johncons

Stikkord: Oslo

  • Filmselskap vil kalle filmen basert på Lars Ramslies bok ‘Fatso’, for ‘Knullegutt’.

    Filmselskapet Paradox, som jeg ikke vet så mye om, men det kan jeg jo prøve å søke på.

    Her var det mer om de:

    About Paradox

    Paradox is an independent producer of commercials and feature films. In 1998 the company was established by a group of people with numerous years of experience in the industry.

    Since the start-up, we have produced over 200 commercials and 10 feature films. Paradox wishes to be a central contender within Scandinavian film production through competence, new thinking, and a conscious investment in young talent.

    Paradox is a company in which continuity and format exchange is regarded as the most important building blocks. Through this, we can utilize internal and external resources, maintain focus and develop competence among the co-workers in the company

    http://www.paradox.no/about_paradox

    Jeg klarte ikke å finne noe skummelt om de.

    I hvertfall ikke før jeg kikket på hvem de hadde produsert reklamefilmer for, som de skriver i den linken, så har de laget over 200 tv-reklamer.

    Så så jeg at de hadde lagd reklame for DNB Nor, og den banken, Svelvik-banken, som han banksjefen, Berg, som fattern sa var med i ‘Svelvik-mafiaen’, den banken heter jo DNB Nor nå, så jeg klarte å finne en link der og.

    Så var det poenget da.

    Dette selskapet, Paradox, de insisterer på å kalle Ramslies bok for ‘Knullegutt’, enda forfatteren og forlaget ikke ønsker dette, skriver NRK.no:

    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.5657930

    Så man må vel si at filmselskapet har lurt Ramslie.

    Hvor morsomt er det å være forfatter, også lager noen en film, til og med, av en av bøkene man har skrevet, også kaller dem filmen et sånt navn.

    Er det mange av familie og venner som vil ringe og be om gratisbilletter til en film med en sånt navn da?

    Så må man vel si da, at filmselskapet, eller produksjonsselskapet, driver å tuller litt.

    Jeg tror ikke de får oppdraget å filme de andre bøkene han har skrevet ved senere anledning, hvis jeg skulle gjette.

    Før, da jeg jobba på Rimi, som assistent og butikksjef, i en årerekke, i Oslo, så husker jeg, at dette ofte en hektisk jobb, å være leder i Rimi.

    Man måtte ha mye selvbeherskelse, for å takle alle henvendelsene fra sjefer, medarbeidere, kunder og selgere.

    Det kunne være mye rart som dukket opp fra noen av dem, uten at jeg skal gå i detalj nå.

    Men det mest stressende, var vel at det skjedde såpass mye hele tida, med 500 kunder innom butikken hver dag, så kunne det ofte bli litt mye strabaser.

    Men men.

    Og de her sjefene i Rimi, var jo så autoritære og steile, mange av dem, og kombinert med alt maset fra kunder og medarbeidere osv., så ble det ofte sånn, at man måtte liksom koble av fra alt maset, når man kom hjem.

    Og da var man ofte utkjørt, for i tillegg til maset, så var det også mye som skulle gjøres i butikken.

    Det var varer som skulle spres, bestillinger som skulle tas, varer som skulle stables, tipping, retur i kassa.

    Det var noe hele tida.

    Så da var det sånn, at det var ikke alltid man hadde lyst til å gå ut på byen f.eks., og ta en halvliter f.eks., eller gå på kino, eller hva som helst, etter jobben.

    Jeg ble ofte veldig sulten, særlig da jeg jobba alle seinvaktene på Rimi Bjørndal, var det ofte veldig mye å gjøre, også da jeg jobba som butikksjef de neste åra, husker jeg at jeg spiste mye, da jeg kom hjem fra jobb.

    Jeg pleide å kjøpe en stor kebab, som jeg pleide å ringe fra bilen og bestille, på kebabsjappa, på hjørnet, ved krysset Waldemar Thranes gate/Uelandsgate der.

    Det var en pakistaner som dreiv den kebab-sjappa.

    Men der virka det alltid reint og ordentlig, og kebaben var ganske billig og med mye mat.

    Jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg var butikksjef en del år, for det var ofte innbrudd i bilen der jeg bodde, på St. Hanshaugen, og jeg hadde jobba mange år med lav lønn, som assistent i Rimi, så når jeg fikk en brukbar lønn, så kjøpte jeg ting jeg trengte som nye klær, kjøleskap, etc, etc.

    Så jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg jobba som butikksjef.

    Og jeg brukte masse penger på mat, for jeg så stressa og overarbeida, så jeg kjøpte bare ferdigmat.

    Og bilen slukte jo penger.

    Men men.

    Så pleide jeg å spise en stor pizza, etter kebaben, og så noe snacks eller godteri osv.

    Og da var jeg ikke i form til å gjøre noe spesielt annet, enn å sitte hjemme å chatte på irc osv.

    Jeg pleide å henge på #quiz-show, og en kanalen jeg og noen kjente opprettet, som het #blablabla, hvor vi pleide å bare chatte da, blant annet Glenn, som er kamerat til tremenningen min Øystein, og som hadde automatfirma sammen med han, og som også bodde på Skansen Terrasse, på Ungbo der, når jeg og søstra mi bodde der.

    Men, hva var det jeg skulle skrive der.

    Jo, det var rimelig hektiske år det her, med all stresset på jobben, og chattinga på irc osv om kvelden.

