På campingplassen, i Kvikne, så skjedde det, (husker jeg), at 1940-lua mi, plutselig ble borte, i teltet, en dag.
Jeg skjønte det, at noen hadde rappa den da, og skreik ut da.
At hvis ikke jeg fikk den tilbake, så gadd ikke jeg å leike ‘julenisse’ noe mer.
(For jeg var omtrent den eneste der, som hadde noe penger, så jeg hadde lånt bort penger, til cola og godteri, osv., til mange av folka, som bodde i det samme teltet da.
Det vil si Frisell, (fra Drøbak vel), ihvertfall, mener jeg å huske).
Og etter at jeg kom tilbake fra kiosken, (eller noe), så lå 1940-feltlua mi, oppå liggeunderlaget mitt, mener jeg å huske.
Så den var det altså noen som først stjal, og så la tilbake igjen da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste kvelden, på campingplassen der, så ble alle soldatene, spurt av kaptein Isefjær, om de ville ha _en_ øl, som filmselskapet, hadde kjøpt, til soldatene.
(Det var vel en hansa boksøl, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Isefjær, stilte alle soldatene opp på rekke.
Og alle ble spurt, en og en, om de ville ha en øl da.
Jeg sa ‘ja’, men jeg syntes også at det her virka ganske dumt da.
For jeg var jo tidligere blåruss og NHI-student, så jeg var ikke vant til å ‘spytte i glasset’, for å si det sånn.
Så hvis jeg skulle drikke alkohol, så syntes jeg det ble for dumt, å bare drikke en øl da.
Jeg var jo vant til å drikke til jeg spøy omtrent, hver helg, (i begynnelsen ihvertfall), som student i Oslo da.
Så jeg bare spurte om det var noen som ville ha min øl da, husker jeg.
Siden jeg syntes at det ble dumt, å bare drikke en øl da.
Da var det bedre å ikke drikke øl i det hele tatt, syntes jeg.
For jeg var noen ganger sånn, at jeg fikk lyst på mer øl, hvis jeg hadde drukket litt, da.
Og på den campingplassen der, i Kvikne, så var det jo ikke noe mulighet, for å kjøpe mer øl, etter at den første var drukket opp da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den scenen, som jeg var med i, oppe i Kvikne der, som tysk nazi-soldat.
Det var den scenen, hvor en gruppe på 10-15 tyske soldater, omringet av norske soldater, småløp inn på tunet, på den gården der da.
Vi som var tyske soldater, vi løp på to rekker da, var det vel.
Og jeg var en av de to bakerste da.
Og jeg, jeg var ikke så fysisk sterk, som de andre ‘nazistene’ da.
Så jeg sleit med å holde følge da, og man kan se det på den filmen, (Secondløitnanten), mener jeg, at den ene nazisten, hang litt etter, inn på tunet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen av dem, som måtte være tyske soldater, de ville ikke løpe, med den fæle tyske hjelmen på seg.
Så den hjelmen, den måtte vi ha, hengende rundt armen, mens vi løp inn på tunet der da.
Og det gjorde veldig vondt faktisk.
For den hjelmen, den veide litt da.
Så når vi da løp der, så hoppa den opp og ned, og det gjorde vondt, i armen, hver gang reima til hjelmen, traff armen igjen da, når hjelmen var på vei ned.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sersjant Dybvig, sa forresten til meg, at ‘du kledde den Ribsskog’, etter at jeg hadde tatt på meg den nazi-hjelmen, på gården der da.
(Etter at det hadde blitt bestemt, at jeg skulle være tysk soldat da).
Så Dybvig kødda litt da.
Og vi tok også et bilde, noen av oss ‘nazistene’, hvor vi tulla, og holdt armen til sånn til nazi-hilsen da.
Et bilde som jeg har sammen med tinga mine, hos City Self Storage.
