johncons

Stikkord: Østerdalen

  • Min Bok 3 – Kapittel 5: Mer fra innspillingen av Secondløitnanten

    Da bussen vår, (eller om det var mer enn en buss), fra Terningmoen, kom fram, til Kvikne, i Østerdalen, utpå søndagen, dagen etter, at jeg hadde vært på middagsselskap, hos tante Ellen sin venn, i Oslo.

    Så stoppet bussene ved fotballbanen, til Kvikne IL, (heter vel det laget).

    Der var det også en slags hall, hvor vi soldatene gikk inn, et par av gangen da.

    Og hvor vi fikk utdelt ekte norske uniformer, fra andre verdenskrig.

    Vi fikk sko, bukse, jakke og lue, utdelt av noen damer, som var ansatt av filmselskapet vel.

    Jeg fant også en fotball, som lå ute på banen, til Kvikne der.

    Og noen i troppen, spurte sersjant Dybvig, og han sa at det var greit, at vi tok med den fotballen, til der filmen ble spilt inn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi skulle være i Kvikne, i tre-fire dager vel.

    Og vi bodde på campingplassen, i bygda, husker jeg.

    Vi hadde vel med oss lagstelt, som vi lå i vel.

    Og det var ikke de verste teltene.

    For lagsteltene, de hadde en vedovn, stående i midten, av teltet.

    Mens hvis vi bodde i knappetelt, så hadde vi kun en primus, (av modell Primus Optimus vel), som ble drevet av parafin, til å varme oss på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De som var med på filminnspillingen, fra Terningmoen, det var hele tropp 1 og cirka halvparten av en annen tropp vel.

    Så vi var kanskje cirka hundre soldater der, eller noe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Filminnspillingen, den foregikk på en gård, som lå en eller to kilometer, unna campingplassen vel.

    Kvikne er en liten bygd, og det var ikke noe utested, i bygda, tror jeg.

    Men de hadde vel en bensinstasjon der, husker jeg.

    (Og sikkert en matbutikk og vel).

    Og det var en kiosk, på campingplassen, hvor man kunne kjøpe cola, røyk, aviser og godteri og sånn da.

    Så da var jeg fornøyd, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var mye dødtid, under filminnspillingen.

    Så ofte, så satt vi bare nesten apatiske der, et eller annet sted, på den gården da.

    Men vi spilte også en del fotball der faktisk.

    Med den fotballen, som jeg hadde funnet, nede på banen til Kvikne da, den første dagen der.

    På et jorde, som sikkert hørte til den gården da.

    Så det var nok ikke så veldig teknisk fotball, akkurat.

    Men det var ikke så mye annet å gjøre der da, (for å si det sånn).

    Og en gang, mens vi spilte fotball der, så kom to ‘småttinger’, fra film-crewet, og spurte om de fikk være med, (husker jeg).

    Og det lurer jeg på om kan ha vært Harald Eia og Harald Swartz.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes egentlig det, at de norske 40-talls uniformene, ble litt kjedelige, sammenligna med de tyske nazi-uniformene, som dem også hadde, på filminnspillingen der da.

    Så da de leita etter blonde folk, som skulle spille tyskere da.

    Så meldte jeg meg, til film-crewet, og sa det, at jeg var blond da.

    Men jeg var ikke så blond da, så jeg fikk ikke være tysker, med en gang.

    (Tror jeg at var grunnen, ihvertfall).

    Men de fant ikke fler lyse-blonde da, (tror jeg at var grunnen), så jeg fikk etterhvert være tysk soldat, i nazi-uniform, også der da.

    (Siden jeg kjeda meg da).

    Så jeg er med i den filmen, (Secondløitnanten), både som norsk soldat og tysk nazi-soldat da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den gangen som Eia og Swartz, (eller hvem det kan ha vært, for jeg har seinere lest på nettet, at de to var med, på å lage den filmen), var med å spille fotball, med oss soldatene.

    Så spilte jeg vel i tysk nazi-uniform, (fra andre verdenskrig), tror jeg.

    Og kompanisjef Isefjær, han stod i mål da.

    Og jeg var litt irritert på Isefjær, etter den spioneringa hans, da Pettersen og jeg, kjøpte burgere, i Elverum, den første helgepermen.

    (Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så da jeg fikk en høy sentring, så dempet jeg den kaldt, med kroppen, (må man vel si), og lot ballen falle, ned mot jordet, (mens jeg ikke så på ballen da).

    (Og lot som at jeg var litt ‘noldus’ kanskje da.