    Og jeg lærte meg også en del mer data som jeg ikke kunne, jeg har jo studert informasjonsbehandling, men jeg lærte meg også å bygge pc-er og sånn selv da, i de her åra, og mye om internett, vi pleide å dele filmer og musikk osv., vi så Lord of the Rings lenge før den kom på kino osv.

    Og jeg var helt hekta på mp3, når det formatet kom i 97, var det vel, selv om det tok 20 minutter å laste ned en sang.

    Monkeywrench tror jeg den første sangen jeg lasta ned var.

    Og hva het den gruppa da.

    Foo Fighters ja, det var vel fra en weblink eller noe, da mp3, var nytt format i 97 eller noe da.

    Det var artig, husker jeg, å koble pc-en til stereoanlegget, og bruke pc-en som cd-spiller omtrent.

    Så kjøpte jeg cd-brenner i 98, og fikk til å koble tv-en til pc-en og.

    Så det gikk ann å se south park episoder osv., på tv-en.

    Det var artig.

    Og jeg har jo alltid fulgt med på nyheter, så jeg leste alltid nettavisene osv da.

    Og internett, var jo dyrt på den tida, så å være online 3-4 timer hver dag, på dial-up, det ble fort penger.

    Så jeg hadde ikke så bra råd da jeg bodde i Oslo heller.

    Men men.

    Jeg ble med en kamerat, som heter Magne Winnem, til BI, i 96, var det vel, i datasalen der, det var vel ved Schaus plass der.

    Og da skjønte jeg, at det gikk ann å chatte, på internett.

    Så da kjøpte jeg meg pc, og fikk internett osv. da.

    For det gikk ann å chatte med folk over hele verden.

    Først fant jeg ikke noen norske chatte-steder, det var kanskje ikke så mange i 96.

    Men jeg fant noen amerikanske, som jeg prøvde å chatte på, selv om jeg følte meg litt utafor der, for dette var jo mange år seinere, enn jeg hadde vært i England om sommerne, og det var bare amerikanere der omtrent, husker jeg, så jeg var ikke helt på bølgelengde.

    Men så skjønte jeg at det var noe som het irc da, og da søkte jeg på alle kanalene, og fant #quiz-show da, og det var artig, det var/er en norsk quizze-kanal, så da ble det til at jeg hang mye der om kveldene, etter jobben, for jeg var sliten etter jobben, og hadde egentlig ikke noen gode venner, må man vel nesten si.

    Da jeg var snørris, og bodde aleine, på Bergeråsen, så fortalte en kamerat av meg, som het Tom Ivar, som gikk i klassen min, at det var noe som het kontakttelefon, som man kunne ringe for hele helga for en krone.

    Det var før de økte prisene igjen.

    Så da pleide jeg å ringe mye dit, siden jeg ikke var så populær på Bergeråsen, og ble mye mobba på skolen osv.

    Men det kontakttelefon greiene, det slutta vel å være så populært, etter at telenor/televerket, økte ringeprisene på kveldene og i helgene, så utover 90-tallet, så dabba vel det av.

    Men da jeg skjønte det, da jeg satt i datasalen på BI, i 96, at det gikk ann å chatte på internett, og at det var omtrent på samme måte som kontakttelefonen hadde vært.

    Da bestemte jeg meg for, at det her var noe jeg måtte skaffe meg, for man må vel nesten si at jeg savnet rimelig mye, noen nye kjente å prate med osv.

    Med en gang jeg skjønte det, at man kunne snakke med folk rundt i hele verden, på internett, da var det bare at jeg skjønte at det her var noe jeg hadde sanvnet, og gjerne ønsket å ha, siden jeg egentlig ikke var så særlig på bølgelengde med venner og familie og jobbkolleger osv., hvis jeg skal være helt ærlig.

    Så da tok det ikke så mange ukene før jeg hadde fått raska sammen noen penger, og investert i ny pc og modem osv.

    Men livet mitt var ganske hektisk med spesiellt jobb, men etterhvert, så fikk jo en del folk jeg kjente internett, dem også, og man ble jo kjent med nye folk og, så da ble det ganske mye chatting, og lasting av mp3er og filmer osv.

    Jeg har jo alltid vært interessert i musikk og få tak i de nye filmene, når det var VHS osv., så det at man kunne laste ned filmer og musikk, det var nesten som på 80-tallet, når man kunne kopiere musikk og video-kassetter, så det var ganske artig husker jeg.

    Så pleide jeg å brenne cd-er for kolleger på jobben osv.

    Det ble bare sånn, at jeg spurte en om det var noe musikk dem så etter, så måtte jeg nesten spørre de andre og, så jeg brukte vel en tid på å brenne cd-er for folk jeg kjente og.

    Men men.

    Men for å slappe av fra alt det her da, så var det ikke alltid så lett å få sove om kvelden osv.

    Jeg var vel for stressa fra all jobbinga osv.

    Så da pleide jeg å lese bøker da, for å roe ned helt, og klare å sovne.

    Så da pleide jeg å lese norske bøker osv., kanskje en ny bok hver måned, eller annenhver måned, eller noe.

    Og da har jeg også lest et par bøker av Ramslie.

    Og det var en som het Mikrokaos, som jeg mener var ganske artig.

    Selv om jeg som sagt, var ganske stressa på den tida, så ikke spørr meg for mye om handligen osv.

    Men jeg synes egentlig at det har dukket opp mange dyktige norske forfattere de siste årene, som man vel kanskje kan si er i klasse med folk som Lars Saabye Christensen, eller Agnar Mykle f.eks., for å ta noen som ikke er helt nye.

    Men de er vel kanskje ikke helt på høyde med Knut Hamsun, f.eks., han synes vel jeg er i en særstilling.