(Og som Odd Sundheim, på lag 2, sendte til meg vel, etter militærtjenesten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvorfor jeg syntes at det var morsomt å ha på seg de tyske uniformene, det var vel fordi at det var noe som skjedde da, og som var spennende liksom da.
Da hadde man noe å fortelle om liksom, fra forsvaret da, syntes jeg.
Alle vet jo hvordan andre verdenskrig endte, og Tyskland var jo en mye større militærmakt, under andre verdenskrig, enn Norge var da.
Og det var ekte uniformer, fra krigen da.
Så jeg syntes at det var litt artig da, historisk sett liksom.
Jeg hadde også pleid å spille en del krigs-strategi-spill, med Øystein Andersen og Glenn Hesler og dem.
(Et spill som het ‘Axis and Allies’).
Og da måtte noen være Tyskland noen ganger der.
Og en gang tok jeg Russland, som Tyskland da, husker jeg.
På en spesielt smart måte da.
(Siden vi spilte med noen nye, spesielle regler vel, som vel Øystein Andersen hadde funnet på vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som norsk soldat der, så husker jeg spesielt at jeg stod inne i en lang stue, (eller noe), på gården der.
Og en av de norske militær-lederne, holdt en alvorlig tale da.
Og jeg stod liksom der, og fulgte med på talen da.
Og da måtte vi late som at vi syntes at den talen var veldig interessant og alvorlig da, og snu oss, og følge han som holdt talen, med blikket da, når han gikk rundt i rommet der da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at den siste dagen der, (var det vel), så satt vi bare og slappa av, (og kjeda oss), i en bygning, på den gården der da.
Staff, fra Hedmark vel, hadde en walkman, med Red Hot Chili Peppers-kassetten i, (‘Blood Sugar Sex Magik’), og etterhvert, så kjeda jeg meg så mye, at jeg spurte om jeg kunne få låne den walkman-en hans litt.
Og det fikk jeg lov til da.
(For den kassetten, den hadde jeg vel nettopp kjøpt meg selv og.
Eller CD-en var det vel, som jeg hadde, hjemme på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Midt i uka, så kjørte vi ned til Terningmoen igjen.
(Etter at vi var ferdige med å være statister da).
Men på Terningmoen, så ble vi vel bare en natt vel.
For da, så skulle vi nemlig være stedfortredere, for Garden, som noen slags statister der og, for reserveoffiserer, som skulle øve seg på å lede en tropp, i området rundt en militærleir, ved Kongsberg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heistadmoen, het vel den leieren, ved Kongsberg, som vi holdt til i nærheten av da.
(Søkte jeg meg fram til på nettet nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på
Men men.
Men vi skulle ikke bo i noen brakker, i militæreleieren.
Neida.
Vi skulle ikke engang bo i lagstelt.
Vi skulle bo i knappetelt, etter å tråkka rundt i ‘fjellheimen’ der, i en god del timer da, ledet av noen, (litt ‘rustne’ kanskje), reserveoffiserer da.
Laget som jeg var på, vi satte opp et knappetelt, oppe på et fjell som het Barmen, (tror jeg at det var).
Og jeg husker at årets første snø kom, mens vi var oppå det fjellet der da, og dreiv og skulle sette opp teltet, eller noe.
Oppå det fjellet, så var det også bra utsikt, og jeg stod og prøvde å speide etter Berger der, husker jeg.
Men jeg kunne ikke si at jeg klarte å se så langt.
Jeg så vel sørover, tror jeg.
Men jeg skulle vel ha sett sør-vestover, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, sammen med noen folk fra Kongsberg.
(Og bestemor Ågot var jo fra Numedalen, som var liksom oppafor Kongsberg der vel).
Så jeg følte meg nok litt mer hjemme der da, enn oppe i Elverum og i Kongsvinger, hvor vi var på den første øvelsen, nemlig ‘Øvelse Elg 1992’ da, (var det vel).
