http://www.dagbladet.no/kultur/dette-er-den-triste-sannheten-om-oslo-som-norges-hovedstad/66898976
Stikkord: Østlandet
-
Jeg visste ikke, at noen Birkeland-folk, (fra Berger), var med på, å starte, Jensen Møbler. Min far og farfar, (som blant annet produserte ‘elementer’, (av tre), for Jensen sine madrasser), sa bare Jensen. Hm
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
Arvid Andresen, (som nevnes ovenfor), var forresten, min farfar, (Øivind Olsen), sin fetter, (har jeg funnet ut, ved å drive slektsforskning):
PS 2.
På første halvdel, av 80-tallet, så var jeg ganske ofte med, (som hjelpegutt), når min far leverte køyesenger og vannsenger, på det sentrale Østlandet, (må man vel kalle det).
Og ihvertfall to-tre ganger, så var jeg med, når min far skulle innom Jensen Møbler, (som på den her tida, holdt til, like ved Svelvik Kroa, i Svelvik sentrum).
Og noen ganger, så kjeda jeg meg ganske mye der, (hos Jensen Møbler), husker jeg.
Og det var, når min far, stod lenge, og ‘skravla’, med en Jensen Møbler-kar.
Og det har jeg lurt litt på, om dette kan ha vært, ‘sjølveste’ Jensen.
Men det er mulig, (tenker jeg nå), at dette kan ha vært, en Birkeland-kar, (som min far har kjent, fra Berger).
Hm.
For denne ‘sladringa’ foregikk, inne på et slags lager, (og ikke på et kontor), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
På begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til, ved Svelvik Kroa, (som nevnt, i PS-et ovenfor).
Og dette strøket, (i/ved Svelvik sentrum), var preget, av hvite skipperhus, (sånn som jeg husker det).
Og dette lageret, som jeg var med inn på, et par ganger.
(Noen ganger, så måtte jeg, sitte i bilen.
Mens min far, var og skravla, med Jensen og/eller Birkeland).
Det kan kanskje ha vært, et slags gammelt lager, fra et tidligere seilduk-makeri, (tenker jeg nå).
For det var nesten, som å gå rundt, i en slags liten ‘Brustadbu-matbutikk’.
Men hyllene, var av tre.
Og det som lå, i hyllene.
Det var ikke matvarer, men det var forskjellige slags ‘dingser’ da, (som oftest av tre eller metall), må man vel si.
(Dingser som det, for et utrent øye, kanskje var vanskelig, å kunne kalle, noe annet, enn ‘skrot’, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette nevnte ‘dings-lageret’, (til Jensen Møbler), kan kanskje ha vært, en selvbetjent matbutikk, på 60/70-tallet, (eller noe sånt).
Men på den tida, som jeg så, dette lageret.
(På begynnelsen av 80-tallet.
Var det vel).
Så hadde jeg ganske nylig flytta, fra min mor i Larvik, til min far, på Berger.
Så det var ikke sånn, at jeg var med, til Jensen Møbler, hvert år, fra jeg var, 4-5 år gammel.
Men det var sånn, at jeg var med dit, fra jeg var, 9-10 år gammel, (og bare noen få ganger), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da jeg flytta tilbake, til min far, (på Berger), i 1979.
Så fikk jeg i arbeidsoppgave, å pakke skruer, på slektsbedriften, (Strømm Trevareindustri).
(Denne jobbinga foregikk, inne på kontoret, på min farfars trevarefabrikk).
Og etter noen måneder/år, så kom min far ‘plutselig’, med et pakkebrett, som han hadde snekret selv.
(Selv om han kanskje, kunne ha pussa, dette brettet, litt bedre.
For man fikk litt såre fingertupper, av å bruke det.
Sånn som jeg husker det).
Og dette pakkebrettet, det var noe min far hadde laget, etter å ha vært, på et av sine ganske mange besøk, (må man vel si), hos Jensen Møbler, (ved Svelvik Kroa).
For Jensen hadde noen damer der, (sa min far), som pakka skruer, for han.
(Noe sånt).
Men hvor denne skruepakkinga til Jensen foregikk, (i Svelvik), på begynnelsen av 80-tallet.
Det veit jeg ikke.
For jeg var bare inne, på det nevnte ‘dings-lageret’.
(Som muligens lå, i en andre etasje, (eller noe sånt), i et nokså gammelt trebygg).
Men det kan være, at Jensen hadde flere bygg, som han disponerte, (i strøket rundt Svelvik Kroa).
Og det kan vel muligens ha vært, en eller to etasjer til, som jeg ikke var innom, i dette ‘dings-lager-bygget’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
På 70/80-tallet, (fram til parabol-antennene, ble vanlige, på midten/slutten, av 80-tallet), så hadde man, bare tre TV-kanaler, på Østlandet. Det var Norge, Sverige 1 og Sverige 2. Så da jeg begynte, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, (i Liverpool), i 2005, så begynte jeg etterhvert, å svare svenske samtaler, på svensk, (siden at jeg var vokst opp, med fler svenske TV-kanaler, enn norske). Og jeg prøvde også, å svare, på danske samtaler, på dansk, siden at jeg hadde, en dansk mormor, (og var litt vant med, det språket også da, for å si det sånn). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html
PS.
Grunnen til, at jeg skriver, om dette, på bloggen.
Er at jeg syntes, at det virka som, at de andre norske, (spesielt Team Leader-ene), på Arvato, ble hatske, (eller noe i den duren), da jeg prøvde, å svare samtalene, på det språket, som de som ringte inn snakket.
(Noe sånt).
Men det var fordi, at det var så kjedelig, å svare, på de samtalene, (fra kundene som ringte inn).
(For det gikk mest, på rutine, (når det gjaldt produktaktivering), da.
Noe sånt).
Og jeg prøvde også, å gjøre en god jobb, ved å være service-innstilt.
(Ved å prøve, å snakke, sånn at de som ringte inn, liksom forstod hva jeg sa, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det var nok antagelig på grunn av dette, (at lønnskostnadene, i Norge, er så høye), at det ikke var noen fremtid, for min farfars bedrift Strømm Trevare, (på Sand). Faren min, (Arne Mogan Olsen), forstod nok det, (etter at bestefar Øivind døde), at det etterhvert ville bli like billig, å kjøpe køyesenger/vannsenger ferdige, (fra for eksempel Litauen), som å lage de selv, på Strømm Trevare, (som holdt til, i samme kommune, (Svelvik), som Adax). Noe sånt
http://www.dt.no/nyheter/flere-ansatte-i-adax-mister-jobben-1.8313226
PS.
Her kan man se det, at Svelvik kommune, ligger i en del av landet, (Oslo-regionen/Drammens-regionen/Østlandet), hvor arbeidsgiver-avgiften er høyest, (så Strømm Trevare hadde kanskje ikke blitt lagt ned, hvis Svelvik hadde ligget i Finnmark fylke, (for eksempel), hvor arbeidsgiver-avgiften er
0 prosent ):