    Sånn at kaptein Isefjær, kanskje trodde, at jeg ikke visste hvor jeg hadde ballen).

    Men akkurat like før ballen traff jordet, så klinte jeg til, (alt jeg klarte omtrent), med utsida av høyrefoten da.

    Og ballen føyk inn i ‘målet’, mellom kaptein Isefjær og ‘stanga’, og forsvant kanskje 50-100 meter, i retning av gården da.

    (Mitt spesialskudd, (må man vel kalle det), som jeg hadde trent på, en del ganger, om somrene, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, under oppveksten, og pleide å skyte ballen, blant annet inn i en lav mur, som gikk som et slags gjerde, på den side av hagen ‘min’, som lå nedenfor en skråning, som tilhørte tomta, til naboene, (som var sosialklienter vel), nemlig Lille-Oddis og de da).

    Og jeg scorte vel også enda et mål, på kaptein Isefjær, seinere i den kampen, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens vi sparka fotball, på det jordet der, oppe i Kvikne da.

    Så hendte det at det dukka opp noen folk fra filminnspillinga der da.

    Og sa til oss det, at nå kunne vi ikke sparke fotball, på så og så mange minutter da.

    For da skulle dem filme noe greier da.

    Og de ville ikke ha med lyden av fotballsparking, i bakgrunnen, på filmen, liksom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var en amerikaner, (tror jeg at det var, ihvertfall), som var med, og ledet mye av filminnspillinga der da.

    Og lagfører Marvin Bricen, (broren til Silvany Bricen), han fikk litt ‘tyn’ der, av han amerikaneren da.

    For Bricen er jo neger.

    (Eller mulatt da).

    Og han stod bare der han fikk beskjed om å stå vel.

    (Alle soldatene stod i sånne norske 40-talls-uniformer, på en slags oppstillingsplass, på den gården da.

    Som statister da).

    Også kom han amerikaneren bort til Bricen, og sa, (eller nesten ropte til han), at han måtte stelle seg bakerst, under filminga da.

    For dette skulle liksom være fra 40-tallet, og ikke fra 90-tallet da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, i Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 4: Secondløitnanten

    En av de første helgene, i militæret, så fikk vi kortere perm, husker jeg.

    Vi måtte være tilbake på Terningmoen, før klokken 23-24, (eller noe), natt til søndag da.

    Siden vi skulle være med som statister, i filmen Secondløitnanten, som ble innspilt, i Kvikne, i Østerdalen.

    (Elverum lå vel på en måte nederst i Østerdalen, (eller noe), så byen hadde vel forbindelser til den dalen da.

    Og når vi skulle på øvelse i Trøndelag seinere, så klagde de folka i troppen, som var fra Gudbrandsdalen, (nemlig Andresen fra Vinstra og Pålhaugen vel), på at Geværkompaniet alltid kjørte Østerdalen og aldri Guldbrandsdalen da.

    En gang jeg hadde streifvakt, på Terningmoen, så fant jeg dessuten Østerdalsdepoet, stående ulåst, og det var et ganske stort depot, i en bygning, like ved der troppen vår hadde våpendepot, og var fullt av ryggsekker og uniformer og sånt, (så det ut som for meg, ihvertfall).

    Han som var daghavende offiser, den dagen, han sa til meg det, at ‘vi kan jo ikke la Østerdalsdepoet stå åpent’, etter at jeg hadde varslet, på noe slags walkie-talkie da, som streifvakta på Terningmoen, hadde begynt å ha, det året jeg var der da.

    For det var ikke militærpoliti, på Terningmoen, så de vanlige soldatene, hadde ansvaret for vaktholdet der da, etter en slags turnus, (eller hva man skal kalle det), som verneombudet satt opp vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den samme helgen, som vi fikk kortere perm, grunnet denne filminnspillingen, så hadde jeg blitt invitert, på middagsselskap, hos en venn av tante Ellen, (min mors yngre søster, som bodde i Sveits, til vanlig).

    Det var ikke tante Ellen som hadde invitert meg selv, med det var søstera mi som hadde spurt meg, om jeg kunne bli med på den her middagen da.

    Hos tante Ellen sin mannlige bekjent, på Grunerløkka, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På toget ned til Oslo, på fredagen, så hadde jeg overhørt det, at mange av folka, skulle ta et tog, som gikk i 21-tida vel, tilbake til Elverum, da.

    Selv om man da kom litt for seint tilbake.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den lørdagen, så husker jeg det, at min søster Pia, Axel, (mener jeg å huske, ihvertfall), og Rahel, og jeg, vi gikk gjennom Karl Johans gate da.

