johncons

Stikkord: Oslo

  • En gang, på slutten av 80-tallet, (må det vel ha vært), som jeg var på besøk, hos min tremenning Øystein Andersen, i Lørenskog, så ble jeg med han, og tok toget, til Bryn stasjon, (husker jeg). Og så tok Øystein Andersen og jeg, t-banen, til Lambertseter derfra, (for å besøke Tom ‘Fuckenberg’ Fachenberg), husker jeg

    bryn stasjon

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

    PS.

    Hvis ikke, så var det sånn.

    At min tremenning Øystein Andersen, tok samme tog som meg, (i retning av Oslo/Drammen, fra Lørenskog/Hanaborg).

    Og så gikk Øystein Andersen, av toget, på Bryn stasjon, da.

    (Noe sånt).

    Siden at han skulle, med t-banen, til Lambertseter, (for å besøke ‘Fuckers’), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og grunnen til, at Øystein Andersen, skulle besøke ‘Fuckers’.

    Det var vel fordi, at han enten skulle låne, eller låne bort, videofilmer, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Øystein Andersen, sa forresten, (en gang, på denne nevnte togturen, var det vel).

    At når han skulle bytte, fra toget, til t-banen, (ved Bryn stasjon).

    Så måtte han: ‘Løpe som bare faen, for å rekke t-banen’, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men t-banen, den gikk vel, hvert kvarter, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Eller kanskje dette var om sommeren, og at det var halvtimes-ruter.

    Hm).

    Så det er mulig, at det var sånn, at det var mange rasister, (for eksempel), på Bryn.

    (For min tremenning Øystein Andersen, er jo mørkhudet.

    Siden at han er adoptert, fra Korea, da.

    For å si det sånn).

    Så Øystein Andersen, turte kanskje ikke, å bli stående, for lenge, og vente, på t-banen, ved Høyenhall t-bane-stasjon, (av frykt for rasister/nazister da), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten også sånn, (på 80-tallet, vel).

    At min søster Pia Ribsskog, noen ganger, ville klage, (til meg), på min fargede/gule tremenning Øystein Andersen.

    For Pia sa, at Øystein, var: ‘Så bleik’, (husker jeg).

    Men da sa vel jeg, at Øystein, var vel ikke hvit.

    (Noe sånt).

    Så det Pia sa, ble jo, som noe tull, da.

    (Må man vel si).

    Men da sa Pia, at Øystein, var bleik, til å være, fra Korea, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min tremenning Øystein Andersen, er/var forresten, en spill-frik:

    øystein andersen spill-frik

    https://groups.google.com/forum/#!msg/alt.games.sf2/lxRQf9vh9e0/gorg6rHdP2sJ

    PS 7.

    Min tremenning Øystein Andersen, var forresten med, i et internasjonalt Tekken-mesterskap, i 1998:

    øystein andersen tekken

    https://youtu.be/tSQ3isRcL_0

  • En gang, sommeren 1990, (var det vel), så gikk jeg, fra min tremenning Øystein Andersen og dem, (på Hanaborg), til Lørenskog togstasjon. Og da jeg kom fram dit, så hadde noen malt stasjonen, i pastell-farger, (var det vel), husker jeg. Da lurte jeg fælt, før jeg vel seinere fant ut, at Lørenskog togstasjon, ble brukt, under innspillingen, av Barne-TV-serien Sesam Stasjon. Noe sånt

    sesam stasjon

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html

    PS.

    Studieåret 1989/90, så bodde jeg, i Oslo, (på Abildsø), ikke så langt, unna Lørenskog.

    Men jeg var ikke noe særlig, i Lørenskog, (på besøk hos min tremenning Øystein Andersen og dem), de første månedene, som jeg bodde, i Oslo.

    (For Øystein Andersen, var ikke gammel nok, til å bli med, ut på byen, osv.

    Og jeg hadde jo funnet, min halvbror Axel og dem, på Furuset.

    Og jeg regna vel kanskje Øystein Andersen, som en del, av slekta til faren min, som jeg liksom prøvde, å kutte ut litt, (etter en Kristiansand-tur, våren 1989, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Noe sånt).

    Men så møte jeg tilfeldigvis Øystein Andersen, på Oslo City.

