johncons

Stikkord: Østlandets blad

  • Dette har jeg ikke sett før. Jeg var butikksjef i denne butikken fram til sommeren 2002. (Fra Østlandets Blad 10. januar 2003)

    ikke sett før

    https://www.nb.no/items/cf54bbc46a50fcaeabcfa4dd0f8d1dfb?page=9&searchText=”rimi%20langhus”~5

    PS.

    Kunden sier, at han tror, at butikken har satt ut noe gammelt øl, når juleølet var borte.

    Men jeg husker at noe av de første jeg gjorde, da jeg ble butikksjef der, våren 2001, var å rydde lageret.

    (Og jeg sjekka alltid, hva som var på lageret.

    Før jeg bestilte nye varer).

    Så jeg tørr nesten å påstå, at det ikke stod noen gamle Hakon-øl-varer, på lageret.

    Jeg tror det må ha vært snakk om dårlig rullering.

    (At de som setter opp varene, ikke rullerer).

    Og det er et ‘training-issue’, (noe med opplæringen av de ansatte).

    Jeg var ikke klar over at det var dårlig rullering, av enkelte varer.

    (Jeg kan ikke huske å ha fått noen lignende klager.

    Da jeg var butikksjef der).

    Da kunne jeg ha tatt opp dette, på et personalmøte.

    Vi hadde personalmøter, hvor vi tok opp problemer.

    For eksempel så var vi vel enige om, at vi skulle bli flinkere, til å rydde hyller.

    Men hvis jeg hadde visst om denne saken, (hvis dette hadde skjedd mens jeg fortsatt var butikksjef der), så kunne vi jo heller ha prioritert, å bli flinkere, til å rullere varer.

    (Jeg kunne ha fokusert på dette, på et personalmøte).

    Jeg har jobbet en mannsalder i dagligvarebransjen.

    Og jeg tror ikke at noen butikker, pleier å sjekke datoen, på tørrvarene.

    (De pleier kun å ha dato-kontroll, på kjølevarer, (tørr jeg å påstå).

    Man kan se på fenomenet Kiwi-Bob, som lever/levde av, å finne varer, med utgått dato, i Kiwi sine butikker, på Sørlandet/Østlandet).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har også vært på språkreise mye, til England, på 80-tallet.

    Og vertsfamilie-faren, (Rick Hudson, fra Shoreham), han kjøpte en fire-pakning, (eller to), på the Off Licence, (av øl-slaget Holsten), når han handla øl.

    (Husker jeg).

    Så at en brite bare kjøper en ølboks.

    (Til helga).

    Jeg vet ikke om det kan være noe tull.

    Jeg husker at det var en historie, om en ølflaske, da jeg var statist, under innspillingen av filmen Secondløitnanten, under førstegangstjenesten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    øl film

    https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

    PS 4.

    Han fra Hakon/ICA.

    (Terje Gulbrandsen).

    Han sier at de ansvarlige, ikke har fulgt rutinene.

    Men som jeg nevnte overfor.

    Så var det ingen rutiner, for å sjekke datoen, på tørrvarer.

    Så her tuller Hakon/ICA.

    (Må jeg si).

    Den aktuelle varen.

    Det var en såkalt ‘own-brand’.

    Eller EMV, (egen merkevare).

    (Noe som var ganske nytt, i Rimi/Norge, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og den varen, var muligens, en hyllevarmer.

    (Som det heter).

    Denne butikken hadde en spesiell/sær utforming.

    Den hadde fått kjempehøye hyller, sånn at de skulle få plass til Rimi sitt mellomsortiment.

    (Noen år før, så ble Rimi sine grunnsortiment-butikker omprofilert til ICA Nær.

    Og de hadde dyrere priser.

    Så det var ikke så populært.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men selv om Rimi Langhus hadde kjempehøye hyller.

    Så var det for få hyller, til å få inn hele mellom-sortimentet.

    Så vi kunne ikke bare gjøre om hyllene, etter planogram, (som andre Rimi-butikker).

    Da hadde muligens denne varen fått en mer selgende plass.

    (Sånn at dette problemet ikke ville ha skjedd.

    For å si det sånn).

    Og det er vel grunnen til, at denne butikken, ble nedlagt.

    (At den var for liten, (til å få plass til Rimi sitt etterhvert utvidede sortiment)).

    Og nå er istedet, en Extra-butikk der.

    I et helt nytt lokale.

    (Har jeg sett på nettet).

    Og dette var et prosjekt, (det å bygge en større butikk), som distriktssjef Anne Kathrine Skodvin prata om, allerede i 2001/2002.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da virka det som, at dette ikke var en ny tanke.

    Så dette pusla/somla Hakon/ICA/Coop med, i mange år.

    (Det å fikse problemet med, at Rimi Langhus, egentlig ikke hadde plass, til mellomsortimentet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som jeg også har skrevet om, i memoar-bøkene mine.

    Så er ofte øl/mineralvare-avdelingen, i butikken, en slags slagmark.

    Øl/brus/vann er tunge varer, som butikkfolka nok helst ser, at bryggeri-folka stabler.

    Og bryggeriene kommer med gratis kjøleskap, som selgere fyller opp.

    Men som jeg har blogget om, så ville da for eksempel Ringnes, ofte legge noe søppel, oppå Hansa-varene.

    Osv., osv.

    Så å temme disse selgerne, (fra Ringnes/Coca-Cola/Hansa/Borg og Mack).

    Det var ikke alltid så lett.

    Så jeg må innrømme, at det jeg oftest jobba med, i disse øl/mineralvann-avdelingene.

    Det var å få industrien, (det vil si selgerne), til å ikke breie seg for mye, der hvor handlevognene skulle kjøre osv., i den trange butikken.

    Jeg husker at jeg satt en strek, (eller et kryss), i taket.

    (På Rimi Langhus).

    Og det var for å markere, hvor øl-torget begynte, (dette var rett etter inngangen, i butikken, (cirka der hvor hu Ingvill Storø, (som nå er direktør i Orkla Design), en gang prata om, (når jeg jobba der som ‘sommer-butikksjef’, ved siden av studier), at hu hadde vært på festival, og sett Fuck For Forest)).

    Og da viste jeg en gang det krysset, til en selger, (muligens fra Ringnes), husker jeg.

    (Muligens etter at jeg hadde slutta som butikksjef der.

    Dette kan ha vært sommeren 2003.

    Da jeg jobba som butikksjef-vikar der.

    Når jeg hadde sommerferie, fra heltidsstudier, ved HiO IU).

    Så det kunne være utfordrende, å få kontroll, på brus/øl-avdelingen.

    En løsning kunne kanskje vært, at man også heiv ut industrien, når det gjaldt disse varene.

    Og at butikk-folka heller stabla øl/mineralvann-varene selv.

    (Og fylte opp kjøleskap selv.

    Og ikke bare etterfylte de.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten noe lignende, da jeg drev nettbutikken Posegodt, fra England, (fra 2010 til 2014).

    En kunde mente at isbre-dopsene, (eller Glacier Mints, som de engelske heter), hadde gått ut på dato.

    Og de var fra Home Bargains, (i Walton), husker jeg.

    Men de dropsene, var ikke hyllevarmere.

    (Tørr jeg å si).

    Så om det har skjedd noe rart.

    (Enten hos butikken eller hos kunden).

    Men det er nok ikke sånn i England heller, at butikk-folka går rundt på knærna, og sjekker datoene, på alle tørr-varene.

    (Hver dag/uke).

    Ikke engang på varetellingene, skulle vi sjekke datoene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men etter at jeg fikk klagen, (på nettbutikken).

    Så endret jeg rutinene, sånn at jeg alltid tok bilder, av varene, som jeg postet.

    Sånn at jeg hadde dokumentasjon på, at holdbarhets-datoen, var bra.

    Men dette, (at enkelte varer, går ut på dato, i hylla).

    Det er et kjent problem, fra mat-butikkene.

    (Jeg får nevne han Kiwi-Bob igjen.

    Som alltid fant/finner masse dato-varer, i de fleste Kiwi-butikkene).

    Og det butikkfolka pleide å gjøre da.

    Det var at de tok ut varene, av hylla, når vi fikk klage, (på dårlig dato).

    Og så kasta vi disse varene.

    Og så skrev vi opp disse varene sin pris, på et svinn-registrings-skjema.

    Men kolonial-varer var det som regel lite svinn/dato-problemer med.

    Det var mest svinn, på frukt, kjølevarer og meieri-varer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var ikke sånn at jeg gjorde om, på hyllene, i øl/mineralvann-avdelingen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det som jeg prioriterte.

    Det var å flytte smågodt-stativet, til kassene.

    For det var stort og grått.

    Og det stativet stod i frukta.

    Og det ødela en god del, for innsynet, (som det kalles, ifølge min tidligere butikksjef Elisabeth Falchenberg), i denne lille butikken.

    Men dette var som sagt hyller, som var høyere, enn Rimi sine standard-hyller.

    (Det var vel muligens sånn.

    At de hadde senka topphylla litt.

    Og at de brukte den hylla til å selge fra, (istedetfor å bruke den som lager-hylle).

    For å si det sånn).

    Og derfor var de ikke mulig å gjøre om, etter planogram.

    Så det var vanskelig å unngå, at det ble litt harry.

    Og jeg bygde vel ikke om akkurat disse hyllene, (som var tunge å shine/fronte, (noe jeg gjorde en gang, en natt før jeg skulle ha en ‘Gro-uke’, på slutten av 2001), sånn som jeg husker det).

    Men det er mulig, at hvis dette ølet, har sått en i høyden, på den nederste hylla.

    Så ville kanskje få, kjøpe dette ølet.

    (Siden at det var et ukjent EMV-øl).

    Og hvis øl-et har kun en høyde.

    Så er det vanskelig å bestille, sånn at det er lett å rullere.

    (For det er da vanskelig å se.

    Akkurat hvor mye øl.

    Som det er, innerst i hylla).

    Og det er kanskje også vanskelig å rullere.

    Sånn at vare-stablerne, (fra Rimi), bare dytter de nye øl-boksene inn i hylla, (uten å ta ut de gamle, og sette de foran).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det kan også være, at Rimi Langhus, har fått noen varer, fra en annen Rimi-butikk.

    (Som har blitt bygget om, for eksempel).

    Sånn at dette kan være problemer, som butikken har arvet, fra en annen butikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så vant jeg driftskonkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus, for andre halvår av 2001.

    (Denne konkurransen vant jeg, uten å prøve å vinne den.

    Det vanskeligste var frukt-salg-økning-kravet.

    Men frukta ble vi manet til, (av regionsjef Jon Bekkevoll, på butikksjef-møter, på Rimi sitt hovedkontor på Sinsen), å prioritere.

    Og jeg hadde vært på en del frukt-kurs, osv.

    Og jeg flytta jo den nevnte smågodt-sjokkselgeren.

    Og satt istedet frukt-sjokkselgere der).

    Men et av de andre kravene, i Rimi Gullårer-konkurransen.

    Det var, at man skulle selge mer EMV-varer.

    (Vi klarte dette, fordi at Anders Karlsson, gjorde om noen middags-mat-hyller, osv.

    Sånn at de ble tilnærmet planogram.

    Og planogram-ene favoriserte EMV-varene en del.

    Så da fikk vi høyere EMV-andel.

    For å si det sånn).

    Men andre butikker, (for eksempel de stormarkedene, ute i Follo, som jeg aldri fikk besøkt, må jeg innrømme).

    De har da kanskje bestilt inn, masse EMV-øl.

    (For å prøve å vinne Rimi Gullårer-konkurransen).

    Og så har kanskje butikken blitt bygget om eller stengt.

    Og så har de andre Rimi-butikkene, i Follo, fått hver sin del, av denne butikken sine varer.

    (På containere, med plastfolie rundt.

    Eller noe sånt).

    Og så har noen av disse varene, kanskje hatt dårlig dato.

    (Siden at butikkene har tatt inn for mye EMV-varer.

    Siden at de har håpet, at varetrykket, (eller impuls-salget), skulle hjelpe, med å øke EMV/Hakon øl-salget.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg jobbet jo en periode, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Ved siden av studier på HiO IU).

    Etter at jeg slutta som Rimi Langhus-butikksjef.

    Og da lurer jeg på, om det var sånn, at vi fikk noen varer, fra Rimi Prinsdal.

    (Eller noe i den duren).

    Hm.

    Så da har kanskje Langhus også fått noen varer derfra.

    (Selv om dette er lenge siden.

    For å si det sånn.

    Så det er mulig at jeg husker feil).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min tidligere kamerat Glenn Hesler sin badminton-karriere. (Fra Østlandets Blad 18. februar 1999)

    badminton karriære

    https://www.nb.no/items/3526619720b94bf8155535e123362682?page=19&searchText=”glenn%20hesler”

    PS.

    Denne badminton-karrieren til Glenn Hesler, var det jeg som satt igang.

    Men min yngre fetter Ove, må vel ha hoved-æren for dette.

    For sommeren 1990, så bodde jeg noen uker, hos min farmor på Sand, (på mitt gromgutt-sted Roksvoll).

    (Etter at jeg var ferdig med det første året på NHI).

    Og da hadde Ove, (og muligens hans mor Inger, som ville spille badminton mot meg, på støa Ulvika, (eiet av min tremening Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og dem), våren 1989).

    Ove og de hadde satt opp et badminton-nett, i hagen til min farmor, (på Sand/Roksvoll).

    Og Ove og jeg spilte badminton, hver dag, (mer eller mindre), i en uke eller to.

    (Noe sånt).

    Og så leide jeg et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen, (og Mette Holter), på Furuset, fra august 1990.

    (Etter å også ha vært i Brighton, Lørenskog og Stavern.

    Den sommeren).

    Og da tenkte jeg etterhvert, at jeg burde holde meg litt i form.

    (Min kamerat Magne Winnem spilte squash.

    Og han hadde også en brukt badminton-racket på lur, (viste det seg), som jeg fikk låne.

    Noe sånt).

    Jeg så tilfeldigvis en annonse, for Skøyenåsen Badmintonklubb, i en utgave av Aker og Groruddalen Avis, (eller en lignende lokalavis), som lå i stua, hos Arne Thomassen og Metter Holter, (i Høybråtenveien, på Furuset).

    Og så trente jeg en gang der, (på Oppsal).

    Men jeg ble veldig støl.

    (Noe jeg såvidt prata med min OBS Triaden-kollega Marit, (fra Gjelleråsen), om.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det var også sånn, at Magne Winnem, min yngre halvbror Axel og jeg, spilte badminton, oppe på sjølve St. Hanshaugen, våren/sommeren 1991.

    Og det var fordi at Magne Winnem da bodde på St. Hanshaugen, (i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate 5).

    Og jeg leide et rom, (som nevnt), av Axel sin far og stemor, og dro med Axel, (som jeg pleide å hjelpe med leksene, på Bogstadveien Spesialskole), ned til Magne.

    (Axel er født høsten 1978.

    Så han var da 12-13 år.

    Noe sånt).

    Og så etter militæret, (mens jeg var i militæret så begynte Magne Winnem heller å spille tennis, på Lambertseter, (hvor det var gratis å spille, på noen kommunale baner)).

    Så dro Glenn Hesler, (som jeg hadde skaffa et rom på Ungbo, (hvor jeg bodde da), ved å prate med Oslo kommune), meg med på, å spille søndags-fotball, (sommeren 1993), sammen med masse romerikinger, (og vi pleide også å spille løkke-fotball, på for eksempel Skårersletta, i helgene, (etter militæret hadde jeg lite penger til å feste for, de første månedene)).

    Og så kom vinteren.

    Og da kjeda vi oss, (i helgene).

    (Selv om vi begge jobba, på dagtid).

    Men så fortalte jeg, om Skøyenåsen Badmintonklubb, (hvor jeg hadde vært med på en trening, et par år tidligere).

    Og da tok Glenn helt av.

    Han lånte ettehvert en bok om badminton, på biblioteket.

    Og han lærte seg å spille mer taktisk enn meg, (Ove pleide ikke å lese sånne bøker, sånn som jeg husker det, han kunne jeg halvveis spille ut, på utholdenhet og styrke/treffsikkerhet/presisjon/viljestyrke og denslags, sånn som jeg husker det).

    Og så begynte Glenn etterhvert å slå meg, når vi spilte badminton.

    Men det var vel etter at jeg hadde blitt Rimi-leder, (noe jeg ble sommeren 1994), at Glenn ble bedre enn meg, i badminton.

    (Noe sånt).

    Men jeg var en del bedre enn han i fotball, (må man vel si).

    (Jeg klarte å drible både han og Axel, i 5-10 minutter, sommeren 1993.

    Uten at noen av de klarte å få tak i ballen, en eneste gang.

    For jeg var i så bra form etter militæret.

    (Selv om jeg fikk en korsbånd-skade, i kneet, sommeren 1995, (i Frognerparken).

    Og etter en kneoperasjon, (på Aker sykehus, våren 1996), så var jeg tilbake, (når det gjaldt fysikk), cirka på nivået, som jeg var, før jeg dro i militæret.

    Noe sånt).

    Mens Glenn var en liten spirrevipp, (må man vel si, selv om han etterhvert ble kraftigere av all treningen og jobbing som blikkenslager).

    Og Axel var jo bare 14-15 år, (sommeren 1993), og han var vel ikke så interessert i å spille fotball, (han drev med karate-trening, et eller annet sted i Groruddalen, og etterhvert også med kickboksing vel, men han pleide også å være med meg, (og Glenn/Magne), og spille tennis, badminton og fotball, rundt 1993/1994, for å si det sånn).

    Så dette at Glenn Hesler, (som forresten er litt halt, etter en moped-ulykke, på 80-tallet), ble god i badminton.

    Det begynte vel med min yngre fetter Ove, (selv om Magne Winnem også spilte badminton, på 80-tallet, (jeg husker at jeg vant hans gymtime-konkurranse i badminton, (Monica Ødegaard fra Svelvik kom på andreplass), skoleåret 1988/89, i Drammenshallen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Glenn Hesler sin badminton-karriere, (fra Østlandets Blad 12. februar 1998):

    glenn hesler karriere badminton 2

    https://www.nb.no/items/dc4326d4bcd817608cfd7b4f2634cd42?page=25&searchText=”glenn%20hesler”

    PS 3.

    Som jeg har skrevet om tidligere.

    Så var det sånn, sommeren 1987.

    Da min lillesøster Pia og jeg, måtte besøke, (vår far sendte oss), min mors yngre søster Ellen, i Aesch, (utafor Basel), i Sveits.

    At jeg da også spilte en del badminton.

    Og det var, (for det meste), mot tante Ellen sin neger-samboer/kjæreste Dieter, (som hadde vært en slags strand-boms, og som hadde spilt badminton, på ymse strender, og som på den måten hadde lært seg kunsten, (fortalte han på et litt gebrokkent engelsk), å spille like godt, med racketen i venstre hånd, som i høyre).

    (Dieter fortalte også, (på sitt litt dårlige engelsk), at det var en sveitsisk sjokolade, som var minst like god, som Toblerone.

    Uten at jeg klarte å forstå, nøyaktig hvilken sjokolade, som Dieter mente.

    For å si det sånn).

    Og den som i sin tid lærte meg, å spille badminton.

    Det var min mor Karen.

    Og det var i portrommet, utafor Jegesborggate 16, (i Larvik), sommeren 1978 eller sommeren 1979.

    (For å si det sånn).

    Så siden at både min mor og hennes lillesøster Ellen, (som nå begge er døde), spilte badminton.

    Så må man vel gå ut fra, (tenker jeg nå), at de lærte dette, av sin mor Ingeborg, som var danskfødt.

    I Danmark så er jo badminton en av de største sportene, (som i det fjerne Østen/Kina).

    Så dette at Glenn Hesler gjorde det bra i badminton.

    Det er da noe, (mer eller mindre), med min danskfødte mormor Ingeborg, (som var i slekt med adelige).

    Siden at det var jeg som fikk Glenn Hesler med på å spille badminton, (høsten/vinteren 1993).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjelder Glenn Helser sine makkere.

    Så var det sånn, at han Åge Gulbrandsen, (en på den tida eldre/middelaldrende kar, må man vel si), var leder/formann der, (i Skøyenåsen Badmintonklubb).

    (Sånn som jeg husker det).

    Men hvem han andre makkeren, (Ottar Salvigsen), er.

    Det er jeg ikke sikker på, (må jeg innrømme).

    Men den siste gangen, som jeg spilte badminton.

    Det var vel vinteren 1998.

    (Noe sånt).

    Jeg hadde blitt kjent med ei finsk au-pair-dame, på irc.

    Og hu og ei annen finsk au-pair-dame hadde lyst til å bli med meg, på noe.

    (Jeg var først på et par dater.

    Men hu første finske.

    Ei som jeg ikke husker hva heter.

    Men hu var fra Nord-Finland og hadde 11-12 søsken.

    Noe sånt).

    Og så ble disse to finske damene med meg, på badminton, (med Skøyenåsen Badmintonklubb), i Haugerudhallen, da.

    (Skøyenåsen badmintonklubb trente i Ekeberghallen, (på tirsdager), og i Haugerudhallen, (på lørdager).

    Den andre perioden, (fra 1993 til 1995/1998), som jeg trente med de.

    For å si det sånn).

    Og da husker jeg, at Glenn Hesler sin lillesøster, (ei blondine ved navn Nina), lot meg få låne, en badminton-racket.

    (Uten at jeg hadde bedt om å få låne noen racket.

    For å si det sånn).

    Sånn at jeg kunne spille, mot de finske damene.

    (For jeg hadde vel bare tatt med to racketer.

    Noe sånt).

    Og da slo jeg så hardt en gang, at hu nord-finske datt rett på ræva, (med et smell), når hu skulle prøve å slå tilbake ballen, (husker jeg).

    (De to finske damene spilte på lag, mot meg, da.

    For å si det sånn).

    Og det var vel den siste gangen, som jeg hadde noe med Skøyenåsen Badmintonklubb, å gjøre.

    Jeg syntes vel egentlig, at fotball var morsommere/kulere.

    (For å si det sånn).

    Det var en par episoder, på midten av 90-tallet.

    Glenn Hesler hadde med en ung neger-venn, som het David.

    Og han skulle bare stå ved nettet, (han spilte på lag med Glenn).

    Og når han fikk sjansen, så slo han ballen, (så hardt han kunne), midt i øye på meg.

    Og da stakk jeg hjem.

    For det virka som noe ‘merksnodig’, (og som noe regisert), at denne fremmede David, skulle slå ballen, på den måten, (fra hans faste plass, framme ved nettet).

    Og jeg tok også lappen, på den samme tida.

    (Dette må vel ha vært høsten 1995).

    Og da hadde jeg dratt med min kjørelærer Anders, (fra en kjøreskole på Frogner, (jeg tenkte at det var mer ryddige forhold på Vestkanten)).

    Og da var det sånn, at kneet mitt sviktet, (når jeg skulle slå tilbake en ball, til han Anders, (som viste seg å være en habil badminton-spiller)).

    Og det var at jeg slo opp kneskaden, fra Frognerparken-fotball, noen uker/måneder tidligere.

    Og da kunne jeg ikke spille mer.

    (Jeg skjønte at kneet var ødelagt.

    Så jeg dro rett til Legevakta.

    For at dette med kneet ikke skulle gå i glemmeboka.

    For å si det sånn).

    Og da tisket Guldbrandsen og en annen voksen kar der, (en med mørkt fall i håret, som muligens kan ha vært i 40/50-åra), om at jeg bare diktet opp disse skadene, (eller noe lignende).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så etter dette, (jeg begynte også å jobbe litt tidlig, etter kne-operasjonen, så kneet ble ikke helt topp igjen).

    Så var det ikke så artig, å spille badminton.

    (Selv om dette er mange år sida.

    De norske damene, (på irc osv.), syntes nok ikke, at badminton, var like kult, som de danske damene syntes.

    Så det er mulig at jeg fikk noen negative tilbakemeldinger, (fra kvinnfolk), angående det at jeg dreiv med badminton.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg kjenner ikke igjen min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg på det bildet her. Han hadde et mye mer ‘Tande-P-aktig’ utseende, (sånn som jeg husker det). Fra Østlandets Blad 23. september 1998

    hm

    https://www.nb.no/items/ceb1d4a758a9c519052984a64ca079a5?page=57&searchText=”arne%20risvåg”~1

    PS.

    Gratulasjonen overfor, er jo fra høsten 1998.

    Og det var den høsten jeg ble butikksjef, (på Rimi Nylænde).

    (Dette var muligens i oktober 1998.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, (som jeg har blogget om tidligere), at jeg ‘måtte’ være med, på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, den første eller andre uka, som jeg jobba som butikksjef.

    (Selv om jeg da ennå ikke var helt varm i trøya, som butikksjef.

    For å si det sånn.

    Så det ble mye nytt på en gang, da.

    Må jeg si).

    Og da introduserte min butikksjef-kollega Irene Ottesen meg, for Arne Risvåg.

    (Av en eller annen grunn).

    Arne Risvåg holdt med Liverpool, og jeg holdt med Everton.

    Og Everton hadde vunnet den siste bortekampen mot Liverpool, (var det vel).

    Så jeg hadde noe jeg kunne nevne da, (overfor denne ukjente personen, (det var vel muligens sånn at Irene fortalte meg, at Arne Risvåg også var interessert i engelsk fotball)).

    Og jeg slutta jo å jobbe som butikksjef, sommeren 2002.

    For jeg skulle begynne å studere heltid igjen, (på ingeniørhøyskolen/HiO IU).

    (For jeg har en arbeidssak mot Rimi/Ica.

    For å si det sånn).

    Og så var det sånn, at jeg skulle jobbe som leder/låseansvarlig, ved siden av studiene.

    (For å beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen.

    Som bare kosta cirka 4.000 i måneden, å leie, var det vel.

    Noe som var billigere enn markedsleie, (og jeg slapp å flytte/bo i bofelleskap), for å si det sånn).

    Og det ble til at jeg jobba som den eneste heltids-lederen, (siden at en leder-kollega ble sykmeldt), på Rimi Bjørndal, i X antall uker, sommeren 2002.

    (Noen uker etter at jeg hadde slutta som butikksjef på Rimi Langhus.

    For å si det sånn).

    Og da, (etter at jeg hadde jobba doble leder-vakter, (i denne veldig travle Rimi-butikken), i 3-4 uker).

    Så dukka butikksjef Irene Ottesen opp på Rimi Bjørndal, (hu var da ferdig med sin ferie, (jeg hadde mata kattene hennes osv., mens hu var borte)), i lag med nettopp Arne Risvåg.

    Så det er mulig at Irene Ottesen er den nevnte ‘Sussebassen’, da.

    (For å si det sånn).

    Men det bildet av Arne Risvåg, (fra gratulasjons-annonsen), må vel ha vært en del år gammelt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.
    Her er mer om dette:

    tande p

    PS 3.

    Dette er visst et nyere bilde av Arne Risvåg:

    arne risvåg

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=459535570724938&set=gm.323288954416111

    PS 4.

    Nå har jeg avtjent min førstegangstjeneste i infanteriet.

    Og der lærte vi mye om kamuflasje, osv.

    Og den hjelm-kamuflasjen til Arne Risvåg, tror jeg må være den dårligste, som jeg noen gang har sett.

    Den funker muligens bare i Sahara, (eller på Mars), for å si det sånn.

    (Og han har også glemt å bruke kamo-stift, (Forsvaret hadde sin egen, (som vi fikk gratis), men man kunne også kjøpe en mindre ‘kvise-skapende’ en, fra Top Secret, fortalte noen av mine Terningmoen-medsoldater meg)).

    Så dette er muligens noe tull, fra Arne Risvåg.

    (Noe sånt).

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 5.

    Så var det sånn en gang, rundt årtusenskiftet, at Arne Risvåg, (som jeg hun kjente fra butikksjef-møter/kurs/fester/seminarer), ville at jeg skulle dra hjem til han, på Kolbotn, og hjelpe han med noe data/internett-greier.

    Og jeg prøvde å hjelpe han, så godt jeg kunne.

    (Uten at jeg husker nøyaktig hva dette var om nå.

    For å si det sånn).

    Og Arne Risvåg hadde en veldig traust/kjedelig leilighet, (sånn som jeg husker det), på Kolbotn.

    Det var ingen effekter på veggene, (eller i reolene), som kunne minne om, at Risvåg er veldig begeistret, for paint-ball og David Bowie.

    (Noe man kan se på Facebook, at han visst er).
     
    Men ikke alt var A4 ved Arne Risvåg, (på den tida).

    (Selv om han hadde en kjedelig/traust leilighet).

    Coca-Cola dreiv og smørte Rimi sine butikksjefer, (må man vel si), med gratis fotball-EM-billetter, (til EURO 2000, i Belgia og Nederland), våren/sommeren 2000.

    Og da mente Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøj aka. PØF, at jeg burde tigge Coca-Cola om noen billetter, til fotball-EM.

    Men jeg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde), hadde aldri vært på en fotball-landskamp før.

    (Jeg hadde kun sett norske serie/cup-kamper, (på steder som Larvik, Berger, Drammen, Bærum og Oslo).

    For å si det sånn.

    Jeg bodde jo hos min mor i Larvik på 70-tallet.

    Og hos min far på Berger, (sør for Drammen), på 80-tallet.

    Og jeg var tippeansvarlig, (på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde), og da fikk jeg tippekomisjonær-kort, så det hendte at jeg så noen av VIF sine kamper, på Bislett, (da de hadde Drillo som trener osv.), på 90/00-tallet.

    Og en gang som jeg var med min far og leverte køyesenger/vannsenger i Oslo-området, på 80-tallet, så var det sånn, at jeg gikk litt nedi lia der, (under en levering i Bærum), og så litt på en dame-fotball-kamp, husker jeg.

    Uten at jeg husker hvor i Bærum, som dette var.

    Mens min far dreiv med noe greier, i forbindelse med en vare-levering).

    Min klassekamerat Geir Arne Jørgensen, (eller om det var en annen klassekamerat), spurte en gang om jeg ville være med han, faren og noen andre klassekamerater, til Ullevål, for å se en fotball-landskamp.

    Men min har hadde sagt at Jørgensen-folka ikke var en fin familie, (og Geir Arne og jeg hadde derfor vært uvenner i mange år), så det var ikke aktuelt.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg beit tenna sammen, en gang som Berger IL, dro på fotball-tur til Gøteborg.

    Og Tom Ivar Myrberg og jeg måtte sitte på med Geir Arne og faren, (helt til Sverige).

    (Var det vel).

    Og jeg hadde vel planer for ferien, (jeg lurer på om det var bryllupet til min bonusbror Jan Snoghøj i Hallingdal, og å dra med David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), og de, til Arvikafestivalen).

    Så dette forslaget fra PØF, (om at jeg skulle kjøre til Nederland/Belgia, etter å ha tigget Coca-Cola om fotball-billetter), var ikke aktuelt.

    (Og det var også veldig kort ‘varsel’, fra PØF.

    Og hvorfor skulle distriktsjefen styre mine ferier.

    De ville jeg har kontroll på selv.

    Og dette med smøring, ble det vel ellers sagt om, (fra Rimi sitt hovedkontor), at vi skulle holde oss unna.

    Det ville muligens blitt vanskelig for meg, å si nei til Coca-Cola, hvis de ønsket å sette en halvpall, (med en av sine varer), her og der, i etterkant av denne billett-utdelingen.

    Og jeg ønsket å ha kontroll på butikken, (sånn at det ikke ble kaos der).

    For å si det sånn.

    Og hvis jeg var underminert overfor Coca-Cola så kunne det endt med, at jeg ville mistet kontrollen, på leverandørene, sånn at resultatet ville blitt kaos, (mer eller mindre), i den ganske trange/lille butikken.

    Så å motta noe smøring, (og risikere noe som kunne utarte til at det ble kaos i butikken).

    Det var det siste jeg ønsket, for å si det sånn.

    Og det var også sånn at jeg og mine to yngre søsken Pia og Axel hadde fått drøye 100.000 hver, etter vår mor, som døde året før.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde råd til å dra på ferie.

    Men av flere grunner så dro skulle jeg ikke på en lang sydentur, (jeg fikk så mye rynker, (kråketær under øynene), sommeren 1998, da jeg var i Ayia Napa, (som 27/28-åring), så jeg chilla litt, når det gjaldt sydenturer, til jeg fikk kontroll på utseendet igjen, må jeg si).

    Og det var også for få ansatte, noen ganger, i sommerferiene, så det hendte at jeg måtte jobbe noen vakter selv, midt i ferien.

    På grunn av at de andre lederne var uerfarne, og denne butikken var det umulig, å bare være en ansatt i, (vil jeg si).

    Det måtte være minst to på jobb.

    For det skjedde mye, (rundt vareleveringer og flaskebordet osv.), nede i kjelleren.

    Så en person måtte nesten sitte i kassa.

    Mens en annen person tok seg av vare-leveringer osv., da.

    For å si det sånn).

    Men på det neste Storefjell-butikksjef-seminaret, (var det vel), høsten 2000.

    Så spurte jeg Arne Risvåg, (som var butikksjef på Rimi Karlsrud, og derfor hadde samme distriktsjef), om han hadde hørt, om dette smøre-forsøket.

    Og da sa Risvåg at han og noen kamerater/kolleger, hadde latt seg smøre av Coca-Cola.

    Men på grensen til Belgia/Nederland, så hadde de blitt stoppet, av politiet.

    Og politiet hadde ment at disse var fotball-hooligans, (de hadde hatt noe verktøy liggende bak i bilen, for å bytte dekk med, eller hva det kan ha vært).

    Og politiet hadde visst blitt så forskrekka, av disse dekk-bytte-verktøyene, (eller hva det var), at Arne Risvåg og kameratene, ikke slapp inn i Belgia/Nederland, men måtte kjøre tilbake til Norge, uten å ha fått sett, et minutt, med EM-fotball.

    Så dette var noe merkelige greier, fra PØF/Rimi og Coca-Cola, (vil jeg si).

    Mantraet var ellers, (i Rimi), at vi ikke skulle la oss smøre.

    Men her var det smøring over en lav sko, (og det var godkjent av Rimi sitt hovedkontor osv.), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder paint-ball, (eller airsoft, som det visst heter nå).

    Så har jeg blogget om flere ganger.

    At min tidligere kamerat Glenn Hesler, ville ha meg med på paint-ball, rett etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten, i infanteriet, (sommeren 1993).

    Og jeg var et helt år i infanteriet.

    Og vi var en stående Nato-styrke, som øvde mye med Miles, (et amerikansk laser-krigs-simulerings-system, som man monterte på uniform og våpen), osv.

    (Vi i IR 5 var stasjonert på Terningmoen, sammen med ski og vinterskolen for infanteriet, (het de vel), som var Nato sine ‘vinter-krig-eksperter’.

    Og vi var noen ganger ‘prøve-kaniner’ for amerikanske stridsdommere/offiserer, osv.

    Så vi dreiv nok mer med Miles osv., enn andre styker, i Norge.

    For å si det sånn).

    Så jeg syntes, at å drive med paint-ball, hørtes barnslig/kjedelig ut.

    Samtidig var det nedgangstider, og jeg hadde bare en deltidsjobb i Rimi, (jeg fikk bare rundt 5.000 i dimmepenger, når jeg var ferdig med militæret).

    Og fra infanteriet, så skjønte jeg, hvor mye penger, som det koster, hvis man skal ha fullt militær-utstyr, osv.

    (Man må vel ha feltstøvler, uniformsjakke, uniforms-bukse, felt-skjorte, belte, vann-flaske, våpen, magasiner, magasintasker, kuler, stridssekk, kamo-stift, feltlue, hjelm, varmt undertøy.

    Osv., osv.).

    Glenn Hesler hadde noen år før fått masse penger, fra et forsikrings-selskap, i erstatning, etter en moped-ulykke, på 80-tallet.

    Og på grunn av denne ulykken, så var han også fritatt fra militæret.

    Så han ble som en liten sutre-unge, (må man vel si), når jeg ikke hadde lyst til å streve/stresse, med dette paint-ball-greiene, (som blir som noe ‘jente-greier’, for infanterister, må man vel si).

    I Forsvaret så var det også befal overalt, som passet på, at sikkerhets-regler, (og lignende), ble fulgt.

    Men sammen med masse raringer, fra Romerike.

    Så ville nok noen ha blitt skadet.

    Var det derfor de ville ha meg med, i skauen, for å drive med paint-ball.

    Var det derfor Glenn Hesler ble så sur.

    Fordi at de da ikke fikk til å skade meg?

    Det kunne nesten virke som at Romerike-folka, (jeg var selv fra Berger/Strømm/Larvik), hadde planlagt noe sånt.

    Hvorfor skulle Glenn Hesler ellers være så opptatt av, at jeg skulle bli med.

    Når de var en hel gjeng, fra før.

    (Og det ble istedet til at Glenn Hesler dro meg med, for å spille fotball, med den samme gjengen.

    Og da var det hele tida masse rare hull i banen, (når jeg skulle ta frispark osv.).

    Så jeg ble ofte skada, når jeg spilte fotball med disse, (men aldri når jeg spilte 50-100 kamper for Berger IL, cirka ti år tidligere, for å si det sånn).

    For å si det sånn).

    Og det er vel bare mislykka folk, (og tenåringer), som synes at paint-ball er morsomt.

    (For å sette det litt på spissen).

    De som har som vært infanterister/fotsoldater, har vel fått nok av øvelser/trenings-økter, (og denslags), fra før.

    (Og synes at dette med paintball virker gørr kjedelig og dyrt.

    Må man vel si).

    Mens de som Forsvaret ikke ville ha, kanskje er gærne etter å drive med sånne krigs-leker osv., da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.
    At mens Glenn Hesler prata om paint-ball.

    (Og jeg forklarte, at det hørtes dyrt/kjedelig ut).

    Så var vel min lillesøster Pia, (som fyller 50 om noen uker), i samme rom.

    (På Ungbo, i Skansen Terrasse).

    Og hva hu, (som vår fetter Ove en gang kalte en hønsehjerne), tenkte om dette.

    Det kan man jo lure på.

    Når Glenn Hesler, (som er gutt/mann), ikke skjønte dette med infanteriet kontra paint-ball.

    Da kan man lure på, hva min lillesøster Pia tenke, (som i mange år var adoptert, (av vår fars kone/samboer #4 Haldis), og som da vokste opp med to eldre stebrødre, (Jan og Viggo Snoghøj), som vel var fritatt fra militæret, siden at de var halvt danske, (og onkel Håkon slapp visst også militæret, siden at han savnet bestemor Ågot sin mat)).

    Hva som da foregikk inni huet hennes, (kvinnfolk har visst mindre hjerner, enn menn).

    Det kan man kanskje lure på.

    For hu er ikke så utadvent.

    Hu er mer tilkneppet, (som det vel heter), inadvent og ‘fantejente-aktig’.
    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min kusine Liv Kristin, (onkel Martin sin datter). Fra Østlandets Blad 12. september 2003

    liv kristin bilde

    PS 2.

    Man kan også se, at Liv Kristin, (og moren Kari), har arvet noe eiendom, fra Liv Kristin sin morfar.

    Og siden at dette vel er snakk om en eiendom i Valdres.

    Så lurer jeg på om de er i slekt med min medsoldat Odd Sundheim, (fra førstegangstjenesten/Min Bok 3).

    For han er også fra Valdres.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    arva eiendom i valdres

    PS 4.

    Enda mer om dette, (fra Drammens Tidende 11. september 2003):

    sundheim valdres

  • Mer om min fars yngste bror Runar, som pleide å si at det er kjedelig hvis alle skulle hatt hvite tenner, (når jeg prøvde å få han til å fikse mine gule tenner). Fra Østlandets Blad 24. januar 1996

    kjedelig tenner

    https://www.nb.no/items/d7a7b9cb3bf491a842e07acdc90b329e?page=5&searchText=mogan%20-gamlevn.

    PS.

    Runar skryter også, (i artikkelen overfor), om at han er så flink til å oppdatere seg, (innen tannlege-faget).

    Men han heiv amalgam, inn i flesteparten av jekslene mine.

    (Dette var en gang på begynnelsen av 90-tallet.

    Mens jeg leide et rom av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter, (på Furuset).

    Noe jeg gjorde fra sommeren 1990 til sommeren 1991).

    Selv om det stod i avisene, (allerede på den tida), om hvor skadelig amalgam var.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Runar er/var deleier av et lite senter, (som han også var med på byggeprosjektet for), i Ås, (fra Østlandets Blad 23. mars 1988):

    senter eier

    https://www.nb.no/items/f85193a510bbf7ce83e035db2652d3e1?page=1&searchText=mogan%20-gamlevn.

    PS 3.

    Det var forresten også sånn.

    På den tida, som Runar heiv amalgam inn i tenna mine.

    (Det vil si en gang studieåret 1990/91).

    At Runar var eier, av en slags biljard-pub, i Ås.

    Min fetter Ove dro meg med dit.
    (Husker jeg).

    Og den puben lå vel i samme bygg, som der hvor Runar hadde sin første tannlege-praksis, (før han flytta til Åstunet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    I dette bygget, (i kjelleren, på Moerveien 12), så hadde Runar sin første tannlege-praksis, (på 70/80-tallet), og den biljardpuben til Ove, holdt vel til i dette bygget, eller om det kan ha vært i bygget til høyre, (hvor Ås kommune nå holder til):

    første tannlegepraksis

    PS 5.

    Den samme dagen, som Ove viste meg, den nevnte biljardpuben.

    (Jeg mener også å huske, at det var sånn, at Ove og jeg spilte minst et slag biljard der.

    For å si det sånn).

    Så viste Ove meg også, (av en eller annen merkelig grunn), en Jernia-butikk, (som var like kjedelig som jernvarebutikker flest, bortsett fra at denne butikken i tillegg var ganske trang, og det var muligens også sånn, at det var dårlig luft der, mener jeg sånn halvveis å huske).

    Denne Jernia-butikken holdt til, i bygget på bildet overfor, (det som det står ‘Mattilsynet’ på).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg lurer på om det kan ha vært dette utestedet, som Ove mente at var deres, (fra Østlandets Blad 23. juni 1987):

    ove utested

    https://www.nb.no/items/e8a8204fd22e6a329ad233d7a5b99858?page=15&searchText=”ås%20pub”~5

    PS 7.

    Han som etterhvert tok over diskoteket Alex, kan ha vært en som Runar kjente fra Club 7, fra den tida Runar tok flylappen og jobba som drosjesjåfør i Oslo, (fra Østlandets Blad 23. november 1988):

    narkotika

    PS 8.

    Min farmor Ågot fortalte meg en gang, (på 80-tallet).

    At mens Runar bodde i Oslo.

    (Hvor han jobba som drosjesjåfør.

    Og vel gikk på tannlegehøyskolen, (selv om jeg mener å ha lest et sted at han først gikk på tannlegeskole i Drammen)).

    Så var det en gubbe, som hadde spurt Runar, om han ville kjøpe narkotika.

    Så det kan kanskje ha vært han Arild Næss, da.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her kan man se, at Runar sin tannlege-geskjeft holdt til i Moerveien 12, før han flytta til Åstunet, (fra Østlandets Blad 10. september 1979):

    runar tannlege i moerveien

    https://www.nb.no/items/7b13803e4fe3739530b3c10ade11ab1a?page=9&searchText=”tannlege%20runar”~5

    PS 10.

    I PS-et overfor.

    Så kan det kanskje se ut som, at Runar delte kontor, med en slektning, (Ø. Olsen).

    Men Olsen er et vanlig etternavn.

    Og jeg har drevet med slektsforskning, i mer enn ti år nå.

    Og såvidt meg bekjent, så er det ikke noen andre tannleger, i slekta.

    Så Ø. Olsen kan kanskje ha vært en, som Runar ble kamerat med, på tannlegehøyskolen, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Da det nevnte utestedet het Alex, så var det forresten drevet av en utlending, (fra Østlandets Blad 3. juni 1987):

    utlending i ås 2

    https://www.nb.no/items/9ae5baeb9159c5ddb59a8ce0c0570674?page=5&searchText=”freddy%20bremer”

    PS 12.

    Dette kan kanskje ha vært den Jernia-butikken som Ove dro meg med til, (fra Østlandets Blad 17. august 1996):

    jernia i ås

    https://www.nb.no/items/54d8712b5dc1ded7920d62efbdb05d60?page=19&searchText=”jernia%20ås”~9

    PS 13.

    Jeg har også en onkel på morssida, (Martin Ribsskog), som har holdt til en del i Ås.

    I forbindelse med at han har jobbet for landbrukshøyskolen.

    Og Martin fortalte en gang, (det må vel ha vært på 80/90-tallet).

    At en gang, så hadde han møtt en bølle, på et utested, i Ås.

    Og så hadde bølla ønsket å slåss.

    (Antagelig siden at Martin ikke var fra stedet, (og hadde langt ‘hippie-hår’).

    For å si det sånn).

    Og da hadde Martin sagt, at hvis lensmannen kom, så skulle de bare si, at de holdt på med et kameratslig basketak.

    (Noe sånt).

    Og da hadde visst bølla endra personlighet, og blitt mer vennlig.

    (Noe sånt).

    Så det kan kanskje ha vært noe, med det samme utestedet.

    (Tenker jeg nå).

    Det kan muligens ha vært sånn, at bølla trodde, (i mørket), at Martin var utlending.

    (For de hata visst utlendinger i Ås, på den tida.

    Har jeg sett på ‘Bokhylla’).

    Siden at Martin har veldig mørkt hår.

    (Det har han muligens etter sin farmor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (en Romerike-lærerinne), som også hadde ravnsvart hår.

    Selv om Martin sin søster Ellen, hadde veldig lyst hår.

    Noe som kanskje kommer fra Trøndelag, hvor Ribsskog-slekten egentlig stammer fra.

    For å si det sånn).

    Og så har Martin begynt å prate/ro.

    Og da har bøllene skjønt, at Martin ikke var utlending likevel, (og roet det ned).

    (Siden at Martin snakker så slepent norsk, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min morfars fetter Asbjørn Ribsskog. (Fra Østlandets Blad 9. februar 1989)

    morfars fetter a r

    https://www.nb.no/items/467ec2ae995006bcd3642cadea0fe2af?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

    (Hvor jeg bodde fra sommeren 1991 til januar 1996).

    Så var det sånn en gang, (etter at jeg var ferdig med militæret, noe jeg var sommeren 1993).

    At jeg fikk, et julekort, til en Ståle Ribsskog.

    (Dette julekortet havna i Ungbo sin postkasse.

    Men siden at jeg heter Ribsskog selv, så tok jeg med dette postkortet inn på rommet mitt.

    Og så glemte jeg det).

    Og etter at jeg begynte med slektsforskning, (i 2009), så har jeg funnet ut, at Ståle Ribsskog, (min mors tremenning), var Asbjørn Ribsskog sin eldste sønn.

    (Asbjørn Ribsskog hadde også en sønn, som het Dag.

    Som var faren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog.

    Blant annet).

    Og Ståle Ribsskog hadde visst bodd, (har jeg seinere funnet ut), i Skansen Terrasse 23, (som meg).

    Men Ståle Ribsskog bodde ikke på Ungbo.

    Nei, han bodde muligens i leiligheten til min Matland/OBS Triaden-kollega Fanney Ingadottir, (og hennes islandske mor).

    Eller om han bodde en etasje lenger opp, (eller ned).

    (Og ikke solgte til de nevnte islendingene).

    Og der bodde han sammen med sin kone Siri Omvik Ribsskog, (og deres datter Berit, som vel var et par år gammel, da de flytta derfra, noen få år, før jeg havna på Ungbo, i kjelleren der, sommeren 1991).

    Og da jeg gikk det andre året på NHI.

    (Noe jeg gjorde studieåret 1991/92.

    Da NHI holdt til på Helsfyr).

    Så dro jeg innom Kredittkassen, på Helsfyr.

    For jeg skulle heve studielån-giroen, fra Lånekassa.

    (Eller sette disse pengene inn på konto.

    Jeg hadde hatt Fokus Bank-konto, det første året jeg bodde i Oslo, (studieåret 1989/90).

    Men den klarte jeg å overtrekke, mot slutten av studieåret.

    Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 2).

    Og mannen i kassa, begynte å rope på en kollega.

    Og det var Siri Ribsskog, (en slank dame, med brunt/svart hår), viste det seg.

    (Mannen i kassa mente at Siri Ribsskog burde hilse på meg.

    Noe sånt).

    Og jeg forklarte, (til Siri Ribsskog, etter at hu hadde lurt på hvem jeg var), at jeg gikk på NHI.

    Og hu fortalte at hu/de også het Ribsskog.

    (Mannen i kassa, hadde vel brukt fornavnet hennes, da han ropte på henne.

    Noe sånt).

    Men Siri Ribsskog sa vel ikke, at de også hadde bodd, i Skansen Terrasse 23, (sånn som jeg husker det).

    (Det fant jeg vel først ut seinere.

    Da jeg fikk det nevnte julekortet, (til Ståle Ribsskog), så trodde jeg vel, at det var feil adresse på kortet.

    Og at det kanskje var snakk om en slags sammenblanding, med min adresse.

    Noe sånt.

    Eller, jeg lurte ihvertfall på dette.

    Og det er mulig at jeg viste det nevnte postkortet, til min søster Pia.

    Som også bodde på Ungbo, på den tida.
    Men min mormor Ingeborg, hadde sagt, på midten av 80-tallet, at det var mye konflikter/stridigheter, i Ribsskog-slekten.

    Så det var ikke sånn at jeg gjorde noe med det nevnte postkortet.

    Bestemor Ingeborg nektet å hjelpe meg, med den høye studieavgiften, (som Lånekassa ikke dekket alt av), på NHI.

    Og derfor var jeg sjelden i kontakt med henne, på den tida, som jeg fikk det nevnte postkortet.

    Og Siri Ribsskog nevnte vel ikke, at hennes ektemann het Ståle.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Siri Omvik Ribsskog f. Omvik Larsen, (som muligens har gifta seg på nytt, etter at Ståle døde):

    mer om siri

    https://www.f-b.no/helse/ov-deg-pa-a-vare-aktiv-i-paskeferien/s/5-59-99164

    PS 3.

    Siri sin mor, (som var fra Bergen, som faren), døde visst i 1995, (fra Aftenposten 16. august 1995):

    siri sin mor

    https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/74777/11/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=”signe+larsen”

    PS 4.

    Støresøstera er visst venninne med Märtha:

    venninne med martha

    PS 5.

    Lillesøstera har sinnablogg light:

    nesten sinnablogg

    PS 6.

    Når det gjelder Skansen Terrasse 23, så bodde min mors tremenning Ståle, hans kone Siri og deres datter Berit, (min firemenning), i fjerde etasje, (og de solgte året før jeg flytta dit), mens min søster Pia, min kamerat Glenn Hesler og meg, bodde i Ungbo-bofelleskapet i kjelleren, og Fanney og de bodde vel, i andre etasje, sånn som jeg husker det, (fra Arbeiderbladet 22. august 1990):

    fjerde etasje

  • Min morfar Johannes Ribsskog, holdt visst første mai-tale, i Son, i 1950. Jeg visste ikke at han var så aktiv i arbeiderbevegelsen. Han var kanskje påvirket, av sin onkel Asbjørn Dørumsgaard, som visst var ganske radikal. (Fra Østlandets Blad 2. mai 1950)

    førte mai tale

    https://www.nb.no/items/e95be7129aab01fd193e884da58be2c8?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Min morfars far, (Johan Ribsskog), døde ung, (da min morfar var 9-10 år gammel).

    Så det er mulig, at min morfars morbror Asbjørn Dørumsgaard, (som blant annet var politiker), kan ha vært, som en slags ‘reserve-far’, for han.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo forresten sånn.

    At på første halvdel av 80-tallet.

    Så bygget min far, (og hans arbeider Erik Thorhallsson, som nå er direktør i Bladcentralen), et hus, for onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son.

    Og jeg var ofte med, på byggeplassen.

    (Min far sendte meg for å kjøpe selters, blant annet, (nede i Son sentrum).

    Dette var vel i et par sommerferier, (for det meste), at jeg var med til Son.

    For det tok litt tid å bygge huset, (som var på mange hundre kvadrat, og som hadde svømmebasseng i kjelleren), for å si det sånn.

    Min fars eldste lillebror Håkon, var også med og bygde.

    Men han falt på et tidspunkt ned en stige, og ble delvis invalid, (i en arm).

    Noe sånt.

    Og Håkon kræsja også min fars amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’, på Mosseveien.

    For å si det sånn).

    Så jeg var mer kjent i Son, (i førsten), enn min fetter Ove, (som skulle bo i det nevnte huset, sammen med sine foreldre og søsken).

    Og jeg diskuterte, (en gang jeg var på besøk i Son, litt etter at huset var ferdig), med Ove.

    Og jeg mente, at man også skrev Son, med to ‘o’-er, (Soon).

    (For det hadde jeg sett på noen bil-klistremerker.

    Mens jeg gikk ned til Son sentrum, (fra Isdamveien), for å kjøpte godteri og selters, osv.

    For å si det sånn).

    Men det nekta Ove på.

    Son ble alltid skrevet med en ‘o’, mente han.

    Men hvis man ser i artikkelen øverst i bloggposten.

    Så ser man at Son faktisk skrives med to ‘o’-er, (i 1950).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Ove hadde jo bodd i Son en stund, da vi diskuterte dette, om hvordan stedsnavnet Son ble skrevet.

    (Mens vi gikk ned til Son sentrum for å kjøpe brus/godteri vel.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde jo sett, at Son ble skrevet, med to ‘o’-er, både på biler og bygninger/butikk-skilt.

    (Noe sånt).

    Men Ove ville ikke forklare, at de hadde bytta skrivemåte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Han sa vel bare, at med en ‘o’, var den eneste skrivemåten.

    Og det er mulig, at det hadde blitt, den offisielle skrivemåten.

    Men Ove ville ikke forklare om dette fenomenet, da.

    (For å si det sånn).

    Han var sta, (eller en slags idiot), da.

    (Må man vel si).

    Men det er mulig at Ove tulla, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Anne Neteland, var min distriktsjef, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, som butikksjef), fra oktober 2000 til mai 2001, (var det vel)

    WP_20141204_175

    WP_20141204_176

    WP_20141204_177

    WP_20141204_178

    WP_20141204_180

    WP_20141204_181

    WP_20141204_182

    WP_20141204_184

    WP_20141204_187

    WP_20141204_188

    WP_20141204_189

    WP_20141204_190

    PS.

    Anne Neteland, gjør det visst bra, for tiden, som salgs- og driftssjef, i Jernia, (og har bytta ut skinnjakka, fra julebordet, (i Handelsbygningen, var det vel), i Drammensveien, i år 2000):

    anne neteland jernia bra

    http://www.kjedemagasinet.no/Default.aspx?ID=108&Action=1&NewsId=5321&M=NewsV2&PID=219