Det er mulig, at for meg, så kom #quiz-show etterhvert litt i bakgrunnen, for min chattekanal #blablabla.
Og det var sånn, at jeg møtte Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug og Thorstein ‘Tosh’ Bjørnstad, fra #blablabla.
Men jeg har vel aldri møtt noen fra #quiz-show.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om SirSirSir (som bodde et steinkast unna meg, på St. Hanshaugen) en gang ville møtes, for å spise sushi (på den tida som sushi var nytt i landet, mer eller mindre).
Men jeg syntes ikke, at rå fisk, var det helt store (for to karer å spise).
Da kanalen var på sitt mest populære (på slutten av 90-tallet) så het det seg, at det ikke var lov å kalle seg noe med: ‘Smurf’ (unntatt: ‘SurfSmurf’).
Så det var som noe Hitler kunne ha bestemt.
(Må man vel si).
Og det var vel sånn, at SurfSmurf sa til SirSirSir (på kanalen) at: ‘Sant SurfSmurf er lov å hete’.
(Noe sånt).
Dette var vel etter, at SirSirSir, hadde kasta ut, en eller annen quizzer, som het noe med: ‘Smurf’.
(For å si det sånn).
Og SirSirSir er fra Larvik (hvor jeg delvis har vokst opp).
Men jeg kan ikke huske SirSirSir, fra den tida jeg bodde i Larvik.
(På 70-tallet).
Men som jeg har blogget om tidligere, så kjenner jeg liksom ‘halve’ Korea.
For jeg kjenner så mange som er adoptert derfra.
(Pluss at jeg også kjenner ei (Pia Dahl) som er adoptert fra Vietnam.
For å si det sånn).
De jeg kjenner fra Korea (som jeg har blogget om tidligere).
Det er Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun adopterte) Lise Mikkelsen (Fra Arvato MSPA, i Liverpool) og Vanja Sue Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Men jeg lurer på om SirSirSir også er adoptert fra Sør-Korea (eller Vietnam).
(For jeg har sett bilde av han (muligens på #quiz-show sitt nettsted).
Og han ser asiatisk (kinesisk) ut.
Vil jeg si).
Og han heter vel Thomas Olafsen (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn, at det var SirSirSir som fikk meg til å begynne å henge på irc.
For det var sånn, at jeg leste om irc, i Schibsted Nett sin internett-manual (som fulgte med modemet mitt (dette var før bredbånd/ADSL kom)).
Men det var SirSirSir som ‘hypet’ VGD.
For han ‘kringkastet’ på #quiz-show, at han trakk seg tilbake derfra, for å heller satse på en ‘karriere’, som debatant, på VGD.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at jeg møtte en del andre, fra irc.
Tornerosa fra Ålesund og sol.20ognoe (på Undernet).
Og ei finsk ei, som jeg dro med på kino (på Colosseum) og badminton i Haugerudhallen (hu tok da også med ei venninne (som også var aupair fra Finland) og vi fikk låne en racket av Glenn Hesler sin lillesøster Nina Vevang (for jeg hadde bare med to racketer) husker jeg).
Og jeg møtte også ei pen/sprek blondine, som kalte seg Cathiz (husker jeg).
(Og et par til.
Blant annet ei litteratur-studine fra Fredrikstad (som jeg møtte på Blink).
Som jeg dro med på kino (vi så ‘Villmark’, på Saga).
Og så dro vi på min lillesøster Pia sitt favorittsted (som var litt laidback) Blue Monk.
Og der opptrådde tilfeldigvis min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Morgan Lunde (håndballspilleren) med sitt band Svidd Grevling.
Det er forresten mulig, at smurfe-regelen (nevnt overfor) ikke var SirSirSir sin.
Men at SirSirSir ledet et slags opprør, mot smurfe-regelen, ved å la SurfSmurf kalle seg SurfSmurf.
(Noe sånt).
Dette (at smurfe-regelen oppstod) var X antall måneder, før jeg begynte å henge, på #quiz-show (vinteren 1997).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
SirSirSir nevnes ikke spesielt på #quiz-show sin historie-side (og smurfe-regelen ble visst etterhvert ryddet bort, for jeg klarte ikke å finne noe om den regelen nå (på Wayback Machine)):
I PS 3, så nevnes det, at det gikk rykter om, at noen hadde lagd sine egne boter, som svarte på spørmålene.
Og det må nok da, ha vært snakk om Paramann (en quiz-bot) sine spørsmål.
Og jeg hørte ikke noe om de ryktene.
Men (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5) så lurte jeg på, om noen av de andre quiz-erne (blant annet Chetil) hadde noen slags superraske linjer (i hyblene som de vel leide av NTNU, oppe i Trondheim).
For jeg var en slags quiz-konge der, i noen uker/måneder, før Paramann kom.
Hu syntes jeg, at virka mye mer voksen/beleven, enn de andre på kanalen.
(Delvis med unntak av SirSirSir.
Må man vel si).
Det kunne kanskje ha vært hu ‘Robinson-rikshurpa’ (Ihne Vagmo) som jeg jobba sammen med på Rimi Munkelia (hu var en av sjefene der, mens jeg (i begynnelsen) jobba annenhver lørdag, ved siden av militæret) i 1992 og 1993.
Eller om det kan ha vært sjølveste Anne-Kat. Hærland.
(Som vel bodde på St. Hanshaugen (jeg lurer på om jeg så henne der, en søndag, som jeg kjøpte ‘fyllesjuke-pizza’ i Bjerregaards gate).
Som SirSirSir.
Og jeg bodde også på St. Hanshaugen (i Rimi/Hakon-gruppen sitt ‘leder-bolig-bygg’ i Waldemar Thranes gate 5) fra januar 1996.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra Dagbladet 9. januar 1998):
PS 18.
Som jeg har nevnt overfor, så kjøpte min mors yngre bror Martin (eller egentlig hans daværende samboer Grethe Ingebrigtsen) seg en gård, i Kvelde.
Og dette var vel, X antall måneder, etter at min mor døde.
(Noe hu gjorde høsten 1999).
Og så var det sånn, at min yngre søster Pia delvis mente (må man vel si) at Martin og Grethe nesten hadde kjøpt en gård, til oss.
(For Pia og jeg (og min yngre halvbror Axel) var delvis oppvokst i Larvik (noe Martin og Grethe ikke var).
For å si det sånn.
Og Larvik og Kvelde er nesten det samme stedet (må man vel si).
Man kan for eksempel se, at SirSirSir sier at han er fra Larvik, når han chatter (med en full ungdom) i PS 3).
Og så er det muligens sånn (så det ut som på Google Maps).
At SirSirSir sitt hjemsted (Heum i Kvelde) ligger på veien, til onkel Martin sin gård.
(Det er muligens snakk om, den samme avkjøringa (Farrisveien) fra Lågendalsveien (fylkesvei 40).
Noe sånt).
Og det var sånn, at Pia (eller Martin/Grethe/Axel) pleide å få meg til feriere, et par ganger i året (mer eller mindre) på Løvås gård (i Kvelde).
Og da kan kanskje SirSirSir ha sett min nesten ‘Batmobil-aktige’ svart metallic Ford Sierra (hvis han var hjemme hos sine adoptivforeldre en helg) fra et vindu (hvis de bodde ved Farrisveien) eller noe.
(Muligens cirka der, hvor onkel Martin sa (i 2005) at han hadde sett en hvit/albino elg.
Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 8).
Og så har han tenkt: ‘Er john_cons her og’.
(Noe sånt).
Og så har han muligens på grunn av dette, kontaktet meg på irc (på cirka den samme tida, som Martin og Grethe kjøpte den nevnte gården).
(For å høre, om jeg ville bli med ut, for å spise sushi).
Noe jeg har nevnt overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Når det gjelder quiz-eren Fnisepike.
(Som har bloggen i PS 1 og PS 3).
Så var det vel sånn, at jeg nok lurte på (i sin tid) om dette egentlig var en mann.
(Noe sånt).
Så jeg ble ikke noe kjent med Fnisepike (aka. Esquil).
(For å si det sånn).
Det var forresten sånn, at jeg jobba mest seinvakter (i Rimi) i flere år (selv da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde (noe jeg var fra 1998 til 2000)).
Så det var vel sånn, at jeg pleide å logge meg på #quiz-show (og #blablabla) i 21/22-tiden (om kvelden).
(Eller jeg var vel på de kanalene, mens jeg var på jobb (for PC-en stod vel på).
Bare at jeg ikke sa noe/fulgte med (for å irc-e var helt uaktuelt på jobb, må jeg si).
For å si det sånn).
Og så kan det muligens ha vært sånn, at Fnisepike/Esquil, pleide å quizze, mest på ettermiddagen (for eksempel).
(Noe som vel var mest vanlig.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Eskil ‘Fnisepike’ Aasmul har visst også kalt seg Solveig nå (fra Aftenposten 16. april 2008):
PS 21.
Fnisepike er visst en matematiker (som har hjulpet Drillo) og han (eller man skal si hen) har visst også hatt verdensrekorden i Wordfeud (fra Finansavisen 3. oktober 2014):
PS 22.
Som jeg vel har blogget om tidligere, så er Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen i travbanemiljøet (fra Østlands-Posten 30. januar 1978):
PS 23.
Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’, blant annet.
Så var min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) også i Larvik sitt travbanemiljø (på 70-tallet).
Han hadde to hester (jeg lurer på om de het Lillegutt og Nibs Star) på en stall, i Verningen.
(Han eide en hest av gangen.
For å si det sånn).
Og min yngre halvbror Axel (Arne Thomassen sin sønn) var også hesteeier som ung (sammen med sin stemor Mette Holter) når det gjaldt hesten Prince Lightning.
Så jeg kjenner fire folk, som er adoptert fra Korea.
Nemlig Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai adopterte).
Vanja Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Lise Mikkelsen (fra Arvato MSPA (Microsoft Scandinavian Product Activation) i Liverpool).
Og SirSirSir aka. Thomas Olafsen (fra #quiz-show, på efnet).
Jeg har tidligere lurt på, hvorfor Øystein heter Øystein (et veldig norsk navn, må man vel si) og ikke for eksempel Kim (eller et annet koreansk navn).
Men det kan være, at adoptiv-foreldrene på denne måten ønsker å forklare, at disse har en norsk kultur/oppdragelse (selv om de er fargede).
Og det er muligens også fordi, at folk ikke skal tro, at disse koreanerne er muslimer (eller noe lignende).
(I vår tid, med masse-innvandring, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Jeg kjenner forresten også ei finsk ei, som jeg lurer på om er adoptert fra Korea.
Nemlig venninna til Sari Arokivi.
(Som jeg var sammen med, sommeren 1989, i Brighton.
Noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Heum Nordre heter det, der hvor SirSirSir vokste opp:
I den samme boka, så står det også om onkel Martin sin gård Løvås (som jeg har litt hevd på, siden at Martin har vært med på å rane meg for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg (etterkommer/slektning av fine familier som Adeler, Gjedde-Nyholm og Heegaard) som døde ti år _etter_ min mor):
PS 33.
Hvis man skulle kjøre til onkel Martin og dem (A) så måtte man visst kjøre forbi SirSirSir og dem (B):
PS 34.
Det var visst en Kees Bakker, som eide Heum Nordre, i 2003 (fra Østlands-Posten 12. november 2003):
Her er mer om dette (bildet er forresten tatt i hagen til Nevlunghavn-landssvikerske Aagot Falchenberg f. Edvardsen (en eiendom som min morfar kjøpte, på midten av 70-tallet, av en eller annen grunn)):
At min tidligere klassekamerat Tom Ivar Myrberg (RIP) sin storesøster Linda.
Hu mente at denne katten (som min yngre bonussøster Christell hadde prakka på meg (men min danskefødte mormor Ingeborg ville at Pia skulle posere sammen med katten, på bildet overfor)).
Linda mente at denne katten (som hu pleide å like) ikke var så fin lenger, etter dette.
(Mener jeg å huske).
Så det er mulig at den katten (som Christell hadde døpt: ‘Kitty’) kan ha blitt litt hjerneskada, av Pia sin kvæling.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om Aagot Falchenberg (fra Østlands-Posten 19. desember 1947):
Aagot Falchenberg f. Edvardsen var datter av fyrvokter Edward Edvardsen (som visst også var nazist) og hans kone Margit (fra Østlands-Posten 4. august 1975):
Det er mulig at min morfar (som var påtaltefullmektig under landssvikeroppgjøret) kan ha kjøpt denne eiendommen.
For å hinte om, at min danskfødte mormor (Ingeborg Ribsskog) dreiv med angiveri, i København, før/under krigen.
Det var jo sånn, at hennes far (grosserer Hans Anker Heegaard) var agent, for to store tyske firma (ifølge noe min mormor sa, da jeg ringte henne fra England, noen år før hu døde).
Og da kan min mormor muligens ha sagt til de tyske forretnings-forbindelsene (hvis de var på besøk hos dem, på Østerbro) at henne skolekamerat Edith Bartels (som var datter av en rentist) var jøde.
For min mormor fortalte meg (når min lillesøster Pia (som er samboer med en muslim) begynte å okke seg over jødene).
At hu hadde hatt noen venninner, i København, som var jøder.
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Jeg har trodd at den institusjonen, som min mor bodde på (på Borgheim) i forkant av at hu fikk seg leilighet der (i Lysakerveien) muligens var et krisesenter (som jeg tilfeldigvis så på Google Maps, da jeg søkte på min mors Borgheim-adresse).
Ettersom at min mor hadde et forhold til en pakistaner, i Drammen (som hu ville at jeg skulle møte på Kafe Globus) mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe jeg gjorde fra høsten 1983, til våren 1986.
Hvis ikke dette var, mens jeg gikk det første året på videregående (for jeg møtte vel mine videregående-klassekamerater Gro Marit Fjellner og/eller Anette Andresen, utafor Kafe Globus (på et tivoli) etter at jeg hadde møtt min mor og hennes pakistaner-venner).
Noe som var skoleåret 1986/87.
For å si det sånn).
Jeg (og min lillesøster Pia) besøkte faktisk min mor, på denne ‘Preben-institusjonen’, i påsken 1988.
(Kan det vel ha vært).
Men det var sånn, at selv om jeg er eldst, så var det min lillesøster Pia, som visste hvor vi skulle.
For jeg ble (som jeg har blogget om mange ganger tidligere) tvunget til å bo aleine, fra våren 1980 (da min far ble stjålet, av noen slags tatere (i Humblen/Snoghøj aka. Brekke-familien) som bodde i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Og min lillesøster Pia (som bodde lenger hos min mor) ble stjålet, av den samme gjengen, to år seinere.
Så min mor avtalte med de i Havnehagen 32, om dette besøket (siden at jeg ikke hadde telefon på den tida, siden at min far mente at jeg ringte for mye til kontakttelefonen (som min nå avdøde klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde ‘hypet’) osv.).
Og under det besøket (som var en helg/ferie, skoleåret 1987/88).
Så var min mor aleine, på denne institusjonen (på/ved Borgheim).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ingen andre pasienter (eller pleiere) der.
(For å si det sånn).
Og Pia og jeg, fikk hvert vårt rom der.
(Husker jeg).
Og vi dro en del, med bussen, inn til Tønsberg sentrum (for å se i butikkene) husker jeg.
(Og det var sånn, at Pia brukte dette (nærheten til Tønsberg sentrum) som et slags triks, for å få meg med.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis det var sånn, at min mor fikk mye LSD, av legene, som hu hadde hjemme (på begynnelsen av 80-tallet) osv.
Så er det mulig at min lillesøster Pia, kan ha brukt, av disse medisinene.
(Etter at jeg flytta til min far (og de).
Høsten 1979).
For Pia er litt sånn fjern/’dåsete’ noen ganger.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så er det forresten mulig, at jeg fikk i meg, en sånn LSD-pille (som min mor fikk av legene sine) en gang.
Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979.
Og så flytta min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og yngre halvbror Axel.
De flytta til Stenseth Terrasse, på Solbergelva (utafor Drammen)
Og der bodde de, i cirka et år (var det vel).
Mens Arne Thomassen pussa opp, i Jegersborggate (i Larvik).
Og etter at de flytta tilbake dit, i 1981.
(Kan det vel ha vært).
Så starta det en brann der (på min lillesøster Pia sitt nye soverom) blant annet.
Og muligens på grunn av det med den brannen (som Pia og min mor fortalte meg om, når jeg var på helge/ferie-besøk der).
Så var jeg litt åndsfraværende der.
Og min mor hadde gått fra veska si.
(Hu prøvde kanskje å få min yngre halvbror Axel til å sove.
Noe sånt).
Og min mors håndveske lå, i sofaen.
Og min lillesøster Pia og jeg, satt og så på TV.
(Jeg var vant til å også ha video og TV-spill (på Berger).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til å få mye godteri og snacks osv., av min far.
Men denne gangen, så hadde jeg muligens fått litt lite lommepenger.
(Dette var kanskje et sommeferie-besøk (sommeren 1981).
Noe sånt).
Og så hadde jeg da klart, å spise en pille (mens jeg kjeda meg, og så på TV) som lå i min mors håndveske (som lå og slang, i sofaen).
Og da ble jeg full (mer eller mindre) må jeg si.
Og min mor fikk nabo-kona (fru Gundersen) til å ta meg med, til Larvik sykehus (et steinkast unna).
Hvor jeg fikk noen piller, som fikk meg til å spy (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Brannen på rommet til søstera mi, var visst i desember 1980.
Men det er mulig, at jeg ikke fikk vite om dette, før sommeren etter.
Det var sånn, at jeg feira 17. mai i Larvik, i 1981.
(Husker jeg).
Men da var jeg på besøk, hos min kamerat Frode Kølner og de.
Og jeg fikk sjokk, da jeg så at Arne Thomassen, satt seg inn i en bil, i mellom Frode og dem sitt hus, og min mors hus.
For jeg trodde vel, at min mor og de, fremdeles bodde i Solbergelva.
Men de hadde visst flytta tilbake til Larvik (uten å si fra til meg) kan det virke som.
(Noe sånt).
Eller om jeg rett og slett glemte, at min mor og de, hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Da jeg avtalte, å besøke Frode Kølner og de, i mai.
For Frode Kølner sin mor, hadde visst vært i 17. mai-komiteen (i Larvik) noen år tidligere.
Og Frode Kølner hadde derfor skrytt sånn, av Larvik sitt 17. mai-program, i 1978 eller 1979.
Og det huska jeg, i 1981.
Og derfor så dro jeg og besøkte Frode og dem, i den høytiden/feiringen, da.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at min katt Pusi døde/ble borte, i juleferien 1980 (da jeg også måtte passe på min onde stemor Haldis sin katt Susi).
Så det er mulig, at jeg sørget så mye over Pusi, at jeg glemte at min mor hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 19. desember 1980):
Det var han, som min katt Pusi (en norsk skogkatt) ble født i kjelleren til (rundt 1976).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Faren til min uvenn Pål Andre (og de).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
X antall måneder etter at vi flytta fra Mellomhagen.
Så var min lillesøster Pia og jeg gjester, i Mellomhagen 15A.
For min mor hadde (på en slags sinnsyk måte) hivd Pia og meg, ut av bilen, på Østre Halsen (like ved der Anne Lise Hagen bodde).
Og så hadde min mor kjørt inn til Victoria Hotell, i Larvik sentrum.
For der bodde vår stefar Arne Thomassen (en periode).
Han hadde vel jobbet en periode, borte fra Larvik.
Og da han flytta tilbake igjen (til Larvik) så hadde han visst flytta inn på hotell (istedet for å bo i lag med min mor, noe han hadde gjort, siden 1975).
Så det var vel en slags krise i forholdet, mellom min mor og stefar, da.
(Noe sånt).
Og min mor gjorde dette slemme (må man vel si) å hive Pia og meg ut av bilen, i en gate (full av unger, men likevel) på Østre Halsen.
Og Pia og jeg, var tilslutt aleine igjen, ute i ‘leke-gata’.
(Det andre ungene skulle spise middag, osv.
Noe sånt).
Og vi gikk da og kikka i butikk-vinduene til Samvirkelaget (som var stengt).
(For vi var sultne).
Og det var også litt kaldt.
Så vi gikk videre, i retning av Shell-stasjonen (som tidligere het Gulf).
(For å holde varmen.
Var det vel).
Og da så Pia, at vår tidligere nabo Tor Kristoffersen (fra Mellomhagen 15A) med kone, kom gående mot oss (på fortauet).
Og vi fikk også penger, til å kjøpe potetgull (på Shell) av et eldre par (husker jeg).
Og Tor Kristoffersen sin kone ga meg brødskiver med strø-sukker (husker jeg) for det anbefalte ektemannen.
Og så ringte de/vi min mors foreldre i Nevlunghavn.
Og så hente min morfar Johannes oss, i Mellomhagen 15A.
Og så henta vår mor oss (i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn) dagen etter (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 5.
Han James ‘Jim’ Stanley Gordon (som mista dattera si) er visst en slags healer, eller noe lignende (fra Visjon (Alternativt Nettverk) 2/2008):
PS 6.
Hu (Svanhild Teigen) som kjøpte vår bolig (Mellomhagen 15B).
Hu var forresten gissel, i Torp-saken.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Og den nevnte Larsen-familien, hadde visst mye små-gjeld, på huset (til min Larvik-klassekamerat Atle Farmen og de sin båt-butikk, blant annet).
Han med all gjelda (som min katt Pusi ble født i kjelleren til) het/heter visst Thor Larsen (så det var visst fler naboer som het Larsen der, eller om avisa kan ha fått navnet feil):
(Selv om det kanskje blir litt morbid, etter det med den brannen.
Og hu Torp-gisselet (Svanhild Teigen) hadde jo det kjøkkenet etter oss.
For å si det sånn).
Jeg husker (fra den første tida der) at min mor babla om noen katter, som var på/ved gårdsplassen vår.
Og det var: ‘Villkatter’ (sa min mor).
(Eller om hu sa: ‘Skogkatter’).
Og min mor heiv brunost-skiver ut til de (fra det kjøkkenvinduet) husker jeg.
Og en svart hunnkatt (og noen kattunger) spiste brunost-skivene, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også på det kjøkkenet, at min mortalte Pia og meg, at Elvis var død.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, at min stefar Arne Thomassen truet meg til å spise opp karamell-puddingen (fra meieriene) der.
Selv om jeg ikke likte den desserten (og brakk meg mens jeg spiste).
Men det var kanskje sånn, at karamell-pudding, var det beste som fantes, på den tida Arne Thomassen (som var født i 1936) vokste opp.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var også sånn, at en jul der.
Så fikk jeg og Pia hver vår julekalender.
Og den var det sjokolade i.
(Sånn som jeg husker det).
Og den kalenderen lå (eller hang) på kjøkkenet.
Og jeg var veldig glad i godteri.
Så den første desember (var det vel) så spiste jeg opp alle sjokoladene (husker jeg).
(Noe jeg mente at jeg kunne gjøre, siden at det var min kalender, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På dette kjøkkenet var det, at jeg fikk brødskiver med sukker (etter at vi hadde flytta til Larvik sentrum) av kona til Tor Kristoffersen (som min lillesøster Pia sa at var politimann) før vår morfar Johannes, kom og henta Pia og meg (fra Østlands-Posten 11. januar 1988):
(Samme link som overfor)
PS 15.
Jeg lurer på om det var sånn, at jeg først hadde dette rommet, og så bytta jeg etterhvert med Pia (muligens etter at Arne Thomassen hadde pussa opp der, mens vi bodde (i flere måneder) i Skreppestad-blokkene (vi leide muligens Thor Herman Christensen og dem sin leilighet) en snau kilometer unna):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Gordon-paret fikk så en ny datter (Maria) som ble en slags kjendis i England, siden at hu ble brukt til å fronte en kampanje, fra BBC, for å få folk til å bli organ-donører (fra Østlands-Posten 7. november 1989):
At mange firmaer/organisasjoner, har en meny, i footeren.
Og det tenkte jeg mer på nå, når jeg dreiv med dette arbeidet.
At det kan være praktisk, for å slippe å scrolle så mye, når man surfer.
(Hvis det er snakk om lange nettsider.
For eksempel).
Så det er mulig at jeg etterhvert legger inn en meny (eller en pil, sånn at man kommer opp til toppen av nettsiden igjen) i/ved footeren.
(Vi får se).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her kan man se at Amedia sine nettaviser, har en sånn ‘Til toppen’-boks (så hvis det er langt å scrolle ned, så slipper man ihvertfall å scrolle opp igjen):
Det var også sånn (som jeg har blogga om tidligere).
At på første halvdel av 80-tallet.
Så fikk min lillesøster Pia og meg (under et feriebesøk) hvert vårt russiske kamera, som lå på loftet, i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn.
(Av vår morfar.
Som så kjørte inn til Stavern.
Hvor en kar/gubbe i en foto-butikk der, klarte å finne film som passa, til Pia og meg sine kameraer.
Selv om disse kameraene, var en del tiår gamle (allerede på den tida).
For å si det sånn).
Og det stod noe om, i Østlands-Posten (noe som seinere ble dementert) at en russisk ubåt, hadde gått på grunn, utafor Gurvika (eller om det var utafor Oddane Sand) under krigen.
Så jeg har lurt på, om de nevnte kameraene, kan ha tilhørt de russiske ubåt-mannskapene.
Det var forresten sånn, at min lillesøster Pia og jeg.
(Samt vår mor Karen).
Vi bodde (sammen med vår stefar Arne Thormod Thomassen) i en hytte (som Thomassen hadde ledet arbeidet med å bygge) i Brunlanes.
Dette var fra sommeren 1975 til våren 1976.
(Noe sånt).
Og en gang hadde visst min farmor Ågot, dukket opp der, for å klage over, at min far ikke fikk se/møte Pia og meg.
Og da hadde visst min mor dytta min farmor, ned en trapp (opp til hytta sin terrasse/inngangsdør) sånn at min farmor (Ågot Mogan Olsen) brakk armen.
(Noe sånt).
Og da var ikke Pia og jeg der.
(Jeg ville nok ha huska det, hvis jeg hadde vært hjemme, da.
For å si det sånn.
Men jeg husker bare dette, fra noe min farmor sa, noen år seinere (etter at jeg hadde flytta til min far og dem).
Noe sånt).
Men det var sånn (husker jeg).
At en gang (mens vi bodde på den nevnte hytta).
Så dro Arne Thomassen (som var sønn av noen folk, i Nord-Norge, som vel jobba for tyskerne).
Han dro med Pia og meg, til et slags merkelig/besynderlig sted, midt ute i skauen, i Brunlanes.
(Dette kan muligens ha vært, mens min mor brakk armen til min farmor Ågot.
Har jeg seinere tenkt).
Jeg skjønte på Arne Thomassen, at akkurat på denne plassen (midt ute i skauen) så var det et eller annet spesielt, da.
Og jeg har seinere lurt på, hva det var, som min stefar liksom markerte.
(Det var vel sånn, at han nikket (eller noe lignende) og sa noen vage/merkelige greier.
Noe sånt).
Og det kan kanskje ha vært sånn, at det lå en viking-konge-grav (eller skatt) der.
(For eksempel).
Selv om min stefar muligens hadde rappa den skatten.
(Hvis det hadde funnets en sånn skatt der).
Så det var kanskje ikke sånn, heller.
Men kanskje NS-familien Edvartsen hadde torturert og drept, de russiske ubåt-mannskapene.
(Som det bare fantes noen halvkvedede viser om.
I Østlands-Posten.
For å si det sånn).
Og så gravla de disse russerne, på denne ‘dagstur-mål-plassen’, til Arne Thomassen.
(Noen hundre meter unna hytta vår.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan forresten muligens ha vært sånn.
At min stefar Arne Thomassen.
Prøvde å vise/forklare, for min lillesøster Pia og meg.
Hvor vår engelsk setter-hund Rex, lå begravet.
Hm.
(Selv om jeg seinere har lurt på.
Om en hund, som min mors yngre bror Martin hadde (i Sætre i Hurum) rundt 1982/1983 (da min lillesøster Pia og jeg, besøkte Martin og hans daværende kone Ann) kan ha vært Rex).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som det står på skjermbildet øverst i blogg-posten.
Så ble Aagot Anna Edvardsen gift, med en ved navn Falchenberg, mot slutten av krigen.
Og som jeg har skrevet om, i Min Bok 4.
Så var det sånn, at hu som etterhvert ble min butikksjef, på Rimi Nylænde (på Lambertseter).
(Hvor jeg jobba etter militæret (blant annet).
Først som vanlig medarbeider.
Og seinere som leder).
Hu het Elisabeth Falchenberg.
Og det er jo det samme etternavnet (Falchenberg) som hu som fra ‘NS-huset’ i Nevlunghavn, etterhvert fikk seg (ifølge skjermbildet/boken overfor).
(For å si det sånn).
Så det blir jo som et slags besynderlig sammentreff (mer eller mindre).
(Må man vel nesten si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Elisabeth Falchenberg er nevnt 188 ganger i Min Bok 4 (selv om jeg har klart å skrive etternavnet hennes med ‘k’, istedet for ‘ch’):