    På en slags bytur som vel søstera mi arrangerte vel.

    Og Rahel, (som da var 13-14 år vel, som Axel forresten også var, siden vel begge de to, er født i 1978, mener jeg), hu kjøpte seg en slags rar hatt, av noen sigøynere, (eller noe), som hadde en slags salgsbod, i den nederste delen av Karl Johan da, like ved der domkirken er.

    ‘Hvorfor kjøpte du den?’, (eller noe), sa Pia til Rahel.

    Men Rahel svarte ikke noe særlig klart vel, (på sitt tysk-dansk), men gikk istedet bare rundt med den her ‘klovnelua’ på seg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel hadde vært ute, sammen med Pia og noen venninner, kvelden før vel, og fått øl, på en pub, (eller noe), mener jeg at Pia snakka om.

    Noe jeg reagerte på, husker jeg, for jeg syntes at Axel var litt ung, (han var vel fortsatt bare tretten år), til det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På middagsselskapet, så hadde husverten mange romaner, stående i en reol, i stua vel.

    Jeg la merke til en roman, av Aldeous Huxley, som heter ‘Vidunderlig nye verden’, som jeg hadde lånt, på Deichmanske bibliotek, det første året, som jeg bodde i Oslo.

    (Det året, (som jeg bodde på Abildsø), da jeg hadde dilla på science-fiction-klassikere og også leste bøker som George Orwell’s ‘1984’ vel).

    Jeg blanda de science-fiction-bøkene litt sammen, men jeg husker at jeg hadde lest den boken av Huxley med interesse da, og sa til verten, at det var en ‘bra bok’.

    Verten tilføyde at den også var ‘skremmende’, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har seinere lurt på, om han verten, er den samme mannen, som tante Ellen liksom ble gift med, i et slags hippie-bryllup, i bestemor Ingeborg sin 90-årsdag, i 2007 vel.

    (Som bestemor Ingeborg forklarte om, i et brev til meg, etter at jeg flytta, til Liverpool).

    Nemlig Didrik Beichmann.

    Men dette har jeg ikke klart å få bekreftet.

    Å få sånt bekreftet av Rahel, det er vanskelig, på grunn av språkproblemer, mm.

    Og tante Ellen sine skriverier til meg, de siste årene, har nesten båret preg av å ha vært skrevet i narkorus, (eller noe).

    Og Pia ville jo ikke engang være venn med meg på Facebook.

    Og Axel, han klarer vel kanskje ikke å skrive så særlig bra, på Facebook, tror jeg.

    Og han har jeg også vært skeptisk til, etter at han fortalte meg at han var kamerat med en av lederne i A-gjengen, i 2005.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Midt i middagen, så dukka det opp ei ny dame der.

    Som Pia begynte å prate om vel, før hu dukka opp der.

    Nemlig ei med veldig brune tenner.

    Og som satte seg ovenfor meg cirka vel.

    (Ei dame i 30-årene kanskje).

    Hu lurte jeg på hva som hadde skjedd med, husker jeg.

    Det var nesten som noe fra en skrekkfilm, (eller noe), når hu dama dukka opp, med sine tilsynelatende helt råtne tenner, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kunne jo ikke bli der så lenge.

    Jeg måtte jo ta det 21-toget, (eller hva det var igjen), til Elverum.

    Men jeg dukka opp der ihvertfall da, siden det jo var så sjelden, at det var noe sånne middagsselskaper osv., som jeg ble bedt på, i slekta til mora mi da.

    (Men mora mi var ikke i dette middagsselskapet, av en eller annen grunn, forresten).

    Jeg måtte skifte til permuniform, inne på et eller annet soverom der vel.

    (For det var så dyrt, å ta toget, i sivile klær da.

    Og da hadde vel de andre, i kompaniet, trodd at jeg var en snobb, (eller noe), også, tror jeg.

    Så den muligheten tenkte jeg ikke på engang, husker jeg.

    Det kan være at jeg ikke hadde så god råd heller, for dette var vel etter at jeg hadde vært i militæret, i et par måneder, eller noe sånt, vel).

    Og like etter at jeg hadde skifta, til permuniform, så overhørte jeg det, at en av de mannlige gjestene, til verten, kom med en kommentar da, om at verten hadde en militær der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren før, at jeg flytta til Oslo, forresten.

    (Var det vel).

    Så fikk jeg et telefonnummer, av tante Ellen, (på telefon, fra Sveits, eller hva det kan ha vært igjen), til noen folk, som hu kjente i Oslo da.