Vi var vel ved Heistadmoen der to ganger tror jeg, iløpet av dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Dette var vel egentlig Garden sin jobb, (ettersom jeg skjønte det, ihvertfall), men de var noen ganger opptatt, med andre ting, (uten at jeg vet nøyaktig hva det var), og da måtte vi fra Geværkompaniet dra til Kongsberg, istedet for Garden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi var oppå det fjellet der, så fikk jeg plutselig så vondt i armen.
Så jeg måtte ned til sykestua, på Heistadmoen der da.
Og jeg fikk noen smertestillende tabletter der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi lå i det teltet, oppå det fjellet der, så var det også stridspause, i et par timer, husker jeg.
Drillos skulle spille VM-kvalifiseringskamp, (til USA-VM, i 1994, må det vel ha vært), mot Nederland, (eller noe), vel, og vi fikk lov til å høre på den kampen, på radio da.
Og Norge klarte vel ihvertfall minst uavgjort, (mener jeg å huske, ihvertfall), i den kampen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første dagen der vel, så var det forresten en konflikt, mellom Andresen, fra Vinstra, og han reserveoffiseren da.
Andresen hadde vært litt smårebelsk, eller noe sånt, kanskje.
(Og sagt at han ville ha pause, eller noe sånt, kanskje).
Og da sa han reserveoffiseren, til Andresen, at hvis han ikke likte seg der, så måtte han være dum, siden han ikke hadde klart å dimme enda.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fredagen, så skulle vi ta bussen ned til Terningmoen igjen, på morgenen/formiddagen.
Da jeg gikk på bussen, så spurte jeg troppsjef Frøshaug, (som stod ved inngangsdøra i bussen der, av en eller annen grunn), om vi kunne stoppe på veien, sånn at jeg fikk ringt NHI.
For jeg skulle egentlig ha vært på et ‘karakterklage-møte’, hos NHI, i Oslo, om det her kryssordprogrammet mitt, denne dagen, (var det vel).
(Men jeg hadde ikke klart å få ordnet meg fri da.
For dette var en av de første månedene, av tjenesten, og jeg var ikke så flink, til å prate med troppsbefalet og sånn da.
(Det var jo den episoden, da Frøshaug ble sur på meg, fordi jeg hadde rota bort feltlua mi, blant annet).
Og tjenesten, den sleit meg vel også ut litt.
Og det middagsselskapet, til han vennen til tante Ellen, det hadde kanskje tatt litt mye av konsentrasjonen min da.
Det er mulig.
Siden det var så sjelden at vi hadde noe sånt, i slekta vår da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frøshaug svarte meg, at ‘er det noe viktig da, Ribsskog?’, og forklarte at han ikke hadde noe lyst til at en haug med møkkete soldater skulle vise seg offentlig, (på en bensinstasjon, for eksempel), for det kunne ødelegge ryktet til Forsvaret da, (var det vel).
Jeg syntes det, at det var litt vanskelig, for meg, å veie opp mitt forhold til NHI, (eller egentlig fremtiden min vel), opp mot ryktet til Forsvaret.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.
Og jeg hadde også grua meg litt, til å ha mer med NHI-rektor Ole Øren, å gjøre.
Siden vi hadde gått så dårlig sammen, da han var min rådgiver, på den kryssord-oppgaven min da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg gikk bare og satte meg ned, på et sete, nesten helt bakerst i bussen da.
Og tenkte vel noe sånt kanskje, som at det var for mange idioter, i Norge/Verden, (eller noe), vel.
(Jeg var så lei av sånne autoritære folk som NHI-rektor Ole Øren og troppsjef Sverre Frøshaug da).
Og jeg tenkte at jeg fikk nok bare prøve å være litt ‘laid-back’, når det gjaldt livet mitt fremover, (siden det virka som at det visst fantes så mange sånne ‘tverre’/autoritære/vanskelige folk, da, som stod litt i veien for meg liksom, (eller hvordan man skal forklare det)).
(Noe sånt).
Så det var nesten som at hele livet mitt gikk i grus da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