    Men i klasse med Axel Jensen, eller hva han het, og Ingvar Ambjørnsen kanskje.

    Jeg synes egentlig det er mange dyktige norske forfattere.

    Jeg bor i England nå, og hvis jeg går på WH Smith, så er det ikke sånn at jeg akkurat finner masse bøker jeg har lyst til å lese.

    Men det er kanskje fordi jeg er vant til å lese på norsk.

    Dem har jo noen mindre bokhandlere her og, så kanskje jeg skulle kikke der.

    Selv om kanskje typisk 90-talls forfattere, eller hva man skal kalle dem, som Erlend Loe og Ari Behn, kanskje er litt oppskrytt(?)

    Det er mulig.

    Men den Mikrokaos, den tror jeg kanskje kunne egnet seg til å lage film av.

    Jeg tror den hadde vært like morsom, minst, som den tatt av kvinnen osv., selv om den vel hadde en artig stil, men kanskje ikke hadde like mye innhold, men det var kanskje typisk for 90-tallet.

    Men nå er ikke jeg noe ekspert på bøker egentlig da.

    Men det blir spennende å se hva navnet til slutt blir på den her filmen da.

    Vi får se.

  • Er dette noe av grunnen til at det står så dårlig til med Kongehuset i Norge? (In Norwegian).

    Nå har jo jeg et ganske stille år bak meg nå, hvor jeg har jobba hjemmefra osv. som selvstendig næringsdrivende, som Company Researcher, her i Liverpool.

    Jeg har altså jobbet med å finne kontaktinformasjon og informasjon om hvordan varegrupper forskjellige firma leverer osv.

    Men da har jeg jo fått tid til å tenke på forskjellige ting som har skjedd tilbake i tida.

    Og nå kom jeg nettopp på julemiddagen i 1990.

    Det var det året, som jeg leide et rom hos familien til halvbroren min, Axel.

    Det var altså hos faren hans, Arne Thormod, og stemora hans Mette Ancona Holter, i Høybråtenveien, i Oslo.

    Hun Mette, hadde jo vært over i USA, og vært hos en mafia-familie der, og gått i hot pants osv., sammen med hun amerikanske Victoria fra Trondheim, husker jeg hun sa.

    Ved julemiddagen der da.

    Søstra mi var også der, enda hun bodde vel hos Ågot da, på Sand, på Berger, nord i Vestfold(?)

    Hun må vel ha gått tredje året på Drammen Gym.

    For hun må vel ha vært russ i 91.

    Men hun var der da.

    Så begynte jeg å fortelle en historie da.

    Jeg kunne to historier da, som passa seg å fortelle på julebord og julemiddager osv.

    Den ene er jo ganske kjent.

    Det er den om linje-aquaviten.

    Hvorfor den heter linje-aquavite.

    Og det er fordi, at den var med noen norske skip, som kjørte sør for ekvator, og tilbake.

    Og da merket de, at den aquavitaen, som var igjen, når skipet var tilbake i Norge, den var ekstra god, fordi den hadde opplevd gradvis oppvarming, og nedkjøling igjen, etterhvert som skipet gitt tur retur ekvator.

    Så jeg fortalte om det da.

    Men da ble hun Mette sur, og sa noe om at det var bare noe tull.

    Så det var ikke meninga at jeg skulle fortelle historier ved julemiddagsbordet, skjønte jeg.

    Ved bordet, satt også Lars, het han vel, som var sammen med Kirsten, datra til Mette.

    Lars hadde visst vært med i noe Karihaugens Krigere osv., mener jeg Axel sa.

    Alstå noe krimnell gjeng osv. da.

    Jeg vet ikke om dem finns enda, det var kanskje bare noe Axel prata om på slutten av 80-tallet.

    Jeg har ikke lest noe om dem i avisa.

    Men da prata Mette, om at jeg og Pia gjorde det jo bra, så om ikke Lars kunne se på vårs som forbilder da.

    Og da bare latterliggjorde han Lars ideen, om at jeg, eller vi, hadde gjort det bra da.

    Greit at jeg jobba på OBS Triaden, men jeg hadde i hvertfall studert et år på høyskole, og jobba i Drammen og Oslo og Lørenskog i en alder av 20 år da.

    Så jeg hadde vel fått med meg noe.

    Men jeg hadde visst ikke gjort det noe bra, skjønte jeg på Lars.

    Så jeg var ikke i så godt humør etter den julemiddagen husker jeg, etter å ha fått kjeft av både Mette og Lars.

    Arne og Mette og Axel, stakk på noe juleferie, eller noe, etter dette.

    Så jeg og søstra mi, bodde i den leiligheten i romjula aleine.

    Det fikk vi lov til, husker jeg, så det var jo greit gjort.

    Jeg lurer på om det kan ha vært jula 1989 det her.

    For jeg husker at da dro jeg på nyttårsaften-party 1990, sammen med Magne Winnem, og at Pia dro hjem til Drammen, på nyttårsaften.

    Så traff jeg ei dame som het Laila fra Skøyen, på det nyttårsaften-partyet, som jeg var på, på Radio 1 klubb, i Storgata i 1990.

    Og da forsvant Magne til Kringsjå, der han hadde lånt leilighet av fettern sin Colin, fra Swindon eller Swansea, eller noe vel.

    Og jeg var litt blakk da, for jeg venta på studielånet, så jeg kom meg ikke til leiligheten min på Abildsø.

    Men jeg fikk være med hun Laila, til Skøyen da.