    Som jeg kunne kontakte, hvis jeg kom opp i noen problemer der, (sa tante Ellen da).

    Men dette telefonnummeret, det ringte jeg aldri, husker jeg.

    (Selv om jeg vel kanskje hadde den lappen i lommeboka mi).

    For de folka kjente jeg ikke.

    Og jeg likte best å klare meg selv da.

    Og om tante Ellen, så hadde jeg hørt, (av min fars familie), at hu bare dreiv og røyka hasj, (og sånn), i Slottsparken, osv., den tida hu gikk på forsøksgym, i Oslo.

    Så det var ikke sånn, at jeg var så utrolig fristet, til å kontaktene vennene, til tante Ellen, i Oslo, da.

    Det første året jeg bodde der.

    Selv om jeg måtte gå på sosialen for å klare meg, til slutt.

    Så ble jeg egentlig aldri noe særlig fristet, til å ringe det telefonnummeret, som tante Ellen hadde gitt meg, til vennene sine da.

    For jeg kunne jo ikke vite hvordan folk det her var liksom.

    Når man tenker på tante Ellen sin fortid som narkoman i Oslo vel.

    På den tida, som bestefar Johannes, fikk grått hår, av å gå å leite etter henne der vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel skulle følge meg til toget, av en eller annen grunn.

    (Han skulle kanskje hjem med toget til Haugenstua selv.

    Eller om han skulle ut på byen, med Pia og dem).

    Og jeg mener å huske, at Haraldsen, i troppen, la merke til broren min var der sammen med meg, på plattformen der da.

    (Vi hadde vel drukket og spist godt vel.

    Og Axel var vel kanskje nysgjerrig på det at jeg var i militæret, eller noe, muligens.

    Noe sånt kanskje).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da toget kom til Hamar, så var det en gjeng av oss, som gikk til politiet, i Hamar.

    En ide, som noen hadde tenkt ut da.

    Siden toget til Elverum, det var i Elverum, så seint, at vi ikke ville rekke, å komme til Terningmoen, før fristen.

    Denne helgen så måtte alle nemlig skrive seg inn, i en bok, i vakta, på Terningmoen.

    Siden vi skulle være i leieren, før klokka 23 da.

    Noe jeg ikke hadde tatt så nøye, fordi jeg ble jo bedt i det middagsselskapet, og siden jeg, (og mange andre, i kompaniet, hadde jeg overhørt, dagen før), syntes at dette var litt tøysete, siden vi var vant til å ta det siste toget, tilbake til Elverum, på søndagene da.

    Så virka det litt dumt, å ikke kunne ta det siste toget, når vi måtte tilbake, en dag tidligere, syntes jeg.

    Lørdagen var jo liksom den store festdagen, i uken, så da ble dette litt dumt, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en hel gjeng av oss, på over ti soldater vel.

    Vi dro til politiet i Hamar, og prøvde liksom å ‘sjekke inn’ der da.

    (Jeg bare fulgte etter de andre liksom, må jeg innrømme.

    Jeg hadde jo drukket litt, til maten, i det middagsselskapet, osv.).

    Men hvordan det endte igjen, det husker jeg ikke.

    Om vi ble kjørt av politiet til Terningmoen, eller om vi tok toget.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig.

    Vi kom fram litt for seint ihvertfall, til Terningmoen.

    Men vi kontakta ihvertfall politiet i Hamar da, husker jeg.

    Og forklarte dem om situasjonen.

    (Nemlig at vi ikke festa, men at vi pendla da, og at dette var grunnen til at vi kom for seint tilbake til leieren.

    For det var noen spesielle, nye regler, denne helgen da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, når vi dro på den filminnspilling, av filmen Secondløitnanten, i Kvikne, i Østerdalen, det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Jussformidlingen, angående fler av problemene under Førstegangstjenesten







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Klage på Forsvaret







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Klage på Forsvaret




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Aug 12, 2011 at 8:24 AM





    To:

    leder@jussformidlingen.no


    Cc:

    vpv.kontakt@mil.no


    Bcc:

    Juss Buss – Daglig leder <leder@jussbuss.no>



    Hei,

    jeg glemte også i farta, at jeg har fler klager på Forsvaret.
    1:
    Troppsjef Frøshaug, han nektet meg å ringe NHI, under rekrutt-tida, da vi var et sted uten telefon, (fjellet Barmen ved Kongsberg), den dagen vi dro derfra tilbake til Elverum.

    Før det igjen var vi på filminnspilling, som statister, under filmen Secondløytnanten, på Kvikne i Østerdalen.
    Det var et lite sted, og det er mulig de hadde telefonkiosk, på campingplassen, som vi bodde på.

    Men jeg var anspent.
    Jeg kom rett fra middagsselskap hos tante Ellens venn, (Didrik Beichmann?), på Grunerløkka, for vi måtte dra til militæret, allerede lørdagen, pga. filminnspilling.

    Det ble tull med toget, og vi fikk kjeft for å komme for seint, en del av oss.
    Men tante Ellen bodde i Sveits og min kusine Rahel fra Sveits og min søster Pia og bror Axel, var også der, og vi var en familie preget av skillsmisser, kidnappinger og rettsaker om rett til å ha barna, så det var som noe skjørt, så jeg måtte nesten bli med på middagsselskap, syntes jeg, jeg var nesten som en far, for Axel, som gikk på spesialskole, på Majorstua, og 'mistet' Axel litt under året i infanteriet, har jeg tenkt seinere. Jeg var nesten som en far for Pia og Rahel og tante Ellen og, kan man nesten si.

    Så jeg måtte nesten bli med der, syntes jeg, så fikk jeg komme litt seint, til Terningmoen.

    Men men.

    Og å gå rundt i 1940-uniform, i kiosken til han gubben på Kvikne campingplass, og ringe NHI og prate om prosjektoppgave kryssordkompilator, klagemøte osv., det ble litt 'far out' der kanskje.

    Jeg bodde også i et telt med reserver, som Ove Grønvoll og Frisell, begge fra Follo vel.
    Og 1940-lua mi ble rappa en stund, i teltet der.
    Og den vanlige lua mi hadde blitt rappa, noen uker før.

    Så jeg ble litt anspent.
    Jeg var også den eneste som hadde penger, og måtte låne Follo-gutta, (som var nesten som kriminelle vel), penger til cola og godteri, osv.

    Og hva var takken?

    Jo, 1940-feltlua mi forsvant.
    Men men.
    Jeg klagde fælt, og plutselig var den tilbake der, noen timer seinere, etter at jeg kom tilbake fra den gubbe-camping-kiosken.

    Men men.
    Så jeg ville klage på at Frøshaug ikke lot meg ringe NHI.
    For da kunne jeg ikke forklare om fravær på klage-møte med rektor.
    Og mistet ansikt hos NHI.

    Og kunne nesten ikke gå dit, og ta ferdig graden min, etter militæret.
    Så jeg begynte å jobbe i Rimi, istedet.
    2.
    Jeg fikk en datajobb, som lærer, på et datakurs, for høyere offiserer, omtrent på samme tiden, under Førstegangstjenesten.

    Så mistet jeg den jobben, etter den første dagen, fordi jeg var 'stridsdyktig', og en som ikke var stridsdyktig, (han laveste i troppen, fra Hedmark/Oppland vel, en liten kar med mørkt hår), fikk jobben.

    Jeg mener det, at jeg ikke kan bli fratatt en jobb jeg hadde fått, på den måten, etter en dag, uten at jeg hadde gjort noe galt.
    Det var nedgangstider, og jeg ville ha jobb-erfaring, sånn at jeg hadde sluppet å jobbe på Rimi, etter militæret.

    Men så ikke.
    Selv om det var i militæret, så burde ha sjekket dette før jeg fikk jobben, om jeg var stridsdyktig eller ikke.
    Dette var noe de fant på etter at jeg fikk jobben, altså en konstruksjon.

    Noen må ha hatt et horn i siden til meg, eller noe.
    (Kanskje fordi min mor, Karen Ribsskog, arvet den siste baron Adeler sin kone, (min mors grandtante), Magna Adeler f. Nyholm, og de ikke fikk noen barn, sånn at jeg muligens er baron Adeler?

    Hm).
    Jeg mener ihvertfall at jeg burde ha fått en sjangse her.
    Jeg fikk en knekk, og begynte å synge anti-krigssanger, i HV-leieren, som vi var plassert i, siden noen rep-befal skulle ha brakkene våre den uka.

    Så jeg var rimelig furten, for å si det sånn, over denne behandlingen.
    Bare et par klager til, fra Forsvaret, mens jeg husker det.
    Det er mulig jeg kommer på mer og.

    Så her burde jeg få millioner i erstatning, mener jeg, for tapt arbeidsfortjeneste, som data-ekspert, etter militæret, og i erstatning for tort og svie da.

    Jeg kunne jo ikke få noe nettverk hos NHI, etter militæret, for jeg var jo flau, fordi jeg 'dreit meg ut', når jeg ikke kunne komme til møtet med rektor, Ole Øren, pga. tull under rekrutten, og øvelse Barmen i Kongsberg.

    Så sånn var det.
    Bare som en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/8/11
    Subject: Klage på Forsvaret
    To: Leder av Jussformidlingen <leder@jussformidlingen.no>
    Cc: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Wenche Molstad <vpv.kontakt@mil.no>

    Hei,

    jeg ringte Jussbuss nå, angående at jeg fikk en frostskade, i militæret, i 1993.
    Men de kunne ikke svare meg, før etter onsdag i neste uke, og jeg står fare for å bli kasta ut, her i England, den dagen.

    Så jeg sa til Jussbuss, (Idun), at jeg heller kontakter dere i Bergen.
    Det gjelder en frostskade, jeg fikk på øret, under Førstegangstjenesten, i 1993, som er som en skavank, vil jeg si.

    Den frostskaden blusset opp igjen, da jeg jobba på Løvås gård, i Kvelde, i 2005, fra påske til juli måned.
    Så dette blir som en skavank, som å miste en finger, eller hånd, eller noe nesten, vil jeg si.

    Jeg kan jo ikke jobbe utendørs, eller sted med fryselager, og knapt bo i Norge, må man si.
    VPV spurte om bekreftelse fra lege på skavank.
    Men jeg fikk han legen i England, (en kineser), til å skrive bekreftelse, han på Marybone Health Centre, bare tulla det bort, og sa jeg hadde vært i slåsskamp.

    Så jeg orka ikke de legene her i England, men sendte noen foto, av øret mitt.
    Men jeg har ikke hørt mer fra VPV.
    Jeg har kontaktet lagfører Marvik Bricen og nestlagfører Ketil Frydenlund, (Bricen jobber i Oslo og Frydenlund i politiet i Follo vel), om de kan sende bekreftelse, om at jeg fikk frostskade.

    Men de har ikke sendt noe.
    Jeg mener at det å være nikker ikke betyr at man er lojal.
    Selv om kulturen i Forsvaret kanskje ofte er å ville ha nikkere, (sånn som jeg husker det fra Førstegangstjenesten), så er ikke det å være lojal, lojal er å være oppriktig, og si fra om problemer i militæret, sånn at rutiner osv., kan forbedres, mener jeg.

    Derfor klager jeg.
    Legen på Terningmoen, (en som ble kalt Mengele), i 1993, ga meg en salve, som inneholdt vann, og som Sundheim, på laget vårt, i infanteritropp, (lag 2), sa at ville gjøre frostskaden værre.

    Og min mor, ble forferdet, da jeg fortalte om frostskaden, og så øret mitt, i 1993 husker jeg, da jeg var ferdig i militæret.
    Hun er død nå, Karen Ribsskog.
    Jeg kan jo knapt bo i Norge nå, når jeg har den frostskaden, hele øret vil jo forsvinne til slutt, for å vise et poeng.

    Kan dere i Bergen gi meg råd om hva jeg skal gjøre.
    Denne klagen har stokket seg, og Vernepliktsverket svarer ikke.
    Jeg mener jeg burde fått erstatning i størrelseorden 100.000 til 1.000.000 for dette.

    Noe sånt.
    Kan dere hjelpe meg å få erstatning for denne skaden og feilbehandlingen av 'Dr. Mengele'?
    Og for tull fra VPV, Bricen og Frydenlund.

    Og for at jeg ikke kan jobbe på gård, (jeg har en del hevd på Løvås gård, i Kvelde), om vinteren/høsten/våren.

    Og også sånn at problemene blir belyst i samfunnet, sånn at Forsvaret kan bli bedre til å takle problemer som den frostskaden, feilbehandlingen og treneringen, og hva man skal kalle det fra Bricen og Frydenlund.

    Håper dette er i orden!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Til Jussbuss:
    Hvis dere kan stoppe utkastelsen min her i England, som Liverpool County Court sier er onsdag neste uke, så er det fint.

    Har ingen penger og ingen steder og dra.
    Det er opprør her, har ikke lyst til å bo på gata heller.





  • Det her er nok snakk om det såkalte Østerdalsdepoet, som jeg fant ulåst, en gang jeg gikk streifvakt, under førstegangstjenesten, på Terningmoen

    terningmoen østerdalsdepoet

    http://no.wikipedia.org/wiki/Terningmoen

    PS.