    En gang, i andre semester, studieåret 1989/90, (var det vel).

    Og da, så sa Øystein Andersen, at han ville, at vi skulle henge sammen mer.

    (Noe sånt).

    Så det endte med, at jeg besøkte han, (og foreldrene hans), i Lørenskog, en del, mot slutten av studieåret 1989/90, da.

    (Noe sånt).

    Og da, (under et av disse besøkene), så kom jeg på, den ideen, at Øystein Andersen og jeg, skulle dra på sommerferie-besøk, til vår tidligere vertsfamilie Hudson, (fra vår språkreise, til Brighton, sommeren 1988).

    (Og jeg hadde også vært på besøk, hos denne vertsfamilien, sommeren 1989.

    Etter et forslag, fra min søster Pia sin venninne Cecilie Hyde).

    Og under et av mine besøk, hos Øystein Andersen og dem, studieåret 1989/90.

    (Var det vel antagelig).

    Så overhørte jeg, at Øystein sin adoptivmor Reidun, (min fars kusine), ‘skrålte’ om, til noen gjester, (som Øystein Andersen sine foreldre hadde, på besøk, samtidig med at jeg var der, (og besøkte Øystein da)).

    Og da, så sa mora til Øystein Andersen, (til disse nevnte gjestene), at hu kunne ha spart, mye penger, ved å gått av toget, på Lørenskog togstasjon, (etter jobb), husker jeg.

    Og da forstod jeg, (fra ‘skrålinga’ til Reidun Andersen), at Lørenskog togstasjon, lå i Oslo-sonen liksom, (til NSB), da.

    (Noe sånt).

    Og derfor, så gikk jeg, til Lørenskog stasjon, (og ikke til Hanaborg stasjon).

    En dag, sommeren 1990, da jeg skulle, til bestemor Ågot, (på Sand).

    Etter å ha bodd, hos Øystein Andersen, (mens foreldra var på ferie vel).

    I et par uker, vel.

    (I etterkant, av vår Brighton-ferie, sommeren 1990).

    Og min tremenning Anita Syvertsen, var også hjemme, (i Marcus Thranes gate), denne ferien.

    (Husker jeg).

    Og hu skulle liksom hjelpe meg, med å vaske klær osv. der, da.

    (Noe sånt).

    Selv om klærna mine, da ble rosa, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.

    Men jeg jobba ikke, dette studieåret, (1989/90).

    Så jeg prøvde, å være, litt sparsommelig, da.

    (For å si det sånn).

    Og derfor, så gikk jeg heller, til Lørenskog togstasjon, (da jeg skulle ‘hjem’, fra Øystein Andersen og dem liksom).

    (Enn til Hanaborg togstasjon).

    For da sparte jeg, noen penger, på togbilletten da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min yngre halvbror Axel, er kanskje litt preget, av å være vokst opp, på Røa

    axel vokst opp røa

    http://www.aftenposten.no/meninger/Hvorfor-jeg-flykter-fra-yngre-leger–Vetle-Lid-Larssen-588270b.html

    PS.

    Dessuten, så har Axel sin stemor, (Mette Holter), bodd mange år, hos Ancona-mafia-familien, i USA.

    Så Axel begynte å klage, hvis jeg hørte på en hip hop-sang, (2pac vel),  i bilen, (fra en CD, som jeg hadde brent selv, med forskjellige sanger, som jeg hadde funnet/blitt tilsendt, på nettet).

    Axel klagde også, (av en eller annen grunn), hvis jeg leide Olsenbanden-filmer.

    Eller hvis jeg ba om, å få tilbake penger, som han hadde lånt av meg.

    Og han demoniserte også folk, som handla klær, på Dressmann, (for Axel pleide å bruke uttrykket: ‘Dressmann-pakkis’, (husker jeg)).

    (Og dette er bare noen eksempler, som jeg kom på, ‘i farta’, liksom).

    Og Axel baksnakka meg også, (ovenfor damer, som vi traff, når vi var ute og drakk sammen, (en tradisjon som startet, etter ønske, fra Axel, må jeg si)), sånn som det virka som, for meg.