    Og så skjedde det vel litt av hvert der osv, men ikke noe veldig alvorlig.

    Men hun hadde sett UFO hun.

    Og hun hadde en venninne, som det virka som kontrollerte henne, eller noe.

    Så hun møtte jeg en par ganger seinere.

    Mora hennes var sammen med en av sjefene i Gullfunn-kjeden.

    Og vi spiste middag der en gang, husker jeg.

    Og vi gikk også tur i Frognerparken, første nyttårsdag, med en bikkje en hu kjente hadde, husker jeg.

    Så det var skikkelig sightseeing på Majorstua, husker jeg.

    Og vi dro på kino og på byen og sånn.

    Men hu var venninna hennes var litt rar.

    Det var som at hu kontrollerte henne.

    Men mora var grei husker jeg.

    Men samme det.

    En gang, noen år etter, så gikk jeg forbi dem i Karl Johan, og da hørte jeg venninna sa, der er han og han, lat som at du ikke ser’n.

    Og jeg ringte mora, sommeren etter, eller noe, og da var hu i England, hørte jeg.

    Laila Johnasen, het vel hu.

    Hu virka grei, selv om hu hadde sett UFO, og hadde ei veldig rar og dominerende venninne, og oppførte seg litt rart på byen.

    Så de siste tingene, trakk litt ned, med ellers var hun grei.

    Men samme det.

    Jeg kom på den andre historia.

    Og det var, en historie jeg lærte, da jeg jobba på Norsk Hagetidend, i Det Norske Hageselskap.

    Og det var hvis man skulle anlegge torv-tak.

    Så er det to måter man kan gå frem på da.

    Enten, så kan du legge jord på taket, var det vel, og så så frø, oppå taket.

    Men da burde du passe på, å ha sånn frøblanding, at det er en del forskjellige slags gress-slag frø, i den blandingen, sånn at du får med de slaga, som trives i det distriktet du holder til da.

    Ellers, så er det også en annen metode.

    Og det er at du kan bare spa opp jord, med gress på da.

    Fra et område i nærheten av hytta.

    Og da vet du jo det, at du har en type gress, som trives i området, så da trenger du ikke tenke noe på det, om det er riktig type frø osv., for da vet du jo det, at det her gress-slaget, vokser og trives i området.

    Men samme det.

    Årsaken til at jeg skriver nå.

    Er fordi at, faren til han her Lars, som vel må ha vært en gangster.

    Jeg kan ikke skjønne annet jeg.

    Ettersom hvordan han oppførte seg ved bordet, om at jeg og søstra mi hadde klart vårs så dårlig, og ettersom hva Axel sa om Karihaugens Krigere osv.

    Men det som var spesiellt ved det her da.

    Det var at faren til han her Lars.

    Han hadde jobba som hoff-sjef, hos Kongen, i mange herrens år.

    Sa Mette, var det vel da.

    Så da lurte jeg på.

    Om dette her kunne ha være noe av forklaringa, til at tilstanden var så dårlig i Kongehuset.

    At han kan ha vært noe mafia eller noe da.

    Og dette er grunnen til denne ytterst spesielle, dårlige tilstanden, som vel Kongehuset befinner seg i.

    Med en veldig sur Konge. (Jeg husker han kikka surt og strengt på meg, da jeg kikka inn i bilen til han og kronprinsen, da jeg stod på parade/vakt, i Karl Johan, ved åpninga av Stortinget, i 1992).

    Med en veldig sur Dronning. (Jeg husker medsoldater i militæret, fortalte det, at en soldat, på Skaugum, som hadde hilst blidt på henne, hadde blitt skjelt ut etter noter og det som var osv).

    Med en Kronprins, som pleide å rappe vinflasker i kjellern til Kongen på Skaugum. (Tremenningen min, Øystein Andersen, fra Lørenskog, fortalte meg dette, på 80-tallet en gang, i leiligheten min på Bergeråsen, i Vestfold).

    Med en kommende Dronning som har spillt i pornofilm. (Kjent fra media).

    Med en prinsesse, som har solgt prinsesse-tittelen sin, sånn at hun kunne fortelle erotiske eventyr på danskebåten, og drive engle-skole, og fortelle om Keiserens nye klær en del, håper jeg. (Kjent fra media).

    Jeg gidder ikke å skrive om Ari Behn.

    Det får være nok.

    Så det er vel kanskje ikke så rart at tingene står til, som de gjør, i Kongehuset.

    Uten at jeg skal skylde på han faren til Lars.

    For alt hva jeg vet, så kan vel han ha vært en kjernekar, og at hvis det ikke hadde vært for han, så hadde det kanskje vært enda værre.

    Det er mulig, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Dette er bare noe jeg kom på, når jeg tenkte tilbake her.

    Så da får man håpe at det er i orden.

    Vi får se.

  • Hvem lager hat-blogg? (In Norwegian).

    Jeg lurer på om det er Annika fra Bergeråsen, som lager hat-blogg.

    Jeg skreiv bare det Christell sa jeg da.

    På 80-tallet, en gang.

    Hun sa det, at rektor Borgen, gikk inn i garderoben dems, i 6. klasse på barneskolen.

    Så hadde Annika løpt fram og tilbake og vifta med fordelene sine, sa Christell.

    Utafor huset til Haldis der, i Havnehagen.

    Men det er mulig, at det ikke er sant.

    Men Annika skreiv jo på Facebook, at hu kunne bekrefte, at rektoren kom inn i garderoben dems, mens dem skifta osv.

    Så det er nok sant.

