. This is explained in his Guide of the Perplexed II:4 and II:6, and differs from the more widespread perception of angels in the Torah.

    II:4
    "…This leads Aristotle in turn to the demonstrated fact that God, glory and majesty to Him, does not do things by direct contact. God burns things by means of fire; fire is moved by the motion of the sphere; the sphere is moved by means of a disembodied intellect, these intellects being the ‘angels which are near to Him’, through whose mediation the spheres [planets] move….thus totally disembodied minds exist which emanate from God and are the intermediaries between God and all the bodies [objects] here in this world."

    [edit] Christian views

    Det kan vel tenkes at sannheten om "engler" ikke er sagt en gang for alle .
    En vet jo at vitenskap er i utvikling , og at forståelse av naturfenomen forandrer seg . Det er ikke sikkert at vitenskapen og religion er så "fjernt" fra hverandre …?
    Kanskje en dag kan vi forklare mer enn i dag ?

    Redigert: 02/11/2007 kl 13:17 av Birgitta

    Topp : Bunn

    02/11/2007 13:14



    Zebulun
    Direktør

    Innlegg: 6460
    Ble medlem: 03/11/2004

    Zombies
    http://en.wikipedia.org/wiki/Zombie

    ————————-

    Topp : Bunn

    02/11/2007 13:24



    cons
    Heltidsansatt

    Innlegg: 406
    Ble medlem: 01/09/2007

    New World Order

    Originally posted by: Birgitta

    Angels

    http://en.wikipedia.org/wiki/Angel

    Joda, men det kan vel ikke regnes som dokumentasjon for feltet: å undervise om hvordan man prater med engler, kan det det da?

    (Forresten når jeg kikka på tråden her nå nettopp, så kom jeg på en link jeg hadde lest angående illuminati og New World Order, ettersom det å vite ikke personlige i forbindelse med avatarer og debattanter, vel er greit å vite, ettersom det med avsender og mottaker av budskap, vel er relevant innen det meste av kommunikasjon.

    Men dette er altså ikke ment personlig i det hele tatt mot noen, og grunnen til at jeg tok det med i denne posten er bare fordi jeg kom på det akkurat nå, og har ingenting med den jeg svarer i denne posten å gjøre.

    Så jeg håper dette er greit, siden jeg er trådstarter, og skal drive å oppsummere og sånne ting, så tok jeg en liten oppsumering her på slutten av denne posten samtidig, så håper det er greit!).

    http://forum.tv2.no/forum/messageview.cfm?catid=130&threadid=38451&STARTPAGE=3&FTVAR_FORUMVIEWTMP=Linear

  • Problemer med kebab og pizza osv. i Oslo. (In Norwegian).

    RE: I denne ustabile verdenen,

    Skrevet av cons 26.07.2008 kl. 23:54

    Jeg husker forresten, at jeg og broren min, Axel, var ute på byen, i Oslo, for noen år siden.

    Vi pleide å gå på byen noen ganger, selv om de ble sjeldnere de siste åra jeg bodde i Oslo.

    Og da kjøpte vi kebab, fra en kebab-tilhenger, vil jeg kalle det, som har blitt kjørt dit, av en lastebil.

    Som stod mellom Stortingsgata, og Spikersuppa.

    Og da kom den en jente, kanskje i slutten av tenårene, eller helt i begynnelsen av 20-årene, bort til oss, og spurte om vi visste at de ikke hadde innlagt vann der.

    Så hvordan de kan ha lov å selge kebab der da, det vet ikke jeg.

    Men vi ble litt stumme av hu jenta, som var så frampå, så vi sa vel ikke noe.

    Men det var kanskje ikke så artig, å spise kebab da, som hvis hu ikke hadde sagt det.

    Så sånn var det.

    Men jeg husker også, det første året, som jeg bodde i Oslo, skoleåret 1989/90.

    Da pleide jeg og en kamerat fra videregående i Drammen, Magne Winnem.

    Vi pleide å gå på byen en eller to dager i uka, høsten 89, hvis jeg husker riktig.

    Og da, pleide vi å kjøpe pizza, på Pizza-bussen, som stod på parkeringsplassen, ovenfor Oslo Spektrum der.

    Jeg tror det er noe annet enn parkingsplass der nå.

    Jeg lurer på om Gunerius ble bygget ut, eller noe.

    Eller at det ble bygget parkeringshus.

    Noe sånt.

    Men der, hos pizzzabussen, var det også sånn, at dem vel ikke hadde vann.

    Eller var det Magne som klagde på, at han ikke vaska seg på henda, etter at han hadde tatt imot pengene osv.

    Det er mulig de hadde vann der da, men det var bare en person, en svenske, var det vel, som lagde pizza.

    Og tok i mot penger.

    Så da klagde Magne, husker jeg, på at han ikke vaska seg på henda, var det vel.

    Men det er mulig de hadde vann der da, bare at dem ikke brukte det til å vaske henda hele tida.

    Men uansett, så kan det jo være noe hygenie-problemer med de her pizza og kebab bussene og tilhengerne.

    Jeg vet ikke om de har lov å selge kebab osv. hvis man ikke har innlagt vann, der man selger maten fra.

    Men det er det kanskje noen andre som vet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/26/541836.html?commentId=2121442#comment_2121442

  • Rekkehus er vel bedre enn høyblokker osv. (In Norwegian).

    Rekkehus er vel bedre enn høyblokker osv. i Groruddalen f.eks.

    Skrevet av cons 24.07.2008 kl. 06:34

    De pleier å ha butikker og kirker og sånn innemellom, så det er ikke så kjedelig egentlig.

    Ikke som høyblokkene i drabantbyene i Groruddalen f.eks.

    F.eks. som på Furuset, med masse blokker, og så Furuset-senteret da.

    Da vil jeg si at rekkehusene er en del bedre da, da har folk egen hage og kan spille fotball og ha dyr og sånn i hagen, så det er ikke så værst egentlig.

    Jeg bodde f.eks. i Walton, i Liverpool, i noen måneder, og der var en hovedgate like ved, og puber og fotballbane, ikke minst, ikke så langt unna, så der var det ganske artig å bo, selv om de folka som delte hus med der, kanskje ikke var så artige, selv om jeg ikke skal gå i detalj om alt som skjedde der, men jeg var ikke helt sikker på de folka gitt, så jeg var mest inne på rommet mitt, så gikk jeg og lagde mat og vaska klær osv, etter at de andre folka hadde lagt seg.

    Det er litt vanskelig å forklare, men hvis du bor i et hus sammen med fire briter osv., eller engelsktalende, og de er mob, eller hva dem er, så kan det bli litt rart å bo der, særlig hvis man er ny i byen, og på flukt fra noe mafia-greier, eller hva det er, i Norge, og ikke skjønner helt hva som foregår, og heller ikke får vite noe av politiet.

    Så sånn er det.

    Måtte nesten forklare litt der, hvorfor jeg var mye inne på rommet, bak låst dør, de siste månedene jeg bodde i Walton.

    Men sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

  • SV ber om nulltoleranse mot alkohol i parkene. Men hva med nulltoleranse mot idioti i politiet? (In Norwegian).

    Anbefalt av 0

    Onkel Politi sier mye rart. 10.07.08 15:27

    (Svar til: Artikkel)

    cons

    Ikke registrert

    Nå sier ikke jeg noe for eller imot, drikking i parkene.

    Men jeg synes det politiet ble sitert på å si, i artikkelen, ærlig talt, hørtes helt idiotisk ut.

    Onkel Politi, sier at hvis de skulle slå ned på drikking i parkene, så måtte de spanet på alle i parken, hele tiden, ellers ble det urettferdig.

    Det er det dummeste jeg har hørt.

    Hvordan gjør politiet det med fartskontroll da?

    Da må de jo måle farten, på alle bilene, som er på veien, hele tiden da.

    Hvis ikke blir det urettferdig, for de prosentene, som blir stoppet.

    Hva er det med politiet da?

    Det virker som at det sitter noen på opptakskontoret, til politiskolen, og bare lar idiotene komme inn.

    Noe er det vel.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Ber om nulltoleranse for alkohol i parken

    Pølser fra engangsgrill og park-kos hører sommeren til. – Med en øl eller to til, mener mange av oslos beboere. Det vil Sagene SV nå sette en stopper for. FOTO: OLAV OLSEN

    SV setter foten ned for parkølen.

    MARI HAUGE ÅSLAND

    Bodil Chr. Erichsen er leder for Sagene SV, og skriver sammen med Reza Rezaee, representant for SV i Sagene bydelsutvalg, en kommentar i dagens Aftenposten om drikking i parkene som et økende problem i hovedstaden.

    Bodil Chr. Erichsen er leder for Sagene SV

    Parkene er partysoner

    – I og med at byrådet ikke tar opp denne problematikken, ser vi oss nødt til å gjøre det. Stadig flere barnefamilier velger å ikke oppsøke parkene i byen, fordi de domineres av unge voksne som drikker. Parkene skal være for alle. Noen av parkene er blitt rene partysoner, sier Erichsen.

    Hun er bekymret for utviklingen, og mener å se mer alkoholbruk i parkene nå enn før.

    – Folk drikker for mye, og i for mange timer i strekk. Det må vi begrense. Og det later til at flere drikker nå enn før. Det tror jeg har sammenheng med både økonomien, som har blitt bedre, at alkohol har blitt mye mer tilgjengelig enn før, dessuten er det trendy. Å drikke til alle døgnets tider framstår som verdensvant og sofistikert. .

    – Vet ikke om forbudet

    I tillegg synes hun at det virker som om dagens unge parkbrukere ikke en gang vet at det er forbudt å drikke alkohol i parkene.

    Det fremgår nemlig svært klart av alkoholloven §8-9, som lyder:

    Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag, på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass.

    – Gruppene som oppsøker parkene har dessuten blitt mer ensartet de siste årene. Det er stadig færre eldre i parkene, som domineres av disse unge voksne med pene vinglass – og alt er jo veldig rolig i starten, men så sklir det ut etter et par timers tid. Det må vi begrense, og at politiet håndhever forbudet strengere, tror jeg er den beste løsningen, sier Erichsen.

    – Ikke alvorlig problem

    Men hovedstadens politi har et ganske annet syn på saken enn Sagene SV:

    – Nei, drikking i parkene er ikke noe stort problem, byen sett under ett. Det kan være enkelte områder som stikker seg ut, men det er altså ikke noe stort eller alvorlig problem, sier Geir Tveit, politioverbetjent ved Grønland politistasjon.

    Han forteller at politiet i Oslo ikke har nok ressurser til å stoppe alle som bruker alkohol på offentlig sted fra å gjøre det:

    – Dersom vi skulle stoppet alle, og gjort det på en rettferdig måte, måtte vi hatt veldig mye ressurser – for da måtte vi jo sittet og spanet kontinuerlig på alle parkene, sånn at alle som faktisk drakk i parken fikk bot. Tenk om det satt 10 stykker i parken og drakk, men akkurat da vi kom, var det bare to som drakk, og så fikk kun de to bot – det ville vært urettferdig. Det sier seg selv at dette ville blitt fryktelig dyrt, og umulig å gjennomføre praktisk.

    – Mer drikking for 25 år siden

    Men Tveit blir alvorlig igjen, og understreker at politiet ikke tar lett på denne saken, og setter inn ressurser når det kreves. Hvis parkselskapene blir høylytte og varer ut i de sene timer, til sjenanse for naboer, griper de selvfølgelig inn. Det samme hvis folk har fått i seg for mye alkohol, slik at de sovner eller blir voldelige.

    – Men når Erichsen sier at dette er et problem som er "stadig økende", da forstår jeg ikke hva hun mener, sier Tveit, og legger til:

    – Jeg har vært politimann på Grønland siden 1981, og jeg skal love deg at det var mye mer drikking i parkene for 25 år siden enn det er i dag.

    Store forskjeller fra by til by

    Både i Stavanger og i Trondheim kjenner politiet godt igjen hovedstadens problemer med utstrakt bruk av alkohol i parkene. Situasjonen er omtrent den samme i de to store byene som i Oslo:

    – Vi får ikke spesielt mange klager av denne typen. Noen er det jo, men det er helst fra strøk litt utenfor byen. Bråk og festing i parkene i sentrum er sjelden, sier leder for ordensavsnittet ved Bergen sentrum politistasjon, Øystein Frotaule.

    – Bruk av alkohol i parker skjer daglig, og dette er noe som politiet i Stavanger følger med i. Dessverre har vi ikke mulighet til å prioritere dette, men vi prøver så godt vi kan, sier stasjonssjef ved Politihuset i Stavanger, Henry Ove Berg.

    I Bergen og Tromsø kjenner de derimot ikke spesielt godt til problemet med alkohol i parkene:

    – Vi bruker veldig mye ressurser på drikking på offentlig sted, men å holde en nulltoleranselinje er i praksis umulig, sier Jostein Moan, leder for den operative styrken ved politihuset i Trondheim.

    – Nei, alkoholbruk i parkene er ikke noe problem her i Tromsø, forteller leder for ordensavsnittet ved politihuset i Tromsø, Øyvind Mork.

    Les kronikken fra Erichsen og Razaee i dagens Aften!

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2532627.ece

    PS.

    Jeg så, når jeg leste igjennom det nå, at jeg leste litt feil, om hva politikonstabelen sa.

    Men det både konstablen og journalisten viser, er at de ikke vet hva begrepet ‘nulltoleranse’, betyr.

    De tror nulltoleranse, betyr, at det ikke skal være noe drikking i parken i det hele tatt.

    Men det er ikke det det betyr.

    Nulltoleranse, betyr, at politiet, ikke skal tolerere/akseptere, noe drikking i det hele tatt, som de kommer over/ser.

    Hvis de ser noen som drikker vin eller øl i parken, så skal de tømme ut flaska.

    Sånn som jeg husker at de gjorde, i Drammen, på Bragernes Torg, i 1990, da jeg bodde i Oslo, men tok en tur til Drammen, og var så vant til russetid osv., så jeg satt på Bragernes Torg, og drakk en øl.

    Og da kom det plutselig to konstabler, og helte ut ølen min.

    Jeg fikk helt sjokk, jeg så dem ikke, de kom bakfra, som det vel fortsatt heter.

    Jeg var sammen med søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde, og vi bare satt på torget, og slappa av, og venta på bussen kanskje.

    Så kom det en lokal politikonstabel, og tømte ølen min opp ned, foran trynet på meg.

    Det var ikke så artig egentlig.

    Men sånn er det.

    Men det er i hvertfall det nulltoleranse betyr.

    At når politiet i Drammen, så at jeg satt på torget, og drakk en øl, på offentlig sted, så må de tømme ut ølen da, som de gjorde.

    Og det er dette SV mener, at hvis politiet, kjører forbi Sofienbergparken, f.eks. i Helgesens gate, eller hva de gatene heter igjen, og ser en som sitter og drikker øl da, så skal de gjøre som politiet i Drammen, i 1990, og helle ut ølen.

    Det betyr ikke, at de skal sitte oppå taket, til kebabsjappa der, og spane med kikkert mot parken, og så løpe og arrestere alle som drikker.

    Nei, det betyr at de skal hele ut ølen, for de som de kommer over.

    De skal ikke ha noe toleranse, for drikking på offentlig sted, som de observerer.

    Det er det nulltoleranse betyr.

    Så politiet og Aftenposten, får kanskje kjøpe seg en ordbok da, eller finne seg en ny jobb.

    Noe sånt.

  • Forskjellig fra Rimi og Oslo osv. (In Norwegian).

    Og noe annet jeg tenkte på nå.

    Det er, jeg er jo vant til å drive mye med programmering osv.

    Fra to datahøyskoler, og et universitet i England, men også på fritiden, fra jeg var sånn 11-12 år, da jeg fikk sånn Vic-20 datamaskin, av fattern.

    Da var de kassett-spillerne, for Vic-20 og C64, de var utsolgt, i et halvt år, eller noe, i Norge, ettersom jeg skjønte, de gangene jeg ringte databutikken i Vika i Oslo.

    Så jeg fikk jo ikke lagret eller kjøpt noe spill da.

    Men med den datamaskinen, så fulgte det med en bok, hvor det stod noen spill, som man kunne taste inn koden på da.

    Fra 10 til 40 linjer kanskje.

    Så tastet jeg inn mange av de spillene da.

    Men så måtte man jo skru av strømmen på VIC-20, en gang i mellom.

    Og da måtte jeg taste inn spillene på nytt.

    Og etterhvert, så ble jeg jo ganske vant til dette da.

    Samtidig, som jeg fulgte den opplæringen, i Basic-programmering, som også stod i den boka.

    Så etterhvert, så skjønte jeg jo mer og mer av Basic programmeringen da.

    Og ble vant til å lage spill og sånn selv.

    Kronespill, og alarmklokke, noe space-invaders kopi, og senere kryssordprogram, hesteløp-program og tippeprogram osv.

    Som alt ble lagd på fritiden, untatt kryssord-kompilerings-programmet, som ble lagd på NHI, som en prosjektoppgave, på 2. året der.

    Med rektor Ole Øyen, som rådgiver.

    Jeg gikk aldri til han, for jeg likte ikke han så godt.

    Men algortimene, og sånn, var veldig kompliserte, vil jeg tro.

    Og jeg har senere sett et kryssordprogram, laget av en nordmann, som ble solgt kommersielt.

    Som kunne minne kanskje litt om mitt program, som jeg fikk dårlig karakter på.

    Men jeg vet ikke hvem som lagde programmet først.

    Og Ole Øyen, slutta i 94 på NHI, hørte jeg.

    Og jeg skulle egentlig på møte, på NHI, og klage på karakteren på kryssordprogrammet.

    Men, det var mens vi var på øvelse i militæret, på Kongsberg, og troppsjefen, ville ikke la meg gå av bussen, og ringe NHI, å forklare at jeg ikke rakk møte, fordi jeg var på øvelse.

    Jeg var som forklart, i den forrige posten, veldig pinglete, da jeg dro i infanteriet, så jeg var veldig sliten, og den rekruttperioden der, dominerte såpass mye, av livet mitt, de månedene, på høsten 1992, så jeg glemte helt, det at jeg hadde klaget til NHI.

    Før jeg husket det den fredagen da, at jeg måtte ringe.

    Jeg burde jo ha spurt om å få fri fra militæret.

    Men dette var i begynnelsen av militæret, og visste ikke egentlig om man fikk fri til sånne ting.

    I rekrutten så var alt rimelig strengt osv., så det var så mye annet, så jeg fikk ikke ordnet det med NHI-møtet.

    Så jeg fikk ikke dratt på klagemøte, rett og slett, for jeg sleit så mye i infanteriet, under rekrutten, at jeg mistet litt kontrollen og oversikten.

    Så sånn var det.

    Men det var ganske bra egentlig, det kryssord-programmet, vil jeg vel si, hvis jeg har lov å si det selv.

    Glenn, viste meg, i VG, at det stod, at noen andre hadde laget et kryssord-program, og tjent masse penger på det.

    Men om det kan ha vært Ole Øyen, som rappa programmet mitt da?

    Jeg vet ikke jeg.

    Det skal jeg ikke si sikkert, i det hele tatt, men jeg har vært inne på tanken noen ganger.

    Selv om jeg kanskje driter meg ut nå.

    Det er mulig.

    Jeg lagde også spilleautomat-firma-program, for Øystein og Glenn, i påsken 93, da jeg hadde vært i militæret, i 7-8 måneder, eller noe.

    Da skjønte jeg at det gikk ann å be om permisjon for sånt, så da fikk jeg en eller to dager ekstra påskepermisjon, faktisk, for å lage regnskapsprogram, for spilleautomat-firmaet til Øystein og Glenn.

    Og fikk betalt med 3000, i mynter(!), noen uker senere, etter å ha mast på at jeg lurte på pengene ble av, for jeg trengte penger til røyk og godteri/mat, sånne varmeputer fra top-secret, for en øvelse.

    (Jeg var litt pinglete som sagt, og måtte forbrede meg veldig for å komme gjennom disse øvelsene i militæret, både fysisk og psykisk, for jeg var vant til å bo aleine, fra jeg var ni, så å bli kommandert over, 24 timer i døgnet, i en eller to uker, det var litt drøyt for meg).

    Men hva skreiv jeg om.

    Jo, det er ikke umulig, at Rimi kunne ha hatt mer nytte av meg, hvis jeg hadde fått lov, å bruke toppetasjen mer, da jeg jobbet der.

    Det ble ofte sånn, i Rimi, at jeg gikk rundt å stablet varer og ryddet hyller osv.

    Selv om jeg også tok masse bestillinger osv. da.

    Men da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så var jeg vant til, fra Rimi Nylænde, at jeg tok av meg det meste av tanke-arbeidet, rundt driften av butikken.

    Kontorarbeidet, og endring av rutiner i butikken, i forbindelse med svinnreduseringsprogram osv.

    Det var fordi, at assistenten min da, Stian, han kom rett fra militæret.

    Han hadde vært i kavaleriet, og kjørt tanks.

    Så han var omtrent i samme situasjon som meg, da jeg dimma fra militæret, 4-5 år tidligere.

    Men da hadde jo jeg i mellomtiden, jobbet en del år i Rimi, og lært alt med butikkdrift fra grunnen omtrent.

    Så da ble det vel naturlig sånn, at jeg tok det meste av bestillinger, lønninger, gjennomføring av prosjekter, tippeoppgjør, opplæring, og sånne ting.

    Som det var en fordel å ha litt butikkbagrunn fra, for å utføre.

    Men, jeg lærte jo Stian mer og mer bestillinger og sånn, så det var ikke sånn, at jeg ikke lærte han noe heller.

    Men han var jo rimelig fersk i butikkfaget da, så jeg gjorde mye av tankearbeidet, og jeg må innrømme at Stian gjorde mye av det praktiske arbeidet.

    Selv om jeg f.eks. hadde ansvaret for fylle opp kjølevarer, Stabburet-varer, og melka da.

    Så jeg hadde noe praktisk arbeid jeg og.

    Men Stian hadde nok mer.

    Men jeg hadde jo mer bestillinger og sånn da.

    Men vi fikk i hvertfall veldig bra kontroll på Rimi Nylænde.

    Selv om jeg var litt utkjørt fra alt det praktiske arbeidet, på Rimi Bjørndal.

    En dobbelt så stor butikk i omsetning, hvor jeg jobbet som assistent, fra 1996 til 1998, under butikksjef Kristian Kvehaugen.

    Og da hadde jeg mye ansvar, og mange arbeidsoppgaver.

    Spre alle varene, to-tre ganger i uka.

    Ansvaret for å lede alle seinvaktene, pluss hver tredje lørdag.

    Ansvaret for tippeoppgjøret.

    Ansvaret for alle tørrvare, og kjølevare og frysevare-bestillingene.

    Ansvaret for å legge opp alle kjølevarene.

    (Selv om en assistent som het Merete, tok over tørrvare-bestillinga, da hu begynte der).

    Dette var sånn det var, i ca. et år kanskje, etter at assistent Irene slutta.

    I mellom et halvt år og et år, så var vi bare to ledere på Rimi Bjørndal, etter at Irene slutta der, i 1997, kan det vel ha vært.

    Og Kristian, han var vel i 60-åra kanskje, og han hadde tidligvaktene.

    Og jeg ville jo gjøre karriære i Rimi, og bli butikksjef, å få litt fremgang på livet mitt osv.

    Så jeg var jo motivert, på å prøve å få butikken best mulig.

    Men jeg hadde nok litt for mye arbeidsoppgaver, så etter 1998, når jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, så var jeg rimelig overarbeidet.

    Og det stammet nok mye fra det året på Rimi Bjørndal, etter at Irene slutta, og jeg og Kristian, var de eneste lederne der, i et halvt år, eller et år, eller hvor lenge det var.

    Og dette tok jeg også opp, med Irene og Kristian, en kveld, på butikksjefseminaret, på Storefjell, høsten 1998, da vi satt og drakk ved baren der vel.

    At det nok var litt vel mye arbeidsoppgaver på Bjørndal.

    Men du ville det selv, sa Kristian.

    Det er mulig, jeg var jo veldig motivert, på å få karriære i firma, og gjøre det bra i Rimi da.

    Så jeg bremsa vel ikke i det hele tatt.

    Så de neste årene, så prøvde jeg å ta det litt roligere.

    Men muttern fikk kreft og døde osv. da.

    Og å være butikksjef, er jo hektisk i seg selv, selv om man prøver å redusere stresset, siden man er overarbeidet fra Rimi Bjørndal.

    Så det ble litt mye.

    Det var mange ran på Rimi Nylænde og.

    Men da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.

    Da hadde distriksjef, fra Rimi Nylænde, Fjellhøy, sagt, at jeg skulle drive Kalbakken, på samme måte, som Nylænde da.

    Og da tenkte jeg, at jeg skulle ta det meste av tankearbeidet da, gå igjennom rutiner, for å redusere svinnet, som var veldig høyt.

    Bestillinger, som jo er viktig for å redusere svinnet.

    Og opplæring, siden jeg jo hadde jobbet i Rimi siden 1992, åtte år blir vel det.

    Og jeg var vant til å jobbe seinvaktene, både på Bjørndal og Nylænde.

    Så døgnrytmen min, fiksa ikke det så bra, å jobbe tidligvakter mandag og tirsdag.

    Jeg fikk vel litt problemer med stoffskifte og sånn, tenker jeg, så jeg så vel mer død enn levende ut.

    Og jeg fikk ikke lov, av assistenten Kjetil Prestegården, eller Prestegaarden, og fokusere på å bruke knollen, så og si, det vil si tankearbeidet, i jobben.

    Fordi, jobben min, skjønte jeg på Prestegarden, det var å fly rundt å jobbe seg vettløs, med å stable varer og rydde hyller osv.

    Da var man en god butikksjef, skjønte jeg på Prestegarden.

    Men det var jo ikke sånn jeg var vant til å jobbe, fra Nylænde.

    Og Fjellhøy, eller PØF, som han ble kallt, etter initialene, i navnet hans.

    Han sa jo at jeg skulle drive den butikken, som Nylænde, siden vel Nylænde, nesten alltid så rimelig bra ut, på standarden, for kundene da, og vi fikk også kontroll på svinnet og alt mulig der, må man vel si.

    Selv om vi lå litt over på lønn, men jeg var som sagt rimelig overarbeidet fra før, og det var mye ran osv.

    Så, det gikk ikke så bra på Kalbakken.

    Neteland, den nye distriksjefen, klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg, og hun prøvde også å lure meg på lønna, må man nok si.

    Og jeg fikk ikke lov å bruke tiden som jeg ville, jeg måtte gjøre de tingene som assistenten sa, nærmest, ellers så sladra han til Neteland, som jeg oppfattet å være på Prestegardens side, og de fleste av medarbeiderne, var også ganske på bakbeina, og hun andre assistenten der, Monica, eller Monika.

    Så det var litt slitsomt å jobbe der, for meg, som butikksjef, i syv-åtte måneder vel, i år 2000 og 2001.

    Men, siden jeg er vant til å drive med strukturert programmering.

    Og også vant til å tenke abstrakt da.

    Og har hatt øknonomi og markedsføring osv., fra høyskole og videregående osv.

    Og også har lest til ex-phil, et par ganger, mens jeg var i militæret osv., bare for at jeg var nysgjerrig på hva det var egentlig, og jeg leste også, på ex-phil, det året jeg hadde friår fra NHI, og jobbet på OBS Triaden.

    Da fikk jeg låne ex-phil boka, av ei dame fra Svelvik vel, som vel var venninna av hun Lill, fra Svelvik, med mørkt hår, som bodde på Grønland, sammen med hun andre fra Svelvik eller Sande, som var adoptert fra Korea, og som het det samme som søstra mi, Pia vel.

    Dem bodde på Grønland, i Oslo, i 1989/90.

    Før søstra mi flytta til Oslo.

    Og da var jeg en del der, siden dem var fra samme stedet på meg da, og hadde gått på samme skole, noen år før, Sande Videregående, i Vestfold osv.

    En gang, så dro søstra mi, og Cecilie Hyde, inn til Oslo, fra Drammen, eller Svelvik/Sand da.

    Søstra mi bodde da hos farmora mi, i det gamle huset til hu og farfaren min, på Sand, med postnummer Berger, i Svelvik.

    Og da, kasta hu Lill, og venninna hennes vel, ut søstra mi og Cecilie Hyde.

    Og mulig hun Camilla Skriung, som nå er redaktør, i universitetsavisen, til universitetet i Oslo.

    De sov da ute, i soveposer, på fortauet, utenfor bygården, der hvor Lill og de bodde da.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Men Pia og Cecilie.

    De dro på Blitz de, for å kjøpe hasj.

    Og da ble jeg bekymret, for jeg var ganske streit, så jeg likte ikke det her med hasj osv.

    Så jeg prøvde å finne dem i Oslo da, en lørdags kveld/natt til søndag vel, for jeg var ganske kjent i Oslo da, og hadde bodd der et snaut år kanskje.

    Og jeg var mye på byen, og besøkte de jentene på Grønland osv., så jeg var nesten lommekjent i Oslo, etter noen måneder der, for jeg bodde i Uelands gate, i noen uker og, i leiligheten til dama til fattern der.

    Hva skreiv jeg om nå.

    Jo, det var Rimi ja.

    Jeg lurer på, siden jeg er ganske god til å bruke knollen og, hvis jeg har rett i det, og det er lov å si det om seg selv.

    Så lurer jeg på, om ikke Rimi, kanskje hadde kunne hatt like mye bruk for meg, hvis de hadde latt meg gjøre mer ting, som man brukte tankekraft, for å gjøre, og ikke bare sånne ‘slave’-ting, som jeg nesten holdt på å kalle det nå, å stable varer og rydde hyller.

    Ikke at det er noe galt i det.

    Men noen ganger, ble presset litt høyt, synes jeg, på at jeg skulle gjøre veldig mye sånne ting.

    Så jeg lurer på, om kanskje ikke det hadde vært bedre, for både meg og Rimi, om jeg hadde brukt litt mer tid, opp igjennom årene, på mer ting som trenkte abstrakt tenkning og tankekraft da.

    Selv om, det var jo mye variert arbeidt, som butikksjef.

    Spesiellt på Rimi Nylænde, hvor det omtrent bare var meg, som hadde bakgrunn fra butikk, mer enn noen måneder.

    Og det funka jo det.

    Men det er kanskje ikke alle som hadde vært enig i at det hadde vært så lurt.

    Det er mulig.

    Det kan nok tenkes.

    Men jeg lurer på hvorfor egentlig, at søstra mi og Cecilie Hyde, og vel også Camilla Skriung, måtte sove på fortaue, den natta til søndag, utenfor den gamle, falleferdige, bygården på Grønland der.

    Det kan man jo lure på.

    Men jeg spurte om dem ville bli med inn.

    Om hvorfor dem skulle sove på fortauet.

    Og da ville ikke søstra mi svare.

    Dem var bare sure.

    Så jeg ville ikke være der, for dem var ikke noe vennlige.

    Men hun Lill og de andre, i leiligheten, de var greie.

    Og det var også en pen dame fra Sande der, som het Lise, hvis jeg husker riktig.

    Selv om jeg aldri var sammen med noen av de her damene, men jeg hang litt med dem, blant annet 17. mai, husker jeg, i 1990, da hang jeg med Linn og hu Pia, som var adoptert fra Korea, og vi var utafor Stortinget, på den plenen der, og leste russeavisa osv.

    Så det var bra at de var høflige og hyggelige da, når dette manglet litt fra søstra mi, og Cecilie Hyde, som jeg jo hadde bodd sammen med, i min leilighet, noen måneder, på Bergeråsen, året før.

    Så sånn er det.

    En annen gang, så gikk jeg og Lill og hun Pia, som var adoptert far Korea da.

    Vi gikk på en kafe som het Sjakk Matt, for dem ville dit da.

    Og da stoppa en bil, eller det var vel antagelig Pia og/eller Lill, som stoppa bilen, da vi gikk hjemover.

    Så sa dem gutta i bilen, fra Østfold eller Akershus, eller noe.

    At jeg virka jo som en ålright kar, hvorfor hang jeg sammen med sånne damer.

    Sånne dårlige damer, eller hva dem mente.

    Jeg skjønte ikke hva dem mente.

    Jeg var vant til å henge sammen med søstra mi, og Cecilie Hyde, men også med kamerater, fra Gjerde Videregående i Drammen.

    Men søstra mi hang mye sammen med frikete folk da.

    Så jeg ble kjent med en del folk som var ganske frikete, fra Drammen og Svelvik osv. da.

    Jeg var vel litt lei av de sossete folka og, siden jeg ble mye mobba, på ungdomsskolen osv., og bodde jo for meg selv, fra jeg var ni år, og det tok litt tid før jeg skjønte meg på sosseklær og sånn.

    Så jeg var ikke noe soss, som det het da.

    Jeg gikk vel i de klærna til fattern, som jeg fant der, mye.

    Så jeg var vel litt en outsider da.

    Selv om jeg gikk i skjorter og sånn også da, når jeg fant sånne i bunnen av klesskapene osv der, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Så jeg hadde vel en rimelig streit image, eller hva man skal kalle det.

    Jeg begynte ikke å røyke før jeg var sånn 17 år, første gangen jeg testa.

    Og alkohol, det var jeg så vant med, så det drakk jeg fra jeg var 9-10 år da, men ikke ofte, og ikke mye.

    Så det synes jeg ikke var så spennende egentlig.

    Jeg tror vel aldri jeg har vært så full, som jeg var 16. mai, i Svelvik, da jeg hadde brygget vin, i 1985 eller 1986 kanskje, for jeg fant et gammelt vinsett, som fattern hadde liggende da, og en vinballong osv.

    Men jeg burde kanskje ha vaska vinballongen bedre, for den vinen var skikkelig krutt.

    Alle som drakk av de 25 literne, de ble kanon, og spøy vel

    Så den var det skikkelig fart i.

    Jeg hadde jo så mye vin, og fortalte det til et par-tre stykker da.

    Og da skulle jo andre folk kjøpe osv.

    Så da blei de rimelig fulle.

    Det var vel en som het Halvor, som var et eller to år yngre enn meg, og vel også Odd Einar i klassen tror jeg.

    Jeg drakk så mye, og blei så full, så jeg klarte ikke å røre meg, så søstra mi, måtte at meg med hjem i taxi.

    Men jeg satt utafor ungdomsskolen i Svelvik da, så jeg kunne jo egentlig bare ha sitti der til jeg ble edru.

    Vi brydde oss egentlig ikke så mye om sånne ting på denne tida.

    Det var ikke noe ‘big deal’ liksom, sånn som jeg så det, om søstra mi bestilte taxi, og vi tok taxi hjem, eller om jeg satt der til jeg ble edru og tok bussen hjem dagen etter, det var et fett omtrent, det var liksom ikke sånn man tok så høytidelig, i hvertfall ikke som jeg kan huske nå i hvertfall.

    Det morsomste, sett i tilbaketid, var nok det at folk ble så fulle av den vinen, ville jeg vel tro.

    Men jeg hadde vel ikke vært drita før da.

    Men så drita tror jeg ikke at jeg har vært siden, og det var ganske artig.

    Jeg husker Kenneth Sevland, fra parallell-klassen, som jeg kjente fra sjakk og bordtennis valgfag, han kom og advarte, at nå kom lensmannen, så nå måtte jeg kaste flaska osv.

    Men jeg gjorde vel ikke det.

    Jeg ville ikke kaste flaska, så jeg drakk opp alt, sånn var det ja.

    Det var artig ja.

    Men men.

    Sånn er det.

    Så vinsett, det er ganske morsomt, det kan jeg anbefale, men husk å følg oppskriften nøye, ellers så blir vinen ganske sterk.

    Men det kan jo også være artig.

    Det er mulig.

  • Filmselskap vil kalle filmen basert på Lars Ramslies bok ‘Fatso’, for ‘Knullegutt’.

    Filmselskapet Paradox, som jeg ikke vet så mye om, men det kan jeg jo prøve å søke på.

    Her var det mer om de:

    About Paradox

    Paradox is an independent producer of commercials and feature films. In 1998 the company was established by a group of people with numerous years of experience in the industry.

    Since the start-up, we have produced over 200 commercials and 10 feature films. Paradox wishes to be a central contender within Scandinavian film production through competence, new thinking, and a conscious investment in young talent.

    Paradox is a company in which continuity and format exchange is regarded as the most important building blocks. Through this, we can utilize internal and external resources, maintain focus and develop competence among the co-workers in the company

    http://www.paradox.no/about_paradox

    Jeg klarte ikke å finne noe skummelt om de.

    I hvertfall ikke før jeg kikket på hvem de hadde produsert reklamefilmer for, som de skriver i den linken, så har de laget over 200 tv-reklamer.

    Så så jeg at de hadde lagd reklame for DNB Nor, og den banken, Svelvik-banken, som han banksjefen, Berg, som fattern sa var med i ‘Svelvik-mafiaen’, den banken heter jo DNB Nor nå, så jeg klarte å finne en link der og.

    Så var det poenget da.

    Dette selskapet, Paradox, de insisterer på å kalle Ramslies bok for ‘Knullegutt’, enda forfatteren og forlaget ikke ønsker dette, skriver NRK.no:

    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.5657930

    Så man må vel si at filmselskapet har lurt Ramslie.

    Hvor morsomt er det å være forfatter, også lager noen en film, til og med, av en av bøkene man har skrevet, også kaller dem filmen et sånt navn.

    Er det mange av familie og venner som vil ringe og be om gratisbilletter til en film med en sånt navn da?

    Så må man vel si da, at filmselskapet, eller produksjonsselskapet, driver å tuller litt.

    Jeg tror ikke de får oppdraget å filme de andre bøkene han har skrevet ved senere anledning, hvis jeg skulle gjette.

    Før, da jeg jobba på Rimi, som assistent og butikksjef, i en årerekke, i Oslo, så husker jeg, at dette ofte en hektisk jobb, å være leder i Rimi.

    Man måtte ha mye selvbeherskelse, for å takle alle henvendelsene fra sjefer, medarbeidere, kunder og selgere.

    Det kunne være mye rart som dukket opp fra noen av dem, uten at jeg skal gå i detalj nå.

    Men det mest stressende, var vel at det skjedde såpass mye hele tida, med 500 kunder innom butikken hver dag, så kunne det ofte bli litt mye strabaser.

    Men men.

    Og de her sjefene i Rimi, var jo så autoritære og steile, mange av dem, og kombinert med alt maset fra kunder og medarbeidere osv., så ble det ofte sånn, at man måtte liksom koble av fra alt maset, når man kom hjem.

    Og da var man ofte utkjørt, for i tillegg til maset, så var det også mye som skulle gjøres i butikken.

    Det var varer som skulle spres, bestillinger som skulle tas, varer som skulle stables, tipping, retur i kassa.

    Det var noe hele tida.

    Så da var det sånn, at det var ikke alltid man hadde lyst til å gå ut på byen f.eks., og ta en halvliter f.eks., eller gå på kino, eller hva som helst, etter jobben.

    Jeg ble ofte veldig sulten, særlig da jeg jobba alle seinvaktene på Rimi Bjørndal, var det ofte veldig mye å gjøre, også da jeg jobba som butikksjef de neste åra, husker jeg at jeg spiste mye, da jeg kom hjem fra jobb.

    Jeg pleide å kjøpe en stor kebab, som jeg pleide å ringe fra bilen og bestille, på kebabsjappa, på hjørnet, ved krysset Waldemar Thranes gate/Uelandsgate der.

    Det var en pakistaner som dreiv den kebab-sjappa.

    Men der virka det alltid reint og ordentlig, og kebaben var ganske billig og med mye mat.

    Jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg var butikksjef en del år, for det var ofte innbrudd i bilen der jeg bodde, på St. Hanshaugen, og jeg hadde jobba mange år med lav lønn, som assistent i Rimi, så når jeg fikk en brukbar lønn, så kjøpte jeg ting jeg trengte som nye klær, kjøleskap, etc, etc.

    Så jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg jobba som butikksjef.

    Og jeg brukte masse penger på mat, for jeg så stressa og overarbeida, så jeg kjøpte bare ferdigmat.

    Og bilen slukte jo penger.

    Men men.

    Så pleide jeg å spise en stor pizza, etter kebaben, og så noe snacks eller godteri osv.

    Og da var jeg ikke i form til å gjøre noe spesielt annet, enn å sitte hjemme å chatte på irc osv.

    Jeg pleide å henge på #quiz-show, og en kanalen jeg og noen kjente opprettet, som het #blablabla, hvor vi pleide å bare chatte da, blant annet Glenn, som er kamerat til tremenningen min Øystein, og som hadde automatfirma sammen med han, og som også bodde på Skansen Terrasse, på Ungbo der, når jeg og søstra mi bodde der.

    Men, hva var det jeg skulle skrive der.

    Jo, det var rimelig hektiske år det her, med all stresset på jobben, og chattinga på irc osv om kvelden.

    Og jeg lærte meg også en del mer data som jeg ikke kunne, jeg har jo studert informasjonsbehandling, men jeg lærte meg også å bygge pc-er og sånn selv da, i de her åra, og mye om internett, vi pleide å dele filmer og musikk osv., vi så Lord of the Rings lenge før den kom på kino osv.

    Og jeg var helt hekta på mp3, når det formatet kom i 97, var det vel, selv om det tok 20 minutter å laste ned en sang.

    Monkeywrench tror jeg den første sangen jeg lasta ned var.

    Og hva het den gruppa da.

    Foo Fighters ja, det var vel fra en weblink eller noe, da mp3, var nytt format i 97 eller noe da.

    Det var artig, husker jeg, å koble pc-en til stereoanlegget, og bruke pc-en som cd-spiller omtrent.

    Så kjøpte jeg cd-brenner i 98, og fikk til å koble tv-en til pc-en og.

    Så det gikk ann å se south park episoder osv., på tv-en.

    Det var artig.

    Og jeg har jo alltid fulgt med på nyheter, så jeg leste alltid nettavisene osv da.

    Og internett, var jo dyrt på den tida, så å være online 3-4 timer hver dag, på dial-up, det ble fort penger.

    Så jeg hadde ikke så bra råd da jeg bodde i Oslo heller.

    Men men.

    Jeg ble med en kamerat, som heter Magne Winnem, til BI, i 96, var det vel, i datasalen der, det var vel ved Schaus plass der.

    Og da skjønte jeg, at det gikk ann å chatte, på internett.

    Så da kjøpte jeg meg pc, og fikk internett osv. da.

    For det gikk ann å chatte med folk over hele verden.

    Først fant jeg ikke noen norske chatte-steder, det var kanskje ikke så mange i 96.

    Men jeg fant noen amerikanske, som jeg prøvde å chatte på, selv om jeg følte meg litt utafor der, for dette var jo mange år seinere, enn jeg hadde vært i England om sommerne, og det var bare amerikanere der omtrent, husker jeg, så jeg var ikke helt på bølgelengde.

    Men så skjønte jeg at det var noe som het irc da, og da søkte jeg på alle kanalene, og fant #quiz-show da, og det var artig, det var/er en norsk quizze-kanal, så da ble det til at jeg hang mye der om kveldene, etter jobben, for jeg var sliten etter jobben, og hadde egentlig ikke noen gode venner, må man vel nesten si.

    Da jeg var snørris, og bodde aleine, på Bergeråsen, så fortalte en kamerat av meg, som het Tom Ivar, som gikk i klassen min, at det var noe som het kontakttelefon, som man kunne ringe for hele helga for en krone.

    Det var før de økte prisene igjen.

    Så da pleide jeg å ringe mye dit, siden jeg ikke var så populær på Bergeråsen, og ble mye mobba på skolen osv.

    Men det kontakttelefon greiene, det slutta vel å være så populært, etter at telenor/televerket, økte ringeprisene på kveldene og i helgene, så utover 90-tallet, så dabba vel det av.

    Men da jeg skjønte det, da jeg satt i datasalen på BI, i 96, at det gikk ann å chatte på internett, og at det var omtrent på samme måte som kontakttelefonen hadde vært.

    Da bestemte jeg meg for, at det her var noe jeg måtte skaffe meg, for man må vel nesten si at jeg savnet rimelig mye, noen nye kjente å prate med osv.

    Med en gang jeg skjønte det, at man kunne snakke med folk rundt i hele verden, på internett, da var det bare at jeg skjønte at det her var noe jeg hadde sanvnet, og gjerne ønsket å ha, siden jeg egentlig ikke var så særlig på bølgelengde med venner og familie og jobbkolleger osv., hvis jeg skal være helt ærlig.

    Så da tok det ikke så mange ukene før jeg hadde fått raska sammen noen penger, og investert i ny pc og modem osv.

    Men livet mitt var ganske hektisk med spesiellt jobb, men etterhvert, så fikk jo en del folk jeg kjente internett, dem også, og man ble jo kjent med nye folk og, så da ble det ganske mye chatting, og lasting av mp3er og filmer osv.

    Jeg har jo alltid vært interessert i musikk og få tak i de nye filmene, når det var VHS osv., så det at man kunne laste ned filmer og musikk, det var nesten som på 80-tallet, når man kunne kopiere musikk og video-kassetter, så det var ganske artig husker jeg.

    Så pleide jeg å brenne cd-er for kolleger på jobben osv.

    Det ble bare sånn, at jeg spurte en om det var noe musikk dem så etter, så måtte jeg nesten spørre de andre og, så jeg brukte vel en tid på å brenne cd-er for folk jeg kjente og.

    Men men.

    Men for å slappe av fra alt det her da, så var det ikke alltid så lett å få sove om kvelden osv.

    Jeg var vel for stressa fra all jobbinga osv.

    Så da pleide jeg å lese bøker da, for å roe ned helt, og klare å sovne.

    Så da pleide jeg å lese norske bøker osv., kanskje en ny bok hver måned, eller annenhver måned, eller noe.

    Og da har jeg også lest et par bøker av Ramslie.

    Og det var en som het Mikrokaos, som jeg mener var ganske artig.

    Selv om jeg som sagt, var ganske stressa på den tida, så ikke spørr meg for mye om handligen osv.

    Men jeg synes egentlig at det har dukket opp mange dyktige norske forfattere de siste årene, som man vel kanskje kan si er i klasse med folk som Lars Saabye Christensen, eller Agnar Mykle f.eks., for å ta noen som ikke er helt nye.

    Men de er vel kanskje ikke helt på høyde med Knut Hamsun, f.eks., han synes vel jeg er i en særstilling.

    Men i klasse med Axel Jensen, eller hva han het, og Ingvar Ambjørnsen kanskje.

    Jeg synes egentlig det er mange dyktige norske forfattere.

    Jeg bor i England nå, og hvis jeg går på WH Smith, så er det ikke sånn at jeg akkurat finner masse bøker jeg har lyst til å lese.

    Men det er kanskje fordi jeg er vant til å lese på norsk.

    Dem har jo noen mindre bokhandlere her og, så kanskje jeg skulle kikke der.

    Selv om kanskje typisk 90-talls forfattere, eller hva man skal kalle dem, som Erlend Loe og Ari Behn, kanskje er litt oppskrytt(?)

    Det er mulig.

    Men den Mikrokaos, den tror jeg kanskje kunne egnet seg til å lage film av.

    Jeg tror den hadde vært like morsom, minst, som den tatt av kvinnen osv., selv om den vel hadde en artig stil, men kanskje ikke hadde like mye innhold, men det var kanskje typisk for 90-tallet.

    Men nå er ikke jeg noe ekspert på bøker egentlig da.

    Men det blir spennende å se hva navnet til slutt blir på den her filmen da.

    Vi får se.

  • Er dette noe av grunnen til at det står så dårlig til med Kongehuset i Norge? (In Norwegian).

    Nå har jo jeg et ganske stille år bak meg nå, hvor jeg har jobba hjemmefra osv. som selvstendig næringsdrivende, som Company Researcher, her i Liverpool.

    Jeg har altså jobbet med å finne kontaktinformasjon og informasjon om hvordan varegrupper forskjellige firma leverer osv.

    Men da har jeg jo fått tid til å tenke på forskjellige ting som har skjedd tilbake i tida.

    Og nå kom jeg nettopp på julemiddagen i 1990.

    Det var det året, som jeg leide et rom hos familien til halvbroren min, Axel.

    Det var altså hos faren hans, Arne Thormod, og stemora hans Mette Ancona Holter, i Høybråtenveien, i Oslo.

    Hun Mette, hadde jo vært over i USA, og vært hos en mafia-familie der, og gått i hot pants osv., sammen med hun amerikanske Victoria fra Trondheim, husker jeg hun sa.

    Ved julemiddagen der da.

    Søstra mi var også der, enda hun bodde vel hos Ågot da, på Sand, på Berger, nord i Vestfold(?)

    Hun må vel ha gått tredje året på Drammen Gym.

    For hun må vel ha vært russ i 91.

    Men hun var der da.

    Så begynte jeg å fortelle en historie da.

    Jeg kunne to historier da, som passa seg å fortelle på julebord og julemiddager osv.

    Den ene er jo ganske kjent.

    Det er den om linje-aquaviten.

    Hvorfor den heter linje-aquavite.

    Og det er fordi, at den var med noen norske skip, som kjørte sør for ekvator, og tilbake.

    Og da merket de, at den aquavitaen, som var igjen, når skipet var tilbake i Norge, den var ekstra god, fordi den hadde opplevd gradvis oppvarming, og nedkjøling igjen, etterhvert som skipet gitt tur retur ekvator.

    Så jeg fortalte om det da.

    Men da ble hun Mette sur, og sa noe om at det var bare noe tull.

    Så det var ikke meninga at jeg skulle fortelle historier ved julemiddagsbordet, skjønte jeg.

    Ved bordet, satt også Lars, het han vel, som var sammen med Kirsten, datra til Mette.

    Lars hadde visst vært med i noe Karihaugens Krigere osv., mener jeg Axel sa.

    Alstå noe krimnell gjeng osv. da.

    Jeg vet ikke om dem finns enda, det var kanskje bare noe Axel prata om på slutten av 80-tallet.

    Jeg har ikke lest noe om dem i avisa.

    Men da prata Mette, om at jeg og Pia gjorde det jo bra, så om ikke Lars kunne se på vårs som forbilder da.

    Og da bare latterliggjorde han Lars ideen, om at jeg, eller vi, hadde gjort det bra da.

    Greit at jeg jobba på OBS Triaden, men jeg hadde i hvertfall studert et år på høyskole, og jobba i Drammen og Oslo og Lørenskog i en alder av 20 år da.

    Så jeg hadde vel fått med meg noe.

    Men jeg hadde visst ikke gjort det noe bra, skjønte jeg på Lars.

    Så jeg var ikke i så godt humør etter den julemiddagen husker jeg, etter å ha fått kjeft av både Mette og Lars.

    Arne og Mette og Axel, stakk på noe juleferie, eller noe, etter dette.

    Så jeg og søstra mi, bodde i den leiligheten i romjula aleine.

    Det fikk vi lov til, husker jeg, så det var jo greit gjort.

    Jeg lurer på om det kan ha vært jula 1989 det her.

    For jeg husker at da dro jeg på nyttårsaften-party 1990, sammen med Magne Winnem, og at Pia dro hjem til Drammen, på nyttårsaften.

    Så traff jeg ei dame som het Laila fra Skøyen, på det nyttårsaften-partyet, som jeg var på, på Radio 1 klubb, i Storgata i 1990.

    Og da forsvant Magne til Kringsjå, der han hadde lånt leilighet av fettern sin Colin, fra Swindon eller Swansea, eller noe vel.

    Og jeg var litt blakk da, for jeg venta på studielånet, så jeg kom meg ikke til leiligheten min på Abildsø.

    Men jeg fikk være med hun Laila, til Skøyen da.

    Og så skjedde det vel litt av hvert der osv, men ikke noe veldig alvorlig.

    Men hun hadde sett UFO hun.

    Og hun hadde en venninne, som det virka som kontrollerte henne, eller noe.

    Så hun møtte jeg en par ganger seinere.

    Mora hennes var sammen med en av sjefene i Gullfunn-kjeden.

    Og vi spiste middag der en gang, husker jeg.

    Og vi gikk også tur i Frognerparken, første nyttårsdag, med en bikkje en hu kjente hadde, husker jeg.

    Så det var skikkelig sightseeing på Majorstua, husker jeg.

    Og vi dro på kino og på byen og sånn.

    Men hu var venninna hennes var litt rar.

    Det var som at hu kontrollerte henne.

    Men mora var grei husker jeg.

    Men samme det.

    En gang, noen år etter, så gikk jeg forbi dem i Karl Johan, og da hørte jeg venninna sa, der er han og han, lat som at du ikke ser’n.

    Og jeg ringte mora, sommeren etter, eller noe, og da var hu i England, hørte jeg.

    Laila Johnasen, het vel hu.

    Hu virka grei, selv om hu hadde sett UFO, og hadde ei veldig rar og dominerende venninne, og oppførte seg litt rart på byen.

    Så de siste tingene, trakk litt ned, med ellers var hun grei.

    Men samme det.

    Jeg kom på den andre historia.

    Og det var, en historie jeg lærte, da jeg jobba på Norsk Hagetidend, i Det Norske Hageselskap.

    Og det var hvis man skulle anlegge torv-tak.

    Så er det to måter man kan gå frem på da.

    Enten, så kan du legge jord på taket, var det vel, og så så frø, oppå taket.

    Men da burde du passe på, å ha sånn frøblanding, at det er en del forskjellige slags gress-slag frø, i den blandingen, sånn at du får med de slaga, som trives i det distriktet du holder til da.

    Ellers, så er det også en annen metode.

    Og det er at du kan bare spa opp jord, med gress på da.

    Fra et område i nærheten av hytta.

    Og da vet du jo det, at du har en type gress, som trives i området, så da trenger du ikke tenke noe på det, om det er riktig type frø osv., for da vet du jo det, at det her gress-slaget, vokser og trives i området.

    Men samme det.

    Årsaken til at jeg skriver nå.

    Er fordi at, faren til han her Lars, som vel må ha vært en gangster.

    Jeg kan ikke skjønne annet jeg.

    Ettersom hvordan han oppførte seg ved bordet, om at jeg og søstra mi hadde klart vårs så dårlig, og ettersom hva Axel sa om Karihaugens Krigere osv.

    Men det som var spesiellt ved det her da.

    Det var at faren til han her Lars.

    Han hadde jobba som hoff-sjef, hos Kongen, i mange herrens år.

    Sa Mette, var det vel da.

    Så da lurte jeg på.

    Om dette her kunne ha være noe av forklaringa, til at tilstanden var så dårlig i Kongehuset.

    At han kan ha vært noe mafia eller noe da.

    Og dette er grunnen til denne ytterst spesielle, dårlige tilstanden, som vel Kongehuset befinner seg i.

    Med en veldig sur Konge. (Jeg husker han kikka surt og strengt på meg, da jeg kikka inn i bilen til han og kronprinsen, da jeg stod på parade/vakt, i Karl Johan, ved åpninga av Stortinget, i 1992).

    Med en veldig sur Dronning. (Jeg husker medsoldater i militæret, fortalte det, at en soldat, på Skaugum, som hadde hilst blidt på henne, hadde blitt skjelt ut etter noter og det som var osv).

    Med en Kronprins, som pleide å rappe vinflasker i kjellern til Kongen på Skaugum. (Tremenningen min, Øystein Andersen, fra Lørenskog, fortalte meg dette, på 80-tallet en gang, i leiligheten min på Bergeråsen, i Vestfold).

    Med en kommende Dronning som har spillt i pornofilm. (Kjent fra media).

    Med en prinsesse, som har solgt prinsesse-tittelen sin, sånn at hun kunne fortelle erotiske eventyr på danskebåten, og drive engle-skole, og fortelle om Keiserens nye klær en del, håper jeg. (Kjent fra media).

    Jeg gidder ikke å skrive om Ari Behn.

    Det får være nok.

    Så det er vel kanskje ikke så rart at tingene står til, som de gjør, i Kongehuset.

    Uten at jeg skal skylde på han faren til Lars.

    For alt hva jeg vet, så kan vel han ha vært en kjernekar, og at hvis det ikke hadde vært for han, så hadde det kanskje vært enda værre.

    Det er mulig, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Dette er bare noe jeg kom på, når jeg tenkte tilbake her.

    Så da får man håpe at det er i orden.

    Vi får se.

  • Hvem lager hat-blogg? (In Norwegian).

    Jeg lurer på om det er Annika fra Bergeråsen, som lager hat-blogg.

    Jeg skreiv bare det Christell sa jeg da.

    På 80-tallet, en gang.

    Hun sa det, at rektor Borgen, gikk inn i garderoben dems, i 6. klasse på barneskolen.

    Så hadde Annika løpt fram og tilbake og vifta med fordelene sine, sa Christell.

    Utafor huset til Haldis der, i Havnehagen.

    Men det er mulig, at det ikke er sant.

    Men Annika skreiv jo på Facebook, at hu kunne bekrefte, at rektoren kom inn i garderoben dems, mens dem skifta osv.

    Så det er nok sant.

    Om hun vifta med fordelene eller ikke, det er vel ikke så viktig, hva hun gjorde, for hun var så ung uansett, så det er hva rektoren gjorde som har noe å si, i såfall.

    Og grunnen til at jeg tok opp det.

    Det er fordi, at Christell og Pia, dem driver å beskylder fattern først, for å ha misbrukt Pia.

    Det sa dem i Kristiansand, i 1989, må det vel ha vært, da vi var der i bryllup.

    Christell sa, at fattern hadde fingra Pia.

    Det synes jeg hørtes så ille ut, at jeg kutta kontakten, mer eller mindre, med fattern.

    Jeg flytta til Oslo, og dro nesten aldri på besøk til Berger eller Drammen eller Sand.

    Nå, i 2008, så sier Pia, at fattern var klåfingra.

    Det er ikke det samme som Christell sa, i 1989, at fattern hadde fingra Pia.

    Så det er tydelig at dem driver med noe lureri, for Pia satt ved siden av Christell, da hu sa det, i 1989.

    Jan og Christell og Pia, og meg, var på resturant i Kristiansand.

    Som dem dro med meg på, av en eller annen anledning.

    Så det mulig det her, var en del av en plan.

    For jeg var den eneste som begynte å skjelle ut fattern, og si at jeg ikke ville ha noe mer med han å gjøre da.

    Dem andre sa ikke noe sånt.

    Jeg synes det vanlige ville vært, å bli enige om hva vi skulle gjøre med det her.

    Men jeg var den eneste som sa noe.

    Så at de tre andre, Jan, Pia og Christell, hadde planlagt det her, for å få meg til å bryte kontakten med fattern, eller noe.

    Sånn at dem fikk arve mer, eller noe, for dem er ganske luringer de her.

    Ei dame, som Jan Snoghøj, var sammen med.

    Hu har jeg møtt et par ganger seinere.

    Hu er en sånn 5 år eldre enn meg kanskje.

    Jeg husker ikke hva hu heter nå.

    Men hu er skikkelig forbanna på han Jan.

    Og hu anbefalte meg, å flytte vekk, og ikke ha noe med dem å gjøre osv.

    Så hu hadde vel litt fornuft i hue.

    Men jeg husker ikke hva hu heter nå.

    Men at Jan kanksje driver å manipulerer og sånn.

    Det er mulig.

    Uten at jeg vet det sikkert.

    En 17. mai, i Oslo, mens jeg jobbet som butikksjef.

    Det må ha vært i år 2000 eller 2001, vil jeg tippe.

    Da tro vi tre, jeg og Christell og Pia, på tre brødre, i Karl Johan, for å drikke øl.

    Jeg har ikke sett så mye til Christell, siden jeg flytta fra Bergeråsen, i 1989.

    Jeg har kanskje sett henne en gang annehvert år, eller noe sånt, i gjennomsnitt, siden da.

    Og hu er litt sånn vanskelig å komme innpå, litt aggresiv noen ganger vel, i hvertfall ikke så enkel å kommunisere med da.

    Ikke så lett å komme inn på.

    Synes jeg i hvertfall da.

    Og hu er vel heller ikke, den skarpeste kniven i skuffen, som de sier.

    Hun er vel mer sånn, den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på TV-en, før de ble borte fra skjermen.

    Det er mitt inntrykk, i hvertfall.

    En rar ting, kom jeg på nå.

    Det var, i bryllupet, til Jan Snoghøj, og Hege, fra Rødgata, på Gulskogen, på Geilo, i 2001, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Da skulle broren din bruden, lillebroren til Hege, holde tale.

    Foran 100 bryllupsgjeseter, eller 50 kanskje, noe sånt.

    Og da begynte han å prate, nervøst, om hvor mange, som Christell hadde hatt seg med.

    Og jeg skal ikke si hvor mange det var jeg.

    Da dukker det vel opp en hat-gruppe til.

    Eller, det var vel ikke så mange som antall bryllupsgjester, men det var vel ikke så langt unna.

    Kanskje halvparten.

    Sa han luringen da.

    Jeg vet ikke, hvorfor de prater om sånt i taler i bryllup osv., men det er kanskje sånn som er vanlig i Rødgata.

    Hva vet jeg.

    Etter middagen, var det ingen som ville prate med meg der.

    Så jeg måtte bare ta kvelden.

    Alle var helt usosiale, inkludert min kjære søster, som jeg har fått nok av å ha kontakt med.

    F.eks. det med tigginga i Karl Johan, under bursdagen til Magne, på begynnelsen av 90-tallet.

    Når hun var slavedriver, overfor han stakkars flat-mate’n sin, som det heter i England, kollektiv-samboeren sin, en kar fra Røyken med lyst hår, som jeg ikke husker hva heter.

    Hun slavedrivde han, opp og ned Karl Johan, for å tigge om mynter.

    Skikkelig bitch og slavedriver.

    Jeg vet ikke hvordan det hang sammen.

    Men han virka litt kua, han karen.

    Så kom bursdagen til Magne forbi da, med unge Høyre ledere, klassekamerater fra Gjerde Videregående i Drammen, og en distriktsjef i Rimi, eller noe.

    Da var det artig å møte søstra si, slavedrivende på en kar, for å få han til å tigge penger i Karl Johan.

    Og det er mye mer og, jeg gidder ikke å skrive alt.

    Så jeg tror jeg kutter ut dem to der, Pia og Christell.

    Det er vel ikke noe håp uansett, for noen av dem, dem er vel ikke så oppegående, noen av dem.

    Så dem er det nok like smart å kutte helt ut.

    Så det har jeg herved gjort.

    Ikke noe mer kontakt med dem fra nå.

    Da vi var på Tre Brødre der, i 2001, eller når det var.

    Når Christell venta på typen sin, Matthias vel, fra Sverige.

    Sa tok dem opp det.

    Da spurte vel Christell, var det vel.

    Skal du ikke ha normalt forhold til fattern da.

    Så sa jeg, ja men hva med det dere sa i Kristiansand da.

    Om at fattern hadde fingra Pia.

    Da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.

    Og det mener jeg, at ikke er sant.

    Det var jeg og Petter og Christian, som kjeda vårs, og skulle ha sånn strippe-show lek osv., i 1980, eller 81, var det kanskje.

    Når jeg var sånn 10 år da.

    Og det var fordi jeg var vant til at Christell og Nina Monsen, pleide å komme på besøk, der jeg bodde aleine, i Hellinga.

    Når jeg var sånn 10 år.

    Dem var på besøk der, kanskje 3-4 ganger da.

    Og en gang, så klinte jeg med begge to husker jeg.

    Jeg spilte for dem på blokkfløyte.

    Noe vi hadde lært på skolen, i 4. klasse, var det kanskje.

    Morgenstemning, av Grieg.

    Og det likte dem, så da satt jeg i den grønne 70-tallssofaen til fattern, med Christell på ene sida, og Nina Monsen på andre sida, og klinte med dem annenhver gang da.

    På den tida, var jeg ikke så upopulær.

    Men da jeg begynte på ungdomsskolen, da ble jeg så mye mobba, så da var jeg ikke så sosial.

    Men samme det.

    Nina Monsen er død nå, i hvertfall, og tok selvmord.

    Det sa Pia, når vi kjørte opp til bryllupet til Jan og Hege, på Geilo i 2001, eller når det var.

    Men det som skjedde.

    Var, at jeg og Petter og Christian, ble enige om at vi skulle ha sånn strippe-show lek, når søstra min kom på besøk.

    Jeg hadde vel lest for mye i Alle Menn bladene og Aktuell Rapport og sånn, som fattern hadde.

    Og jeg var jo vant til at Christell og Nina kom opp dit.

    Og jeg og Christell, da jeg fremdeles fikk lov å være nede hos Haldis.

    Vi pleide å ta av madrassen til senga til Haldis, og så ta bort sengebunne, også ligge under der og kline.

    Når vi var sånn 8-9-10 år.

    Jeg var vel to år eldre enn henne vel.

    Men det likte ikke Jan.

    Jan var vel sånn 17-18 år kanskje.

    Og han ble sur på meg da.

    Og lurte fælt på hva vi gjorde under senga.

    Men vi gjorde ikke noe alvorlig.

    Men jeg ville ikke prate med han om det.

    For jeg synes han var såpass mye eldre, at han ikke hadde noe med det.

    Men da ble han litt sinna gitt, så det ut som, i blikket hans osv.

    Men men, samme det.

    Det som skjedde var at Petter og Christian strippa da, når søstra mi var der.

    Og dagen, så skulle jeg få søstra mi til å strippe.

    Og det gjorde hu.

    Da var ikke Petter og Christian der.

    Men hu Pia, hu begynte å skulle vise hva venninnene hennes i Larvik, hun Desire, eller hva hun het, hadde lært henne om anatomi osv.

    Men det her var det søstra mi som begynte med.

    Så det var hu som begynte å leke doktor istedet for strippe-lek.

    Så det synes ikke jeg var min feil.

    Men da sa Christell, at det hadde jeg gjort.

    Jeg hadde misbrukt Pia da.

    Så det var jo kult å få høre.

    Jeg fikk helt sjokk, når jeg hørte hu sa det.

    Så da klarte jeg ikke å si noe.

    Og hu er sånn skråsikker.

    Så det er ikke så lett å komme med noe argumenter.

    Eller å få noe ordentlig kommunikasjon.

    Og jeg var i sjokk, og sånne ting, er ikke noe artig å prate om.

    Så jeg gjorde ikke det.

    Jeg var i sjokk, så da klarte jeg ikke å prate om det.

    Og jeg trodde ikke mine egne ører, at jeg skulle få høre noe sånt.

    Så når jeg kom meg, etter sjokket, så var det noe annet som ble snakket om, så da var det nesten, som at det var noe, som man hadde drømt, så da bare fortsatte men å prate om noe annet.

    Eller, jeg sa vel ikke så mye.

    Jeg var vel sånn halv-sjokka, resten av dagen.

    Og de her Pia og Christell, dem er sånn skråsikre og vel opptatt mest av seg selv, og vi har vel ikke så mye felles interesser osv.

    Untatt å ta noen øl da.

    Så, sånn var det.

    Men jeg synes også, at det Annika skrev.

    At hun ikke hadde fått noe ubehag, av det her, med rektoren.

    Kunne tyde på at det kanskje var noe mer som hadde foregått.

    Men det var vel ikke så klart, det hun skrev.

    Men det er vel sånn det er.

    At damer ofte, ikke skriver så direkte om sånt.

    At når dem sier, at en ikke var noe snill mot noen.

    Så betyr det at dem voldtok hu, eller noe sånn da.

    Så det er vel ikke så lett, å skjønne seg på, hva dem mener alltid.

    Når dem driver å prater sånn.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

    Men men, samme det.

    Fattern sa, at han trodde at han hadde vært klåfingra på Pia, da hu var fem år, eller noe, var det her da, fordi han hadde drømt, at han lå ved siden av en dame.

    Og det her, var mens vi bodde i Larvik.

    Og da var vi på besøk hos fattern, en gang i året, kanskje.

    Og da, hadde han bare to senger.

    En dobbeltseng, og en enkeltseng.

    Og da, sov jeg i enkeltsenga.

    Mens Pia som i dobbeltsenga, med fattern.

    Og da husker jeg, fra den gangen, at Pia sa, at hu ikke ville sove i dobbeltsenga.

    Men fattern sa, jo du skal sove i dobbeltsenga.

    Men det var jo ikke noen andre steder å sove.

    Men da var hu kanskje 4-5 år.

    Det var i Hellinga.

    Men hvorfor hu sa det, det veit jeg ikke.

    Men det er noe rart rundt alt det her.

    At Christell sier i 89, at fattern fingra Pia.

    Og Pia sier i 07, nesten 20 år etter, at det plutselig ikke var riktig, han var klåfingra.