    For når vi hadde streifvakt, så var det meningen, at vi skulle sjekke alle dører, om de var låste.

    Og det pleide jeg å gjøre.

    Men jeg tror ikke at alle gjorde det.

    (For det pleide ofte å stå mye dører ulåst der, husker jeg, blant annet der kjøretøyene stod, mm.).

    Men da jeg fant det svære Østerdalsdepoet stående ulåst, (som var like ved der våpendepoet til troppen vår var, forresten), så kalte jeg opp Daghavende offiser da, eller det var vel også vaktbua, (på en walkie talkie vi som vi hadde, på slutten av tjenesteåret vårt. Vi hadde ikke sånn walkie talkie, på begynnelsen av tjenesteåret, da jeg fant de svære garasjebygningene stående ulåst, så da kunne jeg først rapportere om dette, på slutten av streifrunden, som tok en time kanskje. Men men.), kom og låste depoet, og sa noen gloser om at man kunne jo ikke la Østerdalsdepoet stå ulåst, osv.

    Men men.

    Så jeg var egentlig pliktoppfyllende i militæret, vil jeg si, selv om jeg kanskje ikke var så veldig engasjert.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når jeg tenker meg om.

    Så var det kanskje noen mob-hæren eller HV-depot, som brant ned.

    For de bygningene stod liksom for seg.

    Borte ved der garasjene var, osv.

    Og Østerdalsdepoet, det var ikke så svært da.

    Og det visste jeg ikke om forresten, husker jeg, at vi hadde et depot, på Terningmoen, som het Østerdalsdepoet.

    Så da kikka jeg et kort øyeblikk, litt nysgjerrig inn døra der da, til det depoet da, og så litt nøyere på det utstyret som lå der, osv.

    Da han daghavende offiser, nevnte det, at det depoet het Østerdalsdepoet da.

    Og mens han dreiv og skulle låse, osv.

    For han daghavende offiser, han ba meg vente der da, til han dukka opp der, for å låse, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og dette var vel ganske tidlig på kvelden, så det var vel ikke så mange streifrunder, som hadde blitt gått der, (hvis noen), før jeg fant den døra til det vel ganske viktige depoet stående ulåst.

    Men men.

    Det hendte også at kontorbygningene til Ski og Vinterskolen osv., stod ulåst der, og en av de høyere offiserene, hadde ihvertfall en skarp ag-patron, (0.62 vel), liggende i en sånn boks vel, på skrivebordet sitt, husker jeg.

    (Så da hadde altså både bygningen og selve kontoret til han høyere offiseren, stått ulåst da.

    Og på toppen av det, så lå det skarp ammunisjon der.

    (Som jeg bare lot ligger der, og ikke rørte, for hva skulle jeg med skarp ammunisjon, liksom)).

    (Hvis det ikke var Oppland Regiment sine kontorer da.

    Hvor disse ganske høye ‘stjernegrisene’, (som hadde glemt å låse), satt da, som de ble kalt, blant oss menige, ihvertfall noen ganger.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    For hvilken ‘stjernegris’, som satt på hvilket kontor.

    Det kunne jeg ikke på rams, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så det var vel en del slurving, må jeg si, på Terningmoen, med låsing osv.

    Og sivile folk, hoppa visst noen ganger over gjerdet til leieren.

    (Uten at jeg vet hva de hadde tenkt seg.

    Men det ble rapportert en gang vel, husker jeg.

    Hvis ikke det var vaktsoldatene som kødda da.

    Hvem vet).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Da jeg var i Geværkompaniet/Oppland Regiment, så var vi i noen dager med som statister, under innspillingen av Secondløyntnaten, i Kvikne i Østerdalen

    sekondløytnanten filminnspilling

    http://no.wikipedia.org/wiki/Kvikne

    PS.

    Vi fant en fotball, på fotballbanen der, like ved der vi fikk 2. verdenskrig-uniformene, (jeg var både statist som norsk soldat og så tysk soldat, så jeg hadde tre uniformer på meg, under de dagene, vanlig norsk uniform fra 90-tallet, norsk uniform fra 40-tallet, og tysk nazi-uniform fra 40-tallet!), som sersjant Dybvig sa vi kunne ta med.

    Så spilte vi fotball, på et jorde, like ved filminnspillingen.

    Så dukka det plutselig opp to litt små ‘raringer’ som ville være med å spille.

    Og det var vel Harald Eia og han kjente regisøren Swartz, tror jeg det må ha vært, når jeg tenker tilbake på det.

    Jeg scorte også mål på kompanisjefen, (Isefjær), husker jeg, (to mål tror jeg det var), mens jeg spilte i tysk nazi-uniform!, hvis jeg ikke husker feil.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sauer og gauper. (In Norwegian)

    Sauer og gauper. (In Norwegian)

    http://www.dagbladet.no/2009/03/07/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/5180110/

    Dagbladet skriver om gaupa, som dreper sauer om sommeren, blant annet.

    Jeg tenkte på det, at burde ikke menneskene komme foran dyra da?

    Altså, folk som prøver å bruke tida si på å drive sauehold.

    Også skal noen gauper og ulver få lov å spise opp alle sauene.

    Blir ikke tilværelsen litt meningsløs for de som har sauehold da?

    Blir ikke disse mobbet da, av myndighetene?

    Jeg husker jeg så at Harald Eia og Co. mobba noen bønder, på YouTube her om dagen.

    Skal jeg se om jeg finner det:

    Ja, det er så mye Åpen Post-greier på YouTube, så jeg fant ikke igjen den videoen nå.

    Men jeg fant noe fra Midtnytt, om gruppen Samvirkelaget, som ikke får lov å navngi en politimann, i en sang, en de mener har drept en utlending i Trondheim:

    Men men.

    Men jeg får gå videre da, med bloggposten.

    Ville det ikke vært en bra løsning å ha gauper og ulver og andre rovdyr som spiser sauer, på et sted.

    Og så hatt sauer et annet sted?

    Sånn at man delte inn geografien i rovdyr-frie soner, hvor man kunne hatt sauehold da.

    La oss si at Østerdalen, (hvor jeg vet det er mye sauehold, for vi var i Østerdalen, da jeg var i militæret, for å være statister, i filmen ‘Secondløytnanten’, som ble spilt inn i Kvikne i Østerdalen, (hvor blant annet Harald Eia og Harald Swarz var vel, hvis jeg husker riktig, de var med oss militærfolka og spilte fotball på et jorde der, men dem var litt pinglete så dem var ikke så gode).

    La oss si at Østerdalen ble gaupe-fri sone da.

    Der har ikke gaupa lov å være, for der har de sauehold.

    Også kunne de sagt at Numedalen, der har man ikke lov å ha sauer, for der har gaupa lov å være.

    Hadde det vært noe løsning eller, bare for å ta et eksempel.

    Jeg husker jo at jeg bodde på rom, da jeg var i militæret, med en som het Løvenskiold, og en som het Øverland osv, noen uker før jul, 1992, noen måneder etter at vi hadde vært med på filminnspilling i Østerdalen da.

    Og da var det noen som kødda med meg da.

    Og da prøvde jeg å finne på noe skjellsord.

    Så sa jeg hold kjeft da, din sauebonde.

    Og da var Løvenskiold enig med en gang, at sauebonde, det var et skikkelig skjellsord ja.

    Så sånn var det.

    Så da fikk man litt støtte ihvertfall.

    Men mormoren min, hun er fra Danmark opprinnelig, og hun er blant annet fra en familie som heter Gjedde.

    Som egentlig er fra Skåne, har jeg skjønt.

    Og mormoren min, hun sier at de er en gammel fin dansk adel, som er mye finere enn Løvenskiold og de nye tyske adelsfamiliene da.

    Jeg bare kom på det, siden det var snakk om Løvenskiold i militæret.

    Så huska jeg hva mormora mi sa om det her.

    Men sauebønder, det er altså et skjellsord, i adelige kretser i Norge, kan det virke som da.

    Kan det være, at de blir tulla med av eliten?

    For, som jeg skrev øverst i bloggposten, så burde vel menneskene gå foran dyra?

    Man kan vel ikke ha det sånn, at gaupa skal være en slags primadonna, som kan gå rundt i Østerdalen og overalt ellers, og spise opp alle sauene, uten at bonden har lov å gjøre noe som helst?

    Da setter man jo gaupa over bonden, mener jeg da.

    Og det mener jeg er diskriminering av bonden.

    For i Norge, så har vi et verdisyn, etter kristendommen, mener jeg, at menneskeverdet, er høyest.

    Og ikke pengene og ikke dyra.

    Så her er det tullball, mener jeg, fra politikere og eliten osv.

    Jeg synes gauper og ulver er de flotteste dyrene vi har, i norsk natur.

    Men at de skal få lov å tulle med bøndene, det synes jeg blir litt bakvendt, at man lar dyra tulle med menneskene.

    Det burde vært egne områder for sauene og egne områder for gaupa, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog