johncons

Stikkord: Østlands-Posten

  • Min Bok 8 – Kapittel 54: Mer fra Løvås

    Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av ‘Gråtass-tunet’, (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.

    Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).

    Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette ‘Gråtass-stedet’ da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.

    (Borte på enga, var det vel).

    Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.

    Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.

    (Noe sånt).

    Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.

    Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.

    (Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg tenkte, ‘i det lange og det breie’, mens jeg bodde, på Løvås.

    Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.

    (Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.

    Etter å ha drevet, med litt ‘brainstorming’ vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.

    (Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).

    Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.

    (Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det ‘skuret’, som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).

    Men noe fikk meg til, å drøye det.

    Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.

    For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.

    (Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).

    De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.

    Og så sa de noe om ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).

    (Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.

    Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    annonse med til england

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

    PS 2.

    Og da jeg bodde, på Løvås.

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).

    (Hva han nå mente, med det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i ‘hoved-huset’, på Løvås).

    Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.

    (I tilfelle, at noen ‘mafian-folk’, ville dukke opp, på gården.

    Eller noe i den duren).

    Og en gang, som jeg skulle gjøre det.

    Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Fler mobilbilder

  • Min Bok 8 – Kapittel 44: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at onkel Martin, etterhvert ble så imponert, over mine tømmerhugger-ferdigheter, (må man vel kalle det).

    Så Martin ville, at jeg skulle begynne å jobbe, for Løvenskiold-Vækerø, (var det vel han sa), i nabo-skogen, til Løvås.

    (For Martin, hadde sett en annonse, for en sånn jobb, i Østlands-Posten, da.

    Noe sånt).

    Men så sa Martin også det, at det jobba, en albaner, for dem.

    Og jeg lurte jo på, det som ble sagt, på Rimi Bjørndal, (i 2003).

    (Nemlig at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Kunne være noe, med albansk mafia.

    Og jeg skulle jo egentlig bare bo, på Løvås, til jeg hadde funnet ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.

    Så det med at jeg skulle begynne, å jobbe, som skogsarbeider, (eller noe sånt).

    (For en større skogeier).

    Det var bare, et av onkel Martin, sine luftslott da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når Martin sa Løvenskiold-Vækerø, (som jeg mener å huske, at han sa).

    Så må han ha tulla, (mener jeg).

    For jeg har jo funnet ut, (på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no), at det er Mille-Marie Treschow, som eier, nabo-skogen, til Løvås.

    Så Martin må ha ment Treschow-Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.

    Og å jobbe, for Mille-Marie Treschow.

    Etter at jeg nettopp, hadde slutta å jobbe, for hennes daværende ektemann Stein Erik Hagen.

    Nei, det ville vel, ha blitt som noe dumt, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, dro meg med, en del ganger, ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    (Og også, til doktor Næss, i Helgeroa).

    Og da, så pleide Martin, å stoppe, på en bensinstasjon, som lå, like ved Langestrand, (mener jeg at det heter).

    (Dette var den samme bensinstasjonen, (som forresten også ligger, like ved Farris), som Viking, (var det vel), hadde kjørt bilen min til.

    Den gangen, som jeg besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, (våren 2001, eller noe sånt), husker jeg.

    For da var det, noe feil, på bilen, da jeg skulle kjøre tilbake igjen, til Oslo, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den bensinstasjonen, så pleide onkel Martin, å kjøpe is, (husker jeg).

    Og like etter den bensinstasjonen, (på veien, til Nevlunghavn/Helgeroa).

    Så pleide onkel Martin, å si til meg, at her ligger eiendommen/slottet, til Mille-Marie Treschow.

    (Noe sånt).

    Men den eiendommen, var ikke så lett, å se, fra veien, (syntes jeg).

    Så jeg fikk bare med meg, et glimt eller to, av den eiendommen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg har egentlig ikke, vært noe særlig, i Larvik-bydelen Langestrand, (som jeg skriver om ovenfor).

    Men en gang, som min far henta meg, (da jeg hadde vært på helgebesøk, hos min mor), i Larvik.

    Så dreiv han liksom, og ‘råna’ rundt, på Langestrand, en stund da, (av en eller annen grunn).

    Han tok seg liksom, en avstikker dit da, (må man vel si).

    Og en annen gang, (noen år, før det her).

    En gang, som faren min henta, Pia og meg, (hos vår mor), i Larvik.

    Så tok han seg en avstikker liksom, til Oterøya, (ute på Østre Halsen da), husker jeg.

    Og der, så gikk han litt rundt, (til han fant en slags bukt vel), med Pia og meg, på slep da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En gang, før vi flytta, til Jegersborggate, (våren 1978), så dro mora mi med, lillesøstera mi Pia og meg, til Adelsten, i Larvik sentrum. Dette var en butikk, med dameklær, (husker jeg). Og den butikken lå, i Prinsegata, (på motsatt side, av Domus), vel. Og der, så kjeda jeg meg, (husker jeg). Så jeg fikk med meg, lillesøstera mi Pia, på å bytte sånne ‘størrelse-knotter’, som var festet, på kleshengerne, som dameklærna, hang på, da. Og ingen i butikken, (hverken de som jobba der, eller mora mi), klagde noe, på Pia og meg, (sånn som jeg husker det). Så sånn var det

    adelsten

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Jeg lurer på, om Adelsten lå her, (cirka over gaten, for hvor politistasjonen i Larvik lå, på 70-tallet):

    lå adelsten her hm 3

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Når det gjaldt, den Domus-Paleys-sangen, i PS-et ovenfor.

    Så var det sånn, (på 80-tallet), husker jeg.

    At Bergeråsen-folk, som Christell Humblen og Gry Stenberg.

    De reagerte veldig sterkt på den sangen, (så sterkt, (må man vel si), at de kom opp, på besøk, til meg, (i Leirfaret 4B), som om de var med, i en slags Stompa-film, (med jenter istedet for gutter), kan man vel kanskje si), og visste at den skulle bli vist, på TV, (virka det som for meg).

    (På den tida, som jeg bodde, i Leirfaret 4B.

    Like etter at Dover – Calais, var med, i Grand Prix.

    Noe som var, i 1986, leste jeg, på Wikipedia nå).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om cover verson style

    https://sv.wikipedia.org/wiki/Dover%E2%80%93Calais

    PS 5.

    Enda mer om dette:

  • Min Bok 8 – Kapittel 36: Mer fra Løvås

    Mens jeg har skrevet, denne boken, (Min Bok 8).

    Så har jeg også vært, noen ganger, på Nasjonalbiblioteket.

    Og sett litt, i gamle utgaver, av Østlands-Posten, (på mikrofilm), siden at jeg leter, etter et intervju, med min mor der, (fra midten av 70-tallet).

    Og jeg har funnet noe om min morfar, (Johannes Ribsskog), sin eiendom, i Nevlunghavn, når jeg har lest, i disse gamle Larviks-avisene.

    Og det ble til, at jeg også søkte, om det stedet, hvor mora mi, søstera mi og meg bodde, i Vestmarka.

    (Som jeg har skrevet om, i det andre kapittelet, i Min Bok).

    Og det var visst tidligere Vestmarken skole, som vi bodde i, i Vestmarka, (fra høsten 1973 til våren 1974), kan det virke som.

    (Et bygg som også har vært forsamlingslokale, (i Vestmarka), og eiendommen heter Urdheim, stod det, på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no.

    Selv om jeg ikke fikk det til å passe, med bruksnummeret.

    For hos Folkeregisteret, (på mitt personnummer), så står det: ‘Granum, Rømminga’.

    (Og ikke: ‘Urdheim, Rømminga’).

    Men etter å ha sett, på bilder, (i Hedrum bygdebok, blant annet), så vil jeg si, at det var, i den gamle skolebygningen, at vi bodde.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Hedrum bygdebok.

    Så har jeg funnet, noe om gården Løvås.

    Blant annet, så ble veien, (noen grusveier vel), fra Lysebo til Løvås, bygget av Treschow-Fritzøe, (til selvkost), etter krigen.

    (Lysebo, (som det er skiltet til, fra Lågendalsveien), ligger en god del nærmere Lågendalsveien, (som vel går, fra Bommestad til Kongsberg), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg leste også det, (i Hedrum bygdebok vel), at Løvås ligger, i Farris_bygda_.

    Og jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, (av Min Bok 8).

    At Thor Borgersen, (som leide en hytte, (ved tjernet), av Grete og Martin, på den her tida).

    Hadde sagt det, at døtrene til Grete, (som begge, var i begynnelsen av tenårene vel, på den her tida), burde selge blomsterbuketter, på et MC-treff, (ved Farris vel), for å liksom få fart, på næringsvirksomheten, i Farris_dalen_, da.

    Men etter å ha lest, i den bygdeboka.

    Så lurer jeg på, om Thor Borgersen, nok må ha sagt: ‘Farris_bygda_’.

    Men at jeg har huska feil, (når jeg skrev, om den hendelsen, da).

    (Siden at dette, nå er mer enn ti år siden.

    For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til hytta til Thor.

    (Og Martin og jeg, satt og ‘pilsa’ litt der, sammen med Thor, og et par av hans kamerater, vel).

    Så spurte plutselig Thor meg.

    Om jeg ikke, hadde lyst til, å sykle ned, til butikken i Kvelde, for å kjøpe øl.

    Men onkel Martin og jeg, hadde hatt, rimelig mange, av våre ‘øl-drikking-seanser’ allerede, på den her tida.

    (Det er mulig, at Thor ikke hadde fått med seg det, at jeg pleide å be Martin, om å kjøpe med noen six-packer med øl, ganske ofte, den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    Så jeg var ikke noe særlig øltørst, egentlig.

    Så å sykle ned, på noen grusveier, til den butikken, (med en litt gubbete butikksjef), i Kvelde.

    (En sykkeltur, på en halvtime, kanskje.

    Og tilbakeveien ville vært enda værre, med masse oppoverbakker, osv.

    Og med noen øl, (som kunne falle av, og knuse), på bagasjebrettet.

    Og med risikoen for å møte biler, (for jeg var vel litt pussa, etter å ha drukket, et par øl).

    Og å få masse støv, inn i kjeften osv., siden at disse veiene, var grusveier, da).

    Nei, det virka ikke, noe særlig fristende, for meg, (må jeg si).

    Og det var derfor, at jeg visste, hvem han Trond var, da.

    For da ringte Thor Borgersen, til han Trond.

    (Som var dørvakt, på utestedet Fritz, (på Fritzøe brygge).

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og fikk han Trond, til å kjøpe med, noen øl til oss, da.

    (Noe sånt).

    Så han Thor, ville altså, at jeg skulle sykle, på disse ‘Treschow-Fritzøe-veiene’, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og hvilken sykkel det var, som han Thor ville, at jeg skulle sykle på, ned til Kvelde.

    Det veit jeg ikke.

    Det er mulig at Thor trodde, at jeg kom til gården, på sykkel.

    Men det var jo sånn, at onkel Martin henta meg, på togstasjonen i Larvik.

    Og alle de årene, som jeg bodde, i Oslo, (fra 1989 til 2004), så hadde jeg ikke sykkel.

    (For å si det sånn).

    Jeg var mer en sånn ‘jappe-type’, (må man vel kanskje si), så sykling, det ble som noe litt barnslig nesten, (for meg), må jeg vel si.

    (Noe sånt).

    Og jeg har ikke hatt sykkel, siden jeg var guttunge, (og bodde på Bergeråsen), må jeg si.

    Den siste sykkelen, som jeg hadde, (som kan nevnes), det var den Apache-sykkelen, som jeg fikk, av min morfar Johannes Ribsskog, (mens jeg fremdeles bodde, hos mora mi), da vi flytta, til Jegersborggate, (i Larvik), våren 1978.

    Den sykkelen, ble stjålet, fra Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde fra våren 1981), på Bergeråsen.

    Den ble stjålet, etter at jeg hadde bodd der, (i Leirfaret 4B), i et par år, (eller noe i den duren), vel.

    Og så fant jeg meg, en brukt damesykkel, som stod parkert, ved siden av Jensen Møbler-bygget, på Sand, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    Og den sykkelen, (som var lakkert lilla, (var det vel), av noen, som kanskje hadde stjålet den, for så kvitte seg med den igjen, av en eller annen grunn), brukte jeg, (nå og da), i et par år, (eller noe i den duren), i mangel av noen annen sykkel, da.

    Men etter at jeg begynte, på videregående, så ville jeg nok ikke, liksom ‘drite meg ut’, ved å bruke, en sånn gammeldags, (og stygt lakkert), damesykkel.

    Så jeg har ikke hatt sykkel, siden jeg gikk, på ungdomsskolen, (må jeg si).

    Så å sykle, (i ‘pussa’ tilstand), i flere kilometer, på noen bratte grusveier, (på et sted jeg ikke var kjent).

    For å kjøpe noen øl.

    (Noe jeg hadde drukket mye av, i Frankrike, Nederland og England, (og på Løvås).

    I månedene før det her).

    Det ble, som noe rart, for meg da, (må jeg si).

    Så det ble liksom, som noe, som ikke fristet noe særlig, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om det var her, at de jentene, som søstera mi og jeg kjente, (i Vestmarka), bodde. Hm

    mye rart

    PS.

    Disse jentene, var en hel flokk, med jenter, (som pleide å gå i strikkegensere), sånn som jeg husker det.

    Og jeg var bare tre år gammel, på den tida.

    (Og søstera mi Pia, var bare cirka to år gammel).

    Men disse Vestmarka-jentene, var litt eldre, (enn meg), da.

    Og de hadde liksom ei leder-jente, (må man vel si), som var eldst, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og her var det vel, at jeg nesten ble overkjørt, av brøytebilen, en gang, (påsken 1974, var det vel, antagelig).

    Faren min parkerte, i veien, (istedet for å kjøre opp til venstre).

    Og så kom brøytebilen, mens faren min var borte, (for han bar min lillesøster Pia, opp til huset, der mora mi bodde), da.

    Men brøytebilen stoppa, da.

    Men det var som noe traumatiserende, for meg, å se på, at den brøytebilen, kom nærmere og nærmere, der jeg stod, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    nesten overkjørt av brøytebilen

    PS 4.

    Jeg lurer på, om det var hu her, som var leder, i ‘strikkegenser-gjengen’, (for hu bor i det huset, (fra det øverste bildet, i denne bloggposten), nå, fant jeg ut, ved å se, på nettstedene Se eiendom og Gule sider):

    anne brit kristoffersen hansen hm

    http://www.op.no/nyheter/her-er-inntektstoppen-i-larvik/s/1-85-6927524
    PS 5.

    Her er mer om hun ledersken:

    mer om leder strikkegenser gjengen

    http://www.op.no/nyheter/gardeier-i-vestmarka-i-larvik-satte-opp-skilt-som-provoserte/s/1-85-6241816

    PS 6.

    Og hun ledersken, (som muligens var hun Anne Brit, på bildet ovenfor), hu fikk ei jente, som var på min alder, (eller litt eldre), til å ligge, og vri på seg, (og hu stønna og skræva vel også, (eller noe i den duren), mener jeg å huske), foran meg, (i et annet rom, enn der resten av ‘strikkegenser-gjengen’ og søstera mi var da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her står det om, da bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), kjøpte huset, i Blombakken, i Nevlunghavn, (som på den tida lå, i Brunlanes kommune)

    johannes og ingeborg flytta til nevlunghavn

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Dette ble tinglyst, i juni, i 1975, (og det er mulig, at det var min stefar Arne Thormod Thomassen, som tipset min morfar, om at dette huset, skulle selges, (for jeg husker, at min stefar, dreiv og bytta gulvet, (eller noe sånt), i første etasje, (i dette huset), den våren/sommeren)):

    tinglyst juni 1975

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om hus nevlunghavn

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/mer-om-min-mors-foreldres-hus-i.html

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    blombakken 9 nevlunghavn

    http://www.seeiendom.no/

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    enda mer om eiendom blombakken 9

    PS 5.

    Og enda enda mer om dette:

    blombakken 9 østlands posten

    http://www.op.no/bolig/eiendoms-overdragelser-oktober-2003/s/1-85-793296

    PS 6.

    Og enda enda enda mer om dette:

    blombakken 9 solgt 2004

    http://www.op.no/bolig/eiendoms-overdragelser-august-2004/s/1-85-1306954

    PS 7.

    Her kan man se det, at min mor, min søster og meg, flytta ned, til Larviksdistriktet, i september 1973, (altså et par år, før bestefar Johannes og dem, flytta ned dit, så man kan kanskje si, at det var mer som, at jeg var bestefaren til Johannes, enn omvendt, og at det er mer som, at jeg er onkelen til Martin, enn omvendt):

    granum rømminga

    PS 8.

    På den samme tida, som bestefar Johannes og dem, flytta ned, til Larviksdistriktet, så solgte vår stefar Arne Thomassen, sitt/vårt hus, på Østre Halsen, til en Holm Hansen, (ser det ut som), og da flytta vi, til ei hytte, i Brunlanes, (og ikke til Kongegata, som det står, på skjemaet, til Folkeregisteret):

    arne thomassen solgte til en holm hansen

  • Min Bok 8 – Kapittel 31: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås), husker jeg.

    At onkel Martin, pleide å lese i avisa, (det vil si Østlands-Posten), om morningene.

    Og da, så pleide han, å se etter annonser, hvor folk ga bort, et eller annet, da.

    Og så pleide han, å kjøre, til de folka, og hente noe slags skrot, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg mener, at jeg overhørte, noe sånt, som at onkel Martin klagde, til Grete, på at jeg fikk bøkene, etter min mor, (da hun døde, i 1999).

    Men for det første, så er det jo ungene, som arver foreldrene.

    Og min søster Pia, hadde jo tatt med onkel Martin, istedet for vår halvbror Axel.

    (Eller hva nå den egentlige grunnen kan ha vært.

    For at Martin hadde bil, var vel ikke grunnen.

    For jeg hadde selv bil, på den tida.

    Så Pia kunne bare ha bedt meg om å leie en tilhenger, for eksempel.

    Og hennes samboer Negib, (fra Etiopia), jobbet jo, som budbil-sjåfør.

    Så han kunne også eventuelt ha transportert det skulle transporteres, (må man vel si)).

    Dessuten, så kom dette, med at vi skulle fordele arven, etter min mor, litt ‘bardus’ på meg, (for å si det sånn).

    For Pia hadde bare sagt, at vi skulle rydde leiligheten, til mora mi.

    (Så jeg trodde nok, at det var veldig rotete der.

    Noe det ikke var, sånn som jeg husker det.

    Mora mi, hadde sagt det, til meg, (på Moss sykehus), noen dager før hu døde.

    At hu ville, at jeg skulle hente, en kjole, til henne, (i leiligheten hennes).

    Men det ville ikke Pia og Martin, at vi skulle hente, (sånn som jeg husker det), da jeg prata om dette, hjemme hos Martin og dem, i Askim.

    Så jeg fikk ikke sett leiligheten, til mora mi, (som vel Pia hadde nøklene til), før vi liksom skulle ‘rydde’ der, da.

    For å si det sånn).

    Så da tenkte ikke jeg på det, at vi skulle dele innboet, etter mora mi.

    Så det ble litt dumt, å blande disse to tingene, må jeg si.

    (Og grunnen til, at Pia ordna, med dette arveoppgjøret.

    Var fordi, at jeg selv, på den tida, hadde en ganske hektisk jobb, som butikksjef.

    Mens min søster, var arbeidsledig, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at Martin, skulle få kjøleskapet, (eller om det var komfyren), til mora mi.

    (Siden at Martin og dem, hadde så dårlig råd da, eller noe sånt).

    Men Martin fikk også noen fine karafler, (blant annet), som mora mi hadde.

    Og da sa søstera mi noe sånt, som at: ‘De karaflene vil kanskje du ha Martin?’.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke lov å si noe om de karaflene, (som jeg ikke vet, hvor mora mi hadde fra, men jeg som sånn halvveis tenkte, at nok hadde sett fine ut, (i reolen), i min leilighet, (på St. Hanshaugen), liksom).

    Så at _Martin_ skulle klage over dette arveoppgjøret.

    (Hvis jeg hørte det riktig, det jeg mener, at jeg overhørte, (på denne gården, (Løvås), hvor ganske lave lyder, nådde ganske langt, siden at det var ikke noe trafikk osv. der, for eksempel)).

    Det ble som en vits, for meg, må jeg si.

    Og det var også sånn, at jeg, (og også min søster Pia), besøkte onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son, (noen ganger), på 80-tallet.

    Og Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet), et bibliotek-rom, (som var et lite naborom til TV-stua).

    Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, (i 1996).

    Så ble det til, at jeg begynte å kjøpe en del billige bøker, (i en butikk, i Akersgata, som solgte billige bøker, på den tida, og også, i antikvariater).

    For jeg hadde en stressende jobb, (på Rimi Bjørndal), og jobbet mye sein-vakter.

    Og det fulgte med, noen reoler, med Rimi-leiligheten.

    (Og jeg hadde ikke bokhylle-plasser, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sånn som jeg husker det).

    Men det fikk jeg plutselig, på St. Hanshaugen, da.

    Og da, så tenkte jeg vel det, at jeg kunne begynne å heller kjøpe, billige bøker, (både paperback-bøker fra bokhandlere og brukte bøker fra antikvariat).

    Og så hadde jeg det, som et langsiktig mål, at jeg også kunne få meg, et sånt bibliotek, (som onkel Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet)), etterhvert.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å jobbe som assisterende butikksjef, (på Rimi Bjørndal), resten av livet, liksom.

    For å si det sånn).

    Så etter det med karaflene.

    Så gikk vi ned trappa, (hos min mor).

    Og der stod det, en hylle, i sånn rotting, (eller hva det heter), full av bøker, da.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at: ‘Også var det bøkene da’.

    (Noe sånt).

    Og siden at jeg ikke hadde blitt spurt engang, når det gjaldt de karaflene.

    Så sa jeg det, at jeg godt kunne ta bøkene.

    (For jeg samlet tross alt på bøker, må jeg si).

    Og da sa hverken Pia eller Martin, noe om, at det ikke var greit.

    (Og Pia sin venninne Siv.

    Hun arvet visst et bord, etter min mor.

    Av en eller annen grunn).

    Men så, fem-seks år etter min mors død, (og etter dette arveoppgjøret).

    Så hører jeg plutselig noe klaging, fra onkel Martin da, (om det, at han ikke arvet bøkene, etter sin storesøster, som han tydeligvis innbilte seg, at var hans mor, eller noe sånt, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At når det etterhvert ble sommer.

    Så lå, (ihvertfall en gang), Isa og Andrea, og solte seg, (i bikiner), oppå trampolina, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og jeg måtte jo gå forbi de, for å komme meg, bort til Enga, (hvor jeg dreiv og jobba, med noe tømmerhogger-arbeid osv., på den tida).

    Og da så jeg jo det, at disse søstrene, var rimelig flatbrystede.

    Andrea hadde nettopp blitt konfirmert, og hu hadde, noen slags små ‘speilegg-pupper da’, (kunne det vel kanskje se ut som).

    Men Isa, tror jeg, at var helt flatbrystet ennå, (på den tida).

    (Hvis jeg så riktig).

    Så døtrene på gården, var nok to jenter, (mer enn to kvinner), på den tida, (vil jeg si).

    (Ihvertfall Isa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så var Grete, Martin og jeg, nede ved enga, (av en eller annen grunn).

    Og da, så kom pluteselig Isa og Andrea ridende.

    På hver sin hest.

    Og det var visst noe, som de hadde planlagt, sammen med Grete.

    Og det rareste var, at både Isa og Andrea, hadde på seg noen store/omfattende og rare/gammeldagse kostymer, (av noe slag).

    (Kanskje noe fra Finland, (eller Russland).

    Siden at deres far, visstnok må ha vært halvt finsk og halvt russisk.

    Det har jeg ihvertfall seinere lest, på Isa sitt nettsted, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), at hu er kvart finsk og kvart russisk.

    Noe sånt).

    Og da, så var det nesten som på sirkus, (eller noe sånt).

    At Isa og Andrea, liksom viste seg frem, (oppå hesteryggene), for Grete, Martin og meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 26: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Martin og Grete, fikk mye besøk, fra Østfold, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

    En helg, (var det vel).

    Så kom det et middelaldrende/eldre par, på besøk.

    Og de kjørte, en gammel amerikaner.

    Og slo opp telt, (i fylla), i hagen, (ikke så langt fra verandadøra), til Grete og Martin.

    Og det var også sånn, noen unge menn, var med, disse østfoldingene.

    Og disse unge mennene, kalte Martin, nesten konsekvent, for: ‘Ribsskauen’, (husker jeg).

    (Og de liksom ‘spytta ut’, dette kallenavnet, når de sa det, da.

    Noe sånt).

    Så det var kanskje, et kallenavn, som Martin fikk, da han bodde, i Askim, (på slutten, av 90-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at Martin hadde en slags svømmekonkurranse, med han ene østfoldingen.

    I tjernet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og etter den konkurransen, (som de avtalte, (i fylla), uten at noen andre, skjønte dette, vel).

    Så var det sånn, at han ene østfoldingen klagde, på onkel Martin, (på grunn av et eller annet da).

    Og det var vel noe sånt som, at han østfoldingen, neste hadde drukna.

    Og så hadde ikke onkel Martin, villet hjelpe han, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da disse østfoldingene, skulle tilbake, til Østfold, på søndagen, (var det vel).

    Så tok de avskjed osv., da.

    Og etter en halvtime, (eller noe sånt), så kom de gående tilbake da, (var det vel).

    For da hadde, den gamle amerikaneren deres, fått motorstopp, (eller noe sånt), da.

    Og da, så måtte det vel ringes, til Falken, (eller om det var Viking), eller noe i den duren, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at det en gang, dukka opp, et annet middelaldrende Østfold-par, på gården.

    Og det var, mens jeg var aleine der, (på Løvås), husker jeg.

    Og da, så lot jeg dette paret, få låne avisa, (Østlands-Posten), mens jeg selv dro, bort til Enga, hvor jeg skulle jobbe, med å rydde noe kvist/trær, (som Martin hadde hogd ned, med motorsag), eller noe i den duren.

    Og dette paret, hadde med seg, en termos, (med kaffe), husker jeg.

    Men jeg hadde blanda, en stor flaske, med saft, (husker jeg).

    Og det stussa vel, dette paret litt over, (at jeg heller drakk saft, enn kaffe), tror jeg.

    Men det var fordi, at man trenger, å drikke en del, når man jobber, med fysisk arbeid, da.

    (Lærte vi om, under førstegangstjenesten, osv.).

    Så en skvett kaffe, det blir liksom ikke noe, når man skal jobbe, i flere timer, med noe slags tømmerhogger-arbeid, (eller noe i den duren), da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og dette ‘kaffe-ekteparet’, fra Østfold.

    De var fra samme sted, som Petter Solberg, (mener jeg, å huske, at de sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 16: Mer om Løvås leirduebane

    Jeg tror, at det her, på være den skytterbanen, som det var drama rundt, i 2005, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel):

    leirduebane hm

    http://online.njff.no/skytebane/list.php?enc=latin1

    PS.

    Wikipedia mener visst, at det heter Lauås der, (og ikke Løvås), men den navne-versjonen, (Lauås), har ikke jeg hørt før, ihvertfall:

    wiki lauås

    https://no.wikipedia.org/wiki/Skytebaner_i_Vestfold

    PS 2.

    ‘A’ er Enga, ‘B’ er Løvås leirduebane, ‘C’ er låven, ‘D’ er hoved-huset og ‘E’ er hytta til Thor Borgersen:

    løvås paint 2

    PS 3.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, abonnerte på Østlands-Posten, (husker jeg).

    Og i etterkant, av dette dramaet, rundt Løvås leirduebane, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så skrev Østlands-Posten, en ganske stor artikkel, om problemene, rundt denne skytterbanen, (og at den lå, i et område, hvor folk bodde), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.