    Så Axel er lillebroren fra Helvete, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Og hvordan jeg fikk høre, om 2pac.

    Det var etter, at jeg hadde kjøpt, en ‘restreise-pakketur’, (etter råd fra min russe-kamerat Magne Winnem vel), til Hellas, sommeren 1997.

    Og da, så hadde jeg med, en liten radio, (av noe slag), vel.

    Og den radioen, hadde jeg med, på stranda, (på Thassos), da.

    Og på den radioen, så fikk jeg da inn, en radiostasjon, på det greske fastlandet.

    Og den radiostasjonen, spilte Puff Daddy-sangen: ‘I’ll be Missing you’, hele tida, (må jeg si).

    Og siden at jeg, på denne tida, hadde internett.

    Så fant jeg vel etterhvert ut, at den sangen, var til ære liksom, for 2pac, da.

    (Noe sånt).

    Og fordi at jeg da seinere, også liksom ‘test-hørte’, på 2pac sine mest kjente sanger, i bilen.

    (For å liksom prøve å forstå litt, om hva den ‘I’ll be Missing you’-sangen var om, da.

    Noe sånt).

    Så er det liksom noe galt da, (ifølge Axel).

    Men prøv å forklar Axel, at det begynte med, at jeg var på sydentur, til Hellas, i 1997.

    Nei, da ville nok Axel ha avbrutt meg, før jeg hadde kommet, så langt, (vil jeg nok tippe på).

    Med en eller annen ‘degenert’/klovnete, (og ofte høylydt), kommentar, (av et eller annet slag), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    ‘I’ll be missing you’, var forresten, om Notorious B.I.G., så jeg nå, på Wikipedia:

    https://en.wikipedia.org/wiki/I%27ll_Be_Missing_You

    Så det er mulig, at jeg blanda, de ‘hip hop-folka’ litt, på 90-tallet.

    For Wikipedia osv., var ikke så bra/respektert, på den tida da, (for å si det sånn).

    (Wikipedia fantes visst ikke, før i 2001, så jeg nå, (på nettopp Wikipedia):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia).

    Og internett-linjene, var ikke så raske, på 90-tallet, (ihvertfall ikke rundt midten av 90-tallet).

    Så man var liksom fornøyd, bare man fikk lasta ned, en sang, (nå og da), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Fler mobilbilder

  • Mer fra Norge

    I går, (torsdag ettermiddag), så dro jeg, inn til Oslo, for å svømme, (på Tøyenbadet), og handle mat.

    Og da jeg gikk på bussen, cirka klokka 17.30, vel.

    Så sa den pakistanske, (eller om han var tyrkisk, eller noe sånt), buss-sjåføren, at mitt reisekort, ikke var gyldig.

    (Noe sånt).

    Men det var jo sludder.

    Jeg måtte finne fram, min ‘syvende sans’-bok, (mens sjåføren kjørte, til den neste holdeplassen).

    Og så sa jeg høyt, (sånn at ingen på bussen, skulle tro, at jeg prøvde å snike, eller noe sånt), at reisekortet mitt, var gyldig, til sjette juli.

    (For det hadde jeg skrevet opp, i den ‘syvende sans’-boka, da).

    Og da trykte buss-sjåføren, på noen ‘rare’ knapper.

    Men han sa ikke unnskyld, (eller noe sånt).

    Så dette var en veldig flau og ubehagelig opplevelse, (må jeg si).

    Det var jo sånn, at de folka, som gikk på bussen, på den neste holdeplassen, rakk å sette seg ned, før meg.

    Så det var som noe rart, må jeg si.

    Er dette virkelig fremskritt, med disse ‘dumme’ reisekortene, (tenker jeg).

    Nei, takke meg til, sånn som det var, i Liverpool.

    Der fikk man bare, en vanlig papir-billett, når man kjøpte ukeskort, (med enten Stagecoach eller Arriva), for eksempel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom, til Tøyenbadet.

    Så satt det ei ganske ung brunette, i billettluka.

    Og hu ga meg ikke billetten, (og heller ikke kvitteringen).

    (Noe jeg vanligvis pleier, å ta vare på.

    For disse ‘svømmehall-kortene’, til Oslo kommune, er heller ikke lett, å ha oversikten over.