    Og fattern sier at det bare var noe som kan ha skjedd i søvne.

    Altså, det er jo stor forskjell, på, at fattern kanskje hadde vært borti Pia, tilfeldig, i søvne, og det Christell sa, i Kr.sand, i 89, at fattern hadde fingra Pia, da hu var sånn fem år da.

    Men, mellom at jeg fikk høre fra Pia, at han var klåfingra, og ikke hadde fingra.

    Det var nesten 20 år, i mellom at de forskjellige versjonene ble fortalt.

    Det er ikke sikkert, at jeg hadde brutt all kontakt med fattern, i 89, hvis Christell hadde sagt, at fattern var borti Pia, tilfeldig, i søvne.

    Da hadde jeg kanskje ikke reagert så sterkt, og skjellt ut fattern, og foreslått, at vi skulle bryte kontakten med han, på de fleste områder.

    Noe ingen svarte på.

    Og Pia satt jo ved bordet der, og presenterte dette, hva fattern hadde gjort, sammen med Christell.

    Jan sa nesten ikke noe.

    Men hvis det var sånn, som Pia sa, i 2008, at fattern, var klåfingra.

    Hvorfor, retta hu ikke på Christell da, når hu, i 89, sa at fattern hadde fingra hu.

    Det mener jeg at det er forskjell på, i hvertfall.

    I hvertfall, hvis det var noe som skjedde i søvne.

    Så at dem, kan eventuellt ha fått det her, til å høres mye værre ut, eventuellt, enn det var.

    For å få meg ut fra familien, sånn at dem fikk fler fordeler, og arva mer, for eksempel da.

    Eller hva de hadde i tankene.

    Sånn kan det virke for meg nå i hvertfall.

    Og grunnen til at jeg hørte med hun Annika, om det var sant det med Borgen, at han gikk inn i garderoben dems.

    Det var, for å prøve å finne ut, om Christell pleide å juge om sånne ting.

    Da kom jeg i hvertfall litt nærmere en løsning.

    Og da var det enklere, å ta opp det her, med fattern og Pia og.

    Ellers, så hadde jeg vel ikke kommet noen vei.

    For jeg tror nemlig, at jeg ville stolt mer på, hva Annika sa, enn hva Pia eller Christell, eller fattern sa.

    Jeg husker Christell og Annika, var jo venninner, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Og Haldis, hun hadde en sånn liten, blå Mazda, eller noe.

    Og en gang, jeg var ikke så populær der nede hos Haldis og dem.

    Men en gang, så skulle jeg være med til Drammen, av en eller annen anledning.

    Og da skulle hun Annika være med og.

    Siden hun var venninna til Christell.

    Og jeg var sur på Haldis.

    Fordi fattern pluteslig flytta dit, uten å si fra.

    Så en gang, da jeg var ni, så kom plutselig ikke fattern hjem.

    Og det var litt sånn sjokk.

    At han ikke kom hjem, han pleide jo alltid å komme hjem fra jobben osv.

    Det hadde sikkert vært greit, hvis han hadde sagt fra.

    Men det gjorde han ikke, han bare unngikk å komme hjem.

    Han var hos Haldis da.

    Og jeg var jo vant til, å bo sammen med muttern og Pia og Arne-Thormod, og Axel og katta, i Larvik.

    Så jeg var ikke vant til å være aleine i huset, når jeg var ni år osv.

    Det hadde nok vært greit, hvis han hadde sagt fra, at han ikke kom hjem.

    Da kunne jeg ha forberedt meg.

    Men når han ikke kom hjem, så var det litt rart husker jeg.

    Det var vel fordi, at jeg var litt traumatisert enda da, fra å ha bodd hos muttern, som var helt hysterisk, og ropte og skreik, og dytta og var ikke helt god da.

    Og sa masse rart.

    Så det var slitsomt å bo der.

    Så jeg hadde sikkert hatt godt av, å bodd sammen med noen ansvarlige, og tålmodige foreldre/steforeldre, et par år i hvertfall.

    For å komme meg, etter det kaoset, det var å bo, med muttern i Larvik.

    Men det skjedde ikke.

    Fattern flytta ned til Haldis.

    Og der fikk ikke jeg lov å bo.

    Så det ble ikke sånn som jeg hadde venta det, å flytte til Bergeråsen.

    Men bestemor Ågot på Sand osv., var jo veldig snill da.

    Så det var vel flaks.

    Og fattern, pleide å ta meg med, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, til folk som hadde svart på annonse i Aftenposten osv., i Oslo, Holmestrand, Tønsberg.

    Men mest i Oslo.

    Men tilbake til Mazdaen til Haldis.

    Haldis, jobba på en elektrisk forretning, var det vel, på CC.

    Seinere, så jobba hu på Hennes & Mauritz, på Bragernes.

    Etter det, så begynte dem vannsengbutikk, på Strømsø, ved Grans der.

    Og så, noen år etter, så flytta dem butikken, til Tordenskioldsgate, ovenfor brannstasjonen på Strømsø.

    Men hun Annika ble skikkelig sur på meg da.

    For jeg hadde vel ingen som sa til meg, at jeg ikke skulle pelle meg i nesa.

    Da jeg satt der bak i bilen, sammen med hu.

    Så da begynte hu å klage på det da.

    Og Haldis bare stønna, og var oppgitt da.

    Og Christell, sa vel ikke noe.

    Men men.

    En annen gang, det var vel, når vi var litt eldre.

    Kanskje midt på 80-tallet, eller noe.

    Da var Annika og ei venninne vel, nede i Havnehagen der.

    Og da hadde søstra mi flytta dit da.

    Og da klagde hu, Annika, på Christell da, (som ikke var der).

    Vi var like ved postkassa til Haldis der, jeg og søstra mi.

    Og Annika var der sammen med ei venninne da, av en eller annen anledning, for hu var vel ikke så ofte der nede, på den tida, for dem bodde i en annen gate der.

    Men da sa hu, om Christell, til søstra mi da, sånn at jeg hørte det, at hu var ikke noe flink til å vaske håret, Christell da.

    Jeg vet ikke hva hu mente med det.

    Jeg hadde ikke merka noe til det.

    At Christell ikke vaska håret.

    Begge de jentene var av de peneste jentene på byggefeltet der, mener jeg å huske.

    Så at det var noe galt med håret til en av dem, det skjønte jeg ikke helt.

    Men hvis Annika sa det, så skjønte vel hu seg mer på sånne ting, enn meg.

    Og, grunnen til, at jeg prøvde å spørre hu, om det her med Borgen osv.

    Før jeg hørte med fattern og Pia, f.eks.

    Det er fordi, at jeg tror egentlig at Annika, er mer pålitelig, og oppegående, enn dem, selv om dem er i familien min da.

    Eller i hvertfall mer ordentlig da.

    Selv om jeg ikke kjenner hu så bra, så er i hvertfall det inntrykket mitt.

    Så det var derfor, at jeg hørte med hu først da.

    Om det Christell hadde sagt, var jug, eller ikke.

    Så tenkte jeg vel det, at det var noe galt på Bergeråsen der, siden det virka som at det var så mye sånn tull der.

    Det var masse greier med onkelen min osv., uten at jeg gidder å gå i detalj om det nå.

    Men jeg tenkte, at det virker som at noe er galt i Norge osv. da.

    Og i familien min.

    Og på Bergeråsen da, med han rektoren osv. da.

    Og det virka som at de venninnnene hennes, Anne og Turid, som alle de tre, hadde bra rykte, på stedet der, hvis jeg husker riktig, at de bakka henne opp da.

    At det var sant, det som Christell hadde sagt om rektoren da.

    Så da tenkte jeg, at kanskje det var noe sånn, gjeng eller noe sånt, som hadde kontroll på stedet, siden rektoren kunne holde på sånn.

    Siden onkelen min, mener jeg å huske, gjorde mye rart.

    Og siden jeg selv, kunne bli boende alene i en leilighet der, fra jeg var ni år til jeg ble myndig, uten at noen av naboene varslet myndighetene f.eks.

    Så tenkte jeg, at det smarteste ville være, å poste om det her, på blogg osv. da.

    For ingen av de, Christell eller Annika, osv., hadde jo gjort noe galt.

    Og da Christell fortalte meg det her.

    Om at rektoren gikk inn i garderoben dems, i 6. klasse, mens klassen hennes skifta.

    Da lå fattern, på terrassen, like ved.

    Og han må ha hørt hva Christell sa.

    Men han ble ikke sånn at han reiste seg opp, å begynte å bli forferda osv.

    Neida, han sa ikke et ord.

    Men bare lå der.

    Jeg ble sjokka.

    Og gikk hjem.

    Og jeg fortalte vel et par klassekamerater, hva Christell hadde sagt da.

    Borgen, sluta jo som rektor, noen år seinere vel.

    Og begynte formidling av salg av fritidsbåter.

    Uten at jeg vet hva årsaken var til det.

    Men jeg tenkte, at hvem vet, det kunne kanskje ha vært, at en kamerat-gjeng, som var i 30-40 åra da, hadde ganske god kontroll på stedet da.

    Det kunne jo ha vært en mulighet.

    Siden rektoren bare kunne gå rett inn i garderoben sånn, og det også kunne virke som, at det kanskje kunne ha skjedd noe mer.

    Så da bestemte jeg meg, for å poste om det, i tilfelle, at det var noe sånn lureri, som foregikk.

    Og også, for å prøve å finne ut mer, om hva som har foregått i familien osv.

    Med at Christell og Pia, jugde, må man vel si, i Kristiansand i 89 da.

    Så sånn var det.

    Så da har jeg prøvd å forklare litt mer om det i hvertfall.

    Så får folk heller skrive kommentarer eventuellt, hvis det er noe dem er uenige i.

    Så har i hvertfall jeg prøvd å bidra til å være ansvarlig, og forklare hva jeg vet.

    Ettersom det virker som at det er mye rart som har foregått i familien, og på Berger osv.

    Så får man håpe at det er i orden.

    Vi får se.