    Om hun vifta med fordelene eller ikke, det er vel ikke så viktig, hva hun gjorde, for hun var så ung uansett, så det er hva rektoren gjorde som har noe å si, i såfall.

    Og grunnen til at jeg tok opp det.

    Det er fordi, at Christell og Pia, dem driver å beskylder fattern først, for å ha misbrukt Pia.

    Det sa dem i Kristiansand, i 1989, må det vel ha vært, da vi var der i bryllup.

    Christell sa, at fattern hadde fingra Pia.

    Det synes jeg hørtes så ille ut, at jeg kutta kontakten, mer eller mindre, med fattern.

    Jeg flytta til Oslo, og dro nesten aldri på besøk til Berger eller Drammen eller Sand.

    Nå, i 2008, så sier Pia, at fattern var klåfingra.

    Det er ikke det samme som Christell sa, i 1989, at fattern hadde fingra Pia.

    Så det er tydelig at dem driver med noe lureri, for Pia satt ved siden av Christell, da hu sa det, i 1989.

    Jan og Christell og Pia, og meg, var på resturant i Kristiansand.

    Som dem dro med meg på, av en eller annen anledning.

    Så det mulig det her, var en del av en plan.

    For jeg var den eneste som begynte å skjelle ut fattern, og si at jeg ikke ville ha noe mer med han å gjøre da.

    Dem andre sa ikke noe sånt.

    Jeg synes det vanlige ville vært, å bli enige om hva vi skulle gjøre med det her.

    Men jeg var den eneste som sa noe.

    Så at de tre andre, Jan, Pia og Christell, hadde planlagt det her, for å få meg til å bryte kontakten med fattern, eller noe.

    Sånn at dem fikk arve mer, eller noe, for dem er ganske luringer de her.

    Ei dame, som Jan Snoghøj, var sammen med.

    Hu har jeg møtt et par ganger seinere.

    Hu er en sånn 5 år eldre enn meg kanskje.

    Jeg husker ikke hva hu heter nå.

    Men hu er skikkelig forbanna på han Jan.

    Og hu anbefalte meg, å flytte vekk, og ikke ha noe med dem å gjøre osv.

    Så hu hadde vel litt fornuft i hue.

    Men jeg husker ikke hva hu heter nå.

    Men at Jan kanksje driver å manipulerer og sånn.

    Det er mulig.

    Uten at jeg vet det sikkert.

    En 17. mai, i Oslo, mens jeg jobbet som butikksjef.

    Det må ha vært i år 2000 eller 2001, vil jeg tippe.

    Da tro vi tre, jeg og Christell og Pia, på tre brødre, i Karl Johan, for å drikke øl.

    Jeg har ikke sett så mye til Christell, siden jeg flytta fra Bergeråsen, i 1989.

    Jeg har kanskje sett henne en gang annehvert år, eller noe sånt, i gjennomsnitt, siden da.

    Og hu er litt sånn vanskelig å komme innpå, litt aggresiv noen ganger vel, i hvertfall ikke så enkel å kommunisere med da.

    Ikke så lett å komme inn på.

    Synes jeg i hvertfall da.

    Og hu er vel heller ikke, den skarpeste kniven i skuffen, som de sier.

    Hun er vel mer sånn, den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på TV-en, før de ble borte fra skjermen.

    Det er mitt inntrykk, i hvertfall.

    En rar ting, kom jeg på nå.

    Det var, i bryllupet, til Jan Snoghøj, og Hege, fra Rødgata, på Gulskogen, på Geilo, i 2001, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Da skulle broren din bruden, lillebroren til Hege, holde tale.

    Foran 100 bryllupsgjeseter, eller 50 kanskje, noe sånt.

    Og da begynte han å prate, nervøst, om hvor mange, som Christell hadde hatt seg med.

    Og jeg skal ikke si hvor mange det var jeg.

    Da dukker det vel opp en hat-gruppe til.

    Eller, det var vel ikke så mange som antall bryllupsgjester, men det var vel ikke så langt unna.

    Kanskje halvparten.

    Sa han luringen da.

    Jeg vet ikke, hvorfor de prater om sånt i taler i bryllup osv., men det er kanskje sånn som er vanlig i Rødgata.

    Hva vet jeg.

    Etter middagen, var det ingen som ville prate med meg der.

    Så jeg måtte bare ta kvelden.

    Alle var helt usosiale, inkludert min kjære søster, som jeg har fått nok av å ha kontakt med.

    F.eks. det med tigginga i Karl Johan, under bursdagen til Magne, på begynnelsen av 90-tallet.

    Når hun var slavedriver, overfor han stakkars flat-mate’n sin, som det heter i England, kollektiv-samboeren sin, en kar fra Røyken med lyst hår, som jeg ikke husker hva heter.

    Hun slavedrivde han, opp og ned Karl Johan, for å tigge om mynter.

    Skikkelig bitch og slavedriver.

    Jeg vet ikke hvordan det hang sammen.

    Men han virka litt kua, han karen.

    Så kom bursdagen til Magne forbi da, med unge Høyre ledere, klassekamerater fra Gjerde Videregående i Drammen, og en distriktsjef i Rimi, eller noe.

    Da var det artig å møte søstra si, slavedrivende på en kar, for å få han til å tigge penger i Karl Johan.

    Og det er mye mer og, jeg gidder ikke å skrive alt.

    Så jeg tror jeg kutter ut dem to der, Pia og Christell.

    Det er vel ikke noe håp uansett, for noen av dem, dem er vel ikke så oppegående, noen av dem.

    Så dem er det nok like smart å kutte helt ut.

    Så det har jeg herved gjort.

    Ikke noe mer kontakt med dem fra nå.

    Da vi var på Tre Brødre der, i 2001, eller når det var.

    Når Christell venta på typen sin, Matthias vel, fra Sverige.

    Sa tok dem opp det.

    Da spurte vel Christell, var det vel.

    Skal du ikke ha normalt forhold til fattern da.

    Så sa jeg, ja men hva med det dere sa i Kristiansand da.

    Om at fattern hadde fingra Pia.

    Da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.

    Og det mener jeg, at ikke er sant.

    Det var jeg og Petter og Christian, som kjeda vårs, og skulle ha sånn strippe-show lek osv., i 1980, eller 81, var det kanskje.

    Når jeg var sånn 10 år da.

    Og det var fordi jeg var vant til at Christell og Nina Monsen, pleide å komme på besøk, der jeg bodde aleine, i Hellinga.

    Når jeg var sånn 10 år.

    Dem var på besøk der, kanskje 3-4 ganger da.

    Og en gang, så klinte jeg med begge to husker jeg.

    Jeg spilte for dem på blokkfløyte.

    Noe vi hadde lært på skolen, i 4. klasse, var det kanskje.

    Morgenstemning, av Grieg.

    Og det likte dem, så da satt jeg i den grønne 70-tallssofaen til fattern, med Christell på ene sida, og Nina Monsen på andre sida, og klinte med dem annenhver gang da.

    På den tida, var jeg ikke så upopulær.

    Men da jeg begynte på ungdomsskolen, da ble jeg så mye mobba, så da var jeg ikke så sosial.

    Men samme det.

    Nina Monsen er død nå, i hvertfall, og tok selvmord.

    Det sa Pia, når vi kjørte opp til bryllupet til Jan og Hege, på Geilo i 2001, eller når det var.

    Men det som skjedde.

    Var, at jeg og Petter og Christian, ble enige om at vi skulle ha sånn strippe-show lek, når søstra min kom på besøk.

    Jeg hadde vel lest for mye i Alle Menn bladene og Aktuell Rapport og sånn, som fattern hadde.

    Og jeg var jo vant til at Christell og Nina kom opp dit.

    Og jeg og Christell, da jeg fremdeles fikk lov å være nede hos Haldis.

    Vi pleide å ta av madrassen til senga til Haldis, og så ta bort sengebunne, også ligge under der og kline.

    Når vi var sånn 8-9-10 år.

    Jeg var vel to år eldre enn henne vel.

    Men det likte ikke Jan.

    Jan var vel sånn 17-18 år kanskje.

    Og han ble sur på meg da.

    Og lurte fælt på hva vi gjorde under senga.

    Men vi gjorde ikke noe alvorlig.

    Men jeg ville ikke prate med han om det.

    For jeg synes han var såpass mye eldre, at han ikke hadde noe med det.

    Men da ble han litt sinna gitt, så det ut som, i blikket hans osv.

    Men men, samme det.

    Det som skjedde var at Petter og Christian strippa da, når søstra mi var der.

    Og dagen, så skulle jeg få søstra mi til å strippe.

    Og det gjorde hu.

    Da var ikke Petter og Christian der.

    Men hu Pia, hu begynte å skulle vise hva venninnene hennes i Larvik, hun Desire, eller hva hun het, hadde lært henne om anatomi osv.

    Men det her var det søstra mi som begynte med.

    Så det var hu som begynte å leke doktor istedet for strippe-lek.

    Så det synes ikke jeg var min feil.

    Men da sa Christell, at det hadde jeg gjort.

    Jeg hadde misbrukt Pia da.

    Så det var jo kult å få høre.

    Jeg fikk helt sjokk, når jeg hørte hu sa det.

    Så da klarte jeg ikke å si noe.

    Og hu er sånn skråsikker.

    Så det er ikke så lett å komme med noe argumenter.

    Eller å få noe ordentlig kommunikasjon.

    Og jeg var i sjokk, og sånne ting, er ikke noe artig å prate om.

    Så jeg gjorde ikke det.

    Jeg var i sjokk, så da klarte jeg ikke å prate om det.

    Og jeg trodde ikke mine egne ører, at jeg skulle få høre noe sånt.

    Så når jeg kom meg, etter sjokket, så var det noe annet som ble snakket om, så da var det nesten, som at det var noe, som man hadde drømt, så da bare fortsatte men å prate om noe annet.

    Eller, jeg sa vel ikke så mye.

    Jeg var vel sånn halv-sjokka, resten av dagen.

    Og de her Pia og Christell, dem er sånn skråsikre og vel opptatt mest av seg selv, og vi har vel ikke så mye felles interesser osv.

    Untatt å ta noen øl da.

    Så, sånn var det.

    Men jeg synes også, at det Annika skrev.

    At hun ikke hadde fått noe ubehag, av det her, med rektoren.

    Kunne tyde på at det kanskje var noe mer som hadde foregått.

    Men det var vel ikke så klart, det hun skrev.

    Men det er vel sånn det er.

    At damer ofte, ikke skriver så direkte om sånt.

    At når dem sier, at en ikke var noe snill mot noen.

    Så betyr det at dem voldtok hu, eller noe sånn da.

    Så det er vel ikke så lett, å skjønne seg på, hva dem mener alltid.

    Når dem driver å prater sånn.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

    Men men, samme det.

    Fattern sa, at han trodde at han hadde vært klåfingra på Pia, da hu var fem år, eller noe, var det her da, fordi han hadde drømt, at han lå ved siden av en dame.

    Og det her, var mens vi bodde i Larvik.

    Og da var vi på besøk hos fattern, en gang i året, kanskje.

    Og da, hadde han bare to senger.

    En dobbeltseng, og en enkeltseng.

    Og da, sov jeg i enkeltsenga.

    Mens Pia som i dobbeltsenga, med fattern.

    Og da husker jeg, fra den gangen, at Pia sa, at hu ikke ville sove i dobbeltsenga.

    Men fattern sa, jo du skal sove i dobbeltsenga.

    Men det var jo ikke noen andre steder å sove.

    Men da var hu kanskje 4-5 år.

    Det var i Hellinga.

    Men hvorfor hu sa det, det veit jeg ikke.

    Men det er noe rart rundt alt det her.

    At Christell sier i 89, at fattern fingra Pia.

    Og Pia sier i 07, nesten 20 år etter, at det plutselig ikke var riktig, han var klåfingra.

    Og fattern sier at det bare var noe som kan ha skjedd i søvne.

    Altså, det er jo stor forskjell, på, at fattern kanskje hadde vært borti Pia, tilfeldig, i søvne, og det Christell sa, i Kr.sand, i 89, at fattern hadde fingra Pia, da hu var sånn fem år da.

    Men, mellom at jeg fikk høre fra Pia, at han var klåfingra, og ikke hadde fingra.

    Det var nesten 20 år, i mellom at de forskjellige versjonene ble fortalt.

    Det er ikke sikkert, at jeg hadde brutt all kontakt med fattern, i 89, hvis Christell hadde sagt, at fattern var borti Pia, tilfeldig, i søvne.

    Da hadde jeg kanskje ikke reagert så sterkt, og skjellt ut fattern, og foreslått, at vi skulle bryte kontakten med han, på de fleste områder.

    Noe ingen svarte på.

    Og Pia satt jo ved bordet der, og presenterte dette, hva fattern hadde gjort, sammen med Christell.

    Jan sa nesten ikke noe.

    Men hvis det var sånn, som Pia sa, i 2008, at fattern, var klåfingra.

    Hvorfor, retta hu ikke på Christell da, når hu, i 89, sa at fattern hadde fingra hu.

    Det mener jeg at det er forskjell på, i hvertfall.

    I hvertfall, hvis det var noe som skjedde i søvne.

    Så at dem, kan eventuellt ha fått det her, til å høres mye værre ut, eventuellt, enn det var.

    For å få meg ut fra familien, sånn at dem fikk fler fordeler, og arva mer, for eksempel da.

    Eller hva de hadde i tankene.

    Sånn kan det virke for meg nå i hvertfall.

    Og grunnen til at jeg hørte med hun Annika, om det var sant det med Borgen, at han gikk inn i garderoben dems.

    Det var, for å prøve å finne ut, om Christell pleide å juge om sånne ting.

    Da kom jeg i hvertfall litt nærmere en løsning.

    Og da var det enklere, å ta opp det her, med fattern og Pia og.

    Ellers, så hadde jeg vel ikke kommet noen vei.

    For jeg tror nemlig, at jeg ville stolt mer på, hva Annika sa, enn hva Pia eller Christell, eller fattern sa.

    Jeg husker Christell og Annika, var jo venninner, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Og Haldis, hun hadde en sånn liten, blå Mazda, eller noe.

    Og en gang, jeg var ikke så populær der nede hos Haldis og dem.

    Men en gang, så skulle jeg være med til Drammen, av en eller annen anledning.

    Og da skulle hun Annika være med og.

    Siden hun var venninna til Christell.

    Og jeg var sur på Haldis.

    Fordi fattern pluteslig flytta dit, uten å si fra.

    Så en gang, da jeg var ni, så kom plutselig ikke fattern hjem.

    Og det var litt sånn sjokk.

    At han ikke kom hjem, han pleide jo alltid å komme hjem fra jobben osv.

    Det hadde sikkert vært greit, hvis han hadde sagt fra.

    Men det gjorde han ikke, han bare unngikk å komme hjem.

    Han var hos Haldis da.

    Og jeg var jo vant til, å bo sammen med muttern og Pia og Arne-Thormod, og Axel og katta, i Larvik.

    Så jeg var ikke vant til å være aleine i huset, når jeg var ni år osv.

    Det hadde nok vært greit, hvis han hadde sagt fra, at han ikke kom hjem.

    Da kunne jeg ha forberedt meg.

    Men når han ikke kom hjem, så var det litt rart husker jeg.

    Det var vel fordi, at jeg var litt traumatisert enda da, fra å ha bodd hos muttern, som var helt hysterisk, og ropte og skreik, og dytta og var ikke helt god da.

    Og sa masse rart.

    Så det var slitsomt å bo der.

    Så jeg hadde sikkert hatt godt av, å bodd sammen med noen ansvarlige, og tålmodige foreldre/steforeldre, et par år i hvertfall.

    For å komme meg, etter det kaoset, det var å bo, med muttern i Larvik.

    Men det skjedde ikke.

    Fattern flytta ned til Haldis.

    Og der fikk ikke jeg lov å bo.

    Så det ble ikke sånn som jeg hadde venta det, å flytte til Bergeråsen.

    Men bestemor Ågot på Sand osv., var jo veldig snill da.

    Så det var vel flaks.

    Og fattern, pleide å ta meg med, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, til folk som hadde svart på annonse i Aftenposten osv., i Oslo, Holmestrand, Tønsberg.

    Men mest i Oslo.

    Men tilbake til Mazdaen til Haldis.

    Haldis, jobba på en elektrisk forretning, var det vel, på CC.

    Seinere, så jobba hu på Hennes & Mauritz, på Bragernes.

    Etter det, så begynte dem vannsengbutikk, på Strømsø, ved Grans der.

    Og så, noen år etter, så flytta dem butikken, til Tordenskioldsgate, ovenfor brannstasjonen på Strømsø.

    Men hun Annika ble skikkelig sur på meg da.

    For jeg hadde vel ingen som sa til meg, at jeg ikke skulle pelle meg i nesa.

    Da jeg satt der bak i bilen, sammen med hu.

    Så da begynte hu å klage på det da.

    Og Haldis bare stønna, og var oppgitt da.

    Og Christell, sa vel ikke noe.

    Men men.

    En annen gang, det var vel, når vi var litt eldre.

    Kanskje midt på 80-tallet, eller noe.

    Da var Annika og ei venninne vel, nede i Havnehagen der.

    Og da hadde søstra mi flytta dit da.

    Og da klagde hu, Annika, på Christell da, (som ikke var der).

    Vi var like ved postkassa til Haldis der, jeg og søstra mi.

    Og Annika var der sammen med ei venninne da, av en eller annen anledning, for hu var vel ikke så ofte der nede, på den tida, for dem bodde i en annen gate der.

    Men da sa hu, om Christell, til søstra mi da, sånn at jeg hørte det, at hu var ikke noe flink til å vaske håret, Christell da.

    Jeg vet ikke hva hu mente med det.

    Jeg hadde ikke merka noe til det.

    At Christell ikke vaska håret.

    Begge de jentene var av de peneste jentene på byggefeltet der, mener jeg å huske.

    Så at det var noe galt med håret til en av dem, det skjønte jeg ikke helt.

    Men hvis Annika sa det, så skjønte vel hu seg mer på sånne ting, enn meg.

    Og, grunnen til, at jeg prøvde å spørre hu, om det her med Borgen osv.

    Før jeg hørte med fattern og Pia, f.eks.

    Det er fordi, at jeg tror egentlig at Annika, er mer pålitelig, og oppegående, enn dem, selv om dem er i familien min da.

    Eller i hvertfall mer ordentlig da.

    Selv om jeg ikke kjenner hu så bra, så er i hvertfall det inntrykket mitt.

    Så det var derfor, at jeg hørte med hu først da.

    Om det Christell hadde sagt, var jug, eller ikke.

    Så tenkte jeg vel det, at det var noe galt på Bergeråsen der, siden det virka som at det var så mye sånn tull der.

    Det var masse greier med onkelen min osv., uten at jeg gidder å gå i detalj om det nå.

    Men jeg tenkte, at det virker som at noe er galt i Norge osv. da.

    Og i familien min.

    Og på Bergeråsen da, med han rektoren osv. da.

    Og det virka som at de venninnnene hennes, Anne og Turid, som alle de tre, hadde bra rykte, på stedet der, hvis jeg husker riktig, at de bakka henne opp da.

    At det var sant, det som Christell hadde sagt om rektoren da.

    Så da tenkte jeg, at kanskje det var noe sånn, gjeng eller noe sånt, som hadde kontroll på stedet, siden rektoren kunne holde på sånn.

    Siden onkelen min, mener jeg å huske, gjorde mye rart.

    Og siden jeg selv, kunne bli boende alene i en leilighet der, fra jeg var ni år til jeg ble myndig, uten at noen av naboene varslet myndighetene f.eks.

    Så tenkte jeg, at det smarteste ville være, å poste om det her, på blogg osv. da.

    For ingen av de, Christell eller Annika, osv., hadde jo gjort noe galt.

    Og da Christell fortalte meg det her.

    Om at rektoren gikk inn i garderoben dems, i 6. klasse, mens klassen hennes skifta.

    Da lå fattern, på terrassen, like ved.

    Og han må ha hørt hva Christell sa.

    Men han ble ikke sånn at han reiste seg opp, å begynte å bli forferda osv.

    Neida, han sa ikke et ord.

    Men bare lå der.

    Jeg ble sjokka.

    Og gikk hjem.

    Og jeg fortalte vel et par klassekamerater, hva Christell hadde sagt da.

    Borgen, sluta jo som rektor, noen år seinere vel.

    Og begynte formidling av salg av fritidsbåter.

    Uten at jeg vet hva årsaken var til det.

    Men jeg tenkte, at hvem vet, det kunne kanskje ha vært, at en kamerat-gjeng, som var i 30-40 åra da, hadde ganske god kontroll på stedet da.

    Det kunne jo ha vært en mulighet.

    Siden rektoren bare kunne gå rett inn i garderoben sånn, og det også kunne virke som, at det kanskje kunne ha skjedd noe mer.

    Så da bestemte jeg meg, for å poste om det, i tilfelle, at det var noe sånn lureri, som foregikk.

    Og også, for å prøve å finne ut mer, om hva som har foregått i familien osv.

    Med at Christell og Pia, jugde, må man vel si, i Kristiansand i 89 da.

    Så sånn var det.

    Så da har jeg prøvd å forklare litt mer om det i hvertfall.

    Så får folk heller skrive kommentarer eventuellt, hvis det er noe dem er uenige i.

    Så har i hvertfall jeg prøvd å bidra til å være ansvarlig, og forklare hva jeg vet.

    Ettersom det virker som at det er mye rart som har foregått i familien, og på Berger osv.

    Så får man håpe at det er i orden.

    Vi får se.