    For man får ikke vite saldoen, på det kortet.

    Det må man holde oversikten over selv.

    Istedet for at det står, på en kvittering, eller noe.

    Da hadde det kanskje vært bedre, med klippekort eller månedskort, (eller noe i den duren), på Oslobadene, (tenker jeg).

    Noe sånt.

    Jeg pleide å trene på Sats, da jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Så jeg vet ikke hvordan billett-løsninger, som de hadde, på Oslobadene, i ‘gamle dager’.

    Men det burde kanskje noen se på.

    Og så heller starte med de gamle løsningene igjen.

    For disse kortene, til Oslobadene, er ikke så lette, å følge med på, (når det gjelder ‘saldoen’), vil jeg si).

    Og hu brunetta sa, at det var noe galt, med maskinen, (som skrev ut billetter).

    Men jeg så jo, at billetten min, hadde blitt skrevet ut.

    Så hu løy, virka det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 10 – Kapittel 32

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på Arvato), mens jeg satt, og aktiverte Windows, osv.

    At hu likte folk, som meg, som ikke var, som alle andre.

    (Noe sånt).

    For siden at jeg holdt, med Everton.

    Så var jeg ikke, som alle andre liksom, (mente hu visst).

    For det vanligste, (blant nordmenn og/eller Arvato MSPA-folk), var å holde, med Liverpool da, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu sa det her, (‘utenom sammenhengen’ liksom), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at like før Marianne Høksaas, (og samboer Kjell Ove Knutsen), flytta tilbake, til Norge.

    Så sa Marianne Høksaas til meg, (da jeg lurte på, om de skulle flytte, til Sørlandet eller Vestlandet, kan det vel kanskje ha vært).

    (Noe sånt).

    At de skulle flytte, til Oslo.

    Og så sa Marianne Høksaas, (til meg), at: ‘Er det ikke der du har bodd, da?’.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten virke som, at det at Marianne Høksaas flytta, til Oslo-området.

    Hadde noe, med meg å gjøre, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var heller ikke sånn, at Marianne Høksaas, var en særlig populær Team Leader, (sånn som jeg husker det).

    For da jeg kom på jobb, den første dagen, etter at Marianne Høksaas, hadde blitt forfremmet, til Team Leader.

    Så satt de andre norske damene, (som Karianne Kynbråten og Margrethe Augestad vel), og var sure, sånn som jeg husker det.

    Men jeg selv, husker at jeg syntes, at Marianne Høksaas, var veldig flink, til å forklare ting.

    For det var et eller annet, som jeg lurte på, den første tida, som jeg jobba, på Arvato.

    Og da, så var det liksom ingen, som gadd, å forklare om dette, (for meg), når jeg spurte.

    Før Marianne Høksaas ‘plutselig’, forklarte om dette emnet, (som jeg ikke husker hva var lenger), på en ordentlig og høflig måte, (mens hu til og med stod pent, (og var rett i ryggen osv.), vel.

    (Noe sånt).

    Men det var kanskje fordi, at det var, nettopp Marianne Høksaas, som hadde hatt ansvaret, for min opplæring, i Arvato, (den første dagen, som jeg jobba der), da.

    Og et par måneder, etter den episoden, (hvor Marianne Høksaas forklarte meg, om noe jeg lurte på).

    Så var det sånn, at hu ble forfremmet, til Team Leader, (husker jeg).

    Og det, var hu egentlig ikke, så veldig fornøyd med, (sånn som jeg husker det).

    For hu fikk visst bare, cirka 100 pund, mer i måneden, som Team Leader, (enn som vanlig ansatt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette, (at Marianne Høksaas, ble Team Leader).

    Det var visst bare, noe midlertidig, (eller noe, som var, på prøve), da.

    For en dag, på nyåret, i 2006, (var det vel).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas, gikk rundt og grein, (på jobb), mener jeg å huske.

    (En dag, som jeg dukka opp på jobb, når jeg skulle jobbe seinvakt, vel).

    Og da, så var det visst sånn, at Arvato ikke ønsket, å forlenge Team Leader-kontrakten, til Marianne Høksaas.

    (Sånn som jeg forstod det).

    ‘De tenker bare på penger’, (eller noe i den duren), sa Marianne Høksaas, (da jeg spurte henne, hva som var galt).

    (Noe sånt).

    Men da, så skjønte ikke jeg helt, hvordan Arvato tenkte.

    For 100 pund mer i måneden.

    Hvor mye var det, liksom.

    Og jeg syntes egentlig, at Marianne Høksaas, var flink, som Team Leader.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det er mulig, at jeg ble litt blendet, (eller noe i den duren), av hennes ‘danser-kropp’ osv., (eller hva det var, som hu hadde vært igjen), da.

    Men det endte vel med, at Marianne Høksaas, fikk jobbe, som Team Leader, i tre måneder til.

    (Noe sånt).

    Før hu flytta tilbake, til Norge, (av en eller annen grunn), da.

    Og den, som var Senior Team Leader, (på Arvato MSPA), på den her tida.

    Det var en britisk kar, (med ganske langt og mørkt hår/helskjegg vel), som het Aidan Tippins, (husker jeg).

    Og han hadde visst Marianne Høksas, noen konflikter med, (når det gjaldt, om hu skulle få fortsette, som Team Leader osv. da, sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen uker/måneder, etter den festen, hos de svenske ‘Abba-søstrene’, i/ved Liverpool sitt universitetsområde).

    At Margrethe Augestad, en dag sa, (mens hu satt, ved samme bord, som en hel ‘haug’, andre Arvato-ansatte).

    At hu syntes, at det hadde blitt, så mye ‘fælt’, (eller noe i den duren), i Liverpool.

    Så hu ville heller, begynne å jobbe, i Manchester, (fortalte hu).

    (Noe sånt).

    For hu kunne få seg, en mye bedre betalt jobb, (en jobb, hvor hu tjente, 20.000 pund i året cirka, var det vel), i den byen, sa hu.

    For Margrethe Augestad, sa at hu skulle søke, på en jobb, (i Manchester), for Shell, (var det vel).

    (Hvis det ikke var, for en annen bensinstasjon-kjede).

    Og da, (sa Margrethe Augestad).

    Så skulle hu, få sitte på, til Manchester, med en norsk kar, (som bodde i Liverpool), som het Bjørn, (var det vel muligens), og som pendla, mellom Liverpool og Manchester, hver dag.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at en eller to andre Arvato-ansatte, (muligens Synnøve vel), liksom ble med, Margrethe Augestad, på å bytte jobb og ‘arbeidsby’, på den her måten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at den dagen, som Team Leader Marianne Høksaas, grein på jobb.

    Så satt hennes samboer Kjell Ove Knutsen der, uten å prøve, å trøste henne, (må man vel si).

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Men det var jo sånn, at Kjell Ove Knutsen, jobba som ‘vanlig’ ansatt der.

    Så han hadde altså, sin ‘kone’/samboer, som sjef.

    Så det var kanskje, en litt spesiell situasjon da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det var også sånn, den første dagen, som Marianne Høksaas jobba, som Team Leader.

    At hu virka, nokså nedbrutt, (som om hu trengte trøst liksom), da jeg dukka opp, på jobb, (for å jobbe seinvakt).

    For de andre ‘vanlige’ ansatte, som jobba tidligskift, (må det vel ha vært), den dagen.

    De virka rimelig sure/hatske da, (ovenfor Marianne Høksaas), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Fler mobilbilder

  • Mer fra Norge

    I dag, (torsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg måtte stå, (på 22.27-bussen), hele veien, inn til Oslo.

    (Noe som er første gang, at har skjedd, vel).

    Siden at det var mye folk, på bussen, (blant annet en slags sigøyner-familie, som gikk på, på samme holdeplass, som meg).

    Siden at det var St. Hansaften, (tenkte jeg, mens jeg stod, på bussen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var slitsomt, å stå, hele veien, inn til Oslo.

    Siden at folk, skulle av og på bussen, hele tida.

    Og mens noen gikk av, så bestemte to ‘harry-er’, (som hadde cola-bokser som det muligens var ‘himkok’ i), seg for, å flytte seg bakover i bussen, mens jeg flytta meg, for folk som skulle av.

    Sånn kunne man ikke ha oppført seg, i England ihvertfall, (tenkte jeg).

    (Etter å ha bodd der, fra 2004 til 2014).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Coop Extra Pilestredet Park.

    Så ligna kassadama og butikklederen på mine ‘undersotter’, (som David Hjort pleide å uttrykke det), Linn Korneliussen og Stian Eriksen, fra Rimi 3164 Lambertseter.

    Den blonde butikklederen, svirra rundt, (som en ‘idiot’), akkurat som Stian Eriksen, (må man vel si).

    Og kassadama hadde mørkt hår, og var likbleik, (må man vel si), akkurat som Linn Korneliussen.

    (Og kassalederen gikk i veien for meg, med vilje, (uten å si: ‘Unnskyld’, (eller noe lignende)), virka det som).

    Så dette må vel antagelig ha vært, noe gateteater, fra noen ‘bokstav-gjenger’, (eller lignende), tenkte jeg, mens jeg gikk hjem.

    Hvem er det som liksom ‘orkestrerer’ dette, (tenkte jeg).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg var, i denne butikken, (Coop Extra Pilestredet Park), i går.

    Så ligna kassadama, litt på Marit, fra OBS Triaden, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og forrige gang, som jeg var der, (før det igjen).

    Så var det sånn, at lyden, i selvbetjenings-kassene, var alt for høyt stilt.

    Så jeg fikk vondt i øra, av ‘scanner-lyden’, må jeg si.

    Så denne butikken, tuller fælt, må jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og den ‘pipe-dagen’, så var det sånn, at ei ung blondinne, stod og så utfordrende på meg, (må man vel si).

    (Før jeg skulle, i selvbetjeningskassa).

    Og hu hadde kledd seg sånn, at det nesten så ut som, at hu blotta seg, når man så henne, rett forfra.

    For hu hadde åletrange klær på seg.

    Under en ukneppet skjorte/bluse, (eller noe i den duren), da.

    (Cirka som kara, i den amerikanske TV-serien Beverly Hills 90210, (som min søster Pia, pleide å se på, da vi bodde, på Ungbo).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og så dukka kjæresten, til ‘blotte-dama’ opp.

    Og da minna de kanskje litt, om Pål og Line, fra Rimi Lambertseter, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og på veien tilbake, til Nasjonalteateret togstasjon, (i kveld/natt).

    Så var det sånn, at noen kvinnfolk, som gikk foran meg, på en gangsti, ved Nasjonalteater-bygget.

    De dreiv visst, og trente, på kropps-visitering.

    (Mens de gikk, foran meg).

    Så det var, som noe underlig, (må jeg si).

    Noe lignende, kan jeg ikke huske, å ha sett før, (for å si det sånn).

    Og da jeg kom bort, til der den ‘vannkunsten’, (som de sier, i Danmark), som heter ‘Påfugl’ vel, er.

    Så så jeg, at to vektere, (eller noe i den duren), i gule refleksvester, vel.

    De stod, og liksom ‘scannet’, alle som gikk forbi, på vei ned, til togene og de østlige t-banene, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes, at det virka ekkelt, å gå forbi, disse kara.

    (Som stod der, cirka som nazister da, må man vel si).

    Så jeg gikk heller en omvei, (i sommernatten), forbi den amerikanske ambassaden.

    Hvor en gutte-gjeng, (bestående av karer i begynnelsen av 20-åra vel), gikk foran meg, (og i veien for meg), på keitete vis, (må man vel si), da jeg skulle gå inn, i den vestlige inngangen, (blir det vel), for Nasjonalteateret-stasjonene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Fler mobilbilder

  • Mer fra Norge

    I dag, (onsdag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.

    Jeg dro på Coop Extra Pilestredet Park.

    Og klagde til kassadama, på at forrige gang jeg var der.

    Så hadde lydnivået i selvbetjeningskassa, vært så høyt, at jeg nesten fikk dotter i øra.

    (Jeg har nesten litt vondt i øra enda, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så gikk jeg tilbake, til Nasjonalteateret togstasjon.

    Og i Karl Johan så satt det ei dame, (med hvit truse), og pissa, (i noen busker), bak en ganske liten kar.

    (Noe jeg la merke til.

    For jeg lurte på, hva som foregikk liksom, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg gikk ned rulletrappa, til togstasjonen.

    Så stod det ei dame, og prata i mobil, bak meg.

    Så jeg husket, hva det står, på t-banen/undergrunnen, i London.

    (Der står det: ‘Stand to the right, walk to the left’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så jeg stod, på den høyre siden, av rulletrappa, da.

    Men hu dama bak meg, gikk ikke forbi.

    (Selv om det vel var plass).

    Men hvis jeg gikk et trinn ned, (noe jeg gjorde, siden at hu stilte seg, rett bak meg).

    Så gikk hu også, et trinn ned, da.

    Så til slutt, så måtte jeg jo gå/løpe ned rulletrappa, (for å si det sånn).

    (Noe jeg faktisk såvidt klarte.

    Selv om jeg har hatt, veldig vonde føtter, siden jeg bodde, i København, i fjor.

    Og jeg forstuet også, en fot, for noen uker/måneder siden.

    Men disse plagene blir bedre og bedre, dag for dag nå, (må jeg si).

    Muligens på grunn av, at jeg har begynt å trene igjen, (etter å ikke ha trent, siden jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg kom hjem, til Høvik.

    Så hang lokal-avdelingen, av Al Quaida, (eller hva de kan ha vært), ved postkassene, cirka ved midnatt.

    Det var tre-fire pakistanere som ‘styra rundt’, ved inngangsdøra og i/ved noen utemøbler, (nedenfor Ramstadsletta, blir det vel).

    Så jeg gikk opp, en nesten råtten trapp, til Ramstadsletta.

    For jeg orka ikke, å ‘svirre rundt’, i en slags mølje, sammen med disse pakistanerne, da.

    (For å si det sånn).

    Men til slutt, så satt alle tre, (det var en ung mann og hans foreldre muligens), seg ned, i denne nevnte hagemøbel-gruppen, (som folk vel noen ganger pleier å sitte i, hvis det er sol).

    Og de hadde plassert, en slags klappstol, (eller noe lignende), midt i inngangsdøra, (som egentlig er en nødutgang), for at denne døra, ikke skulle smekke igjen, (og låse seg), da.

    (Noe sånt).

    Og de observerte/overvåket meg, fra hagemøbel-gruppen.

    Så jeg åpna ikke postkassa mi, (selv om det egentlig var derfor, at jeg gikk inn, denne veien).

    For det var som, at disse utlendingene, spionerte liksom da, (og også kvema), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg orka ikke, å begynne, å ‘styre’, med stolen, (som ‘pakkisa’ hadde satt, (i klem), midt i den tidligere nødutgangen).

    Så jeg gikk, mot en annen inngang, da.

    Og da ropte han yngste utlendingen etter meg: ‘Hvorfor do ta bilde’.

    (Noe sånt).

    Men jeg hørte på walkman.

    Og syntes også, at disse ‘terroristene’, burde passe, sine egne saker.

    (For å si det sånn).

    Så jeg gadd ikke, å lage noe bråk, (eller slåsskamp da), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og her forleden dag, (som de sier).

    Så var det sånn, (da jeg kom hjem, fra Oslo, etter å ha handla mat).

    At noen hadde lagt, en stein, (virka det som), i dørkarmen, på den døra, som jeg pleier å gå inn, hvis noen ‘kvemer’, ved/rundt den ‘vanlige’ døra, (ved den hagemøbel-gruppen).

    For jeg merka, at døra, ikke gikk i lås, (bak meg), når den smelte igjen.

    (For den nødgang-døra, (ved den hagemøbel-gruppen), går sjelden i lås, når den smeller igjen, da.

    Så jeg er litt vant til, å følge med, på dørene her, da.

    For å si det sånn).

    Og da lurte jeg på, hva grunnen til det var, (at døra ikke låste seg).

    Og da, så sjekka jeg, med skoen liksom, om det lå noe, i dørkarmen, (som sperra).

    Og da jeg gjorde det, (i mørket), så spratt det plutselig fram, en rund/flat stein, som jeg lurte på, om noen hadde lagt, i dørkarmen, med vilje, (for at den ikke, skulle gå i lås